X-Files returnerer med 10 nye episoder. David Duchovny, Gillian Anderson og serieskaper Chris Carter er med videre.
Natt til fredag norsk tid (eller skal jeg heller bruke frasen “dette skjedde mens du sov” som mediene elsker å spre om seg med?), kom nyhetene om at gigasuksessen X-Files i løpet av TV-sesongen 2017/18 returnerer med 10 nye episoder, bestilt av den amerikanske TV-kanalen FOX. Dette melder FOX selv på sine nettsider, samt at en rekke amerikanske medier, blant annet Variety, var raskt ute med å spre nyhetene.
De 9 originale sesongene som gikk fra 1993 til 2002 gjorde serien til en av de aller mest populære gjennom tidene, vi satt klistret til skjermen her til lands husker jeg, og i fjor gjorde spenningsserien et etterlengtet comeback med en 6 episoders event-serie, langt over et tiår etter at seriens til da siste episoder var sendt. Den kommende sesongen skal vistnok bygge videre fra der den forrige sluttet.
Episodene som kom i 2016 var langt fra så bra som jeg hadde håpet, men var en stor seersuksess, samtidig som jeg og mange med meg nok også skjønte og ønsket at en ny sesong vil komme. Nå oppfylles det ønsket. X-Files er tilbake på skjermen med flere paranormale mysterier for FBI-agentene Fox Mulder og Dana Scully, senest våren neste år.
FOX (TV-kanalen ja) har også sluppet den første teaser-artworken for den kommende sesongen.
Det er naturligvis for tidlig å si noe om hva den nye sesongen vil by på, men kanskje kan teaserbildet ovenfor gi noen pekepinner? Jeg syns nesten det hele ser litt religiøst ut? Får vi flere utenomjordiske vesener og farkoster? Hva tyder det sterke lyset midt på (det som ihvertfall ser ut som) Mulder og Scully på? 😉 Ser ikke hele grafikken også litt gammel ut? Blir det noe med handling tilbake i tid? Ikke aner jeg… Det er altså bare å smøre seg med konspirasjonsteorier og tålmodighet 😉
Strømmetjenesten Viaplay har i likhet med Netflix en god del filmer og serier, så jeg har igjen tatt turen innom for å sjekke om noe av interesse har dukket opp siden forrige gang det var en bloggpost om Viaplay her på filmhjerte 😉 Hvilken tjeneste som er den beste av de to kan man sikkert diskutere lenge, men når det gjelder film så er nok førstnevnte mere aktuell enn Netflix, med nyere filmer.
Personlig har jeg likevel erfart en del strømmeproblemer hos Viaplay med hakking og ustabil avspilling, som jeg ikke har opplevd hos Netflix, men har du strøken nett-tilgang bør ikke det være et problem. Forøvrig koster Viaplay 99 kroner i måneden, noe som er 20 spenn dyrere enn Netflix sin rimeligste pakke.
Her er iallefall 10 filmtips fra Viaplay.no, med litt av hvert innen action, thriller, krim, spenning, drama og animasjon.
Disse filmene er i skrivende stund (18. april 2017) tilgjengelig på Viaplay.
MONEY MONSTER (USA, 2016)
Rimelig ny film fra ifjor, med Julia Roberts og George Clooney, om en finans-TV-vert som sammen med en produsent jobber med å avsløre en konspirasjon.
FLASKEPOST FRA P (Danmark, 2016)
Liker du dansk krim, og særlig “avdeling Q”-bøkene fra Jussi Adler-Olsen bør du se denne filmen, som er en ganske underholdende og fartsfull thriller med politijakt på en sadistisk galning. Flaskepost fra P er også fra 2016. I likhet med de foregående filmene i serien (avsluttende handling i hver film) er også denne noe voldelig, men likevel spennende nok og severdig krim. To barn, et søskenpar, som har vokst opp i en religiøs menighet forsvinner plutselig, og en mystisk norsk pastor skaper uro. Med bl.a. Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares og Pål Sverre Hagen.
GRIMSBY (UK, 2016)
Crazykomedie med lassevis av action, slapstick, rumpe- og underbuksehumor i beste Sasha Cohen-stil. Forvent en film blottet for estetikk, men derimot stappet full av sinnsyk vulgær og ofte gapskrattende humor! Av og til er det fint å bare hive seg nedpå med en helt tanketom film, og i så måte vil dette være et perfekt valg 😉
TRUMBO (USA, 2015)
Amerikansk biografisk drama. Bryan Cranston gjør en solid rolle som Dalton Trumbo, en manusforfatter i Hollywood på 40-tallet som havner i trøbbel og svartelistes på grunn av sitt politiske ståsted.
SPOTLIGHT (USA, 2015)
Drama fra 2015, som ble fjorårets Oscar-vinner for beste film. Den sanne historien om avisa Boston Globes Spotlight-redaksjon som i 2002 avslørte en massiv skandale i den katolske kirken, som hadde forsøkt å dekke over en rekke barneovergrep utført av prester. Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams og Liev Schreiber har noen av de ledende rollene.
THE JUNGLE BOOK (USA, 2016)
Jungelboka fascinerer fortsatt. Fantasifull og eksellente dataanimerte dyr, som gjør at man nesten glemmer at de ikke er ekte 🙂 Fantastiske dyr, strålende spill av den lille guttungen, samt mye spenning og morro. Filmen fikk Oscar i år for beste visuelle effekter (spesialeffekter).
CAROL (USA/UK, 2015)
Ganske velspilt og bra romantisk drama med Cate Blanchett og Rooney Mara. Handlingen er lagt til New York i 1950-årene. Therese Belivet (Rooney Mara) jobber i et varehus på Manhattan, men drømmer om et bedre liv. En dag treffer hun en eldre og vakker kvinne, Carol Aird (Cate Blanchett), som går igjennom en bitter skilsmisse. De blir tiltrukket av hverandre, og innleder en kjærlighetsaffære, som viser seg å ha en høy pris (wikipedia).
ZOOTROPOLIS (USA, 2016)
Famile-animasjonsfilm fra Disney.
MUSTANG (Tyrkia, 2015)
Prisbelønnet og kritikerelsket tyrkisk/fransk drama fra 2015, som var Oscar-nominert i fjor for beste ikke-engelskspråklige film.
Fem søstre vokser opp i en liten landsby nord i Tyrkia, og har en ganske bekymringsfri og normal barndom. Men jentenes uskyldige lek med gutter på vei hjem fra skolen setter plutselig i gang et skred av restriksjoner og regler. Onkelen og bestemoren, som har ansvar for jentene, nærmest murer dem inne i huset i frykt for at de skal påføre familien skam. Fra sitt nye fengsel lengter de tilbake til friheten de hadde og pønsker ut planer for å slippe fri (Kilde: nfi.no).
THE LAST STAND (USA, 2013)
Krimthriller fra 2013 med en hardtslående Arnold Schwartzenegger som etter mange års fravær gjorde actionhelt-comeback med denne adrenalinpumperen, om en sheriff i den søvnige (fiktive) småbyen Sommerton Junction som får en diger dopliga med kurs mot byen å hanskes med. Verdens beste film er det ikke, men det er Arnold! 😀
Skam-uke 1 i sesong 4 er over. Har den nye – og antatt siste – sesongen levert så langt?
Alle foto: NRK / skam.p3.no
Mandag klokka 13.28 braket det løs med det første klippet, og siden har det gjennom uka gått slag i slag med nye klipp sluppet i sanntid, fiktive chat-logger fra sms og messenger, instagram-bilder, spekulasjoner og mye morro.
– At interessen for Skam fortsatt er stooooor. Antall kommentarer, likes, teorier og mere til florerer under klippene på skam.p3.no, og media følger serien nøye.
– At Sana tenker på så mye. De første klippene fra trikken var jo litt tvetydige, da det var satt sammen på en måte som at vi så at Sana betraktet livet utenfor trikken mixet sammen med konfliktfylte scener fra krig, og jammen var vel også Trump klippa inn der. Vi så mistenkelige blikk fra medpassasjerer (noe å tenke på for flere sikkert), før Sana festet sitt blikk på abs på fortauet der en gjeng gutter stod. Allerede etter et par minutter hadde vi altså fått flere solide hint om sesongen videre.
– At Isak og Even (enn så lenge ihvertfall) er lykkelige sammen og skal flytte sammen. Hele gjengen, minus Sana som var for sen, har hjulpet til med flyttinga, og Isak har skrubbet fryseskap osv. Rosenrødt der altså.
– At Vilde og Magnus har blitt et par og at Magnus går ned på chicks.
– At Vilde er like fritt-talende som alltid 😀
– At Sana nok tenker litt mere på gutter enn det hun vil innrømme.
– At Sana har en kjekkas (ev. smartass) til bror, Elias heter han, og at vennene hans er like handsome.
– At det er forskjell på å være slave og slavekvinne. Fine reaksjoner fra Elias sine venner når han kalte Sana for “slavekvinne” etter at han hadde vunnet veddemålet der Sana måtte være slave for han. Det viste at kvinneholdningen i muslimske miljøer kanskje er mer nyansert enn mange nordmenn gjerne gir yttrykk for å tro. Var det en liten barrierebryter vi så allerede der?
– At det er skjær i sjøen mellom Noora og William, antar vi.
– At Sanas mor ikke er så begeistret for at Sana har norske venninner/venner.
– At Sana har utfordringer med tanke på å utføre religionen hun tror på. Når hun har lurt seg inn på et soverom på fest for å be blir hun avbrutt av klineglade.
– At Evens tidligere best-buddy fra Elvebakken, Mikael, er med i sesong 4.
– At det kan bli en sjalusigreie mellom Sana og Noora. Er de interesserte i samme type? Fredagsklippet kunne jo tyde klart på det, da så vi også litt av stemninga fra den mye omtalte sesong 4-traileren som ble sluppet fredag før palmesøndag, og som i løpet av bare noen dager ble sett av over 900 000 seere.
Sana med sitt mystiske blikk. Foto: NRK / skam.p3.no
Se, hun ler! 😀 Foto: NRK /skam.p3.no
Hva vil skje videre? Noen svar har jeg seff på ingen måte, jeg er jo ikke Gud, så dette er vel bare min Guru advising, eller no, på en måte…
– Det blir selvsagt et videre fokus på Sanas tro og utfordringene rundt å kombinere religion med å være sammen med de etnisk norske og festglade vennene. Den første uka har vært tydelig på den biten, at det vil skje mye der i tida fremover. De foregående sesongene har også gitt fremtidige hint om at det vil komme en kulturkræsj-diskusjon, eller noe i den retning. Og forhåpentligvis vil mange med teite fordommer føle seg dumme 😉
– En forelskelse eller to er nok i gjære. Sana og Noora virker å være interesserte i samme type (Yousef, han ene av vennene til Elias, Sana ser ihvertfall på han med lyst, som virker å være tosidig, men på fredagens fest satt han i konsentrert samtale med Noora. Oida!).
– Mikael fra Elvebakken er med, og vil ganske sikkert muligens kanskje, hehe (forhåpentligvis ikke håper jeg jo) skape en konflikt med Even, som igjen kan utfordre “Evak” eller gjøre at Even får det vanskelig?
– Evens fortid vil trolig rulles litt opp i, i og med at Mikael og en gjeng av 97`er-gutta fra Elvebakken er med. Ballonggutta!
– Elias er jeg veldig usikker på, han virker som en man ikke kan føle seg helt trygg på hva kan finne på.
– Vilde får vi nok se mere til. Hun er sammen med Magnus, men er fortsatt på flørter`n og frampå når hun treffer Sanas bror og guttevennene hans (den scenen var så jævlig morsom). Fortsatt mange løse tråder rundt henne. Skam har jo bygd seg opp gjennom 3 sesonger hvor Vilde har vært veldig opptatt av russebuss, russetid, fest og morro, men også slitt med spiseforstyrrelser. Mye som kan skje her altså.
– Får vi noe mere action rundt de som ikke har vært enten hovedperson tidligere eller vært sammen med sesongens hovedperson? De som ennå ikke har vært så mye fuzz rundt er for eksempel Vilde, men også Chris og Chris av begge kjønn, Magnus, Mahdi, Eskild, Linn, men av disse er det vel egentlig mest Vilde eller Magnus som hadde vært veldig interessant å ha som hovedperson, mens de andre funker godt som birollepersoner.
– Hvilke supre råd kommer doktor Skrulle med denne sesongen?
Chris, Vilde og Eva studerer menyen på kjøttmarkedet, mens Sana lukter trøbbel. Foto: NRK /skam.p3.no
Fornøyd med?
– Vi har blitt litt bedre kjent med Sana allerede, og sett at hun både er selvstendig og har flere utfordringer knyttet rundt religion, muslimsk kultur kontra norsk kultur og væremåter, som blir veldig interessante å følge videre.
– Vilde! Det som strømmer av ord ut av den jenta ass! 😀
– Noen nye rollefigurer er kommet inn. Mikael kan jo bli interessant, eventuelt farlig interessant….
– Intensiteten i klippene har vært bra, og chatloggene som er lagt ut har vært morsomme.
– Mye humor ligger i bunn i kommunikasjonen Skam-jentene imellom.
Isak og Even på flyttefot, og da sparer man på klesbudsjett. Isak pent antrukket i Evens genser 😉 Foto: NRK /skam.p3.no
Ikke like fornøyd med?
– At dette er siste sesongen!!!! Nei, det er ikke en riktig beslutning å avslutte serien nå. Vi vil jo se elleville Vilde neste år i vill russefeiring! 🙂 Men Julie Andem har vel antagelig en genial sesongslutt å trekke opp av ermet, vil jeg tro.
– Veldig lite fokus foreløpig på gutta i Skam, altså Isak, Even, Magnus, Jonas og Mahdi. Jeg vil ha de mere med, i de tre foregående sesongene har vel fordelinga på skjermtid vært litt mere fordelt mellom hovedpersonen og resten, føles det som (husker jeg feil?).
– Noe skeptisk til at det muligens skal brygges opp til ugreier for “Evak”. De to måtte vel gjennom en røff nok berg- og dalbanetur forrige sesong. La nå de to få fred 😀
– Ikke helt 100% overbevist av skuespillet til han som heter Elias i serien (Sanas bror). Skam har jo ellers vært preget av glimrende prestasjoner av de unge foran kamera, men Elias-rollen virker litt stiv og uvøren foreløpig. Ikke dårlig, så det kommer seg nok etterhvert.
Har den nye sesongen levert så langt, var spørsmålet mitt innledningsvis. For et lættis spørsmål! Selvsagt har Skam levert. Som alltid.
Og heldigvis er det ikke over før et godt stykke ut i juni.
Fortsatt mange dager påske igjen. Ergo; mye, mye tid til mere film, krim, seriemorro og kanskje digre påske-egg!
Er du lei av påskesol, skiturer, snø og hytta? 😉 Vel, selv om du ikke er det, så er det jo fortsatt lov å hygge seg med litt påskegodt på skjermen også, til og med om du befinner deg på hytta, og har storkost deg på ski ute i sola. Har du ikke fått nok av appelsin, kvikklunch og kakao, så funker det som filmgodt også 😀
Innlegget er forøvrig ikke sponset av noen av de omtalte film- og serie-strømmetjenestene, om noen skulle lure.
Her er noen påsketips fra Netflix
Britisk krim: for eksempel BROADCHURCH SESONG 1 OG 2
Mandag (2. påskedag) starter sesong 3 av Broadchurch på NRK, med episode 1 av 8 (bildet over er et sesong 3 promo-bilde), denne gang med en voldtekt av en middelaldrende kvinne i en 50-årsfeiring på et landlig gods, og en bokutgivelse om hendelsene fra seriens start, i fokus. Får vi omsider svaret på hvem den skyldige er fra de to første sesongene?
Jeg har sett de to første episodene allerede av sesong 3, hvor de to etterforskerne Ellie Miller og Alec Hardy endelig er tilbake i kjent stil, i Broadchurch sin siste sesong. De to episodene jeg har sett lover iallefall bra. Trenger du en oppfriskning før du hiver deg over sesong 3, så kan sesong 1 og 2 bivånes på Netflix.
Britisk krim er for mange kjennetegnet på påskekrim, og i tillegg til Broadchurch finner du også et knippe andre glimrende krimserier på Netflix fra de britiske øyer. Jeg nevner LUTHER, HAPPY VALLEY, SHERLOCK (med den nye sesong 4), ogHINTERLAND (fra Wales), for å nevne noen hvor vi får servert mord og andre ulumskheter fra alt fra Londons velkjente lokasjoner, til pittoreske landsbyer og mer rurale strøk.
Liker du nordisk krim i beste nordic noir-stil finner du en del av det også på Netflix. Alle har vel for lengst sett de allerede, ihvertfall har Netflix både alle de 12 VARG VEUM-filmene, de over 30 WALLANDER-filmene med Krister Henriksson, Frikjent sesong 1, BROEN (kun sesong 1), og KAMPEN OM TUNGTVANNET (Serien fra NRK i 2015). Noen av disse funker vel fortsatt greit for et gjensyn også?
Vil du ha ny norsk krim, kan du sjekke ut årets nye norske krimserie fra Troms, ELVEN, på VIAFREE.NO. Heldigvis er det gratis å se der, for serien som har fått mye omtale av meg her på filmhjerte er jaggu ikke verdt å betale for å se ihvertfall 😉 Ikke misforstå, etter å ha sett de 6 (av 8 tror jeg) episodene som er sluppet, er serien nede på terningkast 2, men elskere av norsk krim bør likevel få den med seg. Kanskje synest du jeg er for streng med ELVEN? Litt bra er den faktisk innimellom (omtale av episode 1-6 i egne bloggposter, sjekk sidemenyen for TV-serier).
Turist på NRK
I disse påsketider hvor fjell, familie og alt det der står i fokus, kan kanskje den svenske dramafilmen TURIST fra 2014 være en kul film å få med seg. For hva skjer når en familiefar på ferie på et høyfjellshotell i Alpene flykter for livet, uten å tenke på de to små barna sine og kona, når et digert snøskred kommer rasende mot dem? Hvordan påvirker det den perfekte familiefeelingen? Veldig bra, og ikke så rent lite provokativ selvsagt, film fra den svenske regissøren Ruben Østlund, som er kjent for å lage filmer som blir heftig debattert.
“Turist” har fått mye veldig bra omtale, og var en av de aller første filmene jeg anbefalte på denne filmbloggen etter at jeg starta den for et par år siden. I hovedrollene ser vi svenske Johannes Bah Kuhnke, og våre egne Lisa Loven Kongsli og Kristofer Hivju, sistnevnte i en herlig pedagogisk “fredsforhandlerrolle” 😉
“TURIST” ser du på NRK NETT-TV. Helt gratis selvsagt.
iTUNES STORE
Noen av titlene iTunes Store har for salg og leie digitalt
Er du ute etter nyere film (eller eldre også), har spanderbuksene på, samt ikke er opptatt av å ha filmene i fysisk format, kan en tur innom iTunes Store være verdt, for lovlig leie og kjøp av digitale filmer for nedlasting. Utvalget der er brukbart det, men det koster pr film, alt fra nede i 9 kroner, 19, 29, opp til vanlig fullpris rundt 160-170 kroner, og deromkring.
Blant annet finner du nå i salg filmer som ROGUE ONE: A STAR WARS STORY (den nyeste Star Wars-filmen altså), Oscar-nominerte HELL OR HIGH WATER og ARRIVAL (som begge er glimrende filmer som anbefales), den norske spenningsfilmen KINGS BAY, med store deler av handlingen sin lagt til et vakkert vinterkledd Tromsø, og som hadde kinopremiere i januar i år.
Blant de yngste filmseere vil det kanskje glede å se den norske komedien GILBERTS GRUSOMME HEVN, animasjonstullogtøys og dyrisk sang i SYNG (Sing), eller (grøss og gru, trodde aldri jeg skulle trekke fram) MARCUS & MARTINUS SAMMEN OM DRØMMEN. iTunes Store slipper vel forøvrig filmene omtrent samtidig som de er å få tak i på DVD, Blu-ray osv. og gir ulastelig kvalitet såklart.
Stikker du innom ei sjappe i helga som selger DVD og Blu-ray, finner du muligens Star Wars-filmen, Arrival, Kings Bay, Børning 2, og en del andre nyheter.
Ellers er jo nettet stappfult av mer lugubre måter å se film på, men de får du grave deg fram til selv, jeg er så lovlydig, att 😉
Legg gjerne igjen kommentarer, tips, synspunkter osv i kommentarfeltet, eller på Filmhjertes side på facebook (Lik siden, og få updates fra filmhjerte.blogg.no i nyhetsfeeden din, hvis fb vil vel og merke).
I episode 6 av “Elven” (TV 3 og Viafree) raller og rakner serien videre.
Etter et par episoder med en etterlengtet opptur for “Elven” var det tilbake til det samme gamle røret i torsdagens episode som det som ble kokt sammen i de to-tre første episodene. For all del, jeg ser fortsatt på “Elven”, og mener krimfrelste og fans av norsk drama bør sjekke serien.
Filmhjerte fortsetter å med haukeøyne følge “Elven”, den første krimserien som er innspilt i mitt hjemfylke Troms. Ihvertfall kan ikke jeg komme på andre krimserier fra Troms. Noen spenningsfilmer har det vært laget, som blant annet “Insomnia”, “Glassdukkene” og “Kings Bay”, men når det gjelder ren krim-/spennings-serie kan jeg ikke komme på noen før “Elven” (serier som “Nattseilere” som gikk for veldig mange år siden var en dramaserie, mens “Hellfjord” som var innspilt på Senja riktignok hadde krim i seg, men var jo som vi husker en svart krimkomedie).
Spenningen i episode 6 er kanskje ikke helt på elvas bunn. Noe som i stor grad må krediteres en småpumpende musikk som gir kunstig liv til spenningskurven, samt en fargepalett som er gjennomført bekmørk, for rent scenografisk er det ikke så verst, med mye bra foto. Men du all verden for en tåpelig handling med dertilhørende pjattdialog vi får servert.
Jeg sliter litt med å finne noe fornuftig å si om episode 6. Så komisk er den til tider, til tross for at seriens dårligste karakter, lensmannen, ikke viste snuten sin i denne episoden. Ikke ser vi snurten av Thomas “Skam-William” Hayes sin rollefigur heller lengre forresten (og det er dumt, for jeg vil gjerne se han mere). I de seks episodene hittil har han nemlig vært veldig lite på skjermen, så hvorfor han på forhånd har blitt løftet frem som en av seriens profiler kan jeg vanskelig se som noe annet enn en sleip gimmick for å lure til seg seere som ellers antagelig ikke ville sett på.
Kripos-mann Dennis Storhøi og studinen fra Tromsø, som har løftet “Elven” litt i det siste, var heller ikke å se i denne episoden. Synd.
Tvert imot er det seriens to protagonister (Espen Reboli Bjerke og Ingrid S. Raustøl) vi ser mesteparten av denne gangen. Nå sliter desverre også de grunnet det svake manuset og regien. Thomas Lønnhøiden, den sannhetssøkende politimann, og Mia, sersjanten som har stukket fra Forsvaret, er på rømmen mot sannheten, mens brigadesjefen Sundby (Roger Hilleren) fortsatt sitter på det dunkelt belyste kontoret sitt i leiren og utkommanderer spesialsoldater hit, helikoptere dit, og så videre. Det er så dumt at jeg bare flirer.
Thomas og Mia har ihvertfall bestemt seg for å dra til Russland for å finne den skyldige bak flystyrten for ørten år siden. Thomas skal finne den jævelen som drepte foreldrene, som han sier, der han sitter i pickupen han har tenkt å rulle til Russland med. Problemet er bare at nå er de vistnok etterlyste. Selvsagt tror Thomas noen følger etter de, men neida, der svingte bilen vekk bak dem, pjuuuh, men uffda istedet havner han i snøskavelen når han skvetter til på grunn av et kryssende skogsdyr like etterpå.
Thomas som har vært så engstelig for å ikke bli tatt tar så opp telefonen, for å sjekke retninga (jaha, “OK” liksom). -“Idiot”, nå kan de spore oss, påpeker Mia. Kort tid etterpå har da også en spesialagent spora opp bilen og Sundby kan sende ut troppene sine, og ja, selvsagt har Sundby en skokk soldater, spesialagenter, helikoptere og mere til å sende etter de, med skarpladde våpen. Naturligvis… Storkriminelle som er på nippet til å avsløre forsvarsbataljonens lyssky hemmeligheter får man selvsagt full telefonsporing av…
Noe spade for å måke seg løs fra snøskavlen har de selvsagt ikke. Etter en skogstur med snø til knes finner de selvsagt et snømåkeredskap henslengt utafor ei gammel koie i skauen, jøss så beleilig at den lå framme. Ei rønne som de attpåtil skal overnatte i istedet for å returnere til bilen. Så klart, når man vet at noen antagelig er på sporet etter seg så blir man værende, og jaggu hiver de seg i klininga også (!). Hvor i granskauen kom det fra liksom? Det har vel ikke akkurat slått gnister imellom de to før… Forøvrig babla vel Mia også noe om at hun ikke stoler på noen, for senere å nesten litt fornærma si noe om at Thomas ikke stoler på noen. Djizez….
Men de ruller nå videre mot Russland, selv om både helikopter, spesialsoldater og en agentfyr har ringet de inn (og faktisk tror jeg de hadde klart å grave løs bilen uten den spaden forresten). Jaja, vel ute på veien mens natt har blitt til dag piper bilen etter drivstoff. -“Dette er ikke mulig!”, utbryter Mia, lettere sjokkert over at doninga behøver drivstoff! LOL! Jeg er enig i sitatet, for hvordan er det mulig å skrive inn en slik latterlig dialog?
Ikke kan de dra innom bensinstasjonen heller, de er jo etterlyste over radio til og med, og stasjonene har kamera, så det så. Inne på et industriområde Mia kjenner litt til, for de har ikke kommet seg langt selv om det virker som de har kjørt lenge i og med at mørket har forsvunnet, med mindre Indre Troms plutselig har vokst seg større siden sist vi sjekka kartene (virker nesten litt som de bare kjører rundt i ring…), anyway…på området så finner de en dieselpumpe, som desverre ikke virker uten kode eller nøkkel. Kvinnen med asiatisk utseende som dukker opp kan selvsagt ikke et kvekk av verken norsk eller engelsk…. Mia vet dog råd, i kjent røverfilmstil suger hun til seg litt diesel fra en parkert bil (praktisk at det var en dieselbil der da), og de kommer seg nok en gang videre (og det rakk vist å bli kølsvart også før de kom seg videre).
Imens krever Sundby bedre fra sin utsendte slave. -“Bare finn dem du, det er jobben din, er det ikke?”, gnåler han i telefonen, fra sitt strømbesparende kontor. Spesial-soldat eller -agent utsendt fra et toppbefal i en forsvarsleir, med oppdrag å finne to etterlyste. Den kjøper vi vel glatt? ….Når lensmannen antagelig ligger på ei solseng i Spania, ja da er det vel Forsvaret som styrer lov og rett, så da er det vel sånn det skal være (Lættisalarm).
Men uten mat og drikke, duger Russlandsfarerkjøretøyet ikke. Midt på veien blir det ny stopp. Nå er det Thomas som blir oppgitt over kjøretøyet, og Mia som manner seg opp og må be Thomas roe seg. Igjen, LOL. Mia tar kanna med seg og går for å finne diesel, og beordrer Thomas til å bli. Thomas ser imidlertid et helikopter idet Mia akkurat har gått, så han hjorter inn i skauen.
I skauen lurer dog verre farer. For hva tror du dukker opp der? Joda, plutselig helt random ute i tjukkeste skauen ligger det jaggu ta en kamokledd fyr og skyter på han! Da var det faktisk like før jeg gav opp hele “Elven”. Hvordan – jeg mener hvordan i den snøbefengte svarteste natta – kunne de vite at Thomas skulle komme akkurat der? Er det noe jeg ikke har forstått her eller? Ligger det spesialsoldater spredd ute i skogholtene og skyter på alt levende som rører seg? De har vel lov til å skyte for å drepe også de, med sine ordrer fra Sundby? (Ja, det har vi jo sett før, da “Skam-William” plaffa ned gærningen på sagbruket). Velvel, bomma på Thomas gjorde han jo, mannen i skauen. Sikkert med vilje for å skremme Thomas tilbake. Så da gjemmer Thomas seg i bilen igjen, men ups, i baksetet sitter spesialagenten og tar han til fange. Auda.
Thomas er derimot ikke den som er tapt bak ei låvedør, eller bildør, bakbundet som han er. Når agenten er ute og pisser (!) og rapporterer til mørkefyrsten i leiren, åler Thomas fra baksetet til framsetet, og sparker agenten bevistløs når han kommer tilbake til bildøra. Ja jøss. Woooohuuu og hei. Men flott da, bensinproblemet løst, ny bil og greier fiksa.
Mia, som litt tidligere kasta seg i snøen når hun så en bil nærme seg, er plutselig midt i veien når Thomas kommer, i agentens bil. Hurra, våre to protagonister er atter forent, selv om Mia er sur fordi Thomas ikke ble der han ble bedt om……Kvinnfolk `ass, aldri fornøyd!
Turen mot Russland fortsetter dermed, nå med en halvdau agent i baksetet. På leting etter hjelp til den svimeslåtte svinger de inn til ei campingvogn (!) med en rein og et telt utafor, hvor et par fjellsamer eller hva pokkern det skal forestille, holder hus. Praktisk bekledd med caps med sameflagget på har gubben iallefall. Fjellsamene har ihvertfall ikke fått med seg at det er, om man skal tro Forsvaret, storkriminelle gjester a la Bonnie og Clyde på ferde, eller så driter de vel i det, slik er det vel i de trakter, haha, for hos samene byttehandles det. Bil og skuter skifter eiere, og mens agent fraktes til lege i bil, godkjent av samen som sparker litt mannlig i dekket, brummer Thomas og Mia i retning Russland. Forhåpentligvis med nok drivstoff med seg…
Ellers bød episoden på noen scener med Grace og pubeieren (Stig Henrik Hoff). Hoff`ern er ikke så ille i denne episoden, nå virker han mere i sitt ess, som litt småshabby type som har et eller annet på gang med denne triste figuren Grace, som han utstyrer med telefon med kun ett nummer lagret på. Litt senere kommer en fyr som snakker gebrokkent engelsk og plukker henne opp på et møtested. Hva er det de skjuler?
Ikke aner jeg, og ærlig talt er jeg i ferd med å slutte å bry meg, men jeg skal selvsagt se ferdig dette tøyset 😀
Jeg finner altså serien fortsatt underholdende nok til å se, pga seriens locations og et par episoder midtveis som gav håp. Se selv og bedøm, og si meg gjerne imot 😉 De seks første episodene ligger fritt tilgjengelig hos TV 3 sin nett-tv Viafree.no.
Les også bloggpostene om de fire første episodene:
Så er det Skam-febertid igjen. I dag klokka 13:28 ble de første 7 minuttene av sesong 4 sluppet på SKAM.P3.NO
Og de minuttene leverte ass! Stor trafikk på nettsidene til skam.p3.no var kanskje grunnen til at episoden “Er jeg sen?” først dukket opp fire-fem minutter for sent, litt kledelig passende med den episodetittelen 😉
I løpet av de litt over 7 minuttene fikk vi iallefall servert masse i kjent Skam-stil. Hintene til Sanas løype videre i sesongen ble servert. Sesongen starter med at hun sitter på trikken, tenker tilsynelatende på gutter, hehe, og islam, og får også noen blikk fra medpassasjerer. Et mulig hint om mistenkeliggjøring der vel? Så vi ikke også et lite glimt av Chris (gutten altså) mens trikken stoppa? Eller, nei, det var bare en som ligna tror jeg. Tenk om de to hadde endt med å hooke da, eller noe. Haha, DET ville vært big surprise fra Julie Andem isåfall!
Høydepunktet for mange vil nok være at vi så at “Evak” er lykkelige og skal flytte sammen, guttegjengen var samla og kom med velkjente strofer. Seff var jentejengen også inntakt, med herlige detaljer og sprek dialog, fra Vilde som forteller om G-punkt og andre planer med Magnus, Sana blir irritert, hoho, dermed oppstår den litt pinlige tausheten, før Eva sier hun mener å ha hørt rykter fra London om William (mens Noora er på kjøkkenet og fikser te). Eva liker litt sånn rykter tror jeg 😉
Så her er allerede både videre hint om Sana, “Evak”, “Norhelm” og “Vilnus”. De første minuttene var kose-TV med pizza og rømme, men jeg regner med det blir kraftkost etterhvert. Skam er tilbake!
Å du hellige påskehare! SKAM er altså tilbake på mandag med Sana som hovedperson. FOTO: NRK.
Som vel antagelig alle Skam-fans selvfølgelig allerede har fått med seg slapp omsider NRK fredag traileren for sesong 4 av Skam, som desverre vistnok også blir den siste. I traileren står det nemlig Siste sesong Mandag 13.28. Serieskaper Julie Andem har også selv i et innlegg på Instagram bekreftet at det ikke blir mere Skam til høsten, noe også nrk.noskriver.
Vi får bare håpe hun ombestemmer seg, og at Skam er tilbake neste vår, slik at vi får følge Vilde gjennom den mye omtalte russetida hun har bygget seg opp mot gjennom hele serien. Faktisk er det nesten – nesten – litt vanskelig å glede seg over den nye sesongen med det i minne, at det ikke blir mere Skam. Vi vil jo så gjerne ha flere hovedpersoner, vi vil ha Vilde og russefeiringa hennes, vi vil se mer av “Evak” – Even og Isak, hva med Noora og de løse trådene der? Hm… Mer mer mer! Vi vil være med på den russebussen neste år. DET ville selvsagt vært en naturlig slutt på serien.
Den gleden snytes vi imidlertid for ser det ut som.
Men, på mandag klokken 13:28 braker det løs igjen ihvertfall; da er Skam tilbake med nye klipp på skam.p3.no, og senere på TV også på NRK.
Og kjenner vi Julie Andem rett, så har hun en forrykende sesong klare for oss nå.
I den kryptiske traileren, som spilles av i slow motion i revers, altså feil vei, ser vi at det er Sana som får fokuset i sesong 4.
Se sesong 4-traileren på skam.p3.no eller du kan gå inn på 730.no og se handlingen i traileren i riktig rekkefølge, noe som faktisk gjør den ennå mer mystisk eller urovekkende? Sana sparker bein på Noora på en fest, hun snubler og river i stykker Vildes perlehalsbånd, Eva snubler i perlene og treffer Chris i ansiktet, som i forfjamselsen klasker selfiestanga i trynet på Even, som begynner å blø neseblod, mens Isak ser på.
Hva tyder traileren på? På skam.p3.no i kommentarfeltet er det selvsagt spekulert i det. Er Sana slem? Som vi ser får hennes handling ringvirkninger for alle unntatt Isak som må se at en han elsker blir skadet. Er det et hint? Uuuuuh! Sangen “Don`t Let Me Be Misunderstood” avspilles, og det er allerede spekulert i om tidspunktet 13:28 er en peker til noe fra Koranen, i og med at Sana er muslim. Blir sesongens fokus hvordan det er å vokse opp som muslim i Norge? Det kan det nok bli heftige debatter rundt, eller?
Tar man en titt på toppheaderen på skam.p3.no, og som jeg har vært så freidig å kopiert inn i denne bloggposten, får vi kanskje noen flere hint om handling? Der kan sees en politibetjent og en fengselsbetjent/toller (oi!), vi ser i bakgrunnen en båt? Er det en livbåt? Hjelp!! Eller er det noe om brudeferden i Hardanger det skal forestille (selve settingen kunne minne litt om det?), oioi, en masse religisøse symboler både fra Kristendom og, antar jeg, Islam, vi ser en Trump der (!), det er en taxfree-pose der av typen fra flyplasser (hvem reiser, eller kommer tilbake?), vi ser et Stena Line cruiseskip, og en fredsdue, med mere….
Aiaiai. Ventetida er ihvertfall nesten over. Nå er faen meg Skam tilbake ass! Det blir selvsagt fett!
Jeg er i alle tilfeller glad vi slipper å vente stort lengre nå og “gå rundt og geite…jæ blir gæ`ern av det”! 😉
Se videoinnslaget fra Montages/TIFF med Hjartasteinn-regissør Guðmundur Guðmundsson fra da han gjestet Tromsø.
Høydepunktet under årets filmfestival i Tromsø var uten tvil den vidunderlige islandske oppveksskildringen Heartstone (filmen går nå på kino i Norge under originaltittelen “Hjartasteinn”), og at filmens regissør kom til Tromsø for å introdusere filmen for publikum to av dagene, samt etter filmslutt i samtale med TIFFs samarbeidspartner Montages snakke litt om filmen sin og ting rundt den.
Hjartasteinn hadde norsk kinopremiere 7. april. I denne filmbloggposten veksler jeg mellom å bruke originaltittelen og internasjonal tittel da innlegget er skrevet tidligere i vinter og har ligget på vent for publisering når filmen fikk norsk ordinær premiere.
Siden jeg har blitt stor fan av Hjartasteinn og dens regissør blir det her litt dypdykk fra filmen for de som måtte interessere seg for det. Mest blir det vel for min egen del for å huske det 😉
Det er imidlertid forhåpentligvis også av interesse for andre som er riktig filminteressert.
Her presenteres ihvertfall en del av det Heartstone-regissør Guðmundur Arnar Guðmundsson (bildet øverst) sa etter filmvisningen i Tromsø, og mine tanker om det han sa….
I videoen fra Montages/TIFF kan du se og høre alt Guðmundsson fortalte om Heartstone og sitt neste prosjekt, i samtale med Karsten Meinich fra filmtidsskrifet Montages. Jeg gjør oppmerksom på at dersom du ikke har sett filmen vil videointervjuet avsløre en viktig detalj om filmens slutt.
Saken fortsetter under YouTube-videoen.
Faktisk så jeg Hearstone to ganger i løpet av tre dager, ettersom jeg lenge før festivalen startet kjøpte billett til den første visningen før jeg visste at Guðmundur Arnar Guðmundsson skulle ta turen til Tromsø for å gjeste TIFF de resterende dagene. Når jeg like før festivaluka startet leste at han skulle komme var iallefall valget såre enkelt angående om jeg skulle se filmen to ganger, for å se og høre Guðmundsson snakke om filmen hadde jeg selvsagt svært lyst til.
Slike regissør-besøk på festivalen er som nevnt før noe av det jeg liker best ved TIFF. Besøket fra Guðmundsson føyer seg høyt opp på lista over høyinteressante seanser gjennom årene.
Ikke bare var det meget interessant og kult å se og høre på Guðmunsson fortelle, filmen lørdag ble nemlig vist i den største salen med den klart største skjermen på Fokus kino, i en utsolgt sal, mens salen jeg så filmen i under to og et halvt døgn tidligere var en mye mindre sal med en mindre skjerm. Viktig forskjell såklart 🙂
DEN ISLANDSKE NATUREN
Guðmundsson fortalte i seansen etter filmvisningen mye av interesse angående Heartstone, blant annet snakket han litt om bruken av den storslåtte islandske naturen. Han forklarte i samtalen ledet av Karsten Meinich, redaktør for det norske filmnettstedet Montages, at man ikke tok i bruk naturen og det karakteristiske landskapet i filmen hvis natur og landskap ikke hadde sin naturlige plass i scenene.
Akkurat det tror jeg er et veldig klokt valg, for skulle det oppstå en oppfatning om at man i filmer fra Island pøser på med natur og landskap som bakteppe bare for å få det mere dramatisk kan man fort gå i en felle der film fra sagaøya mister sin magi. I Heartstone er ihvertfall bruken av natur veldig godt balansert og passer perfekt til filmens handling der det brer seg som et slør over handlingen, noe jeg forøvrig også syns er tilfelle i siste års to islandske praktfilmer Stabukker og Småfugler.
UTFORDRENDE SCENER OG CASTING
Guðmundsson ble også spurt av Meinich om de mange utfordringer skuespillerne ble stilt ovenfor, ikke bare det å kysse andre jenter og andre gutter foran kamera, men dro frem en spesifikk scene i dramatiske naturomgivelser der en av guttene rapelerer ned en stupbratt klippe på jakt etter fugleegg, en scene hvor jeg som publikummer, og mange med meg, holdt pusten. Sikkerheten var på alle måter ivaretatt her, beroliget Guðmunsson, som forklarte at sikkerhetsnett og alt var på plass, men at han sjøl var den første som satte utfor klippen for å teste og vise vei. Heldigvis var han kun med i 2 minutter på akkurat det, la han lattermildt til.
Videre berettet regissøren en del om utvelgelsen av filmens unge skuespillere, hvordan de taklet innspillingen og hans egne forventninger og høye krav til de. På Island har man ikke så unge profesjonelle skuespillere, derfor hadde man før man gikk igang en åpen casting i perioden før videre forberedelser, prøver og innspilling startet, en casting der så mange som rundt 1000 unge islandske ungdommer møtte opp i håp om en rolle, og om hvordan man gjennom 10 måneder forberedte ungdommene.
Til slutt ble det altså fantastiske Blær Hinriksson og Baldur Einarsson som fikk de to hovedrollene, et valg jeg syns Heartstone har hatt fullklaff med. Jeg vil også nevne at tre av jentene i filmen gjør en super innsats. To av de heter Diljá Valsdóttir og Katla Njálsdóttir (spiller Beta og Hanna, se bildet), og den tredje er “Thor”s søster, spilt av Ran Rágnarsdóttir, som virkelig er fantastisk, så her er gjort en utmerket casting.
Et av temaene samtalen sveipet innom var det å vokse opp med eldre søstre, samt fraværet av farsfigurer. Her vil jeg tro det vil være en gjenkjennelsesfaktor hos mange seere.
Guðmundsson avslørte at de unge skuespillerne ikke fikk lese manus/script før like før de skulle spille inn eller starte prøvene, men at de på forhånd visste om de mest krevende eller utfordrende scenene slik at man hadde forsikret seg om at de var villig til å gjennomføre det filmen og regissøren krevde.
Guðmunsson sa at han hele tiden hadde vært klar på at det ikke er en lek, men hardt arbeid, og at han ikke ville ha skuespillere som ikke gikk inn i prosjektet med fullt fokus. Han understreket at det ikke var noe problem å feile, det er absolutt lov, sa han, men at han krevde at alle oppriktig forsøkte. De unge aktørene fikk visse kunstneriske friheter under innspillingen (væremåte, bevegelser, etc), noe filmens norske fotograf Sturla Brandth Grøvlen skal ha ønsket. Islendingen virket i alle fall veldig fornøyd med casten, og skrøt forøvrig også av sin norske filmfotograf Grøvlen, som altså står for kinematografien i filmen. En jobb som forøvrig er utført mesterlig. Grøvlens bruk av det fascinerende lyset setter en spesiell stemning, blant annet.
STERKE MINNER OG FREMTIDSHÅP
Heartstone er en film som er inspirert av Guðmundssons egne erfaringer fra tiden han var ungdom og selv bodde i et lite samfunn på Island i noen år. Dette viste jeg fra før etter å ha lest en hel del om filmen og bakgrunnen, men noe av det Gudmunsson her hadde å fortelle rundt det syns jeg var veldig trist å høre. Han fortalte de gjenværende i salen om at han i ungdomstiden sin mistet to venner som begikk selvmord, deriblant en venn som stod han veldig nært, og som også står kreditert på første linje når rulleteksten på filmen starter.
På Island er det mange unge mennesker som tar livet av seg (eller forsøker å begå selvmord), fortsatte Guðmundsson, som utdypet at årsakene i mange tilfeller er uvisse, men nevnte årsaker som at det er lite å gjøre og ta seg til på Island, frykten for å måtte reise bort, ensomhet, det harde og mørke klimaet som gir depresjoner, et samfunn der det er forventet at du er macho, eller årsaker relatert til seksuelt ståsted og usikkerhet slik som i filmen der “Kristjan” begynner å oppdage at han er homo, alt også i en ramme av å være et lite samfunn. Sterkt.
En spoiler i dette avsnittet (hopp over dette og neste avsnitt om spenning før filmseing vil bevares) Som nevnt er filmen inspirert av personlige opplevelser, men Guðmundsson forklarte kort før filmen at det er en fiktiv historie i Heartstone, og la ut litt om hvordan det i filmarbeidet utviklet seg fra hans egne erfaringer til fiksjon. Han vektla også at han i motsetning til det han opplevde selv i ungdomstiden da vennen hans tok livet av seg, ønsket han å i filmen lage en slutt som gir fremtidshåp. Og du hellige skaper så glad jeg er for at Guðmundsson valgte den utgangen, for skulle rollekarakteren ha dødd ville filmen vært for jævlig.
I en nylig filmomtale hos avisa Vårt Land blir filmen sammenlignet med årets Oscar-vinner for beste film, Moonlight, som den helt riktig har en del til felles med. Begge filmene omhandler unge sårbare gutter som prøver å slå seg til ro med sin nylig oppdagede legning i et hardt miljø der homo i stor grad brukes som skjellsord, samt at det trekkes paraleller til Skam sesong 3, dog med mye mørkere undertoner. Likheter som selvsagt er helt tilfeldige ettersom Heartstone hadde internasjonal premiere allerede i fjor høst.
Man sitter igjen med en litt tristhet etter å ha sett Heartstone, noe også Meinich nevnte, men mente også at sluttscenene gav optimisme og håp, noe Guðmundsson var enig i. Forøvrig sa han også noe om at han lagde filmen fordi at når han var yngre hadde han ønsket å vise hvordan unge har det. At de voksne og alle skal se og forstå.
Filmens tittel ble nevnt, med den motsetningen som ligger i den, med hjerte og stein. Forøvrig nevnes aldri selve filmtittelen i løpet av filmens handling. Som vi vet kan det gjerne bli klisjèfylt når filmens tittel skal flettes inn i dialogen.
Forresten er Karsten Meinich en utmerket filmintervjuer. Han penslet nemlig samtalen inn på så godt som alt av spørsmål eller relatert til ting jeg på forhånd hadde tenkt at ville være interessant å høre Guðmundsson svare på, både angående natur, casting og arbeidet med unge skuespillere, blant annet. Han nevnte også noe jeg i filmanmeldelsen min poengterte, måten kamera var close up på skuespillerene og filmet ansikter på veldig nært hold. Absolutt interessant.
NY FILM PÅ VEI
Guðmundsson holder ellers på med et nytt filmprosjekt, og sa noen korte ord om også det. I Gudmundssons neste film vil det være voksne hovedrolleinnehavere, men det vil fortsatt være en historie som har med oppvekst å gjøre. Jeg gleder meg allerede.
Ellers skapte Guðmunsson litt latter senere på filmfestivalen foran en fullsatt sal på Kulturhuset da han mottok en av festivalens priser, da han fortalte om sitt første besøk i Tromsø for mange år siden i forbindelse med ungdoms-filmfestivalen NUFF (Nordic Youth Film Festival), et besøk der han hadde fått servert hvalburger. – Vi spiser hval på Island, men vi har aldri tenkt tanken på å lage burger av det, smilte han.
I tillegg sa han jo mere enn det jeg har orket å kommentere her, dette får vel holde? 😉 (Se videoen for å høre alt og utdypende forklaringer).
Det var i alle tilfeller særdeles interessant å lytte til Guðmundur Arnar Guðmundsson, regissør av Hjartasteinn (Heartstone).
Heartstone er vist over hele verden på festivaler, blant annet i Toronto, Venezia, Busan, Warzawa, Sao Paulo, og lille Tromsø.
PS: Jeg måtte selvsagt lete frem info om innspillingsstedet. Hjartasteinn er spilt inn på det lille avsidesliggende tettstedet Borgarfjördur eystri, som ligger langt mot øst på Island. Stedet har omtrent 100 innbyggere, og som sett i filmen, samt mange google-bildesøk og kartsøk er det et fantastisk sted landsskapsmessig.
PS II: Et poeng ved filmen som jeg faktisk ikke har tenkt over selv etter å ha sett den to ganger, men som ble trukket frem hos allerede nevnte Vårt Land, er at filmens handling egentlig er tidløs. Det er nemlig veldig få tidsholdepunkter i filmen som kan gi en pekepinn på når filmens handling utspilles, det kan nesten like gjerne være på 80-tallet som i våre dager. Her er bl.a. ingen som bruker smarttelefoner, facebook og andre sosiale medier. Kleskoder, farger og interiør gir ingen klare tidsindikasjoner, men noen få scener med TV`er og musikk kan antyde at man befinner seg i nåtid eller nært til nåtid, noe som gjør filmen både moderne og tidløs på en og samme gang. Et morsomt poeng.
Foto: Alle bilder er fra filmens offisielle side heartstone-thefilm.com sitt pres kit. Stillbilder fra filmen: Foto: Roxana Reiss. Foto av Guðmundsson: Foto: Ingibjörg Torfadóttir. Video: Montages / fra YouTube.
Michael Scofield var som en storm, sier Sara i den nye Prison Break-miniserien, som startet denne uka (Foto: Viafree/Viasat4).
Stormen er tilbake i årets nye event-serie. For gjennom 9 episoder med “Prison Break: Sequel” denne våren skal vi atter en gang få oppleve brødrene Michael og Lincoln Scofield, T-Bag, Sara, C-Note, Sucre, samt masse pangpang, eksplosjoner, konspirasjoner, og ganske sikkert en ny fengselsflukt?
I flere år gikk vi altså rundt og trodde at Michael Scofield var død og begravd i 2010. Så feil kunne vi ta.
2017 nå. Episode 1 lar oss øyeblikkelig få vite at Michael selvsagt lever, noe annet ville jo vært meningsløst, og promoteringen av “sesong 5″, eller Prison Break: Sequel” som de kaller den nye serien/sesongen, har gjort oss klare for det. Episoden starter etter et kort tilbakeblikk til det som skjedde i sesong 1-4, med at Michael sitter bak rustne gittere i ei støvete og jævlig celle, og informerer oss via voiceover om at frihet koster. Han har tydeligvis fingert sin egen død, for å sikre friheten til de han er glad i; sønnen, broren og Sara. Men de døde snakker, om man lytter, sier han. Og vi lytter gjerne. Tenk det, Michael lever! Det som i 2010 samtidig var en både trist og grei slutt på serien, var ikke slutten likevel. Hvor kan veien gå nå, i det som er promotert som den mest spektakulære sesongen?
Fortsatt 2017. I gode gamle Fox River-fengselet slippes T-Bag fri. Ja, gærningen har vært mønsterfange, yeah right! Han har i alle fall fått benådning. Der ligger vel en brist, at psykopaten Theodore Bagwell slippes løs, men pyttpytt. Ingen Prison Break uten T-Bag. På veien til fridom får han med seg en pakke tyggis, 71 dollar, og andre eiendeler han hadde med seg da han kom, og selvsagt på sedvanlig vis noen velvalgte ord fra fengselsbetjenten, i tillegg til en konvulutt. Som inneholder et bilde av selveste Michael Scofield i live, i et fengsel i midtøstenperlen (haha) Jemen.
T-Bag oppsøker Lincoln, som ikke akkurat er fra seg av begeistring over å se en gammel bekjent igjen, og som har falt tilbake til gamle synder med å ha gjeld til opp etter øra hos skumle typer med gunnere og muskelmenn. Etter at velkomstfrasene, takk for sist og alt det der er unnagjort og T-Bag har forlatt – uten å bli tilbydt kaffe (går det an da?) – overbevises ihvertfall Linc til å tro at broren lever, så han graver opp kista der Michael ligger begravd. Eller der man trodde han lå. For i likkista ligger selvsagt intet lik.
I mellomtiden har Linc besøkt Sara og Michaels sønn, og bragt nyheten om T-Bags visitt.
Konspirasjonene er i gang igjen. T-Bag har på sin vei ut fått en velgjører som har besørget at han får seg en ny velfungerende hånd takket være ny teknologi. Flott, med ny hardware installert og sitt sjuke sinn må det være duket for mye morro fra Bagwells side. Han er i alle fall like poetisk veltalende som vi kjenner han, like selvsentrisk og ekkel som før, så den rollefiguren er uforandret ja, og bra er det.
Noen kryptiske beskjeder og navn serveres, Linc forfølges av skurker som vil han alt vondt og mere til, Sara får inntrenger på besøk i hjemmet sitt der hun bor sammen med hennes og Michaels sønn, og den nye mannen (er det flere som aner ugler i mosen angående han?). C-Note og Sucre dukker selvsagt opp igjen for å bistå Linc, som reiser til Jemen sammen med nettopp C-Note, eller Benjamin Franklin som han heter, for å finne Michael i fengselet, som naturligvis nok en gang er et fengsel for de verste fangene.
Gjensynsgleden som utspilles når de to brødrenes blikk møtes for første gang på 7 år er neppe noe som får tårekanalene i drift, for Michael, han heter slett ikke Michael sier han. Han er vistnok en terrorist som hjelper de på feil side i landets konflikt, eller noe. Nye tatoveringer har han, og ikke kjenner han Linc heller. Noe han selvsagt gjør, når han snur seg og går ser vi på ansiktet at han ikke spilte et skuespill med glede overfor Linc og C-Note, som er med siden han kan noen noter arabisk, som vel kommer godt med i Jemen antar jeg…
Så hva skal man si etter 7 års fravær?
Joda. Prison Break synes å i likhet med Michael fortsatt være levedyktig, og når sesongen denne gang er nede i 9 episoder på rundt 40 minutter hver frykter jeg ikke at det blir for mye utskeielser og tull slik som det desverre ble utover i sesong 3 og 4. Den første sesongen var jo banebrytende, nyvinnende og noe av det beste jeg har sett innen sjangeren, den var rett og slett komplett spenningsthriller og action, sesong 2 var spennende og god den også, mens altså 3 og 4 ble preget av litt for mye intriger og konspirasjoner.
Det er dessuten artig og kult å se disse figurene igjen. Og å se skuespillerene ta opp sine signaturroller. Wentworth Miller har den samme smått mystiske mimikken som vi kjenner så godt, norskættede Dominic Purcell er tøff og hardhudet som alltid som Linc, Robert Knepper leverer som T-Bag igjen, med velkjente dirtbag-trekk og fraser, Sara Wayne Callies er sin navnesøster Sara slik vi husker henne, Rockmond Dunbar sin C-Note er med på notene, selv om han har blitt frelst og hentes ut av moskeen, og sist men ikke minst Amaury Nolasco som den oppofrende Sucre (fotballinteresserte TIL-fans, dere ser vel fortsatt likheten mellom Sucre og Douglas Sequeira? :D). Faktisk er Purcell den eneste av disse jeg i årene som har gått har sett i andre filmer som jeg kan huske i farta.
Episode 1 av Prison Break: Sequel, eller sesong 5 som både jeg og mange andre vil kalle det, leverte iallefall. Jepp, det var bra. Den første episoden i PB:Sequel får en femmer på terningen min.
Episode 1 kan sees gratis på nett-TV hos Viafree.no. Nye episoder på TV sendes hver torsdag kl 22 på Viasat 4 (og legges også ut fortløpende på Viafree etter å ha gått på TV formoder jeg). Vær obs på at episodene på Viafree kun er tilgjengelige i ca 28 dager etter at de ble sendt på TV.
ELVEN på TV 3 og Viafree renner videre under isen.
Og med en ny episode av kanalens krim fra Troms kommer nye synspunkter rundt den lokale storsatsingen fra fylket mitt 😉
Episode 5 som ble sluppet 6. april holder seg på nivå med den foregående, episode 4, som var et markant løft fra de tre første episodene som bare var et sammensurium preget av elendig skuespill, pinlig dialog og et manus med flere brister enn ei isbelagt elv i vårløsning.
Når nå manus har tatt seg noe opp de siste episodene har man også sluppet unna det aller mest pinlige av svak dialog. Noe som faktisk også har gjort seg utslagsgivende i at skuespillerprestasjonene har løftet seg litt. Merk at jeg sier litt. Her er nemlig ennå mye grums i vannet. Politisjefen (Erik Smith-Meyer) er fortsatt en ganske hul karakter, med ditto dårlig spill, men han har heldigvis fått løftet seg noen hakk de to siste episodene. Det rokker likevel ikke ved at han ennå er noe av det svakeste jeg har sett i en norsk dramaproduksjon. Sørgelig svak er også Anne Magga Wigelius (rollen som Grace) med sitt stive blikk, tale og spill generelt, og han andre snuten på lensmannskontoret (Stein Bjørn).
Heller ikke en rutinert kar som Stig Henrik Hoff (pubeieren) trekker opp foreløpig (han er dog ikke dårlig heller). Det er altså fortsatt generelt mye variable skuespillerprestasjoner, for jeg kunne nevnt flere. Thomas Hayes har vi forresten ikke sett snurten av de siste to episodene. Har han dratt på perm eller? Kanskje han er stoppet i en bomring som lyste “morder” mot han? hahaha.
De som derimot klarer seg bra er Dennis Storhøi (Dahl fra Kripos), Hanne Mathiesen Haga (studenten Elise) og Espen Reboli Bjerke (Lønnhøiden), og innimellom Roger Hilleren (brigadesjefen Sundby) og Ingrid S. Raustøl (“sersjant” Mia Holt) som har fått litt mere skinn på beina.
I de to siste par episodene har vi også fått se en del med den nye rollekarakteren Elise, som har begynt å grave i den gamle flystyrten, som nevnt i innlegget om episode 4. Det er på pluss-siden.
Forresten, Svein Harry Schöttker Hauge har vel etterhvert blitt grei, i rollen som prest, predikant, forkynner, eller hva det nå er han skal være, som har gitt husly til en sørgende Grace. Litt omsorg for andre skader neppe serien nei.
I den nye episoden får politimannen Lønnhøiden omsider svar på noen spørsmål, som han presser ut av den vaklende politisjefen som prøver å stikke med halen mellom beina til Spanias solkyst. Flystyrten som tok livet av Lønnhøidens foreldre for mange år siden var ingen ulykke, men en etterretningsoperasjon i sivil flytrafikk som gikk galt under “den kalde krigen”, forteller han. Jo, ja, det er vel troverdig nok som plott kanskje. Flyet skal etter sigende ha svingt innom russisk grense for å fotografere, men hva? Og er hendelsene med den lille jenta Silja som døde i første episode knyttet opp mot alt dette? Hva skjuler forsvaret? Som sagt, plottet virker vel muligens troverdig nok, men likevel diffust foreløpig, men man må og ta i betraktning at seriens plott angivelig bygger på at den såkalt kalde krigen fortsatt foregår i det skjulte i nord. Hittil har dog ikke serieskaperne gjort seg særlig flid i å støtte opp om og bygge opp en troverdighet rundt akkurat det.
Like følelseskaldt er det som før. Lønnhøiden så ikke ut til å ta det så alt for tungt at onkel ex Forsvarshelt hang og dinglet med føttene ned fra taket. Lensmannen (Smith-Meyer) kostet imidlertid på seg et faen og et tungt sukk da han så sin gamle venn dau. Jeg blir forresten ikke akkurat sjokka om lensmannen selv ender opp i elva eller møter sin skjebne på annet vis i løpet av serien. Han er jo så trist allerede at det virker som han bare venter på at mannen med ljåen skal ringe på med mindre han rekker flyet sitt ut av landet…
Med politisjefen som nå har kommet med avsløringer, og som hevder han vet like lite som Lønnhøiden (hahaha), så er det iallefall Sundby i Forsvaret som nå tegnes som den store skurken som trekker i alle tråder, kanskje sammen med Kripos-fyren. Og hvem vet hva denne Grace og han skjeggisen på puben egentlig har slags forhistorie? Det er jo et eller annet med de også.
Jeg vet forresten ikke så mye om hvordan politiutrykninger og forsvarsoppdrag på norsk jord foregår, men er det plausibelt at en ensom svale på kontoret sitt i Indre Troms har tilgang til spesialtrente soldater som han kan beordre ut med skarpladde våpen etter eget forgodtbefinnende når ting foregår i sivilt område? Eller som er den som tilkalles når det kimer i telefonen på lensmannskontoret? For all del, arrester meg gjerne hvis det er slik at dette faktisk er reellt, dvs at det kunne skjedd slik i virkeligheten.
Elven renner videre altså og har blitt litt bedre, men som vi ser på de fine oversiktsbildene over et Indre Troms antrukket i en pent strøket vinterdrakt er det nok fortsatt ei stund til isen smelter og løsningen kommer rekende i land.
* Episode 1-5 kan sees gratis på viafree.no
Les også bloggpostene om de fire første episodene:
Lik og følg Filmhjerte.blogg.no på Facebook for oppdateringer om nye bloggposter. Kom gjerne med kommentarer enten i kommentarfeltet, eller på Facebook-siden.
