Filmomtale: Nightcrawler

Nightcrawler setter på en nervepirrende, iskald og kynisk måte fokus på de amerikanske TV-kanalenes sensasjonshunger!


Film: NIGHTCRAWLER

År: 2014

Kategori: Thriller/krim/spenning

Regi: Dan Gilroy

Skuespillere: Jake Gyllenhaal, Rene Russo, Bill Paxton, m.fl.

 


I Los Angeles, englenes by (ironisk egentlig når man tenker på handlingen i filmen) drifter Lou Bloom rastløs rundt, på jakt etter karriere, suksess og anerkjennelse. Han er en småkriminell tyv og overfallsmann, som helt tilfeldigvis en kveld ser en mulig karrierevei. Han fascineres av fotojournalister som filmer ulykker og lovbrudd, og begynner selv å filme fra åsteder for kriminelle handlinger, og selger opptakene til en TV-stasjon som sliter med dårlige seertall.

På veien mot fremgang går han ikke av veien for å påvirke begivenhetenes gang, han gjør alt han kan for å tilfredsstille Tv-seernes blodtørst og Tv-kanalens jakt på det ekslusive. Filmen sparker dermed ikke bare mot medias jag etter overskrifter, men også mot de som til syvende og sist er de som etterspør dette; tv-seerne.

Jake Gyllenhaal spiller psykopaten Lou Bloom på en skremmende god måte. Bloom er kald som en fisk, et menneskeliv fra eller til bryr han ikke, på den ene siden er han beregnende, manipulativ, iskald og beint fram avskyelig. En du ikke ville hatt på vennelista på facern. På den andre siden velartikulert, høflig, ambisiøs og ytterst rolig. En du trolig ville ønske å ha på facern….

Her gjorde Oscar-akademiet minst to forbigåelser da de tidligere i år presenterte sine nominasjoner til årets Academy Awards (Oscar), for både filmen og Gyllenhaal burde vært nominert henholdsvis som beste film, og beste mannlige hovedrolle. Jeg sier ikke at filmen burde vunnet disse prisene, men nominasjonene burde vært selvskrevne. “Desverre” i så måte, med tanke på å få Oscars, er filmen antagelig for samfunnskritisk og mørk mot den amerikanske mentaliteten. For den er utvilsomt kritisk til måten amerikanske nyhetsstasjoner ukritisk publiserer sensasjonsladet materiale. Filmen er gjennomført mørk og kommer til å kravle inn under huden på seeerne sine, på samme måte som Gyllenhaal sniker og snor seg frem på åsteder før politiet rekker å komme til.

Uten å avsløre det minste av hva som skjer videre i filmen kan jeg kun si at man skal være rimelig kaldblodig for å ikke finne Lou Bloom som bortimot komplett uempatisk, i sin jakt på den perfekte sosialpornografiske nyhetsbomba. Man sitter fra tidlig av i filmen og håper på at han skal mislykkes, at hele hans selvkreaterte virkelighet skal slå brister og slå knallhardt tilbake mot han selv. Bloom presser kollegaen som han ansetter nærmest fra gata til det ytterste, noe som underbygger hvor manipulativ og kontrollerende Bloom er, men viser også hans imponerende overtalelelseskunst, som han også med stor bravur lykkes med i sitt forhold til “arbeidsgiveren” – TV-kanaldirektøren han samarbeider med, spilt av en upåklagelig og overraskende opplagt Rene Russo, som jeg ikke kan huske å ha sett i en solid film og rolle på en mannsalder. Russo spiller altså direktøren i nyhetskanalen som Bloom selger sine nattlige scoop til. Hun både oppmuntrer han til å fortsette og å utvikle seg, samtidig som hun presses inn i en mer personlig relasjon med Bloom.

En annen jeg finner morsom å se igjen er Bill Paxton, som i filmen fremstår som Blooms fremste “konkurrent” på markedet. I motsetning til Bloom er Paxtons rollekarakter mer genuint opptatt av å lage gode innslag, ikke bare sjokkerende.

Om filmens slutt er det vel egentlig bare det å si, at enten liker man den eller ikke. Slutten er uansett en viktig del av bedømmelsesgrunnlaget på hvorvidt man liker Nightcrawler eller ikke. Blir Bloom avslørt og satt i saksa er det bra, fordi han er en usmakelig psykopat, blir han ikke avslørt og får fortsette sitt virke er det bra, om man liker en ikke-happy-ending.  Jeg liker filmen. Og jeg liker den satiriske, ironiserende stilen, og samfunnskritikken som man ikke kan unngå å se. For all del, jeg er USA-elskende på mange måter, men filmen setter fingeren på en mentalitet ved den amerikanske væremåten, eller sensasjonshungeren, som kanskje ikke er så greit, og det synes jeg Nightcrawler på sin krypende måte klarer å formidle.

Nightcrawler hadde premiere i september 2014 (på Toronto Int. Filmfestival, ordinær USA-premiere i oktober og her hjemme faktisk ikke før i januar i år, men allerede har over 134 000 brukere på filmdatabasesiden IMDB.com stjernerangert filmen, og sørget for et gjennomsnitt på imponerende 8,0 av 10.

Nightcrawler er en spennende thriller, den overdriver kanskje, men aldri så mye at det verken blir ulogisk eller rotete. Den går fortsatt på kino i Oslo (Ringen og Klingenberg), muligens andre steder også (har ikke sjekket), og er sikkert like om hjørnet for digital VOD-streaming (“Video on demand”) samt på dvd  og blu-ray. Og ja, du finner den på diverse strømmetjenester og piratsider allerede.

Jeg anbefaler ihvertfall Nightcrawler. Terningkast? Det er som alltid vanskelig, et sted mellom 4 og 5 hadde vært greit, men siden terningen ikke har halve øyne lander den på 5 på mitt filmbord.

Film-Fredag på TV 27.02: Mirakler, idioter og razzie-film

Endelig fredag! Her er et par tips, og en advarsel(!), for kveldens sofameny på TV.

Som vanlig har jeg raskt tatt en kikk på hva de mest tilgjengelige TV-kanalene har å by på av filmer. Som vanlig er det heller ikke et bredt utvalg kanalene serverer, men noe av interesse finner man vel…


THE GREEN MILE

TV 4 Sverige er det kanskje flere som har? Der vises ihvertfall den svært gode og spesielle “Den gröna milen” (The Green Mile) fra 1999.

I denne dramafilmen der vi blant annet ser Tom Hanks i hovedrollen som fengselsvaktsjefen Paul utspilles handlingen i et fengsel på en avdeling for dødsdømte på 1930-tallet. En voksen stor farget mann som er dømt for å brutalt ha voldtatt og drept to hvite jenter ankommer fengselet. Paul fatter spesiell interesse for denne fangen, som ikke viser det minste tegn på voldelige tendenser. Så en dag skjer noe veldig underlig, et mirakel…

Filmen starter på TV 4 Sverige klokken 22.25. The Green Mile varer omlag 3 timer og 9 minutter ifølge imdb.com, men med reklameavbruddene er filmen på söta brors TV 4 ikke ferdig før litt over klokka 02:05.

Husk at du hos Tv 4 Sverige selvsagt må leve med svenske undertekster 😉

The Green Mile er ellers en svært godt likt film generelt sett. På IMDB.com har den et gjennomsnitt på 8,5 av 10 stjerner basert på over 617 000 stemmer. Dagbladet/se.no har gitt filmen terningkast 5. Det er ganske mange år siden jeg så Den Grønne Milen, så jeg husker ikke alt fra den, men husker at den er en spesiell film. Terningkast 4 ville kanskje vært min dom.

************************************************************************************************************************

VIASAT FILM klokken 21:00 byr på den norske filmen KRAFTIDIOTEN, fra 2014. Dette er en mørk komedie, der vi blant andre ser Stellan Skarsgård, Kristofer Hivju, Tobias Santelman, Jacob Oftebro, Stig Henrik Hoff, Anders Baasmo Christensen, Pål Sverre Valheim Hagen og Atle Antonsen.

Det har blitt dratt sammenligninger til Coen-brødrenes filmer og filmunivers, som Fargo, og den har fått mye god omtale. Temaet i filmen er hevn! Nils er brøytebilsjåføren som har som jobb å holde en fjellovergang åpen.  En dag drepes sønnen hans ved en mistakelse, og Nils tar saken i egne hender. Dette er kveldens mest spennende filmvalg tipper jeg. Jeg har den på dvd men har ikke fått sett den ennå. Har du Viasat Film er denne mitt tips for kvelden.

Har du ikke Viasat kan du leie Kraftidioten digitalt (streames) for 39 kroner hos film2home.se. Du finner den sikkert også andre steder på nett.

Ellers sender TV 2 ZebraBATMAN” fra 1989, med Michael Keaton og Jack Nicholson, i kveld klokken 21:00. Jeg personlig har aldri syntes den filmen er noe særlig bra. Men for de som liker sci-fi/eventyr-action kan sikkert filmen være verdt tiden.

TV 2 FILMKANALEN sender klokken 21:00 krimdramaet THE CONTRACT fra 2006, med Morgan Freeman og John Cusack i hovedrollene. Cusack spiller familiefaren Ray som under en fisketur med sønnen får dratt to menn opp av vannet. Den ene er en døende politimann, den andre er leiemorderen Cordell (Freeman). Rays oppgave blir å beskytte sønnen samt sørge for at Cordell blir straffet. Jeg har sett The Contract for en del år siden, men husker lite fra den, men jeg mener å huske at filmen var ok. Freeman leverer uansett omtrent alltid.

For de som liker historiske filmer kan NRK 2 klokken 21:30 være kanalen å velge. Der ser du da britisk action fra 1965; HELTER I TELEMARK (Heroes of Telemark). Tungtvannsfabrikken på Rjukan må ødelegges av de allierte under andre verdenskrig for en hver pris, for å stoppe Hitlers planer om å lage atombombe.

************************************************************************************************************************

Hos TV 3 viser de som vanlig på fredager en eller annen fjollete (og sikkert vanvittig dårlig) komedie. Denne kvelden er intet unntak, i kveld er turen kommet til THAT`S MY BOY klokken 21:00. Jeg har faktisk ikke sett denne komedien, som er såpass ny som fra 2012, så jeg kan ikke garantere at den suger, men med Adam Sandler i hovedrollen er man advart på hva man har i gjære 😉

Faktisk ante det meg at filmen ikke er god, så jeg gjorde en rask sjekk. Jeg kan derfor opplyse om at THAT`S MY BOY var en av de nominerte til “Razzie Awards”/The Golden Raspberry Awards 2013 (*) i kategorien dårligste film (Worst picture) fra 2012, men den var ikke så dårlig at den vant prisen, haha. MEN, Adam Sandler ble belønnet med razzie awards som dårligste mannlige skuespiller (Worst actor) for rollen i That`s My Boy, og Vanilla Ice og Nick Swardson begge var nominerte for dårligste mannlige biroller. Sandler var forresten nominert i kategorien for dårligste skuespiller også i årets razzie, for filmen Blended som kom ut i fjor.

STYR UNNA, får vel bli kveldens lille advarsel! (?) 😀

 

(* Golden Raspberry Awards eller Razzies er en filmpris som ble dannet i 1980, som et motstykke til Oscarprisen. Prisen gis til dårligste skuespiller, manus, sang, regissering og film som filmindustrien tilbyr det aktuelle året. Kilde: wikipedia).

 

Syns du kveldens TV-meny er svak? Har du ikke kanalene? Vel, filmjungelen er stor på nett. Netflix, HBO Nordic, Viaplay, film2home, NRK Nett-TV, TV 2 Sumo og så videre, har alle filmer å by på, for deg som vil/kan se filmer på nett, for ikke å glemme de mange piratstedene og torrent-filene som bare venter på å hentes. Men de får du finne selv 😉

God filmhelg!

Frem fra glemselen: HARD RAIN (1998)

Det blir vått i kveld! Thrilleren Hard Rain med Morgan Freeman på rollelista er en av 90-tallets undervurderte filmer, som fortjener en tur frem fra glemselen.


HARD RAIN (1998)

USA/Storbritannia

Action/Thriller/krim

Med: Morgan Freeman, Christian Slater, Minnie Driver, Randy Quaid,
Betty White, Ed Asner, med flere.


Planen var enkel. Fremtiden rik. Hadde det bare ikke vært for alt vannet.

En søvnig amerikansk småby i Indiana, USA, forbereder seg på oversvømmelse etter at en demning/vannreservoar i nærheten trues av sammenbrudd under et uvær, noe som har ført til at de alle fleste har blitt evakuert ut av byen. Samtidig planlegges et ran av en pengetransport av 3 millioner dollar før vannmassene strømmer inn. Alt går naturligvis selvsagt ikke som planlagt. Mens vannet fyller den lille byen starter en katt og mus-jakt etter ransutbyttet, og for å holde seg i live.

Morgan Freeman er en av mine absolutte favorittskuespillere, jeg skal derfor ikke legge skjul på at hans tilstedeværelse i Hard Rain løfter filmen.
Her ser vi han i en kanskje noe uvanlig rolle, som bad guy, en nådeløs kriminell, men rollen kler han. Christian Slater har aldri vært noen karakterskuespiller, men i Hard Rain syns jeg han holder hodet over vannet (aiai for et ordspill!) og gjør en god innsats som pengetransportsjåføren som ranes og jages.
Randy Quaid er som vanlig en pussig skrue på film og er morsom å se som den rufsete sheriffen som ikke akkurat elsker jobben sin som lovens håndhever i den søvnige byen.

Filmens komiske innslag er det naturligvis den da rundt 75 år gamle Betty White som står for, i rollen som pensjonisten med bein i nesa som overhodet ikke har tenkt å verken la seg evakuere eller pille på nesen. Minnie Driver står for filmens sjarmerende rollekarakter, ved siden av White, som forøvrig nå er blitt 93 år.

Hard Rain er innspilt i 1996 og 1997, og hadde premiere tidlig i 1998. Filmen har etter at den gikk på kino nok gått i glemselen hos mange, og har fått ord på seg for å være litt “cheesy”, noe den forsåvidt er, men ikke cheesy i betydningen av dårlig hvis det tolkes slik, den er likevel spesiell selvsagt. Med vannet som flommer inn over den lille byen og danner bakteppe for hele filmen blander den sjangere, der ransfilmstory møter naturkatastrofethriller, noe som kan oppleves litt sært for enkelte muligens. Eller lite troverdig? Som ofte før om slike filmer spør jeg da hvem pokkern som bryr seg om handlinga ikke føles som en dokumentar? Dette er nemlig selvsagt hundre prosent fiktivt, ren sofaunderholdning som gir deg en god filmstund, om man liker actionsjangeren selvsagt. For det er vannskuterkjøring på full speed innendørs, skruppelløse ranere og nok skyting til å tilfredsstille de som mener en actionfilm uten en armada av våpen er døll.

90-tallet flommet over av amerikanske actionfilmer med litt lignende tematikk, ranshistorier, adrenalinkick og filmer med oversvømmelser av vann, aske, lava og andre naturkatastrofer. Hard Rains producer og manusforfatter var også de som stod bak kassasuksessen Speed, og sammenligningene med de tidligere boxbusterene var litt urettferdige, noe som kanskje kan forklare litt av hvorfor denne filmen har blitt en smule glemt og undervurdert etter at den hadde gått ferdig på kinoene. Filmen ble en flopp på kino i USA til tross for en god åpningsweekend, men gjorde det greit i UK, og solgte godt på video/dvd, til tross for at den fikk flere dårlige kritikker. På grunn av det dårlige kinobesøket i statene ble den i de fleste land lansert direkte på video (VHS/DVD), og filmens budsjett på rundt 70 millioner dollar klarte den til slutt å spille inn.

Hard Rain er ikke film du vil huske om 10-15 år som en av de mest fantastiske filmene du har sett og er ikke en film du vil bli beveget av, men det den gir deg er en upolert underholdende spenningsfilm uten noe annet formål enn å være nettopp det. Jeg så forøvrig filmen for første gang da den var ganske ny på video her i Norge, og synes filmen fortsatt gjør seg godt som det den er. Du får halvannen time actionladet spenning, “surprisingly entertaining” (overraskende underholdende) som en som har sett filmen uttrykte det,  eller “mindless, yet entertaining” (tanketom, men likevel underholdende), som en filmkritiker som likte filmen skrev.

For meg er Hard Rain pur underholdning og spenning man ikke trenger tenke over, og det er noen ganger en litt befriende følelse å sitte med når man ser en spenningsfilm. Jeg anbefaler den helt klart – og har den selvsagt i filmhylla, faktisk på blu-ray. Terningkastet mitt til Hard Rain stopper på en solid 4, men det er fordi historien på tross av det jeg sa om “hvem pokkern bryr seg”, ikke er vannimpregnert, den har med andre ord noen hull her og der, og er ikke et visuelt mesterverk. Men la meg også legge til at en rekke filmer jeg setter stor pris på er filmer jeg vil bedømme til terningkast 4. En film må definitivt ikke ha 5 eller toppscore for å være en god film eller opplevelse, selv enkelte filmer helt nede på terningkast 2 kan være filmer verdt å få med seg.

KJØP ELLER LEI HARD RAIN

Den underholdende thrilleren Hard Rain kan du se nå straks for kun 9 kroner (!) hos strømmetjenesten film2home.se, som er en skandinavisk 100% lovlig filmstreamingsside på linje med Netflix, viaplay osv. Forskjellen er at hos film2home betaler du pr film og intet abonnement. De har selvsagt norske undertekster og filmene du leier digitalt har høy bildekvalitet (forutsatt at du har god nok nett-tilgang).

Link til filmen på film2home: https://www.film2home.se/no/film/13265/hard-rain?kickbackid=1

Abonnerer du på VIAPLAY, kan du se filmen der. Husk også at du som helt ny kunde hos Viaplay får en måneds gratis abonnement uten noen krav om videre binding. Dermed kan du, forutsatt  sterkt nok nett, se Hard Rain helt gratis, og helt lovlig nå med en gang om du vil. Viaplay har selvsagt norske tekster.

Filmen hos Viasat finnes her (krever kanskje innlogging eller registrering først):
http://viaplay.no/search?query=hard%20rain

Ønsker du å kjøpe filmen for å ha i filmsamlinga, er den å få kjøpt bl.a hos CDON.com på blu-ray med norsk tekst for 69 kroner, pluss porto  (29,-). Hos Play.com (UK-basert verdenskjent nettbutikk) selges Hard Rain på dvd for latterlig lave 4,20 EURO, rundt regnet ca 37 kroner. Da må man riktignok klare seg uten norske undertekster, kun engelske og spanske. Play.com har derimot gratis frakt/porto. 

Du kan også finne filmen for nedlasting på diverse piratsider, med de risikoer det kan medføre. Valget har man i alle fall.

Hos Wikipedia kan du lese (på engelsk) en hel del fakta og info om filmen. Klikk her for å besøke Wikipedias Hard Rain-side.

Noen tanker om årets Oscar-show og vinnere


Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance) ble Oscar-gallaens store vinner når årets Oscar-utdeling gikk av stabelen natt til mandag norsk tid.
Birdman fløy avgårde med 4 priser. Beste film, beste regi (Innarritu), beste originalmanus og beste kinemateografi. Grattis!

Det stjernespekkede showet var både underholdende og morsomt. Neil Patrck Harris ledet showet på en morsom måte, selv om han også tøyset litt vel mye innimellom. I tillegg til de nominerte og de vanlige sprellene fra programlederen fikk man se prisutdelere og innslag presentert av storheter som blant andre John Travolta, Sean Penn, Liam Neeson, Shirley MacLaine (hun så passe døsig ut), Jennifer Lopez, Jared Leto, Idris Elba, Julie Andrews, Oprah Winfrey, Eddie Murphy (som ikke var det minste morsom!) og Lady Gaga, i tillegg til en rekke andre kjendiser.

En annen film som desverre også fikk hele 4 priser var The Grand Budapest Hotel, som tok med seg beste produksjonsdesign, beste kostymedesign, beste makeup/hår og beste originalmusikk. Jeg hadde spådd to priser til TGBH, for produksjonsdesign og kostymer, og det burde holdt, for TGBH er en film jeg syns var elendig (men de to prisene jeg tippet den ville få hadde den fortjent greit nok).

Det ble ingen “norske” priser. The Imitation Game som er regissert av norske Morten Tyldum fikk riktignok pris for beste tilrettelagte manus (adapted screenplay), men Tyldum fikk ikke regiprisen. I tillegg var norske Torill Kove nominert for beste animerte kortfilm, men som ventet vant Disney-produksjonen Feast.

Ellers var det svært gledelig at Whiplash, som jeg synes er en diggbar film, fikk med seg 3 Oscar-priser, for beste mannlige birolle (JK Simmons), beste lydmix og beste filmredigering(klipp). Gratulerer, Whiplash!

Det var ellers et show der mange av prisene gikk slik jeg forutså for noen dager siden her på filmbloggen da jeg la ut mine Oscar-tips. Jeg synes det er ganske bra gjort av meg å ha prikket inn 16 riktige vinnere av de 24, særlig fornøyd er jeg med å ha pekt ut riktige vinnere i de fire skuespillerkategoriene (Eddie Redmayne, Julianne Moore, JK Simmons og Patricia Arquette – gratulerer til de selvsagt!), og i beste lydmiks, beste lydredigering (American Sniper) og de tre kortfilmkategoriene, beste visuelle effekter (Interstellar), samt dokumentar.

Jeg bommet derimot på beste film og regi, da jeg tippet Boyhood og Linklater, mens det riktige altså ble Birdman og Innarritu. Imidlertid nevnte jeg de to vinnerne som sterkeste utfordrer til “mine” kandidater. Jeg bomma også på fremmedspråklige film, men egentlig hadde jeg rett på den. Jeg skrev som kjent at Ida sikkert vinner (og den vant), men likevel tippet jeg Leviathan. På beste filmredigering tippet jeg Boyhood, men dro frem Whiplash som en sterk utfordrer av de to jeg nevnte. På beste originalmanus tippet jeg Nightcrawler, men nevnte at Birdman var en favoritt, og sistnevnte vant. Så disse var jeg ikke helt på bærtur på 😉 Jeg bommet derimot greit på originalmusikk, sminken og animasjonsfilm (selv om jeg nevnte vinneren der som en av tre mulige).

Jeg hadde personlig håpet at Boyhood skulle få flere priser, men det ble kun den ene som Arquette fikk for kvinnelige birolle. “Trøsten” får være at den fikk tre Golden Globe-priser, blant annet beste film. Det var vel forsåvidt den eneste “skuffelsen” ved årets show, samt at TGBH fikk hele 4 priser.

Ellers burde vel prisutdeler Sean Penn fått pris for å klare å holde seg såpass oppegående at han fikk delt ut prisen til beste film, for mannen (som er en god skuespiller) så ut som han enten var riiiiimelig stein, eller akkurat hadde våkna 😉

For å se en oversikt over alle vinnere, utdelere og annet fra årets Oscar-show, klikk her for å se Wikipedia-artikkelen om showet.

LATTERLIGE KOMISERIER! Dette er de beste


Komiserier på TV, “sitcoms” – situasjonskomedier, har alltid vært populært. Selvsagt er det ups and downs også her, noen serier blir knallsuksesser og tidløse klassikere, mens andre serier flopper og går i glemselen.

I dette blogginnlegget skal jeg trekke frem noen av mine komediefavoritter gjennom tidene på TV, som dekker flere sjangere innen komikk på TV, altså ikke bare sitcoms. Felles for dem alle er at jeg har sett (så godt som) alle episodene av disse seriene. Jeg har rangert og nummerert de, men plasseringene er ikke hugget i stein og fastlåste, det var veldig vanskelig å rangere seriene opp mot hverandre. Hva som er morsomst er litt etter dagsformen, bortsett fra de aller beste.

Opplysninger om episodeantall, sesonger og årstall er funnet på IMDB.com og wikipedia.

Jeg hadde i utgangspunktet laget “Topp 20”, men så kom jeg på en serie jeg hadde glemt (Hotell i Særklasse!), så da ble det istedet “topp 21”! Jeg har i tillegg nevnt en del serier utenom “topp-lista”.

21:

BORETTSLAGET. NRK-suksesserien fra “Tertitten Borettslag”, der vaktmester Roy Narvestad regjerte i Robert Stoltenbergs rolleunivers, han bekledde som vi husker alle sentrale roller. Narvestad og den lurvete finnlenderen Piirka er de to beste karakterene. Yngve Freiholt og Linda Johansen huskes også godt, og Narvestads søster, Ruth.
Det ble laget totalt 28 episoder som ble fordelt over tre sesonger, sendt i 2002, 2006 og 2008.

20/19:

ETATEN og NAV. NAV og offentlig byråkrati kan være morsomt, særlig når Atle Antonsen skal styre etaten, omgitt av ikke alt for kompetente kollegaer. Dette er to serier, der Antonsen spiller en ukomfortabel avdelingsleder i Plan- og bygningsetaten i “Etaten” fra 2006 (NRK, 8 episoder). I 2012 kom oppfølgeren NAV (TV Norge, 10 episoder), hvor Thor Warhaug (Antonsen) etter noen års sykemelding har fått seg ny jobb.

18:

STEG FOR STEG (Step by Step).

Jeg vet ikke om jeg har sett riktig alle episodene av Step by step, ihvertfall ikke i kronologisk rekkefølge, men jeg brukte å se på denne på TV Norge, der den har gått på repeat i år etter år. Jeg likte denne familiekomedien om Frank Lambert, Carol Foster og ungeskokken deres, særlig før i tida, men den ble av og til litt for moraliserende og med en litt for sukkersøt slutt på en del episoder. Men på sitt beste var Step by step gøy.
Step by step inneholder 160 episoder som er fordelt på 7 sesonger i årene 1991-1998.

17:

FREDIKSSONS FABRIKK

Klassisk norsk NRK-komedie, der vi treffer de fire sydamene på Fredrikssons Fashion som gjør livet surt for fabrikkeieren Fredriksson. Margith, spilt av vidunderlige Aud Schønemann, er vel noe av det mest sjarmerende som er sett i en komiserie? Dette er lun humor med skitne triks for å jobbe minst mulig, for mest mulig lønn. Hele serien ligger fritt tilgjengelig for seing på NRKs Nett-TV. Det ble kun laget 18 episoder (3 sesonger) fra 1990 til 1993.

16:


FRIENDS (Venner for livet)

Venner for livet ble litt for strømlinjet for meg til tider, selv om serien så absolutt har sine uforglemmelige og legendariske episoder også. Serien har som sagt mange morsomme episoder, men den blir tidvis for ensformig og repeterende, og litt for klissete. Chandler og Joey er de to klart morsomste rollene, mens Rachel og Ross til tider er for irriterende. Men som sagt, jeg så på Friends 🙂 Særlig et sitat fra serien husker jeg godt:

Phoebe: They don’t know we know they know we know. And Joey, you can’t say anything.
Joey
: Couldn’t if I wanted to.

Det ble spilt inn 10 sesonger, 238 episoder, i årene 1994 til 2004. Er nok en av de mest populære komiseriene fra “nyere tid”?

15:

MONTY PYTHON

Jeg digger absolutt Monty Python, men var i tvil om jeg skulle ta de med på lista, for selve “serien” med Monty Python var vel den som ble kalt Monty Python`s Flying Circus (første gang sendt 1969-73), og der var det mye rart! Ikke alt var like artig selv om en hel del der er glimrende klassehumor. Forøvrig er det veldig lenge siden jeg så det, så hukommelsen svikter vel litt… Det er vel egentlig først og fremst de vanvittige sceneshowene og filmene med Monty Python jeg først og fremst elsker, for de er rå! John Cleese sin silly walks, og sketsjen der Cleese og Palin har en krangel/diskusjon er legendariske. De var komediekonger av sin tid, og fortsatt er John Cleese, Michael Palin & co populære, så plassen på lista er vel fortjent, og burde vel vært langt høyere opp antagelig 😉

14:

FRASIER

I denne serien som er en oppfølger etter at “Cheers” ble avsluttet, møter vi psykologen Frasier fra “Cheers” som nå har flyttet fra Boston til Chicago, der han har sitt eget radioshow hvor han gir psykologråd. Faren bor sammen med Frasier, hushjelpen Daphne og broren Niles er de andre hovedkarakterene, i tillegg til kollegaene på radiokanalen. Frasier og Niles er fisefine og snobbete, og det blir en liten kulturkollisjon med den ujålete faren og Daphne. Koselig og morsom serie med mye dagligdagse forviklinger.
Frasier-serien består av hele 11 sesonger, med totalt 263 episoder fra årene 1993 til 2004.

13:

c/o SEGEMYHR

Svensk komiserie som gikk i 5 sesonger. Handler om tre voksne menn, og ei dame, som bor sammen i en leilighet i Stockholm. Sveriges svar på Mot i brøstet. Noen irriterende episoder såklart, men jeg elsker denne serien, og har hele greia på DVD.
Det ble kun laget 5 sesonger i perioden 1998-2004, med tilsammen 55 episoder.

12:

MOT I BRØSTET

Norgeshistoriens største lattersuksess på TV? Nils Vogt, Sven Nordin og Arve Opsahl i rollene som Karl, Nils og Henry som deler hus er hysteriske artige. Mye slapsticks og underbuksehumor, men dette var veldig morsomt å se på. Spinoff-serien (oppfølger med en eller flere av rollekarakterene fra en tidligere serie) Karl & co var ikke så bra, og Karl III var bare pølsevev.
Serien gikk i perioden 1993-1997 på Tv 2 over 8 sesonger, og har totalt 141 episoder.

11:

FAWLTY TOWERS (Norsk tittel: HOTELL I SÆRKLASSE)

Den fantastiske crazy serien Fawlty Towers er en av historiens morsomste egentlig, der John Cleese er hotelleieren Basil Fawlty, som hater gjestene sine, er frekk i kjeften, har ei kone han hater og er redd, og den uforglemmeligekelneren Manuel. “He`s from Barcelona”! Herlig komikk!

Det ble kun laget 12 episoder av denne populære og strålende komiserien, to serier à 6 episoder hver, og den ble første gang sendt i 1975 8serie 1) og 1979 (serie 2). Fortjener kanskje en høyere plassering, men med bare 12 episoder blir det ikke riktig, selv om de er aldri så episke!

10:

THOMAS GIERTSEN: HELT PERFEKT

Helt Perfekt med stand-up-komiker Thomas Giertsen er en soleklar kandidat til lista. Thomas Giertsen spiller seg selv, og de andre vi møter i serien er også seg selv. Ine Jansen, Jon Øygarden, Henrik Mestad, Eivind Landsverk (TV Norge-topp), med flere, gjør alle glimrende roller, som seg selv. Hehe. Denne serien har selvsagt funnet sine ideer fra Seinfeld og Klovn, den er laget etter samme mal som Klovn, og legger heller ikke skjul på det i det som skjer. Om ikke Helt Perfekt er helt perfekt, så er den ihvertfall ganske perfekt 😉 Rå og kraftig latterfremkallende er den i alle fall.

Mye underbuksehumor, pinlige situasjoner og flaue øyeblikk, også for oss som ser på. Men det er nettopp det som gjør serier som Seinfeld, Klovn og Helt Perfekt så perfekte.
Så langt er det laget 40 episoder over 4 sesonger, og den hadde premiere i 2011 på TV Norge.

9:

MR. BEAN

Denne helt unike fyren, Mr. Bean, med sin lille gule Minimorris-bil, teddybjørn og klossete fremferd. Videre presentasjon bør være unødvendig. Mr. Bean er bare helt glimrende komikk fra England. Rowan Atkinson vil for alltid være Mr. Bean.
Det ble desverre kun laget 19 episoder, i perioden 1990-1995, men også et par spillefilmer.

8:

CHEERS

Puben i Boston, der alle kjenner alle, der den noe aldrende playboyen Sam Mallone var bartenderen som omkranses av uforglemmelige karakterer som ølhunden Norm (Nooooooooooooooooooorm!), det irriterende og upopulære postbudet Cliff Klavin, sympatiske og godtroende “Coach”, psykologen Frasier Crane (som jo senere fikk sitt eget show, Frasier – en av de beste og mest vellykkede spinoff-seriene som er laget), nevrotiske Diane, enda mer nevrotiske Lilith Crane, naive Woody, villdyret Carla, og mange flere.

Klassisk komiserie som fortsatt har en høy stjerne hos mange, med sin noe godlynte pubhumor som aldri gikk ut over andre enn rollekarakterene selv. Serien ble en braksuksess.
Cheers ble første gang sendt i årene 1982 til 1993, og inneholder 271 episoder fordelt på 11 sesonger.

7:

MARRIED WITH CHILDREN (også kjent som “BUNDY” og “VÅRE VERSTE ÅR”)

Mange misliker nok denne serien, fordi den er veldig ensformig, den er til tider tåpelig og platt. Men jeg digger den! Al Bundy og resten av den idiotiske familien hans bestående av rødtoppen Peggy som han er gift med, og de to ungene Kelly (serieuniversets blondeste og dummeste?) og sexfikserte og frustrerte Budd, som bor i den lurvete kåken deres i Chicago, er noen av de største “losers” jeg har sett på skjermen, men denne type humor går rett inn her hos meg, men ikke i alle episodene.

Særlig alt tøvet med den lørva av en hund irriterer, til tider nabokjerringa, og den stadig tilbakevendende poengteringen av at Peggy ikke gjør annet enn å glo på TV og at de ikke har mat i huset blir noe slitsomt i lengden (men nå skal det sies at jeg så denne serien sesong for sesong over kort tid). Selv om mange sikkert misliker serien så er dette en megasuksess, og Bundy og co ruller fortsatt på TV-skjermene med jevne mellomrom.  Bundy! Bundy! Bundy! Jepp, jeg elsker, og hater, denne fjollete serien!
263 episoder over 11 sesonger ble laget, i årene 1987-1997.

6:

TWO AND A HALF MEN

Serien, som akkurat har hatt sin siste episode på TV i USA, endte med 12 sesonger, noe som vitner om at serien har blitt en knallsuksess. “Kjekken” Ashton Kutcher og “sippy” John Cryer spiller hovedrollene i de siste sesongene, men som de som har fulgt med vet var det frem til og med sesong 8 Charlie Sheen som var showets hovedkarakter, som ungkaren Charlie Harper i luksusvillaen ved stranden i Malibu, California, som innvaderes av broren Alan og sønnen, som blir boende der. Og som fortsatt blir boende der når Charlie forsvinner, og Walden Schmith (Kutcher) kjøper kåken.

Jeg trodde showet skulle tape seg stort når Sheen fikk sparken og ble skrevet ut, men Kutcher er en god erstatning, selv om serien selvsagt endret litt karakter. Jeg elsker denne serien, selv om den har sine svakheter også. John Cryer er den eneste som har spilt i alle episodene av serien – etter min mening er Alan (Cryer) den beste rollekarakteren i serien. Jeg har i alle fall kost meg med two and a Half Men. Charlie, Alan, Walden, Jake, Evelyn, Berta, Herb, og alle de andre galningene 😀
Som nevnt ble det laget 12 sesonger. Premieren var i 2003, og siden den gang har det blitt totalt 258 episoder (litt usikker på om ses 12 er medregnet i det tallet). Jeg må også si, at selv om dette er en av mine favorittserier på komediesiden, så stinker seriefinalen max, den var fryktelig svak, faktisk helt ræ**! FY, Chuck Lorre! (mannen bak serien). Men det endrer ikke min totale oppfatning av denne komedieperlen.

5:

KLOVN

Den danske “reality”-komiserien Klovn, som er “løselig basert” på virkelige hendelser, er en annen av mine klare favoritter. Serien handler om Frank Hvam og Casper Christensen, som er to danske kjendiser, som spiller seg selv i en “fiktiv virkelighet” eller fiktiv dokumentar.
På engelsk kalles slike fiktive dokumentarer for mockumentary, som er en filmsjanger der handlingen fremstilles som en dokumentarfilm uten å være det. Serien inneholder en rekke pinlige hendelser de to kommer opp i. Jeg kan le så jeg nesten griner av dette.

Men NÅR har noen tenkt å gi ut hele denne sjuke serien på samleboks med norsk tekst? Den er å få kjøpt med engelsk tekst, men kombinasjonen dansk tale og engelsk tekst blir faktisk for meg et forstyrrende element. Forøvrig er filmen “Klovn: The Movie” helt ustyrtelig hysterisk morsom!
Klovn har totalt 60 episoder over 6 sesonger, og gikk første gang i perioden 2005-2009. Det ryktes at mere kan være på vei?

4:

`ALLO `ALLO

“Listen well, I will say this only once!” Cafeeieren Renè driver den lille cafeen i en fransk landsby under andre verdenskrig, der både tyske offiserer, Gestapo, motstandsbevegelsen og lokalbefolkningen samles. Helsprø serie, elleville påfunn, og latterliggjøring av krigen og tyskerne i dette som er en av de klassiske komiseriene fra TV. Dette er komikk som fører til gapskratt og latteranfall! Særlig svigermor på loftet er til å dø av! Og von Smallhausen, Herr Flick, Helga, Grüber, Crabtree…herregud for en gjeng!

Seriens “minus” kunne vært at dette skal fremstille franske bønder og tyskere, men alle snakker engelsk. Men i denne serien gjør faktisk det hele greia enda morsommere. Serien får helt klart terningkast 6 av meg, selv om noen av episodene midtveis i serien er noe svakere enn resten.
Det ble laget 9 sesonger med totalt 85 episoder fra 1982-1992.

3:

M*A*S*H

Her blir det delt 2. plass!

Hvor skal jeg begynne? M*A*S*H, med sin handling lagt til Korea-krigen rundt 1950, som viser livet på et amerikansk feltsykehus nært krigens front, er nok en av verdens mest populære TV-serier noensinne. Så også hos meg. Her forenes elleville påfunn, alvor, moral, gråt og latter på en glimrende måte. Alan Alda i rollen som Hawkeye, er en av mine all time favoritter uansett sjanger, og resten av gjengen, Klinger, Margareth, BJ, Trapper, fader Mulcahy, Frank Burns, Potter, Winchester, for å nevne de mest fremtredende, er typer jeg aldri kommer til å glemme.

Det lille drawbacket med M*A*S*H er at det i noen episoder blir litt vel skinnhellig. Men slikt glemmer jeg. Dette er så terningkast 6 som det får blitt. Denne serien har gitt meg mye glede. Men også “sorg”, ikke ekte sorg så klart, men når oberst Henry Blake ble drept når helikopteret han satt i ble skutt ned, var det seriens svarteste øyeblikk, og kanskje noe av det minst morsomme jeg har sett i film og serier.
PS: Visste du at Harry Morgan som spilte oberst Sherman T. Potter, øverstekommanderende i leiren, hadde norsk far og svensk mor?

M*A*S*H består av 256 episoder som er fordelt over 11 sesonger, og gikk første gang i årene 1972-1983. Nå over 30 år senere går fortsatt denne serien på norsk TV.

2:

FLEKSNES

Å ikke nevne legendariske og fantastiske Fleksnes ville vært en skam. Fleksnes er nemlig, uten tvil, min norske komediefavoritt, sammen med Oluf og Olsenbanden (som jo aldri var noen TV-serier). Enorm seersuksess, som den dag i dag fortsatt er populær. Rolv Wesenlund og Aud Schønemann gjør sine glansroller som Marve Fleksnes og moder`n. Episoden der to biler møtes på en smal vei, hvor begge nekter å rygge, er kanskje den mest populære episoden, som faktisk  flere ganger har blitt referert til pga at lignende episoder har oppstått i virkeligheten. Desverre ble det laget alt for få Fleksnes-episoder.

I tillegg til å være farlig for kjeven (flir til du griner) er dette nostalgi og norsk humor på sitt absolutte toppunkt. Terningkast 6 uten tvil.
Serien har 31 episoder, men det ble også laget en serie i 1988 der 10 av de gamle episodene ble brukt rundt fortellinga om at Fleksnes kom til Perleporten hos St. Peter, så totalt er det vel 41 episoder i perioden 1972-2002. 29 av de 31 episodene gikk i tidsrommet 1972-1982, mens de to siste kom i 1995 (en forsvunnet episode fra 1982) og den endelige avslutningen i 2002. Forøvrig burde serieskaperne latt være å lagd den episoden som kom i 2002, når de lagde den slik de gjorde, for den var…..IKKE bra. Men Fleksnes er som sagt enorm!

1:

SEINFELD

Genialt, enkelt og greit. Seinfeld er min klare favoritt blant komiserier. Seinfeld er genialt på alle plan. Jerry, Kramer, George og Elaine, og alle de sinnsyke, forskrudde og herlige birollene er umulige å glemme. Newman, Suppenazisten, Babu Bhatt, The Boble boy, J. Peterman, Mr Pitt, Mr Steinbrenner, George sine foreldre, Jerrys foreldre, Onkel Leo. Jeg føler jeg kunne fortsatt i timesvis. Seinfelds univers av sprøe folk og hendelser, fra dagliglivet, som alle kunne opplevd, er perfeksjon, selv om livene til gjengen i serien langt fra er perfekte.

Jeg har nesten ikke noe negativt eller minus å si om denne serien. Det eneste må være at jeg selvsagt skulle ønske det ble laget flere sesonger enn de 12 som ble produsert. Jeg ler meg fortsatt skakk av denne serien, selv om jeg snart kan den utenatt. Intelligent humor. Rollekarakterene er så til fingespissene gjennomførte over hele linja. Ble selvsagt en komersiell braksuksess, og er fortsatt en seermagnet på TV. Hadde det vært 7 øyne på terningen hadde de gått til Seinfeld, men de får klare seg med terningkast 6 de også 🙂
Seinfeld gikk i perioden 1989 til 1998, og består av 9 sesonger med totalt 172 episoder.

 

Andre komiserier, som jeg har sett litt, mye eller alt av, som får hederlig omtale

THE JULEKALENDER – Tidenes morsomste adventsserie? Pangsukseesen fra TV 2 som  gikk sin seiersgang på skjermene i 1994. Ok, dette er vel først og fremst en julekalender- eller adventskalender-serie, men kom ikke og si at ikke The Julekalender også er en komiserie. Det ble selvsagt med den ene “sesongen” på 24 episoder. Og siden den bare var på 1 sesong, så får den ikke plass på den nummererte lista, men dette ville plassert seg høyt der i så fall.

KLM bare må jeg også nevne. KLM er klassehumor som jeg flirer meg halvt ihjel av til tider, men ikke alt er like morsomt. Likevel burde vel kanskje KLM vært inne på hovedlista her. I denne sammenheng må også BRØDRENE DAL nevnes. Selv om Brødrene Dal er komedie det også, så er det ikke helt det jeg forbinder med ren komiserie.

PIZZAGJENGEN (“Two guys, a girl and a pizza place”, senere “Two guys and a girl). Minneverdig gjesterolle i de første sesongene av David Ogden Stiers (kjent som major Winchester i M*A*S*H). De første sesongene var bra, der vi treffer Pete og “Berg” som jobber på den lokale pizzasjappa, så blir det etterhvert mest tull og pizzasjappa som er sentral forsvinner ut av serien etterhvert, noe som gjør det norske navnet på serien veldig misvisende i de siste sesongene.
Totalt ble det laget 81 episoder fordelt på 4 sesonger i perioden 1998-2001. Serien er fortsatt å se på norske TV-skjermer innimellom.

THE BALDY MAN. Noe fjollete serie, om en småfeit og keitete fyr med hentesveis (jeg tror serien gikk under navnet “Herr hentesveis” på norsk tv en gang på sent 90-tall). Litt Mr. Bean-inspirert karakter, spilt av skotske Gregory Fisher, men selvsagt ikke av samme kaliber som Bean. Men småmorsom fjollehumor uten noe dypere mening annet enn å være klønete og rar, om denne brummende og gryntende raringen med den idiotiske hårsveisen (ja, han sier stort sett bare aaargh, ååååh, ooooh osv, og når han snakker er det uforståelig mumling).Totalt ble det laget 13 episoder på ca 25-30 minutter, og serien ble første gang vist i perioden 1995-1997. Mange av episodene og sketsjene er å se på YouTube.

KONGEN AV QUEENS. Komiserien om budbilsjåføren Doug Heffernan som bor sammen med kona Carrie og faren hennes, Arthur Spooner, i Queens, NY, har sine gyldne øyeblikk. Men det blir tidvis for masete og mye av det samme, med sur kjerring, og gal svigerfar i kjelleren, selv om Jerry Stiller som nevrotisk svigerfar er god blir han av og til litt for ekstrem og overspillende i rollen til at det oppleves morsomt.
Serien inneholder totalt 206 episoder fordelt på 9 sesonger, i perioden 1998-2007.

SOLSIDAN. Svensk komiserie, som jeg har sett lite av, men noe av det jeg har sett har vært småmorsomt og innbyr til mere seing. En kjempesuksess i Sverige. Serien pågår fortsatt så vidt jeg vet, og til nå er det laget 5 sesonger med tilsammen 50 episoder i årene fra 2010 til 2014.

HELLFJORD. Det er kun laget en sesong med 7 episoder. Ble vel aldri den suksessen NRK håpet på, og gjorde folk fra nord sure, særlig har jeg hørt at lokalbefolkningen i Gryllefjord (tettsted på yttersida av Senja), som i serien heter Hellfjord, ikke var så veldig begeistret. At folk i 2012 ikke skjønner at dette er komikk og ikke en virkelig fremstilling av folk og sted slutter aldri å forundre meg 🙂 For ja, Hellfjord er “Hellvettes” artig, særlig rollekarakteren Tante Kose. Scenen der Salmander (Zahid Ali) står i dusjen og oppdager at han ikke er alene på badet, når han kikker fram fra dusjforhenget og ser tante Kose (Maria Bock) som sitter på dassen, fikk meg nesten til å kveles av latter. Dialogen gikk omtrent slik:


Salmander: “… jeg…jeg dusjer her!”
Tante Kose: “Nnjah, å hær sitt æ å sjit, e det ikkje koselig?”
(Salmander trekker forhenget for igjen, og tante Kose fortsetter: “Du ska bare si fra hvis du træng hjælp me den skrubbinga”
.

VILL, VILLERE, VILLAVEIEN  er jeg veldig i tvil om fortjener å nevnes her. Det er en norsk TV-serie fra 80-tallet om familien Frank og deres krangler og intriger med naboene og internt i familien. Serien ble sendt i Halvsju og Midt i smørøyet som føljetong i både 1985, 1987 og 1988. Et morsomt minne fra barndommens år. Desverre så jeg nylig 88-sesongen igjen på nrk.no i smørøyet-sendingene (85 og 87 er ikke på nrk.no). Muligens var det morsomt i 88, men dette var virkelig pinlig dårlig. Kanskje var det 88-sesongen som stinka, for jeg husker ihvertfall at jeg så på dette som barn, derfor må jeg ta denne med 😉 Det ble også laget en spillefilm, “Viva Villaveien”, som er veldig morsom og fjollete.

SOUTH PARK må nevnes. Jeg digger ihvertfall South Parks crazy univers. Animasjonsserie.

BEAVIS AND BUTT-HEAD må jeg også nevne når jeg er inne på animert morro. Disse to tullingene av noen unggutter som sitter og glor på MTV og pønsker ut faenskap er veldig morsomme. Er likevel først og fremst filmen Beavis and Butt-head do America som er sjukt bra.

The Muppet Show og Fragglene bør også nevnes.

 

 

Hvilke komiserier er dine favoritter? Synspunkter på lista? Skriv gjerne en kommentar. Klikk på kommentarer-linken under dette,  klikk “send kommentar”, og klikk “Post kommentar” når den nye siden vises, for å bekrefte kommentaren.

 

Annonselink:

Fredagens TV-film 20. februar: Umulig oppdrag eller Tarantino-klassiker


Det har blitt et “fast innslag” her på filmbloggen å komme med en anbefaling for fredagsfilm på TV.  Nå er helga her igjen snart, så da er det på tide med kveldens filmanbefaling fra fjernsynet.

Forrige fredag bommet jeg desverre med anbefalingen av Taxi Driver da det viste seg at NRK slett  ikke sendte den filmen, de hadde nemlig endret på programmet etter at blekka som jeg brukte som kilde var trykket, men jeg håper kveldens filmer går som oppsatt 😉

Dagens meny på TV er nok samlet sett ikke superspennende desverre, jeg har problemer med å finne særlig mange av interesse på de mest “vanlige” kanalene, det vil si på de kanaler som jeg antar er mest utbredt blandt norske TV-seere. Som vanlig har jeg likevel plukket ut et par som fortjener oppmerksomhet.

MISSION: IMPOSSIBLE (USA, 1996) 

Tom Cruise er som oftest bra, og i actiongiganten Mission: Impossible der han spiller agenten Ethan Hunt leverer han halsbrekkende action. Hunt er den hemmelige agenten som uskyldig anklages for drapene på sine egne etterrettningskollegaer. Han må flykte for livet fra leiemorderne regjeringen sender etter han, samtidig som han på egen hånd må avsløre spionen som er skyldig. Minneverdige roller av Jon Voight og Ving Rhames også. Regien er det velkjente Brian De Palma som står for. Se opp for lyntog i full fart, svevende agenter og mange stunts.

På verdens største nettbaserte filmdatabase imdb.com har denne filmen en gjennomsnittlig stjernerating på 7,1 av 10, basert på stemmene fra over 249 000 brukere.

Det er senere laget flere oppfølgere, men den aller første er den klart beste. Personlig synes jeg Mission: Impossible er en veldig god og spennende actionthriller, som jeg vil si fortjener terningkast 4 eller 5. For actionelskere blir dette kveldens beste TV-anbefaling.

Det umulige oppdraget starter på TV 2 ZEBRA KLOKKEN 21:00.

DE HENSYNSLØSE (RESERVOIR DOGS, USA, 1992)

Quentin Tarantinos spillefilmdebut som regissør. Stjernespekket gangsterdrama om et ran som går over alle støvelskaft, med bl. a. Harvey Keitel, Steve Buscemi, Tim Roth og Michael Madsen i rollene.

Etter et ran som ikke går som planlagt blir ranerne mistensomme mot hverandre. Har en av dem tystet til politiet? På imdb har den et snitt på hele 8,4 av 10 basert på over 530 000 stemmer. Den omtales av enkelte som en moderne klassiker og en kultfilm. For de som har sansen for Tarantinos filmkunst er Reservoir Dogs et sikkert kort på hånden.

Har du noen gang lurt på hva tittelen på filmen sikter til, så kan forklaringen på begrepet fra urbandictionary.com oppklare det:

reservoir dog:
A rat. Slang term for one who snitches to the police, or is an undercover police officer themselves. Origin comes from the great size of rats living in and around reservoirs.
“The police know about our heist because Mr. Orange is a reservoir dog”.

Filmen ser du på TV 2 FILMKANALEN KLOKKEN 21:00.

Et noe dristig tips fra TV 2 Filmkanalen kan være den norske horrorgrøsseren DUNDERLAND (2012) som starter klokken 00:35 natt til lørdag. I 1695 anklages en kvinne for hekseri, og kastes i dypet i et bunnløst tjern i Dunderlandsdalen. Tre århundrer senere ankommer et teaterensemble en nedlagt speiderleir i dalen for å sette opp et stykke om hekseprosessene i Norge. Det sies at filmen er basert på virkelige hendelser, og tar for seg de historiske hekseprosessene som foregikk her til lands. Filmen er veldig ukjent for meg, men som en som liker norsk film tar jeg med denne her. Kanskje tar jeg en titt på den også.

For natteranglere kan TV 3 klokken 01:45 natt til lørdag kanskje være noe å se på, de viser da den amerikanske actionkomedien WELCOME TO THE JUNGLE (2003), der vi ser “The Rock” (Dwayne Johnson), Sean William Scott og Christopher Walken i hovedrollene i denne fartsfulle komedien fra jungelen. Jeg husker at jeg så denne filmen for en god del år siden, og synes den var grei underholdning.

Har du tilgang til C More First, så kan du der se fjorårets Oscar-vinner 12 Years a Slave klokken 00:20 (natt til lørdag), en film jeg absolutt anbefaler. Kanalen er riktignok neppe den flest folk har i kanalpakkene sine. Det er neppe heller Viasat Film Action, men de viser ihvertfall The Amazing Spiderman 2 (2014) allerede klokka 18:00, og 3 Days To Kill med Kevin Costner fra 2014 klokken 22:00.

Skulle du ikke ha anledning til å få med deg filmene på TV, ja da byr nettet sikkert på muligheter for strømming eller nedlasting, både av det lovlige slaget og det litt mindre stuerene 😉 Til slutt tar jeg forbehold om programendringer og endringer av sendetidspunkt, jeg har brukt en trykket TV-guide som kilde.

God filmfredag!

PS: Husk Oscar-utdelingen natt til mandag! Sendingen vises på TV 6 natt til mandag klokken 00:30 (prisutdelingen starter ca 02:30). Du kan lese mine Oscar-tips her.

Interessert i nye serier? Prøv HBO Nordic gratis nå

En av strømmetjenestene for nye og store TV-serier er HBO Nordic. Prøv tjenesten gratis i 14 dager!

Med en 14 dagers gratis prøveperiode, og deretter en lav pris på kun 79,- kroner pr måned og kritikerroste og populære tv-serier som Game of Thrones, True Detective, Girls, Sex and the City, True Blood, The Wire, The Sopranos og mye mer, har HBO Nordic et tilbud som appellerer til veldig mange serie- og filminteresserte. I tillegg til sitt brede utvalg av TV-serier har HBO Nordic også et hundretalls filmer i arkivet sitt.

Følg linken under eller klikk HER for å tegne abonnement hos HBO Nordic, og du er sikret mye underholdning fremover. For de første 14 dagene får nye kunder prøve tjenestene for kr 0,-. Velger du å fortsette abonnementet etter dette koster det kun 79,- pr måned.

KLIKK HER FOR Å PRØVE HBO NORDIC GRATIS I 14 DAGER

 

HBO Nordic har selvfølgelig norske tekster på seriene og filmene du ser, og de har et bredt utvalg av nye populære serier. De aller nyeste filmene får du nok ikke hos HBO, men de har like fullt en god del filmer også. Jeg skal senere sjekke ut litt av filmutvalget deres, men når det gjelder serier har de et stort utvalg i en rekke ulike sjangere.

Særlig Game of Thrones og True Detectives er kritikerroste serier som er blant dagens aller største serier. Du finner også populære serier som Californication, Band of Brothers, Dexter, Curb Your Entusiasm, Luther, Oz, The 4400, Twin Peaks, og mange, mange flere.

Her er noen av storseriene du med noen få klikk kan se hos HBO Nordic.

Fantasyserien Game of Thrones har til nå 4 sesonger.

The Newsroom følger hverdagen i en fiktiv nyhetsredaksjon hos et kabelselskap. I hovedrollen finner vi Jeff Daniels som nyhetsanker. Det ble produsert 3 sesonger fra 2012-2014 på tilsammen 25 episoder.

Se fantastiske Steve Buscemi i denne serien med handling fra 1920- og -30-tallets USA, da den såkalte forbudstiden pågikk.
Boardwalk Empire handler om politikeren og spritsmugleren Enoch «Nucky» Thompson (Buscemi) som kontrollerer Atlantic City i New Jersey under forbudstiden

True Detectives er en av fjorårets mest omtalte krimserier. I 1995 etterforsket Louisiana-detektivene Marty Hart (Woody Harrelson) og Rust Cohle (Matthew McConaughey) et makabert drap utført av en forstyrret drapsmann. Etter et lignende drap i 2012 blir den gamle saken gjenåpnet.

Du kan også se ALLE de 12 filmene hos HBO Nordic som er laget med VARG VEUM. Filmene er frittstående, men man har kanskje bedre utbytte om man ser de i “kronologisk rekkefølge”, for å bedre se utviklingen hos karakterene og forholdet dem imellom. Varg Veum er helt klart min norske krimfavoritt, og en filmserie jeg både elsker og anbefaler på det varmeste. Trond Espen Seim er virkelig Veum, uansett hva enkelte sure bergensere måtte mene om dialekten hans 😉 Dessuten ligger vakre Bergen der som et fantastisk bakteppe for mye av handlingen i filmserien, som selvsagt er basert på Gunnar Staalesens glimrende krimbøker om Veum.

Se den strålende og spennende britiske krimserien Luther, en serie jeg anbefaler alle krimelskere å få med seg.
Londons bakteppe og en alldeles glimrende Idris Elba i rollen som etterforsker på kant med loven er helt klart verdt å sjekke ut. Dette er en av mine favorittkrimserier de siste årene. Bare så synd at det ble laget så få episoder, for Elba i rollen som Luther skulle jeg gjerne sett mere av.

Vampyrer og blod! True Blood er kanskje ikke serien for de med dårlig mage? 😉

The Affair er en av de nyeste seriene, denne drama/mystery-serien fra USA, med Ruth Wilson (bl.a. kjent fra Luther) og Dominic West hadde premiere så sent som i oktober 2014. Serien vant Golden Globe-pris i år for beste dramaserie på TV, Wilson fikk Golden Globe som beste kvinnelige skuespiller i TV-drama, og West var nominert i kategorien beste mannlige skuespiller i TV-drama.

 

√ Dette innlegget inneholder affiliatelinker.

OSCAR 2015-SPESIAL: DISSE VINNER

Det nærmer seg utdelingen av årets Oscar-statuetter, den 87. Academy Awards (Oscar), der fjorårets beste filmprestasjoner skal hedres.
Prisutdelingen foregår natt til mandag 23. februar norsk tid i Los Angeles, der skuespilleren
Neil Patrick Harris leder det stjernespekkede showet. Her i Norge er det (desverre) TV6 som viser showet, en kanal slett ikke alle har tilgang til, fra klokken 00:30 natt til mandag (selve utdelingen starter ikke før rundt 02:30). Det vil også selvsagt være mulig å følge showet på nett. Jeg MÅ ihvertfall selvsagt få med meg Oscar-utdelingen, selv om natten blir lang.

Totalt skal det deles ut 24 priser (og kanskje æres-Oscar?). I dagens filmhjerte-blogg kan du lese mine tips for hvem som vinner, med synspunkter og film-snikk-snakk rundt kategoriene og de nominerte.

Sett med norske øyne knytter det seg selvsagt stor spenning til om den norske regissøren Morten Tyldum vinner pris. Han er selv nominert i klassen beste regissør, og filmen hans “The Imitation Game” har totalt fått hele 8 nominasjoner. Dessuten er Norge representert i animerte kortfilmer-klassen også, ved tidligere Oscar-vinner Torill Kove.

Innlegget er oppdatert 21.02.15

BESTE FILM (Best picture)

American Sniper
Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance)
Boyhood
The Grand Budapest Hotel
The Imitation Game
Selma
The Theory of Everything
Whiplash

* Her håper jeg virkelig Boyhood vinner. Og jeg tror den vinner også. Filmen er som kjent laget over en periode på 12 år, der regissøren og teamet hans har fulgt samme skuespillere, noe som har resultert i en unik film. Boyhood er dessuten en knakende god film, den er ingen kontroversiell film, og vil være et veldig trygt og lite omstridt valg av Oscar-akademiet. Fjorårets beste film i mine øyne. Vi finner en klar utfordrer i Birdman. Men det sies at det taler mot den at den er litt for “kritisk” mot Hollywood og showbiz.

Kan Whiplash være en dark horse her som smyger seg til topps? Jeg så nettopp drama-musikk-filmen Whiplash, og ble særdeles positivt overrasket. Den er en suggerende og intens rå jazzfilm, som absolutt har fortjent sine nominasjoner, og som filmatisk sett er glimrende både i spill og tekniske detaljer.

Jeg må ellers si at jeg hadde forventet å se Gone Girl blant de nominerte, så årets skuffelse må være at den er utelatt. Når det gjelder The Grand Budapest Hotel, så fatter jeg ikke hva den har å gjøre blant de nominerte i klassen beste film, for den likte jeg absolutt ikke. American Sniper er bra, men jeg synes heller ikke den er så god at den fortjente nominasjon i beste film-klassen, men siden den portretterer en amerikansk krigshelt så måtte den vel med?

BESTE REGISSØR (Best director)

Richard Linklater, Boyhood
Alejandro González Iñárritu, Birdman
Wes Anderson, The Grand Budapest Hotel
Morten Tyldum, The Imitation Game
Bennett Miller, Foxcatcher

* Dersom Boyhood vinner beste film, vinner også trolig Richard Linklater for regi. Han har med filmen Boyhood lagt ned et imponerende og som nevnt unikt stykke filmkunst. Største konkurrent her er trolig Iñárritu for den sterkt kritikerroste Birdman, som også er en veldig spesiell laget film.

Som nordmann er det selvsagt også morsomt med en norsk regissør blant de nominerte, det er bare hyggelig om Morten Tyldum stikker av med prisen, men det har jeg svært liten tro på at han gjør. Jeg blir derimot “sur, gretten og grinete” hvis Wes Anderson vinner for Grand Budapest-tøvet sitt.

Om jeg skal si at jeg savner noen her, så må det være Gone Girl-regissør David Fincher.

BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE (Actor – in a leading role)

Steve Carell, Foxcatcher
Benedict Cumberbatch, The Imitation Game
Michael Keaton, Birdman
Eddie Redmayne, The Theory Of Everything
Bradley Cooper, American Sniper

* Eddie Redmayne (33 år, fra England) er for meg ganske ukjent inntil nå (jeg kan ikke huske å ha sett noen av filmene han har vært med i, jeg skal ihvertfall få sett denne som han er nominert for). Han er i alle fall kritikerrost opp i skyene for rollen i The Theory Of Everything, der han spiller og portretterer den verdensberømte fysikeren Stephen Hawking.
Ettersom filmen er en biografisk film der Redmayne får vise frem karakterskuespill tror jeg han stikker av med prisen istedet for Michael Keaton, som mange mener leverer Oscarvinnerspill i Birdman, som er en svart komedie. Her blir det trolig close race, en av de to er jeg helt sikker på tar prisen. 51-49 i favør Redmayne?

Jeg liker ellers Benedict Cumberbatch godt, så jeg syns det er svært hyggelig om han vinner, men jeg putter mine 2 cent på Redmayne som vinner. Forøvrig synest jeg Boyhoods Ellar Coltrane burde vært med her blant de nominerte, og også Miles Teller fra Whiplash, for begge de to imponerte stort. Det er ellers ett fett for meg hvem som vinner av Redmayne, Keaton, Cooper og Cumberbatch. Steve Carell har jeg derimot ikke den store sansen for.

BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE (Actress – in a leading role)

Julianne Moore, Still Alice
Reese Witherspoon, Wild
Rosamund Pike, Gone Girl
Felicity Jones, The Theory of Everything
Marion Cotillard,  Two Days, One Night (To dager, en natt)

* Jeg føler meg nokså overbevist om at prisen her går til Julianne Moore, som spiller ung Alzheimer-rammet, et tema som engasjerer – Moore har også fått mye ros for rollen, selv om filmen har fått blandet mottagelse. Gone Girl, som jeg i fjor var sikker på kom til å feie med seg noen Oscar-statuetter/nominasjoner, har faktisk kun denne ene Oscar-nominasjonen, til Rosamund Pike, som spilte den savnede kona til Ben Affleck. Men Gone Girl får nok ingen pris.

BESTE MANNLIGE BIROLLE (Actor – in a supporting role)

Ethan Hawke, Boyhood
Edward Norton, Birdman
Mark Ruffalo, Foxcatcher
J.K. Simmons, Whiplash
Robert Duvall, The Judge

* De aller fleste “forståsegpåere” utroper J.K. Simmons som vinner her. I rollen som intens og brutal musikkinstruktør har han høstet stående ovasjoner. Han vant Golden Globe for prestasjonen, så det er vel en indikasjon på at han ligger godt an. Jeg har som sagt nettopp sett Whiplash, og kan godt forstå at han seiler opp som favoritt her. Han fortjener å vinne.
Simmons huskes ellers til nå best for rollen sin i fengsels-serien Oz der han spilte psykopaten Vernon Schillinger. Sterkeste utfordrer her er trolig Edward Norton. Jeg elsker filmen Boyhood, men Ethan Hawke får neppe Oscar for rollen sin der.

Jeg synest også det er morsomt at den 84 år gamle veteranen Robert Duvall er med blant de nominerte. Han er faktisk tidenes eldste nominerte i denne kategorien. Duvall har vært Oscar-nominert 6 ganger tidligere, men kun vunnet en gang, i 1984 for Tender Mercies (Sangen Til Livet). Han vinner neppe denne gangen heller, om da ikke akademiet har noen ekstrapriser på lur? 😉  (Hvor aktuelt det er har jeg ingen formening om, var bare en vill tanke som slo meg).

BESTE KVINNELIGE BIROLLE (Actress – in a supporting role)

Patricia Arquette, Boyhood
Keira Knightley, The Imitation Game
Emma Stone, Birdman
Meryl Streep, Into the Woods
Laura Dern, Wild

* Patricia Arquette gjorde en gjennomført glimrende og bunnsolid prestasjon i Boyhood, og fortjener en pris.

Dern og Streep er nevnt som utfordrere her. Arquette fikk Golden Globe-pris for rollen sin i Boyhood, og belønnes trolig med en Oscar også.

BESTE FREMMEDSPRÅKLIGE FILM (Best foreign language film)

Ida, Polen
Leviathan, Russland
Tangerines, Estland
Timbuktu, Mauritania
Wild Tales, Argentina

* Jeg har kun sett Leviathan og Wild Tales, og kjenner litt til Ida. De to andre er for meg helt ukjente filmer. Ida er nok antagelig bookmakernes favoritt til å vinne, da den allerede har fått flere anerkjente internasjonale priser, og har et bakteppe med handling fra andre verdenskrig (noe akademiet ser ut til å verdsette), men jeg håper ikke den vinner ettersom jeg syns den virker lite tiltalende etter mine filmpreferanser. Ida vinner antagelig, men jeg velger likevel å holde en knapp på Leviathan, som også er en massivt kritikerrost film, med storslått russisk bakteppe.

Den jeg imidlertid håper vinner, er den helsprø Wild Tales, en skikkelig latterbombe til tider, med strålende latinamerikansk fortellerkunst. Men jeg tviler på at den type film tildeles Oscar. Her kunne jeg forøvrig gjerne sett at den svenske filmen TURIST hadde blitt nominert.

BESTE ORIGINALMANUS (Best original screenplay)

Birdman, Alejandro G. Iñárritu, Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris, Jr. og Armando Bo
Boyhood, Richard Linklater
Foxcatcher, E. Max Frye og Dan Futterman
The Grand Budapest Hotel, Wes Anderson og Hugo Guinness
Nightcrawler, Dan Gilroy

* Jeg håper egentlig Boyhood vinner denne også, men jeg ser Birdman som en større favoritt i denne klassen, og en mye mer sannsynlig vinner her enn Boyhood er. Men jeg satser på en liten utfordrer her; Dan Gilroy for Nightcrawler, som kun har denne ene nominasjonen. Manuset er omtalt som sterkt, basert på et lite men oppslukende plot. Men, med hele 9 nominasjoner vil det være smått overraskende om ikke Birdman får seg minst en pris.

BESTE TILRETTELAGTE MANUS (Best adapted screenplay)

American Sniper, Jason Hall
The Imitation Game, Graham Moore
Inherent Vice, Paul Thomas Anderson
The Theory of Everything, Anthony McCarten
Whiplash, Damien Chazelle

* Her tipper jeg The Imitation Game får prisen, fordi filmen er et biografisk drama, der Moore har skrevet manuset basert på en bok, og med det i bakhodet at Oscar-akademiet gjerne liker biografiske filmer og andre verdenskrig-tematikk så er denne spådd gode sjanser her.
Whiplash er spådd å være en sterk kandidat her den også, da manus her er basert på en kortfilm Chazelle skrev for et par år siden.

BESTE ANIMASJONSFILM (Best animated feature film)

Big Hero 6
Song of the Sea
The Boxtrolls (Bokstrollene)
The Tale of The Princess Kaguya (Fortellingen om prinsesse Kaguya)
How To Train Your Dragon 2 (Dragetreneren 2)

* I denne klassen har jeg egentlig ikke noen større formening om vinner, men jeg tipper at det blir Dragetreneren 2 fordi den kommer fra gigantstudioet DreamWorks, er en populær oppfølger, og den
har fått ros for spesielt svært gode 3D-effekter.

Bokstrollene eller Big Hero 6 kan nok også snuse på prisen her, mens de to siste; Song of the Sea, og Fortellingen om prinsesse Kaguya neppe når opp i konkurransen mot de langt mer populære/kjente animasjonsfilmene.

BESTE DOKUMENTAR (Best documentary – feature)

CitizenFour
Finding Vivian Maier
Last Days in Vietnam
The Salt of the Earth
Virunga

* I dokumentar-klassen er det kun to av filmene jeg har hørt om. Jordens Salt (The Salt of the Earth) er den ene, den ble blant annet nylig vist på filmfestivalen i Tromsø. CitizenFour som handler om Edward Snowden, mannen som ble verdenskjent for å avsløre topphemmelige opplysninger om NSA og amerikanske etterettningstjenester, er nok favoritten her. Med alt oppstyret som har vært rundt Snowden vil det overraske meg om Citizenfour ikke blir vinneren.

BESTE KINEMATOGRAFI (Foto, Best cinematography)

Birdman, Emmanuel Lubezki
The Grand Budapest Hotel, Robert Yeoman
Ida, Lukasz Zal, Ryszard Lenczewski
Mr. Turner, Dick Pope
Unbroken, Roger Deakins

* Det står trolig mellom Birdman, The Grand Budapest Hotel og Ida her, så da er spørsmålet om juryen har latt seg begeistre mest av det “lekne” eller det dypt seriøse. Jeg tipper Birdman flyr høyest i denne kategorien.

BESTE FILMREDIGERING/klipp (Best film editing)

American Sniper, Joel Cox, Gary D. Roach
Boyhood, Sandra Adair
The Grand Budapest Hotel, Barney Pilling
The Imitation Game, William Goldenberg
Whiplash, Tom Cross

* Her er igjen min fascinasjon for Boyhood sterk. 12 års arbeid med å lage denne filmen førte garantert til mye råmateriale, så å redigere dette sammen til en film har sikkert vært en svært omfattende jobb. Her er noen sterke kandidater, men jeg håper de gir prisen til Sandra Adair for Boyhood. Om ikke Boyhood får prisen, håper jeg det blir Whiplash, for den er glimrende klippet, man formelig føler man er tilstede, og den raske kameravekslingen mellom svetteperler på trommesettet, hurtige bevegelser og samspillet mellom de to hovedrolleinnehaverne er ekstremt bra fanget opp.

BESTE PRODUKSJONSDESIGN (Best production design)

The Grand Budapest Hotel, Adam Stockhausen, Anna Pinnock
The Imitation Game, Maria Djurkovic, Tatiana Macdonald
Interstellar, Nathan Crowley, Gary Fettis
Into the Woods, Dennis Gassner, Anna Pinnock
Mr. Turner, Suzie Davies, Charlotte Watts

* Selv om jeg sterkt mislikte The Grand Budapest Hotel, pga at jeg synes det var en elendig film, så skal filmen helt klart ha mye cred for sine produksjonsmessige detaljer, selve bakteppet, kulissene med mere, i filmen er storslått, så den er antagelig en favoritt her. Men jeg liker som sagt ikke filmen; så jeg holder en liten knapp på Interstellar. Jeg håper at Oscar-akademiet lar seg imponere mer av sci-fi-detaljene. Men for å være helt ærlig, denne prisen fortjener trolig The Grand Budapest Hotel, og jeg tror den vinner.

BESTE KOSTYMEDESIGN (Best costume design)

The Grand Budapest Hotel, Milena Canonero
Inherent Vice, Mark Bridges
Into the Woods, Colleen Atwood
Maleficent, Anna B. Sheppard, Jane Clive
Mr. Turner, Jacqueline Durran

* Her kommer man nok antagelig ikke utenom The Grand Budapest Hotel. Som sagt er filmen god på akkurat disse områdene, uten tvil. Kostymekreasjonene her er fargerike og spenstige, så jeg er rimelig sikker på at det blir pris til Grand Budapest Hotel i denne kategorien. Selv om det er noen spesielle kostymer å se også i et par av de andre nominerte kandidatene, ser jeg likevel ikke den store utfordreren i de andre filmene her. Kanskje Into The Woods?

BESTE ORIGINALMUSIKK (Best original score)

The Grand Budapest Hotel, Alexandre Desplat
The Imitation Game, Alexandre Desplat
Interstellar, Hans Zimmer
Mr. Turner, Gary Yershon
The Theory of Everything, Jóhann Jóhannsson

* Dette er altså klassen for beste originale filmmusikk (som er laget spesielt for den enkelte film). Prisen deles ut til den komponisten som har laget den beste originale filmmusikken året før. I følge ubekreftede kilder skal Alexandre Desplat ha laget  soundtracket til The Imitation Game i løpet av kun 3 uker (tydeligvis ikke helt uvanlig at komponister bruker relativt kort tid dog) og ja, filmen har et bra soundtrack. Jeg har en følelse på at The Imitation Game vinner denne prisen, men dette er ganske så åpent. Flere av disse filmene har fint komponerte soundtracks. Filmmusikken fra de nominerte kan man ved et enkelt søk finne på YouTube.

BESTE ORIGINALSANG (Best original song)

«Everything is Awesome», The Lego Movie (Legofilmen)
«Glory», Selma (Fremført av Rita Ora)
«Grateful», Beyond the Lights
«I`m Not Gonna Miss You», Glen Campbell: I`ll Be Me!
«Lost Stars», Begin Again – Forelsket i New York

* Hør de nominerte sangene her: https://www.youtube.com/watch?v=HEFRPLM0nEA&list=PLKy3yEIJNL_52CF9PhkIO-b_5K8Q4V-1N

En morsom kategori, der jeg liker 4 av 5 låter. De to sangene jeg umiddelbart likte best er “Grateful” fra filmen Beyond the Lights, og jeg ler faktisk litt godslig av meg selv når jeg også sier “Everything is Awesome” fra Legofilmen. Jepp, jeg liker den, det er gladpop. “Glory” fra Selma er også bra, særlig etter noen gangers lytting, men de to førstnevnte låtene synest jeg klinger bedre i mine ører. Imidlertid klarer jeg ikke ennå å legge “Grateful” helt på minnet, selv om den er veldig behagelig å høre på, mens de to andre refrengene lettere trenger seg inn i hjernebarken. “Lost Stars” er veldig grei den også og behagelig å lytte på etter en litt treg start. “I`m not gonna miss you” er en sippelåt som jeg definitivt ikke håper vinner.

“Glory” fremstår som en litt rar mix mellom blant annet rap og gospel, men er som sagt en bra sang. Jeg er imidlertid rimelig sikker på at Glory vinner på grunn av teksten i sangen. Selma er kanskje også den mest kjente filmen av disse (OK, mest omtalte kanskje, for Legofilmen er vel minst like kjent).

“Everything is Awesome” fra Legofilmen må forresten være årets spøk fra Oscar-akademiet 😀  Den minner meg om svensk partydisco, den kunne glatt gått for å være en Grand prix-fjolleelektronikamelodi, eller som tatt rett ut av Russe-hits 2015, den vil nok være en vinner på fjortisvors, russebil eller noe sånt 😉 For all del, sangen er suggerende og oppløftende på sin måte, refrenget kommer jeg til å ha på hjernen en stund for enten jeg vil eller ikke så trenger det inn (“evrytiiiiing is ååååsåååm, evryting is cuuul when you part of the team”). Jeg liker den jo faktisk, fordi den har partyfaktor over seg – Men den er IKKE Oscar-materiale, sangen er noe du finner hundre av på dusinet. Jeg ler ihvertfall godt om den vinner.

BESTE VISUELLE EFFEKTER (Best visual effects)

Captain America: The Winter Soldier
Dawn of the Planet of the Apes
Guardians of the Galaxy
Interstellar
X-Men: Days of Future Past

* Jeg har på følelsen at Interstellar tar prisen for visuelle effekter. Dawn of the Planet of the Apes kan også ligge godt an. Apene som regjerer verden kan meget vel stikke av med prisen, men noe sier meg likevel at det er Interstellar som vinner.

BESTE MAKEUP OG HÅR (Best makeup and hairstyling)

Foxcatcher, Bill Corso, Dennis Liddiard
The Grand Budapest Hotel, Frances Hannon, Mark Coulier
Guardians of the Galaxy, Elizabeth Yianni-Georgiou, David White

* Ut fra bilder og klipp jeg har sett fra disse filmene (jeg har sett hele Budapest Hotel) vil det overraske meg om noen andre enn Guardians of the Galaxy vinner denne prisen. Skulle en av de andre vinne, så blir det vel antagelig Grand Budapest i så fall.

BESTE LYDMIKS (Best sound mixing)

American Sniper, John Reitz, Gregg Rudloff og Walt Martin
Birdman, Jon Taylor, Frank A. Montaño og Thomas Varga
Interstellar, Gary A. Rizzo, Gregg Landaker og Mark Weingarten
Unbroken, Jon Taylor, Frank A. Montaño og David Lee
Whiplash, Craig Mann, Ben Wilkins og Thomas Curley

* Lydmiks er ikke det jeg har best peiling på, men Whiplash er jo en film med musikk i fokus, så jeg tipper den vinner her. Jeg er ikke akkurat noen kjenner av jazz, trommiser og storband, men lyden i filmen, musikken og den intense bruken av dette, skaper en rå og medrivende stemning.

BESTE LYDREDIGERING (Best sound editing)

American Sniper, Alan Robert Murray og Bub Asman
Birdman, Martin Hernández, Aaron Glascock
Hobbiten: Femhærerslaget, Brent Burge, Jason Canovas
Interstellar, Richard King
Unbroken, Becky Sullivan og Andrew DeCristofaro

* Lydredigering har jeg nok enda mindre greie på enn lydmiks. Jeg registrerer at en av 2014s største filmer; Hobbiten: Femhærerslaget, har sin eneste nominasjon her. Siden jeg ikke tror American Sniper treffer blink i noen andre kategorier tipper jeg den som vinner her. Lyden i filmen var dessuten reell og føltes naturlig.

BESTE KORTFILM (Best live action short film)

Aya
Boogaloo and Graham
Butter Lamp (La Lampe au Beurre de Yak)
Parvaneh
The Phone Call

* Jeg har kun sett noen korte trailere fra disse filmene. Boogaloo and Graham, fra Belfast, der vi får et innblikk fra Nord-Irland vi kanskje ikke hadde forventet, er en liten sjarmør kan det se ut som. The Phone Call virker dog mer som en som kan vinne dette, den later til å være en spenningsfilm om en sjenert kvinne på et hjelpesenter som mottar en telefon som endrer livet hennes.

I kortfilm-kategoriene (og dokumentar?) er det ikke kun amerikanske filmer som er med, men fra hele verden. Aya er israelsk/fransk, Boogaloo er fra Nord-Irland, Butter Lamp er fransk-kinesisk, Parvaneh er sveitsisk, og The Phone Call er fra Storbritannia (UK). Selv kan jeg godt tenke meg å se Boogaloo and Graham, The Phone Call, og Aya. Vinnertipset blir The Phone Call, men Parvaneh som handler om en afghansk asylsøker på et transitsenter i de sveitsiske alpene kan kanskje være en utfordrer.


BESTE ANIMERTE KORTFILM (Best animated short film)

The Bigger Picture
The Dam Keeper
Feast
A Single Life
Me and my Moulton (Moulton og meg)

* Jeg har sett trailerene til alle de 5 nominerte, og den filmen her med best animasjoner er Disney-produksjonen Feast, i tillegg er den som nevnt fra giganten Disney. Derfor vinner den trolig. Verdt å merke seg her at den norskfødte norsk-canadiske animasjonsfilmskaperen Torill Kove er nominert for “Me and my Moulton” (Moulton og meg). Ut fra klippene jeg har sett synest jeg Me and my Moulton skiller seg en hel del ut fra de andre, så jeg tror faktisk Koves film har en bra sjanse her. Det er en animasjonsfilm med litt mening i seg, med et litt underfundig uttrykk.

I 2007 vant Torill Kove Oscar i samme kategori som nå, for kortfilmen “Den danske dikteren”, noe som gjør henne til en av to norske Oscar-vinnere gjennom tidene (Thor Heyerdahls dokumentar Kon-Tiki fra 1952 var den første). “Moulton og meg” er produsert av Lise Fearnley ved Mikrofilm (norsk produksjonsselskap) i samarbeid med National Film Board of Canada. Om ikke Feast vinner tror jeg det blir Koves film, Moulton og meg. Jeg håper sistnevnte film vinner, men jeg tror det blir Disney-animasjonen.

BESTE KORTDOKUMENTAR (Best documentary – short subject)

Crisis Hotline: Veterans Press 1
Joanna
Our Curse
The Reaper (La Parka)
White Earth

 * Crisis Hotline: Veterans Press 1 er en kortdokumentar om krisetelefon for hjemvendte amerikanske krigsveteraner, som setter fokus på det faktum at hver dag tar flere krigsveteraner sitt eget liv. De ansatte på krisetelefonsentralen har i oppgave å forhindre selvmord. Den konkurrerer mot to polske filmer (Joanna, Our Course), en spanskspråklig (La Parka), og en film om amerikanske oljefelter (White Earth) sett gjennom barneøyne.

Ut fra de korte trailerne jeg har sett virker ihvertfall HBO-dokumentaren Crisis Hotline: Veterans Press 1 som den definitivt mest interessante, og faktisk en jeg godt kan tenke meg å se. White Earth virker også litt interessant.

————————–           ————————-              ———————————–

Det er altså mine tips for Oscar-utdelingen. Hvor mange riktige jeg har prikket inn, eller om jeg er helt på bærtur, får vi vite natt til mandag norsk tid. Da er det bare å glede seg til showet, og ha kaffen klar 🙂

 

Tror du jeg treffer blink? Har du synspunkter og kommentarer? Skriv i vei! Klikk på kommentarer-lenken under dette, klikk på send kommentar etter at du har skrevet, vent til den nye siden vises, klikk så på “Post kommentar” for å bekrefte innlegget.

Tidenes verste? Noen norske kalkunfilmer

Kalkun. Smak på det. Kalkunfilm er kanskje ikke like godt. Noen filmer er så dårlige og pinlig latterlige at man faktisk bør se de, for å med egne øyne se eksempler på slapp “filmkunst”.

I dag er det et knippe norske filmer som skal under kniven, og her er det ingen bønn. Det blir slakt. La meg ile til og si først at jeg liker en hel del av norsk film. Absolutt. Men jammen finnest det mye regelrett skrot og søppel i den norske filmskattekista. Jeg vil gå så langt som å karakterisere noen av disse filmene som kalkunfilmer (Kalkunfilm/filmkalkun/kalkun, er i filmsammenheng et begrep som ofte brukes om svært dårlige filmer. Dette er gjerne filmer som er så dårlige at de er ufrivillig komiske. – wikipedia).

Du som leser dette har kanskje andre “kalkunfavoritter”? Fortell gjerne om de i kommentarfeltet. Kanskje liker du de filmene jeg sabler ned? Nettopp det er da også noe som er fascinerende med filmens verden. Den filmen noen elsker, kan andre hate.

OPPDATERT 15.02.2017: Noen av YouTube-videoene som det linkes til i denne saken er desverre fjernet fra YouTube, men jeg lar innlegget stå slik det opprinnelig var skrevet.

FARLIG FARVANN (1995).

En slik film, som er så dårlig at den er rent komisk, er den norske thrilleren “Farlig Farvann”. Filmen har nok ingen kalkunstatus generelt sett, og har fått gjennomgående grei medieomtale, men hos denne filmbloggeren blir det helslakt. Den handler om et par fanger som rømmer, de raner en bank og tar med seg et gissel, alt går selvsagt ikke som planlagt og de havner på en holme langt uti havgapet på et bemannet fyrtårn, der en fyrvokter holder stand. Handlingen i og for seg hadde ikke vært så alt for ille, hadde det ikke vært for de pinlig svake skuespillerprestasjonene (her må også manus ta sin skyld) som i beste fall minner om bygderølprevy på samfunnshuset, og den vanvittig svake dialogen. Hvordan VG og Dagbladets anmeldere i sin tid klarte å gi dette tullet terningkast 4 står for meg som en gåte, for av filmens mange rollerkarakterer og skuespillere er det kun en av de som leverer noe som ligner troverdig og bra spill.

Nils Ole Oftebro spiller hardbarket kriminell, en fyr kalt Falken som er uttrykksløs og iskald, men han overbeviser ikke. Makkeren hans som spilles av Morten Faldaas er direkte ynkelig dårlig, jeg vrir meg. Faldaas spiller riktignok en karakter som er noe tilbakestående i utgangspunktet, men prestasjonen hans her er rett og slett lattervekkende. Noe bedre er slettes ikke Anette Hoff (kjent som Juni i Hotel Cæsar) i sin rolle som Falkens hardhudede søster. Jeg tror faktisk hennes innsats i denne filmen er noe av det minst troverdige jeg har sett på film på lange tider. Også Petronella Barker da, som spiller det kidnappede gisselet som Falken drar med seg. Herregud de to damene sliter seriøst med mimikk, troverdighet og dialog her. Frode Rasmussen og Roger Hilleren som politi er heller ikke med på å løfte filmen, særlig sistnevnte er bånn. Jeg ønsker forøvrig å legge til at jeg ikke har noe imot de nevnte skuespillerene ellers. Faldaas som jeg gir stryk her har flere ganger gitt meg mange morsomme stunder, særlig i rollen som Foster i Otto Jespersen-serien på NRK.

Manuset og handlingen i filmen er også etterhvert syltynn suppe og mye av dialogen i filmen minner meg mest av alt om pompøst teaterspråk eller direkte stotrende opplesing fra en bok. Filmen gir seg ut for å være en spenningsfilm, en thriller, men det funker overhodet ikke. I tillegg er det et helt umotivert drap mot slutten av filmen, noe som da også leder meg inn på selve slutten. Her kommer en spoiler, så ikke les om du skal se filmen uten for mye input, men slutten på filmen er virkelig a piece of shit, der Barkers rollekarakter sitter på brygga og smiler for seg selv, slipper pistolen i vannet uten at noen hører plasket, etter å ha hjulpet Falken med å nok en gang rømme fra politiet.

Faldaas er som sagt elendig, men sliter og med et sprikende manus. Først er han sur på Falken fordi Falken har drept en mann, han “skreik” seg til å få være med på ranet, men ute på fyret sutrer han “jæ`vikke værra her mer”, noe som er direkte lattermuskeltrimmende å høre på. Og gjett selv hva han ender opp med å gjøre (sett i lys av å selv ha kjeftet på noen for et umotivert drap). Den ene som klarer å gjøre en helt grei innsats i denne filmen er fyrvokteren, som spilles av Jan Grønli. Han er troverdig nok, selv om også han trøbler litt med mimikken.

Selv om denne filmen er svak, så er det faktisk greit å ha sett, det er faktisk morsomt å se en film som blir så dårlig, selv om det høres selvmotsigende ut. Heldigvis varer filmen kun 83 minutter, rulletekst inkludert. Det høres kanskje dumt ut å si at jeg anbefaler en film jeg ville gitt terningkast 1 til, men…
Se filmen gratis på YouTube (se videoen under) og døm selv!  🙂

 

THOMAS HYLLAND ERIKSEN OG HISTORIEN OM ORIGAMIJENTA (2005)

Filmen med den noe sære tittelen “Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta” er som tittelen, sær. Den er kanskje ikke en ufrivillig morsom film, for den prøver nok å være underfundig og morsom. Morsom er den ikke, men underfundig og rar så det rekker. Og vanvittig meningsløs. Origami høres kanskje ut som noe som helst foregår bak låste dører og har 18-årsgrense, men slapp av, origami er kunsten å brette papir. Origamijenta spilles av Henriette Steenstruup. Hylland Eriksen er, som noen sikkert vet, en norsk forsker og professor i sosialantropologi. Han spiller seg selv i filmen. Jeg så denne forskrudde filmen på kino faktisk, etter å ha vunnet en billett. Jeg husker at jeg gikk intetsigende ut fra kinoen den gang og at jeg syns det var helt komplett bortkasta tid.
Resymè av handlinga har jeg klippet fra filmdistributør Arthaus sin omtale av filmen:

“En tragikomedie om papirbretting og markedsliberalismens forbannelse. Filmens forteller (Jan Gunnar Røise) sliter for å få laget en politisk film, men blir mer og mer opptatt av origamijenta (Henriette Steenstrup) som i sin jakt på mening plutselig oppdager at hun har et eksepsjonelt talent for papirbretting – alt mens sosialantropologen (Thomas Hylland Eriksen) forsøker å forklare oss hvordan markedsliberalismen har kolonialisert underbevisstheten vår”.

NRKs anmelder gav filmen fem av seks stjerner (!). Selvsagt er den bedømmelsen helt på jordet. Origamijenta har noen småhumoristiske betraktninger, men dette er bare graut. Filmen har dog et positivt trekk ved seg: Den varer kun 51 minutter.

I videoen under kan du se en litt over ett minutts trailer fra filmen. Det burde holde spør du meg, jeg finner ikke filmen gratis noe sted, men filmen kan leies digitalt hos filmarkivet.no (da betaler du 39 kroner og kan se ubegrenset antall norske filmer i arkivet deres i en uke). Oppfordringen min blir selvsagt selvmotsigende her også, haha. Ikke se denne filmen. Men se den, så vet du om du er enig eller uenig med meg 😉 Se ihvertfall traileren og si meg om ikke det der ser ut som noe pølsevev?

ukj6pbpdByA

TURNAROUND (1987)

Denne filmen hadde jeg aldri verken sett eller hørt om før jeg tilfeldigvis kom over den nå nylig. Omtalen har jeg klippet fra infoen som ligger under filmen på YouTube:

“De er hensynsløse. De skal på party. De er ikke invitert!
Ben og kjæresten hans blir terrorisert av en gjeng småkriminelle motorsykkelpøbler. Politiet tror dem ikke og Ben må søke hjelp andre steder. Heldigvis har han en bestefar som er tryllekunstner.

Turnaround er en snodig film med absolutt kult/kalkun-potensiale. Konseptet med å lage en typisk Hollywood-film i Norge er i dag ikke noe nytt, men å lage en Hollywood-film i Norge som skal utgi seg for å være laget i USA er mer originalt. Filmens intro har noen klipp fra New York, men man ser raskt at den brå overgangen fra storbyen til småbyen via en motorvei utenfor Oslo ender i noe som ligner mistenkelig på Drammen. De fleste av skuespillerne er amerikanske med unntak som Jarl Goli og Anita Hegerland.

Regissør Ola Solum stod bak suksessen Orions belte i 1985 (…) hans neste film var Turnaround (…) den var Norges dyreste film da den kom. Kritikerne var nådeløse og kinoene i Bergen og Stavanger ville ikke engang vise filmen”.
Kilde: Obskur norsk film/YouTube.

Filmen kan du se her og nå hvis du vil. Klikk i videoruta under.

9kLPaJ5Kph0

DIS – EN KJÆRLIGHETSHISTORIE (1995)

Den kanskje mest kjente norske filmen som anses som en skikkelig kalkun er den noe spesielle og omstridte kunstneren Aune Sands film “Dis” (1995), som har fått kult-status på grunn av at den er så elendig. “Dis” ble blant annet kalt et makkverk av flere kinosjefer her til lands, og den er regnet for å være kanskje tidenes dårligste norske film, noe også ratingen på IMDb.com fra over 2 700 brukere underbygger (IMDb står for Internet Movie Database, og er antagelig verdens største filmdatabase på nett). Hos IMDb er den pr dags dato rangert som den 83. dårligste filmen i verden (!), basert på stemmene fra nettstedets brukere. I 2009 var den helt nede på 18. plass over  de verste filmene.

I en sak hos Dagbladet om filmen i 2005 skrev de at “Kinogjengere og anmeldere kjempet vekselvis med å kontrollere krampelatteren og å kontrollere raseriet over at filmen i det hele tatt hadde fått plass på kinoprogrammet”.
Faktisk var filmen så horribelt elendig at Dagsavisen sin filmanmelder nektet å gi filmen terningkast, og han omtalte den konsekvent ikke som en film, men som produktet og lignende. I anmeldelsen skrev han “Å gi Dis en 1`er ville være å innrømme produktet rett til kalle det en film; dét er jeg ikke villig til“. Hos VG, Dagbladet og Aftenposten ble det terningkast 1.

Vil du lese mere om den unisone Dis-slakten, kan denne artikkelen fra Z filmtidsskrift være morsomt og interessant å lese: http://znett.com/2011/05/hva-var-i-veien-med-dis/

“Dis” handler ihvertfall kort fortalt om seks mennesker og deres møter og kjærlighet i Kairo, Paris, Oslo, Normandiekysten, og New York. Lengden på “produktet” er 71 minutter. En så dårlig film bare “MÅ” man se, eller hva? Dette er norsk filmhistorie 😉

Men, jeg har ikke sett “Dis”, selv om det er en film jeg har hørt om siden den kom ut. Filmen er ikke å finne på nett, den er ikke gitt ut på dvd (den er gitt ut på VHS), ingen TV-kanaler kommer til å vise dette, og på YouTube finner jeg kun et 10 minutters nedklippet utdrag fra Dis. Og for å være helt ærlig etter å ha sett den 10 minutter lange kortversjonen; dette er virkelig et pompøst makkverk. Jeg skjønner krampelatteren kinopublikum må ha følt. Fytti grisen!

JNCu25MrCI4

PS: I 2009 ble den vist på Cinematoteket i Oslo, med Aune Sand til stede. I den forbindelse hadde Aftenposten/osloby.no en sak om eventen der de skrev at “Norges største kalkun flyr igjen (…) onsdag kveld kan gamle og nye seere se kalkunen fly for siste gang“. Dis ble en suksess på kino da den kom i 1995, målt i besøkstall. Men i Tromsø og Bergen nektet kinosjefene å sette opp “Dis” på kino, av kvalitetsgrunner. Aftenposten skrev i saken fra 2009 om kinobesøket i 1995 at “Rundt 20 000 besøkende hoiet og skrek seg like fullt gjennom det som ble kjent på folkemunne som <<den store voerspielfilmen>>“.

 

Det sies også at PAX (2011) og HOTEL ST. PAULI (1987) hører til i kategorien filmkalkuner. Jeg har til gode å se de, men alt av omtale jeg har lest tyder på at det er reale møkkafilmer. Kommer jeg over de blir jeg å se de. For slikt må man vel prøve å få sett, eller hva? Hotel St. Pauli er forøvrig en film av Wam og Vennerød. I 2006 uttalte avdelingslederen på Cinemateket i Oslo til Dagbladet at “Wam og Vennerød-filmen Hotel St. Pauli er kanskje den mest kinky filmen som er laget i Norge. Der er norsk galskap blandet med sex, og man får se urinering og diverse andre perversjoner. I forhold til norsk film i dag, var de villige til å ta det mye lenger” (kilde: wikipedia).

Noen andre norske filmer jeg synest er så gørr kjedelige eller elendige at ingen bør vurdere å se de er BABYCALL (søppel, 2011), KONG CURLING (kjedelig, 2011), ROVDYR (søppel, 2008), ANDRE OMGANG (kjedelig, 2007), REPRISE  (kjedelig, 2006), NABOER (søppel, 2005), SCHPAA (kjedelig, 1998), HUD (1986, filmen som gjorde at regissør Vibeke Løkkeberg av enkelte ble omtalt som ei riksheks).

Kilder: Aftenposten og osloby.no, Arthaus, Dagbladet, imdb.com, NRK, YouTube, Znett, Wikipedia. Se de fargede lenkene i teksten for kildehenvisninger.

Skrevet av Lars JG

gBzJGckMYO4

 

Kom gjerne med synspunkter og kommentarer. Klikk på kommentarer-linken som står like under dette. Husk at du også må klikke på “Post kommentar” etter at du har klikket på “send kommentar”…..

Alle filmhjerters dag – Valentine`s Day movies

Lørdag er det Valentine`s day.  Filmhjerte.blogg.no prøver seg på noen filmtips for dagen,
som står i kjærlighetens og romantikkens tegn.
Inspirasjonen til filmtipsene på denne siden har jeg i tillegg til egne filmminner hentet fra diverse filmlister som florerer på nett. Har du ingen å feire valentines sammen med, fortvil ikke, filmene passer like godt til single som til par 😉

Et kinobesøk på “alle hjerters dag” (norsk betegnelse for Valentine`s day) er kanskje ikke så dumt. På kinoene går det ihvertfall for tiden spesielt en film som er naturlig å nevne.

Man kommer selvsagt ikke unna FIFTY SHADES OF GREY, som neppe tilfeldigvis har fått (norsk) premiere ganske tett inn på denne datoen. Her i Tromsø vises den nye storfilmen lørdag kl 13:00 (sal 1), 18:30 (sal 1) og 21:15 (sal 1, 2 og 4!). Og ellers rundt om i landet går den sikkert minst like mange ganger i de største byene. Filmen har fått massiv pressedekning, og allerede en uke før premieren her i Tromsø var den største salen på Fokus kino utsolgt.

I “Fifty Shades of Grey” møter vi den unge litteraturstudenten Anastasia, som innleder et forhold til den vakre, mystiske milliardæren Christian Grey. Filmen er basert på E.L. James sin bestselger med samme navn.”Fifty Shades of Grey” er den etterlengtede filmatiseringen av den bestselgende boken som har tatt verden med storm (kilde: aurorakino.no).

Storfilm eller ikke, i norsk presse har mottagelsen vært delt, og skeptisk. VG og Aftenposten har gitt terningkast 2, Dagbladet gav 3, mens NRKs Filmpolitiet har gitt 4. Det har før filmen vært snakk om at det muligens ville være mye sex-fokus i filmen, naturlig nok antagelig (jeg har overhodet ikke lest boka), men anmelderne som har sett filmen kunne berolige de som var redde for at filmen er en sexorgie, med at det er den ikke. Men, Fifty Shades Of Grey har måttet tåle en hel del kritikk, for å angivelig romantisere seksuell vold mot kvinner. Det kritikerne antagelig glemmer, er at publikum trolig er oppegående nok til å skille mellom fantasier de ser får sitt utløp på et filmlerret, og på egen virkelighet.
Nå har jeg som sagt ikke lest boka, ei heller sett filmen, men når det dukker opp antikampanjer som oppfordrer til å heller donere penger til krisesentre for voldsutsatte kvinner i stedet for å løse billett til filmen, da øker bare interessen for filmen blant folk, det er jeg sikker på. For all del, gi gjerne penger til krisesentre for voldsrammede kvinner, det er en god og viktig sak, men ikke basert på motstand mot en spillefilm. En jeg riktignok ikke har sett ennå, men absolutt alle fornuftige rapporter fra filmen tyder ikke på at denne voldsomme motstanden er annet enn ekstremt overdrevent hysteri.


Det går imidlertid mye annet interessant på kino, så om ikke Fifty Shades Of Grey frister, så er det alltid koselig med et kinobesøk.

Gidder du ikke dra på kino er det nok av andre “plattformer” å få sett film på.

VALENTINE`S DAY (USA, 2010)

Ja, selvsagt er det laget en film som heter Valentine`s Day. I denne ser vi en rekke store navn og søtnoser, som Jessica Alba, Bradley Cooper, Jamie Foxx, Anne Hathaway, Julia Roberts, Ashton Kutcher, Jessica Biel, Taylor Swift, Taylor Lautner og veteranen Kathy Bates, og mange flere. Til tross for et stjernespekket skuespillerensemble har ikke filmen mer enn 5,8/10 stjerner på imdb, basert på over 83 000 stemmer.

Jeg vet ikke om filmen er å finne på strømmetjenester som er stuerene og lovlige, men tar du sjansen er den ihvertfall å finne for nedlasting fra TPB her, og norske/nordiske undertekster finner du sikkert hvis du leter litt rundt omkring…

Det er kanskje ikke det mest romantiske man gjør, å glo på YouTube, men du kan imidlertid se hele filmen på YouTube, gratis og selvsagt 100% lovlig, uten tekst. Klikk her for å komme til YouTubes visning av denne filmen (husk å klikk vekk den irriterende reklamen som kanskje dukker opp). Eller klikk i videoruta under her:

Noen romantiske filmtips fra VIAPLAY.no

HER (USA, 2013) En forfatter opplever en noe spesiell form for kjærlighet, med operativsystemet som gir han alt han trenger…

THE LUNCHBOX (India, 2013). En beskjed i en feillevert matboks fører til et spesielt forhold mellom en mann og en kvinne.

TITANIC (USA, 1997). Med de uforglemmelige nyforelskede turtelduene Leonardo DiCaprio og Kate Winslet. Forresten, siden vi jo vet hvordan det gikk i filmen med Jack, så er det vel passe irriterende å vite at han lett kunne berget seg. Det har nemlig Mythbusters slått fast i 2012 (se video i innslaget i linken, eller søk på google etter “mythbusters could Jack have survived”) 😉


BROKEBACK MOUNTAIN (USA, 2005) Med Jake Gyllenhaal og Heath Ledger (Ledger, som desverre gikk bort så alt for tidlig, i 2008, kun 28 år gammel) i rollene som de forelskede som møter på en rekke problemer. Filmen har en rating på 7,7 av 10 (over 230 000 stemmer) på imdb.com, verdens største filmdatabase på nett. På imdb har Her en rating på 8,0 av 10 (over 262 000 stemmer), The Lunchbox 7,8 av 10 (over 20 000 stemmer), og Titanic 7,7 av 10 (over 653 000 stemmer).


Viaplay har ikke så enormt mange romantiske filmer jeg ved første øyekast kan anbefale (De har en nokså lang liste, men ikke mange jeg liker/har sett), men disse fire forannevnte tror jeg vil være fine filmer for anledningen, selv om vi jo vet at både Titanic og Brokeback Mountain er triste filmer, sånn egentlig, selv om de er veldig gode. Sjekk Viasats utvalg av romantiske filmer her. Husk også at hvis du er ny kunde hos Viaplay kan du prøve tjenesten gratis i en måned (vanlig månedspris er kr 89,-).

Hva NETFLIX.com har å by på vet jeg desverre ikke, ettersom jeg for tiden ikke abonnerer på netflix får jeg heller ikke tilgang til å se hvilke filmer de har. Det er rimelig latterlig spør du meg. Ønsker man kunder i en butikk viser man da for pokkern potensielle kunder hva de kan tilby!

Noen andre romantiske filmer som garantert (?) kan få frem smil, latter, håp, fortvilelse, lengsel, varme, glede og tårer, som kan være fine i anledning dagen (og her er det en miks av kjærlighet for de fleste livsstiler) er disse:

GHOST (USA, 1990) Patrick Swayze (1952-2009) og Demi Moore vil for alltid huskes for denne sukkersøte og triste filmen, som er en blanding av spenning, romantisk komedie og drama. Særlig leirkrukke-scenene er filmhistorie, som senere er parodiert flere ganger. Ghost har 7,0/10 på imdb (over 136 000 stemmer). Frem med lommetørklet 😉


WHEN HARRY MET SALLY (Norsk tittel: Da Han Møtte Henne. USA, 1989) Billy Crystal og Meg Ryan er Harry og Sally. Kan en mann og en kvinne være bare venner, uten at vennskapet ødelegges av sex? Filmen har 7,6/10 på imdb (over 131 000 stemmer).


SLEEPLESS IN SEATTLE (Norsk tittel: Søvnløs I Seattle. USA, 1993). Meg Ryan igjen, denne gang mot Tom Hanks, i denne romantiske komedien. Tom Hanks spiller en mann som flytter til Seattle etter at kona hans døde. Sønnen hans prøver å finne en ny kvinne til han. På imdb har filmen 6,7/10 (nesten 108 000 stemmer).


LOVE ACTUALLY (USA, 2003) Filmen vever en mengde kjærlighetshistorier sammen, og en rekke figurer lenker historiene til hverandre, ifølge Wikipedia. På rollelista står blant andre Hugh Grant, Colin Firth, Liam Neeson, Keira Knightley, Martin Freeman, Emma Thompson, og Rowan Atkinson (!). 7,7/10 stjerner på imdb (over 277 000 stemmer).


BLUE IS THE WARMEST COLOR (Frankrike, 2013, original tittel: La vie d’Adèle) Filmen følger to unge kvinner i en lengre periode. Den ene følges fra hun går på videregående til hun er en etablert lærer. I denne perioden møter hun, og forelsker seg i en annen kvinne, og filmen handler om forholdet mellom de to. Filmen har blitt omdiskutert, men også fått en hel del gode anmeldelser. På imdb har den 7,9/10 stjerner (nær 64 000 stemmer).

LOVE STORY (USA, 1970) På imdb har filmen 6,9/10 stjerner, basert på ca 20 000 stemmer. En gutt og en jente med ulik bakgrunn forelsker seg, men ting går ikke som ønsker.

BEAUTIFUL THING (Storbritannia, 1996) To tenåringsgutter i en forstad til London får følelser for hverandre, i denne britiske romantiske komedien. Filmen har 7,8/10 stjerner på imdb.com basert på over 16 000 stemmerog som bildet vitner om var den en festivalfavoritt i Norge.


Skulle du være blant de som gir blaffen i hele Valentines day, tja, da kan kanskje filmen under være noe? 😉

Den skal ihvertfall jeg se, kanskje 😉

God filmhelg!

PS: Har du kommentarer? Klikk på kommentarer-lenken under dette, skriv, klikk “Send kommentar”, vent til den nye iden vises, og klikk “Post kommentar”.