Gledelige nyheter for oss som elsker norsk krim. Jo Nesbøs krimhelt Harry Hole får nytt liv på skjermen når Netflix satser stort på en ny TV-serie basert på boken «Marekors», skriver VG. Men vi må nok smøre oss med tålmodighet, seriens premiere er antatt å bli først i 2026. I denne bloggposten synses det om den kommende Harry Hole-krimmen og spekuleres i valg av skuespiller for rollen.
Helt nytt er dog ikke nyheten, for det var i november 2023 at det ble kjent at et britisk produksjonsselskap har søkt om økonomisk støtte til en ny norsk Harry Hole-serie på TV, og i januar ble det meldt at de hadde fått innvilget det. Nå er det altså klart at det er på Netflix serien kommer.
Serien som etter planen skal starte innspillingen før sommeren, har ifølge VG enkelt og greit fått arbeidstittelen «Harry Hole». I søknadene til Norsk Filminstitutt har den gått under tittelen «The Devil`s Star», som er tittelen på den engelske utgaven av boka «Marekors». I følge det VG melder har serien fått 93 millioner kroner i støtte allerede, noe som betyr at dette blir en veldig stor produksjon, ettersom insentivordningen hos Norsk Filminstitutt fungerer slik at man ikke kan søke om mer enn 25 prosent av de totale produksjonskonstnadene.
Serien om Harry Hole blir en skandinavisk dramaserie med handling lagt til Oslo og omegn, og VG har også tidligere skrevet at det blir norskspråklig. Jo Nesbø har også selv bekreftet at det blir en norsk produksjon, med en skandinavisk cast.
Norske krimserier tar ihvertfall Filmhjerte absolutt imot med åpne armer og stor spenning, men la oss håpe den planlagte Harry Hole-serien blir bedre enn den britiske spillefilmen med Harry Hole som kom i 2017. Filmen «Snømannen» som også var basert på en Jo Nesbø-bok med Harry Hole fikk nær unison slakt både av kritikere og publikum.
Til forskjell fra den gang da filmen var en britisk produksjon, manus skrevet av andre og full av ikke-skandinaviske skuespillere, samt en Nesbø som uttalte at Snømannen på film ikke er hans historie, er det denne gangen Jo Nesbø selv som har skrevet manus til serien, og det blir trolig en norsk, eller ihvertfall skandinavisk, Harry Hole.
Nesbø omtales som seriens “showrunner”, hvilket innebærer at det er han som har det øverste kreative ansvaret. Iallefall, med Nesbø sjøl bak manus lukter det vel kvalitet skulle man tro, ihvertfall basert på bøkene hans sin popularitet og mottagelse. Regi skal Øystein Karlsen stå for, noe som høres lovende ut. Karlsen har tidligere gjort suksess med den ville NRK-serien «Exit».
Et spenningsmoment er hvem som skal spille rollen som Harry Hole. Nesbø har selv uttalt at han har en formening om hvem han vil ha i rollen, men noe navn er ikke kjent.
Hvilke norske skuespillere kan passe i rollen som en forfyllet, rufsete, livslei men likevel smart, iherdig og hardtarbeidende Harry Hole? Kristofer Hivju? Jacob Oftebro? Tobias Santelmann? Stig Henrik Hoff? Hvor gammel skal Harry være i serien for eksempel? I en av bøkene, fra 2000, skal det vistnok ha stått at Hole var født i 1965, og om man skal følge den linjen vil Hole i Marekors være omlag 38 år. Siden vi nå er i 2024 kan det da tenkes at Harry Hole er 59? Jeg tviler på at de gjør han så gammel, men et sted i 40-årene kanskje?
VG hadde faktisk i 2015 en sak der avisas tegner hadde laget en tegning av hvordan han så for seg at Harry Hole ser ut – og om man skal se på likheten der fremsto iallefall Michael Fassbender som spilte Harry i Snømannen som et godt valg den gang. Kunne Øystein Røger gjort Harry Hole? Problemet er at han er 60, og er for gammel. Trond Espen Seim kan det med å spille smårufsete, men for folk er han Varg Veum. Harry Hole bør kanskje ikke være spilt av en skuespiller man først og fremst forbinder med en annen “krimhelt”? Det blir nok ingen av de nevnte, men det blir spennende å se hvem valget faller på, og det trenger vi ikke vente så lenge på å få vite, vil jeg tro 😉
«Marekors» som ble utgitt i 2003 er den femte boka i Jo Nesbøs serie om Harry Hole. Handlingen utspiller seg i et ferietomt Oslo som er rammet av en hetebølge. Samtidig som en Harry helt på bunn ligger hjemme forfyllet, alene og oppsagt, blir en myrdet kvinne funnet med en avskåret pekefinger. På åstedet er et marekors innrisset, og flere kvinner blir drept på samme vis i løpet av historien. Harry blir tildelt et siste oppdrag, og må samarbeide med partneren Tom Waaler, som han har mislykkes i å koble til mordet på en kollega. Jakten på en mulig seriemorder er i gang.
Dette høres veldig spennende ut, så det er bare å glede seg til norsk krim på Netflix!
Har du lest Marekors? Liker du Jo Nesbøs Harry Hole? Kommentarfeltet er åpent for alt av innspill 😉
Foto/bilder av bokomslag: Ascehoug.no
PS: for de som syns det er lenge å vente til 2026, så blir det ny norsk krim allerede neste uke. Da slippes en ny sesong med Wisting, basert på Jørn Lier Horst sine krimbøker, med Sven Nordin fortsatt som etterforskeren William Wisting. Det skjer hos kriserammede Viaplay.
Oppenheimer ble årets store Oscar-vinner med 7 priser, da årets Oscar-utdeling gikk av stabelen natt til mandag. Her er Filmhjertes oppsummering og synspunkter om årets Oscar-show.
Skrevet av: Lars Jørgen Grønli, Filmhjerte.blogg.no
Christopher Nolans episke atombombedrama Oppenheimer ble årets klart mestvinnende film, med hele 7 Oscars, av sine 13 nominasjoner. Den eksplosive filmen hans ble belønnet med blant annet beste film, beste regi, beste kinematografi (beste foto) og beste mannlige hovedrolle og birolle.
Nærmest kom Poor Things som hanket inn 4 priser, og The Zone of Interest som fikk 2. Sistnevnte ble beste internasjonale film, som henger høyt. De tre filmene var de eneste som fikk mer enn èn Oscar. Gledelig nok ble det iallefall èn Oscar-statuett til både The Holdovers og Anatomy Of a Fall. Barbie som hadde hele 8 nominasjoner, måtte nøye seg med kun en statuett, for beste sang. Killers of The Flower Moon hadde hele 10 nominasjoner, men måtte gå tomhendt hjem.
Om man skal lete etter overraskelser må det sies å være litt overraskende at American Fiction fikk Oscaren for beste adapterte manus, foran Oppenheimer og Barbie. En hyggelig overraskelse var det og at Gutten og Hegren vant prisen for beste animasjonsfilm, istedet for Spider-Man, og i kategorien beste kvinnelige hovedrolle ble iallefall Emma Stone showets mest “sjokkerte” prismottager, da hun gråtkvalt og hes fremførte takketalen sin.
Hva takketaler angår var regissør Mstyslav Chernov av den ukrainske dokumentaren 20 Days In Mariupol sin takketale den kanskje sterkeste. I den gripende takketalen sa han – forståelig nok – at han er den første prisvinneren som egentlig skulle ønske han aldri hadde lagd filmen, som omhandler Russlands grufulle invasjon av Ukraina, før han avsluttet med å si slaviukraini.
Rørende og svært sympatisk var også den tårevåte takketalen fra fantastiske Da`Vine Joy Randolph, som fikk prisen for beste kvinnelige birolle for The Holdovers. I studio hos danske TV2 berømmet også panelet henne, og fremhevet at det faktum at hun er så stor kroppslig også har vært en seier for henne, og en utfordring, som gjør henne til et forbilde. For min del var ihvertfall hennes pris kveldens aller hyggeligste, for hun var veldig god i en strålende film.
Den dårligste prispresentatøren var vel Al Pacino som virket halvsøvnig og snøvlete da han delte ut beste film, og den mest komiske takketalen kom nok fra den særdeles lite engelsktalende japanske delegasjonen som vant beste visuelle effekter for Godzilla Minus One.
Jimmy Kimmel ledet Oscar-utdelingen, og serverte diverse morsomheter og stikk underveis. Nattens morsomste kommentar som jeg lo godt av var da han etter at Emma Stone hadde gått av scenen etter sin pris, rett før utdelingen av beste film, sa “Riv den konvulutten i stykker så vi ikke får en mixup på beste film”! Dette var selvsagt hint til episoden i 2017, da Stone hadde vunnet pris da også rett før beste film skulle utdeles, og presentatørene for beste film fikk feil konvolutt, og feilaktig utropte La La Land til vinner, ettersom det stod “Emma Stone – La La Land” på arket.
Showet ellers var underholdende nok, og gjennomført uten noen større “skandaler” 😉 Nærmest var kanskje Schwartzeneggers humoristiske “son of a bitch”-kommentar, da han delte ut pris sammen med Danny de Vito (morsomste duo på scenen! og ingen ble vel krenket av det vel..), en naken, men tildekt, wrestler i et småhumoristisk innslag, og Kimmels småfrekke fleipete stikk til flere av stjernene (men det var selvsagt åpenlyst fleip).
Kimmel fikk også helt til slutt sendt avgårde et velfortjent svar til en viss tidligere president, som vistnok i løpet av sendingen hadde postet noen sure betraktninger til sine følgere på sin sosiale medierplattform, denne gang om Kimmel og Oscar. Kimmel avsluttet med å lese opp innlegget, og takket med ironi og glimt i øyet; – “Takk, president Trump. Takk for at du så på, er det ikke forbi din fengselstid?” XD
Ellers er det verdt å bemerke seg at Wes Anderson som vant beste kortfilm ikke hadde tatt seg bryet med å være tilstede, noe både Kimmel og studio hos danskene vitset med, og kritiserte.
Arnold Schwartzenegger (76) og Danny DeVito (79) på scenen. Skjermfoto
En påkledd vert, Jimmy Kimmel, og en som ikke vant beste antrekk-prisen… Skjermfoto
Filmhjertes Oscar-vinner-tipping gikk ganske bra. 18 av 23 tips ble fulltreffere. Det ble bom på kun adapterte manus, animasjonsfilm, lyd, sminke og kortdokumentar, men i alle de fem ble vinneren den jeg trakk frem som mulig utfordrer – og på lyd var det ekstremt hyggelig at The Zone of Interest vant, ettersom lyden i filmen utgjør en så enorm stor del av filmen.
Her er alle vinnerene, i den rekkefølgen de ble utdelt:
BESTE KVINNNELIGE BIROLLE: DA`VINE JOY RANDOLPH, THE HOLDOVERS
BESTE ANIMERTE KORTFILM: WAR IS OVER – INSPIRED BY THE MUSIC OF JOHN & YOKO
BESTE ANIMASJONSFILM: GUTTEN OG HEGREN (The Boy And The Heron)
BESTE ORIGINALE MANUS: ANATOMY OF A FALL (Fritt fall)
BESTE ADAPTERTE MANUS: AMERICAN FICTION
BESTE SMINKE OG HÅR: POOR THINGS
BESTE PRODUKSJONSDESIGN: POOR THINGS
BESTE KOSTYMEDESIGN: POOR THINGS
BESTE INTERNASJONALE FILM: THE ZONE OF INTEREST
BESTE MANNLIGE BIROLLE: ROBERT DOWNEY JR, OPPENHEIMER
BESTE VISUELLE EFFEKTER: GODZILLA MINUS ONE
BESTE FILMREDIGERING/KLIPP: OPPENHEIMER
BESTE KORTDOKUMENTAR: THE LAST REPAIR SHOP
BESTE DOKUMENTAR: 20 DAYS IN MARIUPOL
BESTE KINEMATOGRAFI/FOTO: HOYTE VAN HOYTEMA, FOR OPPENHEIMER
BESTE LIVE-ACTION KORTFILM: THE WONDERFUL STORY OF HENRY SUGAR
BESTE LYD: THE ZONE OF INTEREST
BESTE ORIGINALE FILMMUSIKK: OPPENHEIMER
BESTE ORIGINALE SANG: WHAT WAS I MADE FOR (av BILLIE EILISH OG FINNEAS), FRA BARBIE
BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE: CILLIAN MURPHY, OPPENHEIMER
BESTE REGI: CHRISTOPHER NOLAN, OPPENHEIMER
BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE: EMMA STONE, POOR THINGS
Endelig er det klart for The 96th Academy Awards – Oscar! Natt til mandag norsk tid går årets Oscar-utdeling av stabelen i Dolby Theatre i Hollywood. Her er alle vinnertipsene, med utfyllende kommentarer.
Skrevet av Lars Jørgen Grønli, Filmhjerte.blogg.no Oscar-natt på X (jadda, twitter da), følg @larsgronli
Jeg skal glatt innrømme at jeg på langt nær ikke har sett alle de nominerte filmene, men sitter likevel med en viss følelse av hvilke filmer som kommer til å vinne priser, blant annet basert på “award season”, altså diverse prisutdelinger som allerede har vært, samt popularitet, og litt selvsagt av hva jeg tross alt vet om filmene, jeg har lest en del om de aller fleste 😉
Årets Oscar er den 96. Oscar-utdelingen, og nok en gang er det morroklumpen Jimmy Kimmel som er vert for utdelingen, noe som bør borge for morsomme ordspill, litt humor, småfrekke og tørrvittige morsomheter. Jeg vil nok aldri glemme da Kimmel ledet showet i 2017 der feil vinner ble utropt for beste film, og han på humoristisk vis “tok på seg skylden” og sa han visste han kom til å ødelegge showet og lovet at han aldri ville returnere. Det har han heldigvis gjort to ganger siden, i 2018 og ifjor, og er nå vert for fjerde gang.
Årets store Oscar-favoritt er Christopher Nolans eksplosive atombombe-drama Oppenheimer, med hele 13 nominasjoner. I følge mine tips vil Oppenheimer hanke inn imponerende 9 Oscar-priser!
Oscar-showet sendes som vanlig ikke på “norsk” TV, men jeg anbefaler å følge sendingen på TV 2 Danmark, som mange norske kunder har tilgang til på nett-TV gjennom for eksempel Riks-TV. Dansk TV2 varter som flere tidligere år opp med studio i Danmark med to flinke programledere, gjester, filmeksperter, glitter og glamour underveis, samt “utegående reporter” på plass på den røde løper, før utdelingen starter rundt midnatt norsk tid natt til mandag. Blant annet er den glimrende danske skuespilleren Birgitte Hjort Sørensen gjest på kanalens Oscar-natt. Sendingen starter 22:05 i kveld, søndag, og varer utover natten til i rundt halv tre-fire-tiden.
TV2 Danmark sin sending ledes av programlederne Michèle Bellaiche og Jesper Steinmetz. Reporter i Hollywood er Abdel Aziz Mahmoud. Filmekspertene i studio er Sarah Iben Almbjerg og Birgitte Hjort Sørensen. (I tillegg kommer moteekspertene Julia Lahme, Uffe Buchard og Emili Sindlev som kommenterer stjernernes kjoler, styling og glamour på den røde løperen før utdelingen starter, for de som er interessert i slikt). Sendeskjemaet: 22:05 Oscar 2024: Og de nominerede er – direkte, 23:30 Oscar 2024: Den røde løber – direkte, 00:00 Oscar 2024, 03:30 Oscar 2024: Vinderne er… (fra etterfesten med intervjuer med stjernene).
Disney + viser også Oscar for seere i Norge, for de som foretrekker det.
Her er Filmhjerte.blogg.no sin Oscar-tipping for Oscars 2024:
BESTE FILM: OPPENHEIMER
– Den store favoritten vinner nok garantert for beste film etter å ha sopt inn diverse priser allerede – og det vil være en fortjent seier. Selv om det er tre timer med nær uavbrutt dialog, var dette en kolossal opplevelse å se på kino. Men en dark hourse kan være “Poor Things”, og personlig vil jeg juble aller høyest om den herlige “The Holdovers” vinner. Jeg liker også veldig godt “The Zone of Interest”, men den vinner ikke her.
Nominerte:
American Fiction
Anatomy of a Fall
Barbie
The Holdovers
Killers of the Flower Moon
Maestro
Oppenheimer
Past Lives
Poor Things
The Zone of Interest
BESTE REGI: CHRISTOPHER NOLAN, OPPENHEIMER
– Jeg ser ingen reell konkurrent for Nolan her, men såklart, om de som stemmer har stemt frem “Poor Things” til beste film kan jo Yorgos Lanthimos kanskje overraske her.
Nominerte:
Justine Triet — Anatomy of a Fall
Martin Scorsese — Killers of the Flower Moon
Christopher Nolan — Oppenheimer
Yorgos Lanthimos — Poor Things
Jonathan Glazer — The Zone of Interest
BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE: CILLIAN MURPHY, OPPENHEIMER
– Murphy er nok klar favoritt, og vinner en fortjent pris isåfall. Personlig liker jeg bedre Paul Giamatti, men forskjellen i dybden til rollekarakterene til de to er jo himmmelvide. Men Giamatti er trolig eneste reelle utfordrer, og om stemmegiverne har følt for en mer lystig film som vinner…
Nominerte:
Bradley Cooper — Maestro
Colman Domingo — Rustin
Paul Giamatti — The Holdovers
Cillian Murphy — Oppenheimer
Jeffrey Wright — American Fiction
BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE: EMMA STONE, POOR THINGS
– Muligens er Lily Gladstone fra “Killers of The Flower Moon” den som har favorittstempelet på forhånd, og kan bli historisk som første representant for urfolk (Native american) som vinner prisen, men jeg har mest magefølelse for at det blir Emma Stone for hennes mildt sagt spesielle prestasjoner i “Poor Things”. Det ville jo og vært litt moro om Sandra Hüller vinner, ettersom hun gjorde to imponerende hovedroller i fjorårets filmer (også i The Zone of Interest, noe som kan ha påvirket stemmegiverne).
Nominerte:
Annette Bening — Nyad
Lily Gladstone — Killers of the Flower Moon
Sandra Hüller — Anatomy of a Fall
Carey Mulligan — Maestro
Emma Stone — Poor Things
BESTE MANNLIGE BIROLLE: ROBERT DOWNEY JR, OPPENHEIMER
– Her kan det fort skje at “Barbie” (!) får en pris for Ryan Goslings rolle, men Downey Jr bør innkassere dette. Det står mellom de to, selv om navn som Ruffalo og De Niro er blant de nominerte. Sterling K. Brown kan jeg ikke tenke meg vinner, filmen “American Fiction” er for “ukjent” i dette selskapet.
Nominerte:
Sterling K. Brown — American Fiction
Robert De Niro — Killers of the Flower Moon
Robert Downey Jr. — Oppenheimer
Ryan Gosling — Barbie
Mark Ruffalo — Poor Things
BESTE KVINNELIGE BIROLLE: DA`VINE JOY RANDOLPH, THE HOLDOVERS
– The Holdovers får sin høyst fortjente Oscar ihvertfall, Randolph er storfavoritt og jeg håper absolutt hun får Oscar-statuetten. Men kan Emily Blunt fra Oppenheimer snappe prisen? Danielle Brooks er også en mulig vinnerkandidat, mens etterhvert veteran Jodie Foster neppe er det, selv om hun vel i filmen gjør sin første åpne lesbiske rollefigur i karrieren.
Nominerte:
Emily Blunt — Oppenheimer
Danielle Brooks — The Color Purple
America Ferrera — Barbie
Jodie Foster — Nyad
Da’Vine Joy Randolph — The Holdovers
BESTE ORIGINALE MANUS: ANATOMY OF A FALL
– “Fritt fall”, som er den norske tittelen på denne fransk-tysk-engelske filmen, har fått enormt med ros, og er en klar favoritt. Men kan utfordres av “Past Lives” og “The Holdovers”.
Nominerte:
Anatomy of a Fall
The Holdovers
Maestro
May December
Past Lives
BESTE ADAPTERTE MANUS: OPPENHEIMER (Christopher Nolan)
– Nolan får trolig denne også, men se ikke bort fra at Greta Gerwig og Noah Baumbach kan dra den hjem for “Barbie”. En som er nevnt som en utfordrer her med vinnersjanse er “American Fiction”.
Nominerte:
American Fiction
Barbie
Oppenheimer
Poor Things
The Zone of Interest
BESTE ANIMASJONSFILM: SPIDER-MAN: ACROSS THE SPIDER-VERSE
– Ikke en kategori jeg har mye greie på, men populariteten til Spider-Man gjør den til favoritt. Den fremste utfordreren, og som jeg håper vinner, er japanske “The Boy and The Heron” (“Gutten og Hegren”). Har ikke sett noen av de to, men jeg liker generelt stilen i Gutten og Hegren mye bedre enn spider-man, ut fra klipp, bilder og omtale (og den har jeg tenkt å se).
Nominerte:
The Boy and the Heron
Elemental
Nimona
Robot Dreams
Spider-Man: Across the Spider-Verse
BESTE PRODUKSJONSDESIGN: POOR THINGS
– Sterk konkurranse her mellom “Poor Things”, “Barbie” og “Oppenheimer” som alle har et svært særegent produksjonsdesign, altså filmens scenografi, oppbygging av landskap, “univers”, miljø og hele pakka. “Poor Things” er nok i så måte mest spesiell vil jeg tro, og jeg tror Oscar-akademiet vil gi filmen noen priser, blant annet denne.
Nominerte:
Barbie
Killers of the Flower Moon
Napoleon
Oppenheimer
Poor Things
BESTE KINOMATEGRAFI (beste foto): OPPENHEIMER
– Filmfotograf Hoyte van Hoytema er velkjent og hans verk i “Oppenheimer” er fantastisk å bivåne. Jeg tviler på at noen andre vinner denne, men om så skulle skje er det vel “Poor Things”, eller en veldig overraskende “Killers of The Flower Moon”.
Nominerte:
El Conde
Killers of the Flower Moon
Maestro
Oppenheimer
Poor Things
BESTE KOSTYMEDESIGN: POOR THINGS
– Det blir tre priser til “Poor Things”, og for kostymene fortjener den sikkert prisen, for de er velgjorte! “Barbie” er nok den som kan utfordre her, om de som har stemt har gått for lek og rosa.
Nominerte:
Barbie
Killers of the Flower Moon
Napoleon
Oppenheimer
Poor Things
BESTE FILMREDIGERING (Beste filmklipp): OPPENHEIMER
– Kan umulig (?) bli noen andre enn “Oppenheimer”, selv om “Poor Things” vel også er ekstremt godt skrudd sammen.
Nominerte:
Anatomy of a Fall
The Holdovers
Killers of the Flower Moon
Oppenheimer
Poor Things
BESTE SMINKE OG HÅR: MAESTRO
– Arbeidet med å omgjøre Bradley Cooper, som både har hovedrollen, manus og regi for “Maestro”, til den amerikanske komponisten og dirigenten Leonard Bernstein (1918-1990) er dypt imponerende, for Bernstein portretteres som både ung og gammel gjennom tidshopp i historien, og har krevd et omfattende arbeid fra makeupteamet. Og igjen, om en utfordrer skal nevnes med vinnersjanse, er det “Poor Things”.
Nominerte:
Golda
Maestro
Oppenheimer
Poor Things
Society of the Snow
BESTE LYD: OPPENHEIMER
– Jeg liker utvilsomt “Oppenheimer”, og lyden i filmen er spektakulær, massiv og dirrende. Prisen er fortjent nok, men jeg håper likevel tipset feiler, for filmen som virkelig fortjener beste lyd, er “The Zone of Interest”, der lyden i filmen ER filmen på mange måter, lyden der er både nyskapende og genial!
Nominerte:
The Creator
Maestro
Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One
Oppenheimer
The Zone of Interest
BESTE VISUELLE EFFEKTER (spesialeffekter): GODZILLA MINUS ONE
– Her har jeg egentlig ingen peiling, men japanske “Godzilla minus one” er vistnok en kjempehit hjemme i Japan, og har gjort suksess, og er den som er mest nevnt som favoritt. En konkurrent som dog har sanket en del andre priser er “The Creator”, og det står antagelig mellom disse to.
Nominerte:
The Creator
Godzilla Minus One
Guardians of the Galaxy: Vol. 3
Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One
Napoleon
BESTE ORIGINALE SANG: “What Was I Made For?”, fra “BARBIE” (Billie Eilish og Finneas)
– To sanger fra “Barbie” i denne kategorien, noe som kan ha skapt splittelse i stemmegivingen, for “I`m Just Ken” kan fort ha fått mange stemmer, og kanskje kan en av de tre andre nominerte ha sneket seg forbi om Barbie-stemmene er delte, og da er den mest trolige “It Never Went Away” (fra “American Symphony).
Nominerte:
“The Fire Inside” fra Flamin’ Hot
“I’m Just Ken” fra Barbie
“It Never Went Away” fra American Symphony
“Wahzhazhe (A Song for My People)” fra Killers of the Flower Moon
“What Was I Made For?” fra Barbie
BESTE ORIGINALE FILMMUSIKK: OPPENHEIMER
– “Oppenheimer” har ekstremt mye dialog i samtlige tre timer, men også en sterkt underbyggende filmmusikk som setter stemningene, nær sagt hver eneste følelse hos hovedkarakterene i filmen reflekteres. Derfor er filmen favoritt her også, men en reell utfordrer kan være “Killer of The Flower Moon”, som har et veldig mer variert lydbilde med tromming, fløyter, banjo og så videre og både akustisk og elektronisk, den kan fort overraske.
Nominerte:
American Fiction
Indiana Jones and the Dial of Destiny
Killers of the Flower Moon
Oppenheimer
Poor Things
BESTE INTERNASJONALE FILM: THE ZONE OF INTEREST
– Storfavoritt her er Jonathan Glazers svært særegne og tankevekkende Aushwitz-drama “The Zone of Interest”, som absolutt er en fortjent vinner. Likevel vil det glede meg aller mest om den japanske alldeles vidunderlige “Perfect Days” skulle vinne, men det gjør den neppe.
Nominerte:
Io Capitano (Italia)
Perfect Days (Japan)
Society of the Snow (Spania)
The Teachers’ Lounge (Tyskland)
The Zone of Interest (Storbritannia)
BESTE DOKUMENTARFILM: 20 DAYS IN MARIUPOL
Nominerte:
Bobi Wine: The People’s President
The Eternal Memory
Four Daughters
To Kill a Tiger
20 Days in Mariupol
BESTE ANIMERTE KORTFILM: WAR IS OVER! INSPIRED BY THE MUSIC OF JOHN & YOKO
– Kortfilm i 2D om et slag sjakk (!), og med inspirasjon av John Lennon og Yoko Ono sin protestlåt “Happy X-mas (War Is Over)”. Det høres ut som vinneren her. Om stemmegiverne har likt bedre mer abstrakte greier er brevet til en gris muligens det som står inni vinnerkonvulutten som rives opp.
Nominerte:
Letter to a Pig
Ninety-Five Senses
Our Uniform
Pachyderme
War Is Over! Inspired by the Music of John & Yoko
BESTE DOKUMENTAR KORTFILM: THE ABCs OF BOOK BANNING – “The ABCs of Book Banning” som tar for seg tematikk som sensur og forbud er en åpenbar favoritt som nok når et bredt publikum blant de som stemmer, og det sies at den sammen med “The Last Repair Shop” er filmer med tydeligere budskap enn de resterende nominerte. Men disse kortfilmkategoriene er ofte vanskelige å treffe riktig på, og er de jeg oftest har bommet på før.
Nominerte:
The ABCs of Book Banning
The Barber of Little Rock
Island in Between
The Last Repair Shop
Nǎi Nai & Wài Pó
BESTE LIVE ACTION KORTFILM: THE WONDERFUL STORY OF HENRY SUGAR
– To Netflix-filmer kjemper om prisen, og det kan bli tight og jevnt. Tipset blir at Wes Anderson (Wes A. i kortfilmkategorien!) sine Roald Dahl-inspirerte historier stikker av med prisen, filmen på 40 minutter har også stjerner som Cumberbatch, Fiennes, Kingsley og Dev Patel. Utfordreren er trolig “The After”, som er en mye mer intens historie, og i denne kategorien har man ofte en tendens til å velge vinnere med mer punch og intensitet i, enn det “The wondeful story..” har. Forøvrig er Danmark representert her med “Ridder Lykke” (“Knight of Fortune”), og som Danmarkvenn vil det jo være sjovt om danskene overrasker 😉
Nominerte:
The After
Invincible
Knight of Fortune
Red, White and Blue
The Wonderful Story of Henry Sugar
Skriv gjerne dine tips, eller synspunkter, i kommentarfeltet! Da gjenstår det bare å ønske alle som skal se nattens Oscar-utdeling en, eh, god natt! Filmhjerte gleder seg ihvertfall hemningsløst 😀
Lenge leve Blu-Ray, 4K Ultra HD (for dere som har det), og DVD også (selv om DVD-formatet strengt tatt ikke har spesielt god kvalitet…). Jeg er for all del slett ikke motstander av digital film og strømmetjenester, jeg bruker det masse selv, men film på skive er selvsagt mest kos!
For tiden opplever Platekompaniet og initiativtaker Christer Falch/Falch Forlag suksess med sitt nye prosjekt Norske Filmklassikere, der formålet er å få gitt ut masse norsk film på Blu-Ray de kommende årene, gjennom såkalt crowdfunding, eller Folkefinansiering på norsk. Det vil si at dersom nok personer forhåndsbestiller filmen i løpet av en gitt periode på nettsiden bidra.no/film, blir filmen gitt ut på Blu-Ray. På den måten ønsker de å bevare gamle og nye norske filmklassikere, gi de ut i god kvalitet, og gi folk sjansen til å eie filmer som ellers har vært lite tilgjengelige. Over 11 000 personer har blitt med i prosjektets facebookgruppe, og de ti første filmene nådde alle målet og blir dermed utgitt. Film på fysisk format har fått en aldri så liten renessanse, til glede for mange filmentusiaster og samlere.
I en hverdag der det stadig blir vanskeligere og vanskeligere å finne fysiske butikker som selger filmer, og hvor mange filmer ikke engang blir gitt ut i fysisk versjon men kun ender opp som en digital nedlastbar fil eller hos en strømmetjeneste, slår Filmhjerte i dag et slag for hvorfor det fortsatt må produseres, selges, og kjøpes, film av ekte håndgripelig type, og ikke bare digitalt på nett. I Norge er det vel nesten bare Platekompaniet på Oslo City som holder stand, bortsett fra bruktbutikker.
Her følger 10 gode grunner for å fortsatt kjøpe og eie fysisk film:
Fordi det aldri – ALDRI – vil være den samme gleden å ha en drøss med nedlastede filer ramsa opp i en liste på en harddisk som hva det er å ha en pen forseggjort samling med Blu-Ray, DVD o.l. stående til pryd i hylla! Og hva skal bibliotekene ha i videohyllene sine om filmene forsvinner? Bøker?! 😉
Fordi, finnes det noe bedre enn å sitte med et lekkert og detaljrikt filmcover i hånda? (Ja, det gjør det jo, men å sitte med et filmcover i nevene er ganske bra, gitt!). Det er unektelig noe eget over å holde filmen i egne hender, eller å gå rundt i en butikk (som det jo ikke finnes så mange av lengre) og bare studere utvalget, ta på, kjenne på og kanskje kjøpe. .
Fordi du kan låne, eller låne bort, filmer på fysisk format hos og til venner og familie. En digital film på PC`en kan ikke alltid lånes bort til andre. Selv ikke når du “eier” filmen selv…(filmer kjøpt f eks hos iTunes kan du ikke fritt ta med overalt). .
Fordi du eier filmen selv, du kan se den når du vil og trenger ikke tråle gjennom en skog av streamingtjenester på leting etter en spesifikk film. Dessuten vet man aldri når en film forsvinner på nett hos for eksempel Netflix, Viaplay, TV 2 Play, og så videre. Selv om du har kjøpt en film digitalt kan filmen forsvinne, det finns det eksempler på. .
Fordi du mister ikke tilgangen til filmene dine hvis PC`en din en dag har fått seg virus eller for røff behandling, noen har tæsja den fra deg, eller du har mista passordet ditt til ditt og datt…
Fordi film på fysisk format er fine gaver. Både til deg selv og andre filminteresserte. .
Fordi du kan ha filmene liggende fremme som skrytesymboler når du har venner på besøk 😉 Tenk om frimerker hadde vært digitaliserte, det ville unektelig ikke hatt samme klangen å si “Hey hey vil du værra med meg hjem og se på den digitale frimerkesamlingen min på datamaskinen min?”
Diverse Blu-Ray. Foto: Lars Jørgen Grønli
Fordi du slipper å være tilkobla internett for å se filmene. Du slipper bufring og flimring pga treigt nett eller andre feil på nett. .
Fordi film på fysisk format er kultur. Kulturarv som ikke må gå tapt. .
Fordi film på plate og i cover er TØFT, KULT og DIGG. Fatt det! 😉 .….og en bonusgrunn :p
Når du er lei filmene kan du bruke platene som speil 😉
Flere gode grunner? Rop ut i kommentarfeltet 😀
Foto: Lars J. Grønli (Bilde 1 og 4. Nr 1 er fra Platekompaniets tidligere butikk i Tromsø), Pixabay (Bilde 2 og 5), ukjent (Bilde 3).
Det meldte bl.a. Aftonbladet langfredag. Hirdwall sovnet inn i sitt eget hjem skjærtorsdag.
Gjennom en lang og innholdsrik skuespiller-karriere som inneholder en rekke filmer, TV-serier og teater er det den lille, men likevel store på så mange måter, birollen i Beck-filmene som Becks nabo Valdemar (“grannen”) som Ingvar Hirdwall først og fremst vil huskes for, og som gjorde han til en av Sveriges mest folkekjære skuespillere.
For undertegnedes del har ihvertfall Hirdwalls innsats i serien av filmer om Beck satt sine spor. Hirdwalls karisma og lune vesen var som skapt for rollen, en rollefigur som gjennom en årrekke har gledet stort. Han spilte rollen som Becks nabo fra 1997 til 2023. Senest i årets nye Beck-film som nylig hadde premiere, var Hirdwall å se.
“Ska du ha en stänkare” (en dram) var frasen i en eller annen form Beck-naboen alltid kom med.
Av andre personlige høydepunkter fra Hirdwalls karriere utenom Beck, vil Filmhjerte trekke frem “Miraklet i Viskan” (2015) og “Menn som hater kvinner” (2009). Han var også å se i en liten birolle i den norske miniserien “Deadline Torp” (2005).
Andre som langfredags kveld mintes Hirdwall på nett trakk frem eldre roller som filmen “Barnens Ö” (1980, som han fikk den svenske filmprisen Guldbaggen for som beste skuespiller), filmen “Potatishandlaren” (1996), miniserien “Kejsarn av Portugallien” (1992-93) og “Mannen på taket” (1976, faktisk også en film om etterforskeren Beck).
Nyheten som ble publisert langfredags kveld om Hirdwalls bortgang er trist og sørgelig, og tankene går til hans familie, venner og kollegaer, og også “Beck”-fansen, som satte så stor pris på den morsomme, komiske, varme, trøstende, og noen ganger for Becks del lettere plagsomme og brysomme, men alltid godlynte, rødhårete grannen med støttekrage.
I kveld blir det en stänkare til minne om Ingvar Hirdwall, en sann legende ❤️
Den siste uka har Luther, Beck og Exit vært i søkelyset.
På pluss-siden har Netflix sluppet den nye filmen med den britiske politietterforskeren Luther, og TV2 Play/C More ruller ut et nytt kapittel med Beck. Britisk og svensk krim er noe av det beste Filmhjerte kan få servert. Og, NRK avslutter (?) Exit.
Idris Elba er endelig tilbake som den rufsete britiske politietterforskeren Luther!👌
Serien som bestod av 20 episoder i perioden 2010 – 2019, var briljant britisk krim-thriller fra øverste hylle. Luther er også en av mine krim-favoritter gjennom årenes løp.
Filmen som nettopp ble sluppet på Netflix er et stykke unna Luther på sitt beste, men er fortsatt bra. Filmen bygger forsåvidt videre på serien, men kan godt sees uten kjennskap til serien.
Den nå vanærede Luther må bryte seg ut av fengsel for å stoppe en psykopatisk seriemorder som plukker ut ofre som har netthemmeligheter. Litt tynn storylinje, og det mangler litt på forklaringene, men Elba gjør som vanlig en knall innsats som Luther.
Med klimaks som utspilles i “Norge” forresten (LOL, den delen er ikke stort å skryte av…). Mer action og thriller enn krim i filmen, men Luther får absolutt tommel opp og anbefalinger. Terningkast 4.
Beck 48 Quid Pro Quo
Fredag 17. mars var det premiere på TV 2 Play på en ny film i Beck- serien, nummer 48 (!) i rekka! Og to nye kommer i løpet av trolig noen måneder, slik at det rundes 50!
Man blir vel aldri så lei Beck (Peter Haber), familien og teamet hans, og grannen (herlige Ingvar Hirdwall), at man ikke tar med åpne armer imot også disse nye filmene om vår svenske politihelt, for etter noen høyst middels filmer en periode etter at karakteren Gunvald ble skrevet ut av filmserien for en del år siden, har Beck-filmene igjen gradvis bedret seg, blitt severdige og byr igjen på bra svensk krim og spenning.
I denne filmen er Kristofer Hivju tilbake igjen i rollen som den norske etterforskeren Steinar, det er kult, og Valter Skarsgård fortsetter i rollen som Martin Becks politisønn Vilhelm, en karakter som klart har løftet Beck-filmene etter hans inntreden. Denne gang er desverre rollen hans helt ubetydelig og knøttliten. Steinar, Alex, Josef og Jenny, er de vi ser mest, mens Martin sjøl, samt Oskar og Ayda, er mer i birolleland igjen.
Filmens tittel spiller på frasen om at man gir noe, og får noe tilbake i gjengjeld. En mann blir funnet død på et loppemarked, og det som ser ut som en rutinemessig sak om et mislykket ran får en ny vending når säpo fatter interesse.
Som vanlig er det et par sidespor også, som Jenny som kjemper om foreldrerett, noe som blandes inn i etterforskningen, og på toppen sitter den sleipe Fredèn og drar i tråder, som vanlig. Slutten er en aldri så liten cliffhanger, så da er det bare å vente på nr 49 i Beck-rekka.
Beck: Quid Pro Quo, en frase som kleint nok ytres 3-4 ganger iløpet av filmen, holder bra spenningsnivå, byr på interne problemer og det narrative er plausibelt nok. Ikke det beste av de nyere Beck-filmene, men grei krim for kvelden. Terningkast 4.
Exit-exit
Advarsel: inneholder store spoilere av episode 7 og 8
Her følger litt rant om avslutningen av Exit.
Denne uka var det altså exit, det vil si slutt, for NRK-serien “Exit“. Sesong 3 ble avsluttet med de to siste episodene denne uka, i det som på forhånd var varslet å være seriens siste sesong.
Etter 6 brukbare episoder, knakk det sammen i en salig røre i de to siste. Desverre, for jeg har digget Exit. Men troverdigheten på de to siste episodene er lav, og bryter helt med karakterene og resten av serien. For i avslutningen pumpes det inn med “sjokkeffekter”; blod, gørr, drap, blodbad, selvmord, saging av lik, nærbilder av avsagde hoder med kryp i, osv…..
1. At Pål (Baasmo sin figur) blir kaldblodig drapsmann som t.o.m. står og parterer liket av William (Hagen, som artig nok heter Pål sjøl), mens blodet spruter, drar likdeler opp fra havbunnen igjen og gjør alt såre enkelt og uten en mine, og slipper unna med det, er bare helt avsindig sinnsykt latterlig, totalt usannsynlig og ikke troverdig for fem føkkings øre.
William er en dritt, men den exiten der var litt vel drøy.
2. Mens en drapsmann går fri fengsles en annen uskyldig for drap, som ikke engang var et drap. Jada, Adam (Berger, svensken) havner på cella, for å ha drept Hermine (Kittelsen). Men Hermine er langt fra dau, hun har ledet Adam i fella.
Så, for å straffe Adam gjør Hermine seg selv til kriminell som burde vært satt i fengsel. Hun lurer til seg svarte penger i en sum av ca 40 millioner, hun iscenesetter sin egen død og forkler det som drap, og har jo og allerede gitt falske forklaringer til politiet, skaffer falsk identitet med mere. Hun går fri, er rik, mens Adam fengsles uskyldig for drap. Helt på trynet. Hermine blir selv (nesten) verre enn den hun straffer. Ja, vi vet jo ikke sikkert at svensken ikke åler seg ut av dette også da, selv om han har fått en taus østers av en advokat (Mathias Eckhoff)…
Jada, Adam er et jävla arsle, som de vel ville sagt i Sverige, og svensken hadde fortjent straff for flere av sine finansielle bedrifter, kokainbruk og herjinger, samt behandling av Hermine og graviditeten i sesong 1 eller 2. Men å fengsles for et drap man ikke har begått, som ikke engang er drap, vel, heter ikke slikt justismord?
Jeg gidder forresten ikke engang starte med å si noe om bevisene og alt rundt det.
Forøvrig anmerker jeg at snuten utbryter til Adam at “du slipper aldri ut igjen”. Er vel maksstraff på 21 års fengsel her til lands da…
3. Henrik (Santelmann) da? Jo han blir blind snart han. Svaghet. Hund. Stokk. Ledsager. Som Adam så ærlig forklarer han. Den ene som tilbyr seg å hjelpe Henrik når han blir blind, Magdalena, ender han opp med å avvise så bryskt at det ender med et tragisk blodbad, bokstavlig talt.
Jeg syntes litt synd på Henrik som skulle måtte sitte og høre på sine venners ville festing, nok en gang ifølge Adam (vel, nå er den ene vennen dævv og den andre trolig i fengsel uansett..), men etter måten Henrik dreit i Magdalena finns det ikke synd i fyren. Antagelig drekker’ n seg ihjel før synet forsvinner. Skål.
4. Pussig nok at alt dette rammer de tre fyrene samtidig, bare sånn helt tilfeldig…
5. Men hva med Jeppe (Øygarden)? Tja, han lever vel videre ihvertfall, men uten sine tre “festglade svirebrødre”, kjerringa, eller jævla hore som han kaller henne, får han skilt seg fra, faren er død og moren har han bedt dra dit peppern gror. Ensomheten venter?
Vistnok har serieskaperne sagt at ca 70 prosent av handlingen bygger på ekte hendelser, og at noe av det villeste er ekte. Så, hvis noe av dette som nå er omtalt er fra real life, så får jeg bli arrestert på det da, men inntil videre sier jeg;
– Ja ja, det var artig så lenge det varte (som han sa, Pål). Sesong 1 og 2 samt episodene 1 til 6 i sesong 3 var jo underholdende, men synd at de to siste stinker opp hele serien.
Årets Oscar-utdeling fant sted i natt, uten en eneste skandale og svært få overraskelser – men med mye følelser og gledestårer hos vinnerne. Her er Filmhjertes følelser etter årets Oscar.
Tekst: Lars Jørgen Grønli
Verten Jimmy Kimmel ledet showet, og var på sedvanlig vis full av morsomme tørrvittigheter, små syrlige stikk og små sprell. En artig kis, Kimmel, som er underholdende å se på. Stikk til Will Smith og Oscar-akademiet var selvsagt med.
Filmhjerte fulgte Oscarnatten på TV 2 Danmark, som i motsetning til norske kanaler er kompetente til å ha en slik sending, og som bydde opp på studiosnakk i reklamepausene under utdelingen.
«Everything Everywhere All At Once» ble den store vinneren, med hele 7 priser av sine 11 nominasjoner. Filmen fikk Oscar for beste film, beste regi, beste manus, beste kvinnelige hovedrolle, beste kvinnelige birolle, beste mannlige birolle, og beste klipp.
Filmen er etter undertegnedes mening absolutt ikke i nærheten av å være fjorårets beste film, selv om den absolutt er godt skrudd sammen. Imidlertid unner Filmhjerte absolutt Oscarprisene for beste biroller til både Ke Huy Quan og Jamie Lee Curtis, som begge holdt svært rørende takketaler. Filmen fikk tre skuespillerpriser, for også Michelle Yeoh vant, for beste kvinnelige skuespiller. Her var det kanskje ventet at Cate Blanchett kunne vunnet for «Tàr».
Særlig Quan gledet, en utrolig sympatisk type, som garantert skaffet seg mange fans med gledesscenene og personligheten sin i løpet av showet. Om du ikke helt kjenner til Ke Huy Quan men syns det er noe kjent ved han, så husker du han kanskje som 12 år gammel i «Indiana Jones og de fordømtes tempel» fra 1984. Og Curtis som er så kul og har levert så mye gjennom karieren fortjener virkelig æren denne prisen gir henne.
Så ble det som Filmhjerte inderlig håpet på, en Oscar til Brendan Fraser 😍
Oscar-høydepunktet var uten tvil at det ble statuett til Brendan Fraser som beste mannlige skuespiller, for «The Whale». Alldeles glimrende og 100 prosent fortjent. Også Fraser holdt en veldig rørende og emosjonell takketale.
«All Quiet On The Western Front» – eller “Intet nytt fra vestfronten” – stakk av med fire priser. Netflix sin tyske storproduksjon og krigsepos ble beste internasjonale film, og vant også beste foto, musikk og produksjonsdesign.
En liten, dog gledelig, overraskelse var det at det ble Oscar til «The Whale» for beste sminke/hår. En formidabel jobb ble gjort for å få Brendan Fraser til å se helt ekte og reell ut som den enorme “menneskelige hvalen”, men filmen hadde sterk konkurranse fra bl.a. «Elvis» og «All Quiet On The Western Front».
Om noe overrasket ved årets utdeling var det at filmer som «The Fabelmans», «Elvis» og «Tàr» måtte forlate tomhendte, mens fjorårets to enorme kino-suksesser «Top Gun: Maverick» og «Avatar: The Way of Water» kun fikk en Oscar hver, for henholdsvis beste lyd og beste spesialeffekter. Top Gun er seff fjorårets beste film, men men…. 😉
Den norske nominerte kortfilmen «Nattrikken» nådde ikke opp. Den kan sees hos NRK TV, men den er egentlig verken velspilt eller spesielt god.
Av kjendiser som delte ut priser eller presenterte innslag var det moro å se Julia Louis-Dreyfos, som for alltid vil være Elaine fra Seinfeld, og det var rørende å se en svært emosjonell John Travolta introdusere innslaget til minne om filmfolk som gikk bort det siste året.
Årets show var klinisk fri for skandaler og det var egentlig ikke mye politiske ladede takketaler heller. I grunn var det et ganske så stuerent show, kanskje litt “småkjedelig” (?), men med Kimmels humor, sprell og måte å spille “dum” kom man godt i land med et bra show.
Men nå må jeg se til å få sett «Intet nytt fra vestfronten» gitt, den har jeg hoppet over til nå.
Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet under vinneroversikten hvis du vil. Snakkes.
Beste film
All Quiet on the Western Front
Avatar: The Way of Water
The Banshees of Inisherin
Elvis Everything Everywhere All at Once
The Fabelmans
Tár
Top Gun: Maverick
Triangle of Sadness
Woman Talking
Beste regissør Martin McDonagh,The Banshees of Inisherin Daniel Kwan og Daniel Scheinert ,Everything Everywhere All at Once StevenSpielberg,The Fabelmans Todd Field,Tár Ruben Östlund, Triangle of Sadness
Beste mannlige hovedrolle Paul Mescal,Aftersun Colin Farrell,TheBansheesof Inisherin Austin Butler,Elvis Bill Nighy,Living BrendanFraser,The Whale
Beste kvinnelige hovedrolle Ana de Armas,Blonde Michelle Yeoh,Everything Everywhere All at Once Cate Blanchett,Tár Michelle Williams, The Fabelmans AndreaRiseborough,To Leslie
Beste mannlige birolle
Brendan Gleeson, The Banshees of Inisherin
Barry Keoghan, The Banshees of Inisherin
Judd Hirsch, The Fabelmans Ke Huy Quan, Everything Everywhere All at Once
Brian Tyree Henry, Causaway
Beste kvinnelige birolle
Angela Bassett, Wakanda Forever
Kerry Condon, The Banshees of Inisherin Jamie Lee Curtis, Everything Everywhere All at Once
Stephanie Hsu, Everything, Everywhere
Hong Chau, The Whale
Best adapterte manus
All Quiet on the Western Front
Glass Onion: A Knives Out Mystery
Living
Top Gun: Maverick Women Talking
Beste originalmanus
The Banshees of Inisherin Everything Everywhere All at Once
The Fabelmans
Tár
Triangle of Sadness
Beste dokumentar All That Breathes All the Beauty and the Bloodshed Fire of Love A House Made of Splinters Navalny
Beste internasjonale film All Quiet on the Western Front Argentina, 1985 Close EO The Quiet Girl
Beste animasjonsfilm Guillermo Del Toro’s Pinocchio Marcel the Shell with Shoes On Puss in Boots: The Last Wish Turning Red The Sea Beast
Beste foto All Quiet on the Western Front Bardo Elvis
Empire of Light
Tár
Beste kostymedesign Babylon Black Panther: Wakanda Forever Elvis Everything Everywhere All at Once Mrs. Harris Goes to Paris
Beste klipp The Banshees of Inisherin Elvis Everything Everywhere All at Once Tár Top Gun: Maverick
Beste sminke og hår All Quiet on the Western Front The Batman Black Panther: Wakanda Forever Elvis The Whale
Beste produksjonsdesign All Quiet on the Western Front Avatar: The Way of Water Babylon Elvis The Fabelmans
Beste originalmusikk Babylon The Banshees of Inisherin The Fabelmans All Quiet on the Western Front Everything Everywhere All at Once
Beste originale sang
Black Panther: Wakanda Forever Everything Everywhere All at Once RRR
Tell It Like a Woman
Top Gun: Maverick
Beste lyd All Quiet on the Western Front Avatar: The Way of Water The Batman Elvis Top Gun:Maverick
Beste visuelle effekter All Quiet on the Western Front Avatar: The Way of Water The Batman Black Panther: Wakanda Forever Top Gun: Maverick
Beste animerte kortfilm The Boy, the Mole, the Fox and the Horse The Flying Sailor Ice Merchants An Ostrich Told Me the World is Fake and I Think I Believe It My Year of Dicks
Beste kortfilm An Irish Goodbye Le Pupille Night Ride (Nattrikken, Norge) The Red Suitcase Ivalu
Beste kortdokumentar The Elephant Whisperers, Kartiki Gonsalves and Guneet Monga
Haulout, Evgenia Arbugaeva and Maxim Arbugaev
How Do You Measure a Year?, Jay Rosenblatt
The Martha Mitchell Effect, Anne Alvergue and Beth Levison
Stranger at the Gate, Joshua Seftel and Conall Jones
Hi! I’m sorry!* Hei! Ja, Filmhjerte er virkelig lei seg, for at det tok over 9 måneder før det kom omtale av den alldeles nydelige og hjertevarme Netflix- oppvekstsserien Hjertestopper, som “alle” har lagt sin elsk på. I anledning at sesong 2 er bekreftet tar Filmhjerte et blikk på sesong 1.
Heartstopper, eller Hjertestopper, er den type serie som er både søt, fortryllende vakker og vanskelig, som gjør deg glad og rørt.
SERIE: HEARTSTOPPER – SESONG 1 Drama, Storbritannia 2022, 8 episoder Medvirkende: Kit Connor, Joe Lock, Olivia Colman, Yasmin Finney,
William Gao, Rhea Norwood, Corinna Brown, Fisayo Akinade, med flere
Hvor: Netflix
Den britiske romantiske dramaserien om skeiv kjærlighet som kom som ei kule i fjor er nemlig vidunderlig, for selv om serien kan fremstå en smule semi-realistisk i stilen er det et coming-of-age-drama av ypperste kvalitet, helt der oppe sammen med braksuksesser som Skam, Young Royals og andre sammenlignbare dramatiserte oppvekst-historier.
I Heartstopper, som er basert på den suksessfulle novellen og tegneserien med samme navn, befinner vi i oss i England, hvor serien utspilles i miljøet rundt en, det vi i Norge kaller, videregående skole. Her introduseres vi for den sjenerte Charlie Spring, som er i et hemmelig destruktivt forhold. Han begynner snart å få følelser for skolens populære rugby-stjerne Nick Nelson, som er mye mykere enn man skulle tro, og de to oppdager at de kanskje er mer enn bare venner.
I løpet av 8 omlag halvtimes lange episoder blir vi vitne til både vanskelig og gryende forelskelse, sterke vennskapsbånd, forelskelser innad i vennegjengen, mobbing, konflikter og homofobi. Alt pakket inn både lunt og morsomt. Charlie og Nick kjemper begge mot egne og ytre demoner og pressfaktorer. Det er mange av de emosjonelle øyeblikkene som kan gjøre øyet fuktig, men serien er mest av alt fylt av positivitet. Det er et kjempepluss at man etter å ha slukt de åtte episodene ikke sitter med følelsen av å ha sett noe tungt og trist, for serien er i all hovedsak lys og ganske lett til beins.
Joe Locke (19) og Kit Connor (18) er fantastisk sjarmerende og briljante i hovedrollene som Charlie og Nick, og leverer strålende spill hvor de med et sjeldent dønn ektefølt kroppsspråk og mimikk fyller rollekarakterene med ungdommelig pågangsmot, varme og menneskelighet. De formidler både fortvilelse og de vanskelige følelsene de går igjennom på en hjertevarm, morsom og tidvis hjerteskjærende måte. Det er dessuten befriende herlig å se en ungdomsserie hvor tenåringer faktisk er tenåringer, her er alle skuespillerne under 20, og ikke spilt av skuespillere like under eller over 30 år, slik vi mang en gang har sett i amerikanske highschool-serier.
Nykommer Joe Lock (til høyre på bildet over) er den perfekte Charlie, den åpent homofile som har blitt vant til skeive blikk fra omgivelsene, latterliggjøring og nedsettende kommentarer, men som likevel er full av livslyst, håp og drømmer, mens Kit Connor på en glimrende måte formidler usikkerheten til Nick rundt legning og omgivelsenes forventninger til han. De er begge fortryllende og flotte personligheter med stor dybde.
Når det gjelder utseendes til de to unge stjernene tar man seg i å undres over om det er tilfeldig eller nøye utvalgt casting; Locks Charlie sender tankene rett til Young Royals sin rollefigur Simon (Omar Rudberg), mens Connors Nick vel må være den mer utadvendte, mer populære og mye mer livsglade kloningen av Thirteen Reasons Why`s Clay (Dylan Minnette)…
Seriens likheter med Skam og Young Royals har flere påpekt.
Olivia Colman, som i løpet av noen år har blitt en av Filmhjertes absolutte favoritt-skuespillerinner, gjør forresten en utmerket liten, og viktig, birolle i serien, som Nicks mor. Alltid vidunderlig, Colman.
Rollekarakter-galleriet inneholder ellers mange flotte og morsomme personligheter med snakketøyet i orden, samt et par ganske så endimensjonale bøller. Charlies nære og straighte venn Tao, glimrende spilt av William Gao, er en figur som løfter serien med sine bitende kommentarer, mens Yasmin Finney og Corinna Brown på glitrende vis tilfører mye varme, vennskapsfeeling og sjarme med sine litt mer underspilte rollekarakterer.
Det er en ikke ubetydelig dose homofobi som ulmer i serien, men det som er så bra er at de som utsettes ikke ser på seg selv som at de gjør noe forferdelig galt, selv om de bebreider seg selv for noen av hendelsene som oppstår. Psykisk helse er også en tematikk som berøres her.
Nyhetsnettstedet usatoday skrev i sin vurdering av Heartstopper noe som Filmhjerte syns fanger essensen av serien så godt at det sakses inn her:
One important element that makes “Heartstopper” such an addictive source of positivity is the fact that the teenagers who populate its private school halls are kids you would actually want to be around in real life. This is not the place of sex, drugs and rebellion a la HBO’s “Euphoria” or annoying, juvenile kitsch of Netflix’s “The Kissing Booth” films. These are (almost) emotionally mature young adults dealing with serious issues while enjoying their youth. When Charlie and Nick play in the snow or go to the beach, it is so achingly simple and beautiful you’ll find yourself running outside at the first flurries to make a snow angel.
One of the best things about “Heartstopper” is that it is not as unique in the teen TV space as it would have been a few years ago. It is one of, if not many, at least a few LGBTQ-themed series. It is able to be lower key, more focused on romance than capital I importance. This kind of of subtle, simple representation is also important. It is a pretty typical high school story of teen crushes and emotions. It’s just about a group of LGBTQ teens.
So if you’re looking for escape, for positivity and glee, look no further than “Heartstopper.” It may not stop your heart, but it might make it grow three or four sizes. Kilde: usatoday
Serien har en grafisk profil som muligens gjør at serien fremstår som en smule mer drømmende enn reell, og følger mange kjente velbrukte formler innen oppvekstfortellings- og LHBTQ-sjangeren, men tilfører likevel noe nytt og gledelig både i handling, utforming og miljø, selv om også disse punktene er innen velkjente porter i serien. Angående den grafiske profilen, så liker Filmhjerte den veldig godt, den tilfører en ekstra glød og seriens fargepalett er i all hovedsak gjennomgående lys.
Det serveres selvsagt de vanlige slosskampene, kranglene, konfliktene og råd fra gode venner, det tekstes heftig på mobil, det instagrammes og så videre, og det er noen dramatiske twister og slanger på lur. At serien er britisk er en stor styrke. England, briter, engelskmenn og deres liv og hverdag føles nærmere og enklere å relatere seg til enn USA på flere måter. Så får det være så som så med at rugby, som er den store idretten i denne serien, vel ikke er stort mer forståelig for oss nordmenn enn amerikanernes “football” og baseball som ofte er å se i ungdomsseriene fra USA 😉
Serien er nok i første rekke rettet mot et ungt publikum, ungdom og unge voksne, men alle fans av ungdomsdrama, oppvekst-serier og “highschool-dramaer” vil kunne ha glede av Hjertestopper.
I sum er Heartstopper en hjertevarmende ungdoms-, kjærlighets- og oppvekstserie. Og jada, det kommer en sesong 2 også har Netflix nylig opplyst.
Bravo!
* Frasene “Hi” og “I`m sorry” er to gjengangere fra Heartstopper 😉
Onsdag slapp familien til Bruce Willis nyhetene om at Willis pensjonerer seg som skuespiller på grunn av sykdom. “Die Hard”-stjernen er rammet av afasi, en sykdom som påvirker de kognitive evnene og svekker taleferdigheter og språkforståelse.
Det var datteren Rumer som kom med nyheten på Instagram, i et innlegg signert henne selv, Willis sin nåværende kone Emma (gift i 2009), Willis sin første kone, Demi Moore, og hans fire øvrige barn. Willis og Moore var gift fra 1987 til 2000, og sammen fikk de tre barn.
For Filmhjerte er dette en trist dag, selv om det er fint å se familien stille opp for ham. For Bruce Willis er utvilsomt en av de aller største filmstjernene, ihvertfall i undertegnedes univers, til tross for at han har spilt i mye ræl de siste to tiår. Die Hard i 1988 gjorde Willis til superstjerne med et brak, en stjernestatus han har beholdt. I løpet av 90-tallet kom den ene blockbusteren etter den andre med Willis på plakaten, og selv om det etter millenniumskiftet har vært mye av ymse og svært variabel kvalitet i filmografien hans, rokker ikke det ved oppfatningen av Bruce Willis som en entertainer.
Han har nok neppe noen gang vært en het kandidat for Oscar, men hans evne til å mange ganger ha gjort en ellers falleferdig film severdig bare ved sin tilstedeværelse er en stor egenskap ikke mange kan vise til. Willis har imidlertid fått prestisjefulle priser, som to Emmy og en Golden Globe, for roller i TV-serier.
Willis sin legendariske rolle som John McClain i “Die Hard”-filmene fra 1988, 1990, 1995, 2007 og 2013 er alene nok til evig stjernestatus. Særlig de tre første er for min del tidenes actionfilmer.
Die Hard er selvsagt Filmhjertes udiskutable favoritt med Bruce Willis.
Her er Filmhjertes topp 10 (egentlig topp 13) filmer med Bruce Willis – pluss litt til:
1. DIE HARD (1988), DIE HARD 2 (1990) og DIE HARD 3 (1995)
– Det blir delt førsteplass på de tre første Die Hard. Kinovisningen i 1995 av “Die Hard i New York”, som “Die Hard With a Vengeance” (også kjent som Die Hard 3) så komisk heter på norsk, er et enormt kinominne for min del. De to første var jeg derimot for ung til å få sett på kino 😉
4. THE JACKAL (Sjakalen, 1997)
5. ARMAGEDDON (1998)
6. THE LAST BOY SCOUT (Den siste speider, 1991)
7. CATCH .44 (2011)
8. RED (2010) og RED 2 (2013)
10. HUDSON HAWK (1991)
11. MERCURY RISING (1998)
12. PULP FICTION (1994, birolle)
13. 12 MONKEYS (1995)
Noen flere jeg likte/syns er ok, i urangert rekkefølge:
* Striking Distance (1993)
* The Sixth Sense (1999)
* Lucky Number Slevin (2006)
* Once Upon a Time in Venice (2017)
* Døden kler henne (1992)
* Unbreakable (2000)
Samt flere, som Color of Night (1994), Last Man Standing (1996), Bandits (2001), Perfect Stranger (2007)
** Gjesterollen i 3 episoder av “Friends” i 2000 var også fantastisk morsomt. Belønnet med Emmy-pris, som er prisutdelingen for Tv-serier/serier.
** Rollen i TV-serien “Moonlighting” (“Bøllen og blondinen”, 1985-89, som var gjennombruddet hans før “Die Hard” har jeg kun sett bruddstykker av. Belønnet med Emmy-pris, og Golden Globe.
Filmhjerte minnes den svenske skuespilleren Anki Larsson
som døde i august
Tekst og foto: Lars Jørgen Grønli, filmhjerte.blogg.no
Svensk media meldte idag, 30. august, den triste nyheten om at den folkekjære skuespilleren Anki Larsson er død. Ifølge Aftonbladet sovnet hun inn etter kort tids sykdom med sin nærmeste familie ved sin side. Hun ble kun 67 år.
Jeg var selv så heldig å få et raskt møte med Anki Larsson så sent som i januar 2020 da hun gjestet Tromsø internasjonale filmfestival, der hun presenterte kinovisning av den fantastisk morsomme, og tragikomiske, «Revansch» (“The Comeback”), som egentlig ble spilt inn som og sendt på svensk TV som en 10 episoders serie (mørk komedie).
Undertegnede traff en smilende Anki Larsson i Tromsø på TIFF i januar 2020
Anki Larsson på “scenen” på Aurora Fokus Kino i Tromsø i januar 2020. Hun sa den gang om serien “Revansch” at det var første gang hun så den på stort format.
Hun er for mange mest kjent fra seriene «Eva & Adam», «Saltön», «Äkta människor», samt «Revansch», og Hollywoodfilmen “Midsommar” (2019), i tillegg til en rekke større og mindre roller. Blant annet vil sikkert noen huske henne fra en av «Beck»-filmene («Den svaga länken», 2007), og «Gåsmamman».
Filmhjerte kondolerer
Vila i frid, Anki ♥
Anki Larsson og Olle Sarri i serien «Revansch». Foto: Pressefoto fra tiff.no
