10 gode grunner for å kjøpe fysisk film

Filmhjerte slår et slag for film på fysisk format!

I denne bloggposten presenteres 10 gode grunner til å fortsatt kjøpe og eie film på fysisk format, krydret med litt humoristisk skråblikk.


Tekst: Lars Jørgen Grønli, Filmhjerte.blogg.no, larsgronli ætt hotmail dått com


Lenge leve Blu-Ray, 4K Ultra HD (for dere som har det), og DVD også (selv om DVD-formatet strengt tatt ikke har spesielt god kvalitet…). Jeg er for all del slett ikke motstander av digital film og strømmetjenester, jeg bruker det masse selv, men film på skive er selvsagt mest kos!

For tiden opplever Platekompaniet og initiativtaker Christer Falch/Falch Forlag suksess med sitt nye prosjekt
Norske Filmklassikere, der formålet er å få gitt ut masse norsk film på Blu-Ray de kommende årene, gjennom såkalt crowdfunding, eller Folkefinansiering på norsk. Det vil si at dersom nok personer forhåndsbestiller filmen i løpet av en gitt periode på nettsiden bidra.no/film, blir filmen gitt ut på Blu-Ray. På den måten ønsker de å bevare gamle og nye norske filmklassikere, gi de ut i god kvalitet, og gi folk sjansen til å eie filmer som ellers har vært lite tilgjengelige. Over 11 000 personer har blitt med i prosjektets facebookgruppe, og de ti første filmene nådde alle målet og blir dermed utgitt. Film på fysisk format har fått en aldri så liten renessanse, til glede for mange filmentusiaster og samlere.

I en hverdag der det stadig blir vanskeligere og vanskeligere å finne fysiske butikker som selger filmer, og hvor mange filmer ikke engang blir gitt ut i fysisk versjon men kun ender opp som en digital nedlastbar fil eller hos en strømmetjeneste, slår Filmhjerte i dag et slag for hvorfor det fortsatt må produseres, selges, og kjøpes, film av ekte håndgripelig type, og ikke bare digitalt på nett. I Norge er det vel nesten bare Platekompaniet på Oslo City som holder stand, bortsett fra bruktbutikker.

Her følger 10 gode grunner for å fortsatt kjøpe og eie fysisk film:

  1. Fordi det aldri – ALDRI – vil være den samme gleden å ha en drøss med nedlastede filer ramsa opp i en liste på en harddisk som hva det er å ha en pen forseggjort samling med Blu-Ray, DVD o.l. stående til pryd i hylla! Og hva skal bibliotekene ha i videohyllene sine om filmene forsvinner? Bøker?! 😉
  2. Fordi, finnes det noe bedre enn å sitte med et lekkert og detaljrikt filmcover i hånda? (Ja, det gjør det jo, men å sitte med et filmcover i nevene er ganske bra, gitt!). Det er unektelig noe eget over å holde filmen i egne hender, eller å gå rundt i en butikk (som det jo ikke finnes så mange av lengre) og bare studere utvalget, ta på, kjenne på og kanskje kjøpe.
    .
  3. Fordi du kan låne, eller låne bort, filmer på fysisk format hos og til venner og familie. En digital film på PC`en kan ikke alltid lånes bort til andre. Selv ikke når du “eier” filmen selv…(filmer kjøpt f eks hos iTunes kan du ikke fritt ta med overalt).
    .
  4. Fordi du eier filmen selv, du kan se den når du vil og trenger ikke tråle gjennom en skog av streamingtjenester på leting etter en spesifikk film. Dessuten vet man aldri når en film forsvinner på nett hos for eksempel Netflix, Viaplay, TV 2 Play, og så videre. Selv om du har kjøpt en film digitalt kan filmen forsvinne, det finns det eksempler på.
    .
  5. Fordi du mister ikke tilgangen til filmene dine hvis PC`en din en dag har fått seg virus eller for røff behandling, noen har tæsja den fra deg, eller du har mista passordet ditt til ditt og datt…
  6. Fordi film på fysisk format er fine gaver. Både til deg selv og andre filminteresserte.
    .
  7. Fordi du kan ha filmene liggende fremme som skrytesymboler når du har venner på besøk 😉 Tenk om frimerker hadde vært digitaliserte, det ville unektelig ikke hatt samme klangen å si “Hey hey vil du værra med meg hjem og se på den digitale frimerkesamlingen min på datamaskinen min?”

    Diverse Blu-Ray. Foto: Lars Jørgen Grønli

  8. Fordi du slipper å være tilkobla internett for å se filmene. Du slipper bufring og flimring pga treigt nett eller andre feil på nett.
    .
  9. Fordi film på fysisk format er kultur. Kulturarv som ikke må gå tapt.
    .
  10. Fordi film på plate og i cover er TØFT, KULT og DIGG. Fatt det! 😉
    .….og en bonusgrunn :p
  11. Når du er lei filmene kan du bruke platene som speil 😉

Flere gode grunner? Rop ut i kommentarfeltet 😀

Foto: Lars J. Grønli (Bilde 1 og 4. Nr 1 er fra Platekompaniets tidligere butikk i Tromsø), Pixabay (Bilde 2 og 5), ukjent (Bilde 3).

FILMHJERTE.BLOGG.NO ER TILBAKE! Mens vi venter på TIFF…

Jøss! Er det liv i Filmhjerte! Jada, filmhjerte.blogg.no er endelig tilbake etter en lengre filmblogging-dvale. Men nå nærmer det seg festivaltid!


Tekst og arkivfoto: Lars Jørgen Grønli, Filmhjerte.blogg.no


Tiden er ihvertfall inne for å igjen børste støvet av tastaturet, pusse filmbrillene og servere noe filmrelatert lesestoff, høres ikke det greit ut? 😉

Det er litt over en måned igjen til vinterens vakreste filmeventyr; Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), som går av stabelen i uke 3 i januar. Før den tid vil det som vanlig etter at undertegnede har finstudert programmet som slippes om noen uker, bli en aldri så liten gjennomgang her på Filmhjerte med tips til filmer å få med seg under TIFF 2024, samt annet festivalstoff.

Noen ting vil være som tidligere på TIFF, mens noen endringer er nye av året. Så, i tilfelle noen har gått glipp av det:

Utekinoen blir ikke på Stortorget. På grunnn av at kommunen snur opp ned på torget og graver både her og der ser sentrum helt herja ut. Men det skal bli så fint til slutt sier de, så vi får tro på det. I alle fall kan det ikke være utekino på Stortorget i januar. Ny lokasjon for TIFFs populære utekino blir dermed på Vervet, det gamle verftsområdet like i nærheten av Tromsøbrua, hvor en ny bydel er under utvikling. Det blir nok ikke helt det samme som på Stortorget, mindre “drop in” av publikum, og kanskje mindre synlig i bybildet, men det kan jo bli bra. Et av byens beste bakerier – det beste vil nok mange si – får man for eksempel anledning til å besøke samtidig, og er man tørst er det vel en fancy ølsjappe også der borte 😉

Selv om både lekre bakverk og leskende drikker kan friste, håper jeg først og fremst det dukker opp noen spennende og interessante filmer på TIFF-programmet fra land som Storbritannia, Sør-Amerika (f eks Mexico og Argentina), Norge, Sverige, og en og annen asiatisk skatt. Sør-Korea og Japan har over flere år bydd på noen solide festivalskatter. Og selvsagt fra Island. Aldri en filmfestival i nord uten en dramatisk eller særegen film fra sagaøya. Og fra rundt om i Europa, her ligger mange ennå skjulte filmfunn. Som vanlig rulles det nok også ut nye filmer fra USA også, og joda jeg digger jo amerikansk film, men går man glipp av noen av de på TIFF dukker nok de fleste av de alikevel opp for norsk publikum senere uansett på flere ulike plattformer, enten det er kino eller strømmetjenester.

Angående USA, så får forresten TIFF en sann regissørlegende på besøk i januar.
Den amerikanske filmskaperen Ethan Cohen – som er ene halvdelen av de to Cohen-brødrene, som de vel er mest kjent som, gjester Tromsø, i anledning at TIFF har et retroprogram med noen utvalgte filmer fra Cohen-brødrenes suksessrike katalog. Hvem kan vel glemme den absolutt fabelaktige «No Country For Old Men», som er en av mine filmfavoritter gjennom årenes løp (og sett første gang i Norge på TIFF da den var ny). Å se og høre på “en av de to Cohen-brødrene” vil sikkert være spennende og interessant.

Det nærmer seg i alle fall en ny utgave av TIFF, og det begynner i det små å krible litt i filmmagen 😉

 

Har du kommmentarer, innspill, tips, hva som helst, angående TIFF? Rop gjerne ut i kommentarfeltet!
Eller send en epost til larsgronli alfakrøll hotmail dått com

Chattes!