Litt som den såkalte sannheten som kom frem i serien, en serie som har vært gjennomgående preget av svakt manus, elendig dialog, dårlig regi og til dels pinlige skuespillerprestasjoner fra mange av de involverte. Men like forbanna har det vært litt morsomt.
For de som ikke følger serien på nett-TV-tjenesten, kommer episode 8, som er seriens avslutning, på TV 3 torsdag 4. mai. Denne bloggposten er som vanlig full av spoilere og avsløringer om handlingen, så da er du advart hvis du vil beholde spenningen.
En ganske så overraskende twist hadde forresten serieskaperne lagt på lur helt til seriens siste scene. Desverre bidro denne twisten bare til å senke inntrykket ytterligere.
IKKE AKKURAT EN EPISODE “ALFRED HITCHCOCK PRESENTERER”
Til tross for at serien har hatt sine positive øyeblikk, blant annet ved et par gode og nokså velspilte episoder i seriens første halvdel og noen få oppløftende skuespillerprestasjoner, sørget “Elven”s siste episode for å en gang for alle få meg til egentlig ønske at dette “jævelskapet” hadde forblitt nedfrosset. Rent spenningsmessig kan likevel noe dårlig være litt spenning i. Ser man kun på manus, regi, dialog, og prestasjonene foran kamera i sum, synker dette til bunns som en kampestein. Men på det spenningsmessige plan ligger ikke “Elven” helt på bunn, og drar inntrykket bittelitt opp, sammen med noen andre elementer.
En gjennomført bekmørk nordisk noir-stil er et pluss ved “Elven”. At serien er innspilt i et indre Troms kledd i all sin vinterprakt rokker dog ikke ved oppfatningen av “Elven” som en av moderne tids største norske skuffelser innen drama- og spenningsproduksjoner, men “Elven” skal få sin velfortjente kreditt for valg av lokasjon, selv om serien på ingen måte bidrar til noe særlig positivt bilde av grisgrendte småsteder her nord, som mest av alt fremstilles som gudsforlatte, til tross for noen påklistrede forsøk om å stå sammen og se mot lyset fra den lokale forkynneren i menigheten. Blablabla (Jada, Svein Harry Schøttker Hauge er faktisk litt koselig som prest/forkynner…).
For lokalkjente vil det nok uansett være litt morsomt å ha sett scenene og oversiktsbildene fra Øverbygd og Målselv, samt Mauken skytefelt (som komisk nok fremstår som et øde tettsted i Russland). Nettopp seriens locations er det som har drevet min interesse for “Elven”, ettersom jeg som tidligere nevnt selv er fra og bor i Troms, og lidenskapelig opptatt av krim på skjermen.
“FROM RUSSIA WITHOUT LOVE”
Noen ord om seriefinalen da. I episode 7 så vi at Thomas Lønnhøiden fant faren sin, som han i over 40 år har trodd var dau, drept i en flystyrt som “de jævlene” stod bak. Når han så har funnet ut at faren levde, men altså nå er dau siden han blåste huet av seg etter å ha møtt Thomas, er Thomas og Mia nå på vei hjem igjen fra Russland, for å ta “de jævlene” som har holdt sannheten skjult for han.
På kontoret sitt i strømspareland sitter brigadesjef Sundby og overvåker bilens bevegelser, og et lite øyeblikk senere ser Thomas at en bil følger etter han og Mia. Så da stopper han bilen og hopper i grøfta eller hvor pokkern han gjør av seg, antagelig tar han på seg Skybert-kostymet sitt, ihvertfall stiger to bevæpnede soldater, wuuuuhuu, ut av den sivile bilen (LOL) og kommer opp mot Thomas sin bil. Ut av intet dukker Thomas opp bak den ene soldaten og overmanner han. Soldaten var vel snøblind som ikke så Thomas? Men heeey hey! En av de to soldatene er jaggu Wildhagen, i Thomas “Skam-William” Hayes sin skikkelse. Se der ja, der var permen over og han er tilbake som Sundbys løpegutt akkurat i tide til seriefinalen.
Thomas tvinger Wildhagen til å kjøre han og Mia til leiren, der han roper etter Kripos-Dahl, etter å ha lagt seg ned i baksetet for å ikke bli sett av portvakta. LOL.
Vel inne i leiren avvæpnes Thomas av Dahl sine ord. “Vi legger bare lokk på det som skjer her inne”, sier Dahl tørrt når Thomas truer med våpen. Ja klart, Forsvaret har sine egne regler. Thomas får i det minste satt Sundby på plass når Sundby påstår han har kommandoen. – “Du er bare Dahls løpegutt”, sier han. Endelig litt sannhet brigadesjefen ikke kan parere 🙂
“MANNEN SOM VISSTE SÅ MEGET”
Plutselig vet forresten Dahl alt igjen, om alt og alle om det som har skjedd, hva som har vært skjult, og så videre. Alt. Hendelsene i forrige episode, med puben, det såkalte “safe house”, og pustemaskekommunisten, som Dahl dømte til en skamfull død, virker bare mer og mer meningsløst.
Frasene Dahl har blitt utstyrt med fra seriens bakmenn er som så mye annet svake saker. – “Hvordan har du det, i jakten på sannheten…(…)..Så fant du endelig faren din…(…)…ble du lykkeligere av det…(…)…er det godt å vite alt?”, kommer det på sedvanlig rolig og laidback vis fra Dahl, som for en gangs skyld ikke har lungene fulle av fersktrukket røyk. Rollekarakteren Dahl kunne lett blitt en rein tragedie, men reddes i land av Dennis Storhøis stoiske ro som skuespiller. Jeg har sagt det før og sier gjerne igjen at Storhøi er “Elven”s udiskutable ener. Dog har konkurransen vært laber.
Espen Reboli Bjerke og Ingeborg S. Raustøl (Tomas og Mia) skal få terningkast 3, de har gjort sitt beste, men etterhvert har rollefigurene deres blitt mindre troverdige. De som har vært forferdelige å se på i denne serien er lensmannen, lensmannsbetjenten Kjell, Grace, kommunisten fra episode 7, han som spilte Thomas sin far, samt noen flere av de “lokale” (som journalisten og sagbrukpsychoen f eks) og dessuten har desverre også Thomas Hayes sin rollefigur Wildhagen vært en skuffelse. Jeg er heller ikke overvettes imopnert av Roger Hilleren (Sundby), John S. Kristensen (onkelen til Thomas), og Stig-H. Hoff (pubeieren Bjørn), men Hoff var vel ok.
“NORWEGIAN PSYCHO”
Dahl har forresten mer på hjertet, og forteller Thomas at faren hans var den verste psykopaten i norsk etterretningstjenestes historie, at han svek sitt land, at han svek sine nærmeste, sin familie, og Thomas. Far Lønnhøiden var ekspert i å rekruttere nordmenn til russerne, og sørget for å alltid ha noe å ta folk på, som familiehemmeligheter, seksuell legning, og så videre, fortsetter Dahl. Snakk om jævel altså. Far Lønnhøiden altså.
Faren til Thomas var altså agent for russerne, men var livredd for å bli oppdaget av kona som han antagelig trodde begynte å få mistanke. Så derfor sendte han kona og 18 andre nordmenn i døden med flystyrten i 1975. Selv var han nemlig ikke med på flyet, han meldte avbud i siste liten. Dessuten hadde kanskje Thomas sin mor og onkel (han som dingla fra taket for noen episoder siden) en affære på si. Jajaja, så sånn var den sannheten, omtrent som man hadde begynt å ant konturene av.
– “Vi overgir oss…til vissheten”, preiker forkynneren i bygdas bønnehus (kirka), før han avbrytes av Grace, som kommer stampende inn og overtar showet. Hun ber om tilgivelse for å ha vært hore (noen ganger har hun til og med nytt det legger hun til. OK, da vet vi det. Og at hun var hore skjønte jeg for lenge siden), og ber om tilgivelse for å ha lekket opplysninger til russerne om bygdas befolkning. Men for Grace er det ingen tilgivelse å få. Pang! Midt på brua blir hun skutt i ryggen av russeren fra episode 7. Her er det tydeligvis viktig å straffe de riktige folka ja, har nok manusforfatterne tenkt…
Tilgivelse får derimot Mia, for å ikke ha hørt på Sundby (LOL!). Brigadesjef Sundby har fått opptint litt hjertelag og gir 12 måneders suspensjon og lovnader om at hun om et par år kanskje kan være tilbake der hun var før alt dette startet. Så vakkert, jeg gråter nesten av Forsvarets godhet.
Så var det denne flystyrten da, Siljas død og likrestene i elva. Det styrtede flyet har vist ligget nedfrosset oppe i fjellene siden 75, men på grunn av smelting har vrakdeler og lik begynt å flyte nedover elva. Skummel den vissheten om våren og lyset og alt det der altså… Silja fant noe, ble skremt og løp i skjul, og frøs antagelig ihjel. Jizes… Og hele denne flystyrten har Forsvaret lagt lokk på, mens det vel egentlig var Thomas Lønnhøidens far som stod bak alt til å begynne med. Djizez….
Sundby, Wildhagen, Dahl, og russeren som plaffa ned horeagenten, se de fikk ingen verken straff eller riper i lakken. Sundby som har lekt Gud og beordret bevæpnede soldater hit og dit og satt liv i fare, Wildhagen som plaffa ned galningen ved sagbruket (hvem faen var egentlig han?), Dahl som har trukket i tråder (?), de går fri. Kjempemessig..Heia rettssystemet! 😉
“POLITISKOLEN 8”: SANNHETEN SVIR
På lensmannskontoret feires det. Tidenes pinligste lensmann, lensmann Jansen (så det var det han het) har pensjonert seg, sier Kjell, og skåler med sine nye undersåtter. Han er den nye lensmannen nå. Mens det skåles dukker partykongen Sundby opp (WOW, han har beveget seg ut av leiren!) og gratulerer med ny lensmann og ønsker videre samarbeid mellom Forsvaret og lensmannskontoret velkommen. Kjell danser ikke på bordet av det, men tar seg en slurk med champis og sier ikke stort. Lykke til med han, Djupelvs befolkning.
I en av de avsluttende scenene på kirkegården kommer Grace sin mor med trøstende ord til Thomas, og sier at kjærligheten er det viktigste. Det er nesten så man håper på at en (latterlig) oppblomstrende romanse mellom Thomas og Mia skal finne sted når de møtes nede ved elva i den siste scenen mellom de to, men det fikk jeg ikke sjansen til å slakte manusskribentene for.
Den store taperen er iallefall tapre Thomas. – “Jeg fant vel en sannhet”, sier han mutt, og konkluderer med at hele familien ligger under torva nå og at politikarrieren har gått i dass, før han snur seg og går, stopper opp et sekund, og går videre. Sannheten svir, sies det.
Skyll den ut i elven, Thomas, det er der all driten havner uansett.
“Elven” har nemlig vært en reise fra start til slutt med for det meste bare tull. Jeg har som sagt dog sett verre, det har vært litt spenning, friskt valg av locations, men også mye ufrivillig komikk. Badguysa i “Elven” fikk ikke sin straff, bortsett fra Lønnhøidens far. “Elven” fortjener på flere områder muligens filmlovens strengeste straff, terningkast 1. Imidlertid skal jeg i lokalpatriotismens navn og takket være de plussene jeg har nevnt underveis i serien samt heltemodig innsats fra et par skuespillere for å dra dette vasstrukne elveseilaset i land etter grunnstøtingen, gi et terningkast 2.
Så var det slutt da. Eller pokker`n, det var den overraskende lættistwisten i sluttscena da. Skal jeg avsløre den og?
Selvsagt skal jeg det. Hjemme hos Mia Holt pakkes det, når en gjest stiger inn. Det er Kripos-Dahl, som kan informere Mia om at de 12 månedene med suspensjon ikke får noen følger, at Mia kan komme etter han til Oslo om et par måneder, og at alt kommer til å slettes fra registre og rulleblad raskt. De to har samarbeidet!
– “Holt, du ledet oss rett til han (Thomas sin far, min anmerkning)…vi hadde aldri klart oss uten deg”, sier Dahl, gjør honnør og går. YEAH, right!
#Elven #TV3 #viafree #TVserier #seriesnakk #krimserier
“ELVEN” kan sees gratis på nett hos Viafree.no (hvor lenge serien ligger der vet jeg ikke), og siste episode på TV 3 vises 4. mai.
