Filmhjerte: Året 2004

Filmbloggens tilbakeblikk på filmårene drar seg opp mot midten av det nye årtusenets første tiår. Dagens filmsnakkis er filmåret 2004.


I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


2004 var etter min mening et ganske bra år med tanke på hva som ble produsert av filmindustrien. Årets filmhjerte-vinner presenteres lengre ned i innlegget. Først, her er de andre filmene fra 2004 som jeg liker og kan anbefale, i stort sett urangert og tilfeldig rekkefølge.

MILLION DOLLAR BABY

Filmen regissert av Clint Eastwood som fikk Oscar som beste film fra 2004.  Pris ble det også til Clint`ern for beste regi, Hillary Swank for beste kvinnelige hovedrolle og til Morgan Freeman for beste mannlige birolle. Gamlefar Clint var også nominert blant beste mannlige hovedrolle, men måtte se seg slått der.

Clint Eastwood spiller den aldrende boksetreneren Frankie Dunn, som for lenge siden har mistet kontakten med sin datter.

 MYSTERIOUS SKIN



Glimrende fra regissør Gregg Araki og hovedrolleinnehaver Joseph Gordon-Levitt
Joseph Gordon-Levitt (f. 1981) gjør en fremragende prestasjon i denne kritikerroste meget velspilte, provoserende, tette og spennende dramafilmen. En av årets beste filmer, karakterisert som briljant og urovekkende, kraftfull, gripende, overbevisende. Noe jeg kan gå god for at stemmer. Mysterious Skin er også ut fra de filmene jeg har sett med Gordon-Levitt, som er en jeg liker godt, hans klart beste rolle. Ellers kan det nevnes at filmen i mange land har fått 18 års aldersgrense.

Ungguttene Neil og Brian er på forskjellige måter blitt merket av fotballtrenerens seksuelle overgrep i barndommen. Brian husker ikke lenger hendelsene, men lever i konstant frykt for utenomjordiske vesener og nærkontakt med andre mennesker. Som barn våknet han blodig, livredd og forvirret på et kjellergulv – han forestiller seg at han ble bortført av en ufo.

Neil er high school-dropout og tøff og vakker gutteprostituert. Neil beundres av mange, men hans beste venninne Wendy beskriver ham som en gutt med et sort hull der hvor hjertet skulle vært. Ti år etter Little League møtes Neil og Brian igjen for å ta et oppgjør med en vond og fortrengt fortid.

Regissør Gregg Araki har flere aggressive filmer på samvittigheten. Med Mysterious Skin har han beveget seg over i et mer vart og emosjonelt landskap, noe som har resultert i en modig og vakker film om et vanskelig tema (filmarkivet.no. Se filmen der for kr 39,-).

Mysterious Skin er farlig nær toppscore. Det er riktignok en del år siden jeg så filmen sist, men det blir et solid terningkast 5.

KILL BILL: VOL. 2


Det avsluttende kapittelet i Kill Bill-sagaen. Har du sett Kill Bill: Vol. 1 er det naturligvis obligatorisk å også få med seg volum 2, dersom du likte eneren vel og merke. Uma Thurman er like supercool i toeren som i eneren….ok, det hørtes ut som noe annet, poenget er at dama er megatøff i begge Kill Bill-filmene 😉

COLLATERAL


Bra actionkrimthriller med Tom Cruise som leiemorder, og Jamie Foxx som drosjesjåføren som må kjøre den hensynsløse drapsmannen fra oppdrag til oppdrag, men som må finne en måte å både overleve selv samt redde livet til et planlagt offer. Foxx ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle.

DER UNTERGANG


Bruno Gantz gjør en maktdemonstrasjon som Adolf Hitler, i denne kraftfulle filmen som portretterer Hitlers siste dager.

Scenen fra filmen der Hitler raser mot staben sin, og er på kokepunktet og vel så det, har forøvrig blitt litt av en moderne YouTube-klassiker, der scenene er brukt med nye morsomme undertekster en hel haug med ganger.

WALKING TALL


Knallhard action med “The Rock”, Dwayne Johnson. Filmen åpner i et ganske så behagelig tempo, men utvikler seg etterhvert mot slutten til å bli en skyteorgie av dimensjoner, noe som trekker noe ned. Men ikke så mye at det ødelegger filmen, for dette er en god dose action. Johnson gjør en bra figur, mens Johnny Knoxville kanskje ikke er det fødte skuespillertalentet (“The Rock” er vel heller ikke klasseskuespiller…), likevel gjør de begge dette til en severdig actionstund.

Chris Vaughn er en pensjonert U.S. Special Forces-soldat som har vendt tilbake til hjembyen for å fornye gamle bekjentskaper og skape seg en ny tilværelse. Imidlertid er mye annerledes enn da han dro. Hjembyen har forfalt og er blitt en nedslitt, tungt kriminelt belastet skygge av seg selv (filmweb.no).

WITHOUT A PADDLE


Morsom tøysekomedie om en liten ungdomsgjeng på skogstur, som havner i stortrøbbel. Bare tull og fjas selvsagt, men nokså artig.

VERA DRAKES HEMMELIGHET (VERA DRAKE)



At Imelda Staunton, som spiller tittelrollen som Vera Drake, er en av Storbritannias fremste karakterskuespillere kan det ikke herske særlig tvil om. For rollen som Vera Drake, mor, hustru, og kriminell, ble hun Oscar-nominert i kategorien beste kvinnelige hovedrolle, men måtte altså se seg slått av Hillary Swank fra Million Dollar Baby.

Et arbeiderstrøk i Nord-London, 1950-tallet . Om noen har et hjerte av gull, er det Vera Drake! Det kan alle enes om, både mannen, de to voksne barna, svogeren, den enslige nabogutten og ikke minst alle de hundrevis av unge kvinner hun i dypeste hemmelighet har hjulpet ut av uløkka. Men så en dag går det galt, og Vera havner i politiets søkelys for sine gode gjerninger…(FILMWEB.NO).

FJORTON SUGER




Svensk ungdomsdrama, der voldtekt, vennskap, forelskelse, og veien videre etter en voldtekt er sentrale elementer. Godt spill av ungdommene i filmen, og en troverdig nok historie, gjør at terningen min viser fire øyne opp.

TERKEL I KNIPE


Sprø animasjons-komedie fra Danmark, med massevis av gladvold og rundjuling av unger. Og slikt liker vi jo, så lenge det er på animert nivå 😉 Da jeg så filmen var det med norske stemmer.

 


ÅRETS FILMHJERTE 2004

CRASH

Filmgenre: Drama

Regi: Paul Haggis

Medvirkende: Matt Dillon, Sandra Bullock, Don Cheadle,

Ryan Phillippe, Ludacris, m. fl.


CRASH er en kanongod film, der fordommer og rasisme står sentralt, og der ulike hendelser som krysser hverandre skal gjøre at rollekarakterene får et nytt syn på omgivelser og livet. En sterk, spennende, provoserende, engasjerende og medrivende film. Crash er uten sidestykke den beste filmen fra 2004, det er amerikansk film på sitt beste.


CRASH hadde sin offisielle premiere i 2004, så derfor tar jeg med filmen i innlegget om 2004-filmer. Men det var for filmer fra 2005 at Crash ble tatt med i beregningene for Oscar-utdelingen, ettersom filmen kun ble vist på en filmfestival i 2004 og ikke hadde sine offisielle premierer før i 2005. CRASH fikk Oscar for beste film under utdelingen som fant sted vinteren 2006. Her i Norge hadde filmen kinopremiere i september 2005.

Fordommer finnes overalt. Usikkerhet og frykten for de som er annerledes styrer våre tanker, utløser utrygghet, sinne og hat. Rasismen er katalysatoren som i løpet av to mørke døgn i L.A. vever tilfeldige menneskers liv og død uløselig sammen. CRASH er en utfordrende og tankevekkende opplevelse. Filmen tar et provoserende og utilslørt blikk på de komplekse sidene ved rasediskriminering i dagens Amerika. Vi kastes hodestups inn i den opphetede smeltedigelen Los Angeles i tiden før 11. september. I gråsonen mellom svart og hvit, offer og angriper, finnes ingen lettvinte løsninger… CRASH er en sterk film, en bue spent til bristepunktet, dirrende av nervøs energi, med en pil som peker rett mot ditt hjerte (Fra filmfront.no).

Terningkast 6 fra filmhjerte.


ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2004

ANDREASKORSET


Tysk filmposter for Andreaskorset


Fire norske filmer fra 2004 som jeg husker å ha sett kan helt klart anbefales, og den jeg likte best var Andreaskorset, som derfor herved utropes til “Årets norske filmhjerte” for 2004.

Andreaskorset er definitivt ikke den norske filmen fra 2004 som fikk mest omtale. Filmen fikk noe lunkne mottagelser i pressen, og ble desverre også årets største norske flopp på kino, med kun noe i overkant av 3000 besøkende, ifølge wikipedia. Riktignok fikk den terningkast 4 fra Dagbladet, Aftenposten og FilmMagasinet, men også kun 2 fra VG. Imidlertid har filmen senere gjort det bedre på dvd, med utgivelser i flere land.

I Andreaskorset ser vi historien om en ung mann som etter en bilulykke havner i rullestol, lam fra livet og ned. Samboeren hans takler ulykken dårlig, og forlater han. Etter ulykken dukker en type fra hjelpemiddelsentralen opp, for å montere diverse utstyr. Han blir delvis boende der for å hjelpe Andreas, og etterhvert kommer også samboeren tilbake, og et livsfarlig spill begynner.

I hovedrollene finner vi Trond Fausa Aurvaag, som spiller bra, samt for meg ganske ukjente Stine Varvin, og finske Svante Martin.

Jeg så Andreaskorset på nytt så seint som i sommer, da jeg var ørlite i tvil om det var den eller en av de andre norske jeg likte best fra 2004. Terningkastet mitt til filmen blir en solid finfin firer, terningkast 4.

Andre norske filmer fra 2004 som kan anbefales å låne øye til er disse:

Ungdommens råskap – Dokumentarfilm av Margreth Olin, som følger elever i en 10. klasse ved Hauketo ungdomsskole i Oslos utkant. Filmen følger forøvrig Lars von Triers oppskrifter for en dogmefilm. Olins film beskriver kløften mellom ungdom og voksen, og hvordan barn og unge formes av de voksnes verden.

Hawaii, Oslo – Seks forskjellige historier krysses,  i denne filmen der vi følger handlingen gjennom et hett døgn i diverse bygater på Grünerløkka. Kritikerrost film, som blant annet fikk terningkast 6 i VG, og også terningkast 6 fra NRK Filmpolitiet. Hawaii, Oslo er dette årets mest stjernespekkede norske film. I rollene finner vi Jan Gunnar Røise (som da var nykommer), Trond Espen Seim, Petronella Barker, Stig Henrik Hoff, Aksel Hennie, Fridtjov Såheim, Robert Skjærstad, Evy Kasseth Røsten, med flere. Regi var ved Erik Poppe. Oscar-nominasjon for beste fremmedspråklige film ble det ikke, slik NRK Filmpolitiets anmelder Birger Vestmo mente den burde få, og det fortjente den heller ikke for så fantastisk var den ikke – men Amandapris for årets beste norske film (årets norske kinofilm) fikk “Hawaii, Oslo”. Jeg så filmen igjen nå i sommer, for å “kvalitetssikre” at jeg husket den 😉 Og den er bra, og holder terningkast 4-nivå.

Uno – Fikk Amanda-prisen for beste regi, som, gikk til Aksel Hennie som også spiller en av hovedrollene. Ellers spiller også Nicolai Cleve Broch og Bjørn Floberg.


ØVRIGE FILMER FRA 2004 VERDT Å BRUKE TID PÅ…

Spider-Man 2 – Brukbar oppfølger.

Dodgeball: A True Underdog Story – Egentlig en idiotisk film, men mange komedier er jo det. “Kanonball” er ihvertfall litt artig.

The Terminal – Tom Hanks i hovedrollen som strandet flypassasjer uten hjemland.

Ray – Jamie Foxx fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle for tolkningen av musikeren Ray Charles. Foxx var faktisk samme år også nominert i kategorien beste mannlige birolle, for Collateral.

Meet The Fockers – Småmorsom komedie med det idiotiske norske navnet “Svigers er aller verst”.

Sideways – Dramakomedie der vi følger to menn i trettiårene som tar en ukes kjøretur til vindistriktet i Sør-California.

Cellular – Telefonen ringer. I andre enden; en ukjent desperat kidnappet kvinne som trygler om hjelp. Brukbar thriller med Kim Basinger, Jason Statham, Chris Evans og William H. Macy.

Dårlig oppdragelse (Original tittel: La Mala Educacion) –  Spansk kontroversielt drama, med regi av Pedro Almodóvar og med Gael García Bernal i hovedrollen. Filmen har provosert mange, da den tar opp katolsk presteskaps seksuelle misbruk av barn, og spinner et nett av løgner, begjær og er betegnet som et mørkt film noir-verk.

Man on Fire

The Bourne Supremacy

FILMSTJERNENE SOM GIKK BORT I 2004

2004 var et år der mange store navn i filmens univers gikk bort, men den mest kjente av de alle var aller mest kjent for noe helt annet enn skuespillerkarrieren sin, selv om skuespillerkarrieren var den som gjorde han kjent for alvor.

Jeg tenker selvsagt på tidligere President i USA, Ronald Reagan. 5. juni 2004 døde Reagan, i en alder av 93 år.  Fra 1981 til 1989 var Reagan en av verdens mektigste menn, i kraft av presidentembetet sitt. Skuespillerkarrieren la han derimot på hylla lenge før den tid, i 1966 var hans siste rolle etter en omlag 30 år lang karriere innen filmens og TV-serienes verden.

.
Også Marlon Brando var et stort filmnavn som slukket i 2004. Brando som døde 80 år gammel, huskes antagelig best for den legendariske Gudfaren og Apokalypse Nå, men hadde selvsagt en lang liste av filmer bak seg i en karriere som startet på slutten av 1940-tallet.

8 ganger var han nominert til Oscar, som han vant to ganger, for beste mannlige hovedrolle i Storbyhavnen (On The Waterfront, 1954) og Gudfaren (1972).

Faktisk spilte Brando også i Superman (1978), filmen som gjorde Christopher Reeve til superkjendis. Supermann og Clark Kent, to navn med filmlegendarisk sus over seg, vil for alltid forbindes med en trikotkledd Christopher Reeve. I 1980, 1983 og 1987 kom henholdsvis Supermann 2, 3 og 4, som sammen med supersuksessen fra 1978 bidro til at unger og unge verden over “fløy” rundt med diverse Supermann-effekter, noe mange forsåvidt den dag i dag også gjør.

I 1995 ble Reeve lam fra nakken og ned etter en rideulykke. Men Reeve spilte ikke Supermann uten grunn, han var en tøffing og en kriger, for selv etter den tragiske ulykken som bandt han til rullestol livet ut spilte han inn noen filmer og var med i TV-serier. Blant annet husker jeg godt filmen Rear Window fra 1998, som var en moderne remake av Hitchcock-klassikeren med samme navn. Han ble også talsperson for funksjonshemmede og stamcelleforskning. Reeve som desverre bare ble 52 år gikk bort 10. oktober 2004, etter å ha blitt rammet av hjerteinfarkt.

Noen andre jeg vil trekke frem av stjernene som vandret til de evige jaktmarker i 2004 var Peter Ustinov (flere filmer som Poirot), morromannen Rodney Dangerfield, og fra den fantastiske komiserien Allo`Allo`; Richard Marner (der han bekledde den urkomiske rollen som den tyske generalen, Colonel von Strohm).

Hvilke filmer husker du fra 2004? Favoritter? Dårlige filmminner? Har du kommentarer, ris eller ros å komme med er du velkommen til å benytte kommentarfeltet. Klikk på Kommentarer-linken like under dette innlegget.

#2004 #filmer #film #movies #filmhjerte #crash #andreaskorset #filmsnakk

 

Filmhjerte: Året 2003

Bli med filmhjerte 12 år tilbake i tid,  til filmåret 2003.


I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


Som nevnt i tidligere innlegg var 2001 og 2002 litt skuffende filmår for min del. Når det gjelder dagens omtalte filmår, 2003, så er det bedre med flere filmer enn fra de to foregående år som jeg syns var verdt å se.

Under gjennomgangen min av listene og oversiktene over filmer fra 2003 finner jeg likevel en uhorvelig mengde filmer jeg har sett fra dette året som er middelmådige, dårlige eller kjedelige, så derfor trekker jeg ikke denne gangen frem så mange filmer. “Årets film” presenteres som vanlig lengre ned i innlegget.

Her er først de andre beste filmene fra 2003 som jeg synest er verdt å anbefale og se. 

 MONSTER


Charlize Theron så virkelig ut som et “monster” i Monster, men hun leverte en rå prestasjon her, som Aileen, en prostituert kvinne som blir seriemorder, og som innleder et lesbisk forhold til en nokså uskyldsren sjarmerende ung kvinne, spilt av Christina Ricci. Theron ble belønnet med Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og også filmen er veldig bra.

KILL BILL: VOL. 1


Del 1 av de to Kill Bill-filmene var en voldelig filmopplevelse, regissert av den ikoniske Quentin Tarantino. Kill Bill er et godt stykke unna å være blant mine fremste favoritter gjennom tidene, men selv om filmer med denne type slosssing og våpenbruk i ikke er noe jeg vanligvis finner interessant, så er Kill Bill likevel et hardtslående actioneventyr som jeg liker godt. Kanskje mest på grunn av sin noe spesielle form, med tilbakeblikk og litt veksling mellom tid, samt filmens kraftfulle force som driver den fremover; hevnmotivet. Dessuten har det sjeldent vært en kulere og tøffere kvinnelig helt enn det Uma Thurman er i Kill Bill. Hun er RÅ og awesome!

Skal du se Kill Bill, bør du også se Kill Bill volume 2, som er filmens avsluttende kapittel.

WELCOME TO THE JUNGLE (Original tittel: THE RUNDOWN)


Welcome To the Jungle er ingen perle eller fantastisk, men reinspikka action/actionkomedie for alle penga.

Filmen må ikke forveksles med Welcome To the Jungle fra 2013, der Van Damme har hovedrollen.

AMERICAN WEDDING

(Også kjent under tittelen American Pie: The Wedding, og omtalt som American Pie 3)



Den andre oppfølgeren til komediesuksessen American Pie, er “American Wedding“, som nok på folkemunne går under benevnelsen American Pie 3, eller den norske tittelen American Pie 3: Bryllupet.

Jeg syns de tre American Pie-filmene fra 1999, 2001 og 2003 er utmerket sprø komikk, med småpubertale vitser, underbukse-humor i lange baner, med en haug av pinlige og ydmykende situasjoner som får latteren til å runge. Man må selvsagt se “Unrated”-versjonen av denne tredje filmen, der det som tittelen antyder er bryllup på gang. Jim skal gifte seg, og som vi alle vet kan det skje mye før og under et bryllup 😉

(PS: Senere ble det laget noen flere filmer i rekka som ikke var direkte oppfølgere til disse tre nevnte, med andre skuespillere og roller, som bare er søppel. Filmen Am. Pie: Reunion som kom i 2012 var derimot nokså artig, og den hadde de originale rollene).

BASIC


Sannheten har mange ansikter….

Action-krimdrama med John Travolta og Samuel L. Jackson. Historien er fortalt på en veldig spesiell måte, gjennom fleres opplevelser/fortelling av hva som hendte, der det hele tiden veksles i tid ved stadige tilbakeblikk.

Anmelderen på den norske nettsiden cinerama likte overhodet ikke det grepet ved filmen og følte seg lurt gang på gang, noe som resulterte i totalslakt og terningkast 1. Andre var derimot mer positive, som Aftenposten som gav terningkast 4.

Det spesielle her, er at de aller fleste av disse tilbakeblikkene IKKE viser sannheten om hva som skjedde, og det gjør det selvsagt veldig merkelig (på en positiv eller negativ måte alt ettersom hva man syns om dette grepet) ettersom man er vant med på film at det du ser, er det som skjer. Jeg syns Basic var en litt kul filmopplevelse, som er et stykke over middels, men ikke mere enn en svak firer på terningen, eller på  grensa mellom 3 og 4 et sted. Men som jeg har sagt flere ganger før, “terningkast 3-filmer” er ofte severdige filmer. Til og med filmer jeg bedømmer til terningkast 2 kan være filmer som er verdt å få med seg.

KING OF THE ANTS


MEGET spesiell og rå film, med solide elementer av bekmørk svart humor, som jeg for første gang så på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Å si at  jeg så den på kino er dog å strekke det langt, for filmen som inngikk i “Overdrive”-programmet ble vist på studenthuset Driv på lerrett der, og “setene” var harde trestoler på et flatt gulv….

Men det var nå en liten digresjon, filmen er i alle fall en film som passet godt inn i det nevnte programmet; “overdrive”, for den tar`n helt ut, med en rå og brutal handling. Jeg kjøpte den senere på dvd,  og syns det er en en film man må ta for det den er, en hardtslående og tidvis brutal men veldig artig krimthriller, som også kan kategoriseres som skrekk/grøsser/actionthriller. I hovedrollen sees noe ukjente Chris McKenna, mens andre viktige roller innehas av George Wendt (Norm i Cheers), Vernon Wells og Daniel Baldwin.

For deg som liker blodig action kan denne absolutt anbefales. På det norske filmnettstedet skrekkfilm.com (norsk nettside for skrekk- og kultfilm som omtaler seg som Norges ledende på området) fikk King of the Ants hele 8 av 10 poeng. Klikk her for å lese deres omtale av filmen.

Ellers kan det nevnes at filmen ikke har noe å gjøre med maur, selv om filmens cover og tittel kan tyde på noe annet. Tittelen er nemlig kun en slags metafor.

(WALLANDER) MANNEN SOM LOG

Den sjette Wallander-filmen med Rolf Lassgård som Ystad-politiets etterforsker Kurt Wallander.

(BECK) SISTA VITTNET

Film nummer 16 med Peter Haber som Martin Beck. Totalt er det laget 30 (4 nye kommer i 2016) filmer i denne Beck-serien, der Haber spiller hovedrollen som Beck.

RINGENES HERRE: ATTER EN KONGE

(Original tittel: The Lord of the Rings: The Return of the King)


Selv om ikke Ringenes herre er filmer etter min smak så kan jeg umulig la være å nevne de, for som filmfenomen er Ringenes herre enormt. Jeg har sett The Lord of the Rings-trilogien, og syns den er OK å ha sett, men som jeg har nevnt før har jeg stor respekt for disse filmene som filmfenomen, og ettersom disse filmene er så gjennomførte storslåtte produksjoner må de med her, selv om historiene i seg selv ikke er min filmstil.

Den første Ringenes herre-filmen (fra 2001), Ringenes herre: Ringens brorskap, fikk 4 Oscar, av 13 nominasjoner. Den andre filmen (fra 2002), Ringenes herre: To  tårn, fikk bare 2 priser (lydmiks og visuelle effekter) av 6 nominasjoner. De to forløperne ble kraftig slått av 2003s store prisvinner; Ringenes herre: Atter en konge fikk nemlig utrolige 11 Oscar-priser, og ble selvsagt med det en av historiens mestvinnende filmer under Academy Awards (Oscar)-historien. Filmen fikk Oscar som beste film, og regissør Peter Jackson fikk prisen for beste regi. I tillegg vant den 9 andre priser (produksjonsdesign, kostymedesign, makeup, klipp, originalmusikk, originalsang, lydmiks, visuelle effekter og adapterte manus). Filmen fra 2003 var nominert i 11 kategorier, og stakk av med prisen i alle!


ÅRETS FILMHJERTE 2003

MYSTIC RIVER


Definitivt den beste filmen jeg har sett blandt de som ble sluppet i 2003. Faktisk så jeg ikke denne filmen før nå tidligere i år (2015), men bedre sent enn aldri, for her hadde jeg i flere år gått glipp av en utmerket  film.

Mystic River er regissert av Clint Eastwood, og har flere velkjente navn på rollelista, der vi blant andre finner Sean Penn, Tim Robbins, Kevin Bacon og Laurence Fishburne. Særlig syns jeg Robbins gjør en sterk prestasjon i denne filmen, mens også Penn og Bacon leverer veldig godt spill. Sean Penn fikk da også Oscar for beste mannlige hovedrolle, og Tim Robbins fikk en høyst velfortjent Oscar for beste mannlige hovedrolle. Filmen var dessuten i tillegg nominert som beste film og beste regi, samt to andre kategorier.

Robbins har ellers som mange vet en av de to bærende rollene, som Andy, i The Shawshank Redemption, en av mine absolutte favorittfilmer, som kom i 1994. Tre år senere var han med i en av de verste komediene jeg har sett; Nothing To Lose, hvor han var forferdelig å se på. I Mystic River var han derinmot tilbake med en strålende rolleprestasjon.

Les mer om Mystic River ved å klikke HER (link til omtale av filmen på NRKs nettsider).

 Mystic River er kanskje ikke så mystisk som tittelen ymter frempå om, men terningkast 5 fortjener filmen helt klart.


ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2003

MORS ELLING


Egentlig har jeg ingen utpreget favorittfilm fra Norge anno 2003. Mors Elling er likevel den av de norske filmene fra dette året som jeg liker best, filmene om Elling er dessuten filmer jeg syns er bra uansett.

Det er laget tre filmer basert på bøkene om Elling, skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Den første filmen som kom var Elling, i 2001, som er film nummer to i Elling-trilogien. Mors Elling som altså er den andre filmen som ble produsert, er handlingsmessig kronologisk den første i serien.


Øvrig fra 2003:

BIG FISH


Denne filmen har jeg ikke sett selv, men siden filmen er varmt anbefalt av en venn av meg så velger jeg å inkludere filmen i dette innlegget. Jeg skal ihvertfall se den en gang det passer. Filmen er en dramafilm som går inn under fanen fantasy/adventure, og beskrives gjerne som en fantasifull historie, om en sønn som prøver å lære mer om sin døende far ved å gjenoppleve historier og myter han har fortalt om livet sitt. Ewan McGregor spiller hovedrollen. Filmgenren er i utgangspunktet ikke blant det jeg liker best, men det finnes gode filmer også i den kategorien.

 

Noen brukbare komedier fra 2003 er Bad Boys II (actionkomedie),  National Security (OK komedie med Martin Lawrence) og Bad Santa (Billy Bob Thornton som forfylla sinna-julenisse ;p ).

Ellers kan det nevnes at Renèe Zellweger fikk Oscar for beste kvinnelige birolle for Cold Mountain.

Et par andre brukbare norske filmer fra 2003 er Buddy og Jonny Vang. Muligens er også Salmer fra kjøkkenet en bra norsk film, men jeg husker ikke om jeg har sett den. Svidd neger er den mest spesielle norske filmen fra 2003, men om jeg vil anbefale den er jeg usikker på. Noen mener filmen er strålende, for min del blir den for sær.

NORGES SMÅROLLEMESTER

Ulf Wengård (1927-2003) var en skuespiller som neppe minnes for de store rollene, men som likevel var en skuespiller mange husker veldig godt. Wengård var selvoppnevnt leder av Norsk smårolleforbund, han spilte nemlig stort sett bare nettopp det, småroller, men ble likevel en folkekjær skuespiller. Jeg husker han best for en rekke av de veldig små rollene han spilte i mange av de 14 Olsenbanden-filmene som ble laget. Hvor mange av filmene han var med i husker jeg ikke, men på imdb står han oppført med 9, men det kan ha vært flere.

Disse smårollene han hadde i Olsenbanden er det ihvertfall garantert mange som husker han for. De som vokste opp på 60-tallet vil kanskje huske han fra Barne-TV, der han spilte postmannen, en rolle han også gjentok i braksuksessen Jul i Skomakergata, som første gang ble sendt på TV i 1979. Han huskes også for en lang  teaterkarriere ved Det Nye Teater/Oslo Nye Teater, i en årrekke fra 1954 og frem til han ble pensjonist. Debuten hans på teaterscenen kom i 1940-årene.

Wengård gikk bort sommeren 2003, i en alder av 76 år.

 

#2003 #film #filmer #filmhjerte #mysticriver

Har du noen favorittfilmer fra 2003, filmtips, eller andre kommentarer, tips, ris og/eller ros? Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget, og skriv i vei!

 

Filmhjerte: Året 2002

Var 2002 et godt år for film? Filmsmaken er vel også som baken; delt, så jeg sier nja.  I dag er turen kommet til filmåret 2002.


Skrevet av: Lars Jørgen Grønli.

I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


2002 var samlet sett slik undertegnede ser det et skuffende filmår, og det mest skuffende til nå i denne filmretro-serien her på filmbloggen – men det er uansett en film som peker seg ut som den klare favoritten min dette året. Årets beste filmer etter mine filmpreferanser trengte vi ikke dra veldig langt for å finne, de kom nemlig fra Sverige. Denne gang starter jeg med årets favorittfilm.

Heldigvis er filmpreferansene hos publikum nærmest himmelvid, så kanskje var nettopp 2002 et utsøkt filmår for deg?

ÅRETS FILMHJERTE 2002

 

DEN 5:E KVINNAN (Norsk tittel: DEN FEMTE KVINNEN)

Filmgenre/Land: Krim, Sverige

Medvirkende: Rolf Lassgård, Marie Richardson,
Emy Storm, Michael Nyquist, med flere.

Film i Wallander-serien med Rolf Lassgård.

Den femte kvinnan var strengt tatt en minserie i 4 deler om politietterforsker Kurt Wallander ved Ystads-politiet i Skåne i Sør-Sverige. Men i mangel på en enkelt spillefilm som skiller seg ut fra resten, så får det bli denne miniserien som får årets filmhjerte. Serien er forøvrig gitt ut på dvd, så den kan vel i et utvidet begrep omtales som en film 😉 Den kan ihvertfall anbefales sterkt, er veldig spennende og pulserende.

Den Femte Kvinnen er basert på Henning Mankells krimbok “Den femte kvinnan” fra 1998, og har Rolf Lassgård i sin praktrolle som Wallander. Boka har jeg lest, og også den var vel verdt å bruke tid på.

“Etter en etterlengtet ferie med faren blir Kurt Wallander involvert i ettersøkingen etter en eldre mann. En rekke besynderlige spor fører fram til et svært makabert funn. Rett etter forsvinner også en eldre blomsterhandler. Hva er det som skjer med disse mennene? Hvem er de – og hva har de til felles?” (nrk.no).

“Mannen som gikk ut for å titte på fugler spiddes til døde. En blomsterhandler blir funnet i skogen – avmagret, kvelt og bundet ved et tre. Hvorfor myrdes disse eldre mennene? Hvorfor disse utrolig uttenkte arangemangene? Og hvem er neste på listen? Aldri før har førstebetjent Wallander møtt en så iskaldt beregnende morder. Det er en person som det ser ut følger en plan lagt opp i minste detalj. Planen forutser ikke bare ofrenes men også politiets neste steg. Wallander forstår at han må finne mønstret. Et eller annet sted i fortiden finnes historien som binder mennene til deres bøddel. Men hvor?” (filmweb.no).

 

Dette er som nevnt egentlig en miniserie i fire deler, og burde vel dermed ikke være med i racet om å få årets filmhjerte, men jeg liker denne Wallander-filmen/serien bedre enn alle spillefilmene fra 2002 som jeg har trukket frem i dette innlegget. Dersom jeg likevel må velge en enkelt spillefilm som kunne vurderes som årets filmhjertevinner, må det isåfall bli enten en av Beck-filmene, eller muligens Spider-man eller Gutter er Gutter (About a Boy).


 Her er de andre beste filmminnene mine blant det som ble utgitt i 2002:

Beck-filmer som kom i 2002:

* ENSLINGEN

* OKÄND AVSÄNDARE

* ANNONSMANNEN

* POJKEN I GLASKULAN

Filmene om Beck er filmer jeg absolutt kan anbefale for de som liker politikrim.

SPIDER-MAN


Ok, adventure/superhero-filmer har aldri, med unntak av da jeg så Supermann for første gang som veldig ung, vært mine filmfavoritter, men Spider-Man er et av unntakene som bekrefter regelen “ingen regel uten unntak”, for jeg syns Spider-Man er litt kul, og jeg liker Tobey Maguire i rollen som vår helt. Kirsten Dunst gjør også en søt figur, mens Willem Defoe er kul som skurk.

DEN RØDE DRAGE (RED DRAGON)


Kronologisk sett er dette den tredje filmen om Hannibal Lecter, psykopaten fra “The Silence of The Lambs” (“Nattsvermeren” på norsk) og “Hannibal“, men handlingsmessig den første. “The Silence of The Lambs”, som var den første filmen, ble spilt inn 11 år tidligere, men historien i den foregår flere år etter Den røde drage (wikipedia). I Red Dragon, som er en nokså spennende film, ser vi kjente navn som (selvfølgelig) Anthony Hopkins, samt blant andre Edward Norton, Harvey Keitel, Ralph Fiennes og Phillip Seymour Hoffman.

DIE ANOTHER DAY


Nok en film om James Bond, med Pierce Brosnan som Bond, og med seg har han Halle Berry.

INSOMNIA


Den amerikanske remaken av den norske klassikeren fra 1997 med samme navn, der søvnløshet og etterforskningen av et mord står i fokus. Den norske originalen som ble spilt inn i Tromsø og i Nyksund (Vesterålen) er mange hakk bedre enn denne fra USA, men Insomnia med Al Pacino, Robin Williams som bad guy og Hillary Swank, er likefullt en meget god thriller, som bør sees.

GUTTER ER GUTTER (ABOUT A BOY)


Hugh Grant og den da rundt 12 år gamle Nicholas Hoult har hovedrollene i denne fine og lett humoristiske filmen. Ettersom jeg ikke kunne huske noe av filmen, men var overbevist om at jeg hadde sett den en gang for mange år siden, bestemte jeg meg for å se denne dramakomedien igjen et par dager før jeg skrev ferdig blogginnlegget om filmåret 2002. “About a Boy” er iallefall en hjertevarm og fornøyelig opplevelse, og det stemmer ganske bra det enkelte filmkritikere har sagt om denne filmen: Hugh Grant er faktisk briljant her, noe også Nicholas Hoult utvilsomt er. Grant er langt fra noen favoritt hos meg, men han er god og, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle si om Grant, ganske sjarmerende i denne filmen, mens Hoult er supersøt, selv om han er dresset opp litt alternativt, og gitt rollen som mobbeoffer og litt eplekjekk og spesiell.

Om det er en “must-see-movie” vet jeg nå riktignok ikke helt. Jeg kan likevel helt klart gjerne anbefale filmen, for den er god, velspilt, trivelig og underholdende, samtidig som man føler med 12-åringen Marcus (Hoult) som bor sammen med den manisk depressive mora, og som ved en tilfeldighet kommer i kontakt med Will (Grant), en singel type som aldri har verken jobbet eller brydd seg om noen andre enn seg selv. Du MÅ ikke se den, men jeg vil vel si at du kanskje BØR se den 😉

ENOUGH


Ikke veldig original historie, for dette har vi sett flere ganger før, men det er likevel en grei spenningsfilm, der Jennifer Lopez gjør en god rolle som kvinnen som må flykte fra den voldelige og utro ektemannen sin. Med seg tar hun datteren deres, men ektemannen har ingen planer om å la henne få være i fred. På filmcoveret/filmposteren som ble brukt en del steder har forøvrig noen smarte skaller kokt sammen taglinen “Self defence isn`t murder”! Takk for den liksom, da visste man jo hvordan den filmen kom til å slutte…. (om det da ikke var opplagt nok fra før). Nevertheless, eller hva man sier på godt norsk, Enough er fortsatt spennende nok.


ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2002

Det stod ikke bedre til med filmer fra Norge dette året enn fra verden forøvrig, for fra Norge finner jeg nemlig ingen filmer fra 2002 verdt å nevne. Jeg bør riktignok også legge til at jeg heller nesten ikke har sett noen av de norske filmene som ble sluppet i 2002, ganske enkelt fordi det ikke var noe der som fristet filmsansene mine. Om noen skulle ha noen norske anbefalinger fra 2002, rop gjerne ut!


Andre filmer fra 2002 verdt å ta en titt på:

Ringenes herre: To tårn (The Lord of the Rings: The Two Towers) – Film nummer 2 i Ringenes Herre-sagaen. En film som garantert mange elsker. For min del er det ikke en filmgenre jeg liker, men som nevnt i et tidligere innlegg er Ringenes herre et filmfenomen som jeg uansett absolutt respekterer. Toeren av de tre Ringenes Herre-filmene var nok, ettersom hvordan man ser det, den dårligste av de tre, eller den minst suverene.

Hvem var Jason Bourne (The Bourne Identity) – Matt Damon er Jason Bourne, mannen uten hukommelse. Jeg husker imidlertid denne filmen, og syns den er brukbar.

Panic Room – Småklaustrofobisk thriller med brukbar spenningskurve.

Det absolutte mareritt (The Sum of all Fears) – Grei actionthriller om atomtrussel.

Ken Park – Snodig og noe kontroversiell film, om ungdom, ubeskyttet sex, likegyldighet og dop. En del eksplisitte sexscener (blant annet en noe forstyrrende scene der en av ungdommene tilfredsstiller seg selv) bør det nevnes at det er her, så noen vil garantert finne filmen usmakelig. Selv er jeg litt i tvil om jeg liker den eller ikke.

One Hour Photo – Robin Williams er uhyggelig som litt for nærgående fotobutikkarbeider. En film som slett ikke er så verst,og som viste at Williams også godt passet inn i roller som ekkel psykopat.

På kollisjonskurs (Changing Lanes) – Brukbar actionthriller, som jeg har glemt det meste av.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Chicago – Jeg liker egentlig ikke filmmusikaler, men Chicago er ihvertfall et teaterstykke jeg har sett på teater både i Tromsø og i London, og likt godt. Handlingen i både filmen og de to teateroppsetningene var basert på Broadway-musikalen Chicago fra 1975. Så filmen er vel muligens sebar…. Chicago stakk av med hele 6 Oscar-priser, inkludert beste film fra 2002.

The Hours har jeg ikke sett, men det er en av de filmene fra 2002 jeg har litt lyst til å se. Nicole Kidman fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og i andre sentrale roller sees Julianne Moore og Meryl Streep.

En dramafilm jeg tror kan være bra er den spanske filmen Hable con ella (Internasjonal tittel: Talk to her. Norsk tittel: Snakk til henne), som er regissert av velkjente Pedro Almodóvar.
Også filmen Japón (Japan) fra Mexico har jeg lest en del bra kritikk om. En av skribentene på det norske filmnettstedet Montages har skrevet at Japón “antakeligvis vil stå igjen som en av totusentallets sterkeste latin-amerikanske filmer” (sitat E. Vågnes, montages.no).

I saken på montages.no kan en dypanalyse av Japón leses. I Japón drar en mann til den meksikanske landsbygda for å begå selvmord, men der møter han sin frelser, i form av en eldre religiøs kvinne som han faller for. Jeg liker en god del filmer fra Latin-Amerika, så Japón har jeg hatt lyst til å se en stund, men om jeg vil like denne er jeg ikke sikker på. Den høres litt vel ambisiøs ut, med litt for sterke religiøse undertoner, men kanskje tar jeg helt feil om det. Finner jeg den et sted på nett med tekst vil jeg nok se den.

Har du sett noen av disse filmene? Kom gjerne med anbefalinger, kommentarer og andre innspill. Klikk på kommentarer-linken like under innlegget, eller kommenter på filmhjerte sin facebook-side. Klikker du “Liker” på filmbloggens facebook-side får du oppdateringer om nye filmblogg-innlegg som “nyhetsoppdateringer” på facebook-feeden din (med forbehold om hvordan facebook filtrerer).

#film #filmhjerte #filmer #movies #2002 #wallander

Filmhjerte: Året 2001

For svært mange bød året 2001 på en enorm suksess. 2001 var likevel filmåret som i utgangspunktet skuffet meg mest hittil i filmblogg-serien, men helt håpløst var det langt fra. Les mer om det i dagens filmblogg.


Skrevet av Lars Jørgen Grønli.

I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


Ja, filmene som står på menyen i det herrens år 2001 var faktisk i mine øyne vanskelig å plukke ut en favorittfilm fra, ettersom det ikke var noen av filmene jeg umiddelbart syns pekte seg spesielt ut som en typisk favorittfilm. Jeg har sett en lang rekke av filmer også fra 2001, men finner ikke så mange som jeg mener er verdt å trekke frem her nå. Jeg har selvfølgelig til slutt falt ned på et valg, samt plukket ut noen av årets andre filmer som den dag i dag 14 år senere er verdt å anbefale for nye sjåarar, eller for et gjensyn. Etter å ha tenkt og grublet litt over filmåret 2001 har jeg et bedre inntrykk av filmåret enn først anntatt etter første raske gjennomgang av filmlistene for året, for her finnes et knippe filmer jeg liker fra året 2001.

Jeg starter som vanlig med de filmene jeg liker best fra dagens omtalte år, før Årets Filmhjerte-vinner presenteres litt lengre ned i innlegget.

RINGENES HERRE – RINGENS BRORSKAP

(ORIGINAL TITTEL:
THE LORD OF THE RINGS – THE FELLOWSHIP OF THE RING)

Ringenes Herre har aldri vært en favoritt for min del, rett og slett fordi denne type film (adventure/fantasy) ikke er min type film – men jeg erkjenner at det er et storslått filmepos og et kraftfullt eventyr, som er et av filmhistoriens mest populære, og som også filmatisk sett er en veldig god produksjon. Sånnsett ville det vært helt feil å ikke ta den med her. Elijah Woods er dessuten en type jeg alltid har likt, samt at filmen også har flere andre skuespillere jeg liker, i første rekke Viggo Mortensen, Sean Bean og Cate Blanchett. Ellers finner man kjente navn som blant andre Ian McKellen, Orlando Bloom og nylig avdøde Christopher Lee.

Litt i likhet med Star Wars er Lord of the Rings en filmserie som ikke passer min filmsmak, men som jeg likevel syns har en viktig plass i filmuniverset. Det er storslåtte påkostede produksjoner som har store fanmasser, og det er filmfenomener som jeg respekterer, men jeg kan ikke juge og si at jeg syns filmene er noe som passer min smak bare for å behage de som virkelig syns dette er toppen av lykke å se. Men jeg har sett Ringenes herre-trilogien, og syns det er ok å ha sett. Ringenes herre: Ringens brorskap ble nominert hele 13 ganger til Oscar, imidlertid vant den “bare” 4 av prisene, for beste kinematografi, makeup, originalmusikk og visuelle effekter/spesialeffekter.

I media florerte det av terningkast  6 og toppscore ellers. En del terningkast 5 ble det også, og det laveste jeg har sett den ha fått er karakteren 7/10 av Roger Ebert (amerikansk filmanmelder) og ett terningkast 4.

AMERICAN PIE 2



Oppfølgeren til ungdomskomediesuksessen American Pie. Ikke like god som den første filmen, ikke så mye dårligere heller, for fortsatt er det mye å le av, og kanskje sågar gapskratte til. I toeren foregår handlinga i hovedsak i et stort feriehus ved stranda.

Årets morsomste film er den iallefall, og kanskje burde denne fått årets film-tittelen her på filmbloggen.

RAT RACE


Tøysekomedie med en haug av morsomme typer i et vanvittig rotterace. Artig!

FANGET I MØRKET (ALONG CAME A SPIDER)


Alex Cross (Morgan Freeman), rollekarakteren fra Kiss The Girls (1997), er tilbake, og får en ny kriminalsak i hendene. Ganske ålright film, med passe spenning hele veien.

THE 51ST STATE



Hardtslående action, med handling fra Liverpool. Samuel L. Jackson og Robert Carlyle spiller hovedrollene i denne actionkomedien der handlingen er lagt til Liverpools bakgater og kriminelle underverden. At noe av handlingen også etter sigende skal foregå i losjene på Anfield Stadium og at Carlyle går rundt med den herlige Liverpool-drakta på seg, er selvfølgelig for mitt vedkommende et herlig ekstra krydder for filmen 🙂 Når vi snakker bekledning, Samuel L. Jackson i kilt får vi også servert her!

VILLSPOR (ORIGINAL TITTEL: VILLOSPÅR)



2 og en halv times lang Wallander-krim med min svenske skuespiller-favoritt Rolf Lassgård i rollen som Ystad-polisens Kurt Wallander. Filmen er basert på Henning Mankell sin krimroman med samme navn, og er en veldig spennnede krimthriller fra Sverige. Aspirant til “årets filmhjerte-prisen” min, og er en klokkeklar anbefaling til alle som liker krim, særlig svensk krim. Også boka kan anbefales sterkt.

HÄMNDENS PRIS


Film i Beck-serien, den 9. filmen med Peter Haber som Martin Beck. Svensk kvalitetskrim.

MANNEN UTAN ANSIKTE


Den 10. filmen i Beck-serien, med Peter Haber som Beck.  Svensk kvalitetskrim.

OG MORA DI OGSÅ (ORIGINAL TITTEL: Y TU MAMÀ TAMBIÈN)


Spanskspråklig drama fra Mexico som jeg ikke har sett ferdig ennå. Ikke fordi filmen er kjedelig, jeg var nødt å avbryte filmen og siden har den blitt liggende. Men den skal definitivt sees, for filmen befinner seg i dvd-samlingen min, den ble en gigantisk suksess i hjemlandet Mexico, og har også gått sin seiersgang i en rekke andre land. Så jeg drister meg til å nevne den i hovedbolken 😉

Handlinga foregår som nevnt i Mexico, der to tenåringsgutter og en kvinne i 20-årene legger ut på en roadtrip som skal vise seg å bli lærerikt, både om livet, kjærlighet, vennskap, sex og hverandre. Det blir en tur med mange overraskelser

Det sies også at filmen i enkelte kretser har litt kultstaus på grunn av at den vistnok har et noe kontroversielt politisk budskap. I hovedrollene sees to velkjente og fortsatt forholdsvis unge meksikanske skuespillere; Gael Garcia Bernal og Diego Luna (født hhv 1978 og 1979). Cinemateket Kristiansand omtaler filmen slik på sine nettsider:

En sofistikert, erotisk komedie og en subtil politisk kommentar til dagens Mexico. Dette ble den største mexicanske publikumssuksessen noensinne.

To tenåringsgutter (Gael García Bernal, Diego Luna) har sommeren og hele livet foran seg. De legger ut på biltur sammen med en vakker spansk kvinne (Maribel Verdú) som er bedratt av sin ektemann og bærer på en skjebnesvanger hemmelighet. Sammen utforsker de livet og hverandre.

Alfonso Cuarón gir oss et sammensatt bilde av dagens Mexico, fra demonstrasjoner og militære blokkeringer til levende og pulserende steder med dans, liv og varme mennesker. En fortellerstemme setter filmen inn i en sosial, historisk og politisk kontekst.

VG gav filmen terningkast 5 (anmelder Selås som jeg ikke rent sjelden er uenig med, hehe, men her skriver han veldig bra om denne filmen). Les VGs anmeldelse av Og mora di også” ved å klikke her.

 L.I.E. (også kjent som LONG ISLAND EXPRESSWAY)

En film som antagelig er ukjent for mange er den amerikanske indie-dramafilmen L.I.E. (eller også kjent som Long Island Expressway, og som sikkert har en dobbel betydning her). Filmen har fått veldig mye kritikerros, har skotske Brian Cox, og en purung Paul Dano (f. 1984, Dano som i 2013/14 bl.a. var å se i 12 Years a Slave) i hovedrollene, samt Bruce Altman og Billy Kay i andre viktige roller, er omtalt både som gripende, provokativ, strålende og kontroversiell, og av noen kritikere kallt en av årets beste filmer.
Jeg ble klar over denne filmen først for noen måneder siden når jeg startet å gå gjennom diverse filmlister for å gjøre litt research for denne bloggserien, og jeg så faktisk filmen først nå dagen før dette innlegget ble publisert. Den kan forsåvidt plasseres i “kategorien” LGBT-relatert, da den tar for seg relasjonen mellom en 15 år gammel gutt og en eldre mann som kalles “Big John”, et filmvalg som for noen kan virke dristig, men som på langt nær bør være avskrekkende, for filmen tar opp langt flere sider enn det, som far-sønn-forhold etter morens død, ungdommelig opprør og problemer, med mere. Dessuten er den anbefalt av kanskje Norges beste filmblad, FilmMagasinet, hvor anmelder Einar Aarvig (som jeg personlig syns er en av landets beste på filmanmeldelser) omtalte den som en underkjent glimrende film.

Filmen får frem den menneskelige siden både hos den pedofile Big John og hos ungdommene, og fremstiller verken Danos rolle eller “Big John” som endimensjonale karikaturer. Filmen prøver heller ikke på noen måte å “unnskylde” “Big Johns” gjerninger. Den glorifiserer ikke noe, på samme måte som den viser at også de som “synder” er menneskelige og med gode sider.

Bergen Int. filmfestival skrev blant annet dette om Cox sin rolle i filmen:
“Brian Cox er Big John og leverer en superb rolletolkning som turnerer publikum nennsomt og på en sympatisk måte”. I tillegg vil jeg legge til at den da ganske unge Dano gjør en sterk prestasjon. Den verdenskjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav filmen 3 av 4 stjerner. Filmen er vanskelig å oppdrive på nett, ihvertfall hva legal visning angår,  den ligger riktignok på YouTube delt opp i mange deler. Filmen kan også streames fra et nettsted som heter 2bmovie.us, følg denne linken for å komme til filmens side der. En annen mulighet kan være å laste ned fra et veldig kjent piratsted… Jeg gir L.I.E. terningkast 5 (på grensen mellom 4 og 5), en film absolutt verdt å se.

(FILM FRA ÅR 2000:) ELSKEDE KJØTERE (ORIG. TITTEL: AMORES PERROS)

PS: I innlegget mitt over filmer fra året 2000 nevnte jeg ikke den strålende AMORES PERROS (Norsk tittel: Elskede kjøtere) fra Mexico, som er en film jeg ikke hadde sett. Nå har jeg sett den, og kan absolutt anbefale filmen, som er regissert av mannen bak senere filmer som Babel og Birdman; Alejandro G. Iñárritu. I Amores Perros flettes tre historier delvis inn i hverandre ved at skjebner møtes og påvirkes av hverandre, og personenes forhold til hunder står sentralt. Filmen var Iñárritu sin spillefilmdebut som regissør, og ble av mange rost opp i skyene. I hjemlandet satte den publikumsrekord, og filmen ble en stor suksess også internasjonalt, blant annet gjennom å bli Oscar-nominert.

I en av hovedrollene ser vi Gael Garcia Bernal (t.v. på bildet), en av mine favoritter blant skuespillere fra Mexico.

Siden jeg ikke fikk omtale av filmen med i innlegget om filmåret 2000, får dere se mellom fingrene med at jeg skriver om den nå istedet. Forøvrig hadde ikke filmen norsk premiere før vinteren 2001 😉

Det blir iallefall terningkast 5 fra filmhjerte.

Les mer om Amores Perros hos Wikipedia.

Trondheim filmklubb skriver dette på sine nettsider om Elskede Kjøtere:

“Å se Elskede kjøtere er å utsette seg selv for et bombardement. I løpet av to og en halv timer rekker man knapt å trekke pusten: Klippingen er frenetisk, dialogene er heseblesende, konfliktene er brutale og karakterene er desperate. En slik beskrivelse kunne også passet på en rekke såkalte heftige amerikanske action thrillers. Men Elskede kjøtere befinner seg milevis fra slikt. Tilskueren skjønner nemlig umiddelbart at dette er virkeligheten. Vi blir kjent med en rekke personer i en ikke navngitt gigantby i Mexico, hvis skjebner tilfeldigvis krysses her og der.

Octavio er forelsket i brorens kone. Han vil bli rik ved å la hunden sin delta i brutale hundekamper i et av byens smått kriminelle undergrunnsmiljøer. Vi møter journalisten Daniel, som sier farvel til sin kone til fordel for en ung og sexy modell. Vi møter eks-geriljasoldaten El Chivo, som bor på gaten og omgir seg med hunder. Han tjener til livets opphold ved å rote i søpla og ved å drepe folk. Hva har så en slik gjeng til felles? Jo, de er mennesker på jakt etter noe. Mennesker som befinner seg i en labyrint, der fortiden er sjanglende og forvirrende, mens ingen av fremtidens valg er åpenbare. Deres virkelighet er voldsom og nådeløs, men filmen står aldri i fare for å vippe over i spekulativ brutalitet. Bildene er uhyggelige og sterke, men blir ekstra ubehagelige fordi det aldri er tvil om at verden faktisk også er slik”.


ÅRETS FILMHJERTE 2001

HANNIBAL


Hannibal Lechter fra “The Silence of the Lambs” (Nattsvermeren) er tilbake i Hannibal, regissert av Ridley Scott. Spennende thriller med grøsserpreg over seg, samt at man også kan spore svart ironisk humor og noen råe scener er det også. Dette er nok en av de beste/mest underholdende filmene fra 2001 etter min smak. I de viktigste rollene finner vi Anthony Hopkins, Julianne Moore, Ray Liotta og en ganske ugjenkjennelig Gary Oldman.

Referatet er hentet fra det norske filmnettstedet Filmfront:

10 år er gått siden Dr. Hannibal Lecter (Hopkins) flyktet fra sitt amerikanske fangenskap. 10 år siden den da nyutdannede FBI-agenten Clarice Starling traff den psykopatiske massemorderen for første gang. 10 år senere er han fremdeles hennes verste mareritt…og hun fremdeles hans største drøm. Hannibal fortsetter der Nattsvermeren sluttet – i Firenze, Italia, hvor Hannibal nå nyter det gode liv. FBI-agenten Clarice Starling (Moore har her rollen som Jodie Foster hadde  i “The Silence of the Lambs”) har aldri klart å glemme møtene med doktoren. Hans iskalde stemme forfølger henne natt og dag.

Dr. Mason Verger (Oldman), ett av Hannibals overlevende ofre, glemmer heller aldri den sinnssyke seriemorderen. Vansiret og bundet til maskiner for å kunne leve, legger han en plan for hvordan han skal lokke Lecter ut i fra sitt gjemmested. Lokkematen må bli Clarice…(kilde: filmfront.no).

Hannibal er en film jeg liker, men jeg har sett den flere ganger og er litt “lei” av den, og det var som nevnt litt trøblete å skulle plukke ut en favorittfilm fra 2001. For her kunne jeg nesten like godt valgt flere av de andre filmene jeg allerede har nevnt: American Pie 2, Villspor, The 51st State, Along Came a Spider eller en av de to Beck-filmene, og forsåvidt også L.I.E. som i siste liten ble sett før dette innlegget ble ferdigskrevet.


ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2001

ELLING

* Drama/komedie

* Regi: Petter Næss

* Medvirkende: Per Christian Ellefsen, Sven Nordin,
Per Christensen, Jørgen Langhelle m.fl.


Fascinerende. Om ett  ord skal beskrive hva jeg syns om Elling, så er det fascinerende. Fyll gjerne på med hjertevarm, komisk, medfølende, spesiell og rar. For Elling er et godt stykke filmhåndtverk, der Per Christian Ellefsen er perfekt som den noe mentalt tilbakestående Elling, en type som er både enestående, tverr, vanskelig, irriterende,unik og god på bunn. Sven Nordin, som vi vel da denne filmen kom først og fremst hadde forbundet med Nils i Mot i brøstet, leverer også en førsteklasses prestasjon som Ellings bestekamerat, den lettere tilbakestående Kjell-Bjarne. Fagfolk innen psykiatrien får ellers ha meg unnskyldt hvis jeg har brukt begrepet mentalt tilbakestående feil her, men Elling og Kjell-Bjarne er jo ikke figurer som er blant samfunnets “normale”, likefullt er de utvilsomt to fantastiske figurer. Filmen er basert på en bok av Ingvar Ambjørnsen som heter “Brødre i blodet“.

Elling var forøvrig nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film (prisen ble vunnet av bosniske Ingenmannsland).

Elling er noe av det norsk film kan være stolte av. Terningkast 5.


 Øvrige filmer verdt en titt:

Ocean`s Eleven – Clooney, Pitt, Julia Roberts, Damon. Krimthriller som aldri når mer enn til middels for min del.

Enemy at The Gate – Brukbart krigsdrama/romantisk (?) drama som utspilles under slaget om Stalingrad, med Jude Law som filmens høydepunkt. Han kjemper en “katt og mus-lek” med Joseph Fiennes, i en handling der de to spiller hhv tysk og russisk skarpskytter (Men hvem av de to som spiller hvem husker jeg ikke).

From Hell – Mørk thriller (horror/thriller) med Johnny Depp i rollen som en politidetektiv som etterforsker Jack the rippers drap i et viktoriansk London i 1888. Jeg husker filmen for dårlig til å putte den blant “favorittene” mine, dog er jeg sikker på at jeg syns filmen minumum var brukbar 😉

Monster`s Ball  – Denne husker jeg ikke mye av, men jeg tror den var grei nok. Halle Berry fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen sin her.

The Pledge (Kjent i Norge også som Mistanken) – Jack Nicholson.

Domestic Disturbance – John Travolta. Ikke noe mer enn middels film, men kan funke greit som tidsfordriv.

One Night at McCool`s – Norske Harald Zwart står for regien i denne krimkomedien.

Mean Machine – Vinnie Jones.

Ellers husker jeg ikke om jeg likte “Swordfish” , “Don`t Say a Word“, “15 Minutes“, “Rock Star“, og “Behind Enemy Lines“, men de er antagelig også brukbare valg når man vil ha noe å slå ihjel litt tid med.

I 2001 kom også den første Harry Potter-filmen, “Harry Potter og de vises sten”,  men Harry Potter er ikke noe jeg gidder å se på.  En del andre filmer fra 2001 som er rimelig kjente men som jeg ikke syns er noe særlig er filmer som “A.I.”, “Pearl Harbour“, “Blow”,  (den var vel ok, men jeg syns den var for kjedelig), “Training Day” (som Denzel Washington fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle for!) og “Vanilla Sky”. Det kom selvsagt også en del filmer jeg ikke har sett og ikke har den store interessen av å se heller, samt uhorvelig mye lavkvalitet. Men som alltid er det selvsagt andre som liker disse filmene godt.
Årets Oscar-vinnende film (beste film) ble “A Beautiful Mind” (norsk tittel: Et vakkert sinn), men den har jeg ikke sett. Den særeste filmen jeg har sett fra 2001 er David Lynch (mannen bak den ekstremt spennende og mystiske TV-suksessen “Twin Peaks”) sin film “Mulholland Dr.” – en film som ble for spesiell for min del.


Som vanlig avslutningsvis i mange av disse innleggene går tankene tilbake til noen av skuespillerene som døde i det omtalte året. Blant de sceneteppet gikk ned for aller siste gang for i 2001 finner vi David Graf (1950-2001), som for alltid vil huskes for rollen som den våpenglade Tacleberry i de syv Politiskolen-filmene. Graf hadde dessuten en lang rekke mindre gjesteroller i diverse serier, blant annet har han vært med i en episode av M*A*S*H, to Seinfeld-episoder og tre episoder Step by Step. Graf døde i 2001 av hjerteattakk, kun 50 år gammel.

En annen morsom skuespiller, som også hadde seriøse roller, som døde i 2001, var Jack Lemon (1925-2001). To ganger ble Lemon belønnet med Oscar, og han var nominert totalt åtte ganger. Prisene han ble tildelt fikk han for beste birolle i Mister Roberts (1955) og for beste mannlige hovedrolle for Save The Tiger (1973). Lemons film- og TV-serie-karriere strakte seg over mer enn 50 år, fra 1949 og helt frem til 1999/2000. Han sovnet inn sommeren 2001, i en alder av 76 år.

Også den norske filmkunstneren Ivo Caprino døde i 2001. Han ble 80 år. Caprino (1920-2001) som var filmregissør, animatør, produsent og forfatter, har en fjellstø posisjon i den norske filmhistorien gjennom sine animerte dukkefilmer.

Vi har vel alle sett den legendariske gigantsuksessen Flåklypa Grand Prix (basert på Kjell Aukrusts galleri av figurer), og mange har garantert fått med seg filmatiseringene hans av en rekke av de norske folkeeventyrene, blant annet Gutten som kappåt med trollet, Reveenka, Sjuende far i huset, Karius og Baktus, og Askeladden og de gode hjelperne, for å nevne noen. Caprino er uten tvil en legende innen norsk kultur. Minnene flyr tilbake til barndommens TV-minner og alle disse figurene fra Caprino-filmene.

#film #filmhjerte #filmsnakk #filmer #movies #2001 #elling #hannibal

Husk at du kan følge filmhjerte.blogg.no på facebook. Klikker du “Liker” på filmbloggens facebook-side får du oppdateringer på facebook-feeden din når det publiseres nye innlegg her på filmbloggen (med forbehold om hvordan facebook filtrerer innlegg).

Legg gjerne igjen kommentarer og synspunkter om bloggen eller filmåret 2001. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.

Filmhjerte: Året 2000

Filmhjerte er tilbake etter sommerdvalen 🙂
I dag går tankene tilbake til år 2000. Et nytt årtusen, et nytt tiår, og et nytt filmår! Millenniumsskiftet gikk smertefritt og verdens teknologi krasjet ikke, slik visse dommedagsprofeter hadde spådd. Dermed kunne det  også presenteres filmer i år 2000 🙂


I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte året.


2000 var ikke et strålende og fantastisk filmår, men et gjennomsnittlig bra. Som vanlig kom det flere filmer også dette året som jeg liker. Årets filmhjerte-filmen er for eksempel en film jeg hadde ventet på med stor spenning etter å ha lest den smått sinnsjuke boka, og selv om filmen ikke var helt som i boka, så er den en film jeg syns er rå. Et par av de andre er også filmer jeg har sett igjen flere ganger.

Her er først de andre filmene jeg liker best fra år 2000.

REINDEER GAMES (NORSK TITTEL: DOBBELTSPILL)


Dette er for meg en av årets beste filmer, eller i alle fall en av de mest underholdende, for la oss slå fast med en gang, Reindeer Games er ingen awesome fantastisk film, men en rein actionkrim som leverer som forventet fra en slik film, og som funket knall for min del.

Ben Affleck og Gary Sinise leverer juleaction med et smell!

Filmens tittel har ellers ikke noe med reinsdyr å gjøre, annet enn at handlinga foregår rundt juletider og at ranerne i filmen er utkledd som julenisser 😉 I Norge, Sverige og Danmark kalles filmen for Dobbeltspill (med nasjonale skrivemåter), men er også kjent under arbeidstittelen Deception, og i Tyskland kalles den Wild Christmas (!).

Tittelen kan kanskje forklares med dette:

Reindeer games: activities that exclude outsiders (from the Christmas song Rudolph the red-nosed reindeer)
– It looks like more reindeer games are going on in the background.

Jeg gir Reindeer Games terningkast 4. Men det er ikke langt unna 5, for dette er morsomt.

ROAD TRIP


Årets villeste bilferd og komedie er Road Trip. Typisk amerikansk ungdomskomedie, med det ene crazy innslaget og ville påfunn etter det andre. Og det funker, for dette er artig! Farlig nært terningkast 5, aller best er han duden med hjelmen på huet (se bildet).

REQUIEM FOR A DREAM


Rusavhengighet har stort sett aldri vært bedre på film enn i Requiem For a Dream,  ihvertfall er dette en av filmene innen den genren som jeg liker best og syns er mest spesiell. Heldigvis får jeg vel si, så vet jeg lite om denne type rus, men filmen ble ihvertfall hyllet av mange, og innehar elementer som er både virkelighetsfjerne og psykedeliske.

Jared Leto har den mannlige hovedrollen, som nedsylta dophue, det filmen imidlertid huskes best for er den glitrende rolletolkningen fra den da 68 år gamle Ellen Burstyn, som gav henne en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige hovedrolle. En nominasjon som var velfortjent. Regien er et godt stykke kunst av Darren Aronofsky, og i tillegg til Burstyn (Oscar-vinner 1975) og Leto finner vi Jennifer Connelly og Marlon Wayans blant de viktigste navnene på rollelista.

Terningkast 5 også her.

CAST AWAY


En fascinerende dramafilm egentlig, men jeg har sett den så mange ganger etterhvert at jeg er ørlite grann lei av den. Har du derimot ikke sett den kan den absolutt anbefales. Tom Hanks spiller ektemannen som er eneste overlevende etter at privatflyet han er passasjer i styrtet i havet og ikke blir funnet. Han driver i land på en avsidesliggende øde øy sammen med en volleyball, og diverse annet vrakgods, og må overleve av det han finner på øya.

THE BEACH


Leonardo DiCaprio er Richard, en ung sjel i tjueårene som er på reise sammen med noen venner til Thailand, der han får et kart som leder til jakten på det tropiske strandparadiset, men selv i det eksotiske paradiset melder den brutale virkeligheten seg. Spennende film, med noen smått psykedeliske innslag også. Nordmannen Lars Arentz-Hansen spiller en av de viktigste birollene i filmen, men er ikke blant de jeg syns er best. Tilda Swinton har den kvinnelige hovedrollen, og er herlig nedkjølende i det tropiske klimaet. Jeg liker derimot Leonardo, jeg liker drømmen om den perfekte stranda, jeg liker The Beach.

RULES OF ENGAGEMENT


På norsk kjent som Kampens regler. Spennende actionthriller.

PROOF OF LIFE


I Norge også kjent som Livstegn. Spennende og medrivende thriller/actionthriller.


ÅRETS FILMHJERTE 2000

AMERICAN PSYCHO

USA

Thriller

Regi: Mary Harron



American Psycho
er årets suverene favorittfilm, som ikke bare handler om en amerikansk psycho, men som også tar pulsen på 80-årenes overfladiske jappetid. På 90-tallet en gang leste jeg Bret Easton Ellis sin ganske så omstridte, spinnville og brutale krimbok American Psycho (1991), som filmen er basert  på, en bok full av detaljerte hendelser, som ikke overraskende ble for brutalt for å få bli med i filmen, men det er helt ok, for filmen ble uansett veldig bra, og byr dessuten på et strålende og tidsriktig soundtrack med en rekke 80-tallshits (filmens musikk) med låter av Phil Collins, Genesis, Chris de Burgh, Simply Red, Huey Lewis & The News (“Hip to be square“) og Katrina & The Waves (“Walking on sunshine“), for å nevne de viktigste.

Riktignok ble filmen omstridt og kontroversiell i enkelte land, på grunn av skildringer av sex, drap og mangelen på moral hos hovedpersonen… Filmen hadde ellers et relativt lavt budsjett, og høy aldersgrense i USA og en del andre land (15 år i Norge), og ble kun en moderat kommersiell kinosuksess, selv om mottagelsen hos filmkritikere og media var jevnt over bra. Filmen har også fått en del priser i diverse mindre prisutdelinger. Den amerikanske verdenskjente filmkritikeren Roger Ebert gav filmen tre av fire stjerner. Her hjemme fikk filmen terningkast 4 hos Dagbladet,  og 3 hos VG der anmelder Selås kalte det en temmelig kjedelig film, men det tar jeg med en stor klype salt, for VG-Selås er en temmelig kjedelig filmanmelder.

Rollen som den overfladiske og dypt selvsentrerte serieemorderen Patrick Bateman, en pengesterk aksjemegler i New York på 80-tallets jappetid, spilles på utsøkt vis av Christian Bale, som er råkul, mens det er krydret på med briljante biroller av Willem Defoe, Jared Leto, Cloë Sevigny, Reese Witherspoon og flere andre.

Filmen fikk 15 års aldersgrense i Norge med følgende begrunnelse: “I forhold til boken er voldsskildringene i filmen langt mindre eksplisitte og de ligger i hovedsak utenfor bildet. Filmen kan sees som en kritikk av et kaldt og umenneskelig forbrukersamfunn. Hovedpersonen og miljøet han ferdes i framstår som overfladisk og lett karikert og antas derfor neppe å virke tiltrekkende på yngre voksne. Filmen får derfor 15-årsgrense” (Medietilsynet, 2000).

Personlig kunne jeg nok ønsket meg en enda mørkere og råere handling, men det ville muligens skadet filmens utstrekning til publikum, så derfor syns jeg filmen er veldig bra som den ble, og American Psycho får uten tvil et sterkt terningkast 5 hos meg.


ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 2000

Her må jeg for andre gang i løpet av denne filmblogg-serien melde pass når det kommer til norske filmer,  for i likhet med filmåret 1996 kan jeg heller ikke peke på noen norsk film fra filmåret 2000 som jeg liker. Jeg har riktignok sett noen ganske få av de norske filmene som ble sluppet i 2000, men ingen av de husker jeg som noe spesielt, eller så er handlingen helt glemt, en av de er Detektor, som er en film jeg ikke husker et dugg av. Filmen fikk terningkast 5 hos enten VG eller Dagbladet.

Jeg har derimot lyst til å se “dogmefilmen” Når nettene blir lange, som er den første helaftens dogmefilm fra Norge. Hos VG fikk den terningkast 3 (nesten 4). Jeg har et vagt minne om å ha sett den også, og tror terningkastet fra VG kan være beskrivende ut fra hva jeg husker. Uansett skal jeg se den en gang, om jeg finner den på Netflix eller gratis noe sted, på biblioteket for eksempel 😉 Noe årets filmhjerte får den uansett ikke.


 ØVRIGE FILMER FRA 2000 SOM KAN VÆRE OK

Skrik 3 (Scream 3) – Ikke så veldig bra, men ok som en del av de fire Skrik-filmene.

O Brother, Where Art Thou? – Regissert av Joel Cohen.

Traffic

Mission: Impossible II – Oppfølgeren til M:I var helt grei den. Tettpakka action med Tom Cruise.

Coyote Ugly – Kanskje best om man er småbrisen når man ser denne filmen, for som småsentimental dramakomedie funker den nok, med pene damer, nattklubb og sånn.

Meg, meg selv og Irene (Me, Myself & Irene) – Litt morsom  komedie med blant annet Jim Carrey.

Skyggen fra fortiden (What Lies Beneath) – Harrison Ford-thriller.

Gone In 60 Seconds (Gone In Sixty Seconds) – Raske biler.

Taxi 2 (fra Frankrike) – Toeren av den franske actionkomedien Taxi.

Meet The Parents (norsk tittel: Slekten er verst) – Robert De Niro som kontrollsyk svigerfar til Ben Stiller i denne komedien, med den idiotiske norske tittelen “Slekten er verst”.

101 Reykjavik – Film fra Island. Jeg husker ikke noe av den annet enn at jeg syns den var litt småfascinerende.  Den islandske filmarven er vistnok ikke veldig lang, men noen severdige filmer har kommet fra sagaøya. Dette er en av de, som vel antagelig var den første filmen fra Island jeg så (og da tenker jeg på filmer FRA Island, ikke amerikanske filmer eller fra andre land, som er innspilt på Island). 101 Reykjavik er forøvrig en (romantisk) komedie.

I tillegg har jeg sett en rekke av filmene fra året 2000, men de aller fleste gidder jeg ikke dra frem her, selv om noen av de har fungert som tidsfordriv. Det er selvsagt også en mulighet for at noen filmer kan ha blitt forbigått og glemt, ikke ulikt Academy Awards altså 😉


Larry Linville
fra komiserien M*A*S*H var en av skuespillerene som døde dette året. Linvilles endimensjonale rollefigur major Frank Burns som han spilte i de fem første sesongene av gigantsuksessen M*A*S*H gav han superstjernestatus, men etter at han forlot serien var han stort sett kun med i B-filmer (i beste fall) og diverse TV-serier i gjesteroller.

Jeg leste et sted at det hevdes at Linville ble skrevet ut av serien fordi han ikke var fornøyd med at rollekarakteren hans ikke utviklet seg noe, og at han derfor var litt lei av rollen – men i omlag 120 episoder av komiserien bidro han ihvertfall i aller høyeste grad til seriens suksess som tullingen Burns, som var hysterisk morsom. I serien var det ingen bortsett fra Margareth som likte Frank, eller “ferret face”, som var et av kallenavnene Pierce gav han. I virkeligheten var derimot Linville populær blant både medskuespillerne i serien og seriens fans. Larry Linville døde i april 2000 av lungebetennelse som følge av komplikasjoner etter en kreftoperasjon, står det hos wikipedia. Han ble kun 60 år gammel.

#filmhjerte #film #movies #americanpsycho #2000

Har du noen favoritter fra 2000? Klikk på kommentarer-linken under dette innlegget og ordet er fritt.