Gratulerer med Gullruten sin publikumspris til Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm 🙂
Gullruten ble delt ut på TV 2 fredag, med to priser til NRKs suksess-serie Skam. Publikum var sitt ansvar bevisst, visste best, og sørget for en høyst fortjent Gullruten-pris til Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm, bedre kjent som Isak og Even i Skam.
Foto: Skjermdump TV 2.
Publikumsprisen, som seerne selv har fått stemt frem de siste ukene, gikk altså til Tarjei og Henrik, for sin innsats i Skam sesong 3. Filmhjerte gratulerer med årets mest fortjente pris.
De øvrige nominerte i finalerunden (av 10 kandidater) var Lothepus, Leo Ajkic og Cecilie Steinmann Neess.
Gullruten sin jury viste seg derimot som komplett udugelige og ikke så rent lite latterlige. Tarjei Sandvik Moe, som burde vært den selvsagte vinneren av prisen også for beste mannlige skuespiller i TV-drama, ble forbibått av Valkyriens Pål Sverre Hagen. Helt på trynet av juryen. Ikke bare er Sandvik Moe den klart beste, men også Anders Danielsen Lie og Aksel Hennie, som var de andre nominerte, er klart bedre enn prisvinner Hagen i sine respektive roller. Og ja, jeg liker Pål Sverre Hagen. Han er en veldig god skuespiller og en kul type, og Valkyrien var bra den. Men mot disse kandidatene fortjente han ikke å få Gullruten. Men for all del, gratulerer til Hagen også, det er ikke han som har gjort noe galt 😉
Og ikke faen at Valkyrien var årets beste TV-drama, og ikke fanken at de fortjente den prisen heller. Men joda, juryen gav Gullruten til Valkyrien, på bekostning av Skam, Aber Bergen og Nobel, som selvsagt alle er klart bedre serier enn Valkyrien. Skam, med sin hjemlige og internasjonale braksuksess, fikk altså ikke prisen! Gullruten sin jury bør skamme seg. Lenge.
Imidlertid klarte juryen å plukke ut noen fortjente priser da. Ellen Dorrit Petersen fikk helt fortjent Gullruten for beste kvinnelige skuespiller, for sin flotte innsats i Aber Bergen, og Leo Ajkic fikk en veldig fortjent pris for beste mannlige programleder, for den glitrende NRK-dokumentarserien Flukt. Flukt fikk også prisen for beste dokumentarserie. Velfortjent selvsagt.
Men joda, en pris til fikk Skam-fansen å juble for, med Gullruten for årets TV-øyeblikk, som gikk til det magiske Skam-klippet “O Helga natt”.
Resten av utdelingen interesserer meg lite, men at mat-Wenche Andersen fra God Morgen Norge fikk æresprisen fra Erna var jo hyggelig, og musikkinnslaget med “Fy faen” var bra 😉 Ellers var de fem Skam-gutta (“Isak, Even, Mahdi, Magnus og Jonas”) og delte ut pris, og showet ellers var severdig nok, bortsett fra de feilaktige prisene da :p
Årets beste prisutdeler var forresten Calle Hellevang-Larsen, selvsagt fant han på noe galskap 😀 – og det var visst noen kiss cam-greier også som underholdt seerne og publikum i salen 😉
Skam nærmer seg halvveis, men har fortsatt mange baller i lufta.
Ukas Skam ble ikke av den adrenalinfulle og dramatiske sorten, for selv om det også denne uka har blitt bygget videre opp mot kommende vanskeligheter og drama har uka derimot vært preget av ømhet, nære skildringer, et par kortvarige skuffelser, mye latter og glede, samt et par hjerteskjærende avsløringer hvor vi endelig fikk vite mer om bakgrunnen for et par sentrale hendelser. Moralen for uka har vært å ikke dømme for tidlig.
Skam-frelste der ute, her er ukas Skamløse/skamfulle Skam-snikksnakk og meninger om ukas episoder, slik filmhjerte så det. Antagelig er du skikkelig Skam-fan, hvis du gidder lese hva jeg syns, men takk til dere som leser 🙂
I kommentarfeltene på skam.p3.no har flere forresten ytret misnøye mot sesongen, og mener det er kjedelig, at ingenting skjer og at det ikke er nok drama. De om det.
Riktignok synes heller ikke jeg at sesong 4 kan måle seg med den forrige og at også de to første var bedre, men sesong 4 har helt klart gitt oss mere av nettopp det Skam er. Nydelige små, viktige og nære øyeblikk. Ikke alt her i livet skjer i samme tempo, og med samme intensitet, så heller ikke i Skam-universet. Klippene søndag og fredag (forsåvidt også til dels onsdag) var rolige til tusen, men gav likevel et vell av følelser, og ikke minst hjertevarme. Men mest av alt gav de en ambivalent følelse av både tomhet, empati og lystig glede. Og grobunn for konspirasjonsteorier.
Søndag
Vi starter med søndagskaffe ja. Vilde og Magnus trenger dog ingen kaffe, de bytter munnvann heller, mens Sana og Noora nok angrer på at de ikke la kaffeslaberaset sitt til et sted med mindre klissklass. Men de får fred da til slutt. -“Vi stikker hjem til Magnus og puler vi”, kommer det fra Vilde. Ååååh den jenta der, ass, hun får det sagt 😀 Til dere Vilde-haters vil jeg bare si; ta dere en bolle.
Vilde og Magnus deler munnvann. Foto: NRK / skam.p3.no
Men latteren min stilner fort når Noora omsider forteller Sana (og oss) om hvorfor hun egentlig dro fra William i London. En avsløring som både skuffet litt og gjorde vondt å høre. Men for et viktig øyeblikk dette var! For Noora avslører nemlig at alt dreier seg om Nicolay, Williams bror. Som vi husker anmeldte hun ham i sesong 2 for å ha fotografert henne naken da hun sov, og det var lenge usikkerhet rundt om det kunne vært en voldtekt også. Vi husker med glede den sterke Noora som i S2 konfronterte Nicolay, som satte han til de grader på plass, i en scene som ble hyllet av til og med politiet, og som står som en av Skams mest kraftfulle øyeblikk.
Derfor var det så vondt å se og høre en spak Noora fortelle at hun ikke hadde klart å møte opp til rettssaken mot Nico, selv om hun hadde reist til Oslo (eller “jeg flydde til Oslo” som hun sa), alene. Og William hadde blitt så fryktelig skuffet at magien i forholdet ble borte.
Og samtidig sitter Sana selv der med sin lille kjærlighetssorg, etter at Yousef ikke var som hun hadde forestilt seg.
Men vi skal ikke dømme Noora for å ha vært svak og feiget ut. Å gå gjennom en slik rettssak er nok ingen enkel sak og en lek, ihvertfall ikke for en jente på 17, som attpåtil følte seg alene. Ja jeg innrømmer at jeg ble litt skuffet over Noora umiddelbart, men tok meg raskt inn igjen og fant masse empati for henne. Jeg fikk så vondt av henne. Skam retter nemlig her nok et viktig søkelys. Og gir et ansikt til de jenter som ikke har turt eller klart å gå rettens vei med overgrepssaker. De er ikke alene. De er ikke dårlige og svake. Det er ikke dere som har gjort noe galt.
Forresten sa Noora noe om, på spøk, å konvertere til Islam, og spurte Sana om hun tror det ville gått greit. – “Jeg tror alle hadde digget deg”, svarer Sana. Oioi. For akkurat det var vel omtrent ordrett det Even i S3 sa til Isak angående om foreldrene hans ville like Isak.
Det spekuleres jo i om Sana vil prøve å få Noora til å konvertere til islam, for egen vinnings skyld. Men så slem er vel ikke Sana håper jeg. Det vil isåfall knuse det bildet vi har av flotte Sana.
Mandag og tirsdag
Litt snikksnakk på messenger mellom jentene på mandag, mens Sana på tirsdag besvarte Yosef med taushet på messenger. Irriterende det der som vi vet, når den vi skriver til – eller stalker – ikke svarer….
Tirsdag
Så var ikke Sana så åpen likevel, der hun sitter på facebook og sletter Yousef som venn, ettersom han altså som vi husker fra forrige uke avslørte at han ikke tror på Allah. Der skuffa du litt, Sana. Men….ser det ikke ut som om Sana smiler litt først når hun ser meldinga fra Yousef på face? Før hun avbrytes av mobilen som minner henne på at det er tid før bønn, og da tenker hun huff, huff, Yousef er ikke muslim…
Så tar Skam enda en “nyversjon” igjen av hendelser fra forrige sesong. Vi husker jo at Isak googla om hvordan man skulle bli tent på jenter hvis man er gay, og nå er det Sana som googler “how to get over a guy”. Ikke helt det samme da, men fortsatt litt vibber til det vi har sett før. Morsomt.
Pepsi Max-Sana. Og litt DAB-radio-promo 😀 Foto: NRK / skam.p3.no Dessuten er fargemotsetningene fascinerende….
Onsdag
Et av Skams store force har vært troverdigheten. Onsdag må jeg dog si at den ble sådd tvil rundt. For hva i all verden er det du gjør Noora? Du sitter vel ikke i skolekantina og deler ut brukernavn og passord til mailen din, mens Pepsi Max-Sara står og hører på? Jo, det gjør du visst! Uff..
Skjerp deg Noora, du glemte å gi oss pinkoden din til bankkortet! Foto: NRK / skam.p3.no
“Jeg liker ikke overraskelser”, smiler Noora til en hemmelighetsfull Sana, som etterhvert letter på sløret (nei, hijaben forblir på, deal with it!) og avslører at de skal på kafè fredag, for å glemme William (eller Yousef?). Men det blir nok helt andre overraskelser den godeste Noora må leve med etter denne glippen vil jeg tro…
Vi skal ikke dømme deg for passordene dine heller, fine Noora. Men du som alltid har vært den forsiktige; Å spre passordet ditt slikt, var nå det så lurt? Retorisk spørsmål der ja.
Sara noterer. Neppe Nooras passord. Neida. Foto: NRK /skam.p3.no
Her kan vi jo bare ane hvilke konsekvenser det kan få, i klippet som på Skams sedvanlige vis ble sluppet på et tidspunkt som selvsagt ikke var tilfeldig. 13:37 kom det. Noen som ser koblingen? e-post. 1337. leet. Og så videre. Nettvett folkens. Ikke rop ut passord og slikt…. Forresten kan det vel være at det ikke er Sara, men Sana, som kommer til å finne noe i Nooras mailboks, om William, Yousef, russebuss, eller gudene vet hva…
Ellers var jo onsdagsklippet skjønt da, med Noora og Sana som ler og gir sine hjerteligste smil. De var nesten til å spise opp der de strålte mot oss, Noora og Sana sol. Jeg var nesten begynt å bli litt Noora-lei, men de smilene der smelter ethvert hjerte.
Sanasolstråle 🙂 Foto: NRK / skam.p3.no
Torsdag
At Skam er en interaktiv, inovativ og dagsaktuell serie bevises til stadighet. Torsdag kom, etter hva jeg har hørt (jeg har ikke sannhetssjekka fakta) nyheten, i real life, om at det blir tillatt for basketspillere å bruke hijab. Iman, som spiller Sana, driver selv med basket, noe som jo og er et morsomt poeng, men ihvertfall posta Sana nyheten om hijab-ja på basketbanen på Instagram torsdag. Skam-redaksjonen benytta altså sjansen til å ta en nyhetshendelse og skrive den inn i serien. Artig.
Fredag
Kunst. Estetisk kunst. Slik kan fredagens Skam-kvarter beskrives. Hele 15 minutter fikk vi på fredag, i et klipp som både gjorde seerne varm om hjerterota og trist. Forferdelig trist. samtidig gav det et flott stemningsbilde av Grønland. Muligens tar jeg grovt feil her, men jeg har et inntrykk av at mange har et ganske så forutinntatt inntrykk av Grønland, bydelen i Oslo, og kanskje er det noe der som Skam ønsker å belyse? Ikke vet jeg, men jeg syns ihvertfall Grønland er et interessant område, fra de gangene jeg selv har bevegd meg dit, selv om det har virka “farlig”. I Skam-klippet syns jeg det er et positivt bilde av det flerkulturelle miljøet der.
Ihvertfall, der sitter nå Sana og Noora på kafè, med teen sin, når to unge menn slår seg ned ved bordet. Den small-talken som utspiller seg er så jævla episk gjenkjennelig, det er som jeg sitter der sjøl en gang i et eller annet gammelt minne. Ihvertfall er Noora der nærmest en blåkopi av folk jeg selv kjenner, i måten hun responderer og gjentar det bordgjestene sier til henne. Skikkelig kafèkoselig klipp.
Men så ringer Yousef Sana og sier at Elias er drita. Aiaiai. En full muslim. Dette skulle Sana-far ha fått rede på. Eller nei. Noora vet dog råd, og de drar Elias hjem til Nooras kollektiv for avrusning. Men dæsken, hvem tror dere ligger der når de kommer inn? På sofaen, nærmest i fosterstilling. Joda, det er LINN. Ååååh, gjensynsglede! Linn ass 🙂
LINN! Foto: NRK / skam.p3.no
Har Noora glemt W? Foto: NRK / skam.p3.no
Men klippet var langtfra over. Minuttene videre med Sana og Yousef er nydelig kunst. Smilene. Vi er jo ikke så vant med at Sana lyser opp, men du allverden for et forplantende smil hun har. Og Yousef da. For en sjarmør! Stillheten. De usagte ord. Den lange tagningen der de vandrer uten å si så mye. Det er så emosjonelt og ømt. Og det er flashback til S3 når Yousef sier til Sana at hun har dårlige reaksjoner i ballbehandlinga. -“hva var det du sa”, kontrer Sana. Ikke helt ulikt bassengscenen med Isak og Even i S3, dog går historien mye saktere frem her. Likhetene er likevel der.
Ikke no`tull, henda i lomma sa jeg! Foto: NRK / skam.p3.no
Og så smeller det. Etter litt basketmoro er alvoret over oss, når Yousef utreder om hvorfor han har mistet troen. Det har nemlig å gjøre med Even. Og der fikk vi vite det, hva det er som plager Even, som er hans store frykt.
Basketkamp. Nydelig foto. Foto: NRK / skam.p3.no
Som vi ante, det var noe mellom Even og Mikael. Even prøvde å kysse Mikael, men Mikael er “veldig religiøs” og flippa helt ut, noe som gjorde at Even prøvde å gjøre bot og kurere seg selv fra homofili ved å pugge koranen. Noe som igjen gjorde han manisk, og førte til at han posta en masse meldinger om at homofile havner i helvete, og så videre. Klump i halsen og kniv i hjertet, fy fader denne oppklaringa gjorde vondt å høre på.
For ikke bare gjorde Even det nevnte, han forsøkte også å begå selvmord, kan Yousef fortelle. At religionen kan lage slike hendelser har altså ført Yousef bort fra troen, og ikke minst kaster det et stort nytt lys på mange hendelser tilbake i sesong 3. Vi fatter hvorfor Even er så redd at Isak skal få vite. Han frykter selvsagt at alt dette skal drive Isak bort. Huff…
Men som sagt var det et klipp med mange følelser, for Sana og Yousef bånder jo virkelig her. Sana utdyper om troen sin, og det er nesten så vi venter oss et kjærtegn i form av, ja i det minste en klem. Men så avbryter Sana-mor. Fysj!
Yousef rakk imidlertid å stille et vesentlig spørsmål. Hvis religion er så bra, hvorfor splitter det samfunnet?
Har du svaret på det Sana?
Yo Yousef! Ny Skam-sjarmør. Foto: NRK / skam.p3.no
Lørdag
Elias kommer hjem, etter fyllakula, og mor er som mor flest, nyskjerrig på hvor den unge håpefulle har tilbragt natta. Vi fikk jo et rimelig godt inntrykk av Sanas mor forrige uke, men når Sana-mamma sier hun ikke liker at Sana og Yousef henger sammen aner vi drama.
Litt kritikk?
Jeg nekter å kalle Skam dårlig, de som gjør det er, ja ikke for å dømme noen, uvitende. MEN, jeg savner gutta. Please, ikke be meg se sesong 3 om igjen da. I alle sesongene hittil har vel alle rollefigurene vært ganske mye med, men så langt har det vært mest Sana og Noora. De er gode da, og jada det er Sanas sesong, men jeg savner resten. Og Chris da!
Ukas høydepunkter:
– Smilene til Yousef, Sana og Noora. Dåååån!
– Endelig visshet i Even og Noora sine historier.
Hva har uka gitt oss?
– Vi vet nå greia med Noora/William. Forhåpentligvis glemmer Noora nå hele William. La han være i London. Gå videre, jente! Jeg skal riktignok innrømme at det hadde vært søtt hvis William gjorde Skam-comeback, men….ja…
Her kommer forresten et lite sidespor. I klippet der Noora og Sana snakker om William spilles det en melodi av artisten Fay Wildhagen, “Into the woods”. For serienerder er det jo litt interessant at Thomas Hayes, “Skam-William”, sin rollekarakter i TV3-serien “Elven” som nettopp er avsluttet faktisk heter Wildhagen, og springer rundt i skauen. Tilfeldig? Uansett, det er veldig uviktig 😉
– Vilde og Magnus puler. Takk for den infoen 😀
– Hva Isak og Even gjør er ikke like klart, hehe, men Instagrambildet fra “isakyaki” gav oss vel en pekepinne? 😉 PS: så lenge de pludrer rundt der i bakgrunnen er vel alt greit antagelig…No news is good news, osv?
Before or after? Foto: Skjermdump fra Instagram.
– Vi vet hva Even er redd for at Isak skal finne ut av. Og du store. Den avsløringa var enorm. Nok en gang gir Skam et ansikt for de som sliter med de store tingene i livet, som seksuell legning. Vi vet at mange desverre i desperasjon går til det skritt å forsøke å ta sitt eget liv. Noen gjør det, mens det for andre heldigvis bare blir med forsøket. Og vi tenker på sesong 3 i et helt nytt lys. Her har vi alle trodd at det var Isak som gikk gjennom den vanskeligste veien. Ja, selvsagt var Isaks historie strålende og en påkjenning å bevitne, Isak er min Skam-favoritt, men tenk på de utfordringene Even da gikk igjennom, de sjansene han tok, sett i lys av at han altså hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og at han spottet homofili.
– Ja, vi har vel også stadfestet at Mikael har vært en fæl fyr, selv om sesongens klipp og YouTube-klipp har prøvd å fremstille han som en sjarmør.
Alt dette er problemer norsk ungdom sliter med, både det Isak, Even, Sana og Noora går gjennom. Isak og Even med sine legninger og psykisk sykdom, som igjen belyses, Sana med de implikasjonene og føringene religionen og foreldrene legger for henne, og Noora med kjærlighetssorg og det med Nico. Og i tillegg retter sesongen søkelyset på muslimske ungdomsmiljøer, hvor ting nyanseres.
Også sitter det folk der ute og klager over at Skam ikke leverer!
Se en Arnold-film eller 24 da for faen, hvis dere MÅ ha action uavbrutt!
Mean Dreams – velspilt indiefilm, som nok en gang viser at lavbudsjettsfilmer absolutt kan levere. Mean Dreams ble også Bill Paxtons siste store filmrolle.
FILMANMELDELSE: MEAN DREAMS
Land: Canada/USA, 2016 (Filmens release var i mars 2017), engelsk tale
Sjanger: Thriller. Spilletid: Ca 1t 45m Regi: Nathan Morlando Med: Bill Paxton, Josh Wiggins, Sophie Nelisse, Colm Feore, m. fl.
Filmen er i Norge bl.a. tilgjengelig digitalt for leie og kjøp hos iTunes Store
Paxton som døde tidligere i år i en alder av kun 61 år vil på det private plan huskes og minnes som en mann med stort hjerte og som en god far. I Mean Dreams, som ble en av skuespillerens to siste filmer, vil han derimot huskes som en jævlig far og en mann som forlengst har forlatt både sine idealer og prinsipper. Paxton er et voldsomt beist i Mean Dreams, og han gjør en strålende innsats.
De som likevel er filmens aller sterkeste styrker og som bærer den på sine unge skuldre er Josh Wiggins og Sophie Nélisse, som gjør glimrende rolletolkninger som to ungdommer på flukt. Komplettert med Paxtons rollefigurs skremmende vesen og et småfascinerende landskap (innspilt i nordlige Ontario i Canada og i den kanadiske grensebyen Sault Ste. Marie, som ligger tett opp mot Michigan i USA) sørger Mean Dreams for å tilby god sofaunderholdning.
COMING-OF-AGE-SKATT
Det kanadisk-amerikanske krimdramaet Mean Dream føyer seg dessuten først og fremst inn i rekken over severdige coming-of-age-dramaer, for filmen er ikke bare en krimthriller. Det er også et oppvekstdrama, med de gryende følelsene mellom 15 år gamle Jonas (Wiggins), og den nye jevngamle nabojenta Casey (Nélisse), sistnevnte med en far som er den korrupte, aggressive og brutale politimannen Wayne (Paxton), som nylig har flyttet ut på landet sammen med dattera.
Jonas er en omtenksom, stille og rolig gutt som bor sammen med foreldrene på en fredfull bonderanch i et ruralt landskap, der de lever under enkle kår, uten særlig varme, virker det som. Jonas og Casey finner raskt tonen og blir nære venner, noe Wayne slett ikke har tenkt å tillate at skal få fortsette. Tilsynelatende vil han ha den underkuede datteren for seg selv, men han frykter nok også, som historien skal vise, at nabogutten skal få snusen i hans lyssky aktiviteter (ingen spoiler i det, for det er selve filmens plot).
Wayne mishandler datteren, og er rimelig slem med Jonas sine drømmer om å bli Caseys kjæreste. Når Jonas en dag tilfeldigvis finner, og stjeler en sekk stappfull med illegale doppenger fra Wayne, og tar Casey med seg på flukt mot et bedre liv, er jakten i gang. Wayne har lovd Jonas helvete, og har tenkt å holde sine ord. Med seg har han også den lokale politisjefen (Colm Feore), sånn at jakten er de to tilsølte håndheverne av loven, mot de to ungdommene.
Texas-fødte Josh Wiggins (18) har jeg allerede fra før (Lost in the Sun, 2016) fått et solid inntrykk av. Han er en kommende storstjerne, og blant stjernene får han selskap av kanadiske Sophie Nélisse (17) også, som jeg her så for første gang. Men forhåpentligvis absolutt ikke siste.
Jonas og Casey
GRÅTT SAMFUNN – LYS FREMTID?
Mean Dreams er i store drag en mørk samfunnsskildring, om tøffe oppvekstkår og den første forelskelse, samtidig som det er en kriminalhistorie og thriller. Filmen er i hovedsak en lavmælt fortelling, der samspillet mellom unge Wiggins og Nélisse er den sjarmerende og drivende kraften i filmen. Det bygges sakte men sikkert opp mot et klimaks, som nok flere ut fra handlingsløpet kanskje vil kunne forutse.
Du kommer neppe først og fremst til å huske Mean Dreams som en film som gir en wow-effekt, det er i bunn og grunn en ganske enkel men godt fortalt historie. Flere velbrukte grep benyttes, og noe småpluk her og der er det selvsagt hvis man kikker etter. Det mangler litt dybde og tyngde, noe som likevel veies bra opp gjennom de positive trekkene.
Vi har sett flere korrupte og psykopatiske politifolk og ungdommelig opprør før på film, så Mean Dreams representerer sånnsett ikke så mye nytt, imidlertid betyr ikke det at dette er dårlig eller uinteressant, for skuespillerprestasjonene er gjennomgående feilfrie fra de fire ledende skuespillerene, og det er ikke alltid tilfelle i slike filmer med forholdsvis lavt budsjett.
Likhetstrekk med andre filmer er heller ikke i og for seg negativt, hvis assosiasjonene frembringer gode minner. Noe av stemningen og miljøet kan kanske minne littegrann om filmer som Hell or High Water, Cop Car, Lost in the Sun, og andre amerikanske filmer av denne sjangeren fra de senere årene.
Mean Dreams er en fin liten film, med stort sett fin scenografi og cinematografi, fint foto, stemningssettende soundtrack og lys, samt en laidback stil som kler filmens spenningskurve. I tillegg er det flere sekvenser i skog og natur, en del grått, som sammen med mye høstlandskap på samme tid gir både stemning og en litt guffen følelse, på en god måte liksom. At filmens handling er lagt til høsten passer iallefall perfekt. Det er et tøft og hårdt landskap filmen inviterer oss med inn i, men likefullt henrivende. Det er noe med amerikanske//kanadiske rurale og smal town-miljøer som bare matcher for min del. Det fascinerer.
I all sitt mørke byr filmen viktigst av alt på håp og drømmer – og ikke minst står den slik virkelighetens verden desverre ble, som et minnesmerke over flotte Bill Paxton, men heldigvis også som et utstillingsvindu for to up and coming stars.
MEAN DREAMS (USA, 2016)
♥
♥
♥
♥
–
–
Fire filmhjerter – terningkast 4.
Har du sett Mean Dreams, eller skal se den? Legg gjerne igjen kommentarer om filmen 🙂
MEAN DREAMS er tilgjengelig digitalt på iTunes Store for både leie og kjøp. Filmen kan bestilles på DVD fra bl.a. Amazon, men er ihvertfall ikke foreløpig utgitt i Norge.
Å se film er muuuuligens ikke russens førsteprioritet, men om noen partykåte der ute vil ha et partyfilmtips, tja, da kan kanskje en av dagens utvalgte være noe å sjekke ut?
Mange russ har latt seg inspirere av filmens verden når de har utformet doningene sine som de ruller i, for eksempel fra fjorårets feiring da en jævla fet Top Gun-russebuss dundra rundt. Om dagens filmtips er så inspirerende i så måte vet jeg ikke, for det er nok mest fest i dagens utvalgte knippe filmer….
Her er iallefall et raskt filmtips for den partyfrelste nå i disse maidagene vi har foran oss.
CAN`T HARDLY WAIT (USA, 1998. Norsk tittel: Den siste festen)
Amerikansk tenåringsparty med søtladen romantikk, ellevilt rølp, grøftefyll, lettklede, pene og kåte ungdommer. Ikke helt ulikt en gjenomsnittlig kveld og natt med russen kanskje? 😉
Filmen er forøvrig laget året før årets russekull ble produsert, men det har ikke noe å si, da den selvsagt handler om, som den norske tittelen viser til, den siste festen, et gedigent party for å feire at skoleåret er over. Og det klarer man jo som kjent nesten ikke å vente på!
HJELP, VI ER RUSS (Norge, 2011)
Drekka p#le spy og slåss? Jeg har ikke sett denne selv ennå, men denne norske komedien måtte selvsagt inn på lista. Filmen ble forøvrig slaktet av norsk presse (Var vel noen sure gamle gubber og kjerringer som skrev anmeldelsene? ;p). Vel bekomme ihvertfall…
THE HANGOVER (USA, 2009)
“Voksen-russ” og sikkert vanlig russ kan sikkert finne mye å gapskratte over i Hangover-filmene. Kongefilmer uten tvil, full av rølpefyll og faenskap, riktignok her et utdrikningslag. Men det blir jo litt av samme fylla 😉 Se også THE HANGOVER PART II (2011) og PART III (2013).
Eneste rådet jeg har er, ikke prøv dette hjemme 😉
PROJECT X (USA, 2012)
Legendarisk party! Tre high school-venner planlegger en bursdagsfest for Thomas mens foreldrene hans er borte for å bedre sin sosiale posisjon på skolen. Thomas vil helst ikke at det skal bli for stort, men de to andre er fast bestemt på at det skal bli en legendarisk fest som aldri skal glemmes. Gjett om de lykkes med det da… Stikkord: ELLEVILT!
Jeg må selvsagt også kort nevne AMERICAN PIE (1999) og de to oppfølgerne (2001 og 2003), BEERFEST (2006) og ROAD TRIP (2000).
Har du andre gode filmtips i samme gata? Føler du for å komme med litt ros eller klaging og syting over dagens filmtips? kommentarfeltet er åpent 😉
Til slutt ønsker jeg russen lykke til med feiringa o/
Denne ukas Skam-hendelser har satt blodomløpet igang og vi stålsetter oss, for nå er dramaet igang. ALLE FOTO: NRK / skam.p3.no
Etter en nokså rolig kosemoseoverdoseinnledning på den nye sesongen har det den siste uka begynt å ulme i det små under føttene på våre kjære Skam-helter og heltinner. Det brygger opp til avsløringer, gammel “shits about to go down yo” og mye, sagt med Pentrator-Chris sin stemme; Draa-maa 😉
DENNE BLOGGPOSTEN OMTALER PERIODEN FRA SØNDAG TIL LØRDAG (innlegget er skrevet før klippet søndag 30/4 ble sluppet)
Blodfans av Skam begynte allerede i forrige sesong å spekulere i om Sana og Even kjenner hverandre fra før, for hintene har vært flere når man tenker tilbake. Og jaggu fikk Skamanalytikerne rett (ja, også jeg har ant det). Observante fans av serien har påpekt at Even i et S3-klipp gav Sana en klem (eller kyss på kinnet), og at Sana i S3 sitt siste klipp så litt mistenkelig ut når hun smilende svarte “kosegruppa”, da Isak sa til Sana og Even noe om at “dere kjenner jo hverandre fra før”.
Flere mener og nå at det faktisk var Sana som i sesong 3 hjalp Even med å komme i kontakt med Isak, for hvordan kunne Even vite at Isak var med i kosegruppa? Isaks navn stod ikke på lista på veggen, der Isak senere fant Evens navn, og som vi husker var det nettopp Sana som pressa Isak til å komme på Kosegruppa for å få “det grønne” hun hadde funnet på festen i S3E1.
Har Julie Andem virkelig helt fra før S3 hatt som mening at Sana og Even kjente hverandre fra før? Ja, det tror jeg. Hvor Sana i så tilfelle eventuelt kan ha funnet ut av Isaks til da skjulte tiltrekning mot gutter, vet jeg ikke helt. I S2-avslutningen så vi at Eva og Noora fattet mistanker, da de fant mannebein (og mere) på Isaks mobil. Men jeg kan ikke huske at de avslørte noe til andre? Her kan jeg imidlertid huske feil.
SØNDAG-TORSDAG
Denne uka fikk vi ihvertfall i et intenst klipp ikke bare bekreftet at Sana og Even kjenner hverandre fra før, de kjenner hverandre godt, og Sana vet om noe som Even er dritnervøs for at Isak skal finne ut av.
Mikael, fra Evens tid på Elvebakken, er den “noe”.
Isak på sin side har begynt å spørre, uten å få svar fra verken Even eller Sana. Han er mistenksom nå, Isak, noe kroppsspråket viser. Også dette har vi ant fra sesong 3 av, da Even ikke ville si så mye om Mikael.
– “Neida, Isak, jeg har ingen skjeletter i skapet” Foto: NRK
Sesong 4 har forøvrig gitt oss flere slike flashbacks til hendelser i de tidligere sesongene, som kaster nytt lys over det vi har sett i S1, S2 og S3.
Ellers har den nye sesongen atter fortalt meg at å følge Skam tett ikke er for wannabees. Her får man værsågod fordype seg i materialet, hvis ikke er sjansen stor for at man ikke skjønner sammenheng, eller går glipp av vesentlig info. Å kun se de videoklippene som hver fredag er satt sammen til en TV-episode holder ikke. Det er kult å se det ass, men ikke tilstrekkelig. Dessuten ser man jo klippene fortløpende når de legges ut, ikke sant?
Mye av handlingen foregår nemlig utenfor disse klippene. Noe som nok en gang illustrerer Skam sin geniale struktur og innovative stil. Det er en liten jungel å manøvrere seg gjennom, men “fy faen fy fy faen” så morsomt og spennende det er. Et annet råstilig fakta er at selv om Skam sesong 4 er i gang for fullt, så er ikke sesongen ferdig innspilt, og den videre handlingen er ikke helt bestemt ennå, ble det avslørt i en artikkel på NRK for noen dager siden. Nok et imponerende trekk (og slik var det vel ifjor og). Her er nemlig muligheter fortsatt for serieskaperne å endre veien mens man går i ukene fremover.
Som Skamseer skjønte jeg raskt at jeg også, til ekstrem stor glede forøvrig, må gå gjennom ekstramaterialet som fylles på med på skam.p3.no, slik som chatteloggene fra messenger og sms. Men det stopper faktisk ikke der. Skal man følge dramaet skikkelig, må man også få med seg det som legges ut av rollefigurene på Instagram, og jammen er det også en egen YouTube-konto for “Baloon-gjengen” (“hei briskeby”) , som er Sanas bror Elias og vennene hans. Verken alle insta-bildene eller alt fra YouTube er lagt ut på skam.p3.no. Her gjelder det å henge med. Puh! (og nei, jeg får neppe med meg alt utenfor skam.p3.no), selv om jeg er jevnlig innom både insta og tuben.
I den ene YouTube-videoen som faktisk er lagt ut på Skam-sida, kom det jo og noe heftig info. Balloon-gutta kjørte der en sms-roulette, og det var noe snakk om tidligere crush`er og sånt, og om jeg ikke hørte helt feil ble det nevnt “dere husker Even og Mikael”, og Mikael sa og noe som vel kan tyde på at de har hatt en greie.
Men her er mulighetene flere og intrikate. Var det de som gjorde at Even ble manisk? Var det Even som gjorde seg bort? (At Even er slemmingen er veldig tvilsomt, og en teori få tror på). Det spekuleres blant annet i om Even og Mikael hadde et forhold, om guttegjengen gjorde noe som Even ikke kunne akseptere, om Even gikk inn i Islam for fullt etter å ha pugga Koranen (slik Sonja sa til Isak at han hadde gjort) og gjorde noe gjengen ikke kunne akseptere? Om Sana og mora hennes var de som hjalp Even ut, og så videre? Noe i relasjonen mellom Even og hans tidligere vennegjeng er ihvertfall nå noe han føler en så stor skam over at han velger å ikke dele det med Isak, i frykt for å miste han.
Man må jo imidlertid spørre seg om ikke Even burde lært fra i fjor høst, da alt nesten rakna da han holdt ting hemmelig. Vi vet jo at det løste seg da, og vi vet at han vel vil komme til å fortelle nå også. Eller? Detta blir spennende, ass!
Sana med en bekymret mine. Eventuelt er hun bare sur fordi hun fikk invite til mac`ern 😉 Foto: NRK
Klippet med Sana og Even midtukes fortalte forresten mye. Det viste også at Sana ble usikker. Noe som er uvant. Aiaiai, hva er det hun vet?
Helt for jævlig kan det neppe være, for hun er jo venn med Isak og, og vil nok hans beste også, samtidig som hun ikke vil føkke over for Even. Klippet fortalte oss at Even savner gutta boys fra Elvebakken, men hvorfor skiltes deres veier? Og i midten står Sana og vet alt? Sana som før har kjørt en tøff linje i rådene sine til både Vilde og Noora kunne kanskje løst de kommende konfliktene før de blir konflikter i det hele og det store. Draamaa!
Et av sesong 4 sine nydeligste klipp så langt kom forresten før alt dette med Sana og Even. Dagen før fikk vi nemlig møte Sanas mor.
En flott mor forøvrig, slik et mor-datter-forhold ser ut i våre glansbilder. Sprekker idyllen? (Nei, det håper jeg ikke, for de var så søte der de satt).
Ikke bare er det overraskende i Skam-sammenheng at vi faktisk SER en voksen sentral person, bortsett fra den kroniske Doktor Skrulle (få henne med snart da! hehe), men klippet viste også en helt ny og intim nærhet til Sana, som vi her seri en helt ny setting, hvor vi kommer nært innpå henne, da hun forteller mamma at det er en gutt hun liker. Og jada mamma, han e rmuslimsk, forsikrer Sana…
– “Mamma, vil du høre et eventyr?” Ukas koseligste kosestund 🙂 Foto: NRK
Kanskje viktigst av alt vil flere si, klippet viste også moren uten hijab, noe som kan tolkes som at Sanas valg om å gå med hijab er et valg hun selv har tatt, og ikke noe hun er presset til av foreldrene. Nå skal jeg glatt innrømme at jeg ikke har mye kunnskap om islam og skikker knyttet til det, men selv om det etter hva jeg vet er vanlig for en muslimsk kvinne å gå i hjemmet med hijaben av, dersom forholdene ligger til rette, så føltes klippet litt som en pekepinn på at Sana selv har valgt det. Og det er isåfall bra, og kan funke som en ny barriere man ønsker å bryte ned. Skam handler jo mye om å ha respekt for andres valg, og for mitt vedkommende har Sana gitt meg en bedre forståelse av flere sider ved islam, tror jeg, og det at også muslimer, som Sana, prøver å tilpasse seg de norske og vestlige skikker og verdier. Ikke alle er gærne fundamentalister altså (for de som måtte tro det). Faen nå ble det mye politiske vibber her ;p
Klippet var dessuten og et forvarsel om mørkere tider for Sana. Sanas oppkommende bussmøte senere i uka, som hun skal hoste hjemme hos seg, er avklart med moren på et vis, men Sana er veldig sparsommelig med detaljer til mor…Sanas mor nevner tillit og at hun stoler på Sana osv. Når bussmøtet kommer vil det vel mest trolig utarte seg litt ukontrollert, tipper jeg. Igjen: Draaama!
Bussmøtet ja. Skam-jentene våre har jo nå fusjonert med Pepsi Max-gjengen. Søtt, men ei sukkersøtt. Ja jeg vet, de heter jo ikke det lengre, som de sa. Våre fem heltinner har iallefall smeltet sammen med sukkerfribrusgjengen på russebussen til 300 000 spenn, og Sana har blitt bussjef. “Hvem liker ikke deg” (eller noe med samme mening) sa Sanas mor, da Sana fortalte at hun ikke viste om gutten hun er interessert i liker henne. Noe som vel i Skam-stil er et omen om at Sana skal få kjørt seg (?).
Nå som vi vet at Sana har en mor som hun har stor tillit hos, at hun er russebussjef, er interessert i en gutt (Yousef) og at ting ser lyst ut, er det vel bare å vente på at jordskjelvet og mørket, billedlig talt, skal komme og ryste Sana sol. Alkoholpresset ligger iallefall der som en latent brannbombe. Kan DET være et tema og for sesongen? Mere drikkepress? Hm…
Hva ukene vil bringe for Isak og Even tørr jeg forresten nesten ikke tenke på, etter alt de gjennomgikk i fjor senhøst 😉 Nå begynner jeg og å få bange anelser om at Sana kan få en humpete ferd frem mot sommerferien.
FREDAGSKLIPPET
Fredag er partyyyydagen i Skam! Fredagens 8 minutter lange klipp hadde mye, både alvor, party, bekymring og ikke så rent lite frykt.
– “Sort sa jeg, sort antrekk, er dere helt blond eller?” 😉 Foto: NRK
I tillegg, og kanskje alle “best”, vi ser en Sana helt utenfor komfortsone og uten kontroll, som reddes i siste liten av “de umodne drittungene”, broren og Yousef. For det ble drukket litt sterkere lut enn Pepsi Max etterhvert, selvfølgelig… Fra en Sana med stålkontroll som russebussjef, kledelig antrukket i sort foran omtrent 20 lyst kledde andre andreklassejenter, går det selvsagt over til slik vi skjønte. 20 festkåte jenter raver rundt i leiligheten til Sanas familie, mens “i kveld er det lov å være hooore” ljomer over høytaleranlegget, og da er det også “lov å være drita”. Sana må nemlig, noe motvillig svare på spørsmål om hva hun syns om drikking i russetida. -“Jeg dømmer ingen”, sier hun. Og da braker det løs. Artige minutter der! 😀
Pepsi Max…..eh, whatever de heter-gjengen har det like gøy med brus! Foto: NRK
Men ingen Skamfest uten en party pooper. Selvsagt kommer mor og far hjem, men Elias oppdager i siste liten festen, og før foreldrene tramper inn til sitt sikkert livs sjokk bestående av en ulydig Sana omgitt av djevelens munnvann og en flokk drita jenter, traver den fusjonerte bussgjengen ut i Oslo-kvelden. Og Sana er reddet.
Trodde vi.
For der finner jaggu far (jøss, enda en voksen i Skam!) ei vodkaflaske på kaminen, og sanabror får sanafar på nakken. Auda. Vodka i et muslimskt hjem er vel som…vel, vodka i et muslimskt hjem. Slikt blir lett draaamaaa. Men helten Yousef redder både sanabror Elias og Sana, og påtar seg skylda, og sier han har kjøpt det til en kompis. Far kjøper den, såvidt.
Mens Sanas pappa sverger til flaska 😉 Foto: NRK
Redda igjen der, den godeste Sana.
Trodde vi.
For i takkekorrespondansen på messenger kødder Sana med at hun skal få overbevist mamma om at Yousef er en god muslim selv om han drikker vodka. Svaret hun får er nok ikke det hun ventet, og fører den gryende romansen på en mulig liten kollisjonskurs?
Kjekkasen Yousef, mannen i hennes liv (?), er nemlig ikke muslim, skriver han selv, -“Jeg tror ikke på Allah”, avslutter han. Auda, Sana, der fikk du vel noe å tenke på?
For du dømmer vel ikke noen?
Slem jente! Såh, i Skammekroken med deg! :p Foto: NRK
Vel vel, denne gangen ble Sana heldigvis redda i siste liten fra et oppgjør på kammerset, men det er vel ingen som tror at ikke mer skal komme 😉
Og hva nå med Sana og Yousef, som har hatt en så flørtende og veldig vennskapelig tone? Dette blir dritspennende!
“Elven”, krimserien fra Indre Troms, er ved veis ende. Takk og pris. For med seriefinalen som nå ligger ute gratis på Viafree seiler TV 3 sin nordnorske krimserie høyt opp på den lite ærverdige lista over nedfrosne dramakalkuner som burde forblitt lagt på is i påvente av bedre manus.
Litt som den såkalte sannheten som kom frem i serien, en serie som har vært gjennomgående preget av svakt manus, elendig dialog, dårlig regi og til dels pinlige skuespillerprestasjoner fra mange av de involverte. Men like forbanna har det vært litt morsomt.
For de som ikke følger serien på nett-TV-tjenesten, kommer episode 8, som er seriens avslutning, på TV 3 torsdag 4. mai. Denne bloggposten er som vanlig full av spoilere og avsløringer om handlingen, så da er du advart hvis du vil beholde spenningen.
En ganske så overraskende twist hadde forresten serieskaperne lagt på lur helt til seriens siste scene. Desverre bidro denne twisten bare til å senke inntrykket ytterligere.
IKKE AKKURAT EN EPISODE “ALFRED HITCHCOCK PRESENTERER”
Til tross for at serien har hatt sine positive øyeblikk, blant annet ved et par gode og nokså velspilte episoder i seriens første halvdel og noen få oppløftende skuespillerprestasjoner, sørget “Elven”s siste episode for å en gang for alle få meg til egentlig ønske at dette “jævelskapet” hadde forblitt nedfrosset. Rent spenningsmessig kan likevel noe dårlig være litt spenning i. Ser man kun på manus, regi, dialog, og prestasjonene foran kamera i sum, synker dette til bunns som en kampestein. Men på det spenningsmessige plan ligger ikke “Elven” helt på bunn, og drar inntrykket bittelitt opp, sammen med noen andre elementer.
En gjennomført bekmørk nordisk noir-stil er et pluss ved “Elven”. At serien er innspilt i et indre Troms kledd i all sin vinterprakt rokker dog ikke ved oppfatningen av “Elven” som en av moderne tids største norske skuffelser innen drama- og spenningsproduksjoner, men “Elven” skal få sin velfortjente kreditt for valg av lokasjon, selv om serien på ingen måte bidrar til noe særlig positivt bilde av grisgrendte småsteder her nord, som mest av alt fremstilles som gudsforlatte, til tross for noen påklistrede forsøk om å stå sammen og se mot lyset fra den lokale forkynneren i menigheten. Blablabla (Jada, Svein Harry Schøttker Hauge er faktisk litt koselig som prest/forkynner…).
For lokalkjente vil det nok uansett være litt morsomt å ha sett scenene og oversiktsbildene fra Øverbygd og Målselv, samt Mauken skytefelt (som komisk nok fremstår som et øde tettsted i Russland). Nettopp seriens locations er det som har drevet min interesse for “Elven”, ettersom jeg som tidligere nevnt selv er fra og bor i Troms, og lidenskapelig opptatt av krim på skjermen.
“FROM RUSSIA WITHOUT LOVE”
Noen ord om seriefinalen da. I episode 7 så vi at Thomas Lønnhøiden fant faren sin, som han i over 40 år har trodd var dau, drept i en flystyrt som “de jævlene” stod bak. Når han så har funnet ut at faren levde, men altså nå er dau siden han blåste huet av seg etter å ha møtt Thomas, er Thomas og Mia nå på vei hjem igjen fra Russland, for å ta “de jævlene” som har holdt sannheten skjult for han.
På kontoret sitt i strømspareland sitter brigadesjef Sundby og overvåker bilens bevegelser, og et lite øyeblikk senere ser Thomas at en bil følger etter han og Mia. Så da stopper han bilen og hopper i grøfta eller hvor pokkern han gjør av seg, antagelig tar han på seg Skybert-kostymet sitt, ihvertfall stiger to bevæpnede soldater, wuuuuhuu, ut av den sivile bilen (LOL) og kommer opp mot Thomas sin bil. Ut av intet dukker Thomas opp bak den ene soldaten og overmanner han. Soldaten var vel snøblind som ikke så Thomas? Men heeey hey! En av de to soldatene er jaggu Wildhagen, i Thomas “Skam-William” Hayes sin skikkelse. Se der ja, der var permen over og han er tilbake som Sundbys løpegutt akkurat i tide til seriefinalen.
Thomas tvinger Wildhagen til å kjøre han og Mia til leiren, der han roper etter Kripos-Dahl, etter å ha lagt seg ned i baksetet for å ikke bli sett av portvakta. LOL.
Vel inne i leiren avvæpnes Thomas av Dahl sine ord. “Vi legger bare lokk på det som skjer her inne”, sier Dahl tørrt når Thomas truer med våpen. Ja klart, Forsvaret har sine egne regler. Thomas får i det minste satt Sundby på plass når Sundby påstår han har kommandoen. – “Du er bare Dahls løpegutt”, sier han. Endelig litt sannhet brigadesjefen ikke kan parere 🙂
“MANNEN SOM VISSTE SÅ MEGET”
Plutselig vet forresten Dahl alt igjen, om alt og alle om det som har skjedd, hva som har vært skjult, og så videre. Alt. Hendelsene i forrige episode, med puben, det såkalte “safe house”, og pustemaskekommunisten, som Dahl dømte til en skamfull død, virker bare mer og mer meningsløst.
Frasene Dahl har blitt utstyrt med fra seriens bakmenn er som så mye annet svake saker. – “Hvordan har du det, i jakten på sannheten…(…)..Så fant du endelig faren din…(…)…ble du lykkeligere av det…(…)…er det godt å vite alt?”, kommer det på sedvanlig rolig og laidback vis fra Dahl, som for en gangs skyld ikke har lungene fulle av fersktrukket røyk. Rollekarakteren Dahl kunne lett blitt en rein tragedie, men reddes i land av Dennis Storhøis stoiske ro som skuespiller. Jeg har sagt det før og sier gjerne igjen at Storhøi er “Elven”s udiskutable ener. Dog har konkurransen vært laber.
Espen Reboli Bjerke og Ingeborg S. Raustøl (Tomas og Mia) skal få terningkast 3, de har gjort sitt beste, men etterhvert har rollefigurene deres blitt mindre troverdige. De som har vært forferdelige å se på i denne serien er lensmannen, lensmannsbetjenten Kjell, Grace, kommunisten fra episode 7, han som spilte Thomas sin far, samt noen flere av de “lokale” (som journalisten og sagbrukpsychoen f eks) og dessuten har desverre også Thomas Hayes sin rollefigur Wildhagen vært en skuffelse. Jeg er heller ikke overvettes imopnert av Roger Hilleren (Sundby), John S. Kristensen (onkelen til Thomas), og Stig-H. Hoff (pubeieren Bjørn), men Hoff var vel ok.
“NORWEGIAN PSYCHO”
Dahl har forresten mer på hjertet, og forteller Thomas at faren hans var den verste psykopaten i norsk etterretningstjenestes historie, at han svek sitt land, at han svek sine nærmeste, sin familie, og Thomas. Far Lønnhøiden var ekspert i å rekruttere nordmenn til russerne, og sørget for å alltid ha noe å ta folk på, som familiehemmeligheter, seksuell legning, og så videre, fortsetter Dahl. Snakk om jævel altså. Far Lønnhøiden altså.
Faren til Thomas var altså agent for russerne, men var livredd for å bli oppdaget av kona som han antagelig trodde begynte å få mistanke. Så derfor sendte han kona og 18 andre nordmenn i døden med flystyrten i 1975. Selv var han nemlig ikke med på flyet, han meldte avbud i siste liten. Dessuten hadde kanskje Thomas sin mor og onkel (han som dingla fra taket for noen episoder siden) en affære på si. Jajaja, så sånn var den sannheten, omtrent som man hadde begynt å ant konturene av.
– “Vi overgir oss…til vissheten”, preiker forkynneren i bygdas bønnehus (kirka), før han avbrytes av Grace, som kommer stampende inn og overtar showet. Hun ber om tilgivelse for å ha vært hore (noen ganger har hun til og med nytt det legger hun til. OK, da vet vi det. Og at hun var hore skjønte jeg for lenge siden), og ber om tilgivelse for å ha lekket opplysninger til russerne om bygdas befolkning. Men for Grace er det ingen tilgivelse å få. Pang! Midt på brua blir hun skutt i ryggen av russeren fra episode 7. Her er det tydeligvis viktig å straffe de riktige folka ja, har nok manusforfatterne tenkt…
Tilgivelse får derimot Mia, for å ikke ha hørt på Sundby (LOL!). Brigadesjef Sundby har fått opptint litt hjertelag og gir 12 måneders suspensjon og lovnader om at hun om et par år kanskje kan være tilbake der hun var før alt dette startet. Så vakkert, jeg gråter nesten av Forsvarets godhet.
Så var det denne flystyrten da, Siljas død og likrestene i elva. Det styrtede flyet har vist ligget nedfrosset oppe i fjellene siden 75, men på grunn av smelting har vrakdeler og lik begynt å flyte nedover elva. Skummel den vissheten om våren og lyset og alt det der altså… Silja fant noe, ble skremt og løp i skjul, og frøs antagelig ihjel. Jizes… Og hele denne flystyrten har Forsvaret lagt lokk på, mens det vel egentlig var Thomas Lønnhøidens far som stod bak alt til å begynne med. Djizez….
Sundby, Wildhagen, Dahl, og russeren som plaffa ned horeagenten, se de fikk ingen verken straff eller riper i lakken. Sundby som har lekt Gud og beordret bevæpnede soldater hit og dit og satt liv i fare, Wildhagen som plaffa ned galningen ved sagbruket (hvem faen var egentlig han?), Dahl som har trukket i tråder (?), de går fri. Kjempemessig..Heia rettssystemet! 😉
“POLITISKOLEN 8”: SANNHETEN SVIR
På lensmannskontoret feires det. Tidenes pinligste lensmann, lensmann Jansen (så det var det han het) har pensjonert seg, sier Kjell, og skåler med sine nye undersåtter. Han er den nye lensmannen nå. Mens det skåles dukker partykongen Sundby opp (WOW, han har beveget seg ut av leiren!) og gratulerer med ny lensmann og ønsker videre samarbeid mellom Forsvaret og lensmannskontoret velkommen. Kjell danser ikke på bordet av det, men tar seg en slurk med champis og sier ikke stort. Lykke til med han, Djupelvs befolkning.
I en av de avsluttende scenene på kirkegården kommer Grace sin mor med trøstende ord til Thomas, og sier at kjærligheten er det viktigste. Det er nesten så man håper på at en (latterlig) oppblomstrende romanse mellom Thomas og Mia skal finne sted når de møtes nede ved elva i den siste scenen mellom de to, men det fikk jeg ikke sjansen til å slakte manusskribentene for.
Den store taperen er iallefall tapre Thomas. – “Jeg fant vel en sannhet”, sier han mutt, og konkluderer med at hele familien ligger under torva nå og at politikarrieren har gått i dass, før han snur seg og går, stopper opp et sekund, og går videre. Sannheten svir, sies det.
Skyll den ut i elven, Thomas, det er der all driten havner uansett.
“Elven” har nemlig vært en reise fra start til slutt med for det meste bare tull. Jeg har som sagt dog sett verre, det har vært litt spenning, friskt valg av locations, men også mye ufrivillig komikk. Badguysa i “Elven” fikk ikke sin straff, bortsett fra Lønnhøidens far. “Elven” fortjener på flere områder muligens filmlovens strengeste straff, terningkast 1. Imidlertid skal jeg i lokalpatriotismens navn og takket være de plussene jeg har nevnt underveis i serien samt heltemodig innsats fra et par skuespillere for å dra dette vasstrukne elveseilaset i land etter grunnstøtingen, gi et terningkast 2.
Så var det slutt da. Eller pokker`n, det var den overraskende lættistwisten i sluttscena da. Skal jeg avsløre den og?
Selvsagt skal jeg det. Hjemme hos Mia Holt pakkes det, når en gjest stiger inn. Det er Kripos-Dahl, som kan informere Mia om at de 12 månedene med suspensjon ikke får noen følger, at Mia kan komme etter han til Oslo om et par måneder, og at alt kommer til å slettes fra registre og rulleblad raskt. De to har samarbeidet! – “Holt, du ledet oss rett til han (Thomas sin far, min anmerkning)…vi hadde aldri klart oss uten deg”, sier Dahl, gjør honnør og går. YEAH, right!
Jeg lurer på om noen av de kommunale avløpsrørene i “Djupelv” lekker rett ut i “Elven”, for nå er det så mye grums i denne elva fra indre Troms at det begynner å lukte… Ja, jeg er i overkant stygg nå med den TV 3- og Viafree-sendte krimserien, men for svingende kjære team bak serien, dere kan bedre enn dette vel?
På Viafree ble episode 7 sluppet torsdag i forrige uke. På TV 3 sendes episoden først inneværende uke (i dag, 27. april). Denne bloggposten er forresten full av spoilere 😉
KGB
I episode 7 fortsetter ihvertfall Thomas Lønnhøiden (Espen Reboli Bjerke) og hans rømte kompanjong fra forsvaret, Mia (Ingeborg Raustøl), mot Russland. På snøscooter. Broooom….
I Russland skal de altså finne den som i 1975 var ansvarlig for foreldrene hans sin død, da det sivile flyet som snoka over russisk side ble skutt ned. Hvordan de egentlig har kommet frem til at den ansvarlige sitter gjemt like over russergrensa nå fortsatt over 40 år senere er meg egentlig ei lita gåte. Det har vært så mye surr i oppbygginga at jeg heller ikke bryr meg, det er bare enda et hull liksom.
Elise, studina fra Tromsø, som er på sporet etter sannheten om flystyrten, lar frustrasjonen sin renne over mot en uskyldig soldat i skranken, litt som når en sur kunde hudfletter den i kassa på butikken for at melka er for dyr. Ikke veldig i tråd med inntrykket ellers av figuren Elise. Men helt i tråd med svakt manus.
Hva forsvaret skjuler kom vi derimot ikke det dugg nærmere å få vite. Istedet sørger noen bilder som Elise klasker i bordet til Kripos-Dahl (Dennis Storhøi) – som tilfeldigvis kommer og forhindrer at Elise starter tredje verdenskrig i infoskranken – for at Dahl tar seg en tur på den lokale puben. Ikke for en øl, han er i tjeneste må vite. Neida, han er der for å hanke inn pubeier Bjørn (Stig-Henrik Hoff), ettersom de eldgamle bildene Elise har viser noe eldgammalt pubinventar som Dahl kobler med KGB. Da da da!
Plutselig var iallefall pubeieren, eller rettere sagt puben, et samlingspunkt for russiske agenter “under cover” og stedet der nordmenn ble rekruttert av russerne. Mye rør. Ihvertfall får Dahl presset info ut av pub-Bjørn, som sender Dahl og lennsmannsbetjent Kjell (Stein Bjørn) til et “safe house”, der Grace sitter gjemt, men hun hopper ut vinduet og legger på sprang når hun hører at de kommer. Forhåpentligvis sprang hun ut av hele serien, sammen med de andre svake figurene som er “fraværende”.
Skuespillerprestasjonene i serien har jeg sagt mye og mangt om tidligere, men det er vel heller ikke så lett å imponere når manus, regi og dialog er skrøpelig. Jeg fastholder likevel at det er mye livløst spill også. Dennis Storhøi er den eneste som jeg syns har levert godt hele tiden, selv håpløs dialog takler han slik at han ikke fremstår svak, han har en imponerende ro, mens Espen Reboli Bjerke og Ingeborg S. Raustøl etterhvert har falmet, veldig mye men ikke bare på grunn av svake prestasjoner fra de som har skapt serien.
Kripos-Dahl har sett manuset og forarbeidet til Elven 😉 Knegg knegg… Foto: TV 3
SÅ VAR DET 2017 LIKEVEL…
Dialogen er ellers like håpløs nå som før (og TV3 sin teksting gjør det enda verre!). Plutselig drar Kjell opp noen notater og utbasunerer at “da har æ funnet ut hvem som eier det her huset”, men på tekstinga skrives det “Idag har æ funnet ut” (og man skal høre godt etter for å høre at han sier da og ikke idag, når det skrives idag). Javel. Godt jobba, Kjell. Kjempedagsverk. Særlig siden du vel omtrent nettopp hadde fått vite om det tåpelige safehouset. Faktisk er det vel ikke så verst at noen ved det lensmannskontoret ennå er på jobb. Lensmannen har tatt feigræva sin og stukket dit sola alltid skinner, mens Lønnhøiden er på scootersafari. Avhøret med pubeieren foregikk i en frostrøykrik garasje, eller noe. Lensmannen glemte vel å gi nøklene til snutestasjonen fra seg før han dro…(He he). Ikke engang Roger Hilleren som bataljonssjefen var hyret inn til denne episoden. Befriende nok.
Eller var det et annet hus Kjell babla om? Mye som bare plutselig dukker opp i denne serien uten noen forklaringer, for plutselig er Dahl og løpergutten Kjell, som Dahl lakonisk forsikrer at er “en av oss”, nå ved et annet karrig innreda hus, der en gammel ironisk kommunist, trasig spilt av Sigmund Sæverud (smått legendarisk som “han Albert i Oluf), sitter og holdes i live med ei pustemaske, som en billedliggjøring av at kommunismens dager er på hell.
En maske som Dahl forøvrig tar fra han når han går, nå er det nok kommunisme, etter å ha forelest litt om Putin, sigd og hammer, andre kommunistsymboler, Den røde plass, og sånn for ordens skyld, kjempedialog igjen forresten, slått fast at vi faktisk befinner oss i 2017; “her sitter du i 2017 osv”. Men takk for opplysningen, for med den traurige dialogen og flaue scenene serien har kunne jeg forledes til å tro den var et gufs fra fjernsynsteaterets mest nedstøvede kroker…
RUSSERRØNNER I INDRE TROMS
Balashov, Russland? Ja særlig. Foto: TV 3
Ærlig talt er denne episoden i store drag et eneste sammensurium av hendelser, som jeg ikke skjønner helt sammenheng og vits med. Årsaken må være at enten jeg eller manus og regi er helt forblåst. Gjett hvilket alternativ jeg tror på?
Vel vel. Thomas og Mia er altså på vei til et russisk sted de kaller Balashov (fiktivt stedsnavn). Dit kommer de seg, men finner ut at der er ikke noe å finne annet enn noen få falleferdige og fraflytta rønner. Dog finner de en ensom forkommen og forskremt guttunge stående alene inne i en av kåkene, hvorpå Thomas slår fast at de må komme seg derifra. Det kan være ei felle, mener han. Gi meg styrke…
Hele scenen i det såkalte Balashov har absolutt null relevans, og virker helt malplassert. Eller, jeg kjente meg igjen der! WTF liksom, jeg som aldri har satt mine bein på russisk jord (bortsett fra Minsk, som er hviterussisk jord) 😉 Men fra taket på et av de husene våre to russlandsfarere smyger seg rundt i har jeg en gang i tida rappellert ned fra! Hoho!
Eneste nytten scenene gjør er nemlig at FilmCamp Øverbygd (eller Forsvaret?) sine lokaler får bli benyttet, for Balashov viser seg underholdende nok for de som enten er lokalkjente i området eller som meg som har vært der en gang i tida, å være innspilt i Mauken skytefelt i Målselv, som i min tid i førstegangstjenesten i indre Troms ble brukt av Forsvaret til feltøvelser av typen “sibo” (strid i bebygget område). Det var jo litt artig da om ikke annet….
Mauken skytefelt i Målselv kommune/FilmCamp? Jepp. Artig innspillingssted 😉 Foto: utsnitt fra Filmcamp.no
“RUSSERANE KJEM” (det var jaggu på tide…)
Ellers er altså verken bataljonssjefen eller han trasige lensmannen å se i denne episoden, og også Thomas Hayes glimrer med sitt fravær. Det er ikke mange minuttene ex Skam-stjernen har fått være med i serien.
Men du dæven, omsider, i episode 7, kom der en russer dukkende opp, etter at Thomas og Mia har sneket seg inn på et militært område etter å ha forlatt Mauken, jeg mener Balashov… Russeren bringer de til et annet spartanskt innredet hus hvor en språkforvirret russeragent med steinansikt sitter og mer eller mindre påtar seg ansvaret for flystyrten i 75, i en salig blanding av svensk, svorskfinsk, russelsk og engisk, eller noe…..Kjenner til Thomas gjør han pussig nok også gitt…
Etter et melodramatisk passiar mellom de to herrene stormer Thomas ut, med Mia på slep, mens den brokete-tale-fyren i huset dekorerer veggen bak seg med hjernemos etter å gråtkvalt ha lagt frem noen bilder og minner på bordet. Thomas løper inn igjen, ser bildene, mens tårene renner. Nei så trasig. Her har du endelig funnet far din, som du trudde var dau, og så skyter gubben seg før du skjønner tegninga. So much for familiegjenforening, Thomas.
Om noen ikke skjønte tegninga selv som seer, serveres det med teskje fra Dahl i scenen før, der han ser et bilde fra 90-tallet hos den døende gladkommunisten, og etterpå sier til Kjell at det var et bilde fra 90-tallet av Lønnhøidens far, som døde i en flystyrt i 75. Dahl kjenner altså igjen Lønnhøidens far, på et bilde fra 90-tallet? Men Thomas selv ser ingenting ansikt til ansikt med mannen? Ja jøss. Neida, osv. Og ja, det er nok likheter mellom 90-tallsbildet og den gebrokkensvensktalende russeren anno 2017, så med mindre jeg er like forblåst som manus og regi, er det ikke noe tvil rundt det iallefall.
OI! LITT ROS TIL ELVEN!
Til tross for all slakten min av denne episoden, så er den ikke helt håpløs som krim. Jeg skjønner at det høres motsigende ut, men jeg underholdes jo av denne serien, på et vis. Det er litt spenning, selv om løsningene er tåpelige. Det er for eksempel litt småskummelt med scenene i “indretromsrussland” (det må være eneste formål med scenene når jeg tenker etter) og en viss spenning i avhøret av pubeieren.
Midt oppi all denne jævelskapen, et ord de liker å bruke i serien, må man jo og ha sympati med Thomas tross alt, som har levd hele livet på en løgn, og jaktet en sannhet som var alt annet enn han hadde kunnet forestille seg. Selv har jeg jo i lang tid ant at foreldrene ikke var døde likevel, eller i det minste en av dem. Bare så synd at Thomas sin vei mot sannheten har vært så full av vissvass og dilldall, for akkurat denne idèen/delen av plottet i serien er jo slett ikke dum, men oppbygginga mot det, utførelsen og klimakset i det er derimot et sørgelig skue.
Episoden har ellers et gjennomgående smått psykedelisk soundtrack som pumper litt livreddende førstehjelpstempo, mystikk og nerve inn.
…OG MER KRITIKK
Nerve eller ei, “Elven” er like fullt oversvømmet av brister og digre hull, usammenhengende handling og et evig rør. Nå har jeg faktisk nesten offisiellt falt av lasset, og føler jeg hadde trengt å se serien fra starten av igjen for om mulig samle flere tråder. DET kan jeg dog garantert si at jeg ikke kommer til å gidde med det første.
Jeg ser nemlig lite sammenheng mellom mye som har skjedd. Hva gjør Grace i det såkalte “safe house”? Hva slags tilknytning har Elise til Thomas (bestefaren hennes fikk skylda for flyulykken i 75 osv)? Hva skjuler Forsvaret og hvilken rolle har de? (de er som vi vet flere hakk over livredde for avsløringer, faktisk så redde at Onkel Lønnhøiden for noen episoder siden valgte familieforminskelse da han sa takk for seg. Men nå er det jo plutselig på puben jævelskapet har sitt utspring?).
Hva så jenta som døde i episode 1? Hva var sagbruket og han galningen som herja der? Læstadianersamfunn har vært nevnt, hvilken relevans har det? Kripos-Dahl som tidligere har latet til å vite om alt som har foregått, så ikke ut som han visste om “KGB-puben” før Elise kom med sine bilder, her er altså ting “oss” ikke vet likevel? Men så i neste øyeblikk visste han alt om puben, når han avhørte Bjørn. Jadda. Rekka av ubesvarte spørsmål er som en lang og krokete elv. Så mange spørsmål. Så få svar.
Jeg konkluderer med å si at jeg er glad denne elve(n)ferden går mot sitt utløp. Hvis jeg har fått med meg korrekt fakta er episode 8 seriens siste, og nei, jeg er ikke blant de som kommer til å pepre TV-kanalen og teamet bak serien med ønsker om sesong 2. Det har dog som sagt vært komisk og sånnsett underholdende å følge serien. Og, jeg har sett mye verre. Men så har jeg jo ikke sett slutten ennå 😉
Twitter flyter forøvrig ikke akkurat over av omtaler om “Elven”, men denne som jeg kom over der syns jeg gir et ganske så betegnende bilde av inntrykket av serien..
Foto fra “Elven”: TV 3 / Viafree. Øvrige foto: filmcamp.no og skjermbilde fra twitter.
Episode 1-7 kan sees gratis på TV 3 sin Nett-TV-tjeneste VIAFREE.NO. På vanlig TV sendes episodene torsdager klokka 21.30 på TV 3.
SKAM-universet, anført av Sanabanden denne gang, marsjerer videre!
Uke 2 av sesong 4 har gitt oss russebuss-planlegging på høyt nivå, søskensnikksnakk, gryende forelskelser, antydninger til sjalusidrama, mye mere Sana, og en ny etterlengtet sukkersøt dose Isak og Even. Ukas klipp og ekstramateriale som legges ut på skam.p3.no har selvsagt også bydd på mye underholdning og antydninger om videre hendelser. Og vi har sett “historien gjenta seg”, i litt andre vrier.
(* innlegget tar for seg perioden fra søndag til lørdag)
– Mye mer av Sana selvsagt. Siden sist har mange blitt mere interessert i diverse spørsmål knyttet til islam, muslimske skikker, bønn og slike ting. OG ja, jeg digger Sana. Jenta har bein i nesa 😀
..og ei gulrot å gnage på. Dette bildet måtte bare med av en eller annen grunn! Hva blir Sanas gulrot utover i serien? 😉 Foto: NRK
– Vilde og Magnus, “Vilnus”, henger fortsatt sammen, men antydningene om at noe kommer til å skje mellom dem har vært flere. Vilde adda Magnus i messenger-chatten jentene har, ettersom de liksom ikke skal ha hemmeligheter for hverandre… Det var seff ikke innafor, og Magnus ble fjerna fra den. “And hes out”, meldte Eva. Kan det være et tegn? Tja, Vilde er iallefall ganske så betatt av Sanas bror og vennene hans. Noora spurte Vilde “har ikke du kjæreste” da Vilde la ut om at de skulle treffe nye kjekke gutter, før Vilde trampa litt i salaten ved å nevne at gutta ikke er teite, men 97-ere som William. For han er vist et av tabuene å nevne 😀
– Når vi er inne på William, og Noora, så er det åpenbart skjær i sjøen i det forholdet. I snakk med Sana sier Noora at ikke hele sannheten om hvorfor hun dro fra London bare var at William jobbet hele tida. Man skal da heller ikke være professor i parforhold for å ha tolket seg frem til det 😉
– Sana sin interesse for Yousef har vi sett er, tja, stor 😉 Hun er tydelig interessert i å snakke Noora fra å interessere seg for han, ved å fortelle om hvor fæle muslimske gutter er mot norske jenter. Bruk og kast er vist det som gjelder der, og når de vil ha seg ei skikkelig kone gifter de seg med ei muslimsk jente, slår hun fast. Og støtter seg på at så sier Koranen. Så da så…Dessuten har vel Sana (nesten) alltid rett? 😉
– Og kanskje har hun rett? Elias (Sanas bror) og guttegjengen han henger med så vi i et (fiktivt) YouTube-klipp der de kødder på SMS med blant annet Vilde. Eller er de bare snille og som alle andre ungdommer? Hm….
– Isak og Even nusser videre og åpenlyst på klasserommet. Den skammen Isak følte i forrige sesong og som serien bit for bit brøt ned er iallefall nå borte, til naturligvis stor og manges glede. Scenen med de to turtelduene var forresten i tillegg til å være sukkersøt også komisk, i og med at Sana i dette klippet sjekker ut sin kommende (????) flamme på facebook på PC`en der hun sitter bakerst i klasserommet, akkurat der nettopp Isak for første gang googla seg frem til info om Even, og klippet der han så Mikael for første gang.
Som vi husker var det den gang Sana som kom og avbrøt Isak med spørsmål om hva han så på, før Isak raskt klappa sammen laptopen sin, mens nå var det snudd på hodet. Isak avbryter Sana med spørsmål “hvem er det”, før Sana raskt klasker ned skjermen, og svarer “ingen”. Hahaha 😀 Og DET blikket Isak gir Sana når hun ikke svarer på det han spør om, for han gjenkjente nemlig Mikael, som vi jo vet var Evens best buddy på Elvebakken. Det kommer nok antagelig garantert å bli ett eller annet mere med “Evak” og Mikael. Som en i kommentarfeltet til Skam skrev, vi som ser på får bare nyte lykken så lenge den varer, for nå tar Julie Andem oss snart med ned i kjelleren. Grøss og gru 😉
Typisk kvinnfolk ass, alltid vondt i hodet, haha… Foto: NRK
– Planleggingen av russetida kommer til å være sentral også denne sesongen, og Sana har inntatt en sjefsrolle på det feltet. Når jentejengen nå har fått tilslaget på en russebuss for “skarve” 300 000 spenn, selv om Noora prøver å knipe igjen den imaginære og foreløpig rimelig slunkne pengepungen, ja da er det Sana som bastant sier at de penga fikser hun. Frøken fixit det der 😀
– Sana provoseres tydelig kraftig når den konkurrerende kommende russejentegjengen ser på bussen de byr på, og begynner å snakke om sånn kule, vanlige norske jenter. Sana likte ikke den gitt, at noen ymter om at hun ikke er like norsk som noen. Slikt blir det krig av. Eller i det minste catfight…
– Sana er ikke så god til å lage mat 😉 Men hei, Yousef viser skills på kjøkkenet, rett etter at Sana har fortalt mora (som vi ser i slørete film eller ute av fokus i kjent stil når noen voksne er med i bildet) at hun ikke trenger å kunne lage mat, det skal nemlig hennes framtidige mann stå for 😀
– Har vi ikke forresten sett før et forhold starte i det små med sjarmerende kjøkkenmøter? Det er ganske morsomt med disse likhetene.
Lille russebuss-speil på veggen der, hvem er det søteste Skam-paret den sesongen her? Foto: NRK
Er det Vilnus, eh…Vilde og Magnus, som snakker om stjärnorna 😀 Foto: NRK
Er det Evak, eller Isak og Even som de het før de vokste sammen til en, ifølge Dagbladet sammenvokst symbiose som antagelig skal til legen og få sydd sammen leppene sine (jeg har ennå ikke helt funnet ut om jeg syns de kommentarene fra dagbla` er morsomme). Jada, Skam får fortsatt mye omtale i landets aviser ihvertfall 😀 Foto: NRK
Eller er det Sana og Yousef med sin smalltalk om gulrøtter og hvor mange barn de hver ønsker seg? Sana nøyer seg med to, mens Yousef ønsker seg et helt fotballag med små Yousef`er, pluss innbytter. Det blir nok “match” mellom disse to etterhvert vel? (eller kommer Noora inn i bildet?) 😉 Foto: NRK
Fornøyd med?
– Fokuset på russebuss og russetid ruller videre for fullt. Det er til tider fantastisk artig og komisk, og ser også ut til å by på intriger fremover.
– Klippet med Isak og Even var ukas kosemoseoverdosehøjdare. Var det hele 15 sekunder vi fikk? 😀 Ihvertfall: Naaaaaw.
– Sana er like tøff som vi kjenner henne.
– En ting jeg ikke har tenkt så mye på før, men som har blitt veldig godt framstilt i sesongen mye grunnet godt foto, er kontrasten mellom for eksempel Sana og Noora. Sana er mørk og ganske ensfarget i bekledning og slikt, mens Noora er snøhvit. En kul kontrast og litt morsom men sikkert ikke så viktig observasjon?
– Vilde og Magnus er søte da, som jo Isak sa forrige uke. De er jo det. Og Vilde prater fortsatt like mye komisk som før, og er fortsatt like herlig underholdende 😀
– Kule musikkvalg i alle klippene så langt, som for eksempel forrige helg med “fy faen, fy fy faen” eller hva den nå heter, og Sigurd Rós, The Weeknd + Daft Punk, med flere – og mye morro og drama er presset inn på de korte minuttene klippene varer.
Ikke like fornøyd med?
– Egentlig ikke noe spesielt, men noe må man vel alltid ha å klage på? 😉 Ihvertfall…
– Uke 2 har vel ikke helt gravd så dypt i ormebolet mellom hva Koranen og den muslimske troen til Sana på den ene siden kan skape av problemer, med tanke på de festglade og frigjorte vennene hennes. MEN, som vi har sett har ikke Sana tidligere vært redd for å stå for sine egne meninger og vurderinger, også når det gjelder områder islam og vestlig kultur ikke er helt på linje, som for eksempel homofili, festing og drikking. Jeg regner imidlertid med vi kommer til å få oppleve noe på det området også som vil sette Sana på store prøver. sesongen er jo tross alt bare knappe to uker gammel.
– Magnus og Mahdi har vi sett nada til denne uka, og eazy-Eskild og solstrålen Linn (kniis) hadde det også vært trivelig å få noen glimt av igjen.
– Den store dramatikken har vel foreløpig uteblitt, imidlertid lukter vi dog at det brygges opp mot noe, både av sjalusidramaer og utfordringer rundt tro, liv og lære, så egentlig har man ikke så mye å utsette på handlingsløpet så langt.
– At skam-abstinensene kommer krypende når nye klipp uteblir og man reloader skam.p3.no i håp om noe nytt der. LOL 😀
Hva skjer videre?
“Jeg vett`a faen jeg, det er ikke sånn at jeg tenker masse på… Skam (haha). Vel, litt spådommer og prediksjoner har jeg allerede sneiet innom. Noen flere her:
– Vilde/Magnus kommer til å skjære seg. Så får vi se om det også ordner seg.
– Har Sana tatt seg vann over hodet ved å garantere for at hun fikser 300 000?
– Noora får seg vel ny type? Eller gjør William et overraskende comeback til slutt?
– Yousef blir sammen med …..? Ja, si det 😀
– Også var det spørsmålet tilsynelatende “alle” går rundt og lurer på. Får vi se Sana uten hijaben på hodet? Svaret på det er jeg vel nesten villig til å sette en tier på at er nei. Skuespiller Iman Meskini som spiller Sana er nemlig selv muslim og bruker hijab til vanlig. Men…hvis det er en “skam” å bli sett uten hijab, ville ikke en godt oppbygd scene der vi ser henne uten, være som skapt for Skam?
PS: Sjekk navnene på Sanas facebook. Riktig, du har kanskje sett de før 😉
Sana skulle bare visst hvilke farer som lurer på Facebook – som at hun brettes ut i en TV-serie som heter Skam 😉 Foto: NRK
Jaja, det får klare seg med skam-snakk for denne gangen. Det kommer vel mer.
PS 2: I den sammenklippede episoden som ble sendt på NRK 3 fredag kveld og som ligger på nett-TV står ikke Tarjei Sandvik Moe på rollelista! Skjerpings!
Prison Break holder seg fortsatt spennende, selv om det ikke er til å feie under teppet at det begynner å bli litt utvannet også.
Den første episoden i årets event-sesong av den populære fengselsflukt-serien underholdte meg, og jeg satte en femmer på terningen. Inntrykket etter episode 2 og 3 er noe dalende, for nå begynner det å snike seg en følelse inn om at dette har vi sett før, både av plott og konspirasjoner, selv om det fortsatt er en del spenning og fortsatt verdt å bruke tid på. Et hakk ned på skalaen er det likevel, men holder det seg på terningkast 4 er det absolutt godkjent.
Denne bloggposten om Prison Break inneholder flere spoilere. RØPEALARM! Så da er du advart.
Michael, eller Kaniel Outis som han vistnok plutselig har blitt, er ifølge myndighetene og omverden en storkriminell som hjelper bad guys`ene i midt-østen. Jada, den tror vi jo på, liksom 😉 Faktisk har “noen” med stor makt fjernet hele Michael Scofield fra manntallet og alt av registere, han har tilsynelatende aldri eksistert… Eller kan det hele være et spill for galleriet? Som episoden viser, er det jo naturligvis det. Oppspinn, løgn og lureri, for å skåne familien, eller noe slikt. I episode 3 sine siste sekunder ser vi en gråtende og forslått Michael prøve å lese inn en videomelding til Sarah der han sier at han aldri har vært denne Outis, og at han vil bli husket som den han egentlig er og alltid har vært: Michael Scofield. Akkurat som ventet altså. Og ikke før hadde han sagt siste ordet så var jaggu telefonen fri for strøm. Ikke fikk han vel sendt den heller (?). Typisk, hva? 😉 The End på den episoden.
I episode 2 fikk vi ikke se mere av T-Bag forresten, men i episode 3 var han med igjen i et par scener, og i sedvanlig stil strør han om seg med veldresserte ord og fraser, når han treffer Sara på dassen. Sara på sin side er ikke særlig glad over å se sin gamle bekjente fra Fox River-tida. T-Bag var dog ikke den eneste gamle kjenningen som forsuret dagen hennes, for jammen hadde hun allerede truffet på sukkerklumpen Kellerman også, som nå har slått seg opp i UD. Kaffeslaberas ble det ikke akkurat her heller, men hun fikk da i det minste et glass vann. Sånn at Kellerman skulle få fingeravtrykket hennes såklart. Jaja…
Hva annet vet vi så langt?
At Michael sitter i et nytt jævlig fengsel. Fyren har tydeligvis en tendens til å havne i de verste avhullene på denne kloden… Og med de verste vaktene og medfangene. Ikke helt ukjent det der vel? 😉
At når fengselsrebellene i Sana`a i Jemen overtar innenfor murene og skal straffe “sine egne” er det ikke barnemordere, voldsmenn, terrorister og annet tjyvpakk som skal graves frem og pryles først. Det er de homofile.
At i Jemen får du 20 år i et jævlig avhull hvis du avsløres som homofil (slik en av birollefigurene er). Et velrettet politisk spark fra Prison Break der? (som kjent er jo hovedrolleinnehaver Wentworth Miller selv homofil, så ikke så overraskende at vi fikk et sidespor i den retningen også i og med at Miller også er med på manussiden, tror jeg).
At Lincoln er en tøffing som banker de fleste 🙂 Sett det før?
At Michael anklages for å lure og utnytte sine medfanger for å oppnå målene sine. Sett det før?
At den gjenoppstandne Lazarus, som T-Bag så poetisk omtalte Michael som da han ifølge Sara antasta henne på dassen, snakker i gåter. Sett det før?
At Michael muligens, ja muuuuligens, har blitt utsatt for et komplott? En video viser at han dreper en høytstående gubbe, men Sara kjøper ikke den sånn uten videre. Sett det før? Bare da med Linc i hovedrollen…
At selv T-Bag kan få en bekymret rynke i panna. Når Sara fortalte at Kellerman er involvert fikk den godeste Bagwell en veldig alvorlig mine.
At enten er enøyde banditter svaksynte, eller så er Linc og C-Note jækla gode til å gjemme seg i baksetet på bilen. Merkelig det der, ass, at det er så lett å gjemme seg i et baksete i en bil, ikke bare i PB men andre filmer og serier også, under et pledd eller whatever. Jaja, slikt er vel bare detaljer, hvem sjekker vel baksetet? 😉
At Sara får advarsler mot Michael. Sett det før? Denne gang fra sin nye mann, som legger ut i det vide og brede om hvordan Michael kan ha manipulert henne i alle år. Jeg holder fortsatt en knapp på at det er no`muffens med han typen der (kanskje er det helt på bærtur, den som lever får se…).
At ei eske Tic-Tac og et par tyggis-biter kjøper deg en masse billig ung arbeidskraft 😉
Hva vet vi ikke?
Mye. Mange løse tråder, så jeg gidder ikke ramse opp så mye.
At den store stygge ulven som sitter og drar i trådene kalles Poseidon vet vi. Men, hvem er han mon tro? Hvorfor, hvordan og alt det der.
Hva har egentlig Michael gjort siden forrige sesong? Er han helt uskyldig (ja, det er han vel, eller, neppe det?)
Hva er T-Bags rolle i sesongen? Ikke mye vi har sett av han så langt, og som han så passende spurte sjøl, angående finansieringen av den nye flotte hånden sin; hvem vil gi en slik som han en million dollar?
#prisonbreak #TVserier #filmhjerte #seriesnakk
Ny episode sendes på VIASAT 4 hver torsdag, og de episodene som er sendt kan også sees gratis på “the interweb”, som T-Bag ville sagt det, på VIAFREE.NO
Strømmegiganten er nok mye bedre på serier enn på filmer, imidlertid finnes det en del godbiter også blant spillefilmer, selv om Netflix flyter over av, unnskyld språget, shit og i beste fall B-titler man knapt nok har hørt om. Skulle du være blant de som liker å fikse og trikse litt har du muligens erfart at Netflix sin USA-versjon har et noe bredere utvalg enn vi her på berget har. Blant annet har de med tilgang til amerikanske Netflix muligheten til å se store norske filmer som Bølgen (The Wave) og Kraftidioten (In Order of Disappearance), mens norske brukere ikke har tilgang til disse to filmene. Akkurat det finner jeg helt avsindig tåpelig. Og slik er det med en rekke filmer. Nå syns jeg ikke USA-Netflix heller har et imponerende filmutvalg, men det er bedre enn i Norge.
Anyway…de omtalte filmene i denne filmbloggposten er altså å finne på Netflix Norge, og er tilgjengelig i skrivende stund (20. april 2017, så hvis du leser dette for eksempel i desember-17 er kanskje filmene ikke lengre å finne hos Netflix, so don`t blame me :p).
Filmene jeg har trukket frem i dag er ikke nødvendigvis nyheter lagt til på Netflix den siste tida, men filmer jeg tidligere ikke har anbefalt fra Netflix, eller som tåler en ny anbefaling 🙂
KONGENS TALE (Storbritannia/Australia/USA, 2010)
For å roe ned en nasjon i krig, må kong George VI overvinne stammingen sin. I dette biografiske britiske dramaet kjemper Storbritannias kong George VI (Colin Firth) med en kraftig stamming helt til han får hjelp fra logopeden Lionel Logue (Geoffrey Rush). Velkomponert og velspilt drama, med førsteklasses rolletolkninger fra Colin Firth og Geoffrey Rush. Jeg er en stor Firth-fan, men i Kongens Tale er det kanskje Rush som er aller best, noe som ikke sier så rent lite, for Firth er råbra.
Kongens tale ble belønnet med fire fortjente Oscars også, for beste film og beste mannlige hovedrolle (Firth), samt beste regi og originalmanus.
Kanonfilm for den som verdsetter (historisk/biografisk) dramafilm.
I DON`T FEEL AT HOME IN THIS WORLD ANYMORE (USA, 2016)
En av filmene jeg tidligere i år trakk frem som en av filmene fra årets Sundance-festival jeg gleder/gledet meg stort til å se. Denne indie-filmen som er en bekmørk thrillerkomedie er ikke så god som jeg hadde håpet på etter å ha lest forhåndsomtalene, som gav meg spasmer etter å få sett den, men filmen er likevel ganske underholdende og gir en ganske særegen filmopplevelse, da slike “revenge”-filmer ikke er de man finner flest av, ihvertfall ikke av det severdige slaget.
Regidebutant Macon Blair er tydelig inspirert av Tarantino i sin filmstil, og kjører lenge et greit småabsurd spenningsløp i denne filmen, før filmen går litt i utforbakke i siste del når regissøren pumper opp tempoet. Jeg vil uansett tro denne filmen vil fungere veldig bra som sofaunderholdning en senkveld.
En underkuet og lettere engstelig pleieassistent finner ny mening i livet når hun og en eksentrisk nabo sporer opp en gjeng kriminelle som brøt seg inn hos henne. Når de finner kjeltringene starter en dominoeffekt som ingen av de kunne ant utgangen av.
I hovedrollen ser vi Melanie Lynskey, best kjent som Rose i komiserien “Two and a Half Men”. I denne filmen med den noe dystre tittelen er det klare trekk av “Rose”-figuren, noe som vel både vil glede og skuffe litt, men Lynskey glir godt inn i rollen i filmen. Den mannlige hovedrollen er det selveste Elijah Wood som har. Den tidligere “Ringenes Herre”-stjernen representerer et nokså komisk og sært innslag, som på en merkelig måte løfter filmen. Hos meg får “I don`t Feel at Home in This World Anymore” iallefall et veldig stødig terningkast 4.
Dette er forøvrig en Netflix original film, som dermed kun skal være tilgjengelig (lovlig) på Netflix.
DRIVE (USA, 2011)
Ryan Gosling er jo i vinden for tida etter finfin sjarmerende innsats i “La La Land”, men vil du se en helt annen side av Goslings reportoar er actionthrilleren “Drive” et drivende godt filmvalg, som også plasseres i kategorien hevnfilmer. Faktisk er det ikke så veldig lenge siden jeg så denne filmen, som var en solid positiv overraskelse, og med en skikkelig overraskende twist underveis som jeg vel ikke helt så komme. Filmen er definitivt ikke for alle, man bør være litt hardhudet for å komme seg gjennom “Drive”s siste del. For la det være sagt, “Drive” gjør en skikkelig sving over i det mørke i siste del av filmen. Og jeg digger det!
En rolig stuntsjåfør i Hollywood om dagen, og fluktsjåfør om natten som sidegeskjeft, blir lokket bort fra sitt ensomme liv av en vakker nabo – helt til den voldelige mannen hennes løslates fra fengsel.
Spenn på deg sikkerhetsselene, You`re in for one hell of a ride! 😀
JOE (USA, 2013)
Nicholas Cage i en av sine klart bedre roller, og glimrende fra unge Tye Sheridan.
Joe, en tidligere straffedømt som nå jobber som arbeidsleder for et tømmerfirma, ansetter en 15 år gammel gutt med en vanskelig fortid for å hjelpe til med rydding av trær. Mens Joe jakter frihet, trenger den forsømte unggutten en farsfigur. Ikke alle lykkelige slutter er som andre.
Litt fascinerende og ikke minst også kritikerrost film med handling lagt til Texas. En annen glimrende film med Tye Sheridan som du bør få med deg er “Mud” (2012). “Mud” er desverre ikke på Netflix i Norge, men jeg bare må nevne den filmen.
HÆVNEN (In a Better World / I en bedre verden, Danmark, 2010)
En av tidenes beste danske filmer, med strålende prestasjoner fra den da purunge William Jøhnk Nielsen, og glimrende også fra Ulrik Thomsen, Trine Dyrholm og svenskenes Mikael Persbrandt, om hevn, tilgivelse, vennskap og familiebånd.
The lives of two Danish families cross each other, and an extraordinary but risky friendship comes into bud. But loneliness, frailty and sorrow lie in wait (klippa fra imdb, jeg gadd ikke sjøl å skrive et resymè på kun et par setninger ;p).
Oscar-vinner for beste ikke-engelskspråklige film. Dette er terningkast 6-film.
5 andre filmtips fra Netflix på rappen:
12 YEARS A SLAVE(USA, 2012) Oscarvinner for beste film, helt fortjent forøvrig.)
KAPRINGEN (A hijacking, Danmark, 2012) Et dansk lasteskip kapres av somaliske pirater, og spenningen stiger. Veldig solid spill.
MAX(USA, 2015) Familiefilm/eventyr. En traumatisert millitærhund adopteres av familien til sin avdøde eier. Hunden og soldatens yngre bror hjelper hverandre gjennom sorgen. Denne har jeg ikke sett ennå, men hørt en del bra om. Dessuten er Josh Wiggins (18, f. 1998) et spennende talent. Skal sees 🙂
INDIANA JONES OG JAKTEN PÅ DEN FORSVUNNE SKATTEN(USA, 1981) Tidløs klassiker – og Harrison Ford er alltid kul. Hos Netflix kan du se alle de fire filmene om Indiana Jones, fra 1981-, -84, -89 og 2008 🙂
THE LAST STAND(USA, 2013). Arnold-filmen jeg nettopp anbefalte fra Viaplay. Også Netflix har den.
