At Moore var en skuespiller som har gitt publikum mye glede er udiskutabelt, for rollen hans i 7 av James Bond-filmene gjorde han til en legende innen populærkulturen. Moore hadde imidlertid et stort navn allerede før sin første Bond-rolle i 1973 (“Å leve og la dø”), ettersom han i perioden 1962 til 1969 spilte hovedrollen som Simon Templar i TV-serien “Helgenen” (The Saint). Moore hadde selvsagt flere andre roller også, men det han først og fremst vil bli husket for er utvilsomt som Bond, James Bond.
Udødeliggjort er han også gjort ved å få sin fortjente stjerne på den såkalte Hollywood Walk of Fame, som han fikk i 2007 (se bildet ovenfor).
DEN BESTE BOND
Mange mener Sean Connery var den beste Bond, og joda han var selvsagt glimrende og herlig, men faktisk er jeg blant de, også det mange, som alltid har hatt Moore som favoritten blant de seks som har fylt rollen som agent 007 i de offisielle Bond-filmene, tett foran Connery og noen hakk over Daniel Craig.
Connery var kanskje en “tøffere” Bond i form av stilen sin, dog en litt sleipere utgave, mens Moore alltid hadde et mer humoristisk eller lunere preg over rollekarakteren, og en mer (eventuelt mindre? Alt ettersom…) avbalansert eleganse, som jeg likte. Det er vanskelig å sette fingeren på, men jeg syns Moore hadde det lille ekstra i Bond-rollen. Med 7 James Bond-filmer i perioden 1973-1985 er Moore den som har hatt rollen flest ganger, mot Connerys 6 filmer.
Mine 3 favorittfilmer med Roger Moore er – ikke overraskende – 3 av hans 7 James Bond-filmer, men alle 7 er filmer jeg digger. Her er iallefall “Topp 3” Moore:
1. SPIONEN SOM ELSKET MEG (The Spy Who Loved Me,1977)
1. MÅNERAKETTEN (Moonraker, 1979)
3. MED DØDEN I SIKTE (A View to a Kill, 1985)
Det blir delt førsteplass mellom “Moonraker” og “The Spy Who Loved Me”, som er filmene der favoritt”skurken” Jaws er med. Tredjeplassen kunne egentlig gått til hvilken som helst av de andre filmene, men “Med døden i sikte” er vel den jeg husker best av de andre, og i tillegg markerte det Moores siste film som “Double-O-Seven”. Dessuten er fimlposteren drittøff 🙂
De fire andre Bond-filmene hans var “Å leve og la dø” (Live and Let Die, 1973), “Mannen med den gyldne pistol” (The Man With the Golden Gun, 1974), “Kun for dine øyne” (For Your Eyes Only, 1981) og “Octopussy” (1983).
Til ære for Roger Moore har Filmhjerte til slutt funnet frem et knippe korte videoer fra YouTube.
………………………………………………………………………♥
………………………………………………………………………♥
Og helt til slutt denne, som vel er litt på grensen, men i rekken av disse “Hitler reagerer på”-parodiene som florerer, er denne vel betegnende….For selv om den inneholder “Hitler” (fra spillefilmen “Der Untergang”, 2004), så er dette faktisk litt rørende.
Fargo sesong 3 er i full gang, og endelig har jeg fått sett den første episoden.
Coen-brødrene er tilbake med den tredje Fargo-sesongen, med et nytt krimdrama i velkjent Fargo-stil. Sesong 3 hadde premiere i midten av april. Så langt er 5 av 10 episoder sluppet, og episode 6-10 får release på løpende bånd en gang i uka de neste fire ukene frem mot 21. juni.
To rivaliserende tvillingbrødre, begge fiffig nok spilt av Ewan McGregor, er det den tredje sesongen sentreres rundt. Året er 2010. Åsted Minnesota.
Den ene, Emmit Stussy, en etter hvert vellykket forretningsmann, den andre, Ray Stussy, en noe lurvete tilsynsfører (eller hva det enn kalles på norsk) som har innledet et forhold til en av kvinnene han har ansvaret for mens hun er prøveløslatt.
De to brødrene har gamle uløste feider seg imellom, deriblant et gammelt verdifull frimerke som nå er i Emmits eie, mot Rays vilje.
Dette frimerket vil Ray så gjerne ha at han leier inn – eller mer eller mindre presser – et fordrukkent dophue som er på prøveløslatelse, men som har strøket på urinprøven (haha, og ganske sikkert ikke er Mensa-aspirant heller), til å avlegge broren sin et besøk, for å stjele tilbake frimerket som han mener seg som rettmessig eier av. Småkjeltringen på prøveløslatelse får adressen hos Ray, og legger avsted.
Slik starter historien i Fargo sesong 3. Eller for å være pinlig nøyaktig starter historien i Øst-Berlin året 1988, men hva meninga med akkurat det er har ikke kommet frem ennå.
Et enkelt oppdrag iallefall. Imidlertid er jo dette Fargo, og da er ingenting enkelt. For i kjent Fargo-stil så går det meste som kan gå galt nettopp det, galt. Frimerke-tjyvradden forviller seg selvsagt til feil sted, og havner hos den aldrende faren til den lokale polititoppen.
Episoden som varer i såvidt over en time starter litt rart, med det omtalte Berlin-klippet, og etter en litt tam innledning de første la oss si 10 minuttene, tar det av etterhvert i raskt tempo. Den suksessrike Emmit er kanskje ikke på like trygg grunn som han trodde med forretningene sine, mens Ray og hans prøveløslatte flamme, hvis forhold i seg selv selvfølgelig er på gal side av loven, naturligvis havner i trøbbel.
Episoden tar i bruk de godt kjente formlene som har gjort de to foregående sesongene så bra, sesong 1 var jo for eksempel glimrende, sesong 2 slett ikke ille, og som gjorde filmen som serien spinner videre fra miljømessig, til, ja nærmest legendarisk. Her er en uredd politikvinne, her er småsjusketinspirerte miljøstemninger, de ikoniske “jaaa” kommer her og der, og den bekmørke humoren er tilstede i brukbare doser. Og det er selvsagt drap.
Snakk om å møte seg sjøl i dø… eh, på kontoret 😉 Brødrene Emmit og Ray Stussy, i Ewan McGregors skikkelse.
McGregor har altså de to (!) hovedrollene. Begge er spennende figurer, imidlertid er det også en rekke interessante biroller. Som vi vet fra før vil sesongens suksess ganske sikkert defineres ut fra hvor godt birollene funker. Rays kjæreste for eksempel. Emmits advokat. Politikvinnen og sønnen hennes. En småekkel forretningsforbindelse Emmit har lånt penger hos. Samt sikkert flere etterhvert.
Ellers er det in i tiden å få med en skeiv rollefigur eller to (og det er absolutt ikke en negativ bemerkning fra min side), noe som her bare er en liten bifigur som så vidt er innom episoden, men kommentarene rundt temaet er litt fornøyelige, er selvsagt også miljøbetegnende og glir godt inn i Fargo-universet.
Det som trekker noe ned er at det foreløpig ikke virker som en veldig ny vri på noe, og historien har fortsatt sko å fylle, men det lover bra. Å sette en karakter etter kun en episode er bare tøv, så det gidder jeg ikke, men om jeg nå likevel skulle si noe om i hvilket lende karaktermessig vi befinner oss, ville jeg nok snakke et terningkast 5.
Forøvrig er det den amerikanske TV-kanalen FX Networks som sender serien i hjemlandet USA. I Norge er Fargo sesong 3 ihvertfall inntil videre kun tilgjengelig for strømming hos HBO Nordic (og pr nå ligger altså 5 av 10 episoder ute).
Foto: FX Networks (Fargo-poster øverst), imdb (poster 2), og skjermbilder fra Fargo S3E1
Faktisk har jeg, siden jeg kun hadde sett den en gang før, sett hele sesong 1 på nytt. Noen artige oppdagelser gjorde jeg jo, så i denne ukas Skam-bloggpost blir det en kort gjennomgang av det jeg syns var mest minneverdig fra sesong 1, samt annet snikksnakk fra den aller første sesongen, som gikk høsten 2015 (og som selvsagt ligger fritt tilgjengelig på skam.p3.no og NRK Nett-TV). Dessuten har jeg ikke skrevet noe særlig fra før om sesong 1, har jeg vel?
Hva var de viktigste temaene i sesong 1?
Mange temaer ble tatt opp allerede i den første sesongen. Her er iallefall de 10 temaene jeg finner mest fremtredende, i tilfeldig rekkefølge.
Tillit. Det handlet mye om å stole på hverandre, på partnere og venner.
Selvtillit og selvbilde blant ungdom. Vi så for eksempel at både Eva og Vilde av ulike grunner følte seg usikre på seg selv. Et av sitatene som huskes best er når Vilde sier at “jeg tror alltid det er meg det er noe galt med”, og når Eva sa at hun hadde begynt å mislike seg selv som person (pga dramaet mellom henne og Ingrid).
Kjærlighetssorg. Komplikasjonene i forholdet mellom Eva og Jonas gjorde at Eva ofte var lei seg. Og vi hadde jo og Vilde (med hennes nærmest imaginære forhold til William).
Sex og sexpress. Mye alvor selvsagt. Men også mye ustyrtelig morsomt.
Sluts. Eller rettere sagt, det at jenter kaller hverandre sluts og slutty.
Tilgivelse.
Betydningen av vennskap. Særlig jentegjengens vennskap og omsorg for Vilde, men også Jonas og Isak sitt vennskap ble godt forankret. For eksempel var Jonas hos Isak når foreldrene hans bråkte, og vennskapet mellom Eva og Isak var også sentralt, samt selvsagt det oppløste vennskapet mellom Eva og Ingrid, som var ett av grunnlagene for hele sesongen.
Festing. Gikk det ut over karakterene til for eksempel Eva?
Sesongens hovedperson var som kjent Eva, og forholdet hennes til Jonas. Men flere andre forhold eller hint om forhold fant vi selvsagt. For eksempel: – Eva og Chris (Penetrator-Chris) – Chris (Jente-Chris) sin kurtisering for Isak var hysterisk moro, med måten hun så på Isak mens hun slikka på kjærlighet på pinne 😉 – Vilde og William, men vi skjønte jo fort at William bare lekte med Vilde. – William og Noora.
7 artige facts fra sesong 1:
Antall fredagsparty-klipp: 5 (eller var det 6? jeg kom jaggu ut av tellinga, men vi var med på blant annet både utested, Penetrator-party, Halloween-fest, og Nisseforce med Nissen-elevene)
Den første gangen vi ser Vilde er på et bilde på Instagram som Eva ligger og ser på.
I sånn omtrent uke 7 fikk vi se Magnus for første gang i Skam, men da kun som statist ute i skolegården.
Som vi husker i sesong 3, var Jonas en fantastisk venn for Isak når han trengte det som mest (kebab på en benk-scenen der Isak fortalte hvorfor han har vært litt spess i det siste). Men i Skam sesong 1 er det faktisk Jonas, som på kødd vel og merke, er den første som kommer med en bemerkning til Isak om noe homo-relatert. På hytta rundt bålet, når Jonas spiller gitar, og Isak vil at han skal spille “I`m Yours”, sier Jonas “Nei, du kan bare homselåter”).
Hvem pokkern er han Julian Dahl? (Han som Isak sa stalker han på insta).
Sana uten hijab? Vel, hun hadde den fortsatt på seg, under parykken, på Halloween-festen (tror jeg det var). Et småhumoristisk øyeblikk 😉
Du allverden så ung Isak så ut i sesong 1 forresten! ;-p
Ja kan du skjønne det? 😉 Dialog mellom Elias (Jonas sin venn, ikke samme E. som i S4) og Isak. Elias svarer videre: – du er en homse Foto: NRK
Blondinen Sana 😉 Foto: NRK
. Partyglade Vilde i sentrum for begivenhetene. Foto: NRK
De 5 mest minneverdige øyeblikkene
Sesong 1 av Skam var ikke en sesong med så ekstremt mange “tunge” episke øyeblikk, men noen var det. I hovedsak var S1 en sesong preget av litt tungsinn og alvorspreg fra Eva, men også en sesong med mange fornøyelige klipp, med mye humoristiske og hverdagslige ungdommelige betraktninger, hvor det ble byggd lag på lag for fortsettelsen av historien utover i sesong 2, 3 og 4. Men som sagt, noen øyeblikk som festet seg, både av morsomme og dypt rørende, var det. Jeg digger sesong 1, absolutt. Her er mine 5 favoritter:
5 De to besøkene hos “Doktor Skrulle” 😀 Første gang når Vilde skal ha prevensjon, og har med seg Eva, Noora og Chris, og andre gangen når Vilde tror hun er gravid, og kommer sammen med alle, pluss Sana, igjen. Doktor Skrulle tar saken… Foto: NRK
4 Klippet der Vilde gir Penetrator-genseren tilbake til William, og William smeller i trynet på henne at hun tar feil hvis hun tror han ser på henne som et trofè. – “Det er du ikke fin nok til”, avslutter han, til en lamslått Vilde. Og da stepper Noora opp, og forsvarer Vilde. Herlige Noora 🙂
3 Julegran-tenning-klippet (sesongavslutningen). Oi, her skjedde det mye. William sier unnskyld til Vilde, for at han tidligere hadde sagt at hun ikke er fin nok, noe som Vilde selvsagt ble kjempeglad for. Også da, i de siste sekundene av sesongen, ser Noora og Eva på Isaks mobil at Isak har søkt på google på “homofile i Oslo” og sett på gay-porr. Man legger selvsagt og merke til blikket Isak har på Jonas, når de står ved julegrana som tennes (mtp S3 der Jonas spør Isak “er det meg”).
Isaks telefon… Foto: NRK
Foto: NRK
2 Jentegjengens rørende omsorg for Vilde etter at hun drakk seg drita på Nisseforcet. Vi ser at gjengen bærer Vilde med seg hjem til Eva, der hun spyr på Sana, mens “Deilig er jorden” spilles. Rørende, og morsomt 😉 Og reaksjonen hennes dagen derpå når hun våkner hjemme hos Eva, etter å tidligere ha sagt at hun ikke lengre ville være med på russebuss med de fire andre siden alle hatet henne.
Noora tilbyr Vilde pannekaker, om det da ikke var et stykke “Humble pai” 😉 Foto: NRK
1 Evas ektefølte, uforbeholdne og hjertesmeltende unnskyldning til Ingrid. Dette var direkte rørende, og nok for mange tårepressende. Jeg syns faktisk dette øyeblikket er et av de sterkeste i Skam-serien, selv om konkurransen er knallhard på det området. Det å kunne si unnskyld for sine feil, det er noe ved det. Et magisk øyeblikk ihvertfall, der altså Eva med en 3-4 minutter lang monolog gir Ingrid en ekte og dypt følsom unnskyldning for at hun ødela det fine vennskapet de en gang hadde, når hun “stjal” Jonas fra henne, og ble sammen med Jonas, som altså tidligere var Ingrids kjæreste.
Hele det klippet oser av det vi senere har blitt så godt vant med; Skam-magi. For selvsagt brytes stillheten brått av at Eva setter hardt mot hardt mot Iben, som har stått og lyttet og hørt at også Ingrid har hooka med (Penetrator-)Chris. -Slå opp med han, han e en jævla drittsekk, tordner Eva. Og klippet var ikke over før Iben hadde avslørt for Eva at den som outa for hele skolen at hun og Chris hadde hooka, det var Isak (som Eva aller fortroligst hadde betrodd seg til). Skikkelig Kinderegg-klipp det der, 3 ting på en gang 😉
Eva og Ingrid legger gammelt uvennskap bak seg. Foto: NRK
Foto: NRK
Til slutt, en liten Quiz, for Skam-fikserte detaljeksperter 🙂
1. I et av klippene ser vi at Jonas, Isak, Elias (Jonas sin venn Elias) og en annen spiller FIFA. Hvilke to engelske lag spiller mot hverandre i kampen vi ser et glimt av?
2. Hva er det aller første Eva skriver på chaten på Facebook til Noora? (altså, det første hun sender til henne på chaten)
3. Hva heter Isaks søster? (ut fra navneskiltet på døra hjemme hos Isak fremgår det at det bor fire personer der)
4. Hvilken karakter fikk Eva på prøven de snakker om i Skams første klipp?
5. Når Noora spør Eva hvorfor hun ikke har venner i Oslo, hva svarer Eva da at grunnen er?
Heder og ære til den eller de første som legger igjen riktige svar i kommentarfeltet 🙂
Har jeg glemt noe? Meninger om sesong 1? Kommentarfeltet er åpent 😉
Aksel Hennie som Joshua French – Joshua French sin retur til Norge engasjerer.
Kun kort tid etter at nordmannen som i 8 år har sonet under umenneskelige forhold i fengsel i Kongo kom tilbake til Norge på selveste nasjonaldagen, kom altså nyheten om at spillefilmen om French og Tjostolv Moland er så godt som ferdig innspilt i det stille.
Hvordan blir filmen?
French sin retur til norsk jord har ført til mange kommentarer av ymse slag på sosiale medier de siste par dagene. Undertegnede synest iallefall det er flott at Norge fikk French hjem fra Kongo, etter noen rettssaker som var rene farser. Å være tilhenger av strenge straffer og harde soningsforhold er nå en ting, så lenge ugjerningene er uomtvistelige og at klare bevis foreligger. Vel vel, noe videre diskusjon rundt det skal ikke Filmhjerte gå inn på, annet enn å gjenta at French sin retur til Norge er gledelig, så får det tolkes som man vil.
Morens utrettelige kamp for sønnen har vært enorm i alle fall. Godt jobba av UD og norske myndigheter som til slutt lykkes, selv om han altså ikke er benådet, men sendt til Norge pga helsemessige årsaker og av hensyn til moren.
KINOKLAR I 2018
Det blir iallefall veldig interessant å se spillefilmen om de to nordmennene i Kongo, når den kommer opp på norske kinoer i løpet av 2018.
Med Aksel Hennie og Tobias Santelmann i hovedrollene, er isåfall filmen som vistnok skal hete “Mordene i Kongo” sikret både proffe folk til å fylle de to rollene som French og Moland, samt nærmest garantert høy publikumsinteresse. Ikke bare på grunn av sakens oppmerksomhet i seg selv, men også fordi to av landets fremste skuespillere spiller hovedrollene. Dessuten, Hennie og French har visse utseendemessige likhetstrekk, bare sjekk bildene i saken hos NRK.
Om filmen retter søkelys på hendelsene som i utgangspunktet fikk de to fengslet i et land med fengsler i “Prison Break-standard”, blir naturligvis spennende å se, samt hvordan filmen behandler Molands død i fengselet, og hvordan morens og norske myndigheters roller i saken fremstilles. Filmen er forøvrig innspilt i Sør-Afrika, ifølge NRK sin omtale av saken, og regissør er Marius Holst (Kongen av Bastøy, Ti kniver i hjertet).
I en pressemelding sendt ut fra produksjonsselskapet Friland Produksjon sier regissør Holst dette:
“Denne historien spenner over lang tid og utspiller seg bak mange stengte dører. Vi har valgt å la de kjente fakta og et stort research arbeide danne et bakteppe i denne dramatiske fortellingen fra virkeligheten. Publikum vil bli tatt med på en episk reise der karakterene vil komme i fokus. Dette er en fiksjonsfortelling basert på virkelige hendelser.”
Mandag kveld sender NRK1 de to første av åtte episoder av den svensk-franske krimserien “Midnattssol”, serien som ifjor høst fikk god mottagelse i Sverige, der episodene hadde opp mot 1,2 millioner seere.
Er den verdt i se lurer du vel på? Ja, det er den. Hvorfor? Les videre 😉
Med: Gustaf Hammarsten, Leila Bekhti, Richard Ulfsäter, Jessica Grabowski, Peter Stormare, med flere
Regi/Serieskapere: Björn Stein (Regi) og Måns Mårlind (Regi/manus)
Aktuell: Seriestart på NRK1 15. mai.
Tilgjengelig også på svtplay.se (SVT Nett-TV), tv.nrk.no (NRK Nett-TV) og kjøpefilm.
*Oppdatert 26.oktober. MIDNATTSSOL er nå tilgjengelig på Netflix 🙂
Alle foto: SVT (svt.se, unntatt dvd-coveret og ett fra NRK)
Jeg klarte selvsagt ikke vente på “Midnattssol” da jeg ble obs på den, så jeg har sett serien på SVT sin nett-TV, der den ligger med svensk tekst. I kveld starter den iallefall på NRK, som altså nok en gang (sammen med SVT) tilbyr seerne en kvalitetsserie.
NRK1 sender to episoder etter hverandre, og de resterende seks episodene fordeles ut over de tre neste mandagene (episodene blir da også tilgjengelig på NRKs eminente Nett-TV). PS: ser du serien på SVT.se, ikke les episodeomtalene der før du har sett de foregående episodene, de avslører for mye!
Aller først en liten avsporing. Kiruna er seriens sentrum. Kiruna, som på svensk – riktig påpekt av meg flere ganger – uttales KI-runa (Ki-lyd som i KILL eller Kiss), Kiruna, og ikke slik “alle” i nord alltid har sagt, Kjirruna. Ok. Da vet dere det, hehe.
MAJESTETISKE NORD-SVERIGE
I “Midnattssol” befinner vi oss langt nord i Sverige, i et storslått, fascinerende og til tider ganske eksotisk og majestetisk landsskap. Serien utspiller seg nærmere bestemt i den rufsete, men likefullt litt sjarmerende, gruvebyen Kiruna, som attpåtil er på flyttefot grunnet gruveproduksjonen som har gjort at grunnen under deler av byen kan rase sammen, og i de storslagne majestetiske fjellandskapene, viddene og områdene lengst mot nord i Norrlands län, eller lappland/Sapmi. Ja, i tillegg til noen få scener som er spillt inn i Paris.
Serien som altså er en samproduksjon mellom Sverige og Frankrike er en nokså spennende krimthriller om en eller flere mordere, og en lyssky konspirasjon med internasjonale forgreininger, hvor bestialske drap, samisk symbolikk og kultur, nedrakking og rasisme mot minoriteter, samt gruvens innvirkning, står sentralt. Pluss ulv, rein, midnattssol (naturlig nok, men seriens navn har og en annen betydning skal det vise seg), og natur. Mye natur. Kom ikke å si at Nord-Sverige i sin sommerprakt ikke fascinerer ihvertfall!
Seriens åpningssekvens er et pulserende adrenalinkick. Når en franskmann finnes drept på en bisarr måte på et helikopter i et vidåpent og smellvakkert fjellområde noen mil fra Kiruna, er det starten på en svensk-fransk jakt på de skyldige som man raskt finner ut har satt seg et skrekkelig mål. Etterforskningen bærer bud om at det er samiske miljøer som kan stå bak, om det da ikke er noen som prøver å få det til å se slik ut. Eller står andre årsaker bak?
“STORSVENSKEN OG LAPPJÆVLENE”
Rasismen mot den samiske befolkningen vies betydelig plass i serien, der “storsvensken” gang på gang settes opp mot “lappjævlene”, to begreper som ofte tas i bruk. Ifølge hva jeg har lest eksisterer mye av disse motsetningene også i virkelighetens i området, om enn på en noe mindre synlig måte enn serieskapernes fremstilling, men for dramatiseringens del skjønner man at slike ting vris på, selv om problematikken forenkles noe.
Et annet element som står sentralt, også det med rot i virkeligheten, er det faktum at Kiruna er en by tuftet på gruvedrift, en gruvevirksomhet med stor innvirkning på miljø, samfunn og befolkning. De årelange utgravningene og produksjonen, som er selve livsnerven i Kiruna, har ført til at grunnen under byen er usikker, og deler av byens bebyggelse må flyttes.
I virkeligheten er det kun sentrumskjernen som må omlokaliseres, leste jeg nylig, men i serien har man valgt, sikkert som et produksjonsmessig grep det også for mer dramatikk og faktisk litt humor, kjørt på med at hele byen eller store deler skal flyttes på.
I Kiruna er det gruveselskapet LKAB (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag) som er den store hjørnesteinsbedriften. Uten den, er det ingenting, sier de.
Verdt å bemerke seg er at gruveselskapet i serien ikke heter LKAB, men KLMC (Kiruna Lappland Mining Company), og at alt av gruvescener er innspilt i en gruve i Stockholm, ettersom gruvegiganten LKAB nektet filmselskapet adgang til den enorme gruven i Kiruna. De slapp ikke engang inn portene til området for å filme. Derfor er ikke gruvescenene visuelt sett like fenomenale som de trolig ville vært om man hadde fått spilt de inn i det nærmest endeløse nettet av veier og gruvekanaler i og under berget Kiirunavaara.
Uansett, scenene utendørs er i alle fall pent filmet, med praktfulle oversiktsbilder og frodig landskap, som sikkert Lars Monsen ville blitt fuktig i trusa av 😉
Idyllisk intro, akkompagnert av joik. Sterk kontrast til seriens mørke handling. Foto: SVT
Fascinerende sted. Makabert åsted. Foto: SVT
Sluttscenen i den heseblesende episode 1 er forresten ganske finurlig i så måte, med tanke på at grunnen under byen står i fare. En liten skuffelse vil nok fare gjennom seerne i åpningen av episode 2, når vi får vite hva som skjedde, og noen av episodene utover er tidvis langdryge med litt stillestående handling, som imidlertid tar seg opp. Uansett holdes spenningen likevel såpass oppe at interessen holdes ved like helt ut.
Det er til tider fortvilelse og desperasjon, mens spenningen bygger seg opp mot de siste episodene. Løsningen vil muligens ikke komme som et sjokk, og kanskje vil ikke seriens gjennomgående bekmørke premiss falle i smak hos alle, men det er håp.
HAMMARSTEN OG FRANSKE BEKHTI I LEDENDE ROLLER
Leila Bekhti, Peter Stormare og Gustaf Hammarsten. Foto: NRK
Seriens to hovedpersoner bekles av Gustaf Hammarsten og Leila Bekhti. Det er de to som har fått hovedoppgaven i å bære serien på sine skuldre, imidlertid får de god hjelp av et velspillende lag foran kamera.
Hammarsten spiller rollen som Anders Harnesk, som er anklager (åklagar) fra Åklagarmyndighetene (Åklagarmyndigheten er en svensk statlig etat som har ansvar for rettsforfølgelse av lovbrudd), mens Bekhti er den franskalgeriske etterforskeren Kahina Zadi. Begge er mer eller mindre dystre av natur, begge har sine personlige utfordringer, som er et par av seriens sidespor, som også krysses.
Anders Harnesk er selv halvsamisk, noe han får nytte av i utredningen sin, og vi blir kjent med tenåringsdatteren, samt elskeren hans, et kjærlighetsforhold som er litt dårlig forankret muligens? Kanskje er idèen bak å vise motsetningen mellom den forsiktige og sympatiske mannen Harnesk er, og det tøffe machomiljøet han står midt i? Isåfall er tanken bak bra.
Hammarsten har aldri vært en jeg har lagt veldig merke til før, selv om jeg plasserte han i bolken hederlig omtale da jeg for litt over 2 år siden satte opp en liste over mine 20 svenske skuespiller-favoritter. I dag ville nok listen sett litt annerledes ut, og kanskje hadde Hammarsten klatret, for han er god i “Midnattssol”.
Den franske politikvinnen er derimot vanskeligere å få grep på. Skuespillerinnsatsen til Behkti er OK, men rollefiguren Kahina får jeg aldri helt forståelsen av. Forøvrig er birollene gode og skuespillerinnsatsen god eller iallefall godkjent, hos alle de svenske/finske skuespillerene (og en asiatisk), mens jeg ikke helt er overbevist av et par av de franske innslagene.
Selv om franskmennenes tilstedeværelse forklares på plausibelt vis, syns jeg et par av karakterene virker stive og malplasserte, og Kahinas personlige kamp er for uengasjerende, selv når sønnen hennes dukker opp (han spiller bra da).
En nåjd, bragt til live av artisten Sofia Janok. Foto: SVT
I andre sentrale roller ser vi blant annet svenskenes verdensstjerne Peter Stormare, som er en av mine svenske favoritter. Stormare er utmerket, men bli ikke for glad i han. Videre ser vi også sangeren Sofia Janok (som samisk “nåjd” i skuespillerdebuten, og den kledde hun veldig godt), Richard Ulfsäter (helikopterpiloten), finske Jessica Grabowsky (den gravide kvinnen på KLMC), Jakob Hultcrantz Hansson (politimann, nei, det er ikke han “Kliff Arne” fra Honningsvågsrevyen, selv om de er brålike :p), Göran Forsmark (alkisen Sparen), Iggy Malmborg og Albin Grenholm, franske Olivier Gourmet (dårlig rolle, dårlig spill) og også franske Jeremy Corallo (Kahinas sønn).
SAMISK MYSTIKK
“Midnattssol” vil nok for noen oppleves voldsom, men selv om drapene er bisarre og vi ser mye detaljer spares man likevel i stor grad for å se selve voldsbruken. Serien er selvsagt også, i all sin nordic noir-stil, fullpakket med bekmørk handling. Enten liker man det, eller ikke?
En del samisk symbolikk er det som sagt, og en del av det er ganske interessant. Vi introduseres blant annet for en såkalt samisk nåjd (en slags synsk person, sjaman), og en del av dette tror jeg kan oppleves litt vel i overkant “eksotisk” eller ukjent (men nettopp dette har vært blant serieskapernes intensjoner, at seerne skal bli mer kjent med samiske kulturer, gruvenes innvirkning, samt fronte landskapet i nordre deler av Sverige).
En del samisk symbolikk i “Midnattssol”. Foto: SVT
Men man klarer balansegangen, dog er et par scener veldig merkelige (f eks der tre gubber står på en p-plass ved en skole og gauler). Det er litt rotete til tider, plottet er nok litt søkt muligens selv om det ikke er utenkelig at det kunne skjedd i virkeligheten, og en del handling føles unødvendig (særlig et drap med en stein) og selv om vi får en løsning er det likevel noen løse tråder jeg gjerne ville hatt svar på.
Og kanskje får man svar. For en sesong 2 er aktuelt, etter at både svensk og fransk TV har etterspurt det, men i utgangspunktet var tanken bak fra serieskapernes side at det kun skulle være en sesong.
Kiruna i fugleperspektiv. Foto: SVT
Sett fra andre siden. I bakgrunnen LKAB….eh…KLMC 😉 Foto: SVT
SOLID PRODUKSJON
Ihvertfall; seriens for meg sterkeste kort er locations. Jeg har iallefall vært i Kiruna en rekke ganger både gjennom oppvekst og senere år, derfor er det artig å se Kiruna, i mange blant annet ukjente vinkler, i en slik stor serie. Utpreget pent er det ikke i selve Kiruna, men jeg liker stedet (sikkert mest fordi de har Systembolaget og et par store dagligvarebutikker der, fnis. Neida, ikke bare derfor).
Kiruna, og Nord-Sverige generelt er et lite utforsket område innen film og drama frem til nylig (iallefall av store produksjoner), men i fjor skrev avisa Dagens Nyheter om en pågående filmboom i det nordlige Sverige. Det er hyggelig.
Som nevnt er flere av innspillingsstedene vakre, blant annet har man vært såpass nært norskegrensa som Björkliden. De mange helikopterflyvningene vi ser i serien gir flotte vyer og postkortmotiver, men like viktig er at flere av scenene byr på en intensitet som gir et magesug.
I tillegg er det en helstøpt gjennomført produksjon med en proffesjonell utført jobb bak kamera med foto, klipp og lyd, pluss en veldig stemningsriktig musikkbruk. Dessuten, plottet er naturligvis bra nok til at det havner på pluss-siden, sammen med skuespillet. “Midnattssol” sitt klimaks er også av den adrenalinfulle sorten.
“Midnattssol” mangler dog noe og skuffer på noen punkter. Jeg kan ikke si for mye uten å røpe handlingen, men ikke alt som utspilles føles bra, selv om det ikke er dårlig heller. I sum er det nemlig mer enn godkjent, og en anbefaling gis.
På karakterskalaen min står “Midnattssol” på stødigere grunn enn den byen den foregår i (hihi). Det blir fire fine blågule svenskehjerter fra filmhjerte – tilsvarende terningkast 4.
Serieskaper Julie Andem har så definitivt sine ord i behold, fra når hun før sesongen lovde fansen at “shit`s about to go down yo”. For fredagens Skam-klipp var av det jævlige slaget. En real shitstorm. Etter ei uke med noen fantastiske nære øyeblikk mellom Sana og Yousef, og Sana og broren Elias, og forsåvidt også Sana og “Pepsi Max”-Sara, og Noora, samt et hjertelig gjensyn med Eskild, og karaokesyngende Even og Isak, kom ukas siste minutter snikende som en giftig huggorm. Men vi ante det jo, fredagens fest med alle samlet, med dans, hooking, allsang og latter, det var for godt til å kunne vare.
Så da passer det vel at Skam nå tar seg en 10 dagers pause frem til 22.05.17, som de meldte i en kryptisk trailer på skam.p3.no fredag kveld, etter den famøse festen. Som i de tre tidligere sesongene tar Skam en omlag drøy ukes pause midtveis eller deromkring, og nok en gang, din geniale dramadronning Julie, har du servert oss en cliffhanger som vi kommer til å tygge på i dagene fremover når sårene må slikkes i uvisshet rundt hvordan våre Skam-helter har det.
Sesongen som i sin stillhet og ro har bygd seg opp over nesten fem uker i fred og fordragelighet, ble i løpet av 5 hjerteskjærende minutter snudd til et sorgtynget alvor, med alvorstyngede og skuffede ansikter, etter at, ironisk nok, de fem første minuttene av samme klipp var et av sesongens hyggeligste.
Men mer om det etterhvert, for uka siden sist startet så rosenrødt…
Lørdag/Søndag
Etter at Elias var drita og fikk sove på sofaen på kollektivet hos Noora og de, og Sana kødder litt om at Elias og Eskild ville vært et søtt par, etter at Noora sa at Eskild digga at han sov over der, har – naturligvis – Skamanalytikerne i inn- og utland begynt å fundere over hvorfor Elias egentlig drikker? Han kan vel ikke være…?
MANDAG
“No hard feelings”
Det er mandag i skolegården på Nissen, i ukas første klipp. Noora og Sana småsnakker selvsagt om helgas hendelser med Elias, og Noora kan lattermildt fortelle en flirende Sana at Eskild “prøvde seg” på han når han våkna, med småflørtingen sin, på sånn vanlig Eskild-vis ja, hehe, og Elias hadde blitt livredd og “bare spøy på hele Eskild”. Ja vel. Hm. Men det var jo ikke så morsomt da.
Smilene stilner forresten raskt, for der i skolegården står den onde russebussrivalinnen Sara Superslem, og konspirerer mot Sana. Tror Sana ihvertfall. Og joda, det virker som om de bånder litt, pepsimaxerne, og Flawless Since 99-jentene til Sana. Minus Sana som begyner å ane ugler i russebussmosen. For Sara har visst “glemt” å adde Sana og Noora på bussiden på face, der de snakker om den planlagte festen de skal til på fredag, på SYNG på (Grüner)løkka, på karaokefest. Jajaja, så blir det ny fest på freda`n. Sett det før i Skam? 😉
Magnus kommer også, sier Vilde. – “Kommer jeg kommer han, på alle måter man kan”. Fniiis 🙂
No hard feelings? Vel….. Foto: NRK
TIRSDAG
“Dårlig følelse”
Det er tirsdag formiddag på Nissen, og i kjent Skam-positur som vinduspynt, lufter Sana sin mistenksomhet mot Slemme-Sara til Noora, for Sara har ikke sendt kontraktsforslaget til busskjøpet til henne, sier hun, og sier videre at “egentlig kan de jentene bare kuppe hele bussen og kaste oss av, det er jo de som betaler….fordi de vil ha akkurat den bussen”. Så slemme tror dog ikke Noora at de jentene er…
Sana er ikke av den konfliktsky typen vet vi jo, så hun konfronterer Sara, som med dådyrøyne forsikrer at hun ikke mener å ta over styringa, det er jo Sana som er bussjef, og hun beklager og alt det der. Og oida, Sana, der lå visst mailen fra Sara som du sa du ikke hadde fått. Åja, der var den. I spamfilteret.
Så Sana kjøper den. Til tross for magefølelsen sin. Og hvorfor skulle hun ikke det? Sara virka faktisk tilstrekkelig oppriktig der (så får uka vise om det stemte eller var en skammelig feil å ta…).
Et vindu mot verden….Klassisk Skam-positur. Foto: NRK
ONSDAG
Onsdag var det ikke stort å melde fra Skam.p3.no. Så da hadde man kledelig nok heller lagt ut en ny “hei briskeby”-video på YouTube med “Balloon-gutta”, som er Elias og gjengen sin rølpekanal på YouTube. Som sagt, ække bare på de offisielle kanalene det skjer i denna serien. Eventyr på engelsk, tyrkisk, arabisk og fransk-ish der altså. Var det så noe nyttig der da? Hm. Sesongtraileren til Skam viste jo noe neseblod, og det ble nevnt her, av Mikael… Eventuelt fikk vel den tyrkiske fansen noen gloser på tyrkisk fra Yousef, så det var da noe?
Ja forresten, i kommentarfeltet var det noen som mener at Elias og Yousef (eller mest Elias), sendte hverandre (sendte Yousef) noen “rare” blikk. Dessuten kan eventyret de leste om hjemmemusa og fjellmusa overføres til Skam, om å holde fast ved det kjente, eller søke nye veier, sies det. Her kan man analysere alt skjønner jeg 😀
TORSDAG
“Humble”
Det er torsdag i Sana-rike. Og vi får etterhvert servert en ny side av Elias. En flott side. En varm side. En broderlig side. Og klippet gav oss vel noen flere signaler om at Sanas mor ikke er riktig så god som vi trodde etter de første klippene med henne, der hun står og graver i Sanas ting på rommet hennes, i jakt etter, ja gudene vet hva det er hun tror hun skal finne der? Kanskje et avkom av Sana og Yousef, siden hun øyensynlig tror det verste om hva de styrer med…
Sana tar henne seff på fersken, og gir henne en fortjent liten leksjon, om at hun kan være god muslim selv om hun har norske venninner og venner, og at det er sider ved islam som ikke er bra for henne, og selv om hun ikke er enig i islams syn på homofili og at muslimske kvinner bare kan være sammen med muslimske menn. Herlig Sana! – “Hvor kommer dette fra?”, prøver Sanamor seg. Kanskje fra sunn fornuft og egen fri tankegang, kjære Sanas moder. Hørt om det?
Å hei Sænææ, jeg bare snubla og holdt meg i denne eska, jeg snoker ikke… Foto: NRK
Men joda, Sanas mor er nok bra. For mens Sana får ut agresjonen med sinnabasket, kommer storebror ut til henne, for å støtte henne, i et lavmælt og nært siste del av klippet, i sann Skam-ånd. De øyeblikkene i sesongen der Sana har snakket om troen sin har vært blant de aller fineste i sesong 4, og det kommer fra en som ikke akkurat renner ned verken kirkedørstokker eller sliter ut bøker med religiøst innhold.
Elias har ihvertfall hørt krangelen der inne. Moren er jo født i en annen tid og et annet land, hun vet ikke hvordan det er å være oss, og vil bare vårt beste, trøster bror søster. Ja, jo…ok.
Elias vet iallefall å vise omsorg for søsteren sin. Når du er trist er jeg også trist. Aaaaaaaw…. Og joda, han skjønner fort at Sana liker Yousef, og med litt broderlige visdomsord har han fått Sana til å endelig for godt innse at Yousef er en godgutt. Noen ganger er vel brødre gode å ha da.
Husker du? Stille før stormen…. Foto: NRK
Så gode at Sana inviterer Elias og gjengen hans til fredagens SYNG-treff. Etter å ha sett den siste ukas forsoning mellom Sana og Yousef, og hans syn på islam, og tydeligvis positive holdning til Even, Elias og Sanas søskenkjærlige huskestue, russebussbånding, Noora og Sanas varme vennskap, ja hva annet kan vel da fredagens fest bringe enn pur glede og løøøvv…? *Host kremt*
Ellers, i innleggene på klippets kommentarfelt, begynner Skam-ekspertisen å lure på om Elias kan være, ja du har skjønt det nå, homofil? Siden han muligens ikke helt vil vite av slikt (jf Nooras beretning om en livredd Elias som våkna opp til en flørtepusmalende Eskild, pluss dette med Even?), selv om det er uvisshet rundt om hvorvidt han er motstander av det eller respekterer det. I tillegg drikker han for mye (som kan være et tegn på at han drikker for å glemme, trøstedrikke, etc???). Og ettersom Sana konfronterte moren sin om islam og homofili, kan muligens det være et frampek om at Elias liker gutter? Elias hørte jo og hva Sana sa til moren…. Og etter det fortalte han Sana hvor mye han bryr seg om henne. Nja, ikke utenkelig. Det virker jo som om historien til Even er den “sidehistorien” som får mest plass denne sesongen, og selv om forrige uke klargjorde en del rundt Evens fortid, er det sikkert en hel del vi ikke veit. Ennå.
Torsdagen gav oss jo og fornyet håp om at “YOUSANA” skal bli et par. Det ville vært koselig ass 🙂
Humble, som er klippets tittel, er også en sang, som ble spilt. En sang som vistnok inneholder et politisk budskap, om hvordan vi lar oss påvirke til å innta visse meninger og forutinntatte holdninger om enkelte grupper mennesker. ” Vi møder mennesker og verden på baggrund af en allerede forudindtaget holdning. Vi ser ikke nuancerne og de forskellige perspektiver. Igennem medierne er vi kodet til at se ned på bestemte minoriteter, eksempelvis psykisk syge, homoseksuelle, afroamerikanere, jøder eller muslimer. Vi dømmer hinanden og os selv på baggrund af mediebilledet, som varierer fra land til land og op igennem tiden.”, skriver en dansktalende i kommentarfeltet. Vedkommende er nok inne på noe der ja, og dette klippet retter nok en gang søkelyset i de baner.
…”og ikke hooker de heller, ikke mine venner ihvertfall. Ingen!”. Foto: NRK
FREDAG
“Imagine all the people living life in peace”
Foto: NRK
Det er fredag kveld på løkka. Tidlig kveld. 20:39, og hele gjengen er på karaokebar. Alt ser rosenrødt ut, godstemning og hele pakka. Men tro meg, med den tittelen (og det i bakhodet at Skam nå tar en 10 dagers pause, for jeg så klippet først et stykke utpå kvelden), så bare skjønte jeg at nå er det noe på gang. Men hva? HVA? For selv om shitstormen kom med noen ting både jeg og andre Skam-fans har spådd eller fryktet, ja så hadde jaggu Julie Andem tatt på seg heksehatten og brygget sammen noe skikkelig ondskap.
Som bare brøt ned en hel haug av positive inntrykk vi har tatt til oss om diverse personer, som etter å ha på sedvanlig genialt vis lullet oss inn i flere ukers kosemozeoverdoze, gir oss skambank. Det som skulle være en allsang på grensen til sukkersøt kake med krem på, ble et av Skams tristeste øyeblikk. For det starta jo så bra.
– “Neeeei, Eva, ikke syng!”. ESKILD is back. Foto: NRK
Bare smil. Øl. Hooking. Kos og klemz. Even som synger karaokeversjonen av “Imagine all the people”. Eskild er jaggu der også! Endelig fikk vi sett han igjen. Chris, Eva, Vilde, Noora og Sana. Isak og gutta storkoser seg. Jonas, Magnus, Mahdi. Good ol`times liksom.
Men hvor lenge var Adam i paradis? For der dukker Elias og heeeeei briiiskeby-gutta opp. De skuler på Even som synger. Even blir en anelse usikker og stopper såvidt opp i sangen. Men der er Isak ved hans side, og drar igang sangen igjen, til allsang fra klientellet.
Huff….jeg vet ikke hvorfor den tekstlinja i den sangen setter seg så på minnet. Det var iallefall linja Isak åpnet med da han hjalp Even med karaoken… Foto: NRK
Mulig jeg hørte feil, men sa ikke Eskild forresten noe i retning av at Elias slett ikke var så livredd den lille flørten hans når han våkna opp på sofaen på kollektivet?
KABOOOOOOM!!!
Så smalt det.
Og nå faller dominobrikkene raskt.
Plutselig har Noora hørt at William har fått seg ny dame i London, og avslører at Sana har visst det, uten å fortelle henne det. Vi har sett Noora blidere ja.
Så kommer Yousef og avbryter de. Sana må ut, Elias er i bråk. Ute er det full guttefight. Isak har fått seg, antagelig en knyttnevne eller tre midt i fleisen.
Så var det slutt på kosen. Foto: NRK
Blod. De må på legevakta. Er det en agressiv Elias som har slått han? Og hvorfor? Å se snille Isak stå der med blod rennende, ja det var et aldri så lite rystende øyeblikk og et av Skams absolutt verste. Den så jeg ikke helt komme. Selv om han etter forholdene så ut til å greie seg bra, og Even og resten går med han til legevakta, er denne scenen et sørgelig Skam-øyeblikk. Det kunne vært verre, men dette var jævlig. Nå må iallefall Even fortelle Isak om fortida….og hva da? Hva med Sana, og forholdet hennes til broren og familien?
Har Elias (?) banka Isak fordi han er homo, siden muslimer er imot det? Sa Even noe til Elias, som gjorde at det svartna for han, og Isak kom imellom? Er denne voldeligheten fra Elias et skjult tegn på hans egen legning? Og nå må vi vente halvannen uke på flere svar! Aaaargh!
Men fader da, Elias. Som ble hyllet dagen i forveien. Snakk om å gå fra helt, til møkkafyr!
For Sanas del er dagens ondskap bare halvveis. Inne på dassen, ja for nå går alt billedlig talt rett i dass for Sana, mens hun vasker sine blodige hender, som en slags billedliggjøring også det, på at Isaks blod er hennes skyld, for å ha invitert Elias, hører hun noen jenter snakke om at Sana er ute av russebussen, og at Sara har tatt over styringa, og lurt Sana. De snakker stygt om Sana. Om hijaben hennes. Rakker ned på henne.
Så var Pepsi Max-Sara ei bitch likevel. Drittjenter. Håper den drittbussen deres punkterer. Hver dag.
Og på toppen av det hele, ute i karaokelokalet får Sana seg enda en nedtur. Der står Noora og råkliner.
Og omtrent der glemte hun W. Foto: NRK
Med Yousef! Den svei nok mer enn den jævla bussen tenker jeg. Love will tear us apart spilles. Treffende.
Tok forresten kort tid å glemme han William gitt, du godeste Noora.
Men Yousef da! WHY? (Og hvorfor i faen ble du ikke med ut for å hjelpe Sana med Elias???)
Sanas skuffelse og triste ansikt skjærer seg mot hjertet.
Fryktens ansikt. Og fortvilelsens. Foto: NRK
Skuffelsens ansikt. Foto: NRK
Alt er Love, har det blitt hevda i Skam-universet. Men nå er det kun en ting jeg vil se. HEVN.
Den jævelen som knalla til Isak. Den falske Sara-bitcha. Med flere. Se hva du har gjort nå Skam!
Alt går i dass for Sana. Broren er en voldelig homofob. Yousef. Bussen. Noora. Isak/Even i trøbbel.
Isak har blitt utsatt for vold. Skam-hjertene gråter.
Skam er jævlig. Jeg hater deg, Skam!
Og jeg elsker deg, Skam!
Men nå vil jeg egentlig ikke snakke mer om Skam, på et par dager…
God helg? Tru`kke det gitt! 😉
PS: At denne shitstormen kom samme dag som Gullruten ble delt ut, er jo litt morsomt? Der fikk iallefall Skam-fansen både noe å juble og irritere seg over. Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm fikk Gullruten sin ærefulle publikumspris, men Tarjei og Skam ble forbigått i utdelingen av beste mannlige skuespiller og beste TV-drama. Imidlertid fikk Skam-klippet “O Helga natt” Gullruten for Årets TV-øyeblikk.
Gratulerer med Gullruten sin publikumspris til Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm 🙂
Gullruten ble delt ut på TV 2 fredag, med to priser til NRKs suksess-serie Skam. Publikum var sitt ansvar bevisst, visste best, og sørget for en høyst fortjent Gullruten-pris til Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm, bedre kjent som Isak og Even i Skam.
Foto: Skjermdump TV 2.
Publikumsprisen, som seerne selv har fått stemt frem de siste ukene, gikk altså til Tarjei og Henrik, for sin innsats i Skam sesong 3. Filmhjerte gratulerer med årets mest fortjente pris.
De øvrige nominerte i finalerunden (av 10 kandidater) var Lothepus, Leo Ajkic og Cecilie Steinmann Neess.
Gullruten sin jury viste seg derimot som komplett udugelige og ikke så rent lite latterlige. Tarjei Sandvik Moe, som burde vært den selvsagte vinneren av prisen også for beste mannlige skuespiller i TV-drama, ble forbibått av Valkyriens Pål Sverre Hagen. Helt på trynet av juryen. Ikke bare er Sandvik Moe den klart beste, men også Anders Danielsen Lie og Aksel Hennie, som var de andre nominerte, er klart bedre enn prisvinner Hagen i sine respektive roller. Og ja, jeg liker Pål Sverre Hagen. Han er en veldig god skuespiller og en kul type, og Valkyrien var bra den. Men mot disse kandidatene fortjente han ikke å få Gullruten. Men for all del, gratulerer til Hagen også, det er ikke han som har gjort noe galt 😉
Og ikke faen at Valkyrien var årets beste TV-drama, og ikke fanken at de fortjente den prisen heller. Men joda, juryen gav Gullruten til Valkyrien, på bekostning av Skam, Aber Bergen og Nobel, som selvsagt alle er klart bedre serier enn Valkyrien. Skam, med sin hjemlige og internasjonale braksuksess, fikk altså ikke prisen! Gullruten sin jury bør skamme seg. Lenge.
Imidlertid klarte juryen å plukke ut noen fortjente priser da. Ellen Dorrit Petersen fikk helt fortjent Gullruten for beste kvinnelige skuespiller, for sin flotte innsats i Aber Bergen, og Leo Ajkic fikk en veldig fortjent pris for beste mannlige programleder, for den glitrende NRK-dokumentarserien Flukt. Flukt fikk også prisen for beste dokumentarserie. Velfortjent selvsagt.
Men joda, en pris til fikk Skam-fansen å juble for, med Gullruten for årets TV-øyeblikk, som gikk til det magiske Skam-klippet “O Helga natt”.
Resten av utdelingen interesserer meg lite, men at mat-Wenche Andersen fra God Morgen Norge fikk æresprisen fra Erna var jo hyggelig, og musikkinnslaget med “Fy faen” var bra 😉 Ellers var de fem Skam-gutta (“Isak, Even, Mahdi, Magnus og Jonas”) og delte ut pris, og showet ellers var severdig nok, bortsett fra de feilaktige prisene da :p
Årets beste prisutdeler var forresten Calle Hellevang-Larsen, selvsagt fant han på noe galskap 😀 – og det var visst noen kiss cam-greier også som underholdt seerne og publikum i salen 😉
Skam nærmer seg halvveis, men har fortsatt mange baller i lufta.
Ukas Skam ble ikke av den adrenalinfulle og dramatiske sorten, for selv om det også denne uka har blitt bygget videre opp mot kommende vanskeligheter og drama har uka derimot vært preget av ømhet, nære skildringer, et par kortvarige skuffelser, mye latter og glede, samt et par hjerteskjærende avsløringer hvor vi endelig fikk vite mer om bakgrunnen for et par sentrale hendelser. Moralen for uka har vært å ikke dømme for tidlig.
Skam-frelste der ute, her er ukas Skamløse/skamfulle Skam-snikksnakk og meninger om ukas episoder, slik filmhjerte så det. Antagelig er du skikkelig Skam-fan, hvis du gidder lese hva jeg syns, men takk til dere som leser 🙂
I kommentarfeltene på skam.p3.no har flere forresten ytret misnøye mot sesongen, og mener det er kjedelig, at ingenting skjer og at det ikke er nok drama. De om det.
Riktignok synes heller ikke jeg at sesong 4 kan måle seg med den forrige og at også de to første var bedre, men sesong 4 har helt klart gitt oss mere av nettopp det Skam er. Nydelige små, viktige og nære øyeblikk. Ikke alt her i livet skjer i samme tempo, og med samme intensitet, så heller ikke i Skam-universet. Klippene søndag og fredag (forsåvidt også til dels onsdag) var rolige til tusen, men gav likevel et vell av følelser, og ikke minst hjertevarme. Men mest av alt gav de en ambivalent følelse av både tomhet, empati og lystig glede. Og grobunn for konspirasjonsteorier.
Søndag
Vi starter med søndagskaffe ja. Vilde og Magnus trenger dog ingen kaffe, de bytter munnvann heller, mens Sana og Noora nok angrer på at de ikke la kaffeslaberaset sitt til et sted med mindre klissklass. Men de får fred da til slutt. -“Vi stikker hjem til Magnus og puler vi”, kommer det fra Vilde. Ååååh den jenta der, ass, hun får det sagt 😀 Til dere Vilde-haters vil jeg bare si; ta dere en bolle.
Vilde og Magnus deler munnvann. Foto: NRK / skam.p3.no
Men latteren min stilner fort når Noora omsider forteller Sana (og oss) om hvorfor hun egentlig dro fra William i London. En avsløring som både skuffet litt og gjorde vondt å høre. Men for et viktig øyeblikk dette var! For Noora avslører nemlig at alt dreier seg om Nicolay, Williams bror. Som vi husker anmeldte hun ham i sesong 2 for å ha fotografert henne naken da hun sov, og det var lenge usikkerhet rundt om det kunne vært en voldtekt også. Vi husker med glede den sterke Noora som i S2 konfronterte Nicolay, som satte han til de grader på plass, i en scene som ble hyllet av til og med politiet, og som står som en av Skams mest kraftfulle øyeblikk.
Derfor var det så vondt å se og høre en spak Noora fortelle at hun ikke hadde klart å møte opp til rettssaken mot Nico, selv om hun hadde reist til Oslo (eller “jeg flydde til Oslo” som hun sa), alene. Og William hadde blitt så fryktelig skuffet at magien i forholdet ble borte.
Og samtidig sitter Sana selv der med sin lille kjærlighetssorg, etter at Yousef ikke var som hun hadde forestilt seg.
Men vi skal ikke dømme Noora for å ha vært svak og feiget ut. Å gå gjennom en slik rettssak er nok ingen enkel sak og en lek, ihvertfall ikke for en jente på 17, som attpåtil følte seg alene. Ja jeg innrømmer at jeg ble litt skuffet over Noora umiddelbart, men tok meg raskt inn igjen og fant masse empati for henne. Jeg fikk så vondt av henne. Skam retter nemlig her nok et viktig søkelys. Og gir et ansikt til de jenter som ikke har turt eller klart å gå rettens vei med overgrepssaker. De er ikke alene. De er ikke dårlige og svake. Det er ikke dere som har gjort noe galt.
Forresten sa Noora noe om, på spøk, å konvertere til Islam, og spurte Sana om hun tror det ville gått greit. – “Jeg tror alle hadde digget deg”, svarer Sana. Oioi. For akkurat det var vel omtrent ordrett det Even i S3 sa til Isak angående om foreldrene hans ville like Isak.
Det spekuleres jo i om Sana vil prøve å få Noora til å konvertere til islam, for egen vinnings skyld. Men så slem er vel ikke Sana håper jeg. Det vil isåfall knuse det bildet vi har av flotte Sana.
Mandag og tirsdag
Litt snikksnakk på messenger mellom jentene på mandag, mens Sana på tirsdag besvarte Yosef med taushet på messenger. Irriterende det der som vi vet, når den vi skriver til – eller stalker – ikke svarer….
Tirsdag
Så var ikke Sana så åpen likevel, der hun sitter på facebook og sletter Yousef som venn, ettersom han altså som vi husker fra forrige uke avslørte at han ikke tror på Allah. Der skuffa du litt, Sana. Men….ser det ikke ut som om Sana smiler litt først når hun ser meldinga fra Yousef på face? Før hun avbrytes av mobilen som minner henne på at det er tid før bønn, og da tenker hun huff, huff, Yousef er ikke muslim…
Så tar Skam enda en “nyversjon” igjen av hendelser fra forrige sesong. Vi husker jo at Isak googla om hvordan man skulle bli tent på jenter hvis man er gay, og nå er det Sana som googler “how to get over a guy”. Ikke helt det samme da, men fortsatt litt vibber til det vi har sett før. Morsomt.
Pepsi Max-Sana. Og litt DAB-radio-promo 😀 Foto: NRK / skam.p3.no Dessuten er fargemotsetningene fascinerende….
Onsdag
Et av Skams store force har vært troverdigheten. Onsdag må jeg dog si at den ble sådd tvil rundt. For hva i all verden er det du gjør Noora? Du sitter vel ikke i skolekantina og deler ut brukernavn og passord til mailen din, mens Pepsi Max-Sara står og hører på? Jo, det gjør du visst! Uff..
Skjerp deg Noora, du glemte å gi oss pinkoden din til bankkortet! Foto: NRK / skam.p3.no
“Jeg liker ikke overraskelser”, smiler Noora til en hemmelighetsfull Sana, som etterhvert letter på sløret (nei, hijaben forblir på, deal with it!) og avslører at de skal på kafè fredag, for å glemme William (eller Yousef?). Men det blir nok helt andre overraskelser den godeste Noora må leve med etter denne glippen vil jeg tro…
Vi skal ikke dømme deg for passordene dine heller, fine Noora. Men du som alltid har vært den forsiktige; Å spre passordet ditt slikt, var nå det så lurt? Retorisk spørsmål der ja.
Sara noterer. Neppe Nooras passord. Neida. Foto: NRK /skam.p3.no
Her kan vi jo bare ane hvilke konsekvenser det kan få, i klippet som på Skams sedvanlige vis ble sluppet på et tidspunkt som selvsagt ikke var tilfeldig. 13:37 kom det. Noen som ser koblingen? e-post. 1337. leet. Og så videre. Nettvett folkens. Ikke rop ut passord og slikt…. Forresten kan det vel være at det ikke er Sara, men Sana, som kommer til å finne noe i Nooras mailboks, om William, Yousef, russebuss, eller gudene vet hva…
Ellers var jo onsdagsklippet skjønt da, med Noora og Sana som ler og gir sine hjerteligste smil. De var nesten til å spise opp der de strålte mot oss, Noora og Sana sol. Jeg var nesten begynt å bli litt Noora-lei, men de smilene der smelter ethvert hjerte.
Sanasolstråle 🙂 Foto: NRK / skam.p3.no
Torsdag
At Skam er en interaktiv, inovativ og dagsaktuell serie bevises til stadighet. Torsdag kom, etter hva jeg har hørt (jeg har ikke sannhetssjekka fakta) nyheten, i real life, om at det blir tillatt for basketspillere å bruke hijab. Iman, som spiller Sana, driver selv med basket, noe som jo og er et morsomt poeng, men ihvertfall posta Sana nyheten om hijab-ja på basketbanen på Instagram torsdag. Skam-redaksjonen benytta altså sjansen til å ta en nyhetshendelse og skrive den inn i serien. Artig.
Fredag
Kunst. Estetisk kunst. Slik kan fredagens Skam-kvarter beskrives. Hele 15 minutter fikk vi på fredag, i et klipp som både gjorde seerne varm om hjerterota og trist. Forferdelig trist. samtidig gav det et flott stemningsbilde av Grønland. Muligens tar jeg grovt feil her, men jeg har et inntrykk av at mange har et ganske så forutinntatt inntrykk av Grønland, bydelen i Oslo, og kanskje er det noe der som Skam ønsker å belyse? Ikke vet jeg, men jeg syns ihvertfall Grønland er et interessant område, fra de gangene jeg selv har bevegd meg dit, selv om det har virka “farlig”. I Skam-klippet syns jeg det er et positivt bilde av det flerkulturelle miljøet der.
Ihvertfall, der sitter nå Sana og Noora på kafè, med teen sin, når to unge menn slår seg ned ved bordet. Den small-talken som utspiller seg er så jævla episk gjenkjennelig, det er som jeg sitter der sjøl en gang i et eller annet gammelt minne. Ihvertfall er Noora der nærmest en blåkopi av folk jeg selv kjenner, i måten hun responderer og gjentar det bordgjestene sier til henne. Skikkelig kafèkoselig klipp.
Men så ringer Yousef Sana og sier at Elias er drita. Aiaiai. En full muslim. Dette skulle Sana-far ha fått rede på. Eller nei. Noora vet dog råd, og de drar Elias hjem til Nooras kollektiv for avrusning. Men dæsken, hvem tror dere ligger der når de kommer inn? På sofaen, nærmest i fosterstilling. Joda, det er LINN. Ååååh, gjensynsglede! Linn ass 🙂
LINN! Foto: NRK / skam.p3.no
Har Noora glemt W? Foto: NRK / skam.p3.no
Men klippet var langtfra over. Minuttene videre med Sana og Yousef er nydelig kunst. Smilene. Vi er jo ikke så vant med at Sana lyser opp, men du allverden for et forplantende smil hun har. Og Yousef da. For en sjarmør! Stillheten. De usagte ord. Den lange tagningen der de vandrer uten å si så mye. Det er så emosjonelt og ømt. Og det er flashback til S3 når Yousef sier til Sana at hun har dårlige reaksjoner i ballbehandlinga. -“hva var det du sa”, kontrer Sana. Ikke helt ulikt bassengscenen med Isak og Even i S3, dog går historien mye saktere frem her. Likhetene er likevel der.
Ikke no`tull, henda i lomma sa jeg! Foto: NRK / skam.p3.no
Og så smeller det. Etter litt basketmoro er alvoret over oss, når Yousef utreder om hvorfor han har mistet troen. Det har nemlig å gjøre med Even. Og der fikk vi vite det, hva det er som plager Even, som er hans store frykt.
Basketkamp. Nydelig foto. Foto: NRK / skam.p3.no
Som vi ante, det var noe mellom Even og Mikael. Even prøvde å kysse Mikael, men Mikael er “veldig religiøs” og flippa helt ut, noe som gjorde at Even prøvde å gjøre bot og kurere seg selv fra homofili ved å pugge koranen. Noe som igjen gjorde han manisk, og førte til at han posta en masse meldinger om at homofile havner i helvete, og så videre. Klump i halsen og kniv i hjertet, fy fader denne oppklaringa gjorde vondt å høre på.
For ikke bare gjorde Even det nevnte, han forsøkte også å begå selvmord, kan Yousef fortelle. At religionen kan lage slike hendelser har altså ført Yousef bort fra troen, og ikke minst kaster det et stort nytt lys på mange hendelser tilbake i sesong 3. Vi fatter hvorfor Even er så redd at Isak skal få vite. Han frykter selvsagt at alt dette skal drive Isak bort. Huff…
Men som sagt var det et klipp med mange følelser, for Sana og Yousef bånder jo virkelig her. Sana utdyper om troen sin, og det er nesten så vi venter oss et kjærtegn i form av, ja i det minste en klem. Men så avbryter Sana-mor. Fysj!
Yousef rakk imidlertid å stille et vesentlig spørsmål. Hvis religion er så bra, hvorfor splitter det samfunnet?
Har du svaret på det Sana?
Yo Yousef! Ny Skam-sjarmør. Foto: NRK / skam.p3.no
Lørdag
Elias kommer hjem, etter fyllakula, og mor er som mor flest, nyskjerrig på hvor den unge håpefulle har tilbragt natta. Vi fikk jo et rimelig godt inntrykk av Sanas mor forrige uke, men når Sana-mamma sier hun ikke liker at Sana og Yousef henger sammen aner vi drama.
Litt kritikk?
Jeg nekter å kalle Skam dårlig, de som gjør det er, ja ikke for å dømme noen, uvitende. MEN, jeg savner gutta. Please, ikke be meg se sesong 3 om igjen da. I alle sesongene hittil har vel alle rollefigurene vært ganske mye med, men så langt har det vært mest Sana og Noora. De er gode da, og jada det er Sanas sesong, men jeg savner resten. Og Chris da!
Ukas høydepunkter:
– Smilene til Yousef, Sana og Noora. Dåååån!
– Endelig visshet i Even og Noora sine historier.
Hva har uka gitt oss?
– Vi vet nå greia med Noora/William. Forhåpentligvis glemmer Noora nå hele William. La han være i London. Gå videre, jente! Jeg skal riktignok innrømme at det hadde vært søtt hvis William gjorde Skam-comeback, men….ja…
Her kommer forresten et lite sidespor. I klippet der Noora og Sana snakker om William spilles det en melodi av artisten Fay Wildhagen, “Into the woods”. For serienerder er det jo litt interessant at Thomas Hayes, “Skam-William”, sin rollekarakter i TV3-serien “Elven” som nettopp er avsluttet faktisk heter Wildhagen, og springer rundt i skauen. Tilfeldig? Uansett, det er veldig uviktig 😉
– Vilde og Magnus puler. Takk for den infoen 😀
– Hva Isak og Even gjør er ikke like klart, hehe, men Instagrambildet fra “isakyaki” gav oss vel en pekepinne? 😉 PS: så lenge de pludrer rundt der i bakgrunnen er vel alt greit antagelig…No news is good news, osv?
Before or after? Foto: Skjermdump fra Instagram.
– Vi vet hva Even er redd for at Isak skal finne ut av. Og du store. Den avsløringa var enorm. Nok en gang gir Skam et ansikt for de som sliter med de store tingene i livet, som seksuell legning. Vi vet at mange desverre i desperasjon går til det skritt å forsøke å ta sitt eget liv. Noen gjør det, mens det for andre heldigvis bare blir med forsøket. Og vi tenker på sesong 3 i et helt nytt lys. Her har vi alle trodd at det var Isak som gikk gjennom den vanskeligste veien. Ja, selvsagt var Isaks historie strålende og en påkjenning å bevitne, Isak er min Skam-favoritt, men tenk på de utfordringene Even da gikk igjennom, de sjansene han tok, sett i lys av at han altså hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og at han spottet homofili.
– Ja, vi har vel også stadfestet at Mikael har vært en fæl fyr, selv om sesongens klipp og YouTube-klipp har prøvd å fremstille han som en sjarmør.
Alt dette er problemer norsk ungdom sliter med, både det Isak, Even, Sana og Noora går gjennom. Isak og Even med sine legninger og psykisk sykdom, som igjen belyses, Sana med de implikasjonene og føringene religionen og foreldrene legger for henne, og Noora med kjærlighetssorg og det med Nico. Og i tillegg retter sesongen søkelyset på muslimske ungdomsmiljøer, hvor ting nyanseres.
Også sitter det folk der ute og klager over at Skam ikke leverer!
Se en Arnold-film eller 24 da for faen, hvis dere MÅ ha action uavbrutt!
Mean Dreams – velspilt indiefilm, som nok en gang viser at lavbudsjettsfilmer absolutt kan levere. Mean Dreams ble også Bill Paxtons siste store filmrolle.
FILMANMELDELSE: MEAN DREAMS
Land: Canada/USA, 2016 (Filmens release var i mars 2017), engelsk tale
Sjanger: Thriller. Spilletid: Ca 1t 45m Regi: Nathan Morlando Med: Bill Paxton, Josh Wiggins, Sophie Nelisse, Colm Feore, m. fl.
Filmen er i Norge bl.a. tilgjengelig digitalt for leie og kjøp hos iTunes Store
Paxton som døde tidligere i år i en alder av kun 61 år vil på det private plan huskes og minnes som en mann med stort hjerte og som en god far. I Mean Dreams, som ble en av skuespillerens to siste filmer, vil han derimot huskes som en jævlig far og en mann som forlengst har forlatt både sine idealer og prinsipper. Paxton er et voldsomt beist i Mean Dreams, og han gjør en strålende innsats.
De som likevel er filmens aller sterkeste styrker og som bærer den på sine unge skuldre er Josh Wiggins og Sophie Nélisse, som gjør glimrende rolletolkninger som to ungdommer på flukt. Komplettert med Paxtons rollefigurs skremmende vesen og et småfascinerende landskap (innspilt i nordlige Ontario i Canada og i den kanadiske grensebyen Sault Ste. Marie, som ligger tett opp mot Michigan i USA) sørger Mean Dreams for å tilby god sofaunderholdning.
COMING-OF-AGE-SKATT
Det kanadisk-amerikanske krimdramaet Mean Dream føyer seg dessuten først og fremst inn i rekken over severdige coming-of-age-dramaer, for filmen er ikke bare en krimthriller. Det er også et oppvekstdrama, med de gryende følelsene mellom 15 år gamle Jonas (Wiggins), og den nye jevngamle nabojenta Casey (Nélisse), sistnevnte med en far som er den korrupte, aggressive og brutale politimannen Wayne (Paxton), som nylig har flyttet ut på landet sammen med dattera.
Jonas er en omtenksom, stille og rolig gutt som bor sammen med foreldrene på en fredfull bonderanch i et ruralt landskap, der de lever under enkle kår, uten særlig varme, virker det som. Jonas og Casey finner raskt tonen og blir nære venner, noe Wayne slett ikke har tenkt å tillate at skal få fortsette. Tilsynelatende vil han ha den underkuede datteren for seg selv, men han frykter nok også, som historien skal vise, at nabogutten skal få snusen i hans lyssky aktiviteter (ingen spoiler i det, for det er selve filmens plot).
Wayne mishandler datteren, og er rimelig slem med Jonas sine drømmer om å bli Caseys kjæreste. Når Jonas en dag tilfeldigvis finner, og stjeler en sekk stappfull med illegale doppenger fra Wayne, og tar Casey med seg på flukt mot et bedre liv, er jakten i gang. Wayne har lovd Jonas helvete, og har tenkt å holde sine ord. Med seg har han også den lokale politisjefen (Colm Feore), sånn at jakten er de to tilsølte håndheverne av loven, mot de to ungdommene.
Texas-fødte Josh Wiggins (18) har jeg allerede fra før (Lost in the Sun, 2016) fått et solid inntrykk av. Han er en kommende storstjerne, og blant stjernene får han selskap av kanadiske Sophie Nélisse (17) også, som jeg her så for første gang. Men forhåpentligvis absolutt ikke siste.
Jonas og Casey
GRÅTT SAMFUNN – LYS FREMTID?
Mean Dreams er i store drag en mørk samfunnsskildring, om tøffe oppvekstkår og den første forelskelse, samtidig som det er en kriminalhistorie og thriller. Filmen er i hovedsak en lavmælt fortelling, der samspillet mellom unge Wiggins og Nélisse er den sjarmerende og drivende kraften i filmen. Det bygges sakte men sikkert opp mot et klimaks, som nok flere ut fra handlingsløpet kanskje vil kunne forutse.
Du kommer neppe først og fremst til å huske Mean Dreams som en film som gir en wow-effekt, det er i bunn og grunn en ganske enkel men godt fortalt historie. Flere velbrukte grep benyttes, og noe småpluk her og der er det selvsagt hvis man kikker etter. Det mangler litt dybde og tyngde, noe som likevel veies bra opp gjennom de positive trekkene.
Vi har sett flere korrupte og psykopatiske politifolk og ungdommelig opprør før på film, så Mean Dreams representerer sånnsett ikke så mye nytt, imidlertid betyr ikke det at dette er dårlig eller uinteressant, for skuespillerprestasjonene er gjennomgående feilfrie fra de fire ledende skuespillerene, og det er ikke alltid tilfelle i slike filmer med forholdsvis lavt budsjett.
Likhetstrekk med andre filmer er heller ikke i og for seg negativt, hvis assosiasjonene frembringer gode minner. Noe av stemningen og miljøet kan kanske minne littegrann om filmer som Hell or High Water, Cop Car, Lost in the Sun, og andre amerikanske filmer av denne sjangeren fra de senere årene.
Mean Dreams er en fin liten film, med stort sett fin scenografi og cinematografi, fint foto, stemningssettende soundtrack og lys, samt en laidback stil som kler filmens spenningskurve. I tillegg er det flere sekvenser i skog og natur, en del grått, som sammen med mye høstlandskap på samme tid gir både stemning og en litt guffen følelse, på en god måte liksom. At filmens handling er lagt til høsten passer iallefall perfekt. Det er et tøft og hårdt landskap filmen inviterer oss med inn i, men likefullt henrivende. Det er noe med amerikanske//kanadiske rurale og smal town-miljøer som bare matcher for min del. Det fascinerer.
I all sitt mørke byr filmen viktigst av alt på håp og drømmer – og ikke minst står den slik virkelighetens verden desverre ble, som et minnesmerke over flotte Bill Paxton, men heldigvis også som et utstillingsvindu for to up and coming stars.
MEAN DREAMS (USA, 2016)
♥
♥
♥
♥
–
–
Fire filmhjerter – terningkast 4.
Har du sett Mean Dreams, eller skal se den? Legg gjerne igjen kommentarer om filmen 🙂
MEAN DREAMS er tilgjengelig digitalt på iTunes Store for både leie og kjøp. Filmen kan bestilles på DVD fra bl.a. Amazon, men er ihvertfall ikke foreløpig utgitt i Norge.
Å se film er muuuuligens ikke russens førsteprioritet, men om noen partykåte der ute vil ha et partyfilmtips, tja, da kan kanskje en av dagens utvalgte være noe å sjekke ut?
Mange russ har latt seg inspirere av filmens verden når de har utformet doningene sine som de ruller i, for eksempel fra fjorårets feiring da en jævla fet Top Gun-russebuss dundra rundt. Om dagens filmtips er så inspirerende i så måte vet jeg ikke, for det er nok mest fest i dagens utvalgte knippe filmer….
Her er iallefall et raskt filmtips for den partyfrelste nå i disse maidagene vi har foran oss.
CAN`T HARDLY WAIT (USA, 1998. Norsk tittel: Den siste festen)
Amerikansk tenåringsparty med søtladen romantikk, ellevilt rølp, grøftefyll, lettklede, pene og kåte ungdommer. Ikke helt ulikt en gjenomsnittlig kveld og natt med russen kanskje? 😉
Filmen er forøvrig laget året før årets russekull ble produsert, men det har ikke noe å si, da den selvsagt handler om, som den norske tittelen viser til, den siste festen, et gedigent party for å feire at skoleåret er over. Og det klarer man jo som kjent nesten ikke å vente på!
HJELP, VI ER RUSS (Norge, 2011)
Drekka p#le spy og slåss? Jeg har ikke sett denne selv ennå, men denne norske komedien måtte selvsagt inn på lista. Filmen ble forøvrig slaktet av norsk presse (Var vel noen sure gamle gubber og kjerringer som skrev anmeldelsene? ;p). Vel bekomme ihvertfall…
THE HANGOVER (USA, 2009)
“Voksen-russ” og sikkert vanlig russ kan sikkert finne mye å gapskratte over i Hangover-filmene. Kongefilmer uten tvil, full av rølpefyll og faenskap, riktignok her et utdrikningslag. Men det blir jo litt av samme fylla 😉 Se også THE HANGOVER PART II (2011) og PART III (2013).
Eneste rådet jeg har er, ikke prøv dette hjemme 😉
PROJECT X (USA, 2012)
Legendarisk party! Tre high school-venner planlegger en bursdagsfest for Thomas mens foreldrene hans er borte for å bedre sin sosiale posisjon på skolen. Thomas vil helst ikke at det skal bli for stort, men de to andre er fast bestemt på at det skal bli en legendarisk fest som aldri skal glemmes. Gjett om de lykkes med det da… Stikkord: ELLEVILT!
Jeg må selvsagt også kort nevne AMERICAN PIE (1999) og de to oppfølgerne (2001 og 2003), BEERFEST (2006) og ROAD TRIP (2000).
Har du andre gode filmtips i samme gata? Føler du for å komme med litt ros eller klaging og syting over dagens filmtips? kommentarfeltet er åpent 😉
Til slutt ønsker jeg russen lykke til med feiringa o/
