Videointervju om «THE WATCHMAKER». Filmhjerte møtte de to hovedrolleinnehaverne Olle Sarri (54) og Otto Fahlgren (24) fra den splitter nye krimthrilleren «The Watchmaker» i Tromsø 21. januar, dagen etter verdenspremieren på filmfestivalen i Tromsø, i et to delers videointervju på tilsammen 20 minutter.
SE VIDEOENE NEDENFOR
Tekst, foto og video: Lars Jørgen Grønli / Filmhjerte.blogg.no. Kontakt: 0047-95-02-31-81
Olle Sarri kjenner mange fra en rekke filmer, serier og TV-opptredener, som komiserie-suksessen «c/o Segemyhr» helt tilbake i årene 1997-2004, og filmer og serier som blant annet «Tilsammans», et par «Beck»-filmer, «Ulvesommmer» («Vargasommar») og «Snabba Cash». Otto Fahlgren fikk sitt gjennombrudd med HBO-serien «Bjørnstad», og hadde hovedrollen i Nils Gaups «Sulis 1907».
Stillbilde fra The Watchmaker. Foto: Ludwig Eriksson/Pressefoto
I samtale med Lars Jørgen Grønli (undertegnede) fra Filmhjerte snakker de to veldig trivelige og populære skuespillerne fra Sverige om blant annet:
Verdenspremieren på filmen
Tromsø og TIFF
Innspillingen
Rollekarakterene de spiller
Otto forteller om hvordan det var å spille badguy for første gang i karrieren
Olle snakker om psykologiske aspekter ved det hans rollekarakter opplever i filmen
Det blir snakk om den vanskelige hverdagen for svensk filmproduksjon
Tidligere karriere. Har Olle jobbet med å bli oppfattet som en skuespiller som ikke bare kan spille komiske roller, men også håndtere mer seriøse og mørke roller? Opplever han at publikum fortsatt alltid forventer at han skal være morsom?
Og jada, når Filmhjerte hadde legenden Olle Sarri på besøk, måtte selvsagt den ikoniske komiserien «c/o Segemyhr» nevnes kort 😉
De forteller om hva de lærte av hverandre på sett
Det blir noen ord om Casper Berglund og Hanna Alstöm som også medvirker i filmen
Hvorfor publikum bør se «The Watchmaker»
Personer som nevnes i intervjuet i tillegg ved kun fornavn er regissør Jonas Lawes, filmfotograf Nicklas Åkerlund og produsent David Berglund.
Intervjuet fant sted på Bryggeriet Scene i Tromsø.
Den splitter nye svenske krimthrilleren THE WATCHMAKER hadde verdenspremiere i Tromsø!
På Kulturhuset under Tromsø International Film Festival markerte den svenske filmen åpningen av filmseksjonen film fra nord tirsdag. Se bilder under fra premieren, og les Filmhjerte.blogg.no’s vurdering av filmen under premierebildene.
Foto fra filmen: Ludwig Eriksson — Pressefoto / Produksjonsselskapene Blue Snow Production og Seize The Frame
Regissør Jonas Lawes (grå dress), Otto Fahlgren, Olle Sarri (med TIFFs til nå kuleste — og sprøeste (?) festantrekk) og Casper Berglund i Tromsø på TIFF. Foto: Lars Jørgen GrønliTIFFs programdirektør for Films from north, Astrid Aure, og regissør Jonas Lawes (i midten), som har fått seg TIFF-lue. Herren til høyre er David Berglund, produsent. Foto: Lars Jørgen GrønliÅpning av Film fra nord og verdenspremiere på The Watchmaker. På bildet sees blant annet Jonas Lawes (nr 2 f.v.), Otto Fahlgren, Olle Sarri, Casper Berglund og Hanna Alström (nr 5, 6, 7 og 8 fra venstre, Alström i lys kjole). Foto: Lars Jørgen GrønliSelfietime! Legenden Olle Sarri, og Filmhjertes utsendte 😉
Til stede i Tromsø på premieren var regissør Jonas Lawes som blid som en sol introduserte filmen for publikum, og med seg hadde han mange fra filmens stab (produsent, osv) — og viktigst av alt, filmens fire stjerner, Olle Sarri, Otto Fahlgren, Casper Berglund og Hanna Alström var også på plass i Tromsø, og så filmen sammen med resten av publikum.
✅️ FILMANMELDELSE:
✔️ THE WATCHMAKER
• Sverige, 2026, Krimthriller, 1t 18m
• Regi: Jonas Lawes
• Skuespillere: Olle Sarri, Otto Fahlgren, Casper Berglund, Hanna Alström, Jarmo Mäkinen
• Sett på kino på Kulturhuset i Tromsø 20. januar under TIFF 2026
Vurdert av Lars Jørgen Grønli, Filmhjerte.blogg.no
«The Watchmaker» som vel må kunne kalles, i mangel av bedre norsk ord, en “suspense thriller”, byr på mye tilfredsstillende underholdning og spenning — samt et par tre skikkelige twister! Det er en litt uvanlig type krimthriller. Faktisk er den både litt koselig, og brutal, men også mellommenneskelig og humoristisk, av typen mørk humor.
Året er 1968. Stedet er Sverige og Stockholm. Sebbe og Adam, to unge klokketyver, førstnevnte en liten råtass, har akkurat stjålet en verdifull klokke, et lommeur. Etter at klokka blir skadet, oppsøker de en urmaker for å få den reparert før de skal levere den til den som bestilte tyveriet, og innkassere betalingen.
Det haster med reparasjon. Men urmakeren Karl er på vei til å stenge for dagen. Et nervepirrende, bekmørkt humoristisk og ganske spennende kammerspill starter, og før rulleteksten tar over har gammel hevn og flere twister utspilt seg.
De fire hovedrolleinnehaverne i filmen gjør alle en strålende jobb.
Otto Fahlgren og Olle Sarri er uten tvil glimrende, mens Hanna Alström og fortsatt nokså ukjente Casper Berglund begge også gjør det veldig sterkt. Spillefilm-regidebutant Jonas Lawes leverer en film med masse mørk humor, og spenning. At filmen er en indiefilm, uavhengig film, med nærmest talt mikrobudsjett, er rent imponerende med tanke på hvor bra resultatet har blitt.
Fahlgren i rollen som den skruppelløse klokketyven og mer en småkriminelle Sebbe er en kul opplevelse i seg selv, og noe totalt motsatt av de to store rollene vi har blitt kjent med han fra; serien «Bjørnstad» der han sjarmerte, og i Sulitjelma-filmen «Sulis 1907» der han kjempet for rettferdighet. I «The Watchmaker» er han virkelig en bad guy, og det er morsomt å se på.
Samspillet hans med Olle Sarri som spiller den vennlige, men motvillige, urmakeren Karl byr på blant annet mange morsomme tørrvittigheter fra Sarris rollekarakter. Sarri er faktisk helt perfekt i rollen! Sarris komiske talenter er udiskutable, men han viser at han også passer like godt i seriøse roller.
De to har hovedrollene, mens Berglund og Alström har de to store birollene. Men de er som sagt svært gode. Casper Berglund spiller den andre tyven, den forsiktige og faktisk svært sympatiske Adam, som er Sebbes rake motsetning, mens Hanna Alström er urmakerens kjæreste, Hedda, som kommer innom for å hente gubben med på helgetur.
Putt i miksen en lurvete politimann, en stamkunde, og klokkens livsfarlige eier, og du har det denne filmen trenger.
Jonas Lawes’ spillefilmdebut er en tettpakket thriller om moral, lojalitet og overlevelse i en tid der grensene mellom rett og galt er uklare. Inspirert av 1960-tallets estetikk bygger filmskaperen mesterlig opp spenningen til den vibrerer som en fjær spent til bristepunktet. Filmen formidler effektivt den eskalerende frykten for det uunngåelige – når hvert sekund teller (tiffs programomtale).
Det hele er smakfullt satt til 1960-tallet. Filmens lydspor, eller soundtracket, musikken, kan gi noen små vibber av Tarantino, litt “The Hatefull Eight” kanskje? Men det er kun tilfeldigheter. Filmens originalskrevne musikk fra Mikael Israelsson, med blant annet tikkende klokker og lignende fungerer perfekt for å øke spenningen og gi det et mer nervepirrende preg.
Ellers kommer følelsen av hvem lurer hvem, for hvem er den mystiske bestilleren av tyveriet? Noe smårusk knyttet rundt at tyvene tilfeldigvis velger akkurat den urmakeren de kommer til er nok mulig å sette fingeren på, men det er lite viktig. For denne historien er laget for å underholde, og det gjør den.
Selv om spilletiden bare er på litt beskjedne en time og 18 minutter føles det som om filmen er litt lengre, fordi det er fornøyelig og rekker aldri bli kjedelig.
Filmhjerte gir «The Watchmaker» en klokkeklar anbefaling, tommel opp – og klasker til med toppscore, terningkast 6!
VIDEOINTERVJU KOMMER
Filmhjerte/Undertegnede har også gjort et ca 20 minutters videointervju med Olle Sarri og Otto Fahlgren, som kommer etterhvert. De to snakker der og forteller om The Watchmaker, forteller om innspillingen og jobben de gjorde, om tidligere karriere, om den svenske filmhverdagen som byr på store utfordringer, om Tromsø og om TIFF. Fahlgren forteller om utfordringene sine rundt å spille en skikkelig badguy, og Sarri er innom noen av de psykiske aspektene knyttet rundt hans rollefigur, hvordan tenker et menneske i en slik presset situasjon?
The Watchmaker vises også lørdag på TIFF, på Verdensteateret. Det er fortsatt noen ledige billetter der.
Norske «SOLOMAMMA» hadde Norgespremiere mandag i Tromsø på Tromsø International Film Festival!
Tekst og foto: Lars Jørgen Grønli, Filmhjerte.blogg.no
Fullt hus på Kulturhuset, Fokus 1, 2 og 4 mandag kveld da Janicke Askevold sin nye dramafilm SOLOMAMMA endelig nådde Norsk kino, under åpningen av TIFF 2026.
Til stede var selvsagt regissør Askevold, og med seg hadde hun hovedrolleinnehaver Lisa Loven Kongsli, og Trude Anthonsen som også spiller i filmen. Festivaldirektør Lisa Hoen introduserte filmen og trioen kort, forran et fullsatt Kulturhuset.
Mer om SOLOMAMMA kommer senere, men kort fortalt er SOLOMAMMA en både underholdende, litt ubehagelig og veldig god film, om sæddonasjon og det å velge å få barn “alene”. Hva skjer når moren til lille Sigurd på 4 år ønsker å vite mer om sønnens biologiske far, som var sæddonor. Filmen er både spennende og underholdende, og gir rom til ettertanke både om etikk og samfunnets oppfatning av aleneforeldre.
Stilistisk foto, småtriggende soundtrack, god dialog og enkle grep. Noe smårusk og mangler er det nok, og kanskje ikke helt som ønsket, men slett ikke langt unna heller.
Glimrende levert av Herbert Nordrum som sæddonor-faren. Nordrum gjør nok karrierens beste til nå. Lisa Loven Kongsli som solomammaen leverer utmerket spill, og gud så sjarmerende av den lille sjarmøren på 4-5 år som har en relativt liten, men likevel stor, birolle som den lille gutten “uten far”, spilt av August Heger-Bratterud.
Filmfestivalen i Tromsø nærmer seg! Jepp, Filmhjerte er klar for også 2026-utgaven av Tromsø International Film Festival! Her er en drøy håndfull fete filmtips fra TIFFs program!
Skrevet av Lars Jørgen Grønli / Filmhjerte.blogg.no. Kontakt: larsgronli ætt hotmail dått com / 95 02 31 81 Alle filmfoto og logo (redigert logo) fra TIFF.NO
Med presseakreditering forlengst i boks er Filmhjerte-forberedelsene i full gang for den 36. Tromsø internasjonale filmfestival, TIFF 2026, som går av stabelen i perioden 19. — 25. januar.
I dag kommer noen omtaler av det jeg snaue to uker før festivalen braker løs anser som de 5-6-7 toppfilmene i min bok. Jeg har ikke sett noen av filmene, så dette er magefølelsene rundt hvilke filmer jeg tror blir de beste opplevelsene. Noen av filmene har jeg allerede brukt vår tids allemannseieredskap for å finne mer info om, googlet i vei!
Etter å ha skumlest raskt gjennom programmet før jul var det litt mindre filmer enn jeg hadde håpet som fanger interessen, førsteinntrykket var for lite interessante temaer, rollekarakterer og slikt – men jeg har uansett funnet et over tosifret antall filmer jeg helt klart ønsker å se – TIFF 26 blir garantert å by på flere highlights.
Det er en hel del mørke dagsaktuelle, viktige og seriøse temaer som fascisme, Palestina og Ukraina i flere av de omlag 80 spillefilmene og dokumentarene på programmet. Russiske og urfolkstemaer er heller ikke det som vekker størst filminteresse for min del akkurat nå. Heldigvis har TIFF flere strenger å spille på.
LOVENDE LOVEN KONGSLI…
Den norske filmen «Solomamma» er TIFFs åpningsfilm, med Lisa Loven Kongsli og Herbert Nordrum i hovedrollene, om en singel mor på 40 som får barn gjennom sæddonasjon. «Solomamma» virker spennende og interessant, men ikke som en film jeg ved første øyekast “må se”, men jeg kommer til å plotte den inn på programmet mitt ettersom den virker spennende nok, med en fire år gammel sønn som begynner å stille spørsmål om sitt faderlige opphav. For når moren oppsøker sæddonor-faren oppstår selvsagt uante konsekvenser.
Faktisk, etter å ha lest litt omtaler av filmen hos diverse kilder, virker den ganske lovende (neida, det er ikke bare et ordspill myntet på hovedrolleinnehaveren!).
Kanskje er den overraskende bra? Ihvertfall forventer jeg en kruttsterk prestasjon av Loven Kongsli, og en Herbert Nordrum i en ikke-komisk rolle blir spennende. Den er trolig også ganske stilistisk i foto, noe som er tiltalende.
«Solomamma» kommer uansett på norsk ordinær kino om ikke lenge (februar/mars), så du som skal på TIFF trenger ikke nødvendigvis prioritere den (åpningsfilmene blir ofte utsolgt raskt). TIFF byr imidlertid på Norgespremieren.
Et lite morsomt poeng siden sæddonasjon er det sentrale temaet i TIFFs hovedfilm om vi kan kalle den det, er at TIFF 2026 også setter opp den norske crazy animasjonsfilmen «Spermageddon», som skapte bibelbelte-opprør tidligere i år og fikk såvel kirkegjengere og enkelte foreldre til å sette kaffen i vranghalsen 😉
Når det gjelder den offisielle avslutningsfilmen er jeg derimot mer avventende. Man har gjerne brukt å sette opp en kommende amerikansk stor film med kjente navn foran og bak kamera som avslutningsfilm på lørdagskvelden etter prisutdelingen, men denne gang er jeg usikker på om avslutningsfilmen blir en suksess.
TIFF har valgt canadiske «Mile End Kicks», om en ung kvinnelig musikk-kritiker, som ikke kan et ord fransk, fra Toronto som flytter til Montreal i 2011, der hun skal skrive en bok om albumet «Jagged Little Pill» av Alanis Morissette, den ikoniske canadiske artisten som fikk sitt store gjennombrudd midt på 90-tallet med nevnte album.
Det som frister meg nok ved programomtalen av filmen til at jeg trolig vil se den er den korte lovnaden om at vi får oppleve “byens pulserende indierock-miljø” – og selvsagt at Alanis Morissette er en interessant artist. Albumet «Jagged Little Pill», med bl.a. særlig låten «Ironic» er jo dessuten dritkult! Filmens soundtrack (lydsporet), skal vistnok inneholde mye fet indierock, både nyskrevet materiale, og naturligvis Alanis Morissette-låter. Ørene vil sikkert like denne filmen!
At filmen er en romantisk komedie er derimot et mulig lite rødt flagg. Vel, OM jeg skal se filmen er vel en fullsatt sal under TIFF med lettere øl- og rødvins-marinerte publikummere i festivalstemning rette stedet å se en film som kanskje har småhumrende humor i seg.
Her er iallefall de 5 filmene jeg ser aller mest frem til fra TIFF 2026 sitt program (Link til TIFF i filmtittlene):
I denne psykologiske thrilleren møter vi et par som prøver å omskolere en kriminell tenåring med et brutalt regime.
Tommy er en tenåring som er helt ute av kontroll. Han fester, drikker og bruker kokain. Pengene har han tjent på kriminelle aktiviteter og suksess på sosiale medier. Men etter en hard fest våkner han fastlenket i kjelleren i et avsidesliggende hus. Mannen som holder ham fanget, den tilsynelatende milde Chris, er fast bestemt på å «omskolere» ham til den perfekte sønn – godt hjulpet av batong og elektrosjokkvåpen. Tommy tvinges til å føye seg for Chris, hans tause kone Kathryn og deres ti år gamle sønn. (omtale fra tiff.no)
Oh boy! Dette høres regelrett ellevillt ut! Mørkt og perverst umoralskt, eller perverst moralskt om man vil. En av hovedrollene, og som lovprises av flere, er ved Stephen Graham, som gjorde den helt fantastiske rollen som faren i Netflix-suksessen «Adolescence». Den kvinnelige hovedrollen, som også er løftet frem av flere som sterk, har Andrea Riseborough, som man kjenner fra flere mørke og kraftfulle roller. De to vet jeg vil levere.
De to jeg ser mest frem til er de to yngre hovedkarakterene. Kjekkassen Anson Boon (25) – kjent fra serier som «Pistol» og «MobLand», samt en mindre rolle i krigseposet «1917» – i rollen som den rufsete tenåringen Tommy ser jeg ekstremt mye fram til å se, og ikke minst pur unge Kit Rakusen (14) som spiller familiens unge sønn, som ifølge noen har en “merkelig uskyld” og skal være Tommys rake motsetning, er jeg enormt spent på å se. 14 år til tross, han har allerede spilt i Oscar-belønnede «Belfast» (2021), gjort stemmeskuespill i «Paw Patrol», og spilt en av hovedrollene i BBCs store barne- og familieeventyr-serie «The Famous Five».
Hva vi kan forvente her, har jeg faktisk ikke snøring om, men jeg håper det både blir ekkelt, overraskende, tankevekkende, småprovoserende, og kanskje en anelse feelgood til slutt? 19-åring fanget hos en dysfunksjonell familie som skal påtvinge han “rehabilitering”, og han må finne en utvei. Joda, det høres spenstig ut!
Ettersom filmen er en del av programbolken Horisonter, og ikke overdriv-programmet der de “rå” og overdrevne filmene finns, er det lov å forvente en film som ikke glir over i rene parodier ihvertfall. Men jeg er fryktelig spent på utfallet av denne historien! Filmen har ord på seg for å utforske temaer som forsoning, fremmedgjøring, identitetssøken, og ønsket om å bli sett i dagens samfunn. Den stiller spørsmålet om hva som definerer en “slem gutt” og om folk kan endres med tvang. En absolutt “Må-se-film”!
DEL AV TIFF UNG SOM KUN ER ÅPEN FOR ALDERSGRUPPEN 15-19 ÅR.
En nostalgisk og ekte skildring av barndom, med et nydelig lydspor, som vil røre publikum.
En far tar sine to barn og hunden med på en uventet roadtrip gjennom USA, angivelig på vei til Omaha og en dyrehage. Til tross for filmens fine humor og morsomme scener, merker datteren at noe er galt, og en underliggende uro preger turen. Med sterkt spill fra barna skildres farens kamp mot sorg og pengemangel, en kamp som kulminerer i et hjerteskjærende valg (omtale fra tiff.no).
Dette høres utrolig forlokkende ut, og later til å være en midt i blinken film for alle som liker roadtrip-tematikk, og såkalte oppvekstsskildringer, er dette en real “coming of age”-skatt? To purunge barn, og en far på en tur mot ett eller annet. JA! Miljøet høres veldig spennende ut, med underliggende drama som trolig kommer til å slå sterkt fra seg.
Filmen er valgt ut til TIFF av ungdommer, som en del av programbolken “TIFF UNG”. Ihvertfall definitivt en “må-se-film”.
Desverre er denne filmen satt opp med kun EN (!) visning på TIFF, i en av de mindre salene, og er kun åpen for TIFFs unge publikummere i aldersgruppen 15 til 19 år. Dermed får verken undertegne eller andre over 20 sett denne filmen på stort format. Men filminteresserte tenåringer i Tromsø: løp til kinosalen 20. januar og se! Så får vi andre lete etter Omaha på nett…
Bare stillbildene fra disse to filmene («Omaha» og «Good Boy») roper imidlertid “LØP OG SE” for min del (og på TIFF må man gjerne løpe til kinoen for å komme først i køen om man vil ha spesifikke seter i salen ettersom det er free seating!).
Alexander Skarsgård briljerer som dominant motorsykkel-kjekkas i denne britiske dramakomedien om røff kjærlighet mellom sårbare menn.
Colin (Harry Melling) er en sjenert og retningsløs mann som bor hjemme hos sine foreldre. Livet hans blir fullstendig snudd på hodet når en gåtefull og umåtelig kjekk motorsyklist (Skarsgård) inviterer ham med på et BDSM-eventyr som hans submissive. Med det starter en ukonvensjonell kjærlighetshistorie som rommer både romantikk, hengivelse og tap (omtale fra tiff.no).
Britisk drama leverer stort sett alltid høy kvalitet. Dette er imidlertid vistnok dramakomedie, og jeg er veldig spent på hva The Guardian mente med at filmen er som et møte mellom 50 Shades of Grey og Wallace and Gromit. Jeg har sett en kort trailer for filmen, men er usikker på hvilket inntrykk jeg fikk av den korte teaseren. Den virket kanskje sær og merkelig, eller en smule komi-surrealistisk, derav Wallace and Gromit referansen?
Vanity Fair på sin side nevner at “Few movies are both as emotionally resonant and as deeply horny as Pillion”. I artikkelen fremkommer det at det er en grafisk film, utvilsomt, men publikum trenger ikke frykte eller forvente en pornhub-produksjon; “It emerges that you can’t just chuck a load of dicks on screen”, har regissør Harry Lighton uttalt 😉 For filmen er nemlig også omtalt som en rom-kom – OG den vant Cannes-festivalens pris for beste manus, samt fått mange sterke anmeldelser fra seriøse og kjente filmkritikere. Dette blir spennende. Jeg tror den kan være “Hilarious”, som noen har kalt filmen. Og om den skulle provosere noen? Flott!
Iallefall er nok dette festivalens åpenbare LHBTQ-relaterte film. Og med en trolig frisk og lite brukt vri på temaet — sub-dom-forhold er ikke akkurat det som oftest er skildret i spillefilm, for å si det sånn. Filmen beskrives, ifølge Google sin AI, som er like forsiktig i svarene sine som en bestemor på glattisen, som en skeiv coming-of-age-historie og en “kinky” romantisk dramakomedie som utforsker et dominant/underdanig (sub/dom) forhold mellom de to mannlige hovedkarakterene. Filmen er iallefall på radaren og skal absolutt sees.
En nervepirrende thriller der et lite tyveri får store konsekvenser.
Stockholm, februar 1968. Sebbe og Adam har stjålet et lommeur på oppdrag fra en ukjent bakmann. Når uret ødelegges i et ubetenksomt øyeblikk, oppsøker de urmakeren Karl for en hastereparasjon. Men møtet blir ikke som forventet, og situasjonen tar en mørkere vending. I Karls trange verksted utvikler det som startetsom et kappløp mot tiden seg til et intenst psykologisk kammerspill, der mistillit og paranoia vokser. Når viserne nærmer seg midnatt, kommer skjulte sannheter og gammel hevn til overflaten (omtale fra tiff.no).
Verdenspremiere i Tromsø for denne (muligens snåle?) thrilleren fra Sverige! Svensk film er alltid i toppklasse etter min smak, og denne virker veldig lovende. Dog er den noe korte spilletiden på bare 78 minutter et ørlite rødt flagg, men jeg ser absolutt frem til filmen. Med velkjente Olle Sarri (fra bl.a. «C/O Segemyhr») og fremadstormende Otto Fahlgren («Sulis 1907») må jo dette bli bra, eller hur? Denne skal ihvertfall sees!
Et slående audiovisuelt verk av Oliver Laxe. En av de store prisvinnerne under årets Cannes-festival.
En mann og hans sønn ankommer et rave langt inne i de marokkanske fjellene. De leter etter deres datter og søster, Marina, som forsvant for flere måneder siden på en av disse endeløse festene. Omringet av elektronisk musikk og en rå og fremmed følelse av frihet, deler de ut bildet hennes igjen og igjen. Selv om håpet om å finne henne gradvis svinner hen, følger de på til neste fest – dypere inn i det øde ørkenlandskapet (omtale fra tiff.no).
Kanskje den filmen som visuelt og audiovisuelt lokker mest, ut fra førsteinntrykket. Traileren jeg har sett fra filmen virker iallefall både suggerende, heseblesende og svettende! Jeg regner selvsagt med mye dramatikk og spenning, og et soundtrack som kanskje eller kanskje ikke kommer til å rive skikkelig i ørene. Absolutt en “må-se-film” dette også.
Filmhjerte.blogg.no kommer tilbake med flere filmtips like før festivalen, blant annet er det film fra Island og Sør-Korea, nordsvensk ungdomsdokumentar og norske og svenske kortfilmer å finne på menyen, og det blir selvsagt filmanmeldelser og tips underveis under TIFF 2026 i januar. Følg Filmhjerte.blogg.no på Facebook for oppdateringer.
