Filmanmeldelse: “Love, Simon” – Ungdommelig hjertevarme

17 år gamle Simon er som alle andre. Bortsett fra en ting. Han har en hemmelighet.


FILMANMELDELSE

LOVE, SIMON

USA, 2018, romantisk drama/komedie/ungdomsdrama, 1t 50m

Regi: Greg Berlanti

Medvirkende: Nick Robinson, Katherine Langford, Jennifer Garner, Logan Miller, Miles Heizer, Alexandra Shipp, med flere.

Ordinær norsk kinopremiere 15. juni. Hadde førpremiere 8. juni og vises også denne helga enkelte steder.

Sett på: Kino


Slik introduseres filmen for oss av dens hovedperson, Simon (Nick Robinson), som bor sammen med foreldrene og lillesøsteren i en forstad i USA, han går på high-school, har en vennegjeng han henger sammen med hele tida, kjører egen bil og lever et helt normalt liv.

Men han er homofil, og har ikke fortalt det til noen.

Når han en dag finner ut at en anonym gutt har postet et innlegg på skolens nettsider hvor han skriver at han er homo men at ingen vet, finner Simon en sjelevenn, og de to begynner å sende anonyme e-mailer til hverandre, uvitende om hvem den andre er, bortsett fra at de vet at de går på samme skole.

ROBINSON IMPONERER

Etter en klassisk datatabbe av Simon finner den plagsomme medeleven Martin (Logan Miller) ut av Simons hemmelighet, og starter å presse han. Hvis ikke Simon hjelper med å spleise Martin med Simons venninne Abby (Alexandra Shipp), som forresten (selvsagt) overhodet ikke er interessert i Martin, truer han med å oute Simon for hele skolen. Med denne trusselen hengende over skuldrene sine må Simon ta flere valg som kommer til å få innvirkning både for seg selv og vennene hans. Samtidig fortsetter kommunikasjonen på mail med den hemmelige vennen, som bare kaller seg “blue”, og Simon tenker mye på hvem denne personen er, han forelsker seg i denne ukjente, noe som visualiseres gjennom noen filmmatiske grep (faktisk tok det meg en stund å fatte tegninga med de gangene vi ser “Blue” 😉 ).

Nick Robinson har altså hovedrollen som unge Simon, og han leverer en ypperlig prestasjon med sitt sjarmerende og vinnende vesen. Han har dessuten en bortimot perfekt kombinasjon av akkurat den sårheten, styrken og motet rollekarakteren Simon må ha. Robinson kjenner vi etterhvert godt til fra filmer som Jurassic World, Kings of Summer og Being Charlie, men 23-åringen, som lett passerer som 17 år gammel i filmen, gjør her sin til nå beste rolleprestasjon.

Robinson pakker ut et bredt følelsesregister som gjør at han hele tiden føles ekte. Castingen av Robinson som Simon var iallefall en suksess.

SE, HUN LEVER!

Love, Simon er på mange måter naturlig nok båret frem av Robinson, ettersom han jo er filmens hovedperson som alt sentreres rundt. Imidlertid har filmen også mange flere styrker i skuespillercrewet.

Katherine Langford for eksempel. Etter å ha sett henne som “levende død”, sort of speech, gjennom 2 sesonger av 13 Reasons Why er det fint å endelig se “Hannah Baker” levende. Hadde handlingen i denne filmen vært skrevet inn i livet til Hannah i 13 RW hadde vel Hannah hatt enda en grunn? Neida. Før jeg avsporer helt her, la meg bare si at Langford spiller meget godt her, er veldig sjarmerende, og bidrar absolutt til et flott sluttprodukt, selv om rollen hennes muligens er mer anonym enn man kanskje kunne forventet, all den tid hun spiller Simons bestevenn, Leah. Og sammenligningen med serien som har gitt henne gjennombruddet er utelukkende nevnt her for moro skyld 😉

Ei jeg ikke kjente til fra før er Alexandra Shipp, som spiller Abby, som også er med i Simons lille nære vennekrets, som i tillegg består av Nick (Jorge Lendeborg Jr.) og Leah. Sammen med Robinson er Shipp filmens to sterkest kort på skuespillerfronten. Shipp har allerede flere filmer og serier bak seg, som jeg dog ikke har sett, imidlertid håper jeg ihvertfall å se mer fra henne etter dette.

Det er dessuten flere andre gode prestasjoner, og jeg nevner Keinan Lonsdale (Bram), Milez Heizer (Cal, btw enda en fra 13 RW) og Joey Pollari (Lyle), som er tre av birollefigurene vi får stifte litt bekjentskap med.

Det mer voksne publikum vil sikkert dra kjensel på velkjente Jennifer Garner og (for meg ikke så kjente) Josh Duhamel, som spiller Simons foreldre. Noe de gjør bra. Men er de bra foreldre? Jeg kan jo ikke avsløre alt heller 😉 Joda, de er jo det. Eller?

SJANGERMIX

Love, Simon er i hovedsak en romantisk dramakomedie, men med et viktig budskap i bunn, som riktignok ikke klarer helt å bestemme seg for om den vil være en komedie eller en mer seriøs coming-of-age-oppvekstfortelling. For det er mye humor i filmen, som ved et par av skolens ansatte (Tony Hale som rådgiver, og Nathasha Rothwell som tøff dramainstruktør), som er urkomiske og fremstår karikerte, nesten på grensen til tegneserieaktig, men de er festlige og genererer latter blant publikum, og da funker det også, selv om Simons plageånd Martin er i meste laget.

I tillegg bryter filmen et par ganger over i et par visuelle fortellergrep som har ren komedie i seg, men også det fungerer bra. Latteren sitter løst når vi i et knippe scener får se ungdommer avsløre for foreldre sine at de er heterofile (straight).

Filmen er på ingen måter fri for de vanlige klisjèene i slike type filmer. Her er trusler om outing av hemmeligheter, typisk high-school-på-film-skildringer, idrettsarrangementer (og wow, til og med i en scene noe så “utypisk” amerikansk som fotball! Ja, det vi kaller fotball, og som amerikanerne kaller Soccer..men jeg skal ikke gå inn på den digresjonen også ;p), festing, drittkasting, et par bøllefrø, og fine små øyeblikk av typen vi har sett mange av tidligere, og en dramaturgisk linje som følger de kjente grepene fra dramabokas ABC om hvordan lage et romantisk highschooldrama med humor, og alvor i bunn.

Det er en mainstream film, men det er slett ikke utelukkende negativt, for disse klisjèene er i store trekk ikke overdrevet eller plagsomme, men filmen trør jo verken opp nye stier eller viser mye nytt. Likevel er det hyggelig, sjarmerende og filmen er frisk nok til å ikke bli påtagende kjedelig. Forutsigbar er den nok, uten at det ødelegger. Noe lettbeint til tider må det også sies å være, og det er vel heller ikke alle reaksjonene underveis som Simon må håndtere som er like trivelige å bevitne.

Forresten er Love, Simon basert på en bok; romanen “Simon Vs. The Homo Sapiens Agenda” av Becky Albertalli. Jeg har ikke lest boka, men jeg antar at boka i likhet med filmen har de samme viktige poengene. For Love, Simon er ikke bare en historie om søk etter kjærlighet, selv om det naturligvis er et av temaene, det er og en film om å være seg selv, å finne seg selv, forelskelse, og om betydningen av vennskap. Den har en del rørende og småemosjonelle øyeblikk, mye nostalgi (?eller noe lignende…), og filmen klarer å være nær og emosjonell nok til at man rekker å bli glad i de viktigste rollefigurene, og da Simon først og fremst.

Love, Simon er likevel mest av alt en veldig sjarmerende og hjertevarm film, som Filmhjerte selvsagt anbefaler for alle som liker oppvekstsskildringer.

PS: Love, Simon har i skrivende stund 7,9 / 10 i snitt på IMDB.

♥   ♥   ♥   ♥   ♥   –

#LoveSimon #lovesimonmovie #film #filmtips #filmer #filmsnakk #filmhjerte #kino #kinotips #filmprat #filmanmeldelse #anmeldelser

Netflix Anmeldelse: 13 REASONS WHY – SESONG 2

13 Reasons Why var som kjent tilbake på Netflix 18. mai med slippet av sesong 2. Her er Filmhjertes omtale og anmeldelse av sesong 2.


SERIEOMTALE: 13 REASONS WHY – SESONG 2

Hvor: Netflix

USA, 2018, drama

13 episoder


Som vi husker fra sesong 1 stod Hannah Bakers tragiske selvmord som seriens mørke bakteppe, og i den nye sesongen spinner man videre på dødsfallet hennes. Hva lå egentlig bak, hvem hadde ansvaret for det som skjedde, og hvem, om noen, kunne forhindret henne fra å ta et slikt drastisk valg?

Sesong 2 handler nemlig i bunn og grunn først og fremst om å stilles til ansvar for sine handlinger. Gjennom nye 13 episoder følger vi i sesong 2 foreldrenes rettssak mot skolen, som de mener er ansvarlige for datterens død. I tillegg fortsetter selvsagt historielinja om Bryce Walker, og voldtekten hans av muligens opptil flere jenter. Vil han måtte stå til ansvar for det han har gjort? Vi får også bli enda mere kjent med Hannah Baker, på godt og vondt, og klassekameratenes og andre elever på skolen sine hemmeligheter avsløres unna for unna.

POLAROIDBILDER OG OPPRIVENDE TEMATIKK

Sesongens hovedtema er som sagt fortsatt omstendighetene rundt Hannahs selvmord, men samtidig følger vi livene til vennekretsen hennes og de andre karakterene fra sesong 1 i tiden etter dødsfallet hennes, og vi ser hvordan de ulike rollefigurene har taklet hverdagen etter bortgangen hennes. Sesongens nye twist oppstår når en rekke polaroidbilder begynner å dukke opp rundt omkring på skolen, bilder som går langt i å antyde at det foregår ting som ikke tåler dagslys. Sentralt står Bryce og baseballkompisene hans. Men hvem er det som sprer disse bildene?

Alle rollekarakterene som stod sentrale i sesong 1 er tilbake i også sesong 2, i tillegg til at vi introduseres for en del nye ansikter, noe som er med på å gi serien en fornyelse.

Av andre sentrale temeaer i sesong 2 står punkter som mobbing, tilgivelse, gruppepress, dopbruk, våpenbruk, homohets og hevn. Her er med andre ord nok av brennhete temaer. Og ikke minst handler sesongen om å bry seg, om å gripe inn og om å se andre.

HANAH BAKER ER TILBAKE

Sesong 1 hadde som mange vil huske en særdeles voldsom grafisk fremstilling av Hannahs selvmord, en scene som vil gå inn i historiebøkene som en av de sterkeste på Netflix, og kanskje i det store og hele også. Heldigvis, og dette er ingen spoiler for det var opplyst om fra teamet bak serien allerede før sesong 2 ble sluppet, får vi ingen tilsvarende scener i sesong 2, det er ingen flere selvmordsskildringer.

Imidlertid kan jeg love dere som ennå ikke har sett sesong 2 at det vil være minst en – kanskje flere – svært opprivende scener som garantert vil huskes ei stund. Uten å spoile handlingen kan jeg likevel avsløre at den ene scenen er en voldshandling inne på et skoletoalett.

Sesong 2 er både engasjerende, tidvis provoserende og velspilt, og har som i den første sesongen et bra spill av samtlige unge skuespillere.

Det jeg personlig likevel ikke er helt med på er måten Hannah Baker fortsatt er med i handlingen på i sesong 2. Jeg skjønner selvsagt at en 13 Reasons Why sesong 2 uten Hannah ville vært merkelig, ja til og med umulig, men jammen er hennes tilstedeværelse i sesong 2 også noe merkelig, uten at jeg kan utdype det noe nærmere uten å avsløre handlingen, og det vil jeg jo ikke i fall noen lesere ikke har sett sesongen ennå. Det er IKKE slik å forstå at jeg syns det er dårlig, bare et premiss som er en smule søkt. Det blir dessuten også som seer vanskeligere å faktisk, som de fleste rollekarakterene vi følger, måtte innse at hun ikke lengre er blant oss.

MYE GODT SPILL – KRAFTPRESTASJON AV DEVIN DRUID

Uansett, Katherine Langford som spiller Hannah gjør det fortsatt på en overbevisende måte. Imponerer gjør absolutt også Dylan Minette i seriens kanskje viktigste rolle ved siden av Hannah, som den særdeles rettferdighetssøkende Clay Jensen, og Devin Druid i rollen som mobbeofferet og utilpasse Tyler Down er kort sagt glimrende.

Vi husker hvordan han i sesong 1 gjerne ble fremstilt som den småkleine smugtitteren som fotograferte folk i smug. Sesong 2 skal gjøre det vanskelig å ikke sitte tilbake med en sympati for han. Transformasjonen til sistnevnte gjennom sesongen er dog ikke et vakkert skue, men du allverden Druid gjør en minneverdig innsats.

En veldig sterk rollefigur er også Tony Padilla, som spilles av Christian Navarro. Tony, som er homofil, farget, og hardhudet, tilfører kanskje også noe nytt til stereotypen mange sitter med om homofile som tenderer mot det mer feminine (selv om også mange andre serier og filmer de siste årene har gjort en stor jobb på det området gjør også 13 RW en viktig innsats på dette feltet). Rollefiguren er dessuten sentral i handlingen ellers også.

Flere av voksenrollene er også stødige som fjell, som Hannas mor Olivia Baker, spilt på formidabelt vis av Kate Walsh. Hun føles så ekte det er mulig, og drivkraften hennes er stor gjennom serien. Jeg liker også godt rådgiveren på skolen, Kevin Porter (Derek Luke). I tillegg syns jeg mor Jensen (Lainie), som spilles av Amy Hargreaves er svært god.

 

Jessica Davis (Alisha Boe) er med, Justin Foley (Brandon Flynn), Jessicas ex-kjæreste, er selvsagt tilbake (og gjør en veldig fin figur), Miles Heizer er tilbake som Alex Standall, som vi husker forsøkte å ta livet sitt i sesong 1, hvordan klarer han seg? Ross Butler som Zach, den litt Bryce-skeptiske baseballprofilen, har en viktig rolle, og resten av de sentrale skikkelsene fra den første sesongen er fortsatt med og alle leverer de stort sett glimrende.

Jeg glemmer selvsagt heller ikke Justin Prentice som har fått utdelt rollen som seriens bølle, Bryce Walker, en rolle han takler perfekt. La oss nå bare huske at Prentice ikke er som Bryce, som de sa det til jubel og latter i sesong 2-talkshowet 😉 (Les mer om det senere). Vi får selvfølgelig komme nærmere innpå Bryce også, og hans familiære forhold. Er han bare en gjennomført drittsekk og voldtektsmann, eller finnes det formildende omstendigheter også for han?

13 Reasons Why

De mest interessante nykommerne er for min del Bryce Cass som spiller Tylers pønkete nye umake hipsterbestevenn Cyrus, og Cyrus sin søster, den litt sjenerte og ganske sjarmerende Mackenzie (Chelsea Alden), som begge får stor betydning for utviklingen i Tylers historielinje.

Det er noen veldig få rollefigurer jeg ikke syns sitter helt. Jeg tenker da først og fremst på Marcus Cole, og muligens også skolens rektor.

SERIEN ET SPRINGBRETT TIL DEBATT

Progresjonen i serien føles bra, dialogen er stort sett upåklagelig, og dramaturgisk starter man tidlig å bygge seg opp mot ting vi bare venter på skal skje. Sesongen byr på en og annen overraskelse og sikkert også “skuffelser”, imidlertid er det forsatt mye hjerterom her, tilmålte doser med humor, og mellommenneskelige relasjoner som utvikler seg i ulike retninger. Særlig forholdene mellom Clay og Justin, Tyler og Cyrus og Mackenzie, samt i venne- og omgangskretsen til Bryce.

Noe langtekkelig kan det nok sies å være innimellom i noen episoder, og jeg har etter å ha sett sesong 2 neppe forstått bedre det valget Hannah tok om å ende livet. En del andre seere vil derimot kunne forstå den biten mye bedre. Det er imidlertid muligens baktanken også? Alle skal ikke forstå fullt ut alle valg andre tar i livet.

Serien åpner selvsagt for debatt rundt tematikken den tar opp, og for alle som etter sesongfinalen sitter tilbake med tanker rundt serien er det fint at Netflix også har en litt over times langt talkshow om seriens sesong 2, hvor en rekke av skuespillerne og folkene bak serien snakker om sesongen. Jeg anbefaler 13RW-fansen å se også den, “13 Reasons Why: Beyond The Reasons sesong 2“, som kommer automatisk opp etter at siste episode er sett.

Sesong 1 fikk terningkast 5 / fem av seks filmhjerter her på filmbloggen, mye takket være sin intensitet og ektefølte ungdomsmiljøskildringer. Sesong 2 er ikke like intens, den er ikke like dramatisk og den er ikke like sjokkerende om jeg skal kunne si det slik. 13 RW er fortsatt veldig godt ungdomsdrama som strekker seg langt utover “målgruppa” for serien, den er fortsatt tettpakket av dramatikk og på sitt beste ganske intens også, og på det emosjonelle plan ligger den ikke tilbake fra fjorårets braksuksess, så jeg lar bedømmelsen 5 av 6 filmhjerter (terningkast 5) stå. Jeg kan iallefall varmt anbefale også sesong 2, som ligger ute i sin helhet på Netflix.

13 episoder på omlag en time hver er det du har i vente, hvis du ikke allerede har dundret gjennom sesongen 😉 Selv fordelte jeg serien ut over 8 dager, så varte spenningen litt lengre 😉

Til slutt en ørliten spoiler, men den er neppe større enn at du som liker serien lar deg glede av det. Det er nok av tråder og cliffhangere å spille videre på for en eventuell sesong 3 av 13 RW, og ja, jeg tror Netflix kommer til å kjøre igang produksjon av også en tredje sesong, selv om ingenting er offentliggjort. Jeg tar i alle fall imot en ny sesong!

♥   ♥   ♥   ♥   ♥   –

Kom gjerne med kommentarer og synspunkter om 13 Reasons Why i kommentarfeltet 🙂

Alle foto: Netflix

#13ReasonsWhy #13RW #13godegrunner #netflix #netflixserier #netflixseries #TVserier #seriesnakk #ungdomsserier #drama