5 filmfavoritter fra 2016

2016 Movie Clapperboard

2016 bød på mye film. Her er en håndfull spesielle filmminner fra året som er ved veis ende snart.

Etterson jeg ikke har sett så veldig mye ennå av nytt filmmateriale fra 2016 ser jeg det lite hensiktsmessig å lage noen best of-liste nå, derimot har jeg istedet her skrevet et lite innlegg om fem filmminner fra 2016 som enten har berørt eller bare rett og slett underholdt hemningsløst. Førstnevnte film er faktisk en av de beste filmopplevelsene mine noensinne. Flere av filmene er nok produsert i 2015, men alle ble sluppet for det norske publikum i år, ihvertfall på lovlige plattformer for film 😉

Drama


ROOM

Jaaaada, filmen er fra 2015, og var med i Oscar-racet fra 2015. Men den hadde sin premiere her til lands i 2016. Norgespremieren kom under filmfestivalen i Tromsø i januar, der jeg takk og lov fikk sett den på kino, og etter at Oscar-nominasjonen for beste film, beste regi og beste kvinnelige hovedrolle ble offentliggjort ble den offisielle Norgespremieren fremskyndet.

Ihvertfall fremstår ROOM som det absolutt mest fantastiske som rullet over norske kinoskjermer i 2016. Vidunderlige og eksepsjonelle skuespillerprestasjoner av Brie Larson og 9 år gamle Jacob Tremblay, og knapt et øye blant publikum var tørt. Tremblay leverte ellers den mest enestående og utsøkte barneskuespillerprestasjon jeg noensinne har sett, og det var en forbigåelse at han ikke fikk Oscar-nominasjon. Larson fikk derimot sin høyst velfortjente Oscar. Room er klaustrofobisk uten å egentlig være det, den er sin mørke forutsetning til tross en livsbejaende beretning og en skildring av en mors ubetingede kjærlighet for sin sønn, og et barns oppdagelse av verden. Filmkunst på høyt plan. Terningkast 12, minst 😉

Terningkast 6 til Room. Les hele omtalen av Room HER


TRUMAN

Spansk/argentinsk drama med humoristiske undertoner om et av de tristeste temaene; for tidlig død. Men dette er så mye mere enn en film om en middelaldrende mann som har fått dødsprognosen sin, det er en hjertevarm historie om vennskap, kommunikasjon, sønner, fedre, og en hund. Fantastisk 🙂

 

 

 

.

Truman med toppkarakter. HER finner du hele Truman-anmeldelsen min

 


Komedie

THE BROTHERS GRIMSBY

Årets mest sinnssjuke actionkomedie er den elleville crazykomedien The Brothers Grimsby, der en toppspion må drasse med seg den villstyrige broren sin som er fotball-hooligan. Og idiot. Nøkkelordet er Sascha Baron Cohen. Elefantejakulering er noe av det du må være forberedt på.

TB Grimsby er egentlig veeeeldig ekkelt, haha, men jeg klarte ikke å dy meg, for TB Grimsby fikk gapskrattet fram. Og da har den levert.

.


Spenning/krim

HELL OR HIGH WATER

Årets for meg beste kriminalhistorie på film. Bli ikke overrasket om Hell or High Water er med i Oscar-racet for 2016. Dette er den type krim som skiller seg ut, mye takket være en tidsriktig tematikk og at det faktisk er en slags moderne western.

Filmens bakteppe med støvete og nedslitte amerikanske småbyer er dessuten, på litt snodig vis, veldig forlokkende.

 

 

.

Terningkast 5. Les hele analysen min av Hell or High Water HER


Nordisk

SMÅFUGLER (Intern. tittel: Sparrows)

Island leverte et par skikkelige godbiter i 2016, med STABUKKER og SMÅFUGLER. Sistnevnte var den som gjorde sterkest inntrykk, og som også gir oss et fascinerende islandsk goldt og nakent landskap som et bakteppe som bakes inn i filmen. I Småfugler står forholdet fordrukken far-sønn sentralt, samt temaer som samhold, tilhørighet og et par fryktelige hendelser. Småfugler er også en “coming-of-age” film, eller en såkalt oppvekstskildring. Anbefales absolutt.

 

.

HER kan du lese omtaler av både Stabukker og Småfugler


Har du noen supre filmtips av det du har sett av nye filmer i 2016? Bruk kommentarfeltet! 🙂

LES OGSÅ DISSE NYE BLOGGINNLEGGENE FRA DEN SISTE TIDEN:


ÅRETS SERIE-FAVORITTER 2016

LES FILMHJERTES HEMNINGSLØSE HYLLEST AV SKAM

PS: Filmhjerte elsker SKAM. Ha et “skam-fullt” nytt år 😉 Skam sesong 4 kommer i 2017!

2016 er snart historie. Takk til alle lesere og besøkende som har gjestet filmhjerte i løpet av året.
Undertegnede ønsker dere alle velkommen tilbake og et riktig godt nytt år med mange supre filmer og serier 🙂

Chinese New Year
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Year 2017
Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com Hovedbilde: Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com

#filmer #filmhjerte #filmtips #småfugler #grimsby #Room #hellorhighwater #truman #skam #filmsnakk

Årets favoritter 2016: Serier

Her er mine seriefavoritter fra 2016.

Alle har vi vel våre favoritter dersom man er interessert i film, TV og serie, så gå ikke av hengslene om din favoritt-serie ikke er nevnt 😉 Dette er filmhjerte sine favorittserier fra året som snart er omme.

Lista er nok noe forskjellig fra mange andre lister som figurerer i mediene og eventuelle blogger rundt omkring, men lista her speiler ikke hva andre mener, den gir et bilde på serier jeg har digget i løpet av 2016, og som jeg glatt anbefaler.

Lista inneholder 8 serier fra 2016 og nummereringen på seriene er ikke så viktige egentlig, for alle seriene har sine styrker.

1

SKAM

* Sesong 2 og 3, NRK 3 / NRK Nett-TV og skam.p3.no

Jeg har elsket hvert øyeblikk av Skam for seriens fantastiske nære og ærlige portrett av norsk ungdom og hva de føler skam rundt, og er full av lovord om den og måten man har kunnet følge serien på skam.p3.no med innlegg og klipp lagt ut i sanntid daglig gjennom sesongene, samt mye skjult og mere åpen symbolikk som er plassert ut i handlingen. Gullruten til Tarjei Sandvik Moe (Isak) er forresten et folkekrav 😉 Seriøst. Han må få den gullruta!

Alle sesongene ligger selvsagt gratis på skam.p3.no og NRK nett-TV. Se alle de daglige klippene, insta-bildene, chatteloggene (og påfølgende diskusjoner) i kronologisk rekkefølge på SKAM.P3.NO for best forståelse av serien, eller alle klippene satt sammen til hele episoder eller maraton i NRKs nett-TV. På instagram/twitter figurerer det dessuten en rekke uoffisielle fan-kontoer som gir et dypdykk i Skam-universet. Bruk f eks gjerne litt tid på insta-kontoen “Skamoveranalysering“.

2

EYEWITNESS

* Sesong 1, TV-kanalen USA Network, tilgjengelig for kjøp bl.a. på Amazon video for nedlasting/streaming

Dette er typen amerikansk krim jeg syns er awesome. Mørkt og spennende plott samt small town-America-locations og miljø setter et særpreg på dette suggerende krimthrillerdramaet. To omlag 17-år gamle gutter i en avsidesliggende hytte blir vitne til trippelmord. Morderen viser seg å være en høytstående FBI-agent og det ene vitnes fostermor er den lokale sheriffen som får saken i hendene. Imidlertid tier de to vitnene om hva de så for å skjule forholdet deres. Glimrende spill av Julianne Nicholsson, Tyler Young, James Paxton, Gil Bellows og Warren Christie, med flere. Ingen norske tilbydere har serien pr dags dato så vidt meg bekjent, men den kan strømmes mot betaling hos Amazon video, og ligger ikke fullt like lovlig andre steder.

3

HAPPY VALLEY

* Sesong 2, Netflix (Sendt på NRK 1 også)

Glimrende britisk krim, som kanskje først og fremst står frem på grunn av knallsterk kvinnelig hovedrolle, et menneskelig ekte drama og fascinerende locations fra den engelske landsbygda. Sesong 1 og 2 ligger på Netflix, og er uten tvil en av de beste krimdrama på flere år.

4

11.22.63

* Fox/Hulu, i salg på DVD og Blu-ray

For den som digger tanken om tidsreise og idèen om å kunne endre på historien er denne sci-fi-thrillerserien basert på en Stephen King-bok midt i blinken. James Franco spiller highscool-læreren som havner tilbake i 60-årene for å forhindre drapet på J.F. Kennedy. Hva hadde skjedd med verden dersom JFK IKKE hadde blitt skutt den skjebnesvangre dagen 22.11.1963? Underholdende, mystisk, spennende og sjarmerende nostalgisk. Gode prestrasjoner fra Franco, George MacKay (fra Pride) og Daniel Webber (som spiller Lee Harvey Oswald på imponerende vis). Selvsagt et urealistisk eventyr, but who cares? Dette er morro, og har noen linjer til felles med “Tilbake til fremtiden”-filmene. Serien er dessuten kun en eventserie/miniserie på 8 episoder, med en avslutning. En klokkeklar anbefaling.

5

DESIGNATED SURVIVOR

* Sesong 1, Netflix, eventuelt på den amerikanske TV-kanalen ABC

Spennende nytt politisk drama med Kiefer Sutherland som det anonyme kabinettmedlemmet som er en “designated survivor” som plutselig må tre inn som USAs president etter et omfattende terrorangrep. Men ikke alle syns Tom Kirkman, som han heter, er den rette mannen som USAs president. Serien er så langt på Netflix kun kommet frem til episode 11 sånn cirka.

6

BLOODLINE

* Sesong 2, Netflix

Familiehelvete fyllt av konflikter, mørke skjulte hemmeligheter som ikke tåler dagslys, og het Florida-sommer. Serien er desverre kansellert for flere sesonger har jeg sett, men dette er verdt å få med seg, og den er kun på 2 sesonger.

7

STRANGER THINGS

* Sesong 1, Netflix

En ung gutt forsvinner under mystiske omstendigheter, og en ung jente rømmer fra et forskningssenter som også er rammet av mystiske hendelser. Mens lokalmiljøet leter etter den forsvunnede gutten, er sterke krefter på søk etter jenta.

Når dette skrives har jeg kun sett den første episoden av Stranger Things. Den første episoden samt alt jeg har lest om serien bærer bud om at dette vil falle i smak. Episode 1 var iallefall pirrende. Jeg tror Stranger Things vil fremstå som en veldig annerledes og nostalgisk mystisk serie med både noe overnaturlige hendelser, underholdning og spennende uhygge, da den blant annet er omtalt som en hyllest til 80-årene, Stephen King, Steven Spielberg, Hardy-guttene og River Phoenix-klassikeren “Venner for livet”, noe man forsåvidt kan se allerede i episode 1, en episode som også gir meg litt følelsen av X-Files lagt til starten av 80-tallet. Serien er forøvrig ikke fra 80-tallet selv om handlingen starter i 1983, Stranger Things er nemlig en av årets nyproduksjoner på Netflix.

NARCOS

* Sesong 1 og 2, Netflix

Jeg har ikke begynt å se Narcos ennå, men dette er en serie jeg helt klart skal komme meg igjennom. Det meste jeg har lest og hørt om serien tyder på at  jeg vil like den.

#serier #TV #serietips #skam #eyewitness #designatedsurvivor #happyvalley #112263 #blooline #strangerthings #narcos

Netflix-julefilmer

Cheerful aged Santa posing with a clapperboard
Hei hå nå er det jul igjen…

Ettersom jeg i fjor lagde en julefilm-liste her på filmhjerte.blogg.no gidder jeg ikke dra frem samme lista igjen nå, det blir for døllt, men du finner lista her. I dag har jeg derimot sveipet innom Netflix sin norske utgave og funnet et knippe julefilmer du kan se på Netflix i Norge.

Jeg gjør som vanlig også oppmerksom på at bloggen ikke er sponset av strømmetjenesten.

Julenisse-bildet: Licensed from: stockyimages / yayimages.com

IT`S A WONDERFUL LIFE


Klassikeren fra 1946 med James Stewart.

ALENE HJEMME


Denne kommer man selvsagt ikke unna i julestria. En 90-tallsklassiker uten like, og nok av julestemning!

POLAREKSPRESSEN


Bli med på denne eventyrlige togreisen til Nordpolen på selveste julaften. Tom Hanks i en av rollene i denne hjertevarme 2004-filmen.

JUL I FLÅKLYPA


Litt norsk julefilm må med. I 2013 kom Jul i Flåklypa. Se den på Netflix.

Andre verdt å nevne på Netflix: Miracle On 34.th Street (1947, finnes julenissen?), A Christmas Carol (1984, der vi møter den rike gjerrigknarken Ebenezer Scrooge), White Christmas (1954, mye julestemning og sang), Bad Santa (2003, sinnanissen!).

Er du ikke av den julefilm-elskende typen? Nei, egentlig ikke jeg heller, men Alene Hjemme 1 og 2, samt Die Hard 1 og 2 får frem julestasfeelingen 😉 De to nevnte Die Hard-filmene og Alene Hjemme 2 finner du imidlertid ikke på Netflix i Norge.

LES OGSÅ INNLEGGET FRA IGÅR DER SKAM HYLLES: SKAM-FEBEREN HERJER VIDERE

Med det ønsker filmhjerte.blogg.no alle lesere og besøkende en riktig god jul.

Snakkes plutselig!

Composite image of merry christmas
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Skam-feberen herjer videre

Det er definitivt ingen skam å utrope ungdomsserie-suksessen SKAM som årets beste, råeste og feteste nett-fenomen og norske serie 😀

SKAM-feberen har ridd Norge i over et års tid, og har nådd undertegnede også! I dag skal NRK og Skam hylles. Det tok sin tid, men etter å ha hørt så sykt mye bra om Skam siden i fjor og særlig i år, bestemte jeg meg for å se Skam – og helt fra de første episodene i sesong 1 har jeg vært helt med, for dette er klasse, som kun blir bedre og bedre, og DET beste, morsomste, mest rørende og viktigste av norsk og skandinavisk produsert drama. Intensiteten, ungdommenes innlevelse og miljøet er så ekte at man innimellom nesten glemmer at dette faktisk kun er en fiktiv serie. Det er faktisk jækla imponerende. At Skam fra lille Norge har blitt en internasjonal hit er noe alle medvirkende bør være mektig stolt av.

Kort fortalt, om noen skulle lure på hva Skam handler om, så følger vi en gjeng elever ved Hartvig Nissen vgs i Oslo, og miljøet rundt ungdommenes skolehverdag og fritid, og hva ungdom i 2016 føler skam over. Alt på en måte man ikke tidligere har bedrevet dramaformidling. Derfor gjør den også internasjonal suksess.

Når man legger til at sesong 2 og 3 er produsert for småpenger, kun 10 millioner kroner tilsammen, mens “Nobel” til sammenligning kosta 60-70 millioner for èn sesong, er det nok et bevis på at her har noen gjort jobben sin til toppkarakter. Seriens popularitet er også en historie for seg, for mens andre serier og programmer hypes opp av kanalene, har ikke NRK pushet Skam nevneverdig på seerne. De har strømmet til selv. Skams innovative produksjonsmåte og fortellerteknikk er da også en nyutviklende og fascinerende måte å lage serie på, hvor man på Skams offisielle nettside daglig gjennom sesongene har kunnet se nye klipp på nett lagt ut i såkalt sanntid, som en gang i uka har blitt slått sammen til en hel episode, og med en måte å fortelle historie på som benytter ulike digitale løsninger og synsvinkler. Fremtidsrettet, og kostnadseffektivt.

Skam har bevist at det kan være dirrende spenning i en scene uten noen blendende visuelle dramatiske virkemidler (hvem satt for eksempel ikke og holdt pusten mens Even og Isak kysset i garderoben på skolen, i frykt for at de skulle oppdages mot deres vilje, med stemmer og balldunk i bakgrunnen? Eller når ord blir mektigere enn all verdens smell og bomber?). Det skal selvsagt legges til at selv om NRK selv ikke har pushet veldig på for å promotere Skam, har andre medier, som VG, Dagbladet, Aftenposten, med mange flere, også TV 2 (!) løftet Skam fram gjennom massiv omtale. VG TV har f eks gått på “Skam locations jakt”, og laget en rekke innslag om Skam. Kjendiser har snakket serien opp, og serien har fått stor internasjonal anerkjennelse. I NRK har man derimot valgt å kjøre en tight linje med kortene tett inntil brystet, og blant annet lenge skjermet alle de medvirkende ungdommene helt fra media, trolig for å “holde på seriens univers”. Man må jo si de har lykkes, hvis dette har vært en planlagt strategi er den genial. Genialt er Skam forresten uansett.

Har du ikke fått med deg Skam ennå? Gå inn på NRK nett-TV (enklest avspilling), eller seriens offisielle side skam.p3.no som anbefales for å forstå serien enda bedre, skam.p3.no er fullstappet av Skam-stæsj, det er nemlig der seerne har kunnet følge daglig med på instagram-bilder (rollefigurene har egne insta-kontoer), fiktive chatte-logger fra sms og messenger fra hver sesongs hovedperson, og nye delklipp, samt diskutere og kommentere klipp og episoder. Rull igang sesong 1, 2 og 3 av allerede skamroste og glimrende SKAM. Ifølge NRK har sesong 3 av Skam på det meste ukentlig hatt seertall på over svimlende 1,2 millioner seere, og overveldende tall for seertall og interaksjon også for alt på nett og lineær TV.

Fortsetter under bildene


En herlig jentegjeng: Chris, Vilde, Eva, Noora og Sana


Flotte Isak og Even

At serien som har sin målgruppe fra ca 15 år til slutten av videregående skole-alder og som tar opp hvordan norsk ungdom i 2016 har det har nådd langt ut over denne aldersgruppa er hevet over enhver tvil. NRK melder om kokende engasjement fra målgruppen, og som vi vet har serien også fått mange voksne blodfans. Såpass mye voksne fans også at en del unge seere i vår mente serien endret seg fra sesong 1 til 2 for å tilpasses eldre seere. NRK la deretter frem tall som viste at det var en mediaskapt myte at enorme mengder over 40 år fulgte serien, og forsikret at serien utvilsomt er styrt av de unge, men at de ville ta grep for å holde på målgruppens interesse, og det har de vel klart. Skam har tatt Norge og verden, særlig Skandinavia, med storm, danskene elsker serien, det norske språket har fått en boost i utlandet (ja, jeg ser ironien i at jeg brukte et utenlandskt ord her), og serien er solgt til USA for remake, og så videre.

Amerikanerne får en utfordring i å prøve å gjøre deres versjon like fenomenal som den norske originalen, på grunn av de mange nyansene i Skam som blir vanskelig å overføre til USA, men jeg gleder meg til å se resultatet. Ikke minst er det råkult at norskprodusert drama eksporteres og blir en viral suksess utenlands – det er også fantastisk å se hvor stor glede og betydning serien har fått for mange, av ulike kjønn og legninger. Det er fascinerende og utrolig morsomt å se en fiktiv serie som genererer så mye følelser hos publikum. Noe av det som overvelder mest er å se hvor mye denne serien betyr for mange som har skrevet kommentarer på Skams nettside, på twitter, Instagram (og Facebook), samt den massive rosen fra mediene.

Sesong 4 på NRK er ventet til våren 2017, så da er det bare å vente i spenning.

Jeg elsker nemlig alle de tre foregående sesongene, for i tillegg til de viktige og emosjonelle temaene som behandles på en brilliant og nær måte som blant annet utfrysning og trakassering på skolen, voldtekt, feminisme, “fuckboys/sluts”, islamofobi, homofobi, seksuell identitet, spiseforstyrrelser, psykiske problemer, vennskap, festing, kjærlighet, åpenhet, aksept og mye annet, er det også veldig mye humor i Skam. Og like mye varme og frustrasjoner.

Alle sesongene har og sine øyeblikk som kaller på følelsene, gleden og tårene hos seerne. Som når gammelt uvennskap og trakassering mellom to venninnner legges død etter en unnskyldning direkte fra hjerterota (Eva), som når frykten for at en voldtekt har funnet sted avsløres (Noora), som når Noora ramser opp lovparagrafer for Williams bror Nikolai (i et klipp hyllet av Kripos. Skam har faktisk ført til at flere har meldt fra om overgrep), som en urkomisk og skremmende hyttetur for jentegjengen, som når et forelsket par forenes etter trøbbel (William+Noora, og Isak+Even – “Evak” – sistnevnte par omtalt i media som det vakreste vist på TV), som når en antatt selvopptatt type viser storhet (William som droppa 16. maifesten og skrev Nooras tale f.eks.), som når en unggutt (Isak) “kommer ut av skapet” og får den støtten og responsen han trenger fra venner (scenen der Isak forteller Jonas at han liker en gutt er massivt hyllet) og familie (sms`en Isak får fra “gale” og religiøse mamma er skjønn), som Isaks mange tunge stunder alene (som når han stirrer i taket etter å ha sett filmen Romeo og Julie på pc`en), som når karakteren Eskild med dirrende harme forklarer Isak et par sider av saken, som når tidligere antatte ensformige karakterer utvikles og viser nye varme sider (Vilde og Magnus, Sana, med flere), som ordene “Du er ikke alene”, som episoden “O Helga natt”, som når Skam bryter ned en rekke fordommer innen syn på homofili, legninger, psykiske problemer og sykdom, kroppspress, religion og vennskap, med mere. Skam fortjener skamros. Det er episk. Den danske storavisa Politiken har kalt Skam verdens beste ungdomsserie. Jeg liker ungdomsserie-sjangeren godt, og skal ikke krangle på den!

Teamet bak anført av serieskaper Julie Andem i spissen har dessuten, og der ligger naturligvis mye av seiersoppskriften, gjort et grundig og nitidig detaljert research blant aldersgruppen seriens rollekarakterer handler om. Som kjent har hver av de tre sesongene fokusert på en person blant elevene på Hartvig Nissen VGS i Oslo. Historiene i sesong 1 og 2 om Eva og Noora og jentegjengen var fenomenale, jeg har sjelden av serie eller film koset meg og blitt så underholdt som av de sesongene, likevel er det sesong 3 der vi følger Isak (Tarjei Sandvik Moe, gi han Gullruten! For et strålende talent 17-åringen er!) og Even (Henrik Holm) som har gjort sterkest inntrykk, for Isaks følelsesmessige berg- og dalbanelignende reise er hardt å se, samtidig som det er så vakkert. Sesongen hylles av alle på kryss og tvers av alder, legning, etnisitet, religiøs tro og situasjon. Bare les noen av kommentarene fra seere på skam.p3.no, et skam-søk på twitter, eller en gjennomgang av diverse oppslag i media, så ser man det.

Jeg har i likhet med mange andre blitt glad i nærmest alle sammen, og særlig Isak, siden hans utvikling i serien er så flott. Men herregud, lista er lang. Eva i sesong 1 var herlig, der hun gikk fra sur til å være…ja, herlig, Noora i sesong 2 var herlig, og begge svingte mellom å vise sympatiske sider og litt mindre sympatiske sider, William gikk fra å være en ubeskrivelig drittsekk til å vise varme sider, Magnus som gikk fra klovn til innsiktsfull og åpensinnet, Vilde som virket enkel fikk vist seg som mer moden enn vi trodde, Sana som slett ikke var som først antatt, morsomme Chris (jenta Chris altså), Even som gir et ansikt til bipolare lidelser, og så videre….. Den som kanskje til nå ikke har vært lett å like er “Penetrator”-Chris (gutt), men det skulle ikke forbause meg om Skam får endret den oppfatningen og! Hatten av for Skam-gjengen og NRK! Hyll! Hyll! Hyll!

PS: Selvsagt får Skam terningkast 6 for sesong en, to og tre.

Alle foto: NRK

LEGG GJERNE IGJEN KOMMENTARER OM SKAM I KOMMENTARFELTET

#skam #NRK #nrk

Pinlig Frikjent-slutt

Det var lenge en av Norges beste serier. Så kom slutten som ødela Frikjent.

INNEHOLDER SPOILERE. Har du ikke sett sesong 2 og vil bevare spenningen, ikke les videre, for i denne saken presenteres synspunkter angående Frikjents avsluttende episode og sesong.

Sesong 1 av Frikjent var en banebrytende nyvinning innen norskprodusert spenningsdrama, med saken om drapet på Karine for 20 år siden, og Aksel som nå kjemper for å endelig bli trodd, i den fiktive bygda Lifjord et sted på vestlandet. Jeg var til og med villig til å se gjennom fingrene med at stedets beboere har 1000 forskjellige dialekter, som at sønnen av en svenske og en østlending snakker kav sørlandsdialekt, og at hans datter igjen snakker østlandsdialekt. At en svenske som har bodd på stedet i over 30 år aldri, ikke en eneste gang, bruker et ord på norsk. Slikt blir likevel flisespikkeri.

Sesong 2 startet godt den også, og var lenge bra. Faktisk var den grei helt inntil slutten av siste episode. Før alt rakner og gjør at man føler man har kastet bort en masse tid. Det er heldigvis bare en TV-serie, men du skjønner kanskje poenget? Jeg føler meg lurt 😉

Mot slutten på siste episode aner man at serien skal få et bra utfall. Så feil kan man ta. Riktignok får Aksel vite hvem som var skyld i Karines død. Som jeg, og flere med meg, lenge har skjønt, er det Karines egen bror,  Lars, som er den skyldige. At ingen av rollefigurene, som politi etc, har tenkt den tanken er forøvrig en svakhet. Sesong 2 har noen brister underveis, som en noe urealistisk rettssak, samt noen andre momenter, men slikt kan man som seer overse. Helenes død er derimot verre. Rollefiguren Lars er iallefall den eneste som aldri har vært satt søkelys på som skyldig av seriens skapere, ikke før i den siste episoden, selv om man underveis har kunnet forstå at det var han, med den puslete holdningen hans, ansiktsuttrykk, all drikkingen, det faktum at det på et punkt sies av moren at han ikke klarer seg uten henne, samt at han aldri har vært trukket frem. Flere andre har det derimot i større og mindre grad vært rettet mistanke mot. Aksel. Broren Erik. Moren Mai-Britt til og med (en av historiens verste TV-mødre?). William og Eva Hansteen. Per Olav. Kanskje Tonje og flere. Men aldri Lars.

På fjellet før sluttscenene avsløres endelig dette, Lars innrømmer at Karines død var hans skyld, og Aksel tar Lars med seg for å dra til politiet. På vei ned stanses de altså midt på veien mellom snøskavlene av Eva og William, hvor Eva nok en gang tar Lars i sitt jerngrep og sier at sannheten aldri vil komme frem så lenge hun lever.

Gjennom 18 episoder, langt over 13 timers spilletid, har vi sett Aksel kjempe for å bevise at han ikke er en morder. Så ender han likevel opp som nettopp det, når han skyter og dreper den “jævla kjerringa” Eva.

Fordi alle løy, fordi han ikke ble trodd, og for å få broren fri (?). Eller var det ren hevn fordi han hater Eva? Det som kunne berget slutten fra havari var om Lars endelig tok mot til seg, og var den som skjøt. DET ville vært en tøff slutt det!

Seriens siste bilder viser politiet som tar Aksel med seg inn på stasjonen.

For en meganedtur. Det som kunne blitt en legendarisk serie ender opp som en gigantisk skuffelse.

Et raskt twitter-søk viser også at mange seere mildt sagt ikke likte slutten.

I Frikjent har vi forøvrig også fått servert noen av serie- og filmverdens verste foreldre. Eva og William, spilt av Lena Endre og Ingar Helge Gimle, er gode kandidater, men den som tar kaka er Aksels mor, spilt av Anne Marit Jacobsen. Fysj. Jeg snakker ikke om skuespillet deres, for det har vært godt, men om rollefigurene de har fremstilt.

Jeg har i alle fall lært for fremtiden at nye prosjekter fra manusforfatterne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig skal jeg være veldig forsiktig med å gidde å bruke tid på å se. Frikjent sesong 2 var 3-4 minutter unna terningkast 5, men ender opp som en svak toer på terningen, for seriens katastrofale klimaks tok ikke bare livet av Eva Hansteen, det torpederte også inntrykket av hele serien.

Filmtips: TV 2 Sumo gratis i en måned – mange bra filmer å se!

Årets førjulsgave til den filmglade? Se TV 2 Sumo Film og underholdning gratis i en måned.

Ikke for å reklamere unødig for TV 2, men akkurat nå kan man faktisk se TV 2 Sumo gratis i en måned, et tilbud som også tidligere kunder kan benytte. Gratistilbudet gjelder ikke engelsk fotball, men derimot alt av serier, filmer, underholdningsprogrammer, aktualitetsprogrammer, nyheter og mere fra TV 2 og filmene fra Canal +, samt at man kan se live på nett alle TV 2 sine kanaler (unntatt fotballen altså).

Det følger ingen forpliktelser om å fortsette abonementet etter endt gratismåned, man må bare huske på å avbestille innen en måned er gått hvis man ikke vil fortsette som betalende kunde.

Jeg har ihvertfall latt meg imponere litt over filmtilbudet TV 2 Sumo har. Verdt å merke seg er det nemlig at Sumo har en del NYE filmer (en god del litt eldre også), i motsetning til for eksempel Netflix som for det meste har gamle b-filmer og skrot i filmkatalogen sin… (Netflix har gode serier da). Jeg er nesten helt sikker på at de aller fleste vil finne noe de kan tenke seg å se på Sumo-filmmenyen.

Her er en rekke tips fra Filmhjerte blant det TV 2 Sumo har på menyen.

OBS: Alle filmene var tilgjengelige på Sumo når dette innlegget ble skrevet (15.des. 2016).

Her er en rekke filmer verdt å få med seg. Klarer du de på en måned er du god 😉

THE REVENANT

Se filmen som gav Leonardo DiCaprio sin første og etterlengtede Oscar-statuett. Filmen falt egentlig aldri særlig i smak hos meg, den er og ganske dramatisk i den forstand  at den er blodig og voldelig, men den mye omtalte scenen der Leonardo sloss med en diger bjørn legaliserte kinobillettutgiften for min del 😉 Filmen ble ellers Oscar-nominert også for beste film og regi.

THE HATEFUL EIGHT

Quentin Tarantinos nyeste film, også den gikk på norske kinoer for et års tid siden. Hardtslående dramatikk i uværet 🙂 Herlig innledning på filmen med Ennio Morricone sin legendariske filmmusikk. Fikk vel terningkast 4 av meg tidligere på bloggen, og er absolutt et godt filmtips. I  hovedrollene sees et stjernelag bestående av Samuel L. Jackson, Kurt Russell, Jennifer Jason Leigh, Michael Madsen, Tim Roth, Walton Goggins og Bruce Dern.

SPECTRE

Den foreløpig siste James Bond-filmen, og den definitivt siste med Daniel Craig som agent 007.

LOUDER THAN BOMBS

Den norske engelsk-/franskspråklige filmen, med Gabriel Byrne i en av de ledende rollene, som har fått en god del skandinavisk kritikerros og også hanket inn fire Amanda-priser for beste regi (Joachim Trier), beste manus, klipp og foto. Også internasjonalt bemerket filmen seg, med å konkurrere om Gullpalmen under Cannes-festivalen i 2015.

NRK Filmpolitiet som gav terningkast 5 beskrev den som en “stille, vakker og poetisk film om en sorgprosess i stampe“. I anmeldelsen sin skriver de videre (utdrag):

Filmens tittel spiller på det usagte. Stillheten smeller høyt. (…) Vi møter en familie i ruiner noen år etter at moren Isabelle (Isabelle Huppert) omkom i en bilulykke. Hun var krigsfotograf, og nå går enkemannen Gene (Gabriel Byrne) og eldstesønnen Jonah (Jesse Eisenberg) gjennom bildene hennes foran en fotoutstilling.

Morens journalistkollega Richard (David Strathairn) vil skrive en stor artikkel i anledningen, og far og sønn må derfor vurdere om de skal fortelle yngstesønn og lillebror Conrad (Devin Druid) sannheten om morens død.

Vistnok blandes nåtid og fortid og “stemninger, episoder og tankerekker går opp i en høyere enhet” (NRK.no), i tillegg til at det også loves smart humor som løfter litt på den alvorstunge stemningen.

Jeg har ikke selv sett denne filmen ennå, men jeg skal helt klart få sett den. Louder Than Bombs slippes på Sumo 20. desember.

THE MARTIAN

Matt Damon strandet på Mars! Underholdende og smått fascinerende romreise.

BRIDGE OF SPIES

Spennende spionthriller med Tom Hanks med handling fra andre verdenskrig.

JOY

BECK – VED VEIS ENDE og BECK – DEN SISTE DAGEN

De to (ihvertfall hittil) siste Beck-filmene, som selvsagt er obligatorisk for deg som liker svensk krim. Også Beck-filmene Gunvald og Steinar, som kom før de to ovennevnte ligger på Sumo.

WHIPLASH

Jazzet musikalsk kraftpakke med illsinte J.T. Simmons og energiske Miles Teller. Knallfilm!

DOBBELTSPILL (Orig. tittel: Reindeer Games)

Underkjent men svært underholdende og spennende alternativ julefilm 😉 En av mine favoritter innen actionunderholdning.

SON OF A GUN

Fartsfull action fra Australia.

SAULS SØNN

Kraftpakke fra Ungarn med handling fra 2. verdenskrig. Oscar-vinner for beste fremmedspråklige film.

BOYHOOD

En av tidenes aller beste oppvekstskildringer. Den mest spesielle er den iallefall, da den er filmet over en periode på omlag 12 år, med de samme skuespillerne hele veien. Jepp, terningkast 6.

Hele 9 av de 20 filmene fra Sverige som jeg nylig plasserte på min Topp 20-liste blant svensk film er å finne på Sumo*:

SELSKAPSREISEN (i tillegg har Sumo de andre “Selskapsreisen-filmene”)

POPULÆRMUSIKK FRA VITTULA

ETTERSKJELV (Eng. tittel: The Here After)

TJUVHEDER (Norsk tittel: Flukten)

JEGERNE / JEGERNE 2

FJORTEN SUGER

DARLING

MIRAKLET I VISKAN

* Kort omtale av disse filmene kan du lese ved å følge lenken ovenfor.

HÆVNEN (I en bedre verden)

Strålende dansk drama, som tok hjem Oscar for beste fremmedspråklige film. Terningkast 6? Å jada, så definitivt!

FESTEN

Dansk mørkt drama. Tilgjengelig kun til 31. desember.

GULLKYSTEN

En ganske ny film fra Danmark/Norge som gikk på kino tidlig i år, med Jacob Oftebro på plakaten. Selv har jeg ikke sett den ennå, men Dagbladet gav terningkast 4 og skrev følgende (utdrag): “På sitt beste er billedskjønne Gullkysten en tidsriktig versjon av den gamle fortellingen om siviliserte europeere som overveldes av sin iboende dyriske natur i møte med det mørke kontinent. (…) I Danmark er Gullkysten en brannfakkel som er ment å kaste nytt lys over dansk historie og selvforståelse, men i Norge er den bare nok en fortelling om grotesk og nedrig kolonialisme”.

HARD RAIN

En av de våteste actionfilmene. Også en av de mest underholdende, beste, og noe underkjente. Christian Slater og Morgan Freeman i hovedrollene.

LEVIATAN

Film fra Russland ser jeg ytterst sjelden, men Leviatan er klassefilm. I en liten russisk kystby tvinges en innbygger, Kolya, til å kjempe mot den korrupte borgermesteren når han får vite at huset hans skal rives. Mye fascinerende russisk landskap, og en velskrevet og velspilt historie. Tittelen Leviatan spiller forøvrig på en gammel religiøs myte om et sjøuhyre, som i denne filmen selvsagt har overført betydning. Helt klart verdt å se.

A SINGLE MAN

Veldig sensuell og visuelt fin film med handling lagt til 60-årenes LA, hvor Colin Firth gjør en flott figur. Nicholas Hoult og Julianne Moore i de andre største rollene er også meget gode.

DET VAR IKKE MEG! (Orig. tittel: C`est pas moi, je le jure!)

Underfundig canadisk dramakomedie.

Unni Lindells krimbøker som er filmatiserte, de fem severdige og bra spennende filmene NATTSØSTEREN, SØRGEKÅPEN, ORKESTERGRAVEN, HONNINGFELLEN og DRØMMEFANGEREN, og flere svenske filmer jeg ennå ikke har sett, men har hatt lyst en stund å få sett, som Udødelige (2015) og komedien Att angöra en brygga (1965)

Også for barna har Sumo noen filmer som kanskje frister?

Et par hete tips i så måte er PADDINGTON, og ALVIN OG GJENGEN I FARTA, to nyere filmer som slippes på Sumo henholdsvis julaften og lillejulaften. Av mange andre barne&familiefilmer kan nevnes ASTERIX – BYPLANLEGGEREN (norsk tale) og BOKSTROLLENE (norsk tale).

Jeg kunne faktisk fortsatt mye lengre med å dra opp titler på gode filmer. A Most Violent Year, Babel, Creed, Interstellar, There Will Be Blood, Slumdog Millionaire, The Perks Of Being a Wallflower osv

Dette er årets førjulsgave til filmglade fra TV 2 😉

Men husk, avbestiller du ikke senest en dag før gratismåneden er gått, må du betale for en ny måned, 179 kroner.

Filmene du ikke bør se: Del 2

Her er en håndfull filmer du ikke bør se!

Sent på fjoråret presenterte filmbloggen et innlegg over elendige filmer til skrekk og advarsel. Her er del 2 av “Filmene du ikke bør se!”.

Å rangere de dårligste filmene jeg har sett orker jeg ikke tanken på å gå i gang med, men å dra frem elendige filmer er enklere. De omtalte filmene er bortkastet tid å se.

Uansett er det slik at smaken er som baken – delt – også når det gjelder filmpreferanser. De som liker disse filmene er ikke teit eller dum. Ikke så veldig ihvertfall 😉 Hihi…

Så om du skulle være blant de som liker en eller flere av de omtalte titlene, fortvil ei, dette er kun min mening. Si meg gjerne imot i kommentarfeltet! 😉


THE GUEST (2014)

En slesk soldattype dukker opp hos en familie og hevder han er venn av sønnen deres som døde i strid. Etter den ukjente gjestens ankomst starter folk å daue som fluer. Filmen startet ikke så ille, men utvikler seg til en ihjelkokt kalkun marinert i blodbad, med en avsindig på trynet slutt.

Absolutt en av de verste møkkafilmer jeg har sett. 6,7/10 på imdb antyder noe annet, men selvsagt et klokkerent terningkast 1. Men for all del, se den hvis du absolutt føler for det, be my guest…


GREEN ROOM (2015)

Et punkband havner i helvetes forgård hos en gjeng skinheads. En konsert går riktig ille, når punkerne havner i unåde i ei nazibule der de blir vitne til mord. Regn med å se rabiate hunder glefse i seg unge pene mennesker. Blod, gørr, avrevne lemmer. Tar ikke mål av seg å være annet enn en horrorfilm, og starter bra, men dette blir for mye trash. Terningkast 1 uten tvil, men kanskje er dette en film som er såpass dårlig at den faktisk bør sees? Den talentfulle Anton Yelchin (1989-2016), som på tragisk vis døde i en bisarr bilulykke sommeren 2016, spiller forøvrig i Green Room. Han er kanskje en grunn til å faktisk se den… Kan nevnes at mange liker filmen, da den ufattelig nok har et snitt på 7,1/10 på imdb (over 44 000 stemmer).


DADDY`S HOME (2015)

Will Ferrell og Mark Wahlberg som henholdsvis stefar og far til to små unger, fronter dette som en komedie. Men den er verken morsom eller sjarmerende. Tvert imot er den platt og flau, selv om den riktignok har noen få glimt av ørsmå vittigheter. Ei heller er filmen noen gang så morsom at jeg trekker på smilebåndet. Jeg tenker “hehe” i det stille tre-fire ganger i løpet av filmens ca 95 minutter. Resten av tida er fylt opp av tamt pjatt, flauheter og slett spill.

Ferrell spiller den perfekte stepappaen som elsker familien, og tar seg av de to barna sammen med deres mor. Barna liker derimot ikke stefaren, og en dag dukker deres biologiske far opp, i Wahlbergs skikkelse. Mens Ferrell er feig og ettergivende, men en sympatisk og pliktoppfyllende kar – er Wahlberg hans rake motsetning. Humoren er bånn, historien syltynn og det er direkte flaut og kleint, som når de to driver en “battle” i eventyrfortelling, når de er på fertilitetsklinikken og en pill råtten scene på en skateboard-rampe, som virker stjålet fra familien Griswolds eskapader i “Vacation”-serien.

Ikke er historien ny heller, dette har vi sett tidligere, bare mye morsommere, med snert og ikke minst bedre skuespill og sjarm, blant annet har vel Robin Williams gjort noe i samme bane, bare at da var det humor iblandet.

Barneskuespillet er ikke stort å skryte av heller, og når Ferrells rollekarakter blir så overspilt puslete, står hele filmen like stødig som et korthus i motvind. Ferrell og Wahlberg åler seg i krampetrekninger frem mot filmens store høydepunkt: Rulleteksten. Daddy`s gone.


CAPTAIN FANTASTIC (2016)

*INNEHOLDER SPOILERE* Jada, dette er en film som har fått mye kritikerros, og som står i 8/10 på imdb. Antagelig er også sjansen stor for at noen lesere her vil være helt uenig med meg. Det får stå sin prøve, jeg hater denne filmen. Takk forresten til The Guardian som i en av sine anmeldelser gav laveste karakter, 1 av 5 stjerner.

En film som skuffet monumentalt. Det dreier seg om hippien Ben (Viggo Mortensen) som fostrer de seks ungene sine opp i villmarka, der han lærer de å overleve. Han driver hjemmeundervisning, og mener storsamfunnet bare er kapitalisme, konsumering og elendighet. Det kunne blitt bra og morsomt, med dyktige Mortensen i førersetet. Istedet er det desverre en selvmotsigende, umoralsk, usjarmerende og nedlatende smørje anført av kaptein Mortensen.

For det første er åpningssekvensen ille nok, der eldstesønnen dreper en hjort med kniv og eter rått blodig kjøtt i en seremonilignende seanse.
Selvmotsigelsene florerer. Det er tydeligvis greit med kapitalismen og det storsamfunnet tilbyr når Ben trenger det, som penger fra svigers, sykehusbehandling, hus på landet, med mere. Hvor Ben henter penger fra til alt han har, er jo og et betimelig spørsmål. Og det brommet av en buss de durer rundt i er neppe miljøorganisasjonenes gave til verden.

Jentene virker helt hjernevaska av faren, og generelt sett mangler filmen totalt en kvinneskikkelse som ikke enten er svak, helt uinteressant fremstilt eller dau. Et par tenåringsgutter som er ungenes fettere blir i en håpløst nedlatende scene brukt som et eksempel på at Bens 8 år gamle hjemmeunderviste datter er smart og de “normale” dumme. Ben og de fleste ungene mangler helt sosiale antenner, unntatt yngste sønn, som etter et opprør plutselig tilgir alt likevel. Her er elementer av klar omsorgssvikt (livsfarlig fjellklatring i stupbratt fjell, jadda..), og faren lærer ungene opp i at butikktyveri er bra. Det hele krones med likskjending: oppgraving av et lik som brennes på bål, mens man danser og raller, siden det var det den avdøde ønsket, før man senere skylder aska ned i et random dass. Så ender dannelsesreisen i at Ben likevel har klart å endre seg noe. Hurra! Halleluja! Det eneste jeg morer meg over i filmen er når et eldre pensjonistpar ser Ben komme splitter naken ut fra bussen sin, og Ben sier at “Det er bare en penis, alle menn har en”. Beklager, denne filmens handling er et totalhavari. Sjelden har en film hatt mere misvisende tittel, her er nemlig ingenting fantastisk å spore.


ROVDYR (2008)

En norsk skrekkfilm presser seg også inn her.

Dette er muligens den dårligste norske filmen jeg har sett, ihvertfall er den inne blant de 4-5 verste.

Rovdyr har jeg nevnt en gang tidligere i en bisetning, men den har intet annet å by på enn krampeaktig blodig umotivert rå vold, langt uti skauen. Året er 1974, og en gjeng unge voksne drar på det de tror skal bli en avslappende skogstur. Istedet blir de jaget som rovdyr av villdyr…


A s****** film (2010)

Jeg var lenge i tvil om jeg skulle gi omtale til dette illeluktende søppelet fra Serbia. Ja, jeg VET at det er kun fiksjon og fantasi, men dette er jævlig. At de kaller det film må jo være en vits? Det er dog iallefall noe som er filmet, og det verste bunnslammet jeg har sett i så måte. Noe karakter setter jeg ikke, ettersom selv terningkast 1 eller 1/10 er for høyt, da dette utelukkende et langt over grensa ondsinnet og spekulativt oppgulp, uansett hva regissøren babler om at er budskapet (liksom kritikk mot serbiske myndigheter eller noe, blablabla). Hver og en som stod bak dette død-og-fordervelselukt-befengte produksjonssvineriet burde vært sendt i terapi. Penetrering av nyfødt spedbarn (ikke eksplisitt vist, selv om man hører/ser det skje bakfra), horribelt sexdrap, nekrofili-flørt og beinhard barnevoldtekt. God fornøyelse. I tillegg er det en evighet med meningsløst tomsnakk. Makkverket er forbudt for salg og distribusjon i Norge(og en rekke andre land), men slapp gjennom sensuren inntil det strømmet inn klager mot dette groteske galskapet fanget av kamera. Snubler du over et fysisk eksemplar av dette, knekk sjiten i to, hiv det ut, hell bensin over og tenn på!


Filmhjerte Topp 20 Film fra Sverige

Sverige har mye kvalitetsfilm å by på. I årenes løp har jeg sett en rekke gode svenske filmer.

Her er derfor en uhøytidelig Topp 20-kåring av mine svenske filmfavoritter. Jeg iler til med å si at jeg her har utelatt filmene i krimføljetongene om BECK og WALLANDER. Wallander og Beck er som trofaste lesere muligens husker mine svenske favoritter på skjermen, men det blir ikke så interessant lesning å se 10-20 av disse filmene listet opp etter hverandre 😉 Dessuten er det mye annet av svenske filmer som er verdt å se (og som filmatisk er bedre eller vel så bra).

Det legges også til at lista ikke er fastlåst, den er i bevegelse (noe som også gjør at filmer jeg tidligere har gitt terningkast 4 kan være høyere ranket enn filmer jeg har gitt terningkast 5, men det er normalt, man kan godt elske en terningkast 4- eller sågar 3-film mer enn man setter pris på en med toppkarakter). Lista gjenspeiler ihvertfall mine favoritter fra Sverige slik jeg erindrer det. Ellers kan det nevnes at jeg for det meste bare har sett svenske filmer fra “nyere tid”, fra rundt 1990 og frem til nåtid. Eldre filmer enn det fra Sverige har jeg sett veldig lite av.

Flere bra filmer fikk derimot ikke plass, og mange var ikke i nærheten, men de gidder jeg ikke nevne her, bortsett fra “Farvel Falkenberg” (2006). En film mange kritikere har rost, en film om vennskap, minner fra barndommen og en vennegjengs siste farvel til hjembyen ved havet, som tidvis er både litt poetisk, nostalgisk og melankolsk, men som jeg aldri klarte å engasjere meg skikkelig i, den ble for snever, skuespillerne som er amatører klarte ikke spille ekte nok, filmen mangler retning og den kjedet meg tidlig. Jeg nevner den likevel fordi det er en film jeg lenge ønsket å se, og ettersom den har sine sider jeg liker, men den når ikke opp på topp 20.

TOPP 20

20



SELSKAPSRESAN (1980)

Norsk tittel: Selskapsreisen

Komedie

Selskapsreisen får bli med, som en slags “guilty pleasure”, for det er en fjollete film, og selv om jeg egentlig ikke synest Lasse Åberg er noe særlig morsom. Likevel er det uskyldig humor i filmen som gjør den til en film som ruller greit over skjermen, selv etter å ha sett den før. OK, så burde jeg vel heller plassert Farväl Falkenberg her, men men…

19

GOD AFTON, HERR WALLENBERG (1990)

Drama

Stellan Skarsgård som den svenske helten Raoul Wallenberg som reddet tusenvis av menneskeliv under 2. verdenskrig.

18

MIRAKLET I VISKAN (2015)

Norsk tittel: Mirakelet i Viskan

Drama

Fikk terningkast 4 av meg etter å ha sett den på kino under TIFF. Rolf Lassgård og fantastiske Ingvar Hirdwall gjør som alltid sine saker strålende.

17



POPULÄRMUSIK FRÅN VITTULA (2004)

Norsk tittel: Populærmusikk fra Vittula (2004)

Komedie/drama

Historien finner sted i Tornedalen i Nord-Sverige nær grensen til Finland. Befolkningen føler seg underlegne og annerledes, med liten tilhørlighet til Sverige, de føler seg mer finske enn svenske. Det er midten av 1960-tallet, når både asfalt og rockemusikk rulles inn i det lille samfunnet. Artig og vittig film som er litt småfascinerende i grunn.

16



EN MAN SOM HETER OVE (2015)

Norsk tittel: En mann ved navn Ove

Komedie/drama

Ikke så bra som jeg hadde håpet, men en nokså underholdende og etterhvert varm filmstund, med en god Rolf Lassgård som gretten gammel gubbe som terroriserer nabolaget med jernhånd.

15

ÄNGLAGÅRD (1992)

Komedie/drama

Senere kom to oppfølgere, i 1994 og 2010. Den siste har jeg ikke sett, men toeren var også bra. Det er imidlertid så lenge siden jeg så Änglagård at jeg ikke husker noe fra den, men jeg vet at jeg likte den godt på 90-tallet.

Änglagård er en gård på den svenske landsbygda som forfaller mens gamle Erik bor der. Byjenta Fanny er Eriks barnebarn, og sammen med vennen Zac kommer hun til gården på motorsykkel. Idyllen i det lille samfunnet viser seg ikke å være så idyllisk likevel (filmfront.no).

14

ÄTA SOVA DÖ (2012)

Norsk tittel: Spise, sove, dø

Drama

Tenåringen Rasa bor sammen med faren sin på et lite sted sør i Sverige. Rasa har en fabrikkjobb og er en racer ved samlebåndet. Ingen kan pakke salat så kjapt som henne og ingen kan veie 100 gram ruccola med bare et blikk. Men det er nedgangstider, bedriften skal slankes og noen må få sparken (filmfront.no).

Nokså humoristisk drama, som jeg så på kino under TIFF (Tromsø int. film festival. Den som ser nøye på bildet over ser at det står en logo der for “tiff.”, dette er Toronto Intern. film festival).

13

SOLSTORM (2007)

Thriller/krim

Religion og spenning fra et snødekket Kiruna, helt nord i Sverige. Stjernespekket dramathriller med Izabella Scoroppco, Mikael Persbrandt, Krister Henriksson og Jacob Eklund. Har tidligere fått terningkast 4 av meg. Valg av Kiruna som location trekker opp. Ratingen på imdb taler meg derimot imot, for der snitter Solstorm kun på 5,1/10 (vel, det tilsvarer vel isåfall terningkast 3, så helt gæ`ernt er det vel ikke?).

I hjertet av Kirunas uendelig vakre vinterlandskap myrdes frikirkepastoren Viktor Strandgård. Rebecka Martinsson, en ung advokat i Stockholm, får en telefon fra sin barndomsvenn Sanna, som nettopp har funnet sin bror brutalt ritualmyrdet i bygdas kirke og bønnfaller Rebecka om hjelp. Motvillig vender Rebecka tilbake til sin barndomsby og sine traumatiske minner om  frikirkens karismatiske leder. Hun merker at alt er nøyaktig slik som da hun en gang flyktet derfra. Ingen i menigheten ser ut til å vite noe og alle beskytter hverandre. Men Rebecka kan reglene og snart er hun ikke like velkommen lenger. Kommer noen til å våge å avsløre den mørke sannheten for henne? (filmfront.no).

12

PLAY (2011)

Drama

Regissør Ruben Östlund med provoserende film basert på virkelige hendelser om barnekriminelle med innvandrerbakgrunn i Göteborg som raner andre barn. Jeg var så heldig å være tilstede på TIFF (fortsatt Tromsø) for noen år siden da Östlund etter kinovisningen deltok på en samtale om filmen med etterfølgende spørsmålsrunde fra salen, noe som var veldig interesant og jeg lærte en del om Östlunds metoder og om filmen. En av spørsmålsstillerne i salen var tydeligvis blitt passelig oppskjørtet, ettersom han antydet at det var en rasistisk film. Noe det helt klart ikke er, bare så det er sagt.

Filmen har tidligere fått terningkast 4 av meg, men forsvarer helt klart høyere score. VG og Svenska Dagbladet har derimot gitt toppscore, 6 blanke øyne opp. Lange tagninger, og et seriøst tema belyst med humoristiske undertoner.

11

MARIA LARSSONS EVIGA ÖGONBLICK (2008)

Norsk tittel: Maria Larssons evige øyeblikk.
Internasj. tittel: Everlasting Moments

Drama

Også dette en film jeg har sett på TIFF. Bildeskjønn og visuelt fascinerende historie lagt til tidlig 1900-tall om en kvinne (Maria Heiskanen) og hennes kamera, venn (danske Jesper Christensen), barn, liv og alkoholiserte fyllafant av en mann (Mikael Persbrandt). Dagbladet og Bergens Tidende serverte terningkast 6. Definitivt en flott film.

10



JÄGARNA (1996) og JÄGARNA
2 (2011)

Norsk tittel: Jegerne/ Jegerne 2 – Falske spor

Thriller

Vi befinner oss i nordre del av Sverige, dypt inne i de svenske skoger, der mørke lyssky hemmeligheter skjules. Den andre filmen er kanskje bedre enn den første (?), og liker du den første bør nummer to uansett være selvskreven å få med seg. Det er forsåvidt to frittstående filmer, men med koblinger selvsagt. Jeg velger iallefall å plassere begge filmene på min 10. plass.

9



TJUVHEDER (2015)

Norsk tittel: Flukten (Tjuvheder)

Drama/krim/dramathriller

Fikk terninkast 5 av meg etter å ha sett den på kino under TIFF. Flere norske lokalaviser, deriblant iTromsø og BT, gav terningkast 6, og det har blitt sagt at om filmen og hovedrolleinnehaver Malin Levanon hadde vært amerikanske, hadde hun blitt Oscarnominert.

Tjuvheder er et drivende spennende krimdrama som tar oss med til det svenske samfunnets mørke side. Når Minna (Malin Levanon) mister leiligheten sin lurer hun i desperasjon penger fra en doplanger. Minna flykter og underveis møter hun Katja som hun blir med til en ulovlig campingleir i utkanten av byen. Minna og Katja blir venner og begynner å finne seg til rette blant de andre utstøtte på stedet. Men langerne Minna lurte finner selvsagt ut hvor hun har gått i dekning, og de har ikke tenkt til å la henne og Katja slippe unna.

8

LILJA 4-EVER (2002)

Intern. tittel: Lilya 4 Ever

Drama

Den svenske russiskspråklige (og ørlite engelsk/svenskspråklige) filmen Lilja 4-Ever – som jeg faktisk ikke så før nå nylig – må være noe av det tristeste, mest ærlig brutale og jævligste jeg noensinne har sett, og raseriet bygger seg sakte opp i meg gjennom filmen. Regissør Lukas Moodyssons kontroversielle drama handler, i mitt umiddelbare forsøk på å tolke den, om blant annet håp, knuste drømmer, søppel, dritt og menneskelig svik, utnyttelse, overgrep og faenskap. Det er etterhvert en prøvelse å se på, det gjør vondt i brystkassen og magen.

Lilya er den 16 år gamle jenta i en skitten utkant i en by i en av de tidligere sovjetstatene, som drømmer om et bedre liv, sammen med den to-tre år yngre gutten Volodja, som er bestevennen hennes. Moren har overlatt henne til seg selv og flyttet til USA, så Lilya er alene i den grå tilværelsen. En dag øyner hun et håp om lykke og en vei ut av elendigheten når hun blir kjent med en ung mann som sier han kan ordne jobb til henne i Sverige. Lykkelig uvitende om hvilken skjebne hun forlater og hvilken jævelskap hun har i vente ankommer hun Sverige. Det jævlige og triste med Lilja 4-Ever er at dette kunne vært virkelighet, og er virkelighet for mange, da filmen retter et søkelys mot trafficking. Åpnings- og sluttsekvensen akkompagnert av Rammstein som brøler “Mein hertz brennt” er forresten uhyggelig effektfull.

Lilja 4-ever en tung film. En tung film jeg er utrolig glad for å ha sett. Den er et mesterverk av Moodysson, ble en kinosuksess i Sverige, flere har gitt filmen toppkarakter, deriblant VG med 6 på terningen. Jeg derimot klarer ikke sette den helt der oppe, selv om dette er filmmatisk portrett av virkelighetens jævelskap satt i system. Jeg bare klarer ikke. Jeg anbefaler den imidlertid absolutt.

7



ÅTERTRÄFFEN (2013)

Norsk tittel: Gjenforeningen

Drama

Har i et tidligere innlegg fått terningkast 5 av meg. Filmen så jeg forøvrig på kino under TIFF. Svenska Dagbladet og Jyllands-Posten gav toppscore, terningkast 6. Helt spesiell film, laget på en ganske så særegen måte, med mobbing og konfrontasjon av mobberne som  tema. En film som i likhet med flere på denne lista har en tematikk som gjør at man føler ubehag, og det er et solid kvalitetstegn for filmene.

6



EFTERSKALV (2015)

Norsk tittel: Etterskjelv

Drama

Filmen fikk terningkast 4 av meg da jeg skrev anmeldelse av den etter å ha sett den på kino. John, en tenåringsgutt, vender tilbake til faren på hjemstedet en liten plass i Sverige, etter å ha sonet en straff. Han ser fram mot å starte på nytt, men lokalsamfunnet har på ingen måter tenkt å ta imot han med åpne armer. De har verken glemt eller tilgitt det han gjorde. En meget god Ulrik Munther i hovedrollen som John. Ubehagelig, og setter spor.

5

TURIST (2014)

Drama

Merkelig nok gav jeg kun terningkast 4 til denne filmen fra Ruben Östlund, som nok en gang har laget en film som har som mål å provosere. Faktisk har han uttalt at målet med filmen er å få folk til å skille seg. Hvorfor prøvde ikke familiefaren å redde barna og samboeren, men kun seg selv, når et snøras går? Hva gjør det med forholdet? Her burde jeg nok opp ett hakk. Danske Politiken gav 6, mens det florerte av femmere på terningene fra norske anmeldere. Strålende film, der vår egen Kristofer Hivju i den viktigste birollen er den som imponerer mest. Hovedrolleinnehaverne Johannes Bah Kuhnke og Lisa Loven Kongsli (norsk hun også) spiller også utmerket.

4



FUCKING ÅMÅL
(1998)

Drama/romantikk/ungdomsfilm

Må vel nærmest regnes som en moderne klassiker innen svensk film, og en av de best kjente fra Sverige. Dette var debuten fra regissør Lukas Moodysson, og filmen ble hyllet i inn og utland.

3



FJORTON SUGER (2004)

Norsk tittel: Fjorten suger

Drama/romantikk/ungdomsfilm

En type ungdomsfilm/”oppvekstfilm” som kanskje har gått under radaren hos mange. Jeg syns faktisk den er bedre enn den langt mere kjente og suksessfulle “Fucking Åmål”, selv om jeg “bare” gav den terningkast 4 tidligere her på bloggen. Filmen har flere sider ved seg som jeg virkelig liker, slik at den absolutt kan forsvare høyere bedømning. Ubehagelig, men samtidig fin, film der en voldtekt står sentralt. Filmer som er ubehagelig kan mange ganger være meget bra, slik som Fjorten suger.

2


LUST OCH FÄGRING STOR (1995)

Intern. tittel: All things fair. Norsk tittel: Å leve, det er å elske

Drama/romantikk

Bo Widerbergs drama med handling lagt til andre verdenskrigs dager, som gav filmen Oscar-nominasjon for beste utenlandske film i 1996. Filmen forteller historien om en 15 år gammel gutt som innleder et forhold med sin mye eldre lærerinne. Jeg har ikke sett denne filmen på år og dag, men jeg husker den som en tender og følelsesladet film full av liv, lyst og “synd”, i en perfekt tidsmessig ramme, og med en filmmelodi jeg aldri har klart å få ut av hodet. I hovedrollene Johan Widerberg, og Marika Lagerkrantz, samt Tomas von Brömssen i en av birollene. Dagbladet slo på stortromma, med sitt terningkast 6. Selv har jeg ikke vurdert den tallmessig, men jada, “Å leve, det er å elske” er jättebra!

Den norske tittelen skiller seg, ikke overraskende, en hel del ut fra originaltittelen (man kjenner jo til norske oversettelser av filmtitler, så ikke overraskende). “Lust och fägring stor” er dog en tittel nordmenn flest neppe forstod/forstår. Oversatt ord for ord blir det “Glede og skjønnhet stor”. Den internasjonale tittelen “All things fair” er vel forøvrig mye teitere.

1


DARLING (2007)

Drama/svart samfunnskomedie

” – Topp 5 (blant svenske filmer fra tiåret 2000-2010). Har ikke ord! Kanskje har jeg aldri sett en film som fanger den skandinaviske dekadensen og tilhørende sorgen/skuffelsen på en bedre måte” (Sitat: Lars Ole Kristiansen, montages.no).

Fikk et klart terningkast 5 av meg i et tidligere innlegg. Sett første gang på kino under TIFF. Darling er en fantastisk film, med en Michael Segerström i storslag i den mannlige hovedrollen, som den 61 år gamle arbeidssøkende Bernard, som får et overraskende vennskap med en fisefin og snobbete overklassejente. Filmen tar klasseskillet og samtiden i Sverige på kornet, i en mørk historie som er både varm, til tider oppløftende, tidvis komisk, tragikomisk, trist og bittersøt. Filmen var en lavbudsjettsfilm, med et budsjett på kun 8 millioner svenske kroner (ifølge wikipedia) – noe som ikke har påvirket resultatet i negativ forstand. Snarere tvert imot, for Darling er en absolutt severdig film som anbefales sterkt. Det dveles heller ikke i scenene, noe som gjør at filmen beveger seg i et bra tempo, og det presenteres et stilrent foto. Hovedrolleinnehaver Michael Segerström ble fortjent belønnet med svenskenes filmpris Guldbaggen, for beste mannlige hovedrolle, for rollen sin som den ettergivende og underkuede, men særdeles sympatiske Bernard. Også Michelle Meadows som spiller den selvopptatte, følelseskalde og usjarmerende overklassesossen Eva, spiller meget godt.

Darling is a dark society comedy, a tragic and comic tale of the young obnoxious upper class, ordinary folks and the bitter conditions of life in Stockholm of the 2000`s. Beautiful and self-absorbed Eva engages in a banal infidelity affair that becomes the starting point of a slow but relentless descent down to the life of ordinary people and a surprising, but doomed friendship (…)
Darling är en mörk socitetskomedi. Humor och tragik om ung, självupptagen överklass och vanligt hyggligt folk, utan pekpinnar och moralkakor men inte utan moral. En film som skarpögt och med svart humor skildrar en ung kvinnas bekymmerfria tillvaro i kvarteren runt Stureplan och Karlavägen. Hon rör sig bland vackra och välklädda unga människor i exklusiva butiker, påkostade barer och stora våningar tills en dag allt förändras
” (sfi.se).

Se Darling, den er grymt bra!


Så var det Wallander og Beck da. Jeg klarer selvsagt ikke å dy meg 🙂 I anledning kåring av svenske filmfavoritter og inspirert av filmprisen Guldbaggen…blablabla…her er to svenske ærespriser fra filmhjerte 😉

FILMHJÄRTA HEDERSSPECIALBAGGE

BECK (1997-2016)

Beck-filmene med Peter Haber i hovedrollen som Beck (og Mikael Persbrandt som Gunvald).

Førsteklasses krim fra nordens beste krimproduserende land; Sverige. Haber, Persbrandt, og selvfølgelig den alldeles ubetalelige “grannen”, Ingvar Hirdwall. Og jo, når Persbrandt i de siste filmene (?) dessverre og på skandaløst vis ble skrevet ut av serien, så gjorde Kristofer Hivju en veldig fin figur i rollen som Steinar, som erstattet Gunvald.

FILMHJÄRTA HEDERSSPECIALBAGGE

WALLANDER – med Krister Henriksson

(32 spillefilmer i serie fordelt på 3 sesonger i perioden 2005-2013)

WALLANDER – med Rolf Lassgård

(9 filmer i perioden 1995-2007)

Wallander-filmene med Rolf Lassgård som Wallander, og filmserien om Wallander med Krister Henriksson som Wallander er mine absolutte svenske favoritter, siden jeg elsker krim, med Lassgård et hestehode forran Henriksson, men det må bli delt her. Lassgård er min favoritt-Wallander, og filmene med han gav oss også møtet med hans far, spilt av uforglemmelige Ernst Günther – men filmene med Henriksson er langt flere, og man ble presentert for flere sider av han og miljøet. Glimrende krim.

Har du kommentarer om filmene på listen, eller andre svenske filmer du liker? Slå deg løs i kommentarfeltet! 🙂

Tid for bok (som kanskje blir film): Til Jacobs forsvar

Bøker og film henger ofte sammen. Her på filmhjerte.blogg.no ryddes det nå plass til et lite bokhjørne også! Først ut er en av mine favorittbøker.

Bok:
Til Jacobs forsvar
(Defending Jacob)

Thriller, utgitt på norsk 2014, 457 sider

Mengder av glimrende bøker har blitt til film, men kanskje aller best mener mange, er de bøkene som ikke har blitt filmatisert, for da er det kun ens egne bilder man har dannet seg av handling, figurer og miljø. Det er iallefall unektelig noe eget ved det, å ta seg tid i en stadig mere hektisk hverdag der nett, TV,  gaming og andre fritidsaktiviteter okkuperer døgnet, tid til å sette seg ned og fordype seg i en god bok. Det er noe jeg savner.

Jeg synest ihvertfall det, og krimbøker er min store favorittsjanger. Særlig nordisk krim, som Wallander og Veum står bokhjertet mitt nært. Boken i dagens innlegg er derimot fra USA, og er godt mulig min favorittbok. Så da er det helt på sin plass at jeg med veldig ujevne og sikkert lange mellomrom, en gang iblant skriver om bøker jeg liker? Dersom temaene bok og film kan kombineres, desto bedre.

Boken i dagens innlegg leste jeg vel i 2014 eller tidlig i 2015 (ja, det tok sin tid å ferdigstille dette blogginnlegget, som ble påbegynt sent i 2015, hehe). Jeg ble ihvertfall både imponert og målbundet. Historien er opprivende, den er sjokkerende, og anbefales alle elskere av krim, rettsdramaer, samt foreldre. Defending Jacob er skrevet av den amerikanske forfatteren William Landay (født 1963), og har den norske tittelen TIL JACOBS FORSVAR (Originaltittel: DEFENDING JACOB). Boka er en thriller, utgitt i 2012, og her i Norge utgitt av Cappelen Damm forlag i 2014.

Til Jacobs forsvar er som sagt en thriller, en psykologisk mystisk rettsthriller lagt til Newton i Massachusetts (like utenfor Boston), USA, om en ung gutt på 14 år som blir mistenkt for drap. Spørsmålene som melder seg er selvsagt om unge Jacob er skyldig, men det sentrale temaet er egentlig hvor langt er man som foreldre villig til å gå for å få sin sønn frikjent? Hvor langt kan man gå? Fortellinga er fortalt gjennom farens synsvinkel. Det er han som er bokas fortellerstemme i hovedsak, en genial tilnærming selvsagt, for måten man gjennom farens stemme blir ledet til å sympatisere med han, er effektfull og ekstremt troverdig.

Tekst fra bokomslaget: Visestatsadvokat Andy Barber er velansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone, Laurie og deres 14-årige sønn Jacob, blir han stilt overfor sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob. Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Han er guttens far. Når dramaet kulminerer må Andy og hans kone Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmålet: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det?

Forfatter William Landay er ikke den mest kjente her til lands, men boka vakte oppsikt da den kom, og ble raskt belønnet både i Norge og verden over med glimrende anmeldelser i media, og boken har blitt en bestselger. Den har et strålende genialt og briljant uforutsigbart plott, med et klimaks som etterlot ihvertfall meg måpende! Det beste med boka er intensiteten man føler, følelsene av urettferdighet, sjokket over lokalsamfunnets reaksjoner mot familien, følelsen av at dette er så ekte at det meget vel kunne ha skjedd i virkeligheten. For her er ingen actionfyllte eksplosjoner og halsbrekkende manøvrer, kun pur spenning og drama som får det til å gå et gys nedover ryggen. Og wow, den er et slag midt i mellomgulvet. Underveis serveres det flere twister og uventede vendinger.

Det er en real “pageturner”, en bok det er vanskelig å legge fra seg når man først er kommet godt i gang, en bok der uhyggen fort sprer seg. I det ene øyeblikket har man dyp sympati med den unge gutten og familien hans, da han virker uskyldig, men stadige nye spor peker i hans retning, og dermed tror man som leser også at Jacob er en morder. Men er han virkelig skyldig, slik alle later til å tro? Er det ikke en annen som står bak?

Teksten fortsetter under bildet


Her ligger boka på bordet hjemme.

Boka er kanskje ikke den mest lettleste, innledningsvis fylles det på med detaljer og rettsforhør, men det er interessante momenter, og når man har kommet seg gjennom det skjønner man at nettopp dette er høyst essensielt for å bygge opp bokas handling, og er med det en solid styrke. Boken har flere klimakser, deriblant naturlig nok mot slutten, der Landay virkelig briljerer.

Dette er intelligent og altoppslukende krim for viderekomne. Til Jacobs forsvar er kort og godt genial.

Kjøp? ARK.no har Til Jacobs forsvar i norsk utgave både som innbundet bok (379,- vanlig bokformat),pocket (169,-), lydbok CD (379,-), lydbok nedlastbar (279,-) og E-bok (169,-), eller engelsk pocket (91,-). Eller du kan låne den gratis på biblioteket 😉

Det er planer om å lage film av Defending Jacob. Det store filmstudioet Warner Brothers sikret seg filmrettighetene i 2012, men prosjektet var da jeg påbegynte dette innlegget i 2015 fortsatt i en veldig tidlig fase, og jeg finner fortsatt ikke noe særlig nytt om filmprosjektet. Om filmen blir noe av vet jeg ikke, men det håper jeg. For den kommer (forhåpentligvis) til å bli fenomenal. Men like bra som boka? Garantert ikke 😉

Har du lest Til Jacobs forsvar/Defending Jacob? Var bokanmeldelsen min noe særlig? Skriv gjerne kommentarer om boken og alt angående det i kommentarfeltet, eller på filmhjertes side på Facebook. Start kommentaren med “SPOILER” hvis du avslører noe viktig 🙂

Filmtipset: HELL OR HIGH WATER (2016) – krimaction med særpreg

FILMTIPS: HELL OR HIGH WATER (USA, 2016)

En av årets beste spenningsfilmer, som fortsatt  går på kino enkelte steder, er den amerikanske actionkrimen HELL OR HIGH WATER.

Dette er en film jeg hadde ventet på en stund etter å tidligere i år ha sjekka litt om hvilke kommende filmer vi hadde i vente. Jeg hadde gode forventninger til Hell or High Water. Forventninger som ble innfridd. For filmen som fremstår litt som en moderne western og blanding av krim, actionthriller og drama, tar for seg et dagsaktuelt tema med et bakteppe bestående av økonomiske vansker og skjebner styrt av banker, samtidig som den er både spennende, underholdende og akkurat perfekt hardbarket. Handlingen er kanskje på mange måter litt plain og ikke så innviklet, uten at det svekker filmen for mye, den klarer nemlig likevel å skille seg en del ut fra sammenlignbare verk innen samme sjanger.

Toby og Tanner Howard (Chris Pine og Ben Foster) er to brødre. To desperate brødre som raser rundt fra småby til småby i Texas og raner en bankkjede. Hvorfor gjør de det, i en tid da kontanter verken er like lett å få tak i eller lett omsettelig? De har sine grunner for ransbølgen de surfer seg gjennom, noe filmen fint poengterer. Et sentralt spørsmål som reiser seg er, hvem er verst egentlig? De to har fått bankenes utnyttelse av folk langt opp i vranghalsen, og har bestemt seg for å ta tilbake det de mener å ha krav på. Miljøet i filmen er også med på å understreke at de eneste med penger, er bankene. Langs veiene ser vi digre reklameskilt for lån tilbydt av griske banker, og rundt ser vi småbyer i forfall, preget av de økonomiske nedgangstider som rammet statene for noen år siden. De to brødrene er også med hver sin væremåte et portrett på dagens samfunn. Den ene er en villstyring og tidligere straffedømt, den andre en tilsynelatende rolig og likanes skilt far.

Brødrene får selvsagt politiet på nakken, og en jakt igangsettes etter dem, anført av Texas Ranger Marcus Hamilton (Jeff Bridges) og hans kompanjong Alberto Parker (Gil Birmingham). Under filmens gang aner vi i det stille at det bygges opp mot et uunngåelig klimaks. De to brødrene kan da umulig komme seg velberget fra det?

Nedslitte, slitne og støvete småbyer fungerer perfekt som kulisser og bakteppe for handlingen, og setter en mørkladet stemning som gjør at man kjenner en dragning mot westernsjangeren. Satt i nåtid såklart. Det fungerer. Det skader selvsagt heller ikke at kinematografien i filmen er slående god.

Å rane banker og skade andre er forøvrig selvfølgelig ikke en prisverdig greie, men filmen prøver helt klart å utfordre publikums moralske syn. Man tar ranernes parti. Eller gjør man det? Er noen forbrytelser og veien man tar mot mål en måte å rettferdiggjøre urett på?

Teksten fortsetter under bildene


Jeff Bridges og Gil Birmingham


Populær film. I skrivende stund har den et snitt på 7,8/10 på imdb.

I mitt filmhode er dette en type krimfilm fra USA vi ikke ser for ofte, med en nedtonet men likevel hardkokt stil, med troverdige rollekarakterer og dialog, med et umiskjennelig gjenkjenbart amerikansk landskap, som tilbyr en skildring av sider ved USA man kanskje ikke liker så godt over der. Filmens regissør David Mackenzie er da heller ikke amerikansk, men fra Storbritannia. Det burde iallefall lages mer krim og spenning etter denne oppskriften, istedet for å alltid ty til voldsorgier, klisjèer og samme tralten som alltid. Ikke at det ikke er skyting og blod i Hell or High Water også, for det er det. Helt klisjèfritt er det vel  heller ikke. Og uten å spoile for mye kan man trygt si at vi også får føle hvilken urettferdighet og moralske problemer som kan ramme når kulene flyr. Totalpakka er likevel mer enn tilfredsstillende her, selv om der er et par hendelser som ikke akkurat gleder.

Skuespillerprestasjonene er gjennomgående gode. Særlig Chris Pine leverer veldig sterkt, og løfter inntrykket. Ben Foster spiller også godt, dog ikke like bra som de andre tre nevnte etter min mening. Gode gamle Jeff Bridges, samt Gil Birmingham gjør meget solide prestasjoner. Bridges sin rollefigur er en aldrende og tidvis nokså usympatisk smågretten fyr hvis pensjonsalder er like om hjørnet, men han er fast bestemt på å løse denne siste saken ved hjelp av sin lange rutine og kunnskap, mens Birminghams rollefigur er den sympatiske av de to. Samspillet og småeglingen mellom Hamilton og Parker (Bridges og Birmingham) er glimrende.

Hell or high water er forøvrig et uttrykk som spiller på at noe skal gjennomføres, samma hva.

Er du ute etter en underholdende og spennende actionkrim, kan absolutt Hell or High Water anbefales. Filmen går fortsatt på kino i Oslo, og kommer vel forhåpentligvis snart også på diverse strømmetjenester og fysisk format.

Dommen: 8/10 stjerner. Terningkast 5.