På Viafree ble episode 7 sluppet torsdag i forrige uke. På TV 3 sendes episoden først inneværende uke (i dag, 27. april). Denne bloggposten er forresten full av spoilere 😉
KGB
I episode 7 fortsetter ihvertfall Thomas Lønnhøiden (Espen Reboli Bjerke) og hans rømte kompanjong fra forsvaret, Mia (Ingeborg Raustøl), mot Russland. På snøscooter. Broooom….
I Russland skal de altså finne den som i 1975 var ansvarlig for foreldrene hans sin død, da det sivile flyet som snoka over russisk side ble skutt ned. Hvordan de egentlig har kommet frem til at den ansvarlige sitter gjemt like over russergrensa nå fortsatt over 40 år senere er meg egentlig ei lita gåte. Det har vært så mye surr i oppbygginga at jeg heller ikke bryr meg, det er bare enda et hull liksom.
Elise, studina fra Tromsø, som er på sporet etter sannheten om flystyrten, lar frustrasjonen sin renne over mot en uskyldig soldat i skranken, litt som når en sur kunde hudfletter den i kassa på butikken for at melka er for dyr. Ikke veldig i tråd med inntrykket ellers av figuren Elise. Men helt i tråd med svakt manus.
Hva forsvaret skjuler kom vi derimot ikke det dugg nærmere å få vite. Istedet sørger noen bilder som Elise klasker i bordet til Kripos-Dahl (Dennis Storhøi) – som tilfeldigvis kommer og forhindrer at Elise starter tredje verdenskrig i infoskranken – for at Dahl tar seg en tur på den lokale puben. Ikke for en øl, han er i tjeneste må vite. Neida, han er der for å hanke inn pubeier Bjørn (Stig-Henrik Hoff), ettersom de eldgamle bildene Elise har viser noe eldgammalt pubinventar som Dahl kobler med KGB. Da da da!
Plutselig var iallefall pubeieren, eller rettere sagt puben, et samlingspunkt for russiske agenter “under cover” og stedet der nordmenn ble rekruttert av russerne. Mye rør. Ihvertfall får Dahl presset info ut av pub-Bjørn, som sender Dahl og lennsmannsbetjent Kjell (Stein Bjørn) til et “safe house”, der Grace sitter gjemt, men hun hopper ut vinduet og legger på sprang når hun hører at de kommer. Forhåpentligvis sprang hun ut av hele serien, sammen med de andre svake figurene som er “fraværende”.
Skuespillerprestasjonene i serien har jeg sagt mye og mangt om tidligere, men det er vel heller ikke så lett å imponere når manus, regi og dialog er skrøpelig. Jeg fastholder likevel at det er mye livløst spill også. Dennis Storhøi er den eneste som jeg syns har levert godt hele tiden, selv håpløs dialog takler han slik at han ikke fremstår svak, han har en imponerende ro, mens Espen Reboli Bjerke og Ingeborg S. Raustøl etterhvert har falmet, veldig mye men ikke bare på grunn av svake prestasjoner fra de som har skapt serien.
Kripos-Dahl har sett manuset og forarbeidet til Elven 😉 Knegg knegg… Foto: TV 3
SÅ VAR DET 2017 LIKEVEL…
Dialogen er ellers like håpløs nå som før (og TV3 sin teksting gjør det enda verre!). Plutselig drar Kjell opp noen notater og utbasunerer at “da har æ funnet ut hvem som eier det her huset”, men på tekstinga skrives det “Idag har æ funnet ut” (og man skal høre godt etter for å høre at han sier da og ikke idag, når det skrives idag). Javel. Godt jobba, Kjell. Kjempedagsverk. Særlig siden du vel omtrent nettopp hadde fått vite om det tåpelige safehouset. Faktisk er det vel ikke så verst at noen ved det lensmannskontoret ennå er på jobb. Lensmannen har tatt feigræva sin og stukket dit sola alltid skinner, mens Lønnhøiden er på scootersafari. Avhøret med pubeieren foregikk i en frostrøykrik garasje, eller noe. Lensmannen glemte vel å gi nøklene til snutestasjonen fra seg før han dro…(He he). Ikke engang Roger Hilleren som bataljonssjefen var hyret inn til denne episoden. Befriende nok.
Eller var det et annet hus Kjell babla om? Mye som bare plutselig dukker opp i denne serien uten noen forklaringer, for plutselig er Dahl og løpergutten Kjell, som Dahl lakonisk forsikrer at er “en av oss”, nå ved et annet karrig innreda hus, der en gammel ironisk kommunist, trasig spilt av Sigmund Sæverud (smått legendarisk som “han Albert i Oluf), sitter og holdes i live med ei pustemaske, som en billedliggjøring av at kommunismens dager er på hell.
En maske som Dahl forøvrig tar fra han når han går, nå er det nok kommunisme, etter å ha forelest litt om Putin, sigd og hammer, andre kommunistsymboler, Den røde plass, og sånn for ordens skyld, kjempedialog igjen forresten, slått fast at vi faktisk befinner oss i 2017; “her sitter du i 2017 osv”. Men takk for opplysningen, for med den traurige dialogen og flaue scenene serien har kunne jeg forledes til å tro den var et gufs fra fjernsynsteaterets mest nedstøvede kroker…
RUSSERRØNNER I INDRE TROMS
Balashov, Russland? Ja særlig. Foto: TV 3
Ærlig talt er denne episoden i store drag et eneste sammensurium av hendelser, som jeg ikke skjønner helt sammenheng og vits med. Årsaken må være at enten jeg eller manus og regi er helt forblåst. Gjett hvilket alternativ jeg tror på?
Vel vel. Thomas og Mia er altså på vei til et russisk sted de kaller Balashov (fiktivt stedsnavn). Dit kommer de seg, men finner ut at der er ikke noe å finne annet enn noen få falleferdige og fraflytta rønner. Dog finner de en ensom forkommen og forskremt guttunge stående alene inne i en av kåkene, hvorpå Thomas slår fast at de må komme seg derifra. Det kan være ei felle, mener han. Gi meg styrke…
Hele scenen i det såkalte Balashov har absolutt null relevans, og virker helt malplassert. Eller, jeg kjente meg igjen der! WTF liksom, jeg som aldri har satt mine bein på russisk jord (bortsett fra Minsk, som er hviterussisk jord) 😉 Men fra taket på et av de husene våre to russlandsfarere smyger seg rundt i har jeg en gang i tida rappellert ned fra! Hoho!
Eneste nytten scenene gjør er nemlig at FilmCamp Øverbygd (eller Forsvaret?) sine lokaler får bli benyttet, for Balashov viser seg underholdende nok for de som enten er lokalkjente i området eller som meg som har vært der en gang i tida, å være innspilt i Mauken skytefelt i Målselv, som i min tid i førstegangstjenesten i indre Troms ble brukt av Forsvaret til feltøvelser av typen “sibo” (strid i bebygget område). Det var jo litt artig da om ikke annet….
Mauken skytefelt i Målselv kommune/FilmCamp? Jepp. Artig innspillingssted 😉 Foto: utsnitt fra Filmcamp.no
“RUSSERANE KJEM” (det var jaggu på tide…)
Ellers er altså verken bataljonssjefen eller han trasige lensmannen å se i denne episoden, og også Thomas Hayes glimrer med sitt fravær. Det er ikke mange minuttene ex Skam-stjernen har fått være med i serien.
Men du dæven, omsider, i episode 7, kom der en russer dukkende opp, etter at Thomas og Mia har sneket seg inn på et militært område etter å ha forlatt Mauken, jeg mener Balashov… Russeren bringer de til et annet spartanskt innredet hus hvor en språkforvirret russeragent med steinansikt sitter og mer eller mindre påtar seg ansvaret for flystyrten i 75, i en salig blanding av svensk, svorskfinsk, russelsk og engisk, eller noe…..Kjenner til Thomas gjør han pussig nok også gitt…
Etter et melodramatisk passiar mellom de to herrene stormer Thomas ut, med Mia på slep, mens den brokete-tale-fyren i huset dekorerer veggen bak seg med hjernemos etter å gråtkvalt ha lagt frem noen bilder og minner på bordet. Thomas løper inn igjen, ser bildene, mens tårene renner. Nei så trasig. Her har du endelig funnet far din, som du trudde var dau, og så skyter gubben seg før du skjønner tegninga. So much for familiegjenforening, Thomas.
Om noen ikke skjønte tegninga selv som seer, serveres det med teskje fra Dahl i scenen før, der han ser et bilde fra 90-tallet hos den døende gladkommunisten, og etterpå sier til Kjell at det var et bilde fra 90-tallet av Lønnhøidens far, som døde i en flystyrt i 75. Dahl kjenner altså igjen Lønnhøidens far, på et bilde fra 90-tallet? Men Thomas selv ser ingenting ansikt til ansikt med mannen? Ja jøss. Neida, osv. Og ja, det er nok likheter mellom 90-tallsbildet og den gebrokkensvensktalende russeren anno 2017, så med mindre jeg er like forblåst som manus og regi, er det ikke noe tvil rundt det iallefall.
OI! LITT ROS TIL ELVEN!
Til tross for all slakten min av denne episoden, så er den ikke helt håpløs som krim. Jeg skjønner at det høres motsigende ut, men jeg underholdes jo av denne serien, på et vis. Det er litt spenning, selv om løsningene er tåpelige. Det er for eksempel litt småskummelt med scenene i “indretromsrussland” (det må være eneste formål med scenene når jeg tenker etter) og en viss spenning i avhøret av pubeieren.
Midt oppi all denne jævelskapen, et ord de liker å bruke i serien, må man jo og ha sympati med Thomas tross alt, som har levd hele livet på en løgn, og jaktet en sannhet som var alt annet enn han hadde kunnet forestille seg. Selv har jeg jo i lang tid ant at foreldrene ikke var døde likevel, eller i det minste en av dem. Bare så synd at Thomas sin vei mot sannheten har vært så full av vissvass og dilldall, for akkurat denne idèen/delen av plottet i serien er jo slett ikke dum, men oppbygginga mot det, utførelsen og klimakset i det er derimot et sørgelig skue.
Episoden har ellers et gjennomgående smått psykedelisk soundtrack som pumper litt livreddende førstehjelpstempo, mystikk og nerve inn.
…OG MER KRITIKK
Nerve eller ei, “Elven” er like fullt oversvømmet av brister og digre hull, usammenhengende handling og et evig rør. Nå har jeg faktisk nesten offisiellt falt av lasset, og føler jeg hadde trengt å se serien fra starten av igjen for om mulig samle flere tråder. DET kan jeg dog garantert si at jeg ikke kommer til å gidde med det første.
Jeg ser nemlig lite sammenheng mellom mye som har skjedd. Hva gjør Grace i det såkalte “safe house”? Hva slags tilknytning har Elise til Thomas (bestefaren hennes fikk skylda for flyulykken i 75 osv)? Hva skjuler Forsvaret og hvilken rolle har de? (de er som vi vet flere hakk over livredde for avsløringer, faktisk så redde at Onkel Lønnhøiden for noen episoder siden valgte familieforminskelse da han sa takk for seg. Men nå er det jo plutselig på puben jævelskapet har sitt utspring?).
Hva så jenta som døde i episode 1? Hva var sagbruket og han galningen som herja der? Læstadianersamfunn har vært nevnt, hvilken relevans har det? Kripos-Dahl som tidligere har latet til å vite om alt som har foregått, så ikke ut som han visste om “KGB-puben” før Elise kom med sine bilder, her er altså ting “oss” ikke vet likevel? Men så i neste øyeblikk visste han alt om puben, når han avhørte Bjørn. Jadda. Rekka av ubesvarte spørsmål er som en lang og krokete elv. Så mange spørsmål. Så få svar.
Jeg konkluderer med å si at jeg er glad denne elve(n)ferden går mot sitt utløp. Hvis jeg har fått med meg korrekt fakta er episode 8 seriens siste, og nei, jeg er ikke blant de som kommer til å pepre TV-kanalen og teamet bak serien med ønsker om sesong 2. Det har dog som sagt vært komisk og sånnsett underholdende å følge serien. Og, jeg har sett mye verre. Men så har jeg jo ikke sett slutten ennå 😉
Les også bloggpostene om de tidligere episodene:
Episode 6
Episode 5
Episode 4
Episode 3
Episode 1 og 2
Twitter flyter forøvrig ikke akkurat over av omtaler om “Elven”, men denne som jeg kom over der syns jeg gir et ganske så betegnende bilde av inntrykket av serien..
Foto fra “Elven”: TV 3 / Viafree. Øvrige foto: filmcamp.no og skjermbilde fra twitter.
Episode 1-7 kan sees gratis på TV 3 sin Nett-TV-tjeneste VIAFREE.NO. På vanlig TV sendes episodene torsdager klokka 21.30 på TV 3.
#elven #TV3 #viafree #seriesnakk #TVserier
