Tiden er inne for et tilbakeblikk på filmåret 1982, slik jeg husker det. Fortsatt var Netflix, video on demand, The Pirate Bay og slike ting flere galakser unna, og film var noe en så på kino, TV eller på Video, enten man hadde sjøl eller leide moviebox eller hva den nå het, sammen med filmene man lånte.

Ikke at jeg så mye film da jeg var 4-5 år gammel, men med filmer er det jo som kjent slik at produktene lever videre til glede og irritasjon for stadig nye generasjoner av seere.

I denne filmblogg-serien er tanken bak disse innleggene å presentere et par personlige favorittfilmer fra hvert av årene fra jeg ble født og frem til nåtid, en norsk og en internasjonal fra hvert av årene filmhjertet mitt har pumpet blod gjennom årene mine. I tillegg prøver jeg å krydre innleggene med litt mimring om andre store filmer fra det aktuelle året, andre filmer jeg setter pris på fra dette året, og annet småsnacks fra det omtalte år – alt mikset sammen til en liten retrostund.

Frem til nå har jeg ikke hatt så alt for store problemer med å plukke ut den ene filmen jeg har tildelt “Filmhjerte-prisen” min til hvert år, men for 1982 ble det litt vanskeligere. Årsaken til det er at det er lite som skiller rundt hva jeg syns om disse filmene, men jeg starter nå uansett som vanlig med å trekke frem et knippe filmer jeg liker (og et par andre betydningsfulle filmer fra året).

1982 var året da skrekkgrøsseren Poltergeist første gang skremte publikum. Filmen fikk flere oppfølgere, og en ny film i serien er kommende. Den lille jenta i filmen, hun som sitter som paralysert forran TV-skjermen, Heather O `Rourke, døde forøvrig kun få år senere kun 12 år gammel på tragisk vis etter sykdom.

Noen andre filmer fra det herrens år 1982 er actionkomedien 48 Timer (48 Hrs.) med munnrappe Eddie Murphy, mens ikke fullt så munnrappe Sylvester Stallone bokset videre i Rocky III. Kinobraksuksessen Tootsie gledet mange, der Dustin Hoffman dresset seg opp som kvinne, mens den nervepirrende sci-fi-grøsseren The Thing (eller Tingen fra en annen verden, på norsk) med Kurt Russel, stod for spenning. En annen film fra 1982 som gjorde stor suksess var dramafilmen En offiser og en gentleman (An Officer and a Gentleman), der Richard Gere smeltet hjertene.

En av de mest populære 1982-filmene er naturligvis Blade Runner, men den er ikke blant mine favoritter selv om fantastiske Harrison Ford spiller hovedrollen. Sci-fi er ikke helt min greie rett og slett, selv om det finns filmer også innen denne genren som jeg liker. Gandhi må selvsagt også  nevnes. Jeg husker ikke om jeg har sett den, men populær er den, og filmen fikk Oscar for beste film, beste regi (Richard Attenborough), og Ben Kingsley dro hjem med Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin tittelrolle som Mahatma Gandhi. Totalt stakk Gandhi av med imponerende 8 Oscar-statuetter. Ellers ble det Oscar-pris for andre gang til Meryl Streep (vant sin første i 1979 for beste kvinnelige birolle). I 82 ble hun belønnet for beste kvinnelige hovedrolle i Sofies valg (Sophie`s Choice, hvor tåpelig er det ikke å lage norsk tittel og endre på Sophie til Sofie?). En offiser og en gentleman og Tootsie ble belønnet for beste biroller, i førstnevnte var det Louis Gosset, Jr. som fikk for beste mannlige birolle, mens Jessica Lange ble kåret til beste kvinnelige birolle i sistnevnte.

 

En skikkelig “morderfilm”, som virkelig har blitt en kultklassiker, med positivt fortegn, og som jeg syns er bra action, er actionsuksessen RAMBO, eller First Blood som er filmens navn. Det var den første av filmene i Rambo-rekken, der Sylvester Stallone er Vietnam-veteranen John Rambo – og den første kom altså i 1982.

Jeg snublet ellers over et par filmer av interesse fra 1982 som jeg ikke har sett men som vekket interessen. En av de er Farlig Grense (The Border), som er et krimdrama med Jack Nicholson og Harvey Keitel. IMDB.com er jo forresten gull verdt når man er ute etter å lete gjennom hvilke filmer som kom hvert år. Der kan nye skatter oppdages, kanskje er dette en? Jeg har ihvertfall notert meg den på lista over filmer jeg vil se om jeg kommer over den.

 

ÅRETS FILMHJERTE 1982 GÅR TIL:

E.T. – the Extra-Terrestrial

Regi: Steven Spielberg

Det må bli romskapningen E.T. som er filmen jeg syns var mest spesiell fra året 1982. Jeg husker at jeg første gang så denne filmen flere år etter at den ble lansert på kino, jeg var fortsatt bare guttungen (VHS-utgivelsen kom ikke før i 1988! så antagelig var det på den tiden), men jeg husker det godt, det jeg likevel husker enda bedre var at jeg så filmen hos en slektning av meg, som tilfeldigvis hadde en annen guttunge i hus (barnepass), og han jækelen satt altså og fortalte alt som skjedde i filmen før det skjedde, siden han allerede hadde sett den. Ja slikt irriterte meg og satte spor i en barnefilmsjel, haha 🙂

Og ja, selvsagt er det en bra og spesiell film. Jeg likte den godt –  men det er ekstremt lenge siden jeg så filmen. Imidlertid har jeg nettopp fått denne klassikeren i hus på blu-ray, så det blir nok et gjensyn innen kort tid. E.T. ble en gigantsuksess og gikk sin seiersgang verden over, og er ifølge wikipedia en av filmene som har dratt inn mest penger gjennom tidene. Dessuten er jo Drew Barrymore nusselig da, i en alder av kun 6 år da filmen ble laget, og det samme må vel også sies om han som spilte broren hennes, Elliot (Henry Thomas). E.T. ble belønnet med 4 Oscar-priser: beste lyd, beste musikk, beste visuelle effekter og beste lydeffekter. Og hadde det funnes en pris for beste filmpostere hadde den sikkert vært med i racet der også, for filmplakaten(e) fra E.T. har jo også etterhvert fått klassikerstatus. Men tenk dere, det er hele 33 år siden denne filmen gikk på kinoene! Tiden flyr!

Har du lyst å mimre litt mere om E.T. og se hva som senere skjedde med rollebesetningen? I anledning filmens 30-årsjubileum i 2012 hadde The Huffington Post en flott artikkel med mange fine bilder. Anbefalt lesestoff for de mimreglade.
Klikk her for å se saken fra The Huffington Post.

ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1982:

OLSENBANDENS ALLER SISTE KUPP

OG

FLEKSNES – 5 NYE EPISODER PÅ NRK I 1982

VHS-cover-foto fra norskvhs.com

Her er det ingen tvil, og denne kunne jeg like gjerne utropt som årets beste film, for mitt vedkommende, fra 1982. Det blir selvsagt Olsenbanden igjen. For det første er Olsenbanden-filmene mine ubestridte norske filmfavoritter gjennom tidene, disse filmene har jeg sett gang på gang, og blir aldri lei. I denne 12. filmen i rekka om Olsenbanden blir Egon forsøkt dumpet i syre, vi møter på  KBG (nei, ikke KGB, men KBG: Kristoffersens Body Guards), og Olsenbanden planlegger kupp mot forsikringsselskapet “Høye Nord”. Det er vel også i denne filmen vi treffer på “tjukken i vakta” (dansken), eller husker jeg helt feil?

Herlige Olsenbanden. Dette er norsk filmhistorie som ikke trenger nærmere presentasjon. Alle vet nemlig at Olsenbandens posisjon i nordmenns filmhjerter er stødig som fjell, og at filmene var suksesser, en etter en.

Fleksnes har også en posisjon i norske TV-seeres hjerter som er unik. Fleksnes-suksessen fortsatte på NRK i 1982. Det var dette året den absolutt fantastiske episoden Rotbløyte var på lufta for første gang. Rotbløyte er episoden der Fleksnes får besøk av sine gamle kompiser fra vernepliktstida i marinen. Jeg elsker også de nær sagt minst like mye legendariske episodene Tryggere kan ingen være, der Fleksnes er barnevakt hos sognepresten, og Høyt henger vi, hvor Fleksnes og moder`n tar gondol og blir sittende fast. Jeg glemmer selvsagt heller ikke de to andre glimrende episodene; Villmarkens sønn og Bare vi to?
Se alle disse fabelaktige Fleksnes-episodene gratis på NRKs Nett-TV (eller søk de opp på YouTube). Fleksnes kan jeg se om og om igjen, det er like morro hver gang.

Se “Rotbløyte” her og nå, klikk i YouTube-videoen. Filmbloggen fortsetter under videoruta.

Ingen filmblogg uten en sak om de beste Hitchcock-filmene! Alfred Hitchcok var en av filmhistoriens største regissører, særlig innenfor sjangeren spenning, thriller og skrekk.

---

ALFRED HITCHCOCK

Regissør

Nasjonalitet: England.

Debuterte som regissør i 1922 (egentlig 1925 siden første film ikke kom før da). Fram til 1940 lagde han filmer i hjemlandet. I 1940 kom hans første USA/Hollywood-produksjon. Hans to siste filmer ble laget i Storbrittannia.

Født 13. august 1899 i London.

Død 29. april 1980.

---

Hitchcock fikk aldri noen Oscar-pris for sine filmer, selv om han ble nominert for beste regi fem ganger – men i 1968 ble han tildelt en slags ærespris med navnet Irving G. Thalberg Memorial Award. Takketalen hans var kort og konsis. “Thank you”, sa Hitchcock, og forlot scenen.

Uansett, Hitchcock er en regissør mange filminteresserte verden over har satt stor pris på, og fortsatt lever filmene hans videre, populære som mange av filmene hans fortsatt er. En liten velkjent kuriositet med Hitchcocks filmer er at han selv alltid (eller ofte) hadde en bitteliten statistrolle i filmene han regisserte.

Disse filmene som ble laget på 1930-, 1940-, 50- og 60-tallet hadde selvsagt ikke de tekniske perfeksjonistiske grepene i seg som dagens moderne filmer har, for eksempel er det jo litt skøy å se diverse bilscener i gamle filmer, når man ser bakgrunnen og sånn. Det legger ingen nevneverdig demper på disse filmene, men man legger selvsagt merke til det, selv om det selvsagt blir feil å sammenligne det tekniske med filmer fra nyere dato.

Her er mine personlige 15 favorittfilmer regissert av Alfred Hitchcock – rekkefølgene er sånn passe løs, og de 10 øverste er de jeg husker best også.

---

15

---

FRENZY (1972)

---

14

---

MARNIE (1964)

---

13

---

THE TROUBLE WITH HARRY (1955)

(Norsk tittel: Men … hvem myrdet Harry?)

Harry er død, men alle har tilsynelatende sine egne idèer om hva som skal gjøres med den døde kroppen. Krimkomedie fra Hitchcock! Jeg husker filmen dårlig, men syns den var sånn midt på treet om jeg husker riktig.

---

12

---

THE LADY VANISHES (1938)

(Norsk tittel: En kvinne forsvinner)

Under en togtur gjennom Europa forsvinner en eldre kvinne sporløst.

---

11

---

I CONFESS (1953)

(Norsk tittel: Skriftemålet)

En prest hører et skriftemål, og blir innblandet i en mordsak. Tausehetsplikten hans gjør at han selv blir utpekt som hovedmistenkt.

---

10

---

VERTIGO (1958)

Med James Stewart, Kim Novak.

Vertigo har et meget sterkt gjennomsnitt på hele 8,4 av 10 stjerner på IMDB basert på over 209 000 brukerstemmer.

---

9

---

PSYCHO (1960)

Med Anthony Perkins, Vera Miles og Janet Leigh.

Psykopaten og motell-eieren Norman Bates er en av filmhistoriens mest berømte rollefigurer. Den legendariske dusjscenen er vel alle thrilleres/skrekkfilmers mor.  Psycho er nok den aller best kjente av Hitchcocks filmer. På filmdatabasen IMDB.com har den et knallsterkt poengsnitt på hele 8,6 av 10 stjerner basert på over 356 000 brukerstemmer. Det er faktisk så lenge siden jeg har sett Psycho at jeg husker veldig lite fra den, så kanskje er det på tide med et gjensyn snart. Psycho er filmet i sort-hvitt, angivelig fordi Hitchcock skal ha følt at rødfargen ville bli for forstyrrende.

---

8

---

THE BIRDS (1963)

(Norsk tittel: Fuglene)

Med Tippi Hedren.

Akkurat i denne filmen syns jeg det tekniske er litt småkomisk, selv om det egentlig som sagt er teit å hakke på slike ting. Spesialeffektene og lyden var eksepsjonell for datiden. Fuglene er uansett en litt småekkel film med alle disse fuglene som flokker seg til morderisk angrep. Fuglene er en av tidenes best kjente skrekkfilmer. Ellers er det morsomt å vite at “Tippi” Hedren som spilte hovedrollen i en alder av 33 da filmen kom, fortsatt lever og er 85 år nå.

På IMDB har Fuglene et gjennomsnitt på 7,8 av 10 stjerner basert på over 133 000 brukerstemmer.

---

7

---

NORTH BY NORTHWEST (1959)

(Norsk tittel: Med hjertet i halsen)

Med Cary Grant.

I denne kritikerroste forfølgelses-krimthrilleren forveksles en uskuldig mann med en annen, og jages på kryss og tvers av USA. Det hele kuliminerer i et nervepirrende klimaks på Mount Rushmore.

På IMDB har filmen et knallsterkt gjennomsnitt på hele 8,4 av 10 stjerner basert på 192 000 brukerstemmer.

---

6

---

TO CATCH A THIEF (1955)

(Norsk tittel: Tyv fanger tyv)

Med Cary Grant og Grace Kelly.

En spennende film, som jeg likevel først og fremst husker for de fargerike, kule kulissene og filmens bakteppe, locations på den franske riviera og rundt diverse byer i Frankrike og Monaco, blant annet, og det knallblå Middelhavet. Og selvsagt smellvakre Grace Kelly da! Filmen fikk da forøvrig også Oscar for beste kinematografi, forståelig nok.

Det er mange grunner til å se Tyv fanger tyv. Kul bil. Kul film. Kul bakgrunn. Kul fyr. Kul dame! Grace Kelly alene er god nok grunn egentlig. Er det dumt å si at jeg er betatt av henne i denne filmen særlig? Kelly som er et av tidenes største kvinneikoner og kvinnelige filmlegender på film, hadde kun en skuespillerkarriere som varte i 6 år, før hun giftet seg med fyrst Rainer av Monaco i 1956, og fikk tittelen fyrstinne Grace av Monaco. Hun døde i 1982, kun 53 år gammel.

To Catch a Thief har et gjennomsnitt på fine 7,5 av 10 stjerner på IMDB basert på over 40 000 brukerstemmer.

---

5

---

STRANGERS ON A TRAIN (1951)

(Norsk tittel: Farlig reisefølge)

Med Farlay Granger og Robert Walker, og Patricia Hitchcock (Jepp, det er Alfreds datter, og hun lever fortsatt i en alder av 86 år).

Et tilfeldig møte på et tog. En psykopatisk mann klar til å gjøre alt for en ex-tennisstjerne. Problemet er bare at den ene ikke vil vite noe av den andre, og langt mindre få noe mord utført.

Det er forøvrig som en kuriositet verdt å merke seg om denne filmen at Hitchcock la inn homoerotiske undertoner og symbolisme hos filmens skurk. Dette var en tid da slikt ikke var tillatt å portrettere på film, og var veldig kontroversielt, men Hitchcock brukte i flere filmer å legge inn symbolisme, og i særlig grad er Strangers on a Train en av to filmer der det var tydeligst. Er det av interesse, kan denne linken klikkes på for en fyldig men lettlest artikkel, på engelsk, som også på en god måte beskriver filmens handling.

På IMDB har Stranger on a Train et pent gjennomsnitt på 8,1 av 10 poeng, basert på over 81 000 brukerstemmer.

---

4

---

ROPE (1948)

(Norsk tittel: Repet)

Med James Stewart

Klaustrofobisk film, filmet i lange uklippte tagninger.

Philip og Brandon dreper en tidligere klassekamerat, David, og legger ham i en stor kiste i leiligheten. Især Brandon er overbevist om deres menneskelige overlegenhet, og med utgangspunkt i en gammel diskusjon om kunsten å drepe, rettferdiggjør de mordet. Brandon vil dog gjøre kunstverket større og har invitert Davids far, mor (som er syk og erstattes av Davids tante) og kjæreste, dennes forrige kjæreste samt de unge menns gamle mentor og opphavsmann til ideen om overmennesker, Rupert (spilt av Stewart).

Brandon arrangerer et buffétbord på kisten, og under selskapet gir han små ledetråder om mordet på David, hvis fravær alle undrer seg over. Philip bryr seg ikke om situasjonen, og Rupert aner uråd. (filmomtale fra wikipedia). Repet har gode 8,0 av 10 poeng på IMDB basert på over 85 000 stemmer. Dette var Hitchcocks første fargefilm.

---

3

---

THE MAN WHO KNEW TO MUCH (1956)

(Norsk tittel: Mannen som visste for meget)

Nyinnspilling av Hitchcocks egen film fra 1934 med samme navn. Filmen fra 1934 har jeg ikke sett.

Med James Stewart, Doris Day

Under en ferie i Marokko vikles Ben og Jo inn i en sammensvergelse da de får opplysninger om et forestående attentat. For å forhindre at Ben forteller noen om det han har fått vite blir sønnen deres kidnappet. Det fortvilte paret finner ut at gutten deres holdes som gissel i London.

På IMDB er den rangert av kun litt i underkant av 37 000 brukere, men har et akseptabelt snitt på 7,5 av 10 stjerner.

Glimrende spill av Doris Day (og sang) og James Stewart. Filmen huskes også spesielt godt for sangen “Que sera, sera” (“whatever will be, will be”, “Det som skjer det skjer”) som synges flere ganger i filmen av Doris Day, særlig i filmens klimaks der den er sentral. Doris Day var en av de mest populære skuespillerinnene på 1950- 0g 60-tallet. Day ble født i 1922, og lever fortsatt. I april ble hun 93 år.

---

2

---

REAR WINDOW (1954)

(Norsk tittel: Vinduet mot bakgården)

Med James Stewart og Grace Kelly.

Definitivt en av Hitchcocks mest spennende, aller beste og klassiske filmer, som gjorde stor suksess.

En fotograf er etter en ulykke lenket til rulllestolen. For å få tida til å gå spionerer han på naboene sine med kikkert. En dag er han overbevist om at han har blitt vitne til mord.

På IMDB.com vitnes det om filmens popularitet, med en gjennomsnittlig karakter på imponerende 8,6 av 10 stjerner, basert på over 270 000 brukerstemmer. Rear Window er en knallsterk thriller, som står seg meget godt også den dag i dag (noe de fleste av Hitchcocks filmer gjør i større og litt mindre grad). Nok en gang leverer Stewart og Kelly kruttsolid. Ikke mye som skiller filmene øverst på listen min, så denne kunne nesten like gjerne ha vært på topp eller nr 3, som nr 2.

---

1

---

DIAL M FOR MURDER (1954)

(Norsk tittel: Ring Politiet!)

Med Grace Kelly, Ray Milland og Robert Cummings.

Spennende film, smart sterk dialog, der plotet er at filmen følger ex-tennisstjernen Tony Wendice som mistenker at kona er utro, han har også bruk for penger, så han planlegger å få kona Margot drept, og få utbetalt livsforsikringen hennes. Han presser en smuskurk til å ta seg av kona. Men noe går veldig galt for Tony, og han må improvisere.

Filmen regnes som en av Hitchcocks minste prosjekter, den er også egentlig filmet i 3 D (jeg har aldri sett den versjonen, kun den “normale” 2D-versjonen). Dial M for Murder er en av Hitchcocks mest dialogdrevne filmer, og er en adapsjon av et skuespill/teaterstykke med samme navn. Det meste av handlingen foregår i et enkelt rom, noe som gir en herlig liten klaustrofobisk følelse. Det er også et faktum at thrillermesteren selv egentlig ikke syns noe særlig om denne filmen, han la aldri sjela si i den, les mer om det ved å klikke her. I saken i linken kan du også lese en veldig god kortfattet analyse av filmen (på engelsk), anbefalt lesestoff, særlig om du ikke har sett filmen før. Uansett hva Hitchcock selv måtte mene, for meg og mange andre er dette kanskje hans aller beste film.

Den er også ganske populær på filmnettstedet IMDB der over 88 000 brukere har gitt sine poeng til filmen, noe som har gitt et gjennomsnitt på hele 8,2 av 10 stjerner.

 

Noen av filmene er tilgjengelig for online strømming på HBO Nordic. Dette gjelder  PSYCHO, ROPE, THE BIRDS, THE MAN WHO KNEW TOO MUCH, VERTIGO, FRENZY, MARNIE og TOPAZ.
De andre filmene jeg har nevnt i denne saken er det litt verre med. De finnes selvsagt på DVD (sikkert Blu-ray også), men digitalt for strømming på nett er de litt verre å finne. På Netflix (Norge)  og Viaplay finner jeg de i alle fall ikke. Imidlertid finner man de nok også på diverse mer eller mindre stuerene torrent-sider (piratnedlasting/streaming).

---

I tillegg til disse 10 har jeg sett en del andre Hitchcock-filmer, men det er flere av de jeg husker dårlig. De 39 trinn, The Wrong Man, Spellbound, Topas, Family Plot (Arven), Stage Fright, Saboteur (Sabotør), Sabotage (London i fare), og sikkert noen flere jeg ikke kan huske.

Hitchcock stod for regien i godt over 50 spillefilmer i perioden 1925 til 1976. Han ble for alvor kjent for et stort publikum verden over med TV-seriene Alfred Hitchcock Presents og The Alfred Hitchcock Hour som ble produsert i perioden 1955-1962, og bestod av 25 minutter lange krimepisoder (50 min. i 1962-årgangen), der Hitchcock før og etter episodens start kom med smågroteske og humoristiske kommentarer (ifølge wikipedia).

Serien bestod av over 200 episoder, men Hitchcock regisserte selv kun 18 av disse. Jeg har en viss fornemmelse av å ha noe av dette et sted langt bak i minnet, men episodene husker jeg ingenting av.

 

Liker du Hitchcocks filmer? Hvilken av filmene hans er din favoritt?

Legg gjerne igjen en kommentar. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.

#hitchcock #alfredhitchcock #film #filmtips #filmsnakk #klassikere #krim #thriller #skrekk

I dagens filmblogg-retroserie går vi 34 år tilbake i tiden, og stopper i 1981.

Idèen bak denne filmretro-serien er å trekke frem et par filmer, en internasjonal og en norsk, for hvert av årene fra fødselsåret mitt, og frem til nåtid, kall det gjerne “Årets film” eller “Årets favorittfilm”, eller mere presist undertegnedes personlige favoritter, en fra det store filmutland og en hjemlig, fra hvert år, krydret med diverse småsnacks fra det aktuelle året.

1981 var egentlig ikke slik jeg ser det noe særlig storartet år for film, det kom ikke veldig mange filmer dette året som jeg syns fortjener spesiell omtale – noen er det selvsagt likevel, og et par skikkelige godbiter var det også.

Bare for å understreke dette, Ildvognene (orig. tittel: Chariots On Fire, UK) vant Oscar for beste film fra 1981, og fikk også tre andre priser. Nå har jeg i årenes løp sett et digert lass av filmer, men jeg har seriøst (nesten) aldri hørt om Ildvognene før.  Ellers ble det Oscar-priser til Henry Fonda for beste mannlige hovedrolle og Katharine Hepburn for beste kvinnelige hovedrolle, begge i filmen Sensommer (orig. tittel: On Golden Pond). Velkjente Warren Beatty fikk prisen for beste regi for sin film, Reds. Jeg har intet forhold til de to sistnevnte filmene heller, men de har jeg ihvertfall hørt om fra før 😉

Men for å nevne noen filmer jeg har satt pris på fra 1981 da, så kan jeg jo begynne med James Bond: Kun for dine øyne (For Your Eyes Only), der Roger Moore igjen gjorde en utmerket prestasjon som agent 007. Jeg kan også trekke frem den vest-tyske ubåtfilmen med det passende navnet Ubåten (orig. tittel: Das Boot), og Dudley Moore og Liza Minelli i den småfornøyelige komedien om den lille rikmannsfyllikken Arthur. Spionfilmen Nålen (Eye of the Needle) med Donald Sutherland var også ganske severdig.

I tillegg til disse er det jo som vanlig også en del filmer jeg har sett som befinner seg midt på treet og under, så de gidder jeg ikke skrive om. Forøvrig kom den siste Omen-filmen i 1981, men Omen 3 – Siste kapittel (Omen III – the Final Conflict) stod overhodet ikke i stil med de to første filmene i trilogien.

ÅRETS FILMHJERTE 1981 GÅR TIL:

INDIANA JONES-FILMEN RAIDERS OF THE LOST ARK
(Norsk tittel: Jakten på den forsvunne skatten)

Den første fantastiske filmen av fire om Indiana Jones, filmserien der Harrison Ford etter min mening har sin beste rolle noensinne. Disse actioneventyrene om den vågale og eventyrlystne Indiana Jones, regissert av Steven Spielberg, har gått inn i filmhistorien som noen av tidenes beste innen sin sjanger, og denne første filmen i rekka er både veldig spennende, morsom og underholdende. At filmen på imdb.com har et gjennomsnitlig score på 8,6 av 10 stjerner basert på over 558 000 stemmer sier en god del om filmens popularitet. I tillegg til filmlegenden Harrison Ford, som er en av mine favorittskuespillere,
spilte også en annen distingvert herremann i denne filmen; Denholm Elliott (1922-1992).

ÅRETS NORSKE FILMHJERTER 1981:

FLEKSNES (TV-SERIE, NRK, 6 EPISODER FRA 1981)

og

OLSENBANDEN GIR SEG ALDRI

Det var en trend før i tiden at filmpostere og serier hadde tegnede motiver,
noe som etter min mening så absolutt satte en ekstra piff på produktet,
særlig når jeg den dag i dag mimrer og ser tilbake. Så også med Fleksnes-serien,
der introen på episodene inneholder skissen over.
Foto: NRK (skjermbilde fra YouTube).

Foto fra NRK. Husk at du kan se ALLE episodene av Fleksnes GRATIS hos NRKs Nett-TV. 
Ihvertfall så lenge ingen gledesdrepere skal komme med tullete påfunn som betalingsmur og annet avgiftsbelagt griseri.

Moder`n har akkurat kastet nyvaskede klær på Marve, og forlatt rommet.
Det er da Marve kommer med en av kommentarene sine i rekken av sitater jeg aldri glemmer:
-“Takk for gaven fra slumsøstrene!” (se klippet ved å klikke på lenken).
Marve, du Marve, herrlighet som den typen har fått meg til å le – Rolv Wesenlund var unik og enorm, det hersker det ingen tvil om 🙂
Foto: NRK (skjermbilde fra video på youTube).

Alle Olsenbanden-filmene hadde fra originalt av i samme stil som denne, tegnede filmplakater.
Også disse gamle originale filmposterene er noe av det jeg liker ved filmene, selv om denne posteren fra -81 ikke er av de fineste.

Her må for første gang Olsenbanden vike tenker jeg, men hvem har sagt at de ikke kan få dele filmhjerte-prisen min? Jeg elsker Olsenbanden, kanskje med unntak av de to første filmene som jeg ikke syns var allverdens (de var bra de også, men ikke like bra som de andre) – men de resterende er fabelaktige. I denne filmen er det Steen & Strøm som er bandens mål. Egon har en plan, en plan om å overta selveste Steen & Strøm. En rekke problemer og forviklinger oppstår selvsagt, men Olsenbanden gir seg aldri! Egon og Benny drar til “the swinging London”, der de lekende lett får tilbake viktige papirer, mens Kjell må være hjemme.

Fleksnes anno 1981 var fantastisk, og umulig å ikke ta med på en slik gjennomgang. Nå er ikke Fleksnes en film men en komiserie, og i 1981 ble det sendt 6 splitter nye episoder, til stor begeistring for Ola og Kari Nordmann rundt om i de tusenvis av TV-stuer. Episoder som På topp-planet, der Fleksnes ringer Bresjnev; Dobbeltgjengeren; Fjernkontroll og alt fritt; Hjem, kjære hjem; Med Liv som  innsats og Det er noe som går, gjorde Fleksnes og moder`n, i Rolv Wesenlunds og Aud Schønemanns skikkelser, det igjen: gav det norske (og svenske) TV-publikum 6 strålende halvtimeslange komiske mesterverk,
som har gledet store og små gang på gang i alle år etterpå.

Gledet seg gjorde forhåpentligvis også foreldrene til disse kommende skuespillerene som ble født i 1981: Joseph Gordon-Levitt (kjent fra filmer som Mysterious Skin, Don Jon, 50/50 og (500) Days of Summer. Jeg hadde aldri trodd han var 34 år allerede… ;p), Sienna Miller, Elijah Wood (…og kom det som et “sjokk” at Gordon-Levitt med sitt gutteaktige utseende har nådd voksen alder og fylt 34, ja da er det neppe særlig mindre “overraskende” at Frodo Baggins fra Ringenes Herre også er 34 år 😉 Nå husker jeg godt Wood fra en rekke filmer på slutten av 90-tallet, så derfor min lille påtatte “overraskelse” over at ungdomsidolet nå er voksen), Natalie Portman, Chris Evans fra “Captain America” og Jessica Alba.

Den kanskje største stjernen som gikk bort i løpet av 1981, var Oscar-vinneren fra 1953 (beste mannlige hovedrolle i filmen Stalag 17), William Holden. Holden var kanskje bedre kjent for Broen over Kwai fra 1957. Han døde ihvertfall i 1981 i en alder av 63 år. Hans siste film S.O.B. kom ellers ut samme år, i 81. En annen som også tok farvel i 1981 var to ganger Oscar-vinner i klassen beste birolle, Melvyn Douglas (som jeg her om dagen i saken fra 1979 omtalte som for meg ukjent).
Ukjent for meg var ikke Bernard Lee, som spilte rollen som “M” i hele 11 filmer i serien om James Bond. Lee vandret til de evige jaktmarker i januar 1981. Lee ble 73 år gammel. Jeg må også nevne den norske skuespillerinnen Anne-Lise Tangstad, som døde kun 46 år gammel i 1981 (av kreft ut fra hva jeg har funnet av info). Tangstad huskes av meg selvsagt for sine små roller i fem av Olsenbanden-filmene. I Olsenbanden tar gull spilte hun en fremtredende rolle (Carina), og hun huskes selvfølgelig av veldig mange for den udødelige Fleksnes-episoden “Trafikk og panikk” der hun spilte kona til bilføreren (Henki Kolstad) som i likhet med Fleksnes nektet å rygge.

 

Hva er ditt beste filmminne fra filmåret 1981?

Legg gjerne igjen en kommentar. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.  Husk å klikk post innlegg når den nye siden vises etter at du har klikket send innlegg.

#film #filmtips #Olsenbanden #IndianaJones #JamesBond #Fleksnes #Wesenlund #Opsahl #HarrisonFord #filmer #1981 #retro

Filmhjerte-serien om årets filmer har tatt steget inn i de glade og fargerike 80-årene. Først ut er naturligvis 1980.

Tanken bak denne bloggserien er å trekke frem et par filmer, en internasjonal og en norsk, for hvert av årene fra fødselsåret mitt, og frem til nåtid, kall det gjerne “Årets film” eller “Årets favorittfilm”, eller mere presist undertegnedes personlige favoritter, en fra det store filmutland og en hjemlig, fra hvert år, krydret med diverse småsnacks fra det aktuelle året.

1980 var kanskje ikke like bra som sine forjengere, de siste årene på 70-tallet, men det kom da en del severdige filmer på markedet også helt på starten av det nye tiåret. For Star Wars-fans bød året på en begivenhet; den andre filmen i serien som ble laget, og senere den femte i sagarekken. Han Solo, Luke Skywalker og Darth Vader er ikoniske filmkarakterer selv de som aldri har sett Star Wars har hørt om. I 1980 var de i alle fall tilbake i Star Wars – Episode V: Imperiet slår tilbake (The Empire Strikes Back).

1980 serverte også publikum filmer som senere har blitt klassikere, som The Blues Brothers, Robert De Niro som Den rasende oksen (Raging Bull), horrorgrøsseren Fredag den 13de (Friday the 13th), en ny Superman-film ble sluppet; Superman II, fortsatt med en ulastelig antrukket Christopher Reeves som Superman, Margoth Kidder som Lois Lane, og Gene Hackman som Lex Luthor – også det tre ikoniske fiktive filmrollenavn de fleste har hørt om. I 1980 kom også Elefantmannen, en film jeg personlig ikke syns er så veldig god.

Flere lattervekkende komedier ble også sluppet i 1980. Goldie Hawn og Chevy Chase var litt av et komipar på den tiden, i 1980 var de å se sammen i Aldri fred å få (Seems Like Old Times). En komedie som kanskje er noe undervurdert er Gudene må være gale (The Gods Must Be Crazy), mangelen på noe i nærheten av kjente navn på plakaten får vel få skylda for det tenker jeg vi sier, men den er iallefall ikke så verst. Så verst er definitivt heller ikke crazyflykomedien Hjelp vi flyr (Airplane) med sin slapstickhumor. Mye ablegøyer og sinnsjuke episoder i et fly som løper løpsk. Jeg syns denne er en veldig morsom film, om man vil se komedie uten noe som helst logikk 🙂 En annen fjollefilm som også dro godt med kinoinntekter dette året var To tufser bak gitter (Stir Crazy) med Gene Wilder og Richard Pryor.

Blant verdensstjernene man kunne se i ledende roller, noen av de i opptil flere filmer, dette året var Clint Eastwood, Robert Redford, Harrison Ford, Anthony Hopkins, Robert De Niro, John Belushi, Leslie Nielsen, Joe Pesci, Dan Aykroyd, Chevy Chase, Goldie Hawn, Donald Sutherland, Gene Wilder, Richard Pryor, Richard Gere, Michael Caine, Al Pacino og Jack Nicholson, og en rekke andre stjerner.

ÅRETS FILMHJERTE 1980 GÅR TIL:

ONDSKAPENS HOTELL (Norsk tittel. Originaltittel: THE SHINING)
USA, Regi: Stanley Kubrick, basert på en bok av Stephen King.

Hehe, huff som denne filmen har skremt meg som ung. Scenene med Danny (guttungen) som sykler rundt i de tomme hotellgangene, det gale blikket til Jack, jakten ute i labyrinten, og ikke minst alt djevelskapet som skjulte seg innenfor det avsidesliggende isolerte høyfjellshotellets vegger. Jeg syns egentlig ikke denne filmen er så ekstremt god at den er en film jeg vil se gang på gang, den fortjener terningkast 4 helt klart, kanskje også 5, men skuespillerprestasjonene er sterke – og innen grøssersjangeren er dette en eksepsjonell film. Jack Nicholson (rollenavn Jack Torrance) gjorde en formidabel innsats som gal psykopat på randen av et sammenbrudd som var uunngåelig, men de som er aller best er Shelley Duvall, som spiller Jacks kone Wendy, og lille Danny Lloyd som spilte sønnen Danny, som har telepatiske krefter.

Noen ganger lurt på hvor det ble av han som spilte Danny? Han ble født 1. jan. 1973, og var altså kun 5-6 år da han spilte inn filmen. Lloyd kan man vel kalle en “one movie hit wonder boy”, eller noe i den duren, for The Shining var kun den ene av to filmer han spilte i. Som 14-åring gav han opp skuespillerambisjonene.  På grunn av den lave alderen hans og handlingen i filmen ble han nøye fulgt opp og passet på under innspillingen av regissør Stanley Kubrick. Han fikk ikke vite før flere år etter innspillingen at filmen han hadde spilt i var en horrorfilm. Skuespiller ble han altså ikke, istedet ble han grisebonde, og satset på læreryrket, og det er jo ikke så dumt det heller. I 2007 ble han professor i biologi på et college i Kentucky. Kilder for opplysningene om Lloyd: IMDB, wikipedia og New York Daily News. På sistnevntes nettsider kan man lese et fyldig og veldig interessant intervju med Danny Lloyd fra 2013.
Klikk her for å gå til nydailynews-intervjuet. Morsomt gjensyn!.

 

ÅRETS NORSKE svenske FILMHJERTE 1980:

Her må jeg melde pass, for ut fra de oversiktene jeg finner over norske filmer fra 1980
kan jeg ikke huske å ha sett noen av de. Ettersom jeg ikke finner noen norske filmer jeg har sett som er fra 1980, går jeg likegodt over til våre svenske naboer og finner en film der istedet.

Den svenske komedien Selskapsreisen (Sällskapsresan) kom nemlig i 1980. Lasse Åberg har jeg egentlig ikke den store sansen for, men et par av disse Selskapsreisen-filmene som ble laget på tidlig 80-tall er litt småfornøyelige. Filmen hadde dessuten et norskt innslag, ettersom Jon Skolmen spilte en av hovedrollene både i denne og de andre senere filmene i serien.

Jeg vurderer å se Svart Hav fra 1980 på Verdensteateret i Tromsø 9. mai, da viser Tromsø Filmklubb filmen som av mange regnes som en norsk kalkun. En film beskrevet som så dårlig, dystopisk og trist, må man jo bare få med seg!

Helge Jordal og Nils Utsi var å se i hovedrollene i denne filmen som ble innspilt i Honningsvåg-traktene, og handler om at havet blir “svart”, tømt for fisk og ressurser, i denne såkalte fremtidsvisjonen. Vel vel, jeg tror jeg får meg en latter av å se Svart Hav!

 

D E T T E    H U S K E S   O G S Å   F R A   1 9 8 0

Årets mest kontroversielle film var utvilsomt Cannibal Holocaust, den italienske filmen som handler om kanibalisme. En rekke dyr ble drept under innspillingen av filmen, som skildrer ekte dyredrap, og drapsscenene av mennesker i filmen var så realistiske og mystiske at filmens regissør faktisk ble arrestert for utukt og drap, men ble frikjent for disse anklagene da han kunne bevise at skuespillerne var i live… Makkverket ble forbudt i flere land, som Italia, Storbritannia og Norge. Først i 2005 ble filmen godkjent for salg og distribusjon i Norge, med 18-årsgrense. Jeg har ikke sett den, og føler egentlig ikke noe sterkt behov for å se den heller.

Stjerner ble født og stjerner slukket også i 1980. De kanskje best kjente som kom sprellende til verden dette året og som i 2015 har fylt eller fyller 35 år er Brokeback Mountain- og Nightcrawler-stjernen Jake Gyllenhaal, og ikke minst barnestjernen Macaulay Culkin. I år fyller altså den en gang så søte og rampete guttungen fra de legendariske komediesuksessene Alene Hjemme 35 år. Like søt er han utvilsomt ikke lengre, men rampete kan man sikkert kalle han fortsatt… Noen av de andre kommende skuespilleressene som ble født i 1980 er Ryan Gossling, Channing Tatum, Christina Ricci, Thomas Ian Nicholas (Kevin i American Pie-filmene) og våre egne filmhelter Ingrid Bolsø Berdal og Tobias Santelmann.

Den aller største stjernen i filmuniverset som slukket i 1980, var en av de virkelig store skaperne innen filmindustrien, men først og fremst bak kamera. Alfred Hitchcock (svart-hvitt-bildet) døde 29. april 1980, i en alder av 80 år. Hitchcock, som var britisk, har regissert en rekke av tidenes mest spennende filmer, som Psycho, Mannen som viste for meget, Fuglene, Repet, Vinduet mot bakgården (Rear Window), Strangers On a Train, North By Northwest (Med hjertet i halsen), og en rekke andre spenningsfilmer. En sann legende uten tvil, og et morsomt poeng er at han i en rekke av filmene selv var  med som statist i et lite glimt ( f eks som mann som går av toget, mann som går ut av hotellrom, mann som mister bussen, mann som går tur med hund o.l.). Alle har vel dessuten hørt uttrykk som “dette var så spennende at man skulle tro Hitchcock hadde regien”.

Blant andre store personligheter innen filmens verden som døde i 1980 finner vi Peter Sellers, den britiske komikeren kjent fra Den Rosa Panteren (The Pink Panther) og Dr. Strangelove. Sellers ble bare 54 år.
En annen som heller ikke ble spesielt gammel var 60-årenes/tidlig 70-talls actionhelten Steve McQueen, som døde i 1980 kun 50 år gammel. Det er kanskje litt fjernt å kalle han skuespiller (?), men Beatles-legenden John Lennon var med i flere Beatles-filmer og faktisk et par andre filmer også. Bare sjekk selv på imdb om du tror jeg fabler 🙂 Lennon var ihvertfall en av tidenes allers største musikkpersonligheter, så jeg tar han mer enn gjerne med her for litt positiv omtale.
Legenden fra Liverpool ble født 9. oktober 1940, og døde så alt for tidlig kun 40 år gamnmel, etter å ha blitt skutt og drept 8. desember 1980.

Oscar-utdelingen for filmene fra 1980, som ble delt ut året etter, gav beste-film-pris til Ordinary People, regissert av filmstjernen Robert Redford – som også fikk prisen for beste regi. Beste mannlige hovedrolle gikk til Robert De Niro for Den rasende oksen, mens det var Sissy spacek som tok hjem prisen for beste kvinnelige hovedrolle, for filmen Coal Miner`s Daughter, som er en biografisk film jeg aldri har hørt om. Den er forøvrig filmatiseringen av countrysangerinnen Loretta Lynns selvbiografi, som filmen har tatt sitt navn fra, og Spacek spilte rollen som Lynn. Ellers var 1980 året da den svært populære musikalfilmen Fame kom ut. Den ble belønnet med to Oscar-priser i musikk-kategoriene.

 

 

Hva er ditt beste filmminne fra filmåret 1980?

Legg gjerne igjen en kommentar. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.  Husk å klikk post innlegg når den nye siden vises etter at du har klikket send innlegg.

#film #filmtips #1980 #filmblogg #theshining #ondskapenshotell #retro #Hitchcock

“Filmhjerte-prisen” Årets Film har kommet frem helt til slutten av det sjarmerende 70-tallet. I dag er det filmåret 1979 som presenteres slik filmhjerte.blogg.no ser det.

Tanken bak denne nostalgiske filmblogg-mimreserien er å trekke frem et par filmer fra hvert år siden mitt fødselsår 1977 og frem til nåtid, en internasjonal/utenlandsk film, og en norsk, krydret med annet filmsnacks fra det aktuelle året. I de aller fleste tilfellene vil det være filmer jeg har sett, men skulle det være et årstall som ikke har noen filmer jeg har sett eller at jeg ikke syns de jeg har sett fortjener å “hedres”,  vil jeg trekke frem et par andre filmer som virker spennende fra det aktuelle året.

Mange fremtidige skuespillerstjerner så dagens lys i 1979. Noen av de mest fremtredende som ble født i løpet av 70-tallets siste år er megaflotte Jennifer Love Hewitt, Claire Danes, Kate Hudson, Evangeline Lilly, Noomi Rapace, Diego Luna og nå avdøde Heath Ledger (1978-2008).

Noen vandret også heden i 1979. Den mest kjente av de var filmikonet John Wayne, som ble 72 år.

I disse tilbakeblikkene på årene fra 1977 og fremover trekker jeg også frem de viktigste Oscar-prisvinnerne. I den sammenheng er det greit å huske på at Oscar-prisene deles ut året etter at den aktuelle filmen ble sluppet, slik at de filmene som fikk Oscar for året 1979 ikke fikk selve prisen før i 1980, på samme måte som årets Oscar-galla i 2015 hedret de beste filmprestasjonene fra 2014.

Den store Oscar-vinneren i 1979 var Kramer mot Kramer (Kramer vs. Kramer), som fikk en rekke priser: Beste film, Robert Benton fikk prisen for beste regi, beste mannlige hovedrolle ble tildelt Dustin Hoffman, og beste kvinnelige birolle gikk til Meryl Streep. Den beste kvinnelige hovedrollen var å finne i Norma Rae, der Sally Field fikk prisen, mens beste mannlige birolle ble gitt til Melvyn Douglas (helt ukjent navn for meg) for hans innsats i minst like ukjente Velkommen Mr. Chance (orig. tittel: Being There).

Tidligere i denne filmbloggserien har jeg skrevet om filmårene 1977 og 1978. Klikk på årstallene for å lese omtalen av disse årene.

STERKT FILMÅR

I 1979 kunne publikum glede seg over en ny film i Bond-rekka, James Bond: Måneraketten (Moonraker) var en av  filmene som dro massene ut av sofaen og over i kinosetene. I tillegg til de Oscar-belønnede filmene Kramer vs. Kramer og Norma Rae er andre viktige storfilmer fra 1979 titler som sci-fi-klassikeren Alien (tidenes beste romfarts- og alien-film?), den glimrende fengselsfluktfilmen Flukten fra Alcatraz (Escape From Alcatraz), en av Clint Eastwoods aller beste roller spør du meg, innspilt på den sagnomsuste fengselsøya Alcatraz i San Francisco-bukta, Sylvester Stallone var tilbake i Rocky 2, Dudley Moore, Julie Andrews og Bo Derek i Drømmekvinnen “10” (orig. tittel: 10), regissør Francis Ford Coppolas episke krigsdrama Apokalypse Nå (Apocalypse Now) med handling fra Vietnamkrigen. Filmen er av mange rangert som en av tidenes beste filmer, og byr på en liten hærskare av stjerner, som Martin Sheen, Marlon Brando, Robert Duvall, Dennis Hopper, Harrison Ford og en purung Laurence Fishburne. I 1979 kom også den beryktede og svært kontroversielle erotiske kultfilmen Caligula, som handler om den romerske keiseren som filmen har sin tittel fra.

Likevel er det ingen av disse filmene som får hovedomtalen i dette innlegget. Riktignok står Bond-filmen sterkt hos meg, og Måneraketten (Moonraker) er en av favorittfilmene i Bond-serien, men det er en annen film som er den som skiller seg ut fra resten. Filmen som for meg er årets film fra 1979 er “filmen som var så morsom at den ble forbudt i Norge”, noe som øyeblikkelig ble slått stort opp i Sverige, da Statens Filmkontroll stoppet denne filmen i Norge i 1980, fordi de fant den blasfemisk. Og mens svenskene lo seg skakke over sutrende naboer i nord, gikk denne filmen helt til Stortingets justiskomitè og Justisdepartementet, og Statens Filmkontroll hyrte inn teologiske sakkyndige for å vurdere om filmen var blasfemisk og brøt med blasfemiparagrafen i straffeloven. En av filmens hovedpersoner uttalte i et intervju med NRKs Filmmagasinet i 1980 at det norske forbudet var absolutt nonsens. Den slapp til slutt gjennom sensuren, men med deler av dialogen utekstet, og med forklarende plakater før filmen. Jeg skjønner godt at svenskene lo, selv ler jeg godt av den norske dårskapen den gang.

ÅRETS FILMHJERTE 1979 GÅR TIL:

LIFE OF BRIAN (Også kjent som Monty Python`s Life of Brian. Norsk tittel: Profeten Brians liv og historie)

Monty Python av ypperste kvalitet! Dette er et mesterverk, en humorbombe av beste merke, med Graham Chapman, Terry Jones, Eric Idle, Terry Gilliam, John Cleese og Michael Palin. Handlingen er sikkert velkjent, vi befinner oss i Judea, år 33 e. kr. og i veldig korte trekk er dette filmen om Brian, en helt vanlig fyr som blir født samme dag som Jesus, i stallen rett ved siden av, han vokser opp i Judea samtidig som Jesus, og han forveksles til stadighet med en messias. Brian vikler seg uheldigvis inn i “Folkefronten i Judea”, og han får en hel hærskare av beundrere som forguder han. Forviklingene står i kø for Brian. Terningkast 5.

Ikke bare er filmen ustyrtelig morsom og genial, og en smule absurd, den gav oss også en av tidenes beste sanger fra en film, skrevet og fremført av Monty Pythons egen Eric Idle; “Always Look on the Bright Side of Life“.

Saken fortsetter under videoen

FILMHJERTE : ÅRETS FILM, 1978

I filmhjerte-bloggens nye “retro-føljetong” Årets film beveger vi oss et skritt videre. Vi befinner oss fortsatt på sent 70-tall, lenge før noen en gang knapt nok kunne drømme om ord som strømmetjenester, dvd, blu-ray, netflix og torrentfiler. Tiden da film utenfor kino stort sett bestod av NRK, om man da ikke var høyteknologisk og hadde videospiller. I dag er tiden inne for et lite tilbakeblikk på filmverden anno 1978.

Tanken bak denne bloggserien er å trekke frem et par filmer, en internasjonal og en norsk, for hvert av årene fra fødselsåret mitt, og frem til nåtid, kall det gjerne “Årets film” eller “Årets favorittfilm”, eller mere presist undertegnedes personlige favoritter, en fra det store filmutland og en hjemlig, fra hvert år, krydret med diverse småsnacks fra det respektive år.

I det første innlegget i denne serien startet jeg med 1977, året da jeg så dagens lys. Klikk her for å lese blogginnlegget om 1977.

Blant de store filmene som gledet massene det året jeg fyllte mitt første år, i 1978, finner vi Poirot-filmen Døden på Nilen. En som for alvor fikk sitt store gjennombrudd dette året var John Travolta. Den da 24 år gamle Travolta danset seg vei inn i mang et filmhjerte, kanskje særlig ungpikenes, i suksessen Grease.

Et par uforglemmelige kassasuksesser som senere fikk flere oppfølgere hadde sin opprinnelse i 1978, det  var nemlig året da Superman The Movie, som  var den aller første spillefilmen om Superman, ble sluppet, med en stram og super Christopher Reeve som Superman. Det var også rom for skrekk i -78. Halloween, med Jamie Lee Curtis, skremte publikum med horrible og rystende hendelser på lerretet. For 37 år siden ble filmpublikum også servert oppfølgerfilmer på filmer som har blitt klassikere, her kan nevnes hardtbitende Haisommer 2 (Orig. tittel: Jaws 2), og djevelske Omen 2 (orig. tittel: Damien: Omen II).

En film som selvsagt ikke er til å komme utenom, er Hjortejegeren, der Robert De Niro hadde hovedrollen. The Dear Hunter (Hjortejegeren) var nok antagelig den største av de alle i -78. Filmen som handlet om Vietnamkrigens påvirkning, med sin virkningsfulle fortellerkraft der hjortejakten er satt i fokus, er nok veldig manges favorittfilm fra 1978, og jeg må si at det er også et av mine sterkeste filmminner fra filmene fra 1978. Jeg var som kjent fortsatt på bleiestadiet i 1978 og så selvsagt ikke mange filmer det året, men først flere år senere. Flere filmer dette året tok for seg ettervirkninger etter Vietnam-krigen, og en annen som kan nevnes er filmen med Jon Voight og Jane Fonda på plakaten; Hjemkomsten (orig. tittel: Coming Home), som på erkepatriotisk amerikansk vis har en filmposter der Voight og Fonda sitter foran det digre amerikanske flagget.

I 1978 var forresten tomater farlige greier. Muterte mordertomater skremte nok vannet av mange 😉 Filmplakatene var i alle fall morsommere før i tida.

Men det er ingen av disse filmene jeg velger å dele den O`store og prestisjetunge Filmhjerte-prisen til! Alle disse nevnte filmene fra 1978 er dog filmer som alle har gledet nye seere i en mannsalder (vel, med unntak av tomatkalkunen).

ÅRETS FILMHJERTE 1978 GÅR TIL:

FOUL PLAY (NORSK TITTEL: SE OPP FOR GLORIA)

Komedie, USA. I hovedrollene: Goldie Hawn, Chevy Chase og Dudley Moore

Foto av norsk VHS-cover: norskvhs.com

For en bildeskatt dette er forresten! Jeg sier det igjen, nettsiden norskvhs.com byr virkelig på mye retromorro for de av oss som er vokst opp med film på VHS.

Valget er kanskje overraskende, men jeg digger denne spennende komedien, som skilter med tre av datidens største navn innen komediesjangeren; Chevy Chase, Goldie Hawn og Dudley Moore. Filmen har nok hos mange gått i glemmeboken, eller blitt forbigått, det er ihvertfall uten tvil en morsom – og faktisk spennende – film, der Goldie Hawn er Gloria, som forfølges etter at hun oppdager en plan om et attentat. Vi møter en pågående dverg, en mystisk albino, og en sprudlende Dudley Moore som byr på et soverom vi sjelden har sett makan til – alt med nydelige San Fransisco som bakteppe.
Jeg slenger gjerne terningkast 5 til Se opp for Gloria (Foul Play). Og det er på vippen til 6.

Til stor glede ser jeg at filmen i sin helhet  ligger på YouTube. Uten tekst, men med engelsk tale bør det likevel gå greit for de fleste.

Se den her og nå om du vil, her er YouTube-videoen:

Saken fortsetter under videoruta

Jeg prøver nye ting her på bloggen, så i tiden fremover har jeg tenkt å forsøke å med ujevne mellomrom presentere en “beste film” eller “favorittfilm” fra hvert år siden jeg ble født og frem til året vi er inne i nå. Tanken er å trekke frem en eller to filmer i hvert innlegg, en internasjonal, og en fra Norge. Så får tiden vise hvordan det går 😉

PS: Håper dere har hatt en fin påske der ute forresten!

Det vil med andre ord si at jeg, om jeg fullfører dette lille bloggprosjektet, vil dra frem minimum godt over 30 filmer, en for hvert år fra og med det herrens år 1977, da undertegnede kom sprellende til verden. Det er ikke sikkert jeg har sett alle filmene, så noen ganger kan det være filmen fra det aktuelle året som jeg har mest lyst til å sjekke ut (dersom jeg ikke finner noen filmer fra det aktuelle året som jeg har sett, som jeg syns fortjener å  anbefales).

Den nye føljetongen “Filmhjerte: Årets film” starter dermed med nettopp året 1977.

I filmens verden var 1977 året da storfilmer som Star Wars, Smokey and The Bandit, Saturday Night Fever og Nærkontakt av Tredje Grad gledet publikum, men det er ikke de som er favoritten min fra fødselsåret mitt.

ÅRETS FILMHJERTE 1977 GÅR TIL:

JAMES BOND: SPIONEN SOM ELSKET MEG (The Spy who Loved Me)

Foto fra imdb.com

Valget faller altså på en riktig klassiker; James Bond-filmen Spionen som elsket meg. Og det er fordi jeg elsker Bond-filmene. I rollen som Bond ser vi Roger Moore, og vi får også servert favorittskurken Jaws, i Richard Kiels skikkelse.

Bond-piken anno 1977 var Barbara Bach.

ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1977 GÅR TIL:

OLSENBANDEN OG DYNAMITT-HARRY PÅ SPORET (film nr 8 av 14 i rekka av Olsenbanden-filmer)

Foto over: norskvhs.com (forresten en utrolig morsom nostalgisk side for alle
som vokste opp med film på video, altså på “gode gamle” VHS)

Foto: serieantikvariatet

Fantastiske Olsenbanen blir jeg ALDRI lei. Olsenbandens lek med gullbarrer og Norges statsbaner må med!

«Etter atter en tid på ‘Botsen’ har Egon en genial plan klar. Med sin store forkjærlighet for timing og tilrettelegging retter han denne gangen blikket mot en av landets mest velsmurte og solide instutusjoner: NSB. Egons frastjålete millioner er nemlig byttet inn i gullbarer av noen multinasjonale slyngler, og barrene må fraktes med tog. Det kan ikke beskrives må sees! Oppe i alle viderverdighetene finner vi Dynamitt Harry tilbake i god, gammel sprengningsform. Når han attpåtil forviller seg opp i et lokomotiv som løper løpsk for ham, må det jo ende galt! (Kilde: Filmfront.no)

Hos meg blir det terningkast 5 til denne klassiske norske perlen.

DETTE SKJEDDE OGSÅ I 1977

1977 var ellers et år der et par veldig kjente skuespillere sa takk for seg. Elvis Presley var som alle vet verdensstjerne innen musikken, men han hadde også en skuespillerkarriere bak seg. 16. august 1977 døde Elvis, kun 42 år gammel. En annen ikonisk filmstjerne som slukket i 77 var Charlie Chaplin, som døde 88 år gammel på 1. juledag 1977.

Undertegnede var forøvrig ikke den eneste storheten, thihi, som ble født dette året 😉 En rekke kommende skuespillere så dagens lys i 1977; blant andre Colin Hanks, Maggie Gyllenhaal, Brittany Murphy (1977-2009), Edward Furlong, Liv Tyler, Sarah Michelle Gellar, Tom Hardy, Michael Fassbender, Eric Balfour, Devin Ratray (Buzz i Home Alone), Chiwetel Ejiofor (12 years a slave-stjernen) og Orlando Bloom. Av norske skuespillere født i 1977 er Per Kjerstad den eneste jeg har funnet.

Oscar for beste film gikk forresten til filmen Annie Hall, mens Richard Dreyfus og Diane Keaton fikk Oscar for hhv beste mannlige og kvinnelige hovedrolle, for filmene The Goodbye Girl (Dreyfus) og Annie Hall (Keaton). Woody Allen fikk beste regi, for Annie Hall.

 

Hva synest dere lesere om dette “prosjektet”  her på bloggen? Er det verdt å kjøre på?

Kommenter gjerne ved å klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget. Husk å klikk post innlegg når den nye siden vises etter at du har sendt kommentaren!

#film #filmtips #1977 #olsenbanden #JamesBond

Fra  regissøren av Taken kommer actionthrilleren The Gunman, med Sean Penn som filmens lurvete helt.

---

Film: The Gunman

Sett på: Kino.

Skuespillere: Sean Penn, Javier Bardem, Idris Elba, Jasmine Trinca, Mark Rylance, Ray Winstone, m.fl.

Lengde: Ca 115 minutter.

Land: England/Spania/Frankrike.

Språk: Engelsk tale (norsk tekst på kino selvsagt).

Aldersgrense: 15 år.

---

Plottet i The Gunman er kanskje ikke helt ulik nettopp nevnte Taken, en tidligere ex-millitær jages, og må selv ta opp jakten på de som er etter han. Underveis blir det action så det holder, med brutale voldsscener og ikke så rent lite skyting, samt at Penn får vist de svulmende musklene sine…

Året er 2006. Vi befinner oss i Kongo. Sean Penn er Jim Terrier, som befinner seg i det afrikanske landet under dekke av å gjøre noe annet, men han er en snikskytter som på hemmelig oppdrag dreper landets gruveminister, et oppdrag som gjør at han tvinges til å forlate Kongo, og sin flamme Annie, og holde seg i skjul.

Åtte år senere er han tilbake i Kongo igjen, hvor han nå driver veldedighetsarbeid, da han en dag oppsøkes av leiemordere som er ute etter å likvidere han. Terrier kommer seg unna, fast bestemt på å finne ut av hvem som er ute etter han. Han forstår raskt at årsaken til at han nå er jaget er hendelsene i Kongo åtte år tidligere.
Den adrenalinfulle turen videre går innom London, Barcelona, landlige spanske omgivelser på et storslått gods, og Gibraltar.

I London treffer Terrier sin gamle oppdragsgiver Cox, og en venn av seg, og han drar videre til Barcelona der hans gamle operasjonsleder Felix (Bardem) holder til, sammen med Terriers gamle kjærlighet Annie, fra tiden i Kongo. De havner, selvsagt, alle sammen i skuddlinjen.

Actionscenene i The Gunman er til tider rå og brutale, Terrier håndterer våpenene som en proff, vi får oppleve heseblesende smell og tyrefekting forran en fullsatt tyrefektingsarena i Barcelona, men det blir aldri så “grusomt” at det er ubehagelig å se på. Det er et bra eller OK stykke actionhåndtverk, for all del, men særlig nyskapende og originalt kan jeg ikke si at det er, for dette har vi vel sett noen ganger før. Men det fungerer likevel greit.
Jeg føler at kameraføringen og klippingen noen ganger er litt småirriterende, eller for raske, men ikke sånn at det trekker ned noe av vesentlig betydning. Ellers er det litt morsomt med oversiktsbilder og gjenkjennbare steder fra de ulike stedene. Det beste med filmen er nok actionscenene, som er jevnt fordelt utover i filmen, slik at det ikke blir så mye dødtid underveis. Fra filmens start til slutt kan man forvente både skyting, slossing og nok action og blod.

Man kan selvsagt argumentere rundt hvorvidt scenene er troverdige eller ei, men slik er det jo veldig ofte i denne type filmer, så det er ikke noe særlig å henge seg opp i. Jeg visste hva jeg kunne forvente av The Gunman, og den lever stort sett opp til hva jeg hadde trodd på forhånd. Liker man filmer som eksempelvis Taken, Jason Bourne o.l. kan man nok trygt se The Gunman også. Forventer man derimot en film med en dyp mening, drivende dialog og noe man sjeldent har sett før, vil man dog trolig bli skuffet.

Sean Penn gjør en veldig solid innsats som “lurvete” helt som sliter med samvittighet, sykdom og hukommelsen, særlig hans glemsomhet er et viktig poeng i filmen. Javier Bardem gjør en grei jobb, her hadde jeg dog ventet en røffere rollefigur, men han leverer greit nok, i sin litt kalde beregnende rolle. Her syns jeg folkene bak filmen har tonet ned Bardem for mye, slik at figuren hans fremstår litt for lite spennende. Idris Elba er derimot bunnsolid i den, synest jeg, alt for lille birollen han er gitt i filmen. Faktisk sitter jeg lenge og venter på hvor pokkern det blir av Elba, men han er upåklagelig når han omsider dukker opp. Elba er forøvrig en skuespiller jeg liker veldig godt, etter krimserien Luther.

De øvrige viktige birollene i filmen er godkjente eller bra, som for eksempel Ray Winstone som spiller Terriers venn Stanley, og Mark Rylance i rollen som Cox. Rollekarakteren Annie, som gestaltes av den for meg frem til nå helt ukjente italienske skuespillerinnen Jasmine Trinca (som selvsagt har en rekke filmer bak seg, men jeg har ikke sett noen av de før nå) fremstår litt enkel og endimensjonal, men Trinca gjør seg ikke bort.
The Gunman har også et nordisk innslag, ettersom vi ser Peter Franzèn fra Finland i en av de viktigste skurkerollene (Reiniger). Jeg pensler inn på et lite sidespor her nå. Finsk film er noe jeg uten å overdrive for mye hittil har sett et par ganger annet hvert skuddår, noe som muligens skyldes at jeg har vokst opp i tiden da “finsk fjernsynsteater” på rikskringkastingen var noe av det verste en kunne utsettes for, så det er faktisk første eller bare andre gang jeg ser også Franzèn (han medvirker i den svenske filmen Babas Bilar, som jeg eier, men ikke ennå har sett, men jeg har nok sett han i den svenske filmen Ranerne fra 2003). Så om noen har et godt finsk filmtips på lur, er det bare å si fra. Finnlenderen gjør ihvertfall jobben som bad guy godt nok.

Reklamen og trailerne før filmen er ikke så lange som fryktet, men en kopp kaffe før filmen hjalp kanskje 😉 Popcornet glir ned, brusen likeså, mens filmen ruller på lerretet, jeg kjeder meg aldri, men går ut av kinosalen uten noen opplevelse av å ha vært vitne til noe ekstraordinært. Ikke misforstå, det er severdig og funker helt fint som tidsfordriv. The Gunman er verdt kinoturen, om du liker actionthrillere. Fra meg blir det, et litt svakt, terningkast 4.

 

Av andre interessante anmeldelser som kan nevnes, så har FilmMagasinet gitt terningkast 3, men mener likevel filmen trygt kan sees. Ellers har den blant annet fått 4 fra VG og Adresseavisen. Imidlertid har den fått svært blandet mottagelser, noen danske aviser har vistnok gitt terningkast 1, og de fleste vurderinger ligger midt på treet, terningkast 3 ( f eks fra Dagbladet, Aftenposten, NRK Filmpolitiet, og en rekke andre). Empire, som er et stort britisk filmmagasin og filmnettsted, gir 3 av 5 stjerner

Seinfeld, en av tidenes største komediesuksesser på TV, gjør comeback! Dette melder amerikansk media.

Dette er en gledens dag for alle Seinfeld-entusiaster. Nå er det nemlig klart at det skal produseres to nye Seinfeld-sesonger, med tilsammen 48 nye episoder.

Oppdatering: Dette var filmbloggens aprilsspøk! Saken ble publisert 1. april.

De aller fleste rollekarakterene og skuespillerene fra den suksessrike serien vender tilbake på skjermen, pluss noen nye figurer selvsagt. Hvem som er med er ikke endelig bestemt, da episodene ikke er spilt inn ennå, men det som imidlertid er 100 prosent fastslått er at Jerry, kramer, George, Elaine, Newman og flere av de gamle birollekarakterene gjør comeback.

Serien skal starte opptakene i løpet av høsten, og det er ventet at de nye Seinfeld-episodene er klare for TV i løpet av 2016, kanskje så tidlig som før jul i år, skrives det.

I følge Seinfeld sjøl har dette vært planlagt en god stund allerede, men man har lykkes å hemmeligholde prosjektet helt frem til nå.

Det er den amerikanske TV-giganten NBC som slapp denne nyheten – og Seinfeld-fans verden over kan nå juble!

---

OPPDATERING: DETTE VAR FILMHJERTES APRILSSPØK.

---