“Piratene” endelig snart på Blu-Ray!

En jubeldag for en filmfrelst!  Til høsten kommer den nordnorske filmen «Piratene» fra 1983 endelig på Blu-Ray!

I over 30 år har jeg ventet på å få «Piratene» på fysisk format! Endelig er ventetiden snart over 😉

Da prosjektet “Norske Filmklassikere” som Christer Falch og Platekompaniet står bak ble lansert på Facebook i fjor høst fikk mange håp om å få favorittene sine blant norske eldre filmer utgitt på fysisk format i tida framover, via såkalt crowdfunding, folkefinansiering, på bidra.no. Men det er ikke der «Piratene» omsider skal ut til folket og filmhyller land og strand rundt.

Tidligere i år leste jeg til begeistring at Nasjonalbiblioteket til høsten skal gi ut to eldre norske filmer på Blu-Ray, hvorav den ene er kultklassikeren «Piratene» fra 1983. Jubelen stod nesten i taket, hehe, selv om det da var en ubekreftet melding skrevet av en privatperson som hadde kontaktet Nasjonalbiblioteket med forespørsel om kommende utgivelser av film i år.

Men det er ingen grunn til å tvile, for «Piratene» kommer og slippes i høst. Platekompaniet.no tar nemlig nå imot forhåndsbestillinger av filmen. Klikk og kjøp!

Som du sikkert forstår er «Piratene» en film jeg virkelig liker. Ja jeg vil faktisk si at den kanskje er min personlige norske favorittfilm, og iallefall blant topp 5, gjennom tidene. Filmen som er regissert av Morten Kolstad kom ut i 1983, og har vært sendt på NRK noen ganger.

Ifjor fikk jeg endelig også sett den på kino(!) i restaurert utgave med flott bilde og lyd, da det i forbindelse med filmens 40-årsjubileum ble satt opp en visning i Tromsø i samarbeid med Tromsø Filmklubb og podcasten Norsk Kultfilm. Det var utrolig kult! Da var hovedrolleinnehaverne Trond Petter Stamsø Munch og Kristian Fr. Figenschow, og filmmusikkkomponisten Odd A. Eilertsen på plass for samtale om filmen med podcasten Norsk Kultfilm. Podcasten om filmen ligger sikkert også ute på nett fortsatt.

Fra kinovisningen av Piratene i november 2023. Nederst ser vi komponist Odd A. Eilertsen, skuespillerene Trond Petter Stamsø Munch og Kristian Figenschow, samt podcasterne Norsk Kultfilm. Foto: Lars Jørgen Grønli 

At den, som en av veldig få filmer, er innspilt i fantastiske omgivelser i Lofoten er selvsagt en av grunnene til at jeg digger filmen, men også fordi den er actionfull, fartsfull og har en skikkelig kul handling som både er lett å relatere seg til og er nokså tidløs i grunn. Dessuten har filmen en rekke morsomme og friske replikker, samt noen av datidens store norske navn på rollelisten, og den tidløse filmmusikken som bidrar til å pumpe opp stemningen gir et realt kick.

Det jeg ikke er like begeistret for er filmens dramatiske sluttscene, men det var vel slik det måtte bli. Uansett en herlig 80-tallsklassiker er dette.

Filmens handling er enkel og grei; en liten gjeng arbeidsløse ungdommer i en mindre nordnorsk by som er lei av å gå å drive dank, bestemmer seg for å starte piratradio. Der kommer de med freske spark mot både politikere, myndigheter, og byens elite. Det går ikke lang tid før de havner i trøbbel. Det blir Radio Feskslog, ungdomsopprør, vill båtjakt og helikopter.

Filmen følger en gjeng arbeidsløs ungdom i småbyen Svolvær i Lofoten. Forholdene i den lille fiskebyen er skrale for ungdommene, og mangel på arbeid gjør at de bare blir gående å drive dank. De blir etterhvert frustrerte over sin perspektivløse livssituasjon og starter derfor en illegal nærradio. Radioen er ment å være et supplement til trauste NRK. Raskt utarter radiodriften til ungdommene til en mobil piratradio som angriper byens samfunnsstøtter og de håpløse arbeidsmulighetene for ungdommen.

Gjennom sine radiosendinger provoserer ungdommene både lokalsamfunn og myndigheter. Etterhvert settes både peilebiler og politistyrker inn for å få kneblet den mobile radioen. Dette er imidlertid lettere tenkt enn gjort, og til slutt mobiliseres alle krefter i en avgjørende jakt på ungdommene. Filmen får en dramatisk slutt.

Filmen inneholder mye norsk pop- og rockemusikk fra tidlig 1980-tall.

Her kan du forhåndsbestille Piratene fra Platekompaniet.

Kommentarfeltet er åpent for alt om Piratene, så rop ut om du vil 😉

 

Santelmann – en god Harry Hole?

Blir det suksess for Tobias Santelmann som krim-antihelten Harry Hole?

Rollen som Harry Hole i den kommende Netflix-krimserien skal altså spilles av Tobias Santelmann, melder media.

Foto (utsnitt): Netflix/Francisco Munoz

Santelmann var et av de fire fremste forslagene undertegnede tippet til rollen for et par måneder siden da nyhetene om at Netflix skal lage Harry Hole-krim ble sluppet. Nå er det altså kjent at det blir nettopp Tobias Santelmann som skal spille den rufsete etterforskeren Hole, basert på Jo Nesbøs krimromaner.

Som jeg antok vil man i serien antagelig gjøre Holes karakter til å være i 40-årene, eller kanskje 38 slik Hole er i boka “Marekors” som den første sesongen skal baseres på. Santelmann er ihvertfall 43 år, og kan utmerket godt fylle en rolle i et aldersspenn fra rundt 35 til opp mot 50, uten å måtte oversminkes 😉

Selv kan jeg knapt huske å ha sett Santelmann gjøre noe som ikke er bra, så forventningene mine til Hole-serien vokser. Jo Nesbø har selv sagt man ikke bare skal lage en Hole slik han er i bøkene, men også ut fra Santelmanns forutsetninger og evner. Noe jeg tror blir vellykket. Santelmann har absolutt mye ved seg som kan passe til en slik rollefigur, blant annet det å kunne fremstå både som rufsete, værbitt, hard, eller myk, og som jeg så nevnt et sted, by på det styggpene men også sårbare. Dessuten har han karisma.

Da er spenningen større rundt valgene av birollene. Svenske Joel Kinnaman skal spille Holes korrupte kollega Tom Waaler, og Pia Tjelta spiller Holes kjæreste, men det bør også gå relativt knirkefritt. Kinnaman er, som Santelmann, en tøffing, og Tjelta har også et bredt register å spille på. Tjelta er jeg likevel litt avventende til, men tror egentlig hun vil levere bra der.

Om Santelmann blir en god Harry Hole får vi dog smøre oss godt med tålmodighet for å få se, serien er først ventet å være klar i løpet av 2026.

Hva tror du? Ordet er fritt i kommentarfeltet 😉 

Netflix: Baby Reindeer – Forstyrrende galskap

«Baby Reindeer» er en av årets store seriesnakkiser! Den mye omtalte nye Netflix-miniserien som bygger på en ekte historie om en amatørkomiker og bartender som blir “stalket” av en psykotisk steike gal kvinne er alt annet enn behagelig å se på.


✅️ SERIEANMELDELSE: 
✅️ «BABY REINDEER»
✅️ TV-/miniserie, Storbritannia, 2024, drama/sort komedie
✅️ 7 episoder på ca 30 min pr ep.
✅️ Serieskaper: Richard Gadd
✅️ Skuespillere: Richard Gadd, Jessica Gunning, Nava Mau, Tom Goodman-Hill, med flere
✅️ Tilgjengelig hos Netflix


Skrevet av Lars Jørgen Grønli / Filmhjerte.blogg.no / larsgronli ætt hotmail dått com

Tvert om er serien vekselsvis både forstyrrende, vemmelig, motbydelig, klam og egentlig en smule “sjokkerende”. Likevel er det umulig å ikke engasjere seg i serien, for den er både svært god og faktisk spennende og underholdende. En absolutt annerledes serieopplevelse.

Til tross for at serien bare består av 7 litt over halvtimeslange episoder klarte jeg ikke se alle i et jafs, til det ble serien litt for tung å fordøye, for det er innimellom drøy kost vi får servert. Serien er dog slett ikke farlig, slik enkelte har hevdet.

Historien følger forfatteren, amatørkomikeren og bartenderen Richard Gadd, eller Donny som han heter i serien, sitt forvrengte og komplekse forhold til en kvinnelig stalker og påvirkningen det har på ham når han til slutt blir tvunget til å møte et dypt, mørkt begravet traume.

Donny er en helt vanlig fyr som ved en tilfeldighet blir kjent med en kvinnelig gjest, Martha, på puben der han jobber i London. En vennlig gest, og vips er et levende helvete igang. Han har fått en stalker.

Denne kvinnen viser seg nemlig å være en tidligere straffedømt stalker, eller på godt norsk en forfølger. En plageånd som vier hele sin tilværelse på å forfølge Donny. For dette kvinnemennesket, som er svært overvektig, blir fullstendig oppslukt av Donny – Fullstendig – og starter med å regelrett stalke han.

Hun overøser han med e-postmeldinger i alle sinnsstemninger, dukker opp overalt der han befinner seg, følger etter han, sitter utenfor hjemmet hans i timesvis, og legger seg opp i alt han foretar seg. Det som starter som et nokså hyggelig men snålt bekjentskap hvor Donny lar seg sjarmere av rosen hennes, utvikler seg raskt i en særdeles mørk retning, og endrer Donnys liv for alltid.

Serien er basert på hovedrolleinnehaver og serieskaper Richard Gadd sine egne opplevelser av å bli forfulgt og seksuelt overfalt da han var i tjueårene, og viser hvordan livet hans påvirkes av at Martha starter med å forfølge han.

Stalkeren – Martha – er et regelrett beist, og noe av det vemmeligste av plageånder jeg har sett portrettert. Ikke fordi Martha ser ut som hun ser ut, selv om det vel er vanskelig å ikke tenke at det forsterker inntrykket av henne som en person det feiler noe, og det sier jeg på ingen måte for å stigmatisere overvektige, men fordi Martha fremstilles som et digert beist, og da er det vanskelig å ikke også se det visuelle. Det er likevel utvilsomt i form av hennes handling, språk og oppførsel samt hennes totale mangel på både sosiale antenner og selvbeherskelse, som gjør Martha til en motbydelig skapning.

Men selv om Martha er et regelrett sinnsykt vesen, er det bortimot umulig å ikke på et eller annet plan synes synd på henne. Og det er faktisk noe som er forstyrrende. Skuespillerprestasjonen fra Jessica Gunning er derimot enestående og enorm. Hvordan hun mestrer alt fra både de rolige stadiene der Martha virker normal, når hun formelig koker av raseri, til når hun er på det dypeste depresive, er dypt imponerende.

Det skal noe ekstraordinært til for å klare å gjøre Martha både troverdig og til å føles ekte, men Gunning nagler rollen på glimrende vis. Richard Gadd, som vel må sies å spille seg selv, selv om rollefiguren heter Donny, leverer også en voldsomt overbevisende prestasjon i hovedrollen, men er ikke på langt nær like intens som Gunning, som det formelig spruter alle slags sinnsstemninger ut av!

– – – B  A  B  Y     R  E  I  N  D  E  E  R – – –

 

Det som er mest skitten-fascinerende med serien er å se hvordan en besettelse kan utarte seg, slik som Marthas besettelse for Donny, hvor “creepy” en stalker kan være, hvor farlig og altoppslukende en slik situasjon kan være å stå i, men også å se hvordan den som blir stalket faktisk også utvikler sympatier for den han blir stalket av. For Donny blir selv helt oppslukt av forfølgeren sin, i en destruktiv runddans nærmest.

Stalkingen medfører også at Donnys forhold til en transkvinne han innleder et intimt forhold til utfordres og skaper problemer. Særlig en scene hvor en for anledningen virkelig hatsk og blodilter Martha med mord i blikket konfronterer Donny og hans nye kjæreste på et utested er virkelig intenst.

Familien hans slipper heller ikke unna Marthas galskap. Serien viser også hvordan Donnys liv tar en mørk vending etter at han blir kjent med en mannlig eldre tekstforfatter, Darrien, som han blir utnyttet på det groveste av.

Når Donny til slutt velger å oppsøke politiet for hjelp til å få en slutt på stalkingen er det et halvhjertet besøk han avlegger på politistasjonen – noe man som seer må stille seg både undrende, hoderystende og frustrert til. Donnys traumatiske opplevelser med både Martha, Darrien og tidligere livserfaringer, stikker dypere enn både han selv vil innrømme, og enn hva vi først skjønner konturene av.

Det er mye mørke i denne historien, men også mye humor, og fine ømme øyeblikk, for eksempel mellom Donny og foreldrene, Teri, ex-kjæresten og hennes mor, og kanskje også Martha (!). Og det er noen virkelig sterke emosjonelle øyeblikk, som når Donny under en standup-opptreden knekker sammen og deler av traumene sine.

Det er scener i serien som om ikke er direkte sjokkerende, ihvertfall er opprørende, vemmelige motbydelige, og nok så skremmende, krydret med et saftig språkbruk som garantert ikke hadde fått passert på søndagsskolen. Serien er altså ikke for sarte sjeler som lett lar seg bli støtt. Det er ikke bare Marthas oppførsel som er sjokkerende og som man hoderystende iakttar – også Donnys mange valg underveis gir god grunn til å både bli en smule sjokkert, eller kanskje mest av alt oppgitt hoderystende?

Serien er en viktig fortelling om hvordan det å bli utsatt for en stalker kan endre livet totalt, men også en viktig fortelling om deler av den menneskelige psyke, som både oppleves forstyrrende og underholdende. Kanskje er den også lærerik og får oss som ser på til å undres på hvordan vi selv ville taklet å måtte håndtere en person som Martha.

Serien tar ikke bare opp det å bli forfulgt, et annet viktig traumatisk tema serien behandler, dog med mangler, er å som mann bli utsatt for seksuelle overgrep. Et par andre punkter som blir noe litt for lett skrapet i overflaten på muligens er kjønnsidentitet og legning, som begge så definitivt er blant de viktige elementene i serien.

Seriens mørke fronthistorie til tross, dette er også en beksvart komedie med både satire og vittigheter samtidig som det er et spenningsdrama med innslag av psykologiske thrillerelementer. Imidlertid er vel det mest fascinerende at historien altså er sann, ettersom den bygger på en sann historie. Hvem trenger vel fiksjon når man har virkelige historier som dette…

Transkvinnen Teri, som Donny innleder et forhold til, er forresten seriens beste birollekarakter, glimrende bragt til live av Nava Mau. Rollekarakteren Teri er både interessant og varm, og bidrar nok i positiv grad som fordomsnedbryter.

«Baby Reindeer» er en bra serie, selv om den nok ikke er for alle å bli fanget av så er den som Netflix selv lover, fengslende. Imidlertid når den ikke helt opp til topps for min del. Den har et noe for kjedelig midtparti og et fortellergrep som ikke alltid funker helt etter min smak, og oppleves i noen sekvenser som noe sær og seig.
At det er en annerledes serie som vil forfølge deg rakt inn i minneboka er dog ganske så sikkert.

Karakteren er ikke klokkeklar og det står og vipper mellom 4 og 5, men det må vel bli fem øyne opp på terningen, og fem filmhjerter.

❤️❤️❤️❤️❤️🤍

 

Fyr løs i kommentarfeltet om du vil! Preikes 😉