FILMHJERTE LARS JG – EN FILMBLOGG FRA NORD Blogg om film og TV-serier, skrevet av Lars Jørgen Grønli. Kontakt: larsgronli (@) hotmail . com

Filmen “Svenskjævel” er aktuell på norske kinoer, og dagens blogginnlegg blir derfor ihvertfall litt dagsaktuelt, selv om det ikke dreier seg om nevnte film. Jeg liker veldig mange filmer og skuespillere fra nabolandet vårt, og det er definitivt ikke bare “svenskjævler” å finne blant skådespelarna från Sverige!

I dagens filmhjerte-innlegg har jeg derfor satt opp min personlige Topp 20-liste over skuespillere fra Sverige.

Sverige har fostret filmikoner som blant andre Ingrid Bergman og Greta Garbo, med flere, men de to er ikke inne på min personlige 20 på topp-liste over svenske skuespiller-favoritter. Ikke fordi jeg ikke liker de eller fordi de er dårlige, men Bergman og Garbo, som nok er å regne som to av “gamle dagers” største stjerner, har jeg rett og slett sett alt for lite av, og husker for dårlig det jeg har sett for lenge siden, til å si noe særlig om. Ofte kan en enkelt rolle ha vært nok til å gjøre at jeg setter ekstra pris på en skuespiller, noe som også gjenspeiles noen ganger på listen min. I tillegg er det flere av de “yngre” svenske skuespillerne som ennå ikke har rukket å komme seg inn på listen min 😉

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Skuespillerene på lista er i flere tilfeller også kjent for andre roller enn de jeg har omtalt, da jeg i hovedsak har nevnt de rollene jeg forbinder vedkommende med.

Her er min 20 på topp fra Sverige.

20

EMIL FORSELIUS

(Født 1974, Västervik – Død 2010)

Forselius gjorde flere bra roller, blant annet var han med i en Wallander-film, i Beck, og Deadline Torp. Han slet med depresjon og døde desverre kun 35 år gammel i 2010, etter å ha tatt sitt eget liv hjemme. Forselius var en av Sveriges mest rutinerte unge skuespillere.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle ha Forselius eller også avdøde Johanna Sällström på nr 20, vurderte å dele plassen mellom de to, men siden det skal være 20 og ikke 21 på lista, falt valget på Forselius her.

19

IZABELLA SCORUPCO 

Født 1970, Polen.

Jeg kjenner henne best fra James Bond: Goldeneye, og Solstorm. Scorupco flyttet til Sverige fra Polen som 8-åring i 1978, og den polsk-svenske skuespilleren er også modell og sangerinne.

18

TOMAS VON BRÖMSSEN 

Født 1943.

Kjent fra bl.a. TV-seriene Albert og Herbert, og Rød Snø, samt en rekke mindre og større roller, blant annet også i den utskjelte NRK-serien Marerittet fra seint 80-tall. Veldig populær her i Norge, og selvsagt også i Sverige. Det er liksom noe “erkesvenskt” over Brömssen, på en god måte. Vanskelig å forklare kort over et par linjer akkurat det, men jeg liker han.

17

GÖRAN RAGNERSTAM 

Født 1957, Stockholm.

Best syns jeg han var i den norske filmen Vinterkyss fra 2005. Også god i flere større og mindre roller i diverse produksjoner.

16

EVA RÖSE 

Født 1973, Skärholmen, Stockholms län.

Kjent fra Maria Wern-filmene som seriens hovedperson. Jeg husker henne også fra den norske grøsseren Villmark fra 2003.

15

FARES FARES

Født 1973 i Beirut, Libanon, flyttet til Sverige i 1987.

Fares er svensk-libanesisk, og er for mitt vedkommende best likt fra de danske spenningsfilmene basert på Jussi Adler-Olsens krimbøker, i filmene Kvinnen i Buret, og Fasandreperne, samt flere kommende filmer i serien.

Men jeg har også sett han i flere roller tidligere. Var også med i den ikke alt for gode Safe House (USA, 2012), og jeg husker han også fra filmer som Jalla, Jalla og fra Kopps.

14

HAMPUS BJÖRCK

Født 1977,  Täby, Stockholms län.

Spilt bl.a i TV-serien Skilda Världer (norsk tittel: En Annen Verden, 1996-2002) og i flere filmer, bl.a. Sebastian (1995).

Så vidt jeg vet har han drevet mest med teaterskuespill etter endt skuespillerutdannelse i 2005.

13

SOFIA HELIN

Født 1972, Hovsta, Örebro län.

For meg forbindes hun i all hovedsak  med rollen i TV-serien Broen (2011- ), der hun er den meget sære politietterforskeren Saga.

12

JOHAN ULVESON

Født 1954, Stockholm.

Er med på min 20 på topp utelukkende på grunn av den hysteriske rollen som Fredrik i komiserien
c/o Segemyhr fra perioden 1998-2003. Han har i tillegg deltatt i det humoristiske programmet Parlamentet på svensk TV4.

11

ROBERT GUSTAFSSON  

Født 1964, Katrineholm.

Gustafsson er en av Sveriges morsomste, rett og slett. En rekke latterfremkallende opptredener i diverse serier, filmer og TV-programmer gjør at jeg helt klart må ha Gustafsson med her. Blant annet i humorprogrammet Parlamentet, og fra TV 2 her i Norge der han har vært med som figuren Bertil Svensson i kanalens påskenøtter (TV 2-nøttene), og som svensk “reporter” i Åpen Post på NRK.

Var også småmorsom som, og i filmen, Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (orig. tittel: Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann) fra 2013, samt i flere andre roller.

10

TUVA NOVOTNY 

Født 1979, Stockholm.

Spilt bl.a i TV-seriene Skilda Världer (Norsk tittel: En annen verden), Dag (norsk serie), i filmen Kandidaten (DK, 2008) og flere andre roller jeg har likt henne i. Har spilt i flere norske filmer også. Tuva er dessuten noe så sjeldent som en svensk kjendis som snakker flytende norsk!

Hun skal også spille Norges kronprinsesse Märtha i Erik Poppes kommende film, “Kongens Nei”.

9

FANNY KETTER 

Født 1996, Uppåkra, Skåne.

Supersjarmerende! Hadde en mindre rolle i sesong 1 av Broen (Danmark/Sverige, 2011), der hun var med i 3 episoder som Anja Björk, og led en skjebne der som fortsatt irriterer meg (rollekarakteren altså led en skjebne i serien). Lurte meg også trill rundt i kortfilmen Reel, der hun spilte gutt så overbevisende at jeg faktisk ikke kjente henne igjen med en gang. Kanskje kunstig høyt oppe på listen min, men jeg liker henne, så da får det bli slik. Jeg har ikke rukket ennå å se de filmene hun er med i, men har tenkt å sjekke ut Bitchkram (2012) og Her er Harold (2014).

8

PETER HABER

Født 1952

Peter Haber er Martin Beck i Beck-filmene, som det er laget godt over 30 av. Filmene i serien om Beck er blant mine klare krimfavoritter. Og jeg gleder meg vilt til å se de 8 nye Beck-filmene som er laget/lages, de to første ble sluppet i januar og de to neste i mars (alle på C More), de fire siste kommer i januar/mars 2016.

Peter Habers far er forøvrig tysk.

7

MIKAEL PERSBRANDT

Født 1963, Järfälla, Stockholms län.

Rollen hans som Gunvald i en rekke Beck-filmer er ene og alene grunnen til at Persbrandt er så høyt på listen min. Jeg liker den egoistiske, sta, sure og hardtslående polisen Gunvald Larsson. Men jeg har også sett han i andre roller i filmer jeg liker, som for eksempel Maria Larssons Eviga Ögonblick (Sverige, 2008) og Solstorm (Sverige, 2007), for å nevne to. Sistnevnte film bør vel kunne være å anse som en film fra nord forresten, ettersom den er innspilt i Kiruna (fantastisk location for filmen).

6

INGVAR HIRDWALL

Født 1934, Stockholm.

Ofte kan jeg digge en skuespiller basert på en enkelt liten rollekarakter vedkommende spiller. Slik er det med Ingvar Hirdwall, som er fantastisk som den morsomme, litt plagsomme men alltid pratsomme, sosiale naboen med støttekrage, han som alltid spør Beck om “skal vi inte ta en stänkare” i filmene om Beck. Han har aldri fått noe navn der engang, på rulleteksten står han som Grannen (naboen), og han er som vi som kjenner til Beck vet, kun en liten, men herlig, birolle. Hirdwall var også meget god i filmen Miraklet i Viskan fra 2014, der han hadde en av hovedrollene.

5

STELLAN SKARSGÅRD 

Født 1951, Göteborg.

Kraftfull og autoritær er ord jeg synest beskriver Skarsgård godt som skuespiller, ihvertfall i mange av rollene jeg har sett han i. Skarsgård er, som de fleste vel vet, en av Sveriges aller best kjente og største skuespillere internasjonalt, og han har vært med i en rekke filmer også utenfor Sverige, i Norge, Danmark og USA.

De filmene der jeg syns han er best er i Insomnia (Norge, 1997) der han er politietterforskeren Engstrøm som kommer til en nordnorsk by for å oppklare et drap, men vikles selv inn i vansker, Kjærlighetens Kjøtere (Norge, 1995), Den Enestående Will Hunting (Good Will Hunting, USA, 1997), Kongen av Bastøy (Norge, 2010), God Aften, Herr Wallenberg (God Afton, Herr Wallenberg, Sverige, 1990). Skarsgård er også med i mye omtalte Nymphomaniac (2013), men den har jeg ikke tatt sjansen på å se ennå 😉

4

LENNART JÄHKEL

Født 1956, Piteå.

Lennart Jähkel, fra Norrland, Sveriges nordligste “fylke”, oppvokst i Piteå, senere i Sundsvall, har ihvertfall et morsomt etternavn, for de som liker å vri og vende litt på navn er jo slikt jækli morsomt 😉 Vel, Jähkel var i alle fall veldig morsom i rollen han hadde i komiserien c/o Segemyhr, men han var også veldig dyktig som usympatisk jævel i de to Jegerne-filmene Jägarna (Sverige, 1996) og Jägarna 2 (Sverige, 2011). Han har også vært med i en Wallander-film; Wallander: Hemmeligheten (Wallander: Hemligheten, 2006), samt gjort en bra figur i flere av filmene i serien Mordene i Fjällbacka.

3

KRISTER HENRIKSSON

Født 1946, Häverö, Stockholms län.

Jeg digger film-serien om Wallander, både de som er direkte basert på bøkene av Henning Mankell og de som er basert på figurene og universet fra bøkene hans. Krister Henriksson tok over som Wallander etter Rolv Lassgård, og vil for alltid bli husket av meg for rollen sin som Kurt Wallander. Den er mer enn nok for å få plass på lista her, men Henriksson har jeg også sett i andre roller der jeg syns han har vært bra. Blant annet husker jeg han fra serien Rederiet, som gikk første halvdel/midten av 90-tallet.

2

PETER STORMARE

Født 1953, Arbrå, Gävleborgs län.

Peter Stormare er selvskreven på lista, han er en kraftfull, rå og autoritær skikkelse på film, med en stemme som er som skapt for mange av rollene han har bekledd. Stormare er en av svenskenes største suksesser i USA og amerikansk film av nyere dato. Mine favoritter med Stormare er filmer som Fargo (USA, 1996), Armageddon (USA, 1998), 8 MM (USA, 1999), Jegerne 2 (Jägarna 2, Sverige, 2011). Og jeg glemmer absolutt ikke rollen hans i den fengslende krimserien Prison Break der Stormare var med i 22 episoder som John Abruzzi.

Jeg må naturligvis også nevne gjesteopptredenen hans i Seinfeld, der han var med i en episode, som “Slippery Pete” i episoden “The Frogger” i 1998. Uforglemmelig 🙂 Dessuten, Peter Stormare er “Hollywoods eneste norrlänning”. Han kommer opprinnelig fra Arbrå, men har sagt at hjertet hans er norrländskt. Han ser på Norrland som hjemtraktene sine, og han har sine røtter i Hälsingland i södra Norrland – og i en filmblogg fra nord er selvsagt slike detaljer meget viktig å ta med ;)Men det er selvsagt ikke derfor han er på 2. plass på lista – der er han fordi han er en glimrende skuespiller.

1

ROLV LASSGÅRD

Født 1955, Östersund, Jämtland.

Rolf Lassgård er kanskje ikke den absolutt definitift beste skuespilleren av de på listen min, men jeg liker typen – og han er uten tvil en glimrende skuespiller. Jeg liker den rolige stilen hans, sinnet hans på film, måten han snakker på, væremåten, og pondusen hans 😉

Rollen hans som Kurt Wallander i de første Wallander-filmene som ble laget er hans aller beste, der leverer han strålende spill, i tillegg spilte Lassgård inn tre nye wallander-filmer etter at Krister Henriksson startet innspillingen av Wallander-filmserien, og de med Lassgård er også de beste blant Wallander-filmene. Jeg skal legge til at Wallander er en av mine absolutte krimfavoritter, og jeg syns som tidligere nevnt at også Krister Henriksson leverer glimrende som Wallander, men med Lassgård et lite hakk over. Rollen hans som Wallander er også grunnen til at han topper denne lista. I likhet med Wallander bor også Lassgård i Skåne-traktene. Han er født og oppvokst i Östersund, studerte drama i Malmø, startet deretter på Skånska teatern i Landskrona og utmerket seg tidlig på teaterscenen, før han ble et kjent ansikt på film.

Lassgård spilte også i de første Beck-filmene (de 6 filmene der Gösta Ekman var Beck) i rollen som senere ble gjort av Mikael Persbrandt. Han er ellers strålende i de to filmene Jegerne (Jägarna, Sverige, 1996) og Jegerne 2 (Jägarna 2, Sverige, 2011). I alle disse filmene spiller han politimann/etterforsker. Nylig så jeg han i en helt annerledes rolle, i dramafilmen Miraklet i Viskan (Sverige, 2014), der han imponerte meg, igjen. Omtalen min av Miraklet i Viskan som jeg skrev etter å ha sett filmens offisielle verdenspremiere på filmfestivalen i Tromsø, kan du lese ved å klikke her.

HEDERLIG OMTALE

Det er en lang rekke med svenske skuespillere jeg liker, som ikke kom med på topp 20, men som ihvertfall fortjener litt hederlig omtale. Her er noen av de (nevnt i tilfeldig rekkefølge, bildene nedenfor stemmer overens med navnene i samme rekkefølge fra venstre mot høyre). I tillegg til disse er det selvsagt en rekke gode svenske skuespillere jeg ikke har nevnt her.

Ingrid Bergman (1915-1982)
Greta Garbo (1905-1990)
Mats Bergman (Født 1948. Medvirket i en rekke av filmene om Wallander, der han spiller Nyberg)
Lena Endre (Født 1955. For tiden å se i en av hovedrollene i TV2-serien Frikjent)
Ola Rapace (Født 1971. Med i en rekke av Wallander-filmene der Krister Henriksson spiller Wallander)
Alexander Karim (Født 1976. Flere mindre roller der jeg husker han fra, samt et par kortfilmer)
Jan Ohlsson (Født 1962, på samme dato som undertegnede (!), men ikke samme årstall ;p  Ohlsson er selvsagt bedre kjent som Emil i Lønneberget, rollen som gjorde han til kjendis over natta på 70-tallet. “Emil” forlot skuespillerkarrieren i 1978, og har siden den gang ikke ønsket å være i rampelyset.
Lars-Erik Berenett (Født 1942)
Johanna Sällström (1974-2007, kjent bl.a. fra 13 Wallander-filmer, før hun døde så alt for tidlig, kun 32 år gammel i 2007)
Michael Segerström (Født 1944, bl.a. kjent fra Darling, 2007)
Gustaf Hammarsten (Født 1967, bl.a. medvirket i Beck,
Wallander og flere mindre roller)
Allan Edwall (1924 – 1997. Spilte Emils far i “Emil“-serien og filmene)
Emy Storm (1925 – 2014. Spilte Emils mor i “Emil“-serien og filmene)
Douglas Johansson (Født 1960. Spiller i en rekke Wallander-filmer, der han er Martinsson)

Noen flere: Michael Nyquist (f. 1960), Jakob Eklund (“Johan Falk”, f. 1962), Kjell Bergqvist (f. 1953), Magnus Härenstam (Fredrikssons Fabrikk, f. 1941), Max von Sydow (f. 1929. Mange ville garantert hatt han på topp 20, for min del holder det å ta han med her), Johan Widerberg (f. 1974).

Rebecka Hemse (Født 1975. Spiller Becks datter i filmene om Beck)
Ernst Günther (1933 – 1999. Spilte “Wallander” sin far i tre av de første Wallander-filmene (Hundarna i Riga, Den vita lejoninnan, Mördare utan ansikte), samt at han var med i filmen Änglagård, som jeg også likte. Særlig rollen i Wallander likte jeg godt).
Felix Herngren (Født 1967. Solsidan)
Alexandra Dahlström (Født 1984. Spilte i Fucking Åmål). Bilde mangler.
Helena Bergström (Født 1964) Bilde mangler.

Det må legges til at det helt klart er mulig jeg kan ha glemt noen! Jeg kunne ha fortsatt i en halv evighet, for det er som du kanskje har forstått, en rekke skuespillere fra Sverige jeg liker. Hele tiden kommer det små drypp med minner tilbake til filmer og serier jeg har sett. Jeg liker svensk film, men liste over svenske filmer og regissører får jeg i så fall ta en annen gang.

Avslutningsvis kan jeg legge til at Dolph Lundgren antagelig ville skrapt bunnen om jeg skulle ramset opp alle svenske skuespillerene jeg husker, så derfor finner du ikke han på lista, haha! En annen jeg heller ikke syns er noe særlig, er Lasse Åberg.

Hvem er dine svenske skuespillerfavoritter?

Diskuter gjerne listen eller kom med andre kommentarer  ved å klikke på kommentarer-linken under dette innlegget.

I dagens filmblogg blir det mimring og litt hedring av 10 skuespillere eller barnestjerner som døde i alt for ung alder.

Det er selvsagt laget slike lister tidligere av et x antall andre, og disse listene likner naturligvis gjerne på hverandre etterhvert, men her er i alle fall mitt personlige bidrag. Kanskje har du som leser dette gode filmminner om noen av disse skuespillerene?

Felles for de jeg her har plukket ut er at de alle var skuespillere, alle spilte de i en eller flere filmer eller serier jeg syns de leverte minneverdige prestasjoner i, og desverre døde alle så alt, alt, for tidlig.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Det er triste skjebner, noen naturlige mens andre bare er horrible, og noen setter kanskje søkelyset på en del av filmindustriens mørke sider. En ting til har de også til felles, selv om de nå er på “de evige jaktmarker”, lever rolleinnsatsene deres videre, som gode minner.

Jeg har kun rangert de fra 10 til 1 på denne lista basert på hvor gammel de var når de døde.

10

PAUL WALKER (USA)

40 år

12. sept. 1973 – 30. nov. 2013

Paul Walker huskes nok aller best for streetracingfilmen The Fast And The Furious, og fire oppfølgere i den suksessfulle filmserien.

Walker døde 40 år gammel i en bilulykke i november 2013, da bilen han var passasjer i kjørte i et tre og tok fyr.

9

MARILYN MONROE

36 år

1. juni 1926 – 5. august 1962

Filmdivaen Marilyn Monroe ble faktisk bare 36 år. Monroe var et av tidenes sex-symbol og filmikon, er av mange regnet som et symbol på såvel Hollywood som USA, glamour, feminitet, et kvinneikon, og har selvsagt legendestatus i filmverdenen.

Hvordan hun døde er aldri fastslått med sikkerhet, men det ble funnet medisinrester i blodet og leveren hennes, dødsårsaken ble satt til “sannsynlig selvmord”, men konspirasjonsteoriene rundt dette er mange, det er også spekulert i om hun slet med depresjon og en selvdestruktiv personlighet.

8

EMIL FORSELIUS (Sverige)

35 år

23. nov. 1974 – 2. mars 2010

Emil Forselius var en svensk skuespiller, som tok sitt eget liv hjemme hos seg selv. Han var en av de mest rutinerte unge svenske skuespillere, og hadde bl.a. birolle i en Wallander-film (Indrivaren), en Beck-film og han var med  i miniserien Deadline Torp. Han var også prisbelønnet hjemme i Sverige med Guldbaggen for birollen sin i Tic Tac (1997).

Forselius slet med dyp depresjon, og ble kun 35 år gammel. Jeg likte Forselius, og syns han flere ganger leverte godt spill, og jeg husker også nyhetene om hans død, som i svensk media ble omtalt som selvmord. Forsell etterlot seg en sønn som han hadde skrevet et avskjedsbrev til, i følge den svenske avisa Expressen.

7

JOHANNA SÄLLSTRÖM (Sverige)

32 år

30. des. 1974 – 13. feb. 2007

Svenske Johanna Sällstrøm er for meg helt klart mest kjent for de 13 Wallander-filmene hun spilte i, som Kurt Wallanders datter og politibetjent.

Hun spilte også i en rekke andre filmer og serier i Sverige.

Sällström slet i flere år med psykiske problemer, hun døde kun 32 år gammel etter å ha tatt sitt eget liv ved hjelp av en overdose sovepiller i hjemmet sitt. Sällström etterlot seg en datter som da var 5 år.

6

HEATH LEDGER (Australia)

28 år

4. april 1979 – 22. januar 2008

Det er faktisk gått hele 7 år siden den australske kjekkasen Heath Ledgers sjokkerende bortgang rystet filmverdenen. Ledger huskes spesielt for sin glimrende rolle i Brokeback Mountain (2005) der han spilte Ennis Del Mar, og for roller i 10 Ting Jeg Hater Ved Deg (1999), Patrioten (2000), og The Dark Knight (2008).

Ledger var spådd en stor filmkarriere i mange år fremover, men desverre døde han kun 28 år gammel. Dødsårsaken er ikke fastslått med sikkerhet, Ledger ble funnet i sitt eget hjem, det har vært antydet overdose av piller og medisiner, men ingen klare tegn på selvmord ble fastslått. I ettertid var også mange som refset medias overdimensjonerte dekning av Ledgers død.

I 2009, altså etter hans død, ble Ledger hedret da han ble tildelt Oscar for beste mannlige birolle, for rollen sin som “Joker” i filmen The Dark Knight.

5

BRAD RENFRO (USA)

25 år 

25. juli 1982 – 15. januar 2008

Brad Renfro vil for alltid huskes for sin strålende prestasjon i filmene Klienten (The Client) fra 1994 da han var kun 11-12 år gammel, og Sleepers fra 1996. Særlig i førstnevnte film var han storartet. Han ble også prisbelønnet for rollen sin i Klienten og i The Cure fra 1995 (Young Artist Award).

Renfro var barnestjerne takket være disse filmene, men til tross for at han var aktiv helt frem til sin død var karrieren hans nedadgående, på grunn av alkohol- og stoffmisbruk, som startet tidlig i tenårene. Han var også gjentatte ganger i problemer med politi og rettsvesen. I 2006 sonet han noen dager i fengsel for å ha kjørt bil i ruspåvirket tilstand, og for heroinbruk.

Renfro ble bare 25 år gammel, i januar 2008 kom den triste nyheten om at han var død. Han døde av en (trolig utilsiktet) overdose heroin og morfin, dødsfallet har blitt sett på som et ulykkestilfelle. Renfro fikk en sønn i 2003, sønnen som var ukjent for offentligheten frem til Renfros død har vokst opp i Japan hos moren, men ifølge amerikansk media skal Renfro ha tilbragt tid med sønnen kort tid før det sjokkerende dødsfallet.

4

JAMES DEAN (USA)

24 år

8. feb. 1931 – 30. sep. 1955

På en slik liste er det umulig å ikke ta med ikonet James Dean, selv om det nærmer seg 60 år nå siden han døde, kun 24 år gammel, i en bilulykke.

Dean var en legende av sin tid i filmbransjen, han er et av tidenes største ungdomsidoler, særlig etter sin død, og vil huskes for alltid for de tre storfilmene Øst For Eden (1955), Rotløs Ungdom (1955) og Giganten (1956). Premieren på de to siste filmene fikk han desverre aldri oppleve. Han var glad i raske biler, men det ble også hans død. Kun 24 år gammel omkom han i en kollisjon. Deans popularitet skjøt i været etter hans død.

Hadde han fått levd ville han trolig den dag i dag vært en av bransjens aller største gjennom tidene. Kanskje større enn det han allerede er, eller ble – for James Dean har vel nærmest legendestatus i filmhistorien.

3

RIVER  PHOENIX (USA)

23 ÅR

27. aug. 1970 – 31. okt. 1993

River Phoenix, det amerikanske ungdomsidolet som var både skuespiller og musiker, hadde en lovende karriere på gang, blant annet gjorde han en flott innsats i My Private Idaho (1991), Sneakers (1992) og i Indiana Jones og Det Siste Korstog (1989). Særlig i My Private Idaho var han fremragende. Jeg mener også å huske at Phoenix gjorde en god jobb i Stand By Me (1986, norsk tittel: Venner For Livet).

River Phoenix startet skuespillerkarrieren sin som barn, ifølge imdb hadde han sine første roller som 11-12-åring, og han ble utover fra midten av 80-tallet og frem til han døde veldig populær og beundret.

Men i en alder av bare 23 år døde han etter en overdose kokain og heroin.

River Phoenix var forøvrig Joaquin Phoenixs bror, og han har etter sin død blitt et filmikon.

2

HEATHER O`ROURKE (USA)

12 år

27. des. 1975 – 1. feb. 1988

Barnestjerna Heather O`Rourke spilte i alle tre klassiske Poltergeist-filmene, i 1982, 1986 og 1988, som den lille jenta foran TV-skjermen.

Hun rakk bare å bli 12 år før hun på tragisk vis døde av akutt tarmslyng og blodforgiftning i 1988. Selvsagt dypt tragisk, men O`Rourkes forferdelige skjebne var i det minste en “naturlig” død, som gjør at man “lettere” kan forstå det, men sørgelig var, og er, det utvilsomt.

Det var forøvrig selveste Steven Spielberg som oppdaget talentet O`Rourke da hun var kun 5 år gammel. I tillegg til Poltergeist-filmene var hun også med i bl.a serien Happy Days i 82-83 og diverse reklamefilmer.

1

JUDITH BARSI (USA)

10 år

6. juni 1978 – 25. juli 1988

Den yngste på lista er den amerikanske barnestjerna Judith Barsi, som led en skjebne man vanligvis ikke engang ser på film. Hennes død er utvilsomt det mest tragiske og horrible tilfellet på lista. Barsi ble, ut fra de kildene jeg har funnet, over flere år utsatt for fysisk og psykisk mishandling fra faren, før hun ble skutt og drept av det sadistiske svinet av en far. Også Judiths mor ble drept, før den psykotiske faren som jeg ikke gidder nevne navnet på begikk selvmord etter å ha satt fyr på de to døde kroppene. Barnedrap er da også blant det absolutt verste som finnes.

Den lille sjarmerende jenta var blant annet med i Haisommer 4 (Jaws: The revenge), en episode av Cheers, et par Punky Brewster-episoder, og hun hadde i tillegg flere andre roller i diverse serier,  filmer og reklamer. Hun har også fått skryt for å gi stemme til figurer i et par animerte filmproduksjoner, og hun ble ansett for å være et stort talent innen også det, noe jeg godt forstår, for hun hadde en fløyelsmyk stemme.

Blant annet på YouTube finner man diverse hyllestvideoer for Judith Barsi, som er laget til minne om henne.

Barsi ble kun 10 år gammel. Hjertet mitt gråter og blør for Judith Eva Barsi, og dette innlegget får stå som min lille hyllest til minne om den lille engelen – og alle de andre skuespillerene på listen som alle som en har satt spor etter seg i manges (film)hjerter.

Nå heter dette blogginnlegget “10 gode skuespillere” osv, men her er tre andre jeg vurderte å ta med blant de 10.

Dana Hill (USA, 1964 – 1996):

Kjent fra rollen som “Audrey Griswold” i den fornøyelige og veldig morsomme Chevy Chase-komedien Hjelp, vi må på ferie til Europa (1985). Hill led av diabetes, og hun døde av slag i 1996, 32 år gammel.

Christopher Pettiet (USA, 1976 – 2000):

Spilte en rolle i kultkomedien Don`t Tell Mom the Babysitter`s Dead (1991, norsk tittel: Ikke fortell at barnevakten er død). Døde av en utilsiktet overdose i 2000, 24 år gammel.

Dominique Dunne (USA, 1959 – 1982):

Dunne sin aller mest kjente rolle var den hun hadde i grøsserklassikeren Poltergeist fra 1982, som også er eneste rolle jeg har sett henne i.  Senere samme år som filmen kom ut, ble hun kvalt av ex-kjæresten sin, noe som gjorde at hun falt i koma, og døde noen få dager senere, i en alder av bare 22 år.

Mange ville sikkert også tatt med Bruce Lee og sønnen Brandon Lee. Bruce Lee døde kun 32 år gammel, angivelig av en hjerneblødning, og Brandon Lee døde i en skyteulykke med “løskrutt” under filminnspilling, i en alder av bare 28 år.

Listen her kunne selvsagt vært enda lengre, men jeg stopper nå.

Til slutt i et filmhjerte-innlegg med mange triste skjebner, er det langt hyggeligere å google seg litt frem til skuespillere som derimot fortsatt lever, og som har nådd høy alder. Noen navn i så måte er Doris Day (92 år), Roger Moore (87 år), Mel Brooks (88 år), Tippi Hedren (85 år, kjent fra bl.a. Fuglene og Marnie), Kirk Douglas (98 år), Olivia de Havilland (98 år, bl. a. Tatt av Vinden).

Husk at du også kan følge Filmhjerte.blogg.no på facebook. Gå inn på filmhjertes facebook-side og klikk “Liker”, da vil du få oppdateringer fra filmbloggen på nyhetsfeeden din på facebook (alt ettersom hvordan facebook filtrerer osv.).

https://www.facebook.com/pages/Filmhjertebloggno/911698952187897

Har du kommentarer til innlegget? Klikk på kommentarer-linken like under dette.

Alkohol på film kan være som i livet ellers, ellevillt og morsomt, men også trist og tragisk. Filmer om fest, fyll og fanteri er det naturligvis laget ekstremt mye av, og tilbudet av slike filmer er variert og bredt.

Siden det er lørdag….. her er noen filmer som muligens kan invitere deg til å lukte litt på flaska….

Noen viser de mørke og ofte tragiske sidene ved fylla og alkohol, mens andre er rent komiske og særdeles underholdende. Noen filmer gjør at lysten på ei pils eller noe sterkere i glasset melder seg raskt, mens andre gjør at du muligens skrur korka godt på flaska.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Er du frøken Prippen Edruelig eller Tromsø Kommunes skjenkepoliti bør du kanskje ikke se noen av disse filmene, vi andre kan ta en titt og la oss underholde. Drikk deg ikke full mens du ser disse filmene, jeg vil jo nødig anklages for å ha bidratt til for mange kroner i statskassa…, og det er jo rimelig kjipt å være så bedugget at du ikke husker hva du har sett når du våkner opp gapende i sofakroken eller filmgodstolen – men et godt glass ved siden av filmen hjemme i stua er ikke det verste å ha på bordet! Snurr film, og skåååål!

Her er noen filmtips i så måte (Dette er ingen “Best of-Liste”, men noen passende tips med tanke på temaet):

BEERFEST (USA, 2006)

Drikk så mye øl du bare klarer! Og når du ikke klarer mer, drikk litt til!  Denne crazykomedien fra 2006 trimmet ihvertfall mine lattermuskler godt.

To brødre reiser til Tyskland for å delta på oktoberfesten. De snubler over en hemmelighet, en konkurranse som er hundrevis av år gammel, og som bare kan beskrives som en «Fight Club» med ølspill (wikipedia).

FLIGHT (USA, 2012)

Amerikansk flydrama om en flypilot som har et alkoholproblem. Denzel Washington gjør en knallsterk prestasjon som den alkoholiserte piloten som hylles som en helt etter et dramatisk flystyrt, grunnet teknisk feil på flyet, der innsatsen hans gjør at nesten alle passasjerene overlever. Men etterforskningen av ulykken avdekker ting. Meget god, engasjerende og velspilt film.

SIDEWAYS (USA, 2004)

Vinfilmen fremfor noen? Om denne filmen er det sagt at det er imponerende om du klarer å se den uten å selv ta deg et glass vin mens du ser den. Så da er det bare å dempe lyset, tenne stearinlysene og  hygge seg 😉 Filmen handler forøvrig om et par kamerater i 30- årene som legger ut på en roadtrip til et vindistrikt i California. Den ene av dem, en vinsnobb, tar turen for vindrikkingens skyld, den andre vil slippe seg løs en siste gang før han gifter seg.

MIG ÄGER INGEN (Norsk tittel: Meg Eier Ingen. Sverige, 2013)

Mikael Persbrand spiller alkoholisert far til 5 år gamle Lisa, som elsker faren over alt på jord. Viser noen av de dystre sidene av alkoholens virkninger. Filmen har fått bra omtaler.

HANGOVER (USA, 2009) og

HANGOVER PART II (USA, 2011)

Tidenes utdrikkingslag? I den første filmen er vi i Las Vegas, der et utdrikkingslag finner sted kort tid før en av de fire vennene skal gifte seg. Bradley Cooper, Ed Helms, Justin Bartha og Zach Galifianakis spiller de fire gærningene som fester hardt. Når de våkner morgenen etter er alt kaos, og brudgommen er forsvunnet. Galskapen er i gang! Dette er to av mine komediefavoritter. I Hangover Part 2 er det nytt bryllup på gang, i Thailand. Og ny fest, i Bangkok. Mason Lee er med på rollelista i toeren.

THE RUM DIARY (USA, 2011)

Denne filmen med Johnny Depp i hovedrollen bruker alkohol og narkotika som sentrale elementer. NRK filmpolitiet gav filmen bra omtale og gav terningkast 4, og legger til; “Men hva filmen egentlig forsøker å formidle, er like uklart som morgenen etter ei fyllekule”.
Med en tittel som til og med spiller på brennevinet rom er det selvsagt umulig å ikke assosisere denne filmen med alko 😉

COCTAIL (USA,1988)

Kjekkasen Tom Cruise som bartender som finner kjærligheten på en bar i Queens. Filmen har blant annet  fått en “Razzie-awards” som verste film. Nettstedet The Hollywood Reporter mener dermed det borger for at dette er en film man absolutt ikke må se i edru tilstand! 😀 Men ikke la deg lure av Razzie-prisen. Coctail var en stor publikumssuksess, og har et kritikerrost soundtrack.

CAN`T HARDLY WAIT (Norsk tittel: Den Siste Festen. USA, 1998)

Morsom film der supersøte Jennifer Love Hewitt har en av hovedrollene. Ungdomsfest som går over alle støvleskaft! Det er lenge siden jeg så denne filmen, den er sikkert ikke like morsom nå som da, men jeg husker godt at den var en hit i vennegjengen min rundt årtusenskiftet.

Can’t Hardly Wait er en film om det store partyet ved skoleslutt, der alle møtes – venner og fiender, forelskede og forsmådde, hiphop’ere og snobber og alle tenkelige slags personer som utgjør et skolekull. Alle skal de feire at skolen er over under en gedigen hjemme alene-fest som setter alle andre feiringer i skyggen. De har fire års skoleballast som de i løpet av kvelden og natten skal gjøre sitt ytterste for å kvitte seg med (kilde: filmweb.no)

GRABBERS (IRLAND/UK, 2012)

Monsterfilm der redningen ligger i alkoholen. Når en liten øy langs den irske kysten innvaderes av blodtørste aliens oppdager de lokale helter at den eneste måten å overleve på er å drikke seg drita full. Hvorfor? Jo, monsterene fra helvete tåler nemlig ikke alkohol. Så da er det bare å drekka på! Ganske spesiell film selvsagt, den er litt skremmende og ekkel, men også veldig festlig. OG, den har fått ganske mye god kritikk, og gjort stor suksess på flere filmfestivaler.

LEAVING LAS VEGAS (Norsk tittel: Adjø, Las Vegas. USA, 1995)

Kritikerrost film med Nicholas Cage i rollen som forfyllet Hollywood-tekstforfatter (Screenwriter) som har mistet alt på grunn av drikkingen sin. Han kommer til Las Vegas med et mål for øye, å drikke seg ihjel. Men kanskje møter han også redningen der.

 

---

Ønsker du å lese mer om temaet? Her er noen lenker til morsomme og interessante “Best of”-lister over aktuelle filmer innen sjangeren (på engelsk).

På IMDB (Internet Movie Database, et av nettets absolutt beste infokilder om film) kan du se et par lister med “Top 70”-filmer som handler om  alkohol- /stoffavhengighet, og “Great movies abouth alcoholism”:
http://www.imdb.com/list/ls050657088/

http://www.imdb.com/list/ls055437824/

The Hollywood Reporter, “15 movies about alcohol”:
http://www.hollywoodreporter.com/gallery/big-screen-booze-15-movies-598102#1-worlds-end

Nettstedet whatculture.com (skriver mye om film og TV) har en liste med 8 seriøse filmer:
http://whatculture.com/film/8-very-thoughtful-films-about-alcoholism.php

The Scorecard Review (filmnettsted): Top 7 drinking movies:
http://thescorecardreview.com/articles/top-7/2009/06/02/top-7-drinking-beerwinealcohol-movies/3660

---

Som nevnt er det laget uendelig mange filmer med alkohol som tematikk. Et par-tre andre komiske filmer der alkoholens gleder og sorger er i rampelyset er for eksempel filmen der fornøyelige Dudley Moore er den bekymringsløse glad-alkisen ARTHUR (USA, 1981), eller hva med superkule Billy Bob Thornton som lurvete, kriminell og fordrukken sint julenisse i BAD SANTA (USA, 2003)? Savner du den ville ungdomstida kan kanskje OLD SCHOOL (USA, 2003) der blant andre Will Ferrell fester hardt i sitt “college-comeback” være gull å se.

28 DAYS (USA, 2000) viser alkoholismen fra en seriøs side. Tankevekkende film, der Sandra Bullock spiller en kvinne med et alkoholproblem som ødelegger søsterens bryllup i fylla og må gjennomgå rehabilitering. En film flere anbefaler.

Noen supermorsomme TV-komiserier der handlingen foregår rundt ølkranen eller viser en del morsomt men også trist alkoholinntak, er CHEERS, livet på baren Cheers i Boston “der alle vet hva du heter”, og M*A*S*H, der Hawkeyes og Trappers/BJs destilleriapparat til stadighet putrer og coctaildrinker helles nedpå over en lav sko i krigens frontlinjer. TWO AND A HALF MEN bydde også på mye fin alkoholreklame, hehe, og da særlig mens Charlie Sheen hadde hovedrollen. Min all time favorittkomiserie SEINFELD viste særdeles sjelden at rollekarakterene drakk alkohol, men i en del av episodene får vi oppleve uforglemmelige øyeblikk når Elaine er en smule beruset, og episoden der Kramer blir litt på druen av Hennigans whiskey er også fantastisk morsomt.

Men, finnes det ingen norske filmer som portretterer alkoholbruk? Jo, noen er det vel. Blant annet i den fantastiske filmen SAMMEN fra 2009 får vi oppleve en far som drikker seg av føttene (Alkoholmisbruket er ikke filmens hovedtema, men en viktig del av handlingen). Den filmen skal jeg senere komme med et eget blogginnlegg om.

Vi kommer selvsagt ikke utenom å nevne filmserien som kanskje fremfor noen har gjort en spesiell drink kjent. Verdens mest kjente filmreplikk om alkohol er det i alle fall. James Bond elsker sin martini. Shaken, not stired, selvsagt!

Har du kommentarer? Bruk Kommentarer-linken du finner like under dette! Husk at du også må klikke på Post Kommentar når den nye siden kommer opp etter at du har klikket Send kommentar (dette for å bekrefte kommenataren).

Ha en…..berusende filmhelg! (Det må da være lov å si?) 😉  God helg ønskes ihvertfall 🙂

(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’//www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);

ga(‘create’, ‘UA-60515559-1’, ‘auto’);
ga(‘send’, ‘pageview’);

0 kommentarer

Maryon Eilertsen, den nordnorske skuespilleren og teaterkunstneren som døde i januar i år, kun 65 år gammel, ble torsdag hedret med filmpris under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim, der norsk filmbransjes egen pris Kanonprisen ble delt ut.

Eilertsen fikk Kanonprisen i kategorien beste birolle, for sin solide innsats som alkoholisert  og enslig i PERMAFROST fra 2014. Det var Eilertsens sønn som mottok prisen, som ble utdelt på Clarion Hotel og Congress i Trondheim. Det er Adresseavisa på sine nettsider adressa.no som melder dette.

Eilertsen, opprinnelig fra Svolvær, bodde i Tromsø og jobbet i en årrekke på Hålogaland Teater (fra 1977 og frem til hennes bortgang var hun ansatt på HT i alle år med unntak av to 2-årsperioder), og huskes nok aller best for sine utallige teateropptredener. Først og fremst for hennes kritikerroste suksessforestilling Mamma Heks, men også i rollen som “Ho Albertina” i Oluf-showene. Personlig fikk jeg aldri sett monologforestillingen hennes, Mamma Heks, men husker henne som fantastisk i flere stykker på HT, som for eksempel Kunsten Å Kverke Ei Kjerring, Hamlet, Cabaret og på TV fra Oluf. I tillegg så jeg henne i filmen Permafrost fra 2014, da filmen hadde sin premiere under filmfestivalen i Tromsø i 2014. Eilertsen gjorde en veldig god rolle i den filmen, som alene er verdt å se pga hennes innsats.

Det er medlemmer i bransjens fagforbund som har stemt frem sine kolleger til priser og nominasjoner. Juryen er satt sammen av representanter fra Norsk filmforbund, Produsentforeningen, Norske filmregissører, Norske dramatiskeres forbund, Norsk filmlydforening, Skuespillerforbundet, NOPA og Norsk komponistforening (kilde: adressa.no).

En annen Tromsøværing fikk også pris. Ole Giæver fikk utmerkelsen som beste mannlige skuespiller for filmen sin MOT NATUREN, hvor han også har regien.

Filmhjerte.blogg.no – en filmblogg fra nord – gratulerer selvsagt med prisene, og synest fortsatt Marion Eilertsens bortgang i januar var utrolig trist.

Det var forøvrig BØRNING som stakk av med prisen som fjorårets beste norske film.

ALLE VINNERNE AV KANONPRISEN KAN DU SE HER.

Foto fra filmen Permafrost, fra www.filmweb.no

Ny fredag. Nye TV-filmanbefalinger. Og jaggu kan kveldens TV-meny by på flere godbiter enn vanlig på en fredagskveld. Jeg har faktisk funnet 7 filmer i fredagens TV-oversikt, som alle er verdt å sjekke ut, eller få et gjensyn med. For en god film kan man naturligvis se flere ganger.

Jeg må ta forbehold om endringer av sendetidspunkter og program, jeg har benyttet en trykt programoversikt på papir som kilde, men her er ihvertfall mine filmanbefalinger for denne fredagskvelden, blant det vi finner på TV denne første mars-filmfredagen.

NRK1 er kanalen alle har tilgang til. Det er ikke ofte NRK sender filmer som er verdt å se, men når de nå gjør det er det neppe med enorme seertall. Natt til lørdag (veeeeldig sein fredagskveld da….) klokken 01:50 sender de KONGEN AV BASTØY.

Denne norske dramafilmen fra 2010 er en spennende fortelling basert på virkelige hendelser, der vi blir vitne til brutalitet og undertrykkelse på en internatskole for gutter på Bastøy i Oslofjorden, og en gutt (Benjamin Helstad) sin kamp for å komme seg vekk. Året er 1915. 7 år gamle Erling er sendt til skolehjemmet for “slemme gutter”, en skole og et hjem som drives av en autoritær og rent for jævlig bestyrer, iskaldt og godt spilt av Stellan Skarsgård, og en alkoholisert og ikke mindre jævlig husfar, minst like iskaldt og godt spilt av Kristoffer Joner. Benjamin Helstad og Trond Nilssen gjør sterke rolleprestasjoner.

Selv husker jeg at jeg fikk med meg Kongen av Bastøy på kino, og har også senere sett den på TV. Kongen av Bastøy fikk en rekke gode anmeldelser i norsk presse. Dagbladet gir filmen terningkast 5. Det er fortjent.

Kongen av Bastøy sendes altså på NRK1, klokken 01:50 natt til lørdag.

**********     **********     **********     **********     **********     **********

Er du av de som ikke gidder å rangle hele natta, finnes det flere bra spenningsfilmer i mer folkelig, og oppegående, sendetid.

TV Norge klokken 22:30 for eksempel. Da sendes den amerikanske actionthrilleren AIR FORCE ONE fra 1997, med en meget solid Harrison Ford i hovedrollen som USAs president.

Dette er hardtslående action og spenning, om det amerikanske presidentflyet Air Force One, som i luften kapres av russiske terrorister. President James Marshall er ombord i flyet sammen med familien sin når terroristene slår til, og han må ta i bruk alle metoder han kan for å overleve. På bakken følges dramaet av visepresidenten og en hel verden holder pusten. Da man tror at presidenten er drept, viser Marshall at kampen langt fra er over.

I hovedrollene finner vi Harrison Ford, Glenn Close og Gary Oldman, som henholdsvis president, visepresident, og skurk. Dagbladet gav filmen terningkast 4, og det fortjener den absolutt.

Air Force One er en av filmene jeg finner i den gamle VHS-samlingen min, og som jeg kanskje burde oppgradere til å eie på dvd eller blu-ray, for den er underholdende. I kveld kan ihvertfall Air Force One sees på TV Norge. Avgang 22:30 😉

**********     **********     **********     **********     **********     **********

Eventyr er det også på menyen i aften, av det skumle slaget, og hva er vel bedre actioneventyr enn det uforglemmelige actioneventyret JURASSIC PARK fra 1993? Denne 90-tallsklassikeren innen spenning, eventyr, sci-fi og grøss, handler som de fleste husker, om dinosaurer som vekkes til live, og dermed er helvete løs!

En vitenskapsmann har gjennom genteknologi fremstilt dinosaurer, og en milliardær planlegger å åpne en gigantisk fornøyelsespark der besøkende skal få muligheten til å studere de forhistoriske gigantøglene. Men noe går – selvsagt – fryktelig galt!

Jurassic Park ble en kjempesuksess da den kom i 1993, den har fått to oppfølgere, og holder fortsatt høy spenningsfaktor nå godt over 20 år senere. Dagbladet gav terningkast 5 til filmen.

I hovedrollene ser vi en strålende gjeng i Jeff Goldblum, Sam Neill, og Laura Dern, samt Joseph Mazzello. På rollelista finner vi også en rekke andre store navn som Richard Attenborough, Samuel L. Jackson og Bob Peck, samt en strålende ekkel Wayne Knight (kjent først og fremst som den ufordragelige, men fantastiske rollen som, Newman i Seinfeld). Regien er det Steven Spielberg som står for.

Jurassic Park kan du besøke på TV 3 klokken 21:00.

**********     **********     **********     **********     **********     **********

Den norske regissøren Morten Tyldum var blandt de Oscar-nominerte som beste regissør i år for sin “The Imitation Game”, men filmen som kanskje gjorde at han fikk sjansen i USA var hans norske film HODEJEGERNE som kom ut i 2011.

Hodejegerne vises i kveld på TV 2 Zebra. Selv synest jeg vel Hodejegerne er for overdrevent, men denne actionfilmen med Aksel Hennie i hovedrollen har gjort det bra, og er basert på Jo Nesbøs suksessrike krimroman med samme navn som filmen.

Selv om jeg finner den vel overdrevent, så er den verdt å se. Hodejegerne har i tillegg til nevnte Hennie en rekke norske skuespillere på plakaten, som Synnøve Macody Lund (som er aktuell i TV2-serien Frikjent), Eivind Sander, Reidar Sørensen, Kyrre Sydness, Nils Jørgen Kaalstad og Joachim Rafaelsen, med flere.

Hodejegerne vises på TV2 ZEBRA klokken 21:00.

**********     **********     **********     **********     **********     **********

En annen bra film i kveld er THE RIVER WILD (am. actionthriller fra 1994) ,  der man kan se Meryl Streep, David Strathairn og Kevin Bacon, samt Joseph Mazzello (guttungen i filmen, som også er å se i Jurassic Park). Elveraftingeksperten Gail (Streep) er på villmarksferie med familien for å redde et skrantende ekteskap. De overrumples av en gjeng hensynsløse og brutale drapsmenn, som forvandler ferien til et mareritt. Jeg husker jeg syns denne filmen var spennende, og den spektakulære ville elva er ikke rent lite brutal den heller! Streep og Strarhairn gjør gode prestasjoner (særlig Streep), jeg syns også unge Mazzello imponerte, mens Bacon var rå som filmens store svin.

The River Wild sendes på TV 6 og starter klokken 22:30.

Jeg kan heller ikke unngå å nevne ROCKY (1976), som er en av Sylvester Stallones beste filmer. Stallone er definitivt ikke blant de jeg anser som kremen blant skuespillere, men i filmer som Rocky, Rambo, Dagslys og Cliffhanger kommer han til sin rett, med bra spill, og Rocky-serien er vel den han har fått mest kritikerros for, og antagelig minst dårlig kritikk for.

Stallone er bokseren Rocky Balboa, en lokal nobody som plutselig en dag får sitt livs sjanse til å bokse mot verdensmesteren.

Filmen sendes på VIASAT4 klokken 23:00.

Et siste tips er Morgan Freeman som politietterforsker Alex Cross i ALONG CAME A SPIDER (2001, svensk tittel: I spindelns nät. Norsk tittel: Fanget i Mørket).

En psykopat og seriemorder kidnapper en elev på en eksklusiv privatskole der han jobber. Cross settes på saken. Morgan Freeman er tilbake i rollen som Alex Cross, som han også hadde i krimfilmen Kiss The Girls.

Filmen sendes, med svensk tekst og sjarmerende svenske reklamepauser (he he), på TV4 Sverige klokken 22:40.

God filmfredag og god helg 🙂

 PS: Legg gjerne igjen en kommentar ved å klikke på kommentarer-linken under dette innlegget.

Birdman ble som kjent årets Oscar-vinner, med priser som beste film og beste regi. Kritikere og presse har rost Birdman langt opp i skyene, men her kommer jeg med ei bøtte isvann. Jeg synes nemlig ikke Birdman er en så utrolig god film.

Før noen Birdman-entusiaster flyr i flint må jeg ile til og si at jeg heller ikke finner filmen dårlig, men de omtaler den har fått hos en rekke anmeldere, med terningkast 5 og 6 og genierklæringer, er nok likevel et stykke unna hvor jeg personlig vil plassere den.

Handlingen i Birdman or (The Unexpected Virtue Of Ignorance), som er filmens hele tittel, sentreres i korte trekk rundt  Riggan Thomsen (spilt av veteranen Michael Keaton). Riggan er en avdanket skuespiller som en gang for mange år siden var superpopulær som superheltfiguren Birdman, og som nå prøver å finne tilbake til fordums storhet, stolthet og popularitet gjennom å sette opp et seriøst Broadway-teaterstykke for å bevise for verden at Hollywood-karrieren ikke er over, og at han er en kunstner. Men Thomson sliter med sine indre demoner og stemmer, motskuespillere og familiære relasjoner.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

BIRDMANS PLUSS OG MINUS

La meg begynne med det jeg synes er bra med Birdman – for det er slettes ikke slik at jeg hater den, det er bare ikke min type film,  jeg unnskylder på ingen måte at jeg ikke liker filmen så godt som de fleste ser ut til å gjøre.
Men over til Birdmans styrker.
Michael Keaton er en. Keaton selv er faktisk ikke helt fjern fra rollen han spiller. Også han er en, litt stygt sagt noe avdanket skuespiller, som med denne filmen igjen får fortjente overskrifter. Keaton spiller nemlig rollen sin gjennomført bra. Ansiktsuttrykkene hans er intense, ekte og gir assosiasjoner til et levd liv. Det var fortjent at han ble Oscarnominert, men jeg er likevel fornøyd med at han ikke vant Oscar for innsatsen, for så dyp var faktisk ikke rollen, selv om Keaton har sagt at det var en veldig krevende rolle å spille (og det tror jeg han gjerne på).

En annen som jeg likte spesielt godt i Birdman var Zach Galifianakis, som spiller Riggan Thomsens manager og produsent. Jeg har vært vant til å se han i crazy roller som de han har i Hangover-filmene, men her spiller han en avbalansert type, som fortsatt har gode replikker og som er underholdende å se på, innlevelsen er god fra begge de to. Noe annet som er litt bra er den noe klaustrofobiske følelsen man får gjennom de mange scenene som foregår i teaterhusets dunkelt belyste trange ganger, trapper, avlukker, kriker og kroker.

Den jazzete tromminga, med et røft touch, som går igjen gjennom hele filmen liker jeg også,
den kan nok oppleves noe irriterende, men jeg ser helt klart poenget med å ha den der, den passer veldig godt inn nemlig og gir et godt lydbilde. Filmen har også en del (små)morsomme punchlinere og stikk til blant annet sosiale medier og en del kjendiser,  og har en brukbar dialog.

Edward Norton i rollen som Riggans intense motskuespiller i teaterstykket, og Emma Stone som spiller Riggans datter, finner jeg ikke eksepsjonelt gode. Av skuespillerne er det egentlig bare Keaton og Galifianakis jeg synes leverer over gjennomsnittlig. Jeg liker Norton ekstremt godt i American History X for eksempel, der er han legendarisk, men her synes jeg han blir overdreven og for grunn (selv om han starter ganske godt i Birdman), mens Stone er kald som en stein. Selve handlinga i filmen synes jeg heller ikke er den helt store, jeg føler ingen spenning for hva som vil skje, kanskje bortsett fra helt mot slutten da det er et lite klimaks noen minutter før  filmen er over. Den svarte humoren sitter heller ikke godt nok. Stemningen i filmen er mørk og på en måte selvdestruktivt, men på et annet plan lyst.  Jeg føler Birdman blir for svevende, den mister bakkekontakten og prøver for hardt på å være spesiell. Etter min smak blir det og for mye miks mellom fantasi og virkelighet. Det er kanskje ikke alt man forstår helt heller, men hvorvidt det er et pluss eller minus strides de lærde om.

BURDE IKKE FÅTT OSCAR FOR BESTE FILM

Etter å ha sett filmene (unnatt Selma) som ble nominert i klassen for beste film til årets Oscar synes jeg det er flere av de andre som er klart bedre enn Birdman. Boyhood har både mer substans og en bedre historie, i tillegg til å psykologisk sett være langt dypere enn Birdman som til sammenligning blir overfladisk og for grunn. Det var faktisk et lite “ran” av akademiet å gi Birdman prisen for beste film foran Boyhood. På forhånd var det spådd at Birdman kanskje ikke ville vinne på grunn av sin ironiserende stil rettet mot Hollywood- og showbiz-industrien, men Oscar-akademiet har tvert om valgt å på en måte hylle seg selv og sine (Hollywood og showbiz) fremfor et mindre kommersielt prosjekt, og det mener jeg er litt synd. Jeg vil også rangere Whiplash og The Theory Of Everything som langt over Birdman. The Imitation Games synes jeg personlig også er et hakk bedre på stigen, litt men ikke mye, mens Birdman nok er strået vassere enn American Sniper.

Jeg er allikevel helt sikker på at mange vil hygge seg med Birdman, for også jeg hygget meg litt med den selv om jeg ikke vil huske den som en fantastisk film. Jeg hadde “fryktet” ut fra en del omtaler jeg hadde lest før jeg så filmen at den skulle være meget spesiell og sær, men den er absolutt ikke så sær at den skremmer bort seere. Filmen inneholder elementer som mange andre setter pris på. Det viser også stjerneratinga på filmdatabasen imdb.com der den har et gjennomsnitt på 8,1 av 10 basert på mer enn 161 000 brukerstemmer (her er det jevnt med Boyhood, som ligger på 8,2 av 10, basert på 159 800 stemmer i skrivende stund).

For mitt vedkommende er det en gjennomsnittlig helt grei film som var ok som tidsfordriv en sen aften. Men ikke mer enn det. For å sammenligne med majoriteten av imdb-stemmer ville jeg gitt den 6 av 10. Birdman blir for meg slik Riggan har vært som far for datteren sin; helt OK. Terningkastet blir derfor også midt på treet. 3. Eller 6 av 10 stjerner, som ser litt bedre ut. Jeg er sikkert litt for streng, men som jeg sier, det er ikke helt min type film, uansett så skal jeg se filmen en gang til snart, for å kanskje få et par brikker til å falle bedre på plass. Filmen vant Oscar som beste film; SE DEN!

PS: Birdmans regissør Alejandro González Iñárritu har tidligere regissert blant annet BABEL, som er en film jeg elsker. Han er utvilsomt en glimrende regissør.

PS! Helt på sidesporet-quiz: Jeg synes ofte det er småmorsomt å registrere åpenbare produktplasseringer i filmer. Noen som på stående fot uten å jukse husker hvilket ølmerke Riggan (Keaton) drikker i teatergarderoben sin? Den produktplasseringa var faktisk så “trashy” (og faktisk litt morsom) at jeg mistenker regissør Iñárritu for å bevisst ironisere litt over fenomenet produktplassering i filmer 😀

Har du kommentarer? Klikk på kommentarer-lenken under dette, skriv i vei, og klikk “Send kommentar”. Når den nye siden vises må du klikke på “Post kommentar” for å bekrefte kommentaren.

Morgan Freeman er en av skuespillerene som filmhjertet mitt setter litt ekstra pris på, han er utvilsomt blant mine favorittskuespillere.

Freeman leverer nær sagt alltid, eller ihvertfall ofte, troverdige prestasjoner med upåklagelig innlevelse og dybde. Jeg har derfor lagd en oversikt over min personlige 5 på topp-liste over filmer jeg har sett der Morgan Freeman spiller hovedrolle eller birolle. Med forbehold om at jeg ikke spiller min egen hukommelse et puss, og har glemt noe.

I tillegg til sitt solide spill har han også en fortellerstemme som er særdeles spesiell og kraftfull.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

MORGAN FREEMAN

Født: 1. juni 1937 i Memphis, Tennessee, USA.

Alder: 77 år.

Debuterte som TV-skuespiller i 1964. Første krediterte filmrolle var i 1971 (kilde imdb).

5 Oscar-nominasjoner, har vunnet en gang.

Hele filmografien hans kan leses hos filmdatabasen IMDB. Klikk her.

Ok, jeg har tatt med en film som overhodet ikke kommer inn på noen topplister, men den må med 😉

BRUCE ALMIGHTY

Morgan Freeman er Gud! Egentlig ikke noen særlig god film, men herregud, når Freeman spiller selveste Gud er det best å ta den med i omtalen 😉

5

DRIVING MISS DAISY (1989)

Freeman er den afroamerikanske Hoke, som i 1950-tallets Amerika hyres inn som sjåfør for en eldre jødisk fin frue, Miss Daisy.

4

KISS THE GIRLS (1997)

Freeman spiller politietterforsker Alex Cross, som jakter en seriemorder og voldtektsmann som bortfører unge kvinner, deriblant en kollega av han, og niesen hans. Psykologisk spenningsthriller, som også har Ashley Judd og Cary Elwes å by på.

3

HARD RAIN (1998)

I denne filmen som er en av mine thriller/spennings-favoritter har Freeman for en gangs skyld rollen som bad guy, og også den kler han utmerket. Hard Rain er nok litt undervurdert som film, den anbefales ihvertfall helt klart av meg. Det blir vått i kveld 😉
På rollelista finner vi også Christian Slater, Minnie Driver og Randy Quaid.

Jeg skrev nylig et eget blogginnlegg om Hard Rain, klikk her for å lese det.

2

SEVEN (1995)

Morgan Freeman spiller politietterforskeren Sommerset som jakter en utspekulert seriemorder som dreper en etter en basert på brudd på de syv dødssyndene. Freeman er alldeles glimrende, og gjør igjen en klassejobb. Det gjør også Brad Pitt, som kanskje gjør sin beste rolle noensinne i Se7en (alternativ stavemåte på denne filmen). Strålende også av Gwyneth Paltrow og Kevin Spacey. 8,7 av 10 på imdb.com, basert på langt over 800 000 stemmer. Bekmørk film-noir. En av mine definitive filmfavoritter gjennom tidene. Terningkast 6 til denne fantastiske psykologiske thrilleren.

1

THE SHAWSHANK REDEMPTION (1994)

“Frihetens Regn”  er den norske tittelen på denne uimotståelige og fantastiske filmen, der Freeman etter mitt syn gjør sin beste rolle noensinne, sammen med Tim Robbins. Dette er da også en av mine absolutte favorittfilmer generelt sett gjennom tidene. Her spiller han den hjelpsomme, humane og Andys (Robbins) beste venn, fengselsfangen Ellis Boyd “Red” Redding, som soner i fengselet Shawshank. Freeman ble belønnet med Oscar-nominasjon for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i Frihetens Regn, en pris som gikk til Tom Hanks (for hans fantastiske innsats i Forrest Gump) . Og med en gjennomsnittlig stjernerating på skyhøye 9,3 av 10 på imdb.com, basert på over 1, 4 millioner brukerstemmer er dette utvilsomt en av verdens mest populære filmer. Terningkastet blir selvsagt 6.

Andre minneverdige filmer/roller med Freeman, som jeg har sett:

Outbreak

Deep Impact (Vel vel…..minneverdig og minneverdig Fru Blom…)

Along Came a Spider (Fanget i Mørket) – tilbake i rollen som Alex Cross.

The Sum of All Fears (Det Absolutte Marerittet)

Million Dollar Baby (2004, Freeman fikk Oscar for beste birolle)

RED

Nådeløse menn (Unforgiven)

Klodenes kamp (War of the Worlds, IKKE en god film, men Freeman er filmens fortellerstemme, og er filmens store styrke!)

Hva er dine Freeman-favoritter? Fortell gjerne ved å bruke kommentar-linken som står like under dette. Husk å klikk “post kommentar”  etter at kommentaren din vises på  skjermen etter at du har valgt “send kommentar”.

Frikjent er TV 2 sin nye store spenningsdramaserie. Serien som allerede har fått internasjonal interesse hadde premiere mandag kveld.

Nikolai Cleve Broch spiller hovedrollen i serien, som Aksel. I andre sentrale roller ser vi Ingar Helge Gimle, Tobias Santelman, Lena Endre, Synnøve M. Lund, Anne Marit Jacobsen, med flere.  “Frikjent” består av 10 episoder, og sendes på Tv 2 mandager klokken 21:45, og er selvsagt tilgjengelig på TV 2 Sumo også så snart hver episode har vært vist på TV.

Nordmannen Aksel Borgen er en suksessrik forretningsmann i Malaysia, der han har etablert seg med kone og en sønn, men han har en mørk fortid. Som tenåring ble han frikjent for drapet på kjæresten Karine i den lille hjembygda Lifjord hjemme i Sogn og Fjordane i Norge (fiktivt stedsnavn). 20 år senere returnerer han når bygdas hjørnesteinsbedrift står i fare for å gå konkurs. Karines far, som har slått seg til ro med at Aksel er uskyldig, er den som tar kontakt med han, og overtaler han til å komme tilbake. Aksel får tilbud om å investere i bedriften og får i orden et samarbeid med sine asiatiske investorer. Hjemkomsten hans minner lokalbefolkningen på det grufulle drapet som aldri ble oppklart, og Aksel skjønner raskt at han ikke er særlig velkommen i Lifjord. Særlig ikke hos Karines mor, som er sjef for bedriften Aksel nå skal komme for å redde.

“Frikjent” er forøvrig inspirert av Birgitte Tengs-saken, men er ikke en serie om nevnte sak.

Seriens største pluss etter første episode er nok landskapet som omgir handlingen som et stille bakteppe. Det er panoramalandskap som tatt ut av postkort, og som selvsagt virker både forlokkende og eksotisk også for det utenlandske TV-markedet. Riktignok virker det ikke som de asiatiske forretningsfolkene Aksel har med seg til Lifjord, i helikopter, whooohoo, er særlig imponert over stedet…

Handlingen i seg selv har ikke ennå rukket å ta helt av etter kun en episode, men det er selvsagt helt klart at det ligger en uforløst spenning i serien. Det er heller ingenting som tyder på høyoktan og full gass videre her, men heller en dunkel stemning av uro. Er Aksel skyldig, på tross av at han ble frikjent for 20 år siden? Hva er det egentlig han har gjort? Ligger det andre grunner bak hans hjemkomst enn kun det jobbmessige?

Han møter moren sin igjen for første gang på 20 år, men selv om mora virker litt lettet over å endelig se han igjen kan det ikke akkurat beskrives som et veldig kjærlig gjensyn. Anne Marit Jacobsen, som spiller moren, syns jeg forøvrig jeg har sett noen ganger i rolle som godt voksen eldre kvinne med psykiske problemer, men scenen der Aksel kommer til barndomshjemmet, som ser ut til å ha blitt vanskjøtet i 20 år, har likevel en nerve i seg som gjør at man vil se mor-sønn-forholdet deres utvikle seg. Gjensynet står i alle fall i sterk kontrast til det livet han har i Malaysia.

Det er sagt om serien at selve forbrytelsen ikke er det som står i fokus, men et bygdedrama.

– Jeg ønsket at dette skulle være et karakterdrevet drama, og ikke bare et krimdrama, sier Siv Rajendram Eliassen, som har skapt serien sammen med Anna Bache-Wiig – til nettstedet filtermagasin.no.

– Det var ikke drapet som fascinerte meg, «hvem som gjorde det»-faktoren, men kampen om å bli frikjent, og å nok en gang bli godtatt av samfunnet. Anna og jeg tenkte ikke engang på krimdramaet, vi fant ikke ut hvem som faktisk gjorde det før to år inn i serieutviklingen.

Ellers er skuespillerprestasjonene i episode 1 på det jevne, det er ingen som utmerker seg nevneverdig foreløpig, men det regner jeg med kommer etterhvert. Jeg finner dog en del irriterende punkter å sette fingeren på. Dette med fiktive stedsnavn er nå en ting, men det tåler man, “hillbilly”typer en annen, og Broch overbeviser heller ikke 100% ennå, men det er kanskje fordi han foreløpig virker litt kald og kynisk, men med noen sympatiske sider også. Men for all del, han er god og virker troverdig nok, men jeg forventer mer fra rollekarakteren hans fremover. I tillegg syns jeg det er rart at hans asiatiske sønn snakker flytende norsk, til tross for at Aksel tilsynelatende ikke vil snakke med sine omgivelser i Malaysia om Norge og fortiden sin. Men alt  dette kan jo ha en logisk forklaring, som senere kommer frem. Litt å sette fingeren på angående dialogen er det kanskje også. Alt i alt hadde jeg kanskje forventet litt mere fra den første episoden, en litt bedre “cliffhanger” opp mot neste episode, men den nerven som ligger i bunn her er likevel mer enn godt nok for å gjøre meg interessert i å se videre på “Frikjent”. Ut fra episode 1 gir jeg serien terningkast 4 til nå.

Reprisen på 1. episode av “Frikjent” går på TV 2 torsdag klokken 22:45, eller kan sees på TV 2 Sumo på nett for de som har det.

Sjekk “Frikjent” hvis du ikke så første episoden mandag 🙂

Det amerikanske rettsdramaet The Judge fra 2014 er en velspilt og god film som er verdt å få med seg, men den er vel så mye et familedrama som et rettsdrama.

Hank Palmer (Robert Downey Jr.) er en arrogant og selvopptatt advokat i storbyen, som plutselig en dag må reise hjem til den bittelille hjembyen et stykke utenfor allfarvei, når han får beskjed om at moren er død. I hjembyen bor også faren Joseph (Robert Duvall), som er byens respekterte og strenge dommer. Hank har ikke vært på hjemlige trakter på årevis, forholdet til faren er iskaldt, men han får et hyggelig gjensyn med sine to brødre (Vincent D`Onofrio og Jeremy Strong).

På vei hjem etter begravelsen, og etter nok en krangel med faren, må han nok en gang returnere tilbake til barndomshjemmet. Faren er anklaget for et bildrap i  løpet av natta, og til tross for isfronten føler han seg kallet til å hjelpe faren. Hank blir etter mye frem og tilbake farens advokat i saken, og rettsdramaet kan starte. Etterhvert som filmen skrider frem får vi også se en langt mere sympatisk Hank enn det imaget vi har av han fra innledningen, en nyansering som selvsagt løfter filmen. Det samme er tilfelle med dommer Palmer (Duvall). Selve rettssaken mot faren er derimot ikke den mest troverdige, selv om det er greit nok og har en viss nerve. Ei heller motivet til aktor (Billy Bob Thornton) virker særlig reellt. Men som nevnt er også filmen et familiedrama der far-sønn-forholdet er viet mye plass, og dette er både velspilt, følsomt og ekte. Begge er sta, men begge har en utvikling i løpet av filmen, som også avslører det kalde forholdet mellom dem, familiehemmeligheter og hva som er grunnen til drapsanklagen. Hank har også en liten datter, en liten hjerteknuser av ei jente i tidlig skolealder, som for første gang får møte bestefar. Det er også et sidespor av en historie med en gammel flamme (Vera Farmiga) som virker noe forstyrrende for handlingen ellers.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

The Judge er muligens en smule overdramatiserende til tider, legger ut litt for mye sidespor, men er som sagt en velspilt og godt skrevet film, som også har sine rørende og fine stunder. Dog kan det sies at den er i overkant lang, med en spilletid på hele 140 minutter. Med en noe strammere regi kunne man med hell sikkert kommet ned på 2 timer. Men den er ikke kjedelig selv om den kunne vært strammet inn litt. Et par komiske innslag er det også funnet plass til, noe som bare er gøy.

Robert Downey Jr. har aldri vært en av mine favoritter på skjermen, men i The Judge leverer han et solid stykke arbeid forran kamera, dette er ihvertfall den beste prestasjonen jeg har sett han gjøre på film. Hans navnebror Robert Duvall, som i filmen altså er Hanks far, er en annen som leverer en veldig sterk prestasjon det lukter svidd av. Den 84 år gamle veteranen ble da også beæret med å fortjent være blant de nominerte til Oscar i kategorien beste mannlige birolle (en pris som gikk til JK Simmons for Whiplash).
De to er ihvertfall The Judge sine to sterkeste kort. Også Vincent D`Onofrio (som vel for evig og alltid vil huskes best for den legendariske rollen som “Gomer Pyle” i Full Metal Jacket) og Jeremy Strong, i rollene som  Duvalls to andre sønner, gjør gode figurer.

Det som kanskje kommer som en overraskelse er derfor at Billy Bob Thornton, som jeg virkelig elsker å se utfolde seg på film, skuffer i rollen sin. Som aktor på hevntokt mot Hank er troverdigheten hans for det første ikke forankret godt nok, og han virker også  litt for tam, selv om han gjør det beste ut av det han har å jobbe med. Samspillet mot Hank er ikke levende nok. Det er derimot samspillet mellom Downey Jr og Duvall, der far-sønn-forholdet og klient-advokat-forholdet er ladet med spenning og undertrykte følelser.

Hos IMDB.com har The Judge et gjennomsnitt på 7,5 av 10 basert på over 76 000 brukerstemmer. I norsk presse lå terningkastene i hovedsak på 3,4 og 5, NRK P3 Filmpolitiet gav 4, mens Dagbladet og Aftenposten bare gav 3. Filmen hadde premiere i september 2014 i Toronto, USA-premiere i oktober og nådde norske kinoer i slutten av november.

Min dom over The Judge blir terningkast 4. Se den, det er den vel verdt.