Filmbloggens “Årets filmer”-tilbakeblikk på filmårene har i dag kommet frem til 1989. Hvilke filmer huskes best fra 80-tallets slutt?
I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære.
Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte år.
Favorittfilmen min fra 1989 var rimelig enkel å plukke ut, det er en komisk kultperle. Den filmen kan du lese om litt lengre ned i dagens blogginnlegg, men først noen andre hyggelige filmminner fra filmåret 1989.
INDIANA JONES AND THE LAST CRUSADE (Norsk tittel: Indiana Jones og det siste korstog)
Super eventyraction med Harrison Ford i sin legendariske rolle som Indiana Jones. At Sean Connery er med som far Jones er intet minus! Når professor Jones sr forsvinner i jakten på den hellige gral, må arkeologen Indiana Jones følge i farens fotspor for å finne senior, og for å stoppe nazistene.
Anbefales helt klart. Indiana Jones-filmene går aldri av moten 🙂
BATMAN
Michael Keaton er Batman, og Jack Nicholson er Joker. Grei eventyraction, for de som liker Batman og den type film.
DAGEN ER DIN (Original tittel: DEAD POETS SOCIETY)
Robin Williams i en av sine glansroller. “Grip dagen”! “Carpe Diem”! Dette begrepet husker nok mange som har sett denne filmen. Williams spiller den eksentriske professoren og engelsklæreren John Keating, som inspirerer studentene sine til å oppdage poesien, og å gripe dagen. Studentene hans elsker han, mens de andre lærerne er skeptiske. Noen studenter danner en gruppe de kaller “Dead poets society”. Williams ble Oscar-nominert i kategorien beste mannlige hovedrolle, men vant ikke. Som en av Williams studenter ser vi en tenåringsung Ethan Hawke (som nå er 44 år).
Filmen er kritikerrost av de aller fleste, og den fikk 4 Oscar-nominasjoner, men vant kun den ene prisen i kategorien beste originalmanus (best writing, screenplay written directly for the screen). Meget god film!
TILBAKE TIL FREMTIDEN II (Original tittel: BACK TO THE FUTURE PART II)
Del to i Tilbake til fremtiden-trilogien leverte fortsatt, som eneren, varene.
Dette er glimrende tidsreisemorro full av spenning og uventede vendinger.
Michael J. Fox i rollen som Marty McFly er herlig.
Anbefales selvsagt, men se eneren først om du ikke har sett disse filmene.
FLETCH LIVES
Chevy Chase var virkelig en av de store innen komedie på slutten av 70-tallet og utover 80-årene.
Fletch Lives er oppfølgeren til Fletch som kom fire år tidligere, i 1985.
POLITISKOLEN 6: BY UNDER BELEIRING (Original tittel: Police Academy 6: City Under Siege)
Ikke den beste av Politiskolen-filmene, men fortsatt en god del å le av her.
DRIVING MISS DAISY
Morgan Freeman er “På tur med miss Daisy” (norsk tittel).
Han spiller den afroamerikanske Hoke, som i 1950-tallets Amerika hyres inn
som sjåfør for en eldre jødisk fin frue, Miss Daisy (Jessica Tandy).
Filmen dro hjem hele 4 Oscar-priser. Den ble kåret til beste film fra 1989, Jessica Tandy ble belønnet med prisen for beste kvinnelige hovedrolle, og den vant også for beste adapterte manus og beste makeup. I tillegg fikk den fem øvrige nominasjoner, blant annet ble Freeman nominert til beste mannlige hovedrolle.
JAMES BOND MED RETT TIL Å DREPE (License to kill)
Dette er nok en av de svakeste Bond-filmene, men som fan av James Bond-serien er den obligatorisk. Timothy Dalton spiller Bond.
ÅRETS FILMHJERTE 1989:
WEEKEND AT BERNIE`S
* Komedie
* Norsk tittel: Weekend med Bernie
* Med: Andrew McCarthy, Jonathan Silverman, Terry Kiser, med flere.
😀 Det er ingen tvil her: komedien Weekend At Bernie`s traff midt i blinken hos meg, og er en av de filmene jeg har sett om og om igjen en rekke ganger i årenes løp, og fortsatt syns jeg den er like fornøyelig, sprø og morsom.
Weekend At Bernie`s betegnes faktisk av mange som en “kultklassiker”, og kanskje er den nettopp det. Den er i alle fall et popkulturelt fenomen fra 1989, med en hel haug av slapstickkomikk. At filmen har satt sine spor i populærkulturen kan ikke betviles. Weekend Med Bernie har blitt teaterstykke, og har blitt parodiert i blant annet Simpsons og Family Guy, samt fått en lang lang rekke andre referanser i diverse filmer.
Plottet i filmen er enkelt. Larry og Richard (McCarthy og Silverman) tror de har oppdaget underslag i bedriften der de jobber. De forteller om oppdagelsene sine til sjefen sin, Bernie Lomax (Kiser), som inviterer dem på weekend-party i strandhuset sitt. Det viser seg at det er Lomax selv som har begått underslag, og at han har invitert de to for å få de tatt av dage. Men Bernie er i større trøbbel enn å bli avslørt for underslag, han blir nemlig selv drept. Når Larry og Richard ankommer luksuskåken oppdager de etterhvert at sjefen er stein dau, omtrent samtidig som helgas party skal til å starte. Men ingen legger merke til at verten er død. En leiemorder er dessuten ute etter de to fortsatt. Det blir litt av en weekend med Bernie!
Fjollete og ikke så rent lite morbid humor, javel, jeg nekter ikke for det, men dette er utrolig morsomt. Gapskrattene satt løst de første gangene jeg så filmen ihvertfall, for som komedie er den nær feilfri. Har du ikke sett Weekend med Bernie, ja da bør du jaggu få ut finger`n og se denne sene 80-talls komiske perlen. Den må vel kunne kalles en svart krimkomedie, men filmen passer veldig godt for stort sett alle som liker komedie, ihvertfall fra 11-12-13-årsalder og oppover.
Terningkast er alltid litt vanskelig å gi til komedier av dette slaget, filmmatisk vil mange gi filmen dårlig kritikk, for eksempel har den “kun” et gjennomsnitt på 6,3 av 10 stjerner på IMDB (ikke så ille det egentlig), der “bare” litt over 35 000 brukere har vurdert den, men den har også mange glitrende omtaler på samme sted fra folk som liker filmen. Nei, verdens beste film er den selvsagt ikke, men jeg deler ut terningkast 6 til Weekend At Bernie`s, i komisjangeren. På skala 1-10 ville jeg kanskje moderert meg ørlite, og kanskje falt ned på 9 stjerner av 10. Sammenlignet med “seriøse” filmer og thrillere, diverse drama og spenning, er det selvsagt mange filmer som er bedre, selv om de har dårligere terningkast i mine øyne.
Hos VG fikk den 4 på terningen. I mitt filmhjerte blir det toppscore. For dette er latterlig 😀
Weekend At Bernie`s. Latterkule. Terningkast 6 – innen komikk.
.
-“Hei! Bernie! Våkn opp din slappfisk. Vi fikk årets filmhjerte, opp og dans!”.
Weekend At Bernie`s kan du se gratis på YouTube (ingen tekst), og den er selvsagt gitt ut på DVD (og Blu-Ray også syns jeg at jeg har sett), samt at den er mulig å laste ned flere steder om man velger det. Klikk i videoruta under for å se filmen på YouTube.
Innlegget fortsetter under videoruta
.
ÅRETS NORSKE FILMHJERTER 1989:
Ettersom jeg har et par “filmhjertet til gode” fra de tidligere årene, så får det bli delt norsk pris for 1989.
En spenningsfilm og en komedie får hvert sitt filmhjerte fra filmhjerte.blogg.no. Begge disse to er forøvrig gitt ut på DVD.
DYKKET
.
* Thriller/actionthriller
* Med: Bjørn Sundquist og Eindride Eidsvold, Sverre Anker Ousdal, Nils Ole Oftebro, med flere.
Handlingen i filmen tar for seg dykking i Nordsjøen. Gunnar og Rolf (Sundquist og Eidsvold) er to dykkere som jobber for Scanoil. På 110 meters dyp har en trål satt seg fast rundt en oljerørledning og stenger en ventil, som gjør at selskapet taper millioner helt til ventilen blir åpnet. Gunnar og Rolf tar på seg jobben, et kort rutinedykk for å få åpnet ventilen. Men på 100 meters dyp går noe galt, når dykkerklokka henger seg fast i trålen. Det blir en kamp på liv og død, og for å bevare fatningen.
Spennende film, med bra samspill mellom Sundquist og Eidsvold. Mye dialog, også flere vittige kommentarer og friskt språkbruk særlig fra Sundquist, ikke overraskende! For eksempel kommer jeg aldri til å glemme scenen der Sundquist sitter med fullt utrustet dykkerdrakt på seg og utbryter; “nå klør det i ræva også”!
VG og Dagbladet gav begge terningkast 5, noe jeg sier meg enig i. Hos Programbladet ble det toppscore, med terningkast 6. På denne filmbloggen blir det 5.
DYKKET ligger i sin helhet fritt tilgjengelig på videonettstedet YouTube. Det er også mulig å leie den digitalt hos Viaplay (39 kr). Du kan se filmen gratis i videoruta under:
VIVA VILLAVEIEN!
Foto: norskvhs.com
* Norge, 1989
* Komedie
* Med: Brasse Brännström, Minken Fosheim, Sverre Hansen, Elsa Lystad,
Karl Sundby, Geir Børresen, Vibeke Falk, med flere.
Bli med den helsprø familien Frank til Gran Canaria! Reidar Frank er lei kranglingen med de skrullete naboene hjemme i nabolaget, og tar familien med på ferie til Gran canaria for å slippe unna, og for å slappe av. Desverre for Frank-familien og heldigvis for oss som ser på, så reiser selvsagt også de gale naboene tilfeldigvis til samme sted, og galskapen får fritt utløp!
Enten liker man denne type komedie, eller så liker man det ikke, antar jeg. Etter min smak er ihvertfall dette veldig komisk og morsomt.
Det kan også nevnes at filmen er morsommere enn TV-serien Vill, Villere, Villaveien, som den er basert på. TV-serien som var en stor suksess ble sendt som en del av ungdomsprogrammene Halvsju og Midt i smørøyet på NRK i 1985, 1987 og 1988. Jeg så nylig noen episoder av 88-årgangen, og den var mildt sagt IKKE det minste morsom (selv om jeg husker at jeg digget serien som unge, men det må ha vært de to seriene fra 85 og 87, hehe), men filmen Viva Villaveien, som altså kom i 1989, har undertegnede i DVD-samlinga, så den går jeg helt klart god for som en komisk norsk perle. Den som trekker litt ned er Minken Fosheim, som verken er god til å spille og heller ikke er spesielt morsom. Morsom er derimot Brännstrøm, Sverre Hansen, Sundby og “Familien Franks” unger, og Elsa Lystad da, med den forbaskade hønen sin 😉
Terningkastet fra filmhjerte.blogg.no blir 5.
Også VIVA VILLAVEIEN kan du se på YouTube. Klikk i videoruta og se den her og nå hvis du vil:
Innlegget fortsetter under videoruta
Kanskje kan man også ta sjansen på disse, men jeg husker de for dårlig til å “blindt” anbefale de:
The Abyss – vant Oscar for beste visuelle effekter. Jeg mener å huske at det var en litt spennende film.
Da han møtte henne (When Harry met Sally…) – Billy Crystal og Meg Ryan som han og henne….(tåpelig norsk tittel), eller Harry og Sally. Tja, er nå dette bra? Jeg tror det, men husker lite av filmen.
Gudene må være gale II (The Gods Must be Crazy II)
Født 4. juli (Born on the Fourth of July) – Tom Cruise som Vietnam-veteran. Oliver Stone fikk Oscar for beste regi for denne filmen. Den vant også Golden Globe for beste film og beste mannlige hovedrolle (Cruise).
Se han snakker (Look Whos Talking) – Brukbar komedie, tror jeg.
Ellers har jeg den siste tida sett et par-tre komedier fra 1989 som jeg en gang i tida muligens har syntes var morsomme (!?), men som jeg den dag i dag ihvertfall bare syns var bortkasta tid å se. Dette var “Intet hørt, intet sett” (See no Evil, Hear no Evil), der Richard Pryor og Gene Wilder er utrolig irriterende platte som henholdsvis blind og døv. Så har vi “Turner & Hooch”, en idiotisk film der Tom Hanks tar opp jakten på noen mordere og der han må slite med en forbaska siklende gal hund, og Chevy Chase – som jeg jo ellers ofte finner morsom – var kun irriterende i den enda mer irriterende julekomedien “Hjelp, det er juleferie”. I 1989 kom også Ghostbusters 2, men den har jeg overhodet ikke tenkt å se igjen etter at jeg nylig tok et gjensyn med den første Ghostbuster-filmen. For hvordan jeg kan ha likt Ghostbusters er faktisk et mysterium, den var nemlig pinlig elendig. Men det er vel slik at noen filmer er udødelige klassikere som tåler tidens tann, mens andre burde hatt stemplet på seg en best-før-dato.
Jeg tar forbehold om at jeg kan ha glemt en film eller to som er minneverdig, men som har gått hukommelsen hus forbi :p
A N N E T F R A 1 9 8 9
Som nevnt allerede ble det 4 Oscar-priser til Driving Miss Daisy.
Oscar for beste mannlige hovedrolle gikk til en dyktig herre. Daniel Day-Lewis fikk den for tolkningen sin av en ire som var født med celebral parese og kun hadde kontroll over den venstre foten sin. Vinneren av beste kvinnelige birolle finner vi i samme film, den prisen fikk nemlig Brenda Fricker. Filmen – en irsk biografisk dramafilm, som er helt ukjent for meg til tross for at den også var nominert for beste film, beste regi og beste filmatisering, heter “Min venstre fot” (orig. tittel: My Left Foot: The Story of Christy Brown). For rollen sin i det amerikanske historiske krigsdramaet Glory ble det Oscar-statuett til Denzel Washington for beste mannlige birolle.
Blant de kommende filmstjernene som ble født i 1989 er en jeg liker godt engelske (britiske) Nicholas Hoult, som blant annet er kjent fra filmer/serier som Gutter er gutter (2002), A single Man (2009), Tv-serien Skins (2007-08), Clash of the Titans (2010), X-Men (2011), Warm Bodies (2013) og Mad Max: Fury Roads (2015).
Et par andre som kan nevnes er Daniel Radcliffe (udødeliggjort som Harry Potter, forøvrig er også han fra England), og amerikanske Dakota Johnson (Anastasia Steele i “Fifty Shades of Grey”, 2015, og flere kommende i filmserien).
Blant stjernene som vandret til de evige jaktmarker i 1989 var Graham Chapman (Monty Python) og Bette Davis trolig de mest kjente. De døde forøvrig med kun to dagers mellomrom, 4. og 6. oktober.
Monty Python-legenden og komikerstjernen Graham Chapman skrev også manus i tillegg til at han spilte, og han huskes nok absolutt best for rollen som Brian i den kontroversielle Python-klassikeren “Life of Brian” (1979), men selvsagt også for en rekke av de helsprø sketsjene i Monty Pythons mange påfunn.
Chapman som altså døde i 1989, av komplikasjoner etter hjerneslag og kreft, kun 48 år gammel, er den eneste av Monty Python-gjengen som ikke lever den dag i dag. Han døde forøvrig samme dag som ovennevnte Dakota Johnson ble født, den 4. oktober 1989.
Den andre jeg nevnte blant stjernene som slukket dette året var to ganger Oscar-vinner Bette Davis.
Davies, født i 1908, hadde storhetstiden sin fra 1930-tallet og frem til 60-tallet. Det store gjennombruddet hadde hun på 30-tallet, det var da hun ble belønnet to ganger med Oscar-pris for beste kvinnelige hovedrolle, i filmene “Dangerous” fra 1935 og “Jezebel” (1938). I perioden 1935-1963 ble hun faktisk nominert
hele 11 ganger i samme kategori, men vant altså kun to ganger – det er dog ikke alle skuespillere forunt å være dobbelt Oscar-vinner!
Den siste hun ble nominert for er nok antagelig den best kjente av filmene hennes, ihvertfall nå i dag, og er av flere regnet som en klassiker.
Filmen fra 1962 det er snakk om er “What Ever Happened to Baby Jane?”.
Det ryktes at Davis ikke fikk prisen den gangen fordi motspilleren i filmen, Joan Crawford, mislikte henne og ba jurymedlemmene om å ikke stemme på Davis.
Hun huskes nok også av en del for Agatha Christies “Døden på Nilen” fra 1978. Davis spilte forøvrig i filmer helt frem til sin død i 1989. Hun ble 81 år gammel.
Hvilke filmer husker du best, eller liker best, fra 1989? Har du synspunkter, kommentarer, ris eller ros, klikk på kommentarer-linken under dette innlegget, og skriv i vei 🙂
#1989 #film #filmsnakk #filmhjerte #weekendatbernies #weekendmedbernie #dykket #vivavillaveien #villaveien #weekend #Bernie
Et kjempeflott filmår! Jeg blir litt nostalgisk her jeg… Spesielt glad i Indiana Jones, og Dead Poets Society. O Captain! My Captain! 🙂
🙂
Så artig å høre at jeg kan få nostalgien frem 😉 Indiana Jones er som nevnt udødelig 😀