Det drar seg mot slutten av tiåret der pastellfarger, og filmer på VHS regjerte. I filmbloggen denne gangen stopper vi i 1988. Filmen jeg utroper til årets film fra 1988 er en av mine actionfavoritter gjennom tidene, og er et soleklart førstevalg fra dette året.
I denne filmblogg-føljetongen der jeg presenterer filmår for filmår fra mitt fødselsår og frem til nåtid, er tanken bak å trekke frem en internasjonal (utenlandsk) favorittfilm fra hvert år, og en norsk, men med en liten reservasjon mot at det enkelte år ikke er noen norske jeg syns fortjener ekstra heder og ære. Dessuten drar jeg frem andre filmer også som jeg syns er severdige fra det aktuelle året, og slenger på litt annet småplukk av filmrelatert stoff fra det omtalte år.
De to filmene jeg plukker ut som årets “Toppfilmer” får den ærefulle “Årets Filmhjerte”-prisen min 😉 Jeg presiserer selvsagt også at dette er mine favorittfilmer, og ikke nødvendigvis de som ble de største suksessene på kino, TV, video, and so on…
Som vanlig, her er først noen av de andre filmene fra 1988 jeg syns er verdt å se:
RAINMAN
– Tom Cruise og Dustin Hoffman leverer glimrende spill som de to brødrene Charlie og Raymond Babbit, der sistnevnte er autistisk. Tidløs dramafilm.
Rain Man stakk også av med flere Oscar-priser under utdelingen for filmer fra 1988. Det ble Oscar til Rain Man for beste film, Barry Levinson fikk prisen for beste regi, og Dustin Hoffman fikk Oscar-prisen for beste mannlige hovedrolle. I tillegg fikk filmen pris for “best writing, screenplay written directly for the screen” (jeg er usikker på hva den norske benevnelsen for denne kategorien er, kan det være beste originalmanus? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet hvis du vet!).
BIG
– Tom Hanks. Tøysefilm, og litt typisk 80-tall, men grei nok. En ganske morsom historie egentlig, og en ung Tom Hanks (32 år, men forholdsvis ung da) er dessuten ganske søt i denne filmen. Hanks ble forøvrig Oscar-nominert for rollen, i kategorien beste mannlige hovedrolle.
ANNEN MED DEN NAKNE PISTOL (Orig. tittel: The Naked Gun: From the Files of Police Squad!)
– Crazykomikk og parodi med Leslie Nielsen. Dette er slapstick-humor i lange baner, og noe av det beste i sin kategori.
EN FISK VED NAVN WANDA (Orig. tittel: A Fish Called Wanda)
– Sprø britisk/amerikansk komikk med John Cleese, Kevin Kline, Jamie Lee Curtis og Michael Palin, som er fire stykker som sammen skal utføre et ran i London, men de prøver å lure hverandre. Forviklinger og en fisk ved navn Wanda står i fokus.
Kevin Kline ble forøvrig belønnet med Oscar for sin rolle i En fisk ved navn Wanda, i kategorien beste mannlige birolle. Filmen hadde også to andre nominasjoner, for beste regi og for beste originalmanus (? med forbehold om riktig oversettelse til norsk fra best writing, screenplay written directly for the screen), men det ble med den ene prisen Kline fikk.
ET SKRIK I MØRKET (Orig. tittel: Evil Angels. Også kjent som “A Cry in The Dark”)
– “A Dingo`s got my baby!”
Med Meryl Streep og Sam Neill. Australsk film, basert på en sann historie, om et lite spedbarn som forsvinner under en families campingtur i den australske outbacken (fellesnevner for “ødemarka” i Australia). Moren, Lindy Chamberlain, påstår at en dingo (villhund, nydelig sådan, som blant annet lever i Australias outback) har tatt ungen, og kjemper for å bevise sin uskyld i mediesirkuset som oppstår. Faktisk en veldig bra film, noe underkjent og glemt hos mange, der Meryl Streep gjør en spesielt god rolleprestasjon. Streep ble da også Oscar-nominert i klassen for beste kvinnelige hovedrolle (men vant ikke). Absolutt verdt å se.
PS: Filmen har fått en rekke referanser i populærkulturelle sammenhenger i ettertid i diverse filmer og serier, f eks i Seinfeld-episoden der en småirritert Elaine med påtatt hånlig australsk aksent utbryter “Maybe the dingo ate your baby”!
En liten avsløring følger her, så hopp over om du ikke vil få noe spolert;
Chamberlains satt faktisk fengslet tre år for å
ha drept den to måneder gamle datteren sin, men ble løslatt, og
historien hennes har senere også blitt verifisert,
slik at hun er frikjent for alle beskyldninger.
Det var faktisk en dingo som tok ungen hennes.
POLITISKOLEN 5: OPPDRAG MIAMI BEACH
– Jepp, en ny dose politikomikk.
Andre brukbare 1988-filmer:
Twins – Schwartzenegger/De Vito som tidenes mest usannsynlige tvillingpar.
Coctail – Egentlig en svak film, men får nevne den pga Tom Cruise.
Rambo III – Som en del av Rambo-serien får den nevnes, men er ikke i nærheten av eneren.
Mississippi i flammer (Orig. tittel: Mississippi Burning) – Var en av de fem nominerte til Oscar som beste film. Fikk Oscar-pris for beste kinematografi.
Desperat (Orig. tittel: Frantic) – Med Harrison Ford.
Dirty Harry og dødsspillet – Clint Eastwood som Dirty Harry.
Crocodile Dundee II – OK oppfølger, men dårligere enn den første filmen.
Cinema Paradiso – Anerkjennes av mange som en veldig god film.
Child`s Play – Grøsser om guttungen som får dukka Chucky som er besatt av sjelen til en seriemorder. Skummelt!
Arthur 2 og Svindlere med stil er kanskje også brukbare komedier, men jeg husker fint lite av de.
En annen litt spesiell film er “Hvem lurte Roger Rabbit?”, der tegnefilm og “virkelig” film blandes, men jeg syns egentlig ikke resultatet ble så veldig morsomt at det gjorde noe.
Av øvrige store Oscar-priser som ikke er nevnt ennå, vant disse: Jodie Foster fikk prisen for beste kvinnelige hovedrolle for “De tiltalte” (The Accused), Geena Davis gikk til topps i kategorien beste kvinnelige birolle for innsatsen i “Den tilfeldige turist” (The Accidental Tourist), og den danske filmen “Pelle Erobreren” (regi: Bille August) ble kåret til beste utenlandske film.
Mulig Kalkunaspirant? :
Return of The Killer Tomatoes. Legg merke til at selveste George Clooney medvirker her. Dette høres uansett ut som god gammaldags filmkalkun, med tomater til.
Spis tomater!
ÅRETS FILMHJERTE 1988:
DIE HARD
Action/thriller
Regi: John McTiernan
Med: Bruce Willis, Bonnie Bedelia, Reginald VelJohnson, Alan Rickman, med flere.
Tidenes beste (og morsomste) actionfilm! Med en Bruce Willis i sitt livs form, som legendariske John McClain.
Die Hard trenger ikke nærmere presentasjon – men skulle du mot formodning ikke huske denne, eller ikke ha sett den, så foregår altså handlingen her i en skyskraper som innvaderes av terrorister, som bare en mann kan stoppe. Gjett hvem?
Action er kanskje ikke blant de filmene som scorer best på popularitetsskalaene hos det store publikum, men Die Hard er en gigantsuksess, og på IMDB – verdens største filmdatabase på nett – har den imponerende 8,3 av 10 stjerner i gjennomsnitt, basert på over 512 000 brukerstemmer.
Noe du kanskje ikke visste, eller ikke husker, er at Die Hard faktisk også ble nominert i 4 Oscar-kategorier; beste lyd, filmredigering, lydeffekter og visuelle effekter. Den vant imidlertid ingen av prisene. Men filmhjerte-prisen får den uten konkurranse dette året.
Med Die Hard får du spenning og en god dose humor også. Samt hardtslående action så det holder.
Dessuten forbindes filmen med jul og julestemning, og sangen “Let it snow”.
Det finns selvsagt filmer med en dypere handling, med bedre skuespill og realisme, men hvem bryr seg om slikt her? Dette er action for alle penga, og humor på kjøpet. Og i den gata får du jaggu ikke noe bedre enn dette. Terningkastet blir selvsagt 6.
McClain: -“Dæven! Toppscore hos filmhjerte.blogg.no! YIPPIE-KI-YAY MOTHERF****** !!!”
Die Hard Theatrical Trailer:
KAMILLA OG TYVEN
Tja….den er jo litt søt, så den kan om ikke annet få litt hederlig omtale fra filmhjerte.blogg.no. Dessuten er jo sangen “Kamilla og tyven” fra denne filmen, naturlig nok. Et halvt filmhjerte for sangen, så da karrer den vel til seg årets norske filmhjerte, under tvil, for egentlig er det vel Morten Harkets tittelsang her jeg liker. For handlingen i filmen husker jeg veldig lite av, annet enn at jeg husker filmen kjedet meg litt. Men mange liker denne familiefilmen, så jeg skal være veeeldig snill og utrope den til årets norske filmhjerte 😉
I hovedrollene ser vi Veronika Flåt som Kamilla, og Dennis Storhøi er vennen hennes Sebastian, tyven. Ellers noen småmorsomme filmnavn her for kjennere av norsk film/drama; Kaare Kroppan, Alf Nordvang, Turid Balke (jeg må riktignok si at jeg personlig aldri har likt henne som skuespiller, overspill og lite troverdig over hele linja av det jeg har sett). Ja, også spiller Morten Harket (!!) i filmen da.
Blücher og Brun Bitter er to andre sånn passe norske filmer fra 1988, eller litt under middels. “Folk og røvere i Kardemomme by” kom også i 1988, men den husker jeg ikke om jeg har sett.
NORSK FILM PÅ YOUTUBE
Kamilla og Tyven kan du se på YouTube, helt gratis så klart: Klikk her. Også Blücher – hele filmen – kan du se på YouTube: Klikk her. YouTube er ellers et aldri så lite “skattekammer” når det gjelder blant annet diverse norske filmer av ymse slag. En hel rekke gamle og nyere norske filmer ligger ute på YouTube, klikker du HER finner du en liste over hele 98 norske filmer som alle kan sees på videonettstedet, og i tillegg til de nesten 100 på den lista ligger det en hel haug av andre norske filmer der også.
En liten forglemmelse i denne bloggserien må jeg forresten nevne. Da 1985 ble omtalt for noen innlegg siden, glemte jeg helt en litt spesiell film, eller nærmere bestemt TV-serie, som jeg alltid har likt litt, ihvertfall “skremte” den meg litt i mine unge dager. Ikke det at den er så enormt god, dialogen er for eksempel til tider på trynet, når de engelske skuespillerene skal begi seg ut på å snakke noen ord på norsk er det direkte urkomisk, men serien var spennende. Jeg tenker på den britiske spenningserien MALSTRØM (Maelstrom), der størsteparten av serien er innspilt i Norge; i Skodje kommune, og i Ålesund (men med så og si kun britiske skuespillere). Nå hadde den uansett ikke fått “årets film” av meg for 1985, norsk er den ikke og slutten er heller ikke direkte imponerende, men den fortjener litt hederlig omtale her. Dessuten gikk den i reprise på NRK i 1988, så helt malplassert er det ikke å nevne den nå 😉
“ADVARSEL”!!!
Årets desidert VERSTE norske “film” er et av de største makkverk og meningsløse oppgulp jeg har sett, både fra Norge og ellers. Med mindre du har interesse av å kaste bort 105 minutter til hjelpesløs dialog som suger, perversiteter, urinerings-sex og blodig kastrering, styr unna møkka Hotel St. Pauli. Av mange regnes den som en av norsk films største kalkuner. Men i motsetning til kultkalkuner er dette et kvalmende oppgulp fra Wam og Vennerød, som stod bak regi (Wam) og manus (begge to). Helt klart det verste jeg har sett av norskprodusert materiale.
Så godt som alle filmkritikere gav Hotel St. Pauli totalslakt, med ord som “monoton parring”, “selvparodi”, “alle filmkjertler tømmes”, “latterlig oppkok”, “lavpannet sensasjonsmakeri” (kilde: wikipedia). Man risikerer vel å anmeldes for ærekrenkelse hvis man kaller Wam og Vennerød for kokt i topplokket og det som verre er for å ha rørt sammen denne suppa, så det gjør jeg ikke…… Jeg sier bare; dette fortjener egentlig ikke å kalles en film. Det er et makkverk. Og terningkast 1 er for god karakter. Stellan Skarsgård var tiltenkt en av de tre hovedrollene i makkverket, men han hadde vett nok til å trekke seg da han innså hvor dårlig dette kom til å bli, skal John Ege som fikk hans rolle ha sagt (kilde: Wikipedia). Så smarte var desverre ikke John Ege selv, Amanda Ooms og Øyvin Berven, samt Wam og Vennerød. Fy skam dere! Råtne tomater kastes etter dette søppelet 😉
28 filmer fra 1988 er nevnt i dette blogginnlegget. Vet dere hvor mange av de det er mulig å se hos Netflix? Svaret har du kanskje en anelse om siden jeg nevner det på denne måten. Det er nemlig ingen. Null. Ikke en eneste en av disse er nemlig å oppdrive for strømming fra giganten Netflix i Norge. Viaplay er forresten ikke noe bedre, selv om de tilbyr Die Hard, men ikke som en del av abonnementspakka, kun som leiefilm der man må betale 29 kr for kun den ene filmen.
Hos HBO Nordic er det derimot treff på tre av titlene: Rain Man, Child`s Play, og Mississippi Burning.
ET KNIPPE FØDSLER OG DØDSFALL FRA 1988
Helt til slutt i dagens filmblogginnlegg nevnes et knippe filmstjerner som kom til, eller forlot, verden i dette året, 1988.
Av de mange som ble født finner vi blant annet barnestjernen Haley Joel Osment (bl.a. Den sjette sansen, 1999), Birdman-stjernen Emma Stone, det svenske stjerneskuddet Alicia Vikander, samt Rumer Willis – som nok enda har et stykke igjen før hun er like høyt oppe i filmstjerneuniverset som sine foreldre Bruce Willis og Demi Moore 😉
De to dødsfallene som helt klart skiller seg ut i 1988 er de to tragiske skjebnene til barneskuespillerene Heather O`Rourke og Judith Barsi (som jeg tidligere har omtalt i blogginnlegget om skuespillere som døde alt for tidlig).
Hun rakk bare å bli 12 år før hun på tragisk vis døde av akutt tarmslyng og blodforgiftning 1. februar 1988.
Den andre av de to småjentene, som også rakk å sette avtrykk i manges filmhjerter, var Judith Barsi.
Den lille sjarmerende jenta var blant annet med i Haisommer 4 (Jaws: The revenge), en episode av Cheers, et par Punky Brewster-episoder, og hun hadde i tillegg flere andre roller i diverse serier, filmer og reklamer. Hun har også fått skryt for å gi stemme til figurer i et par animerte filmproduksjoner, og hun ble ansett for å være et stort talent innen også det, noe jeg godt forstår, for hun hadde en fløyelsmyk stemme.
På YouTube finnes flere hyllestvideoer for Judith Barsi, som er laget til minne om henne.
Jeg tenker av og til på at disse to kunne blitt store filmstjerner, og kanskje aller mest Barsi siden hun på ingen måter led noen naturlig død. 6. juni ville hun fylt 37, men Barsi ble kun 10 år gammel.
Hva synes du om filmene fra 1988? Kommentarer til innlegget? Klikk på kommentarer-linken like under dette, og skriv i vei! 😉
#1988 #film #filmsnakk #filmer #diehard #brucewillis #filmhjerte
