Den tredje filmen basert på Jussi Adler-Olsens krimromaner ruller nå på norske kinoer. FLASKEPOST FRA P er intet mesterverk eller en sitrende kriminalthriller, men et etterhvert brukbart og blodig religiøst ladet hevntokt fra djevelen, med en litt for stillestående historie og midtparti, men med en brukbar sistedel. I sum helt OK.
FILMANMELDELSE
FILM: FLASKEPOST FRA P
Thriller/krim, Danmark, 2016.
Spilletid: 1 time og 54 minutter.
Medvirkende: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares, Jakob Oftebro, Pål Sverre Hagen, m. fl.
Sett på kino. Filmen hadde norsk premiere 13. mai.
Vi møter altså igjen de to etterforskerne ved “Avdeling Q”: Carl Mørck og Assad, som vi ble kjent med i den meget spennende og gode krimthrilleren “Kvinnen i buret”, og den sebare men veldig voldelige “Fasandreperne”. I “Flaskepost fra P” føles det som om vi egentlig kastes litt for lett inn i historien, og det er nok en fordel å ha kjennskap til filmens karakterer fra de to foregående filmene (eller bøkene), for her er de tilbake i kjent stil. Assad som den menneskelige, mens Mörcks sinn bare blir mørkere og mørkere og mer nedstemt for hver film vi ser han i. Imidlertid skal det vise seg at også Mörck har en følelsesmessig side, noe som gir filmen et løft totalt sett. Noen velkjente elementer i krim/thriller-sjangeren ser vi også, som gir gjenkjenbarhet, som helikopterjakt, tog i fart og parkeringskjeller.
Historien er forholdsvis enkel denne gangen. En gammel flaskepost dukker opp, og havner hos Assad og Carl, i “de glemte sakers” avdeling Q hos Københavnspolitiet. I flaskeposten befinner seg et blodig brev fra et barn med rop om hjelp, og historien dreier inn på religiøs fanatisme og tro. Tro er nemlig et sentralt tema denne gang, der både Assads tro og Carls manglende sådan utfordres. To små barn kidnappes langs en vei et lite sted i Danmark, men foreldrene vil ikke ha hjelp av politiet. Det viser seg at en norsk forkynner står bak forsvinningen, og han har flere svin på skogen. Vi har å gjøre med en seriemorder! Kan han stoppes før han tar flere liv?
Etter en noe temposvak innledning på filmen pushes det etterhvert på med mere spening – og fart – som drar opp filmen. Det blir også et par voldsomme scener, men ikke på langt nær like mye som i den forrige filmen.
“Flaskepost fra P” er regissert av nordmannen Hans Petter Moland, som har overtatt regipinnen etter Mikkel Nørgaard (bl.a. Klovn). På rollelista i sentrale roller ser vi også to andre norske innslag, i Jakob Oftebro, som er dansktalende politi, mens Pål Sverre Hagen definitivt ikke er Guds beste barn.
“Flaskepost fra P” er som sagt ingen utmerket film, den er av typen man godt kan se og la seg underholde av, men ikke bli henrykt over på noe vis. Det er for mange enkle snarveier i historien, noen logiske brister, og det er en bekmørk sinnsstemning som bres som et teppe over filmen. Spenningen når heller aldri skikkelig klimaks, til det avslører manuset alt for tidlig hva som skjer. Filmen er likevel helt grei, typisk nordisk krim, som kvalitetsmessig i min bok havner omtrent litt over midt på treet. God filming, noen pene oversiktsbilder som gir en veldig fin kontrast til historien, hvor det tegnes et idyllisk bakteppe fra utkant-Danmark, samtidig som en makaber historie utspilles, med skuespill uten for mye å trekke for, selv om Hagens rollefigur kanskje blir en smule tung å svelge, for beregnende følelsesløse psykopater som dreper barn er ikke så enkelt å bli glad i akkurat. Innsatsen hans er uansett god, for tidvis er han en skikkelig sadistisk galning. Samspillet mellom Fares Fares (Assad) og Nikolaj Lie Kaas (Mørck) er derimot noe jeg liker.
Har du sett de to første filmene med “Avdeling Q” og likte de, så er denne naturlig å også få med seg. Jeg liker nemlig disse filmene, selv om det er mye å gi trekk for, så for deg som vil ha en krimthriller uten for mye å tenke på, så er Flaskepost fra P helt greit og forsvarer et kinobesøk. På stjerneskala 1 til 10 ville jeg satt 6, så når terning skal trilles, så tenker jeg på 3 først, men jeg hadde jo faktisk en helt grei kinostund, jeg kjedet meg ikke direkte, selv om historien ikke utnyttes skikkelig. For å være snill, så sier jeg at Flaskepost fra P får terningkast 4.
Katastrofefilmen “San Andreas” må være den ultimate katastrofefilmen, jeg føler nemlig neppe igjen et pressende behov for å se flere amerikanske katastrofefilmer, for hva kan vel overgå dette i ødeleggelser? PS: Denne teksten inneholder spoilere (litt avsløring av handling).
Medvirkende: Dwayne Johnson, Paul Giamatti, Alexandra Daddario, Kylie Minogue, m. fl.
Spilletid: 1 time og 58 minutter
Tilgjengelig bl.a. på Netflix
Nylig lot jeg meg friste til å se filmen “San Andreas” på Netflix. Filmen er jo ganske ny, den figurerer fortsatt i kjøpefilmhylla hos enkelte butikker sammen med nye utgivelser (ja, noen selger heldigvis fortsatt film i fysisk format), og filmposteren ser ikke så ille ut. Riktignok er ikke katastrofefilmer det jeg liker best, men jeg har da sett en del katastrofefilmer i årenes løp, og noen har vært riktig så bra, som norske Bølgen for eksempel, eller brukbare blockbustere fra “over there” som Dante`s Peak, Vulcano, og Dagslys, for å nevne noen filmer som er ok innen kategorien. De er alle selvsagt filmer med en del klisjeer og garantert nok overdrivelser, noe vi så definitivt også overøses med i San Andreas.
Hvis dere tror jeg liker San Andreas, la meg slå fast med en gang: NEI! Filmen er et eneste stort søl.
Men San Andreas er den ultimate katastrofefilmen. Med negativt fortegn. Den er nemlig en fullstendig katastrofe av en film, fylt med de verste klisjeene og tåpelige “tilfeldigheter” som berger våre såkalte helter. Troverdighet skal man vel ikke alltid se for mye etter i denne type filmer, men her er den desverre så fraværende at det bare blir for dumt, som i åpningssekvensen der en ung kvinne berges med helikopter fra en bil som henger i et juv. Se og le. I tillegg er filmen så forutsigbar at man har forutsett handlingsforløpet og filmens utfall lenge før brusglasset skriker etter påfyll…Det er absolutt ingen overraskelser å spore her. For å holde interessen oppe filmen gjennom bør filmen tross sitt tragiske tema, som et jordskjelv naturligvis er, sukres med noen doser sjarm. I denne filmen har man i så måte spart på sukkeret, men rollefigurene Blake (heltens datter) og de to brødrene Ben og Ollie, er de som bidrar til det som finnes av sjarme i denne tragiske historien.
Men for all del, for den som ser noe verdi i å se San Francisco, som vel i manges øyne er en av verdens flotteste byer, jevnes med jorden og deretter vaskes med en gigantisk monstertsunami, kjør på!
Historien i San Andreas går enkelt og greit ut på at tidenes kraftigste jordskjelv treffer San Francisco, mennesker dør som fluer, ettersom myndighetene selvsagt ikke har villet høre på jordskjelvsekspertene, ledet an av en sympatisk men alt for stillferdig Paul Giamatti, som har kunnet forutse katastrofen. På redningstokt for å redde dattera Blake, og ex-kona Emma som akkurat har flytta sammen med ny type, som selvsagt i løpet av filmen avsløres som den drittsekken (For et sjokk. NOT!), ser vi Dwayne “The Rock” Johnson i rollen som Ray. Han jobber som søk- og redningsarbeider. Heltemotet hans får vi stifte det første bekjentskap med i den omtalte åpningsscenen, og han er selvsagt alene med helikopter over LA, der skjelvene først kommer, slik at han får redda ex`en midt blant ruiner og bygg som raser sammen. Videre fortsetter ferden til SF for å redde datteren Blake, som i beste katastrofeklisjèstil er smellvakker (noe de jaggu får sagt i filmen også…). Hun har blitt latt i stikken. Blake blir ikke overraskende i første omgang reddet av noen andre, et sjarmerende brødrepar bestående av Ben og lillebroren Ollie, som hun tilfeldigvis ble kjent med like før jordskjelvene, og hvor den ene selvsagt har med seg den store kloke boken som har svarene på alt, når all mobilteknologi stopper opp (hurra for han…).
Ellers er det ikke så farlig om man styrter i redningshelikopteret og blir full av bensin siden man styrter inn i en klesbutikk og kan ta med seg nye klær der. Selvsagt finner vår helt også seg et nytt flygende fremkomstmiddel, bare sånn helt tilfeldig. Og midt i et SF som flyter over av ruiner, rekved, drit og vann, ja der midt i høystakken finner man knappenåla. Tilsett noen melodramatiske scener under vann. Til slutt litt tårer for en man ikke klarer å få liv i. Men vent nå litt, vi prøver en gang til. Ja den scenen har vi jo ikke sett tusen ganger før.
San Andreas er nemlig en synkende klisjè. Ikke er det noe morsomt, selv om brødreparet kommer med noen små gullkorn, og ikke er det interessant heller. Dwayne Johnson er heller ikke særlig bra. Snakk om steinansikt på “The Rock”. Kanskje kunne jeg forsvart å sette terningkast 2 her, for filmen ruller nå uten at jeg tar pause fra den, selv om interessen riktignok raskt synker i takt med at handlingen både blir latterlig og mest irriterende.
Sluttscenen er forresten så kvalmende klisjèfull at det er latterlig. Vi ser utover et krater tidligere kjent som San Francisco, mens det amerikanske flagget vaier på deler av en sønderknust Golden Gate bridge. Det er da replikkene som kroner verket kommer: -“Hva nå, hva gjør vi nå?”. -“Vi bygger opp igjen”. Noe som selvsagt gjelder både byen og forhold.
Kvalmen bygges opp i meg, og jeg gurgler opp terningkast 1. For å være snill kan jeg si 1+, for det finnes dårligere filmer. Har du Netflix kan du jo se den der siden det ikke koster deg noe ekstra, men finner du denne filmen i filmhylla på butikken, ta heller den ved siden av, den kan neppe være verre 😉
Så har man snubla innom Netflix igjen… og med det følger noen tips om hva du bør få med deg der.
Netflix er tydeligvis ekstremt populært blant oss nordmenn, uvisst av hvilken grunn forøvrig siden tilbudet i beste fall ikke er særlig imponerende, in my opinion da. Det er OK, de har en del bra og mange serier, men man blir for fort lei Netflix. Filmene er stort sett gamle, lite utvalg, ukjente, B-preget, og det er alt for lite nytt å finne der er min oppfatning av strømmetjenesten. Man kan selvsagt lure Netflix til å tro at man befinner seg i et annet land enn Norge og dermed få tilgang til menyen i det aktuelle landet man ønsker, men det er jo ikke lov ifølge Netflix` retningslinjer og man får ikke norske undertekster om man ønsker det.
Muligheten er dog ihvertfall der, men ikke si at jeg tipsa dere 😉 Vel, her i høst en gang gjorde jeg selv det, fikk meg en meksikansk IP-adresse og fikk opp en helt annen filmmeny enn den vi norske brukere har tilgang til. Dermed fikk jeg sett en film jeg har lett etter i et par år (Sofia y el terco/Sofia and the stubborn man, en elskverdig colombiansk dramakomedie som jeg så på kino på TIFF for noen år siden. Et morsomt gjensyn, selv om jeg måtte klare meg med spansk tale uten teksting 😉 Men siden nevnte film ikke har så mye tale og jeg hadde sett den for noen år siden gikk akkurat det helt fint. Den filmen bør du se om du finner den. Den spanske veteranen Carmen Maura i hovedrollen er sjarmerende). Jeg sjekka i samme slengen den gang kort ut hvilke valg man fikk tilgang til f. eks. i statene og UK, og joda, det er sant som det påstås, utvalget der hos Netflix er langt bredere enn i Norge….Men nå er jeg vist godt igang med en digresjon, så vi lar det ligge, det var jo filmtips hos Netflix her i Norge jeg skulle skrive om idag 😉
Noen nyheter har det nemlig kommet siden jeg avsluttet Netflix-medlemskapet mitt sent i fjoråret en gang, og noe bra har de selvsagt der. Her er ihvertfall noen filmtips fra Netflix når vi skriver april måned.
MAD MAX: FURY ROAD
En av fjorårets store kinosuksesser internasjonalt og også her hjemme. Høyoktans actionpumping fra start til slutt i denne filmen som stakk av med en haug Oscar-statuetter under årets prisutdeling. Liker du energisk og adrenalinfull action, spesialeffekter som ikke er datagenererte, samt filmer med et soundtrack som får blodet til å bruse litt ekstra er dette et sikkert valg. Tom Hardy, Charlize Theron og Nicholas Hoult i noen av de viktigste rollene leverer.
MAN ON A LEDGE
Thriller fra 2012. Altså ikke en helt ny film, men Man on a Ledge er en veldig tett og velspilt thriller med flere overraskelser på lur. En desperat mann klatrer ut av vinduet i 21. etasje og truer med å hoppe. Han er ikke noen selvmordskandidat, så hvorfor er han der? En film jeg absolutt anbefaler.
THE LUNCBOX
Er du på jakt etter en romantisk komedie kan dette være verdt å sjekke ut.
Indisk feelgoodfilm fra 2013, som har fått gjennomgående knallkritikker særlig hos publikum på filmfestivaler rundt omkring.
INTERSTELLAR
Passe ny film, fra 2014, med spenning fra rommet.
AMERICAN SNIPER
Historien om USAs beste skarpskytter regissert av Clint Eastwood.
BLÅ ER DEN VARMESTE FARGEN
2013.
Fransk romantisk drama av ypperste merke.
Sensuell og eksplisitt. Sterk film.
.
CLOCKWORK ORANGE
Omstridt og kontroversiell klassiker fra 1971 klekket ut av mesterregissør Stanley Kubrick. Passe psykedelisk film.
.
BORAT
Den sinnsyke komedien fra 2006, som jeg rangerer som en av de sprøeste komediene jeg har sett.
Sacha Baron Cohen i rollen som Borat fra Kasakhstan som drar til USA for å lage reportasje om “verdens beste land”, samt gifte seg med Pamela Anderson, er en moderne legende allerede.
I EN BEDRE VERDEN (Original tittel: HÆVNEN)
Danmark, 2010. En av de absolutt beste danske filmene jeg har sett. Oscar for beste fremmedspråklige film. Ikke la den teite norske og internasjonale alternative tittelen på filmen ødelegge, for HÆVNEN er strålende. Veldig bra av Ulrich Thomsen og Mikael Persbrandt med flere. Særlig unge William Jøhnk Nielsen (født 1997, blå jakke midt på bildet), som faktisk er filmens hovedrolleinnehaver, er fenomenal. Les mer om den hos wikipedia.
JAKTEN
Tidenes beste film fra Danmark, og kanskje også en av de aller beste fra Skandinavia/Norden, kan du også se på Netflix. Mads Mikkelsen gjør sin livs rolle i JAKTEN. Når en liten løgn blir til sannhet og hele samfunnet vender seg mot deg, da er du ille ute.
FOCUS
Overraskende ny film, for denne gikk vel på kino i fjor på sommeren (?). Jeg så nettopp Focus, og syns den er dårlig. Men vil du ha en ganske ny film er Focus, en salig miks av småkrim og litt mørk småromantisk komedie, et valg i så måte. Will Smith i hovedrollen, men Focus gav ikke meg noe, dette er tidtrøyte og bakgrunns-TV mens jeg fikler med mobil, surfer på nett, etc. Med andre ord var ikke mitt fokus helt og holdent på Focus, men kanskje liker andre denne filmen, som tross alt har noen humoristiske sekvenser.
En annen relativt ny film Netflix har på menyen sin er thrilleren RUN ALL NIGHT, som også er fra 2015. Liam Neeson har hovedrollen.
DAFT PUNK UNCHAINED
Fra 2015. Med 12 millioner solgte album og 7 Grammypriser kan Daft Punk antagelig med rette kalle seg de ubestridte kongene av elektronisk dansemusikk.
–
Ellers kan man jo finne en del velkjente filmer som Taken, Taken 2, Die Hard 3 (Die Hard with a Vengeance, norsk tittel Die Hard i New York), Elling, Kon Tiki, Flukten fra Alcatraz (med Clinter`n, en av tidenes beste fengselsflukt-filmer).
MANGE SPENNINGSSERIER
Netflix har selvsagt en rekke serier også å by på. Skal jeg se serie så er det krim og action/spenningsserier som er sjangeren jeg sverger til.
BLOODLINE er en av Netflix sine egne serier, som kom i fjor, og kan absolutt anbefales. Serien som utspilles i Floridas vakre omgivelser er billedskjønn, men under den polerte overflaten skjules mørke hemmeligheter og et familiedrama. Sesong 2 av serien er ventet i løpet av 2016.
For tida har jeg fått en raptus og hevet meg over ORANGE IS THE NEW BLACK. Fengselsserier liker jeg, men dette er den første serien der vi følger kvinnelige fengselsfugler. De voldelige eller skikkelig hardbarka elementene man finner i fengselserier som Oz, Prison Break og diverse andre slike serier er fraværende (i de episodene jeg har sett foreløpig ihvertfall), og det hele blir litt lettere og nesten litt småkoselig. Men det er absolutt sebart og også spennende siden hovedrollekarakteren er sympatisk, i tillegg til at vi får servert noen av de “klassiske” kvinnetypene man “forventer” å finne bak murene. Den sprø og lett sinnsforrvirrede, den tøffe kjøkkensjefen, panserlesba (no offence!), andre lesbiske, en kjønnsoperert, samt en og annen mer eller mindre sympatisk øvrig innsatt, og ansatt. Og Jason “American Pie” Biggs i en av birollene på utsiden. Jeg er positivt overrasket av serien, men noen favoritt blir den aldri. Det er verdt å sjekke ut og er en passe underholdende serie som jeg kommer til å se ferdig.
Andre supre serier Netflix har er DEXTER (en av mine favoritter gjennom tidene), PRISON BREAK, LUTHER (britisk klassekrim), KAMPEN OM TUNGTVANNET (serien som hadde braksuksess på NRK), DAG, SHERLOCK, WALLANDER (alle omlag 30 filmene med Krister Henriksson som Wallander), MORD UTEN GRENSER, 24, BROEN (Kun ses 1 og 2), BROADCHURCH (kun sesong 1, men den er til gjengjeld direkte glitrende og skremmende god), med flere.
I vakuumet som oppstod i fjor da jeg hadde fråtset meg gjennom alle sesongene og episodene av Dexter forsøkte jeg meg på krimserien “Hannibal”, men må si at den skuffet meg. Netflix har som kjent en del egenproduserte serier, som nevnte Bloodline som er klasse. Alle har vel hørt om “House of Cards“, så den får jeg vel prøve å se etterhvert (starta på ep 1 og 2 i fjor men ble ikke overbevist), dessuten tenker jeg å sjekke ut grøsserserien “Scream” som vel har inspirasjonen sin fra de klassiske 90-tallsgrøsserne med samme navn (Skrik-filmene).
På jakt etter barndomsminner fra 80-/90-årene? Netflix har 1 sesong av FRAGGLENE og ALBERT ÅBERG 😉
Har du Netflix-tips eller andre kommentarer om dagens omtalte filmer? Bruk gjerne kommentarfeltet her til å si hva du mener.
Filmtidsmaskinen stopper i 1963 denne gangen, et år der angrep fra oven og langveisfaren kjærleik underholdt publikum.
Jeg har heller ikke fra dette filmåret sett mye film, selv om det er et par reale godbiter blant filmene som kom på markedet for 52 år siden.
Årets “filmhjerte” er ihvertfall et trygt og noe forutsigbart valg, det får så være, for filmen er knall 🙂
.
ÅRETS FILMHJERTE 1963
FROM RUSSIA WITH LOVE
Den andre filmen om James Bond, fortsatt med Sean Connery i rollen som agent 007.
JamesBondmå i aksjon for åhenteen sovjetiskkrypteringsenhetsom blestjålet av organisasjonen SPECTRE. Bond blir sendt til Istanbul, hvor oppdraget går ut på å få tak i en russisk avkoder via en avhoppet russisk agent, korporal Tatiana Romanova. Det russerne ikke vet er at dette er en plan lagt av SPECTRE, ment til å lure Bond i en felle.
From Russia With Love hadde Norgespremiere i februar 1964.
I denne filmen fikk vi faktisk stifte bekjentskap med den fiktive organisasjonen “Spectre”. Som kjent heter nettopp fjorårets nye Bond-film “Spectre”.
FUGLENE (THE BIRDS)
Alfred Hitchcocks skrekkfilm Fuglene var en av de store filmene i 1963, og har selvsagt på linje med mange av hans filmer blitt klassikere. Dette var forøvrig en av Hitchcocks siste store filmer.
Når vi den dag i dag ser spesialeffektene og computergenererte scener fremstår de som ganske komiske og ikke så bra. Husk da likevel på at spesialeffektene og filmens lydspor ble ansett som eksepsjonelle på den tiden, noe som ble underbygget av Oscar-nominasjon for beste visuelle effekter. Handlingen er ellers ikke den store. En by angripes fra oven av fugler som plutselig har blitt gærne, og en familie forskanser seg i et hus for å overleve fuglemassenes angrep. Litt spennende og “creepy” er den fortsatt, men jeg vil vel påstå at den ikke er den Hitchcock-filmen som har tålt tidens tann best. Uansett, da jeg tidligere i år presenterte listen Topp 15: Filmer av Alfred Hitchcock landet Fuglene på en fin 8. plass. Den er absolutt verdt å få med seg.
Blant de øvrige filmene fra 1963 er det veldig lite jeg husker, men det er filmer fra listene som gjør at det ringer en liten gjenkjennende bjelle. En av de er Hud (fra USA, må selvsagt ikke forveksles med Vibeke Løkkebergs norske film “Hud” fra 1986, verken i handling eller uttale av tittel, som vel her blir tilnærmet “Høhdd”..). Filmen har Paul Newman i hovedrollen som tøffingen Hud Bannon, en hensynsløs ung mann, en rolle som gav han en nominasjon til Oscar, i filmen som vant tre statuetter.
Ellers er kanskje Cleopatra et brukbart tips for de som liker historiske dramaer, og drama er vi nok i alle fall sikret i denne av mange omtalt som episke beretningen om Egypts dronning Cleopatras triumfer og tragedier. Vistnok storslått backdrop, kostymer og alt det der. 9 Oscar-nominasjoner, som gav 4 priser, men Elisabeth Taylor som Cleopatra var ikke blant de 9. Jeg har nok ikke sett Cleopatra, men denne filmen er likevel en jeg “alltid” har hørt om.
Hørt om filmen som ble Oscar-belønnet som 1963s beste film har jeg derimot ikke. Og da mener jeg virkelig aldri hørt om. Tittelen er likevel noe de fleste nok drar kjensel på, av helt andre grunner, da den deler navn med den britiske sangfuglen Tom Jones. Filmen Tom Jones har derimot null og niks å gjøre med Tom Jones, artisten. For Tom Jones, filmen altså (jækla forrvirrende dette, hva?) har jeg aldri vært borti, til tross for at Tom Jones stakk av med hele 4 Oscars av utrolige 10 nominasjoner! Og ja, det er fortsatt filmen Tom Jones det er snakk om.
For å gjøre det mer forrvirrende kunne jeg også nevnt at Tom Jones er britisk, ja filmen, noe også Tom Jones er, artisten altså. Filmen som er en historisk adventure/komedie er basert på en roman fra 1747, i filmen med en handling lagt til England på 1800-tallet om et hittebarn som oppdras av en rik godseier. Han oppdras som en gentlemann, men ender opp som en villstyring som kastes ut hjemmefra, opplever flere erotiske eventyr og havner i trøbbel. Blir han tatt i nåde av sin rike adoptivfar? Historien er beskrevet som fornøyelig, med en løssluppen stemning og romantisk/erotisk handlingsgang, som i sin tid ble ansett som dristig. Kanskje verdt å få med seg denne?
Filminteresserte drar naturligvis også kjensel på den velkjente komedien Den rosa panter(The Pink Panther) med Peter Sellers og David Niven. Dette var den første i en rekke amerikanske filmkomedier om den ubrukelige franske politidetektiven Jacques Clouseau. Filmen har vel ellers gått en million ganger på TV, så denne har jeg jo sett. Og den er vel grei nok, litt morsomt er det.
Forøvrig må jeg selvsagt nevne om filmen The Pink Panther at det er der den urkomiske tegneseriefiguren med samme navn, den rosa panteren, har sin opprinnelse fra. Dette har jeg faktisk lurt litt på en stund; hva pokker`n hadde tegneseriefiguren og disse filmene med hverandre å gjøre. Og endelig fant jeg svaret, hvem har sagt at å skrive filmblogg ikke er lærerikt, hehe.
“Den rosa panteren, amerikansk tegnefilm- og tegneseriefigur, introdusert i fortekstene til Blake Edwards’ spillefilm The Pink Panther (Den rosa panteren) akkompagnert av Henry Mancinis minneverdige melodi; også med i senere filmer i serien. Fortekstfiguren ble så populær at den snart fikk egne tegnefilmer og tegneserier. Først tegnet av Isadore «Friz» Freleng, senere av flere andre”. (Kilde: Store norske leksikon, snl.no).
Som vanlig kaster jeg med et norsk filmminne. Den eneste filmen fra Norge i 1963 som JEG finner av mulig interesse er Ibsen-stykket Vildanden, som er regissert av Henrik Ibsens barnebarn Tancred Ibsen. Også denne filmen har vel rullet på norske fjernsynsskjermer noen ganger? (Eller forveksler jeg det med NRK Fjernsynsteateret sin filmatisering fra 1970? For DEN har iallefall gått på NRK – noen – ganger!). Best huskes vel 1963-filmen for Wenche Foss og Henki Kolstad, men rollefiguren Gregers Werle er ihvertfall det jeg erindrer best fra stykket. Den rollen ble bekledd av Lars Nordrum (1921-1973, best kjent som stemmen til “Stompa” i hørespillene om “Stompa”).
PS: Niks, verken dette innlegget eller bloggen er sponset av datingsiden som er omtalt, men ettersom det dreier seg om film syns jeg det var av interesse å dele denne saken. Diskuter gjerne temaet i kommentarfeltet 🙂
20% av de spurte i undersøkelsen om film og dating har fått urealistiske forventninger til forhold etter å ha sett filmer, og spesielt romantiske komedier! Det er altså fortsatt vanlig at ikke alle filmseere langt fra klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet.
Det er i en undersøkelse utført av datingsiden elitesingles.no dette kommer frem. 353 single fra Norge, Sverige og Finland har deltatt i en nordisk undersøkelse om film og dating, og noen av funnene er interessante, slik som nettopp dette at hele en av fem spurte altså etter å ha sett film, fortrinnsvis romantiske komedier, har fått urealistiske forventninger til deres virkelige hverdag.
I undersøkelsen fremkommer det videre at film faktisk ofte kan være en viktig del av et parforhold, ettersom hele en av tre sa at de ikke vil møte igjen en date dersom vedkommende ikke delte filmsmak! Blant de norske deltagerne skal også hele 27 prosent ha sagt at de i tidligere parforhold har kranglet med partneren om valg av film, noe som tyder på at film er en av faktorene som medvirker til om et parforhold blir vellykket eller ikke.
Rådet fra filmhjerte får bli å alltid huske på at film som oftest er fiksjon, oppdiktede historier ment for å underholde, selv om en ofte gjerne kan identifisere seg med en eller flere personer i filmer. Og til dere filmelskende par, la nå ikke valg av film skape flimmer i harmonien i heimen. Se den enes film den ene dagen og den andres den neste, og respekter hverandres filmsmak, så går det nok bra. Forhåpentligvis 😉
Pressemelding: (Fra EliteSingles.no)
“Pretty Woman” kåret til beste date-film av nordiske single
Berlin, mars 2016. En aktuell spørreundersøkelse blant 353 single fra Norge, Sverige og Finland viser at skandinaver ser film på date, men fallgruvene er mange: Ikke alle synes det passer med film på første stevnemøte. Dessuten kan filmsmak avgjøre om det blir gjensyn etter filmdaten!
Første date på kino?
Å se film er en populær datingaktivitet, men siden man ikke kan snakke med hverandre er det nokså omstridt om det egner seg til første stevnemøte: 56 % av deltakerne i undersøkelsen synes det er en god idé, mens 44 % ikke tror det er lurt å gå på kino på første date.
Romantisk film på romantisk date
Deltakerne ble bedt om å velge filmgenren de syntes passet best for å se på date. Et stort flertall valgte romantiske komedier, tett fulgt av komedier generelt.
Da de skulle stemme på den beste filmen man kunne se med en date var klassikeren “Pretty Woman” fra 1990 den suverene vinneren. På plass to til fem på Norges toppliste finner vi også filmer fra 90-tallet, som har til felles at Hugh Grant spiller hovedrollen:
Pretty Woman
Fire bryllup og en gravferd
Love actually
Bridget Jones? dagbok
Notting Hill
Filmsmak kan avgjøre om en date går bra
En av tre (33 %) sier at det ville avskrekke dem fra å møtes igjen om en potensiell partner ikke deler deres filmsmak. 27 % av de norske deltakerne svarte at de hadde kranglet om hvilken film de skulle se med partneren i et tidligere forhold. Dette tyder på at filmer også spiller en stor rolle i parforhold og felles filmsmak er en god forutsetning for et harmonisk forhold.
En fyldigere artikel om undersøkelsen kan leses ved å klikke på lenken øverst i dette innlegget.
Store nyheter på gang for Filmhjerte.blogg.no, som senere i år blir en sentral del i nytt program på TV!
Rød skrift: Oppdatert 1. april, 23:38: Årets lille aprilspøk her på bloggen ble denne saken, desverre var det altså bare tøys og aprilsnarr får man vel si 😉
Etter at filmbloggen utelukkende har vært drevet som et hobbyprosjekt slo det ned som en gedigen overraskelse da en av landets største TV-kanaler tok kontakt for noen få dager siden. Kanalen skal i 2016 starte opp egenproduserte filmsnakk-programmer, og planlegger å kalle programmet sitt for nettopp Filmhjerte, med undertegnede som del av showet!
I samtalen med kanalens representanter, hvorav den ene forøvrig er et rimelig velkjent navn innen norsk film og TV og som også blir sentral i Filmhjerte-sendingene, kom det frem at redaksjonen som jobber med programkonseptet i lengre tid har fulgt filmbloggen og latt seg imponere blant annet av miksen av den folkelige, kritiske, saklige, fordypende, spøkefulle og lett humoristiske tilnærmingen til filmanalyser og filmsnakk. Da redaksjonen har gjort researchen sin grundig kunne de fortelle at de også har sett diverse videoinnslag på YouTube fra tiden undertegnede lagde fotballinnslag, dermed mener de at jeg passer på Tv. Torsdag var undertegnede også i møte med en av prosjektets ledere som hadde tatt turen nordover.
Avtalen medfører at kanalen blir sponsor av filmbloggen, som på grunn av dette iløpet av året flyttes over til TV-kanalens nettdomener, noe som trolig vil føre til en kolossal vekst i lesertall, og utgjøre minst en heldagsjobb å drifte. Bloggen blir nemlig TV-programmets offisielle “hjemmeside”. Jeg blir dermed “proffesjonell” og lønnet filmblogger!
Undertegnede blir selvsagt ikke programleder for Filmhjerte, den jobben skal nok et noe mere kjent fjes få i oppgave, men som en del av avtalen har kanalen tilbudt meg et eget fast innslag som går under arbeidstittelen “Ukas filmhjerte” i det ukentlige programmet. Alle starter jo i det små, men nå er Gullruta innen rekkevidde… Programmet skal selvsagt ikke bare dreie seg om filmbloggen, men bloggen er en del av programkonseptet som skal gå i dybden på nye og gamle filmer, og som vil bli et spennende talkshow med filmsnakk, innslag, gjester og sprø påfunn.
Foreløpig er dette de opplysningene undertegnede har fått tillatelse fra den aktuelle kanalen til å slippe, men nå kan alle filmhjerter glede seg, Filmhjerte blir TV-show!
Blir du å se på det nye filmprogrammet? Legg gjerne igjen kommentarer i kommentarfeltet 🙂
Det har vært lite aktivitet her på bloggen den siste tida siden jeg har vært litt opptatt med annet, men nå er det på tide med litt liv her igjen, og hva passer vel bedre da enn et nytt “Årets filmer”-tilbakeblikk? 😉 Årene tidlig på 60-tallet er ikke blant de jeg har sett mye filmer fra, men det finnes noen godbiter blant det som dukket opp 15 år før jeg selv kom sprellende til verden.
Den første James Bond-filmen, med veteranen Sean Connery (som den gang var 32 år) i rollen som Bond. Dr. No er ikke blant de beste Bond-filmene i mine øyne, selv om den er underholdende nok og bra. Bond-filmene er forøvrig som alle vet udødelige klassikere, som også jeg setter stor pris på.
Ursula Andress var Bond-piken i den aller første filmen i denne legendariske filmrekka, som nå teller hele 24 offisielle Bond-filmer. Filmbladet Empire har kåret Andress til tidenes Bond-pike. Ursula Andress som fylte 79 år i mars i år, var omtrent 26 år da hun spilte i Dr. No.
Connery gjentok rollen som 007 seks ganger etter Dr. No. 7 ganger har altså Connery spilt James Bond, men den sjuende (Never say never again, 1983) regnes ikke som en offisiell Bond-film. Roger Moore er dermed den som offisielt har spilt Bond flest ganger, også han med 7 filmer.
Bond-filmen er selvsagt i farger.
Dr. No er nok ganske sikkert den best kjente filmen fra 1962, men også flere av de andre titlene får nok anerkjennende nikk fra mang en filminteressert. Flere av filmene fra denne tiden ble laget i svart-hvitt, som selvsagt er et fargeformat vi i dag i stor grad anser som litt avlegs. Men hold an litt på den konklusjonen, for filmer i svart-hvitt har noe eget over seg. Det er en atmosfære som er vanskelig å sette ord på, der man også som seer kan danne seg bilder. Lyssetting, musikkbruk og andre virkemidler er selvsagt også grep som er med på å påvirke hvorvidt en svarthvittfilm er bra eller ikke.
Blant filmene finner vi Stanley Kubricks mye omtalte og vågale dramakomediske film LOLITA, som tar for seg en middelaldrendes professors lidenskap for en 12 år gammel forførerisk jente. En film som selvsagt hadde et tema som i samtiden var tabubelagt, og som fikk blandet respons. Filmen er i svart-hvitt.
Vinneren av Oscar-prisen for beste mannlige hovedrolle i en film fra 1962 gikk til Gregory Peck, for TO KILL A MOCKINBIRD (Drep ikke en sangfugl). Den filmen hadde hele 8 nominasjoner (fikk 3 priser). Boka ved samme navn som filmen bygger på regnes som en av de store klassikerene i USA, og også filmen har gått inn i historien som minneverdig. Peck spiller forsvarsadvokaten som får i oppdrag å forsvare en svart mann som står anklaget for mordet på en hvit kvinne. Filmen fortelles gjennom advokatens lille datter, og utspilles i sørstatene i 1930-årenes Alabama. To Kill a Mockinbird er tilgjengelig på Netflix, og er i svart-hvitt.
Peck hadde også en av hovedrollene i CAPE FEAR, den originale psykologiske hevnthrilleren som i 1991 fikk en nyinnspilling med Robert De Niro i hovedrollen. Forøvrig er også denne i svart-hvitt. Dette er, som remaken, en spennende film, men det er veldig lenge siden jeg så denne. Også nevnte Lolita og To Kill a Mockinbird har jeg vel sett en eller annen gang, men jeg husker ikke noe av de.
En film mange sikkert kjenner til er MYTTERIET PÅ BOUNTY (Mutiny on the Bounty) med Marlon Brando i en av de ledende rollene. Filmen som bygger på historiske hendelser rundt skipsmytteriet på skipet Bounty i 1789 gikk tomhendt hjem fra Oscar-gallaen, til tross for hele 7 nominasjoner. Dette er vel en ok film, men ikke noe jeg liker veldig.
Filmen som derimot ble Oscar-belønnet som beste film fra 1962 var LAWRENCE OF ARABIA. Faktisk vant den hele 7 priser av de 10 nominasjonene den fikk. Filmen regnes nok av mange som en av klassikerene gjennom tidene, sågar en av de beste, men er ikke tematisk etter min smak (tviler faktisk på at jeg har sett annet en klipp fra den, men jeg kjenner jo til denne likevel).
Jeg har hørt mye om den, men tror heller ikke jeg har sett film noir-thrilleren WHAT EVER HAPPENED TO BABY JANE? der Bette Davis etter sigende gjør sin kanskje beste rolle i karrieren som den bitre “Baby Jane”, i en historie om to aldrende søstre som deler hus, den ene en tidligere barnestjerne, den andre en tidligere stor Hollywood-stjerne, som nå sitter i rullestol (Joan Crawford). Dette er imidlertid en av de filmene fra 60-tallet jeg ihvertfall har tenkt å se. Filmen var også starten på en slags skrekkundersjanger som utartet seg på 60-tallet og inn i 70-årene, kalt “psycho-biddy”, hvor eldre kvinnelige Hollywood-stjerner var rollekarakterene i skrekkfilmer.
Til slutt et norsk filmminne fra 1962. På denne tida var det komediene som var mest populære, med den første Stompa-filmen, og Operasjon Løvsprett, men den norske filmen fra 1962 som virker klart mest interessant er TONNY, som er et bekmørkt drama som setter kritisk søkelys på datidens kriminal- og sosialomsorg, fengselsvesen og politi. Filmen følger hovedpersonen Tonny (Per Christensen, best kjent som “Georg”s bror “Hugo” i Hotel Cæsar i nyere tid) gjennom noen døgn i et grått og kaldt Oslo, før han løslates etter 18 måneders soning, og de første døgnene i frihet.
Filmen tok opp et kontroversielt tema, og bygger på like kontroversielle Jens Bjørneboe sin roman “Den onde hyrde”. Bjørneboe er en av norgeshistoriens mest omtalte forfattere, men “Tonny” er den eneste gangen en av hans bøker har blitt filmatisert på norsk, bortsett fra for NRK Fjernsynsteateret, der 2-3 av hans verker også ligger hos Nrks nett-tv. Andre store navn i filmen er Wenche Foss, Gisle Straume og Rolf Søder. Filmen har nylig fått sin “renessanse” gjennom visninger på norske cinemateker og filmklubber. Og jaggu finner man den i sin helhet på YouTube også (der ligger det mange godt skjulte norske filmskatter). Her er hele Tonny:
Årets Oscar-show hadde noen overraskelser på lur. Natt til mandag ble Academy Awards, bedre kjent som Oscar, delt ut.
Det gledet meg stort at en fantastisk Brie Larson fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen hennes i den strålende filmen ROOM, en film som kun fikk denne ene prisen. De fleste synes forøvrig også å være enig i at 9 år gamle Jacob Tremblay som spilte den andre ledende rollen i Room burde fått en nominasjon han også. Slik jeg ser det stod han nemlig for den beste filmprestasjonen i en film fra 2015, og han fikk sin fortjente takk fra Larson både før gallaen og da hun mottok prisen.
Jeg gratulerer til Larson, og en ekstra grattis sendes også til Sverige som fikk sin Oscar-vinner. Vidunderlige Alicia Vikander fikk prisen som beste kvinnelige birolle, for sin herlige innsats i The Danish Girl, selv om det vel strengt tatt var en hovedrolle hun hadde der.
Det som i tillegg til dette gledet mest denne Oscarnatta var at The Revenant IKKE fikk prisen som beste film, noe som var en lettelse. Den prisen tok nemlig SPOTLIGHT med seg. Litt overraskende må det sies å være, men for min del helt greit all den tid Spotlight var en av fire blant de åtte nominerte som jeg syns kunne fortjene å vinne. Filmen har forøvrig utrolig nok ennå ikke hatt sin norske ordinære kinopremiere!
Sylvester Stallone fikk heller ingen Oscar-pris for rollen sin som Rocky Balboa i Creed, og det er kanskje ok. Noe overraskende var det Mark Rylance som tok den for Bridge of Spies-rollen, men jeg hadde håpet mest på hans navnebror Ruffalo. En verdig vinner var det uansett.
Alle snakker naturligvis også om at Leonardo DiCaprio omsider fikk Oscar. Og det er vel greit nok det også, selv om takketalen hans for det meste var søvndyssende og rollen hans i The Revenant ikke på langt nær best av de fem nominerte, for han er en skuespiller jeg liker veldig godt. Nå har ihvertfall Leonardo den ettertraktede statuetten, og jeg syns jo det er hyggelig tross alt,selv om tre andre var bedre.
Oscar-tipsene mine i år ble som jeg på forhånd ante ikke like treffsikre som ifjor, da jeg lå opp mot 20 riktige. I år traff jeg “kun” på 14 av 24 tips, blant annet bommet jeg på beste film (Spotlight nevnt som vinnertips om ikke Revenant vant), men de største feiltipsene for min del kom på spesialeffekter (der Ex Machina overraskende vant), samt de tre kortfilm-kategoriene. På kostymedesign og beste sang tok jeg også feil, men hadde nevnt vinnerne som mine andrevalg. Regi, lydredigering og mannlige birolle var de andre jeg tok feil på. Men jeg fikk 14 riktige. Langt fra best blant de som spådde antar jeg, men heller ikke dårligst, og jeg er fornøyd med å ha plottet inn riktige vinnere i de to manuskategoriene, originalmusikk, og i 3 av 4 skuespillerkategorier (samt resten også naturligvis).
Spotlight ble altså kveldens vinner av beste film fra 2015, og tok med det den viktigste prisen. Fjorårets beste film er den helt klart ikke, selv om det er en sterk og godt fortalt historie som jeg tidliger har bedømt til et solid terningkast 4. Kveldens store prissanker ble Mad Max: Fury Road, som sopte inn 6 Oscar, men alle var i de “tekniske”/produksjonsmessige kategoriene; to lydpriser, filmklipping, makup/hår, produksjonsdesign og kostymedesign. Ser vi bort fra kostymeprisen så var alle prisene Mad Max fikk fortjente etter min mening. The Revenant hadde hele 12 nominasjoner, men vant “bare” tre priser, som gikk til Leonardo DiCaprio, regissør Alejandro Gonzales Iñárritu (for andre året på rad, imponerende) og for kinematografi.
Morsomt var det forresten at beste originalmusikk ble tildelt Ennio Morricone for The Hateful Eight.
Og til slutt, til dere der ute i norske TV-kanaler, riksaviser og andre det måtte angå, pliiis få på plass Oscar på NORSK TV neste år, eller i det minste som web-TV! Som norsk filmentusiast var det jæ*** irriterende å måtte følge årets show delvis via twitter, mens jeg var på leting etter stream som funka.
Men jeg fikk med meg at Brie Larson vant og takketalen hennes. Så da var det verdt å sitte oppe hele natta 😉
Fornøyd med årets Oscar-vinnere? Si din mening i kommentarfeltet eller på filmhjertes side på facebook 🙂
Hvem tar årets Oscar-priser? Her er tipsene fra Filmhjerte. Natt til mandag norsk tid deles årets Oscar-statuetter ut for filmåret 2015, med Chris Rock som programleder. I dag er tiden kommet for å tippe hvem som vinner de 24 prisene som deles ut.
Kveldens vert er altså skuespiller og komiker Chris Rock, som leder showet for andre år på rad. Oddsen for at Rock kommer med noen stikk til Oscar-akademiet angående den skrikende mangelen på mørkhudede nominerte er neppe stor forøvrig 😉 Ellers er det bare for Oscar-interesserte norske TV-seere å brøle ut sin skuffelse. For mens et stort antall millioner mennesker verden over sitter benket foran skjermen for å overvære et av verdens mest omtalte begivenheter, så kan Ola og Kari Nordmann gå og legge seg. Det er nemlig INGEN av de råtne norske kanalene som sender det glamorøse showet! Elendige hengerumper og amatører! Så om noen i Nordens Paris med tilgang til dansk TV 2 har lyst på nattlig Oscar-besøk er jeg ikke tung å be 😉
Da jeg tippet i fjor havnet jeg på ca 20 riktige av 24 priser (16 fulltreffere, mens 4-5 av andrevalgene/de jeg ikke håpet på, gikk inn), noe jeg var godt fornøyd med. Om like mange av årets tips går inn spørs, for jeg syns det er mye vanskeligere å spå utfallet av mange av kategoriene dette året, enn hva tilfellet var i fjor. Uansett, Oscar-tipping er artig!
Her er lista over de nominerte. Vinnertipsene mine står i uthevet skrift, og selvsagt også med mine mer eller mindre vel utarbeidede kortfattede analyser. God lesning 🙂
BESTE FILM
Bridge of Spies Brooklyn Mad Max: Fury Road Room Spotlight The Big Short The Martian The Revenant (VINNER)
Det står mellom The Revenant og Spotlight. De fleste tror det går mot at The Revenant vinner, mens det som taler imot er at regissør Iñárritu vant med beste film i fjor. Vinner han to år på rad for beste film? Jeg håper som nevnt før at Room vinner, men Rooms vinnersjanser anser jeg desverre som minimale.
BESTE REGI
Lenny Abrahamson, Room Alejandro Iñárritu, The Revenant Adam McKay, The Big Short Tom McCarthy, Spotlight George Miller, Mad Max: Fury Road(VINNER)
Ettersom Iñárritu vant for beste regi i fjor blir han neppe å vinne også denne to år på rad. Prisen går her til George Miller. Mad Max er ikke en film jeg liker noe særlig, men jeg tror at den pumpende actionen, som altså ikke er dataanimert, slår an, og jeg skal gi filmen det, at som actionfilm er den godt regissert. Dessuten har jeg fått med meg at akademiet nok liker Miller litt ekstra. Jeg håper prisen går til Abrahamson for Room, men sjansen for det er nok minimal.
BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE
Cate Blanchett, Carol Brie Larson, Room (VINNER) Jennifer Lawrence, Joy Saoirse Ronan, Brooklyn Charlotte Rampling, 45 Years
Brie Larson sikrer Room en høyst velfortjent pris. Hun er i særklasse best her, og en annen vinner vil være overraskende.
BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE
Bryan Cranston, Trumbo Leonardo DiCaprio, The Revenant (VINNER) Matt Damon, The Martian Michael Fassbender, Steve Jobs Eddie Redmayne, Den danske piken
Leonardo vinner nok dette, som kompesasjon for alle de gangene han tidligere har blitt forbigått. Men best er han langt derifra, for alle unntatt Damon fortjener prisen mer enn Leo når prestasjoner i de nominerte filmene skal være tellende.
BESTE KVINNELIGE BIROLLE
Jennifer Jason Leigh, The Hateful Eight Rooney Mara, Carol Rachel McAdams, Spotlight Alicia Vikander, Den danske piken(VINNER) Kate Winslet, Steve Jobs
Jeg ble overrasket over å se at et kjent norsk filmnettsted omtalte Kate Winslet som favoritt her. Jeg syns hun var bra, men langt unna topp 3 (Vikander, Leigh, McAdams). Alle unntatt Mara (som også var veldig bra) er vel dog mulige vinnerkandidater slik jeg ser det. Jeg holder uansett på en av mine topp 3, og spår svensk Oscar-party. Vikander vinner. Og gjør hun det ikke får Leigh den.
BESTE MANNLIGE BIROLLE
Christian Bale, The Big Short Tom Hardy, The Revenant Mark Rylance, Bridge of Spies Mark Ruffalo, Spotlight Sylvester Stallone, Creed (VINNER)
Jeg håper det egentlig ikke, men det går mot første Oscar for Sylvester Stallone. Og skal han noen sinne få en slik pris må det være nå, siden Rocky er den eneste rollen han virkelig gjør det bra i.
BESTE ORIGINALMANUS
Spotlight (Tom McCarthy, Josh Singer) (VINNER) Ex Machina (Alex Garland) Innsiden ut (Josh Cooley, Pete Docter, Meg LeFauve) Straight Outta Compton (Andrea Berloff, Jonathan Herman, S. Leigh Savidge, Alan Wenkus) Bridge of Spies (Matt Charman og Ethan Coen & Joel Coen)
Spotlight tar prisen siden den ikke får noen av de andre store. Det sies og at Ex Machina har et ganske spesielt manus med mange overraskelser. Siden Spotlight er en ekte og viktig historie tror jeg det teller mest.
BESTE TILRETTELAGTE MANUS (ADAPTED SCREENPLAY)
The Big Short (Charles Randolph og Adam McKay) (VINNER) Brooklyn (Nick Hornby) Carol (Phyllis Nagy) The Martian (Drew Goddard) Room (Emma Donoghue)
Brooklyn og Carol sjanseløse. Room ikke helt utenkelig, men jeg tror The Big Short og The Martian rangeres høyere hos juryen, som de to kandidatene som kan vinne. The Big Short er satt sammen såpass originalt at den peker seg ut som vinneren.
BESTE FREMMEDSPRÅKLIGE FILM
Mustang (Frankrike) Sauls sønn (Ungarn) (VINNER) Krigen (Danmark) Embrace of the Serpent (Colombia) Theeb (Jordan, Storbritannia)
Så godt som alle tror at Sauls sønn fra Ungarn stikker av med prisen her. Og det gjør den nok. Filmen er vel den av de fem nominerte som har fått bredest og best omtale i media. Jeg har ennå ikke rukket å se noen av disse fem filmene, men danske Krigen og Theeb fra Jordan/UK er filmer jeg skal se, og Sauls sønn da.
BESTE ANIMASJONSFILM
Anomalisa Innsiden ut(VINNER) Sauen Shaun Boy and the world When Marnie was there
Innsiden ut (Inside Out) er enda en Disney Pixar-produksjon, og gjorde suksess i fjor. I tillegg har den nominasjon også for beste manus, noe som er litt uvanlig for animasjonsfilmer. Den er et naturlig vinnertips.
En liten dark horse her kan være Anomalisa, som er en noe annerledes animasjonsfilm, betegnet som en film med scener og dialog man aldri har opplevd i en animasjonsfilm før, og andre har betegnet den som årets mest menneskelige film, til tross for at ingen ekte mennesker spiller i den.
BESTE DOKUMENTAR
Amy(VINNER) Cartel Land The Look of Silence Winter of Fire: Ukraine`s Fight for Freedom What Happened, Miss Simone?
Norges lille Oscar-alibi er dokumentaren “The Look of Silence”. Filmens hovedprodusenter er danske, men norske Piraya Film er blant fire medprodusenter. Filmen handler om folkemordet i Indonesia på 60-tallet.
Tre av de andre filmene handler også om viktige menneskelige temaer som angår det daglige liv og som retter viktige søkelys, som kamp mot narkotika (“Cartel Land”), om borgerrettigheter (“What Happened, Miss Simone”) og frihetskamp i Ukraina (“Winter of fire”). Da burde selvsagt en av disse vinne, men ingen av de er i nærheten av å være så opphauset og promotert som “Amy”, som er portrettet av den britiske artisten Amy Winehouse sitt liv og død. Om noen andre enn den vinner er det overraskende.
BESTE KINEMATOGRAFI (ofte omtalt som beste foto)
Carol (Edward Lachman) The Hateful Eight (Robert Richardson) Mad Max: Firy Road (John Seale) The Revenant (Emmanuel Lubezki) (VINNER) Sicario (Roger Deakins)
Lubeckis foto i The Revenant er storslått og prangende, så denne prisen fortjener den vel. Største utfordrer er Mad Max. The Hateful Eight er en bra film, men jeg syns ikke den utmerker seg så mye innen denne kategorien. Carol har en god kinematografi, men vinner neppe. Sicario har jeg ikke rukket å se ennå (skal se den), men har hørt den skal være bra.
BESTE FILMREDIGERING (beste klipp)
The Big Short (Hank Corwin) Mad Max: Fury Road (Margaret Sixel) (VINNER) The Revenant (Stephen Mirrione) Star Wars: The Force Awakens (Maryann Brandon, Mary Jo Markey) Spotlight (Tom McArdle)
Kommentar: Mad Max og Star Wars kriger om denne prisen, tipper jeg. Og jeg har en klar fornemmelse av at Mad Max vinner, for klippinga av scenene er hurtige og pulserende.
BESTE PRODUKSJONSDESIGN
Bridge of Spies (Adam Stockhausen, Rena DeAngelo, Bernhard Henrich) The Danish Girl (Eve Stewart, Michael Standish) Mad Max: Fury Road (Colin Gibson, Katie Sharrock, Lisa Thompson) (VINNER) The Martian (Arthur Max, Celia Bobak, Zoltan Horvath) The Revenant (Jack Fisk, Hamish Purdy)
Jeg ville valgt Bridge of Spies eller kanskje The Danish Girl, da jeg syns de historiske bakteppene er langt mere interessant enn resten av lista her. De to er dessuten filmer med dybde i, også det galakser mere interessant enn de tre andre. The Martian har et kjedelig og for kunstig, kall det gjerne plastaktig, produksjonsdesign, mens The Revenant nok er svakest av de nominerte.
Mad Max derimot har en detaljrikdom, med finurlige kreative doninger som dundrer gjennom den grufulle ørkensanda. Og sand er det jaggu nok av forresten. Ja også har man vel et par fjellknauser også. Nok til å vinne ihvertfall, for Mad Max får denne prisen også, og blir en av Oscar 2016s store vinnere.
BESTE KOSTYMEDESIGN
Carol (Sandy Powell) Cinderella (Sandy Powell) The Danish Girl (Paco Delgado) (VINNER) Mad Max: Fury Road (Jenny Beavan) The Revenant (Jacqueline West)
Jeg kan ikke tenke meg at Carol vinner, selv om de har veldig fine kostymer der. Cinderella (Historien om Askepott, norsk tittel) tviler jeg også en del på. Mad Max tenkte jeg på først, og også The Revenant har jo noen slående og “barske” kostymer, men med kostymer tenker jeg litt stil og fasjonabelt, og den som da peker seg ut er The Danish Girl.
BESTE ORIGINALMUSIKK (Best original score)
Carter Burwell, Carol Ennio Morricone, The Hateful Eight(VINNER) Thomas Newman, Bridge of Spies Jóhann Jóhannsson, Sicario John Williams, Star Wars: The Force Awakens
Ennio Morricones intro (særlig den) og mye av komposisjonene i The Hateful Eight er rå og fengende, den setter stemningen og skiller seg ut. Jeg kjenner ikke så godt til dette, men leste et sted at det er brukt noe gammel musikk også, så om det svekker vinnersjansene vet jeg ikke? Ihvertfall er dette min favoritt her og en sterk kandidat tror jeg.
Star Wars-musikken syns jeg ble litt for ensformig og litt for mye “dette har vi vel hørt før”?, men Williams er jo rimelig velkjent han også, og vinnersjansene er helt klart tilstede. Carol har et dramatisk score med mye følelser i, stemningsfullt og rolig, bra det også og av enkelte nevnt som vinnertips. Men skiller det seg nok ut? Bridge of Spies sitt score er også tidvis ganske bra, med velkjente dramatiske grep, men i sum er det ikke blant den ypperste kremen her. Det lille jeg har hørt av Sicarios soundtrack høres bra ut, noen suggerende toner der, men jeg tviler på vinnersjansene. Her syns jeg alle unntatt Star Wars godt kan forsvare en Oscar.
BESTE ORIGINALSANG
“Earned It”, (Fremført av The Weeknd), 50 Shades of Grey “Simple Song #3”, (Fremført av Sumi Jo), Youth “Writing`s On The Wall”, (Fremført av Sam Smith), Spectre “Til It Happens To You”, (Fremført av Lady Gaga), The Hunting Ground(VINNER) “Manta Ray”, (Fremført av J. Ralph & Anthony), Racing Extinction
Fem sanger fra fem filmer som ikke har noen andre nominasjoner,og et par er da også rimelig ukjente filmer også, men den ene, The Hunting Ground, har selveste Lady Gaga som artist.
Kort om de fem nominerte: “Earned It” er et tungtgående kliss, og er et herk å høre på (litt lik som filmen er å se på m.a.o.?). “Manta Ray” har et bra piano, men er ellers en trasig og gørrkjedelig zzzzzang (skjønner?) med stygg stemme. “Simple Song #3” er noe jæ*** kattejammer, voldtekt av hørselen, og gir 6 ulidelig kjedelige minutter.
I dette selskapet fremstår “Til It Happens To You” som rene mesterverket, det er den ikke, men den er en sang av typen dramatisk/virkningsfull filmmusikk, og selv om den er litt repeterende og ikke særlig lystig sang er det en sang som setter seg raskt i øregangene, og ikke minst har Lady Gaga en solid stemme. En klar favoritt og vinner her, om mine ører fikk bestemme. “Writing`s On The Wall” fra James Bond-filmen er ikke så verst den heller, som Bond-sang, men den vinner neppe.
Mad Max: Fury Road (Andrew Jackson, Tom Wood, Dan Oliver, Andy Williams) The Martian (Richard Stammers, Chris Lawrence, Anders Langlands, Steven Warner) The Revenant (Rich McBridge, Matt Shumway, Jason Smith, Cameron Waldbauer) Star Wars: The Force Awakens (Roger Guyett, Patrick Tubach, Neal Scanlan, Chris Corbould) (VINNER) Ex Machina (Andrew Whitehurst)
Star Wars tar denne prisen spår jeg, men Mad Max er neppe et elendig tips det heller, selv om effektene vel er litt “nedtonet”? Mange mener imidlertid at The Revenant bør vinne, på grunn av den mye omtalte bjørnescenen der Leo sloss med en stor diger og illsint fullvoksen bjørn. Men hvor lenge varer de scenene? Det vil være for dumt med Oscar til The Revenant her, da den vel i sum for hele filmen muligens er den dårligste kandidaten. Bjørnescenene isolert sett er antagelig de beste spesialeffektene, så det kan fort bli The Revenant som glefser til seg prisen.
BESTE MAKEUP OG HÅR
Mad Max: Fury Road (Lesley Vanderwalt, Damian Martin, Elka Wardega) (VINNER) The Revenant (Graham Johnston, Adrien Morot, Robert Pandini) Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (Eva Kozma, Erzsebet Racz)
Denne er jeg 100% sikker på at Mad Max tar med seg, og av de nominerte er det da også 100% fortjent. At Hundreåringen fra Sverige er nominert er et sjokk. Ikke er det særlig vanskelig å sminke noen til å se gamle ut, og ikke er det gjort ekstremt troverdig heller når vi ser det totale resultatet. I Mad Max er det derimot sjuke detaljer og et gjennomgående sterkt arbeid som er lagt ned særlig hva sminking angår. The Revenant på sin side har jækla mye hår og gjørmete tryner.
BESTE LYDMIX
Bridge of Spies (Drew Kunin, Andy Nelson, Gary Rydstrom) Mad Max: Fury Road (Ben Osmo, Chris Jenkins, Gregg Rudloff) (VINNER) The Martian (Mac Ruth, Paul Massey, Mark Taylor) The Revenant (Chris Duesterdiek, Frank A. Montaño, Jon Taylor, Randy Thom) Star Wars: The Force Awakens (Stuart Wilson, Andy Nelson, Chris Scarabosio)
Lyden i Mad Max er spenstig (noe plagsom til tider, men men…) og er en av filmens største styrker, da den er pulserende og intensiv hele veien. Måten lyden er satt sammen på gjør helt klart filmen mere interessant og livlig/spennende også.
BESTE LYDREDIGERING (beste lydklipp)
Mad Max: Fury Road (Scott Hecker, Mark Mangini, David White) The Martian (Oliver Tarney) The Revenant (Martin Hernandez, Randy Thom, Lon Bender) Star Wars: The Force Awakens (David Accord, Matthew Wood) (VINNER) Sicario (Alan Robert Murray)
Star Wars får vel muligens en pris eller to, så denne tar de tipper jeg, for alle de superteknologiske greiene sine som lager rare romlyder 😉
BESTE KORTFILM
Ave Maria (Basil Khalil, Eric Dupont) Day One (Henry Hughes) Everything Will Be Okay (Alles Wird Gut) (Patrick Vollrath) Shok (Jamie Donoughue) (VINNER) Stutterer (Benjamin Cleary)
I de tre kortfilm-kategoriene er det egentlig mest gjetning. Jeg har ikke sett noen av disse kortfilmene, ei heller hørt om de før nominasjonene ble sluppet. Etter litt research har jeg dog lest en del om de, og sett noen korte trailere, og pekt ut tre vinnere basert på tema, info fra noen som har sett alle, og hvordan jeg innbiller meg at akademiet ser på det.
Filmen som ut fra trailerne ser mest interessant ut er “Everything Will Be Okay”, som er en tysk-østerriksk kortfilm (den lengste av de nominerte, spilletid 30 minutter). Den virker spennende, et familiedrama utspiller seg, med en fraskilt far og hennes datter, og den har trolig godt spill også av ei ung jente på rundt 10-12 (?) i en av hovedrollene. Den er jeg ihvertfall interessert i å se. Omtalt som en thriller, men kanskje ingen typisk Oscar-vinner i kategorien.
Den andre som umiddelbart ser interessant ut er den albanske kortfilmen Shok, som vistnok er basert på en sann historie, med noen rivninger mellom Albania og Kosovo, med to unge gutter i hovedrollene i en handling lagt til Kosovo ca 1990. Tematikken i Shok føles mest som det som vinner prisen, med et krigsbakteppe. Trolig en film med mer “tyngde” og budskap, men antagelig også noe tyngre å se enn den tyske.
De tre andre virker ved første øyekast som bortkasta tid, noe også “inside informasjonen” jeg senere kom over understøtter.
BESTE ANIMERTE KORTFILM
Bear Story (Historia de un Oso) (Gabriel Osorio, Pato Escala) Prologue (Richard Williams, Imogen Sutton) We Can`t Live Without Cosmos (Konstantin Bronzit) World of Tomorrow (Don Hertzfeldt) Sanjay`s Super Team(Sanjay Patel og Nicole Grindle) (VINNER)
En kategori som ikke opptar meg noe særlig. De korte trailerne gav meg en ørliten pekepinne på hva jeg liker av de. Og det var vel kun Sanjay`s Super Team, som er en produksjon fra Pixar. World of Tomorrow har en strek-animasjon, i mangel på bedre ord for å beskrive det, som jeg absolutt ikke er noen tilhenger av, men er en film som tydeligvis har fått mye ros. Bear Story er og trukket frem som en joker.
BESTE KORTDOKUMENTAR
Claude Lanzmann: Spectres of the Shoah (Adam Benzine) A Girl in the River: The Price of Forgiveness (Sharmeen Obaid-Chinoy) Last Day of Freedom (Dee Hibbert-Jones, Nomi Talisman) Chau, Beyond the Lines (Courtney Marsh) Body Team 12 (David Darg, Bryn Mooser) (VINNER)
HBO-dokumentaren Body Team 12 viser historien om en gruppe mennesker som rydder opp etter Ebola-epidemien, og omtales som en film som viser mot både fra de forran og bak kamera.
Oscar-showet starter lokal tid søndag 28. februar klokka 5:30 p.m. (17:30 lokal tid) og går av stabelen i Dolby Theatre, Hollywood, Los Angeles, California. Her hjemme i Norge vil det si at gallaen pågår natt til mandag 29. februar norsk tid, med start rundt midnatt norsk tid.
I sum føler jeg meg usikker på mange av tipsene her, og føler det vil bli mye feil dette året. Mange timer er iallefall brukt på å komme gjennom mange av Oscar-filmene og på litt research, så nå blir det spennende å se hvordan det går.
Svaret får vi søndag/natt til mandag.
Hvem tror du får årets Oscar-priser? Diskuter og kommenter gjerne i kommentarfeltet 🙂
Jeg har endelig sett alle de åtte Oscar-nominerte i kategorien beste film, og gir her rangeringen min av filmene, slik jeg likte de og ikke basert ut fra hvem som sannsynligvis vinner. Jeg har også sett filmene med de nominerte i beste mannlige og kvinnelige hovedroller og biroller (unntatt en film), og har satt opp rangeringen min av disse også.
Oscar-utdelingen som finner sted 28. februar er et av årets filmhøydepunkter for mange. Den viktigste prisen er selvsagt årets beste film, som altså da blir den beste filmen fra 2015 siden prisen som kjent deles ut året etter filmenes release.
I dagens innlegg er vurderingene mine over hvem som fortjener å vinne. ALLE Oscar-tipsene mine, slik jeg tipper det går, kommer senere i uka, i god tid før det braker løs med utdeling natt til 29. februar norsk tid.
Da jeg skrev anmeldelsen av Room etter å ha sett den på kino var jeg full av lovord og ros til filmen, som er en av de beste jeg har sett faktisk. Room er uten tvil den filmen jeg håper vinner prisen som beste film, og prisen som beste kvinnelige hovedrolle bør like utvilsomt gå til Rooms Brie Larson. Soleklart terningkast 6 til Room.
Jeg håper som nevnt den vinner, men jeg er langt fra overbevist om at Room går til topps, ettersom det er noen filmer blant de nominerte som jeg kan tenke meg at juryen vil foretrekke istedet. Det som kan tale imot er at det ikke er en amerikansk film, men fra Irland/Canada, samt at filmen ikke har de aller største stjernene, hvis nå slikt skal ha betydning? Oscar-nominert er også regissør Lenny Abrahamson for beste regi, og filmens fjerde nominasjon er for beste adapterte/tilrettelagte manus. Hadde det vært opp til meg vinner den alle prisene, og dessuten burde 9 år gamle Jacob Tremblay selvfølgelig hatt en nominasjon enten for hovedrolle eller birolle.
Room hadde norsk ordinær kinopremiere 19. februar (Norgespremieren var i januar på TIFF) og går altså nå på kino.
Kan ROOM vinne? Nei jeg tror ikke det, selv om den bør ha vinnersjanse, men jeg tror ikke den vinner. Til det er filmen for lite promotert, og for “liten” i manges øyne. Filmen har ikke de aller største navnene (selv om William H. Macy, Brie Larson og Joan Allen er kjente nok såklart), regissøren er vel noe ukjent, filmen er ikke amerikansk heller, og regnes vel som en lavbudsjettsfilm vil jeg tro. Synd, for Room er den klart beste filmen av de nominerte. Nettstedet indiewire regner indiefilmene Room og Brooklyn som sjanseløse mot de langt større studieproduksjonene. Men jeg innbiller meg likevel i min naivitet her at Room likevel har en liten sjanse. Jeg jubler selvsagt høyt hvis den stikker av med trofèet.
BRIDGE OF SPIES
Terningkast: 5. Stjerner 8/10.
6 Oscar-nominasjoner.
Nokså spennende og ganske velspilt biografisk spenningsdrama, som altså bygger på virkelige hendelser under den kalde krigen rundt 1960, med en stram og godt skrevet historie, og når man vet at regien er ved Steven Spielberg og at manus er skrevet av Coen-brødrene (sammen med Matt Charman) borger det for kvalitet.
Tom Hanks gjør en av sine beste roller i karrieren, og han har gjort mange strålende før. Hanks ble desverre ikke Oscar-nominert for rollen sin, men kanskje burde han det? Mark Rylance gjør en gjennomført og stilfull rolle som russisk spion, noe han har fått beløning for i form av en fortjent nominasjon til Oscar for beste mannlige birolle – og jammen er også gode gamle Alan Alda med i filmen i en sentral birolle, som for min del var noe av det artigste med Bridge of Spies.
Hanks er den amerikanske advokaten som påtar seg oppgaven å forsvare den russiske spionen, før han hyres inn av CIA for å få gjennomført en utveksling for å få hjem to amerikanske fanger. Lyd og foto er bra, og det er et godt produksjonsdesign eller bakteppe, lagt til slutten av 50-tallet og den kalde krigen. I tillegg til beste film og birolle er filmen også nominert til Oscar for beste originalmanus, produksjonsdesign, lydmiks og originalmusikk.
Jeg tipper at den ikke er blant favorittene til beste film-statuetten, til det er den kanskje litt for lite ekstraordinær? Og kanskje er den litt for mye “Oscar-bait”? Best vinnersjanser tror jeg den har i klassene beste mannlige birolle (Rylance) og for manus.
I min bok er det iallefall en ganske god film som fortjener publikum, og terningkast 5.
Bridge of Spies går fortsatt enkelte steder på norske kinoer (ihvertfall inntil ganske nylig).
Kan BRIDGE OF SPIES vinne? Jeg tror mye mere på nei enn på ja, men utelukker ikke vinnersjansene helt. Men 80/20 i favør nei. Den er imidlertid min nest-beste film blant de nominerte.
BROOKLYN
Terningkast 5. Stjerner: 7/10.
3 Oscar-nominasjoner. Beste film, beste kvinnelige hovedrolle (Saoirse Ronan) og beste adapterte manus.
Filmen var for meg veldig ukjent da jeg så lista over de nominerte filmene, og skuespillerne i den fikk det heller ikke til å ringe noen bjeller umiddelbart før jeg så filmen. Det betyr derimot ikke at jeg ikke liker Brooklyn, for det gjør jeg så absolutt. Noen Oscar-vinner er den muligens ikke i mine øyne, men jeg likte det jeg så. Terningkast 5 er kanskje litt snillt (7 av 10 stjerner skulle vel tilsvare terningkast 4 egentlig slik jeg regner det, men er fin nok til terningkast 5).
Brooklyn bæres av hovedrolleinnehaver Saoirse Ronan, som gjør en bortimot bunnsolid og sterk prestasjon som Eilis, en ung irsk kvinne som rundt 1950 imigrerer fra Irland til New York, der hun får seg jobb, utdannelse, og forelsker seg. Brooklyn er en film om familie, fremtidshåp, hjemlengsel, savn og kjærlighet. Det er en noe sorgtung stil over filmen som holder den nede på et svært troverdig nivå hele tiden, men har også mange lyse stunder. I sum blir det en veldig fin filmopplevelse, med sin stillferdige stil.
Brooklyn er først og fremst en historie om kjærlighet, og følelsene Eilis slites mellom, med hennes irske røtter, venner, søster og mor hjemme i den lille hjembyen i Irland på den ene siden, og hennes nye liv i Amerika på den andre, alt i et svært kledelig nittenfemtitalskt univers (jeg vet, rart ord), befriende fritt for tekniske nymotens duppeditter.
Nevnes må også Emory Cohen, som spiller Eilis sin store kjærlighet Tony. Begge de to (Saoirse Ronan og Cohen) fremstår nemlig som særdeles sympatiske rollekarakterer som man ønsker det beste for, mens det ellers i filmen ikke er så mange fremstående rollekarakterer egentlig, ingen som utpreger seg spesielt for å si det mer presist, og det føles som mye stemmer med det bildet man fra før av har av 50-årene og datidens samfunn. Men Brooklyn har en tematikk som også kunne vært lagt til nåtid.
Helt klart en film verdt å se, fra filmhjerte blir dommen at dette bikker over på en femmer på terningen, med andre ord ganske god.
Kan BROOKLYN VINNE? Av de 8 nominerte er den en av fire jeg syns var ganske bra, men jeg tror ikke den vinner nei. Til det er også denne filmen for lite promotert, for ukjent for publikum tror jeg, og kanskje litt for lettbeint fortellerstil? Heller ikke Brooklyn har de store internasjonale navnene på rollelista, har en noe ukjent regissør, og er altså ikke amerikansk den heller (Fra Irland/UK/Canada) hvis nå det teller noe? Jeg er faktisk helt sikker på at Brooklyn ikke vinner.
SPOTLIGHT
Terningkast 4. Stjerner 7/10.
6 Oscar-nominasjoner
Historien om ei avis sin granskning som førte til avsløringer om sexovergrep av barn utført av prester i den katolske kirka i Boston. Spotlight bygger på en sann historie. Filmen gir noen sterke inntrykk noen ganger, men er en film absolutt alle kan se, da den verken er skummel eller inneholder særlig upassende språk, og heller ikke inneholder noen form for voldelighet eller trusler.
Spillet i filmen er stort sett bra, særlig gjør de Oscar-nominerte i klassene beste biroller en solid gjennomføring. Mark Ruffalo og Rachel McAdams spiller med god innlevelse og engasjement, men også Michael Keaton og Liev Schreiber er bra. De to førstnevnte er altså Oscar-nominerte, og bør ha brukbare sjanser. Men jeg tror ikke McAdams vinner, og egentlig er vel Vikander i Den danske piken og Jennifer J. Leigh i Tarantinos The Hateful Eight hakket over.
Ruffalo er derimot best av de nominerte i sin kategori syns jeg. Så han kan ha gode sjanser, men det er jevnt.
Filmen er ganske dialogdreven og litt krevende å henge med i, det er en del navn å holde styr på også. Filmen er muligens litt stillestående tidvis, men jeg tipper Spotlight er blant favorittene til å vinne hele greia på grunn av tematikken den tar opp. Dessuten er det en passe bra film også.
I tillegg til beste film og de to birollene er Spotlight også nominert for beste regi, beste originalmanus og beste filmklipp/redigering.
Hos meg blir det et greit terningkast 4.
Spotlight kommer snart på kino i Norge (utrolig at det går så treigt før filmene får norsk premiere!).
Kan SPOTLIGHT vinne? Helt klart en potensiell vinnerfilm pga tematikken og bra rolletolkninger. Og, den er 1 av 4 jeg syns kan forsvare en Oscar som beste film. Jeg gråter ikke om Spotlight vinner.
THE MARTIAN
Terningkast: 3 (+). Stjerner: 6/10.
7 Oscar-nominasjoner.
The Martian er vel et slags science-fiction-eventyr med elementer av drama og lett komedie, og er en film jeg ikke syns hører hjemme blant de nominerte som beste film. Den er helt grei liksom, og går heldigvis ikke i fella å blande inn romvesener og annet tøys, men fokuserer på Matt Damons kamp for overlevelse i rommet etter å ha blitt forlatt ensom og alene på Mars ved et uhell. Greit produksjonsdesign er det vel og, men jeg registrerer at den ikke er nominert i kategorien for kinematografi. For meg er dette terningkast 3 pluss, en helt grei film som jeg så uten å kjede meg nevneverdig 😉
Matt Damon gjør en humoristisk og god innsats, men er hans innsats virkelig verdt en oscar-nominasjon for beste mannlige hovedrolle? Jeg syns ikke det. The Martian vant golden globe for beste film i klassen komedie/musical, men der var altså kategorien beste film delt i to priser – en til beste drama og en til beste komedie/musical. The Martian vinner ikke Oscar for beste film, ei heller får Matt Damon prisen for beste mannlige hovedrolle, men The Martian kan fort reise hjem med noen av de andre prisene den er nominert i; beste adapterte manus, beste produksjonsdesign (men hvor vanskelig er det å lage en haug av rød sand og noen romfartøy?), beste lydmiks, beste lydredigering og beste visuelle effekter.
Filmen som vel gikk på kino i fjor sommer/høst er nylig sluppet i Norge på dvd,blu-ray og VOD.
Kan THE MARTIAN vinne? Nei, det tviler jeg sterkt på. En Oscar som beste film vil være en stor overraskelse.
THE REVENANT
Terningkast: 2 (+). Stjerner: 4/10
12 Oscar-nominasjoner.
En skuffelse av en film for min del, men jeg frykter/tror likevel at denne filmen har store vinnersjanser i en rekke av kategoriene den er nominert i, inkludert beste film. The Revenant er trolig den av de 8 nominerte filmene med mest delte meninger blant publikum, for noen elsker denne filmen, mens andre hater den.
Jeg liker imidlertid ikke The Revenant altså, den er blodig og barbarisk, men med bra spill av Leonardo DiCaprio og Tom Hardy, som er nominerte som hhv beste mannlige hovedrolle og beste mannlige birolle.
Filmen fikk terningkast 2 av meg etter at jeg hadde sett den på kino. Jeg håper absolutt ikke at dette blir vinnerfilmen i den gjeveste kategorien, beste film, som den ikke fortjener nominasjon som, men flere av de 11 andre av totalt 12 nominasjoner er fortjente, og den drar garantert med seg noen priser.
De fleste håper tilsynelatende at Leonardo får Oscar omsider, og det gjør han trolig også, men for å være hundre prosent oppriktig syns jeg faktisk ikke denne rollen hans fortjener Oscar, selv om jeg aldri så mye liker Leonardo og unner han en Oscar. Han er dessuten langt fra best av de nominerte. Bedre enn Damon i The Martian er han, men jeg har og sett “The Danish Girl”, der Eddie Redmayne gjør en mye mere kompleks og vanskeligere rolletolkning enn den DiCaprio smågryntende gjennomfører i overlevelseskampen sin.
Men både han og filmen er (desverre) favoritter, og den drar nok med seg flere statuetter fra de 10 andre kategoriene den er nominert i; beste regi, mannlige birolle, kinematografi (god vinnersjanse her), filmklipp/redigering, produksjonsdesign, kostymedesign (god sjanse også her), makeup/hår, lydmiks, lydredigering og visuelle effekter.
Jeg syns kanskje Mad Max er en bedre laget film men i Oscar-konkurransen håper jeg heller på The Revenant som vinner før Mad Max, som bare er en action-orgie.
The Revenant går på norske kinoer nå.
Kan THE REVENANT vinne? Ja, dette er en av de tre største favorittene til prisen tror jeg, og muligens kanskje den største favoritten. Jeg tror desverre dette blir årets Oscar-vinner for beste film.
MAD MAX: FURY ROAD
Terningkast: 3 (-). Stjerner: 4/10
10 Oscar-nominasjoner.
Hva skal jeg si om Mad Max-filmen? Det er en post-apokalyptisk dundrende orgie i action og noe som aldri i verden burde vært med som en av de nominerte som beste film. Greit nok er det vistnok ikke CGI-bruk i actionscenene (ikke dataanimerte scener), sånn at filmen er godt laget, det skal den selvsagt ha, og den fortjener nominasjonene sine for kinematografi, produksjonsdesign, kostymer, visuelle effekter, filmklipp/redigering, makeup/hår og kanskje også for regi? Men som beste film? Overhodet ikke. I tillegg er den og nominert for lydmiks og lydredigering.
Dette er ikke en type film jeg liker, noe som selvsagt farger oppfattelsen min av filmen, som jeg gir terningkast 3 fordi den er godt laget med disse fantasifulle motoriserte doningene som dundrer gjennom den grusomme ørkensanda.
Mad Max: Fury Road gikk på kino i fjor her til lands, og er vel nå ute på kjøpefilm.
Kan MAD MAX: FURY ROAD vinne? Tja, jeg utelukker det ikke, basert på at den har en haug av andre viktige nominasjoner også med tanke på filmopplevelsen, men basert på handling og skuespill hører den absolutt ikke hjemme her. Så nei, beste film vinner den neppe, men den tar garantert med seg noen priser, f eks for makeup/hår, kostymer og kanskje redigering/klipp.
THE BIG SHORT
Terningkst: 2. Stjerner: 3/10.
5 Oscar-nominasjoner.
Nominert som beste film, beste mannlige birolle (Chr. Bale), beste regi, beste adapterte manus og beste redigering/klipp.
Jeg så nettopp The Big Short på kino, og gikk intetsigende ut fra visningen. Filmen er sikkert bra den, hvis man forstår det som skjer i den, for her florerer det av uttrykk og fraser fra bank, sparing, investeringer og økonomi, noe jeg forstår omtrent diddelisquatt av, og i tillegg servert i en merkelig miks av ironi, humor og en dose alvor.
The Big Short forteller utvilsomt en viktig historie om bankers påvirkning på vanlige menneskers økonomi, men filmen har alt for stor avstand til det vanlige publikum, selv om diverse “forståsegpåere” har gitt en innføring i filmens begreper.
OK, jeg overdriver jo litt, jeg fatter jo litt av tegninga, men disse begrepene og de såkalte forklaringene for dummies som serveres underveis er rotete og ekstremt vanskelige. Jeg føler nok at man bør ha ganske mye mere enn bare grunnleggende kunnskap om storøkonomi og disse tingene som tas opp i filmen, for at man skal ha et bra utbytte av den.
Dessuten, og det irriterer mye mere, så er filmen usammenhengende, har en stil som innimellom minner om dokumentarisk, et klipp som er direkte ekkelt, og med en veldig irriterende og ofte ironisk fortellerstemme, som henvender seg direkte i kamera, som “bryter ut” av rollen og snakker til kamera. Slikt liker jeg ikke, selv om det er gjort i diverse suksesser, som f eks i House of Cards, for å nevne et eksempel. Christian Bale er på uforståelig vis nominert til Oscar for beste birolle. Jeg liker Bale veldig godt ellers, men her er han flat, i en film som stort sett kjedet meg fra start til mål. Hadde jeg forstått begrepene ville nok filmen havnet litt høyere på terningen. Ironisk nok syns jeg at filmens største pluss er Steve Carell, som jeg ellers ikke er noe fan av. I The Big Short er han faktisk veldig god.
The Big Short er ikke den dårligste av de nominerte filmene, med tanke på historien som fortelles, og den fortjener sikkert bedre enn min dom. Men for MEG er den de nominertes minst interessante film, derfor blir dommen såpass ublid.
Kan THE BIG SHORT vinne? Vanskelig å si. Jeg tviler, men det skulle jaggu ikke forundre meg heller. Men pga at den er litt vanskelig å henge med på så håper jeg inderlig at den ikke utropes som vinner. Men det er en stor produksjon, og er nevnt som en vinnerkandidat av enkelte.
MIN PLASSERING / TITTEL
Terning
Stjerner
1. ROOM
6
10/10
2. BRIDGE OF SPIES
5
8/10
3. BROOKLYN
5
7/10
4. SPOTLIGHT
4
7/10
5. THE MARTIAN
3
6/10
6. MAD MAX: FURY ROAD
3
4/10
7. THE REVENANT
2
4/10
8. THE BIG SHORT
2
3/10
Som du ser håper jeg årets Oscarvinner for beste film blir ROOM. Skulle ikke den ta prisen håper jeg på Bridge of Spies, Brooklyn eller Spotlight. De fire vil være verdige vinnere. The Martian vil være tøv å utrope som beste film, da ler jeg bare, mens Mad Max, The Big Short og The Revenant vil irritere meg stort som vinner av beste film.
Hvem tror jeg vinner statuetten for beste film? Jeg tror ingen av de filmene jeg likte best er blant de som har størst sjanse, bortsett fra Spotlight som er en av forhåndsfavorittene. De jeg og utelukker er Mad Max og The Martian, de velges ikke ut som beste film her. The Big Short er heller ikke enestående nok til å vinne, den er for komplisert, og Brooklyn er for ukjent. Bridge of Spies faller bort også, den er ikke en eksepsjonell film i den forstand at det er en unik historie. Og min store favoritt Room, er antagelig alt for liten i øynene til akademigubbene og de folka der.
Er så The Revenant, Room og Spotlight mer unike? Ja. Jeg misliker The Revenant, men kinematografisk står den sterkt, med godt foto, og handlingsmessig kan det vel hende at akademiet lar seg imponere av svovelhistorien. Room er en nokså unik historie som på en måte kan sees på som den ultimate oppvekstfilm, coming of age og det å oppdage verden. Den bør være en klar kandidat, men man vet aldri helt hva akademiets utvalgte mener. Kanskje finner de den for lett og for mye feelgood eller følelsesstyrt? Og den er jo ikke amerikansk heller… Og Spotlight tar opp et viktig tema, om enn kontroversielt, som rystet et helt miljø ved grunnvollene. Akkurat det kommer riktignok ikke frem i filmen, og det er kanskje det som trekker ned. Men den kan vinne prisen. Når alt kommer til alt og en vinner skal kåres er jeg stygt redd det ender med at The Revenant vinner. Jeg tror det ihvertfall. Vinner ikke den blir det trolig Spotlight. For meg er uansett den klart beste filmen fra 2015 Room, og det er uansett en hedersbetegnelse å være nominert.
BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE, MIN RANGERING UT FRA PRESTASJONENE
Før jeg hadde sett filmene håpet jeg sterkt på at Leonardo DiCaprio endelig må vinne, men etter å ha sett filmene har jeg endret mening, hvis skuespill skal være måleskalaen. DiCaprios rolle er for det første ikke så enormt god, den blir etterhvert trøttende og repeterende med kravling og grynting, og Eddie Redmayne er faktisk mye bedre. Imidlertid liker jeg jo Leo, så vinner han syns jeg vel likevel det er hyggelig. Men Redmayne vant ifjor, får han virkelig pris to år på rad? Dessuten spiller han en danske, men snakker engelsk (lik alle andre i filmen som liksom har danske rollekarakterer), slikt irriterer meg, men ikke nok til at Redmayne ikke bør vinne, for det bør han.
Den som overrasket meg mest her var Bryan Cranston, som er en skuespiller jeg ikke har sett særlig mye av før (jeg husker han dog fra komiserien “Malcolm i midten”, ellers har jeg sett lite av det han har spilt i, som for det meste er serier). I Trumbo, der han spiller manusforfatteren Dalton Trumbo, gjør han ihvertfall en meget solid innsats utover i filmen, og nominasjonen er velfortjent. Jeg syns han og filmen var litt “falsk”(parodiaktig på en måte?) tidlig i filmen, men både filmen og Cranston kom sterkt fra det. Filmen som forteller den sanne historien om hvordan en rekke personer i filmindustrien fra rundt 1947 og i en årrekke ble svartelistet fra å jobbe med film på grunn av deres politiske ståsted, er en interessant historie som jeg som filminteressert fant både lærerikt og severdig. Cranston ligner faktisk også på mannen han spiller, Dalton Trumbo. Men kan han vinne prisen? Jeg tviler, liker akademiet kritiske røster? Men ufortjent vil det ikke være.
Michael Fassbender gjør en gjennomført solid jobb som, og i, Steve Jobs, og er også bedre enn DiCaprio. Fassbender vinner neppe prisen, men heller ikke han vil være ufortjent vinner dersom han får Oscaren. Matt Damon var morsom og bra i The Martian, men at han er Oscar-nominert for rollen er ganske uforståelig.
Jeg føler meg vel her nokså sikker på at den som vinner Oscar for beste mannlige hovedrolle heter Leonardo DiCaprio, da jeg tror den dramatiske fremføringen hans imponerte akademiets medlemmer mest, samt at filmen er hauset opp og media har matet verden med historier om krevende innspilling osv. Men Redmayne utelukkes ikke, og Cranston kan også ha en vinnersjanse, hvis man ikke helst ville vært denne filmen foruten, siden den tar for seg et mørkt kapittel av historien. Fassbender tviler jeg på vinner, rollen ble kanskje litt for lett? Det eneste jeg imidlertid er helt sikker på er at Damon ikke får prisen.
1. Eddie Redmayne, The Danish Girl
2. Bryan Cranston, Trumbo
3. Michael Fassbender, Steve Jobs
4. Leonardo DiCaprio, The Revenant
5. Matt Damon, The Martian
BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE, MIN RANGERING UT FRA PRESTASJONENE
Brie Larson soleklar favoritt hos meg, og jeg tror også at hun vinner. Innsatsen hennes er suveren og fantastisk.
Charlotte Rampling var også strålende, i ekteskapsdramaet 45 Years som er en film som ikke var på langt nær så god som jeg hadde trodd, dog var Rampling filmens store styrke, men Larson er i en helt egen klasse. Ettersom jeg liker Rampling godt vil jeg likevel ikke bli gretten om hun skulle vinne, selv om rollen hennes er mye mindre krevende enn Larsons. Saoirse Ronan er også imponerende, sjarmerende og sympatisk som få i sin rolle i Brooklyn, men et hakk under Rampling. Likevel er Ronan den av de nominerte som i sin rolle fremstod mest sympatisk, og får derfor tredjeplassen på listen min.
Cate Blanchett var OK i Carol, men at hun fortjente en Oscar-nominasjon vil jeg ikke si.
1. Brie Larson, Room
2. Charlotte Rampling, 45 Years
3. Saoirse Ronan, Brooklyn
4. Cate Blanchett, Carol
5. *
* Jeg har ennå ikke sett filmen Joy (med Jennifer Lawrence). Muligens får jeg sett den i løpet av uka.
BESTE MANNLIGE BIROLLE, MIN RANGERING UT FRA PRESTASJONENE
Jevnt mellom de tre øverste på min liste, men Mark Ruffalo viser mest innlevelse og karakter. Mark Rylance litt for laidback, men “would it help” om han hadde gjort noe annet? 😉 Meget god innsats. Tom Hardy farlig god han og, men veldig endimensjonal som hard møkkamann. Ett fett egentlig for min del hvem av de tre som vinner.
Må faktisk også rose Sylvester Stallone, alias Snøfte Smith mener noen, for Stallone er faktisk bra i Creed. Skal jeg tippe hvem som vinner, så tror jeg mest på Stallone som vinner, helt ufortjent vil det heller ikke være, tro det eller ei, selv om jeg personlig ikke hadde kommet til å nominert han. Jeg håper absolutt på en av de tre over han på min liste. Dette er veldig åpent, alle her bortsett fra Bale tror jeg har en vinnersjanse, men vinner ikke SS tror jeg mest på Ruffalo.
Selve filmen, Creed, er ellers midt på treet minus. Helt på bunn er mannen jeg liker best av alle disse fem; Christian Bale. Innsatsen hans i The Big Short gav meg ingenting av verdi fordi filmen ikke var noe for meg.
1. Mark Ruffalo, Spotlight
2. Mark Rylance, Bridge of Spies
3. Tom Hardy, The Revenant
4. Sylvester Stallone, Creed
5. Christian Bale, The Big Short
Her må det også nevnes at Rooms Jacob Tremblay burde vært nominert (eller for beste hovedrolle).
BESTE KVINNELIGE BIROLLE, MIN RANGERING UT FRA PRESTASJONENE
Her sliter jeg, for de tre på topp er jevngode syns jeg, og leverer alle glimrende. Alicia Vikander kanskje hakket vassest, med en vanskeligere rolle enn de andre. Samtidig gjør Jennifer Jason Leigh en rå prestasjon som lovløs, men rollen blir kanskje litt for lite ekte. Ekte spill leverer derimot Rachel McAdams, men hun er ikke nødt til å virkelig ta i bruk følelsesregister eller kraftanstrengelser, men som sagt er alle de tre verdige vinnere.
Kate Winslet spiller på det trygge og er solid hun også, men hun ligger langt under topptrioen min. Et stykke bak topp 3 ligger også Rooney Mara, som gjør en fin rollefigur i Carol, men verken Mara eller Winslet gjør roller som fikk meg til å tenke at “jøss, den fortjener hun jammen meg å Oscar-nomineres for”.
Jeg håper Vikander tar prisen, eller Leigh, og jeg tror en av de to vinner.
1. Alicia Vikander, The Danish Girl
2. Jennifer Jason Leigh, The Hateful Eight
3. Rachel McAdams, Spotlight
4. Rooney Mara, Carol
5. Kate Winslet, Steve Jobs
Hva syns du om de nominerte? Hvem tror du vinner? Har du synspunkter om mine vurderinger og tips? Si gjerne meningen din om dette eller andre Oscar-relaterte greier i kommentarfeltet 🙂
