Katastrofefilm på Netflix: San Andreas

Katastrofefilmen “San Andreas” må være den ultimate katastrofefilmen, jeg føler nemlig neppe igjen et pressende behov for å se flere amerikanske katastrofefilmer, for hva kan vel overgå dette i ødeleggelser?
PS: Denne teksten inneholder spoilere (litt avsløring av handling).


FILMANMELDELSE

FILM: SAN ANDREAS

Action/katastrofefilm, USA, 2015

Medvirkende: Dwayne Johnson, Paul Giamatti,
Alexandra Daddario, Kylie Minogue, m. fl.

Spilletid: 1 time og 58 minutter

Tilgjengelig bl.a. på Netflix


Nylig lot jeg meg friste til å se filmen “San Andreas” på Netflix. Filmen er jo ganske ny, den figurerer fortsatt i kjøpefilmhylla hos enkelte butikker sammen med nye utgivelser (ja, noen selger heldigvis fortsatt film i fysisk format), og filmposteren ser ikke så ille ut. Riktignok er ikke katastrofefilmer det jeg liker best, men jeg har da sett en del katastrofefilmer i årenes løp, og noen har vært riktig så bra, som norske Bølgen for eksempel, eller brukbare blockbustere fra “over there” som Dante`s Peak, Vulcano, og Dagslys, for å nevne noen filmer som er ok innen kategorien. De er alle selvsagt filmer med en del klisjeer og garantert nok overdrivelser, noe vi så definitivt også overøses med i San Andreas.

Hvis dere tror jeg liker San Andreas, la meg slå fast med en gang: NEI! Filmen er et eneste stort søl.

Men San Andreas er den ultimate katastrofefilmen. Med negativt fortegn. Den er nemlig en fullstendig katastrofe av en film, fylt med de verste klisjeene og tåpelige “tilfeldigheter” som berger våre såkalte helter. Troverdighet skal man vel ikke alltid se for mye etter i denne type filmer, men her er den desverre så fraværende at det bare blir for dumt, som i åpningssekvensen der en ung kvinne berges med helikopter fra en bil som henger i et juv. Se og le. I tillegg er filmen så forutsigbar at man har forutsett handlingsforløpet og filmens utfall lenge før brusglasset skriker etter påfyll…Det er absolutt ingen overraskelser å spore her. For å holde interessen oppe filmen gjennom bør filmen tross sitt tragiske tema, som et jordskjelv naturligvis er, sukres med noen doser sjarm. I denne filmen har man i så måte spart på sukkeret, men rollefigurene Blake (heltens datter) og de to brødrene Ben og Ollie, er de som bidrar til det som finnes av sjarme i denne tragiske historien.

Men for all del, for den som ser noe verdi i å se San Francisco, som vel i manges øyne er en av verdens flotteste byer, jevnes med jorden og deretter vaskes med en gigantisk monstertsunami, kjør på!

Historien i San Andreas går enkelt og greit ut på at tidenes kraftigste jordskjelv treffer San Francisco, mennesker dør som fluer, ettersom myndighetene selvsagt ikke har villet høre på jordskjelvsekspertene, ledet an av en sympatisk men alt for stillferdig Paul Giamatti, som har kunnet forutse katastrofen. På redningstokt for å redde dattera Blake, og ex-kona Emma som akkurat har flytta sammen med ny type, som selvsagt i løpet av filmen avsløres som den drittsekken (For et sjokk. NOT!), ser vi Dwayne “The Rock” Johnson i rollen som Ray. Han jobber som søk- og redningsarbeider. Heltemotet hans får vi stifte det første bekjentskap med i den omtalte åpningsscenen, og han er selvsagt alene med helikopter over LA, der skjelvene først kommer, slik at han får redda ex`en midt blant ruiner og bygg som raser sammen. Videre fortsetter ferden til SF for å redde datteren Blake, som i beste katastrofeklisjèstil er smellvakker (noe de jaggu får sagt i filmen også…). Hun har blitt latt i stikken. Blake blir ikke overraskende i første omgang reddet av noen andre, et sjarmerende brødrepar bestående av Ben og lillebroren Ollie, som hun tilfeldigvis ble kjent med like før jordskjelvene, og hvor den ene selvsagt har med seg den store kloke boken som har svarene på alt, når all mobilteknologi stopper opp (hurra for han…).

Ellers er det ikke så farlig om man styrter i redningshelikopteret og blir full av bensin siden man styrter inn i en klesbutikk og kan ta med seg nye klær der. Selvsagt finner vår helt også seg et nytt flygende fremkomstmiddel, bare sånn helt tilfeldig. Og midt i et SF som flyter over av ruiner, rekved, drit og vann, ja der midt i høystakken finner man knappenåla. Tilsett noen melodramatiske scener under vann. Til slutt litt tårer for en man ikke klarer å få liv i. Men vent nå litt, vi prøver en gang til. Ja den scenen har vi jo ikke sett tusen ganger før.

San Andreas er nemlig en synkende klisjè. Ikke er det noe morsomt, selv om brødreparet kommer med noen små gullkorn, og ikke er det interessant heller. Dwayne Johnson er heller ikke særlig bra. Snakk om steinansikt på “The Rock”. Kanskje kunne jeg forsvart å sette terningkast 2 her, for filmen ruller nå uten at jeg tar pause fra den, selv om interessen riktignok raskt synker i takt med at handlingen både blir latterlig og mest irriterende.

Sluttscenen er forresten så kvalmende klisjèfull at det er latterlig. Vi ser utover et krater tidligere kjent som San Francisco, mens det amerikanske flagget vaier på deler av en sønderknust Golden Gate bridge. Det er da replikkene som kroner verket kommer: -“Hva nå, hva gjør vi nå?”. -“Vi bygger opp igjen”. Noe som selvsagt gjelder både byen og forhold.

Kvalmen bygges opp i meg, og jeg gurgler opp terningkast 1. For å  være snill kan jeg si 1+, for det finnes dårligere filmer. Har du Netflix kan du jo se den der siden det ikke koster deg noe ekstra, men finner du denne filmen i filmhylla på butikken, ta heller den ved siden av, den kan neppe være verre 😉

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg