FILMANMELDELSE
FILM: FLASKEPOST FRA P
Thriller/krim, Danmark, 2016.
Spilletid: 1 time og 54 minutter.
Medvirkende: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares, Jakob Oftebro, Pål Sverre Hagen, m. fl.
Sett på kino. Filmen hadde norsk premiere 13. mai.
Vi møter altså igjen de to etterforskerne ved “Avdeling Q”: Carl Mørck og Assad, som vi ble kjent med i den meget spennende og gode krimthrilleren “Kvinnen i buret”, og den sebare men veldig voldelige “Fasandreperne”. I “Flaskepost fra P” føles det som om vi egentlig kastes litt for lett inn i historien, og det er nok en fordel å ha kjennskap til filmens karakterer fra de to foregående filmene (eller bøkene), for her er de tilbake i kjent stil. Assad som den menneskelige, mens Mörcks sinn bare blir mørkere og mørkere og mer nedstemt for hver film vi ser han i. Imidlertid skal det vise seg at også Mörck har en følelsesmessig side, noe som gir filmen et løft totalt sett. Noen velkjente elementer i krim/thriller-sjangeren ser vi også, som gir gjenkjenbarhet, som helikopterjakt, tog i fart og parkeringskjeller.
Historien er forholdsvis enkel denne gangen. En gammel flaskepost dukker opp, og havner hos Assad og Carl, i “de glemte sakers” avdeling Q hos Københavnspolitiet. I flaskeposten befinner seg et blodig brev fra et barn med rop om hjelp, og historien dreier inn på religiøs fanatisme og tro. Tro er nemlig et sentralt tema denne gang, der både Assads tro og Carls manglende sådan utfordres. To små barn kidnappes langs en vei et lite sted i Danmark, men foreldrene vil ikke ha hjelp av politiet. Det viser seg at en norsk forkynner står bak forsvinningen, og han har flere svin på skogen. Vi har å gjøre med en seriemorder! Kan han stoppes før han tar flere liv?
Etter en noe temposvak innledning på filmen pushes det etterhvert på med mere spening – og fart – som drar opp filmen. Det blir også et par voldsomme scener, men ikke på langt nær like mye som i den forrige filmen.
“Flaskepost fra P” er regissert av nordmannen Hans Petter Moland, som har overtatt regipinnen etter Mikkel Nørgaard (bl.a. Klovn). På rollelista i sentrale roller ser vi også to andre norske innslag, i Jakob Oftebro, som er dansktalende politi, mens Pål Sverre Hagen definitivt ikke er Guds beste barn.
“Flaskepost fra P” er som sagt ingen utmerket film, den er av typen man godt kan se og la seg underholde av, men ikke bli henrykt over på noe vis. Det er for mange enkle snarveier i historien, noen logiske brister, og det er en bekmørk sinnsstemning som bres som et teppe over filmen. Spenningen når heller aldri skikkelig klimaks, til det avslører manuset alt for tidlig hva som skjer. Filmen er likevel helt grei, typisk nordisk krim, som kvalitetsmessig i min bok havner omtrent litt over midt på treet. God filming, noen pene oversiktsbilder som gir en veldig fin kontrast til historien, hvor det tegnes et idyllisk bakteppe fra utkant-Danmark, samtidig som en makaber historie utspilles, med skuespill uten for mye å trekke for, selv om Hagens rollefigur kanskje blir en smule tung å svelge, for beregnende følelsesløse psykopater som dreper barn er ikke så enkelt å bli glad i akkurat. Innsatsen hans er uansett god, for tidvis er han en skikkelig sadistisk galning. Samspillet mellom Fares Fares (Assad) og Nikolaj Lie Kaas (Mørck) er derimot noe jeg liker.
