Komiserier på TV, “sitcoms” – situasjonskomedier, har alltid vært populært. Selvsagt er det ups and downs også her, noen serier blir knallsuksesser og tidløse klassikere, mens andre serier flopper og går i glemselen.

I dette blogginnlegget skal jeg trekke frem noen av mine komediefavoritter gjennom tidene på TV, som dekker flere sjangere innen komikk på TV, altså ikke bare sitcoms. Felles for dem alle er at jeg har sett (så godt som) alle episodene av disse seriene. Jeg har rangert og nummerert de, men plasseringene er ikke hugget i stein og fastlåste, det var veldig vanskelig å rangere seriene opp mot hverandre. Hva som er morsomst er litt etter dagsformen, bortsett fra de aller beste.

Opplysninger om episodeantall, sesonger og årstall er funnet på IMDB.com og wikipedia.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg hadde i utgangspunktet laget “Topp 20”, men så kom jeg på en serie jeg hadde glemt (Hotell i Særklasse!), så da ble det istedet “topp 21”! Jeg har i tillegg nevnt en del serier utenom “topp-lista”.

21:

BORETTSLAGET. NRK-suksesserien fra “Tertitten Borettslag”, der vaktmester Roy Narvestad regjerte i Robert Stoltenbergs rolleunivers, han bekledde som vi husker alle sentrale roller. Narvestad og den lurvete finnlenderen Piirka er de to beste karakterene. Yngve Freiholt og Linda Johansen huskes også godt, og Narvestads søster, Ruth.
Det ble laget totalt 28 episoder som ble fordelt over tre sesonger, sendt i 2002, 2006 og 2008.

20/19:

ETATEN og NAV. NAV og offentlig byråkrati kan være morsomt, særlig når Atle Antonsen skal styre etaten, omgitt av ikke alt for kompetente kollegaer. Dette er to serier, der Antonsen spiller en ukomfortabel avdelingsleder i Plan- og bygningsetaten i “Etaten” fra 2006 (NRK, 8 episoder). I 2012 kom oppfølgeren NAV (TV Norge, 10 episoder), hvor Thor Warhaug (Antonsen) etter noen års sykemelding har fått seg ny jobb.

18:

STEG FOR STEG (Step by Step).

Jeg vet ikke om jeg har sett riktig alle episodene av Step by step, ihvertfall ikke i kronologisk rekkefølge, men jeg brukte å se på denne på TV Norge, der den har gått på repeat i år etter år. Jeg likte denne familiekomedien om Frank Lambert, Carol Foster og ungeskokken deres, særlig før i tida, men den ble av og til litt for moraliserende og med en litt for sukkersøt slutt på en del episoder. Men på sitt beste var Step by step gøy.
Step by step inneholder 160 episoder som er fordelt på 7 sesonger i årene 1991-1998.

17:

FREDIKSSONS FABRIKK

Klassisk norsk NRK-komedie, der vi treffer de fire sydamene på Fredrikssons Fashion som gjør livet surt for fabrikkeieren Fredriksson. Margith, spilt av vidunderlige Aud Schønemann, er vel noe av det mest sjarmerende som er sett i en komiserie? Dette er lun humor med skitne triks for å jobbe minst mulig, for mest mulig lønn. Hele serien ligger fritt tilgjengelig for seing på NRKs Nett-TV. Det ble kun laget 18 episoder (3 sesonger) fra 1990 til 1993.

16:

FRIENDS (Venner for livet)

Venner for livet ble litt for strømlinjet for meg til tider, selv om serien så absolutt har sine uforglemmelige og legendariske episoder også. Serien har som sagt mange morsomme episoder, men den blir tidvis for ensformig og repeterende, og litt for klissete. Chandler og Joey er de to klart morsomste rollene, mens Rachel og Ross til tider er for irriterende. Men som sagt, jeg så på Friends 🙂 Særlig et sitat fra serien husker jeg godt:

Phoebe: They don’t know we know they know we know. And Joey, you can’t say anything.
Joey: Couldn’t if I wanted to.

Det ble spilt inn 10 sesonger, 238 episoder, i årene 1994 til 2004. Er nok en av de mest populære komiseriene fra “nyere tid”?

15:

MONTY PYTHON

Jeg digger absolutt Monty Python, men var i tvil om jeg skulle ta de med på lista, for selve “serien” med Monty Python var vel den som ble kalt Monty Python`s Flying Circus (første gang sendt 1969-73), og der var det mye rart! Ikke alt var like artig selv om en hel del der er glimrende klassehumor. Forøvrig er det veldig lenge siden jeg så det, så hukommelsen svikter vel litt… Det er vel egentlig først og fremst de vanvittige sceneshowene og filmene med Monty Python jeg først og fremst elsker, for de er rå! John Cleese sin silly walks, og sketsjen der Cleese og Palin har en krangel/diskusjon er legendariske. De var komediekonger av sin tid, og fortsatt er John Cleese, Michael Palin & co populære, så plassen på lista er vel fortjent, og burde vel vært langt høyere opp antagelig 😉

14:

FRASIER

I denne serien som er en oppfølger etter at “Cheers” ble avsluttet, møter vi psykologen Frasier fra “Cheers” som nå har flyttet fra Boston til Chicago, der han har sitt eget radioshow hvor han gir psykologråd. Faren bor sammen med Frasier, hushjelpen Daphne og broren Niles er de andre hovedkarakterene, i tillegg til kollegaene på radiokanalen. Frasier og Niles er fisefine og snobbete, og det blir en liten kulturkollisjon med den ujålete faren og Daphne. Koselig og morsom serie med mye dagligdagse forviklinger.
Frasier-serien består av hele 11 sesonger, med totalt 263 episoder fra årene 1993 til 2004.

13:

c/o SEGEMYHR

Svensk komiserie som gikk i 5 sesonger. Handler om tre voksne menn, og ei dame, som bor sammen i en leilighet i Stockholm. Sveriges svar på Mot i brøstet. Noen irriterende episoder såklart, men jeg elsker denne serien, og har hele greia på DVD.
Det ble kun laget 5 sesonger i perioden 1998-2004, med tilsammen 55 episoder.

12:

MOT I BRØSTET

Norgeshistoriens største lattersuksess på TV? Nils Vogt, Sven Nordin og Arve Opsahl i rollene som Karl, Nils og Henry som deler hus er hysteriske artige. Mye slapsticks og underbuksehumor, men dette var veldig morsomt å se på. Spinoff-serien (oppfølger med en eller flere av rollekarakterene fra en tidligere serie) Karl & co var ikke så bra, og Karl III var bare pølsevev.
Serien gikk i perioden 1993-1997 på Tv 2 over 8 sesonger, og har totalt 141 episoder.

11:

FAWLTY TOWERS (Norsk tittel: HOTELL I SÆRKLASSE)

Den fantastiske crazy serien Fawlty Towers er en av historiens morsomste egentlig, der John Cleese er hotelleieren Basil Fawlty, som hater gjestene sine, er frekk i kjeften, har ei kone han hater og er redd, og den uforglemmeligekelneren Manuel. “He`s from Barcelona”! Herlig komikk!

Det ble kun laget 12 episoder av denne populære og strålende komiserien, to serier à 6 episoder hver, og den ble første gang sendt i 1975 8serie 1) og 1979 (serie 2). Fortjener kanskje en høyere plassering, men med bare 12 episoder blir det ikke riktig, selv om de er aldri så episke!

10:

THOMAS GIERTSEN: HELT PERFEKT

Helt Perfekt med stand-up-komiker Thomas Giertsen er en soleklar kandidat til lista. Thomas Giertsen spiller seg selv, og de andre vi møter i serien er også seg selv. Ine Jansen, Jon Øygarden, Henrik Mestad, Eivind Landsverk (TV Norge-topp), med flere, gjør alle glimrende roller, som seg selv. Hehe. Denne serien har selvsagt funnet sine ideer fra Seinfeld og Klovn, den er laget etter samme mal som Klovn, og legger heller ikke skjul på det i det som skjer. Om ikke Helt Perfekt er helt perfekt, så er den ihvertfall ganske perfekt 😉 Rå og kraftig latterfremkallende er den i alle fall.

Mye underbuksehumor, pinlige situasjoner og flaue øyeblikk, også for oss som ser på. Men det er nettopp det som gjør serier som Seinfeld, Klovn og Helt Perfekt så perfekte.
Så langt er det laget 40 episoder over 4 sesonger, og den hadde premiere i 2011 på TV Norge.

9:

MR. BEAN

Denne helt unike fyren, Mr. Bean, med sin lille gule Minimorris-bil, teddybjørn og klossete fremferd. Videre presentasjon bør være unødvendig. Mr. Bean er bare helt glimrende komikk fra England. Rowan Atkinson vil for alltid være Mr. Bean.
Det ble desverre kun laget 19 episoder, i perioden 1990-1995, men også et par spillefilmer.

8:

CHEERS

Puben i Boston, der alle kjenner alle, der den noe aldrende playboyen Sam Mallone var bartenderen som omkranses av uforglemmelige karakterer som ølhunden Norm (Nooooooooooooooooooorm!), det irriterende og upopulære postbudet Cliff Klavin, sympatiske og godtroende “Coach”, psykologen Frasier Crane (som jo senere fikk sitt eget show, Frasier – en av de beste og mest vellykkede spinoff-seriene som er laget), nevrotiske Diane, enda mer nevrotiske Lilith Crane, naive Woody, villdyret Carla, og mange flere.

Klassisk komiserie som fortsatt har en høy stjerne hos mange, med sin noe godlynte pubhumor som aldri gikk ut over andre enn rollekarakterene selv. Serien ble en braksuksess.
Cheers ble første gang sendt i årene 1982 til 1993, og inneholder 271 episoder fordelt på 11 sesonger.

7:

MARRIED WITH CHILDREN (også kjent som “BUNDY” og “VÅRE VERSTE ÅR”)

Mange misliker nok denne serien, fordi den er veldig ensformig, den er til tider tåpelig og platt. Men jeg digger den! Al Bundy og resten av den idiotiske familien hans bestående av rødtoppen Peggy som han er gift med, og de to ungene Kelly (serieuniversets blondeste og dummeste?) og sexfikserte og frustrerte Budd, som bor i den lurvete kåken deres i Chicago, er noen av de største “losers” jeg har sett på skjermen, men denne type humor går rett inn her hos meg, men ikke i alle episodene.

Særlig alt tøvet med den lørva av en hund irriterer, til tider nabokjerringa, og den stadig tilbakevendende poengteringen av at Peggy ikke gjør annet enn å glo på TV og at de ikke har mat i huset blir noe slitsomt i lengden (men nå skal det sies at jeg så denne serien sesong for sesong over kort tid). Selv om mange sikkert misliker serien så er dette en megasuksess, og Bundy og co ruller fortsatt på TV-skjermene med jevne mellomrom.  Bundy! Bundy! Bundy! Jepp, jeg elsker, og hater, denne fjollete serien!
263 episoder over 11 sesonger ble laget, i årene 1987-1997.

6:

TWO AND A HALF MEN

Serien, som akkurat har hatt sin siste episode på TV i USA, endte med 12 sesonger, noe som vitner om at serien har blitt en knallsuksess. “Kjekken” Ashton Kutcher og “sippy” John Cryer spiller hovedrollene i de siste sesongene, men som de som har fulgt med vet var det frem til og med sesong 8 Charlie Sheen som var showets hovedkarakter, som ungkaren Charlie Harper i luksusvillaen ved stranden i Malibu, California, som innvaderes av broren Alan og sønnen, som blir boende der. Og som fortsatt blir boende der når Charlie forsvinner, og Walden Schmith (Kutcher) kjøper kåken.

Jeg trodde showet skulle tape seg stort når Sheen fikk sparken og ble skrevet ut, men Kutcher er en god erstatning, selv om serien selvsagt endret litt karakter. Jeg elsker denne serien, selv om den har sine svakheter også. John Cryer er den eneste som har spilt i alle episodene av serien – etter min mening er Alan (Cryer) den beste rollekarakteren i serien. Jeg har i alle fall kost meg med two and a Half Men. Charlie, Alan, Walden, Jake, Evelyn, Berta, Herb, og alle de andre galningene 😀
Som nevnt ble det laget 12 sesonger. Premieren var i 2003, og siden den gang har det blitt totalt 258 episoder (litt usikker på om ses 12 er medregnet i det tallet). Jeg må også si, at selv om dette er en av mine favorittserier på komediesiden, så stinker seriefinalen max, den var fryktelig svak, faktisk helt ræ**! FY, Chuck Lorre! (mannen bak serien). Men det endrer ikke min totale oppfatning av denne komedieperlen.

5:

KLOVN

Den danske “reality”-komiserien Klovn, som er “løselig basert” på virkelige hendelser, er en annen av mine klare favoritter. Serien handler om Frank Hvam og Casper Christensen, som er to danske kjendiser, som spiller seg selv i en “fiktiv virkelighet” eller fiktiv dokumentar.
På engelsk kalles slike fiktive dokumentarer for mockumentary, som er en filmsjanger der handlingen fremstilles som en dokumentarfilm uten å være det. Serien inneholder en rekke pinlige hendelser de to kommer opp i. Jeg kan le så jeg nesten griner av dette.

Men NÅR har noen tenkt å gi ut hele denne sjuke serien på samleboks med norsk tekst? Den er å få kjøpt med engelsk tekst, men kombinasjonen dansk tale og engelsk tekst blir faktisk for meg et forstyrrende element. Forøvrig er filmen “Klovn: The Movie” helt ustyrtelig hysterisk morsom!
Klovn har totalt 60 episoder over 6 sesonger, og gikk første gang i perioden 2005-2009. Det ryktes at mere kan være på vei?

4:

`ALLO `ALLO

“Listen well, I will say this only once!” Cafeeieren Renè driver den lille cafeen i en fransk landsby under andre verdenskrig, der både tyske offiserer, Gestapo, motstandsbevegelsen og lokalbefolkningen samles. Helsprø serie, elleville påfunn, og latterliggjøring av krigen og tyskerne i dette som er en av de klassiske komiseriene fra TV. Dette er komikk som fører til gapskratt og latteranfall! Særlig svigermor på loftet er til å dø av! Og von Smallhausen, Herr Flick, Helga, Grüber, Crabtree…herregud for en gjeng!

Seriens “minus” kunne vært at dette skal fremstille franske bønder og tyskere, men alle snakker engelsk. Men i denne serien gjør faktisk det hele greia enda morsommere. Serien får helt klart terningkast 6 av meg, selv om noen av episodene midtveis i serien er noe svakere enn resten.
Det ble laget 9 sesonger med totalt 85 episoder fra 1982-1992.

3:

M*A*S*H

Her blir det delt 2. plass!

Hvor skal jeg begynne? M*A*S*H, med sin handling lagt til Korea-krigen rundt 1950, som viser livet på et amerikansk feltsykehus nært krigens front, er nok en av verdens mest populære TV-serier noensinne. Så også hos meg. Her forenes elleville påfunn, alvor, moral, gråt og latter på en glimrende måte. Alan Alda i rollen som Hawkeye, er en av mine all time favoritter uansett sjanger, og resten av gjengen, Klinger, Margareth, BJ, Trapper, fader Mulcahy, Frank Burns, Potter, Winchester, for å nevne de mest fremtredende, er typer jeg aldri kommer til å glemme.

Det lille drawbacket med M*A*S*H er at det i noen episoder blir litt vel skinnhellig. Men slikt glemmer jeg. Dette er så terningkast 6 som det får blitt. Denne serien har gitt meg mye glede. Men også “sorg”, ikke ekte sorg så klart, men når oberst Henry Blake ble drept når helikopteret han satt i ble skutt ned, var det seriens svarteste øyeblikk, og kanskje noe av det minst morsomme jeg har sett i film og serier.
PS: Visste du at Harry Morgan som spilte oberst Sherman T. Potter, øverstekommanderende i leiren, hadde norsk far og svensk mor?

M*A*S*H består av 256 episoder som er fordelt over 11 sesonger, og gikk første gang i årene 1972-1983. Nå over 30 år senere går fortsatt denne serien på norsk TV.

2:

FLEKSNES

Å ikke nevne legendariske og fantastiske Fleksnes ville vært en skam. Fleksnes er nemlig, uten tvil, min norske komediefavoritt, sammen med Oluf og Olsenbanden (som jo aldri var noen TV-serier). Enorm seersuksess, som den dag i dag fortsatt er populær. Rolv Wesenlund og Aud Schønemann gjør sine glansroller som Marve Fleksnes og moder`n. Episoden der to biler møtes på en smal vei, hvor begge nekter å rygge, er kanskje den mest populære episoden, som faktisk  flere ganger har blitt referert til pga at lignende episoder har oppstått i virkeligheten. Desverre ble det laget alt for få Fleksnes-episoder.

I tillegg til å være farlig for kjeven (flir til du griner) er dette nostalgi og norsk humor på sitt absolutte toppunkt. Terningkast 6 uten tvil.
Serien har 31 episoder, men det ble også laget en serie i 1988 der 10 av de gamle episodene ble brukt rundt fortellinga om at Fleksnes kom til Perleporten hos St. Peter, så totalt er det vel 41 episoder i perioden 1972-2002. 29 av de 31 episodene gikk i tidsrommet 1972-1982, mens de to siste kom i 1995 (en forsvunnet episode fra 1982) og den endelige avslutningen i 2002. Forøvrig burde serieskaperne latt være å lagd den episoden som kom i 2002, når de lagde den slik de gjorde, for den var…..IKKE bra. Men Fleksnes er som sagt enorm!

1:

SEINFELD

Genialt, enkelt og greit. Seinfeld er min klare favoritt blant komiserier. Seinfeld er genialt på alle plan. Jerry, Kramer, George og Elaine, og alle de sinnsyke, forskrudde og herlige birollene er umulige å glemme. Newman, Suppenazisten, Babu Bhatt, The Boble boy, J. Peterman, Mr Pitt, Mr Steinbrenner, George sine foreldre, Jerrys foreldre, Onkel Leo. Jeg føler jeg kunne fortsatt i timesvis. Seinfelds univers av sprøe folk og hendelser, fra dagliglivet, som alle kunne opplevd, er perfeksjon, selv om livene til gjengen i serien langt fra er perfekte.

Jeg har nesten ikke noe negativt eller minus å si om denne serien. Det eneste må være at jeg selvsagt skulle ønske det ble laget flere sesonger enn de 12 som ble produsert. Jeg ler meg fortsatt skakk av denne serien, selv om jeg snart kan den utenatt. Intelligent humor. Rollekarakterene er så til fingespissene gjennomførte over hele linja. Ble selvsagt en komersiell braksuksess, og er fortsatt en seermagnet på TV. Hadde det vært 7 øyne på terningen hadde de gått til Seinfeld, men de får klare seg med terningkast 6 de også 🙂
Seinfeld gikk i perioden 1989 til 1998, og består av 9 sesonger med totalt 172 episoder.

Andre komiserier, som jeg har sett litt, mye eller alt av, som får hederlig omtale

THE JULEKALENDER – Tidenes morsomste adventsserie? Pangsukseesen fra TV 2 som  gikk sin seiersgang på skjermene i 1994. Ok, dette er vel først og fremst en julekalender- eller adventskalender-serie, men kom ikke og si at ikke The Julekalender også er en komiserie. Det ble selvsagt med den ene “sesongen” på 24 episoder. Og siden den bare var på 1 sesong, så får den ikke plass på den nummererte lista, men dette ville plassert seg høyt der i så fall.

KLM bare må jeg også nevne. KLM er klassehumor som jeg flirer meg halvt ihjel av til tider, men ikke alt er like morsomt. Likevel burde vel kanskje KLM vært inne på hovedlista her. I denne sammenheng må også BRØDRENE DAL nevnes. Selv om Brødrene Dal er komedie det også, så er det ikke helt det jeg forbinder med ren komiserie.

PIZZAGJENGEN (“Two guys, a girl and a pizza place”, senere “Two guys and a girl). Minneverdig gjesterolle i de første sesongene av David Ogden Stiers (kjent som major Winchester i M*A*S*H). De første sesongene var bra, der vi treffer Pete og “Berg” som jobber på den lokale pizzasjappa, så blir det etterhvert mest tull og pizzasjappa som er sentral forsvinner ut av serien etterhvert, noe som gjør det norske navnet på serien veldig misvisende i de siste sesongene.
Totalt ble det laget 81 episoder fordelt på 4 sesonger i perioden 1998-2001. Serien er fortsatt å se på norske TV-skjermer innimellom.

THE BALDY MAN. Noe fjollete serie, om en småfeit og keitete fyr med hentesveis (jeg tror serien gikk under navnet “Herr hentesveis” på norsk tv en gang på sent 90-tall). Litt Mr. Bean-inspirert karakter, spilt av skotske Gregory Fisher, men selvsagt ikke av samme kaliber som Bean. Men småmorsom fjollehumor uten noe dypere mening annet enn å være klønete og rar, om denne brummende og gryntende raringen med den idiotiske hårsveisen (ja, han sier stort sett bare aaargh, ååååh, ooooh osv, og når han snakker er det uforståelig mumling).Totalt ble det laget 13 episoder på ca 25-30 minutter, og serien ble første gang vist i perioden 1995-1997. Mange av episodene og sketsjene er å se på YouTube.

KONGEN AV QUEENS. Komiserien om budbilsjåføren Doug Heffernan som bor sammen med kona Carrie og faren hennes, Arthur Spooner, i Queens, NY, har sine gyldne øyeblikk. Men det blir tidvis for masete og mye av det samme, med sur kjerring, og gal svigerfar i kjelleren, selv om Jerry Stiller som nevrotisk svigerfar er god blir han av og til litt for ekstrem og overspillende i rollen til at det oppleves morsomt.
Serien inneholder totalt 206 episoder fordelt på 9 sesonger, i perioden 1998-2007.

SOLSIDAN. Svensk komiserie, som jeg har sett lite av, men noe av det jeg har sett har vært småmorsomt og innbyr til mere seing. En kjempesuksess i Sverige. Serien pågår fortsatt så vidt jeg vet, og til nå er det laget 5 sesonger med tilsammen 50 episoder i årene fra 2010 til 2014.

HELLFJORD. Det er kun laget en sesong med 7 episoder. Ble vel aldri den suksessen NRK håpet på, og gjorde folk fra nord sure, særlig har jeg hørt at lokalbefolkningen i Gryllefjord (tettsted på yttersida av Senja), som i serien heter Hellfjord, ikke var så veldig begeistret. At folk i 2012 ikke skjønner at dette er komikk og ikke en virkelig fremstilling av folk og sted slutter aldri å forundre meg 🙂 For ja, Hellfjord er “Hellvettes” artig, særlig rollekarakteren Tante Kose. Scenen der Salmander (Zahid Ali) står i dusjen og oppdager at han ikke er alene på badet, når han kikker fram fra dusjforhenget og ser tante Kose (Maria Bock) som sitter på dassen, fikk meg nesten til å kveles av latter. Dialogen gikk omtrent slik:

Salmander: “… jeg…jeg dusjer her!”
Tante Kose: “Nnjah, å hær sitt æ å sjit, e det ikkje koselig?”
(Salmander trekker forhenget for igjen, og tante Kose fortsetter: “Du ska bare si fra hvis du træng hjælp me den skrubbinga”.

VILL, VILLERE, VILLAVEIEN  er jeg veldig i tvil om fortjener å nevnes her. Det er en norsk TV-serie fra 80-tallet om familien Frank og deres krangler og intriger med naboene og internt i familien. Serien ble sendt i Halvsju og Midt i smørøyet som føljetong i både 1985, 1987 og 1988. Et morsomt minne fra barndommens år. Desverre så jeg nylig 88-sesongen igjen på nrk.no i smørøyet-sendingene (85 og 87 er ikke på nrk.no). Muligens var det morsomt i 88, men dette var virkelig pinlig dårlig. Kanskje var det 88-sesongen som stinka, for jeg husker ihvertfall at jeg så på dette som barn, derfor må jeg ta denne med 😉 Det ble også laget en spillefilm, “Viva Villaveien”, som er veldig morsom og fjollete.

SOUTH PARK må nevnes. Jeg digger ihvertfall South Parks crazy univers. Animasjonsserie.

BEAVIS AND BUTT-HEAD må jeg også nevne når jeg er inne på animert morro. Disse to tullingene av noen unggutter som sitter og glor på MTV og pønsker ut faenskap er veldig morsomme. Er likevel først og fremst filmen Beavis and Butt-head do America som er sjukt bra.

The Muppet Show og Fragglene bør også nevnes.

Hvilke komiserier er dine favoritter? Synspunkter på lista? Skriv gjerne en kommentar. Klikk på kommentarer-linken under dette,  klikk “send kommentar”, og klikk “Post kommentar” når den nye siden vises, for å bekrefte kommentaren.

Annonselink: