Kinopremiere fredag for elleville WILD TALES – og flere nye filmgodbiter

Trailer fra Wild Tales

 

Den argentinske bekmørke komedien WILD TALES er ukas kinotips. Fredag har den omsider offisiell Norgespremiere. I løpet av de neste par ukene er det kinopremierer her i Norge på flere filmer jeg håper slår til.

Fredag (13. mars) er det altså Norgespremiere på den argentinske crazy-filmen WILD TALES. Jeg så den allerede i januar da den var på programmet under Tromsø International Film Festival (TIFF), og Wild Tales var også nominert til Oscar i klassen beste fremmedspråklige film. Faktisk var den også på programmet under filmfestivalen Film Fra Sør i Oslo i oktober i fjor. Endelig har den nå ordinær kinopremiere. Den er trolig en av de morsomste filmene norske kinopublikummere har fått servert på lenge.

Jeg elsker Wild Tales, den er fantastisk underholdende med den råe stilen sin, med overraskende vendinger, og helsprø handling fra hverdagslige situasjoner. Jeg frykter dog at filmen ikke får den anerkjennelsen den fortjener med tanke på kinobesøkstall, ettersom Argentina ikke er et land det store filmpublikum i Norge tradisjonelt sett har kjennskap til, og fordi filmen ikke har de “kjente” navnene på plakaten (det er flere kjente argentinske skuespillere med, men da er vi tilbake til poenget med at film fra Argentina muligens ikke er kjent nok, fordi man ikke kjenner skuespillerene, språk osv). Jeg håper selvsagt jeg tar feil, og oppfordrer de som er skeptiske til å gi latinamerikanske/søramerikanske filmer en sjanse, for Wild Tales er som sagt en helt spesiell beksvart komedie, der hevnfantasiene får fritt utløp, men kanskje ikke alltid med det utfallet rollefigurene hadde sett for seg!

Ricardo Darin er en glimrende argentinsk skuespiller som de som har sett en del film muligens kjenner til. Han er i alle fall en av de best kjente fra Argentina, og en av landets mest populære skuespillere. Darin spiller en av hovedrollene i en av Wild Tales-historiene.

Filmens åpningssekvens har forøvrig et klimaks som kommer til å ta pusten av deg! Ellers kan jeg jo legge til generelt sett at jeg har sett mange gode filmer fra nettopp Argentina opp gjennom årene. Et knippe flotte filmer derfra som raskt kan nevnes er LAS ACACIAS (2011. Norsk tittel: På Veien Til Buenos Aires), AURA (orig. tittel: El Aura, 2005), XXY (2007). Som sagt, jeg har flere gode erfaringer med filmer fra Sør- og Mellom-Amerika, både fra Argentina, Paraguay, Uruguay, Colombia og Mexico. Brasil skal jeg innrømme at jeg har sett en del dårlige filmer fra, men jeg har på ingen måte gitt opp Brasil som filmland.

Etter at jeg hadde sett Wild Tales på kino under TIFF gav jeg den terningkast 5, og skrev at kun det lille manglet for å gi 6. 


Her har jeg kopiert inn et redigert utdrag av anmeldelsen jeg skrev om Wild Tales etter å ha sett den i januar:


(Teksten nedenfor ble publisert på filmbloggen 17. januar 2015)

WILD TALES – OSCARNOMINERT GALSKAP


Wild Tales. Nominert til Oscar i kategorien beste utenlandske film. Ville historier. Hevn. Og mye latter.

Den argentinske filmen Wild Tales (Relatos Salvajes, 2014) kan bare betegnes som en sjuk film. Vi presenteres for den ene elleville historien etter den andre, med dagligdagse hendelser, som alle får et utfall som langt fra er dagligdags, når personene i filmen pushes til det ytterste og mister hemningene.

Jeg kan ikke annet enn å gi denne en tommel opp og en klar anbefaling. Dette er morbid og kølsvart humor av klasse. Morsomste filmen jeg har sett på lenge.

Noen lang analyse av Wild Tales er egentlig ingen vits å gi, den må oppleves – særlig om du liker tanken på å slippe raseriet løs, eller ihvertfall se andre som gjør det! Filmens premiss ligger nemlig i den tanken vel de aller fleste av oss en eller annen gang har hatt, om å slippe hevnen og galskapen løs. I Wild Tales gjør de virkelig det, slipper hevnen løs med frie tøyler, og driter i konsekvensene. Her blir det bokstavlig talt både drit, blod og bryllupsfest med hæla i taket. Åpningen på filmen går inn i historien som en av de villeste jeg har vært med på.

Et fly, halvfullt med passasjerer. Vel oppe i lufta går det opp for passasjerene ombord at det ikke er tilfeldig at de er der.

På en skitten kafeteria innhentes en gjest av fortiden når han gjenkjennes av servitøren. Kokken fra helvete vet hva som må gjøres.

To ensomme biler i et goldt og storslått argentinsk landskap møtes på motorveien. Sjåføren i den fremste bilen er en idiot, den andre river kjeft og viser fingeren idet han kjører forbi. De møtes igjen.

En tenåringsgutt kjører ved en ulykke på en gravid kvinne, og stikker av. Hun dør av skadene. Folkemengden utenfor krever en gjerningsmann. Hvem skal den velstående familien legge skylda på?

En sprengningsekspert havner i krangel med et lite kundevennlig parkeringsselskap som til stadighet tauer inn bilen hans for feilparkering.

Et bryllup går ikke helt som planlagt når bruden gjør en oppdagelse.

Filmen har gjort stor suksess både hjemme i Argentina og rundt omkring ellers i verden, blant annet på diverse filmfestivaler. Oscar-nominasjon har det altså også blitt. Jeg legger på bordet en terning som viser et bunnsolid terningkast 5, bare det lille mangler for at dette blir terningkast 6.

Wild Tales folkens. Ville historier. Se den!


Legg gjerne igjen en kommentar. Klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget.

 

F L E R E   K O M M E N D E   F I L M E R   P Å   K I N O

Neste fredag er det duket for ordinær Norgespremiere på dokumentarfilmen BRØDRE, en film som er unik på så mange måter.

Jeg så også BRØDRE på kino allerede i januar, da den hadde verdenspremiere under Tromsø International Film Festival. Jeg omtalte da filmen på twitter som en “Poetisk oppvekstsfilm om epoke i livet man ikke får tilbake. Med humor og varme. Anbefales sterkt”.

Terningkastet mitt til BRØDRE er en knallsterk 5, og heller ikke her er det mye som skiller fra toppscore. Jeg kommer sikkert tilbake med et lite filmhjerte-innlegg i løpet av neste uke om denne filmen igjen.

Jeg skrev også en anmeldelse av Brødre her på filmbloggen i januar. KLIKK HER FOR Å LESE HELE OMTALEN AV BRØDRE

Allerede nå fredag er det premiere på filmen SVENSKJÆVEL, som er en norsk/svensk dramafilm som i den siste tiden har fått veldig mye medieomtale. Svenskjævel har allerede blitt vist på flere filmfestivaler i løpet av senhøsten 2014 og vinteren 2015, og er nå klar for det store publikum.

Filmen setter fokus på det noe spesielle forholdet mellom Norge og Sverige når det gjelder arbeidsinnvandringen av svensker som kommer til Norge for å jobbe. Filmen utspilles i Oslo, der vi følger svenskemiljøet i hovedstaden vår. Denne filmen skal jeg definitivt ha med meg, og jeg gleder meg til å se om den lever opp til forventningene.

NRK P3 Filmpolitiet har gitt Svenskjævel terningkast 5.

Ellers er det selvsagt også kommende premierer på større kommersielle produksjoner fra USA, UK osv.  20. mars (ihvertfall på kino i Tromsø fra denne dato) er det premiere på THE GUNMAN med Sean Penn, Idris Elba og Javier Bardem, en trio som nesten alene er nok til å gjøre meg interessert i filmen. Dette er en actiondrama fra Storbrittannia/Frankrike/Spania (eng. tale) som virker spennende og verdt å sjekke ut. Førstkommende fredag (13. mars) er det premierehelg for filmer som FOCUS (USA,  med bl.a. Will Smith, omtalt som romantisk drama/Krim/komedie) og action/krim-filmen THE DROP (USA). I omtalen av filmen skriver Aurora Tromsø Kino at “Med THE DROP beviser Tom Hardy nok en gang at han besitter den sjeldne kombinasjonen av filmstjernekarisma og karakterskuespillerferdigheter. Sammen med Noomi Rapace overbeviser han med både spill og New York-aksent, og det samme gjør James Gandolfini i sin siste filmrolle”.

Ellers er INHERENT VICE en ny film jeg har lyst til å få med meg. Joaquin Phoenix, Josh Brolin, Owen Wilson, Reese Witherspoon og Benicio Del Toro er å se i denne filmen som NRK Filmpolitiets Birger Vestmo mener er en film som “gjør deg høy i nykter tilstand”, en film som er suggerende og som man kanskje må se flere ganger for å få full oversikt over. Med en handling satt til Los Angelses` skyggesider på starten av 1970-tallet, der dop står sentralt i denne krimkomedien/dramaet om en rusglad detektiv som prøver å løse en sak om en forsvunnet eks-kjæreste. Jeg er ihvertfall solgt, denne skal jeg helt klart se når sjansen byr seg, enten det nå blir på kino (filmen hadde norsk premiere sist helg), dvd/blu-ray eller streaming fra en eller annen strømmetjeneste etterhvert.

 

 

Filmhjerte: Alkoholfulle filmer!

Alkohol på film kan være som i livet ellers, ellevillt og morsomt, men også trist og tragisk. Filmer om fest, fyll og fanteri er det naturligvis laget ekstremt mye av, og tilbudet av slike filmer er variert og bredt.

Siden det er lørdag….. her er noen filmer som muligens kan invitere deg til å lukte litt på flaska….

Noen viser de mørke og ofte tragiske sidene ved fylla og alkohol, mens andre er rent komiske og særdeles underholdende. Noen filmer gjør at lysten på ei pils eller noe sterkere i glasset melder seg raskt, mens andre gjør at du muligens skrur korka godt på flaska.

Er du frøken Prippen Edruelig eller Tromsø Kommunes skjenkepoliti bør du kanskje ikke se noen av disse filmene, vi andre kan ta en titt og la oss underholde. Drikk deg ikke full mens du ser disse filmene, jeg vil jo nødig anklages for å ha bidratt til for mange kroner i statskassa…, og det er jo rimelig kjipt å være så bedugget at du ikke husker hva du har sett når du våkner opp gapende i sofakroken eller filmgodstolen – men et godt glass ved siden av filmen hjemme i stua er ikke det verste å ha på bordet! Snurr film, og skåååål!

Her er noen filmtips i så måte (Dette er ingen “Best of-Liste”, men noen passende tips med tanke på temaet):

BEERFEST (USA, 2006)

Drikk så mye øl du bare klarer! Og når du ikke klarer mer, drikk litt til!  Denne crazykomedien fra 2006 trimmet ihvertfall mine lattermuskler godt.

To brødre reiser til Tyskland for å delta på oktoberfesten. De snubler over en hemmelighet, en konkurranse som er hundrevis av år gammel, og som bare kan beskrives som en «Fight Club» med ølspill (wikipedia).

MlFMZ5D8FNc
FLIGHT (USA, 2012)

Amerikansk flydrama om en flypilot som har et alkoholproblem. Denzel Washington gjør en knallsterk prestasjon som den alkoholiserte piloten som hylles som en helt etter et dramatisk flystyrt, grunnet teknisk feil på flyet, der innsatsen hans gjør at nesten alle passasjerene overlever. Men etterforskningen av ulykken avdekker ting. Meget god, engasjerende og velspilt film.

YS9ocP6FNvM

SIDEWAYS (USA, 2004)

Vinfilmen fremfor noen? Om denne filmen er det sagt at det er imponerende om du klarer å se den uten å selv ta deg et glass vin mens du ser den. Så da er det bare å dempe lyset, tenne stearinlysene og  hygge seg 😉 Filmen handler forøvrig om et par kamerater i 30- årene som legger ut på en roadtrip til et vindistrikt i California. Den ene av dem, en vinsnobb, tar turen for vindrikkingens skyld, den andre vil slippe seg løs en siste gang før han gifter seg.

MIG ÄGER INGEN (Norsk tittel: Meg Eier Ingen. Sverige, 2013)

Mikael Persbrand spiller alkoholisert far til 5 år gamle Lisa, som elsker faren over alt på jord. Viser noen av de dystre sidene av alkoholens virkninger. Filmen har fått bra omtaler.

tcdUhdOlz9M
HANGOVER (USA, 2009) og

HANGOVER PART II (USA, 2011)

Tidenes utdrikkingslag? I den første filmen er vi i Las Vegas, der et utdrikkingslag finner sted kort tid før en av de fire vennene skal gifte seg. Bradley Cooper, Ed Helms, Justin Bartha og Zach Galifianakis spiller de fire gærningene som fester hardt. Når de våkner morgenen etter er alt kaos, og brudgommen er forsvunnet. Galskapen er i gang! Dette er to av mine komediefavoritter. I Hangover Part 2 er det nytt bryllup på gang, i Thailand. Og ny fest, i Bangkok. Mason Lee er med på rollelista i toeren.

R8KblG1S0_A

THE RUM DIARY (USA, 2011)

Denne filmen med Johnny Depp i hovedrollen bruker alkohol og narkotika som sentrale elementer. NRK filmpolitiet gav filmen bra omtale og gav terningkast 4, og legger til; “Men hva filmen egentlig forsøker å formidle, er like uklart som morgenen etter ei fyllekule”.
Med en tittel som til og med spiller på brennevinet rom er det selvsagt umulig å ikke assosisere denne filmen med alko 😉

COCTAIL (USA,1988)

Kjekkasen Tom Cruise som bartender som finner kjærligheten på en bar i Queens. Filmen har blant annet  fått en “Razzie-awards” som verste film. Nettstedet The Hollywood Reporter mener dermed det borger for at dette er en film man absolutt ikke må se i edru tilstand! 😀 Men ikke la deg lure av Razzie-prisen. Coctail var en stor publikumssuksess, og har et kritikerrost soundtrack.

YB3hmQt5Lc0

CAN`T HARDLY WAIT (Norsk tittel: Den Siste Festen. USA, 1998)

Morsom film der supersøte Jennifer Love Hewitt har en av hovedrollene. Ungdomsfest som går over alle støvleskaft! Det er lenge siden jeg så denne filmen, den er sikkert ikke like morsom nå som da, men jeg husker godt at den var en hit i vennegjengen min rundt årtusenskiftet.

Can’t Hardly Wait er en film om det store partyet ved skoleslutt, der alle møtes – venner og fiender, forelskede og forsmådde, hiphop’ere og snobber og alle tenkelige slags personer som utgjør et skolekull. Alle skal de feire at skolen er over under en gedigen hjemme alene-fest som setter alle andre feiringer i skyggen. De har fire års skoleballast som de i løpet av kvelden og natten skal gjøre sitt ytterste for å kvitte seg med (kilde: filmweb.no)

4e3izWdh9WM


GRABBERS (IRLAND/UK, 2012)

Monsterfilm der redningen ligger i alkoholen. Når en liten øy langs den irske kysten innvaderes av blodtørste aliens oppdager de lokale helter at den eneste måten å overleve på er å drikke seg drita full. Hvorfor? Jo, monsterene fra helvete tåler nemlig ikke alkohol. Så da er det bare å drekka på! Ganske spesiell film selvsagt, den er litt skremmende og ekkel, men også veldig festlig. OG, den har fått ganske mye god kritikk, og gjort stor suksess på flere filmfestivaler.

Ke6kU0rD8Jg
LEAVING LAS VEGAS (Norsk tittel: Adjø, Las Vegas. USA, 1995)

Kritikerrost film med Nicholas Cage i rollen som forfyllet Hollywood-tekstforfatter (Screenwriter) som har mistet alt på grunn av drikkingen sin. Han kommer til Las Vegas med et mål for øye, å drikke seg ihjel. Men kanskje møter han også redningen der.

 


Ønsker du å lese mer om temaet? Her er noen lenker til morsomme og interessante “Best of”-lister over aktuelle filmer innen sjangeren (på engelsk).

IMDB (Internet Movie Database, et av nettets absolutt beste infokilder om film) kan du se et par lister med “Top 70”-filmer som handler om  alkohol- /stoffavhengighet, og “Great movies abouth alcoholism”:
http://www.imdb.com/list/ls050657088/

http://www.imdb.com/list/ls055437824/

The Hollywood Reporter, “15 movies about alcohol”:
http://www.hollywoodreporter.com/gallery/big-screen-booze-15-movies-598102#1-worlds-end

Nettstedet whatculture.com (skriver mye om film og TV) har en liste med 8 seriøse filmer:
http://whatculture.com/film/8-very-thoughtful-films-about-alcoholism.php

The Scorecard Review (filmnettsted): Top 7 drinking movies:
http://thescorecardreview.com/articles/top-7/2009/06/02/top-7-drinking-beerwinealcohol-movies/3660


VqtymOtKr48Som nevnt er det laget uendelig mange filmer med alkohol som tematikk. Et par-tre andre komiske filmer der alkoholens gleder og sorger er i rampelyset er for eksempel filmen der fornøyelige Dudley Moore er den bekymringsløse glad-alkisen ARTHUR (USA, 1981), eller hva med superkule Billy Bob Thornton som lurvete, kriminell og fordrukken sint julenisse i BAD SANTA (USA, 2003)? Savner du den ville ungdomstida kan kanskje OLD SCHOOL (USA, 2003) der blant andre Will Ferrell fester hardt i sitt “college-comeback” være gull å se.

28 DAYS (USA, 2000) viser alkoholismen fra en seriøs side. Tankevekkende film, der Sandra Bullock spiller en kvinne med et alkoholproblem som ødelegger søsterens bryllup i fylla og må gjennomgå rehabilitering. En film flere anbefaler.

Noen supermorsomme TV-komiserier der handlingen foregår rundt ølkranen eller viser en del morsomt men også trist alkoholinntak, er CHEERS, livet på baren Cheers i Boston “der alle vet hva du heter”, og M*A*S*H, der Hawkeyes og Trappers/BJs destilleriapparat til stadighet putrer og coctaildrinker helles nedpå over en lav sko i krigens frontlinjer. TWO AND A HALF MEN bydde også på mye fin alkoholreklame, hehe, og da særlig mens Charlie Sheen hadde hovedrollen. Min all time favorittkomiserie SEINFELD viste særdeles sjelden at rollekarakterene drakk alkohol, men i en del av episodene får vi oppleve uforglemmelige øyeblikk når Elaine er en smule beruset, og episoden der Kramer blir litt på druen av Hennigans whiskey er også fantastisk morsomt.

Men, finnes det ingen norske filmer som portretterer alkoholbruk? Jo, noen er det vel. Blant annet i den fantastiske filmen SAMMEN fra 2009 får vi oppleve en far som drikker seg av føttene (Alkoholmisbruket er ikke filmens hovedtema, men en viktig del av handlingen). Den filmen skal jeg senere komme med et eget blogginnlegg om.

Vi kommer selvsagt ikke utenom å nevne filmserien som kanskje fremfor noen har gjort en spesiell drink kjent. Verdens mest kjente filmreplikk om alkohol er det i alle fall. James Bond elsker sin martini. Shaken, not stired, selvsagt!

OUUq5mRCimo

Har du kommentarer? Bruk Kommentarer-linken du finner like under dette! Husk at du også må klikke på Post Kommentar når den nye siden kommer opp etter at du har klikket Send kommentar (dette for å bekrefte kommenataren).

Ha en…..berusende filmhelg! (Det må da være lov å si?) 😉  God helg ønskes ihvertfall 🙂

(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’//www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);

ga(‘create’, ‘UA-60515559-1’, ‘auto’);
ga(‘send’, ‘pageview’);

Filmpriser til nord, Marion Eilertsen (1950-2015) hedret med filmpris


Maryon Eilertsen, den nordnorske skuespilleren og teaterkunstneren som døde i januar i år, kun 65 år gammel, ble torsdag hedret med filmpris under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim, der norsk filmbransjes egen pris Kanonprisen ble delt ut.

Eilertsen fikk Kanonprisen i kategorien beste birolle, for sin solide innsats som alkoholisert  og enslig i PERMAFROST fra 2014. Det var Eilertsens sønn som mottok prisen, som ble utdelt på Clarion Hotel og Congress i Trondheim. Det er Adresseavisa på sine nettsider adressa.no som melder dette.

Eilertsen, opprinnelig fra Svolvær, bodde i Tromsø og jobbet i en årrekke på Hålogaland Teater (fra 1977 og frem til hennes bortgang var hun ansatt på HT i alle år med unntak av to 2-årsperioder), og huskes nok aller best for sine utallige teateropptredener. Først og fremst for hennes kritikerroste suksessforestilling Mamma Heks, men også i rollen som “Ho Albertina” i Oluf-showene. Personlig fikk jeg aldri sett monologforestillingen hennes, Mamma Heks, men husker henne som fantastisk i flere stykker på HT, som for eksempel Kunsten Å Kverke Ei Kjerring, Hamlet, Cabaret og på TV fra Oluf. I tillegg så jeg henne i filmen Permafrost fra 2014, da filmen hadde sin premiere under filmfestivalen i Tromsø i 2014. Eilertsen gjorde en veldig god rolle i den filmen, som alene er verdt å se pga hennes innsats.

Det er medlemmer i bransjens fagforbund som har stemt frem sine kolleger til priser og nominasjoner. Juryen er satt sammen av representanter fra Norsk filmforbund, Produsentforeningen, Norske filmregissører, Norske dramatiskeres forbund, Norsk filmlydforening, Skuespillerforbundet, NOPA og Norsk komponistforening (kilde: adressa.no).

En annen Tromsøværing fikk også pris. Ole Giæver fikk utmerkelsen som beste mannlige skuespiller for filmen sin MOT NATUREN, hvor han også har regien.

Filmhjerte.blogg.no – en filmblogg fra nord – gratulerer selvsagt med prisene, og synest fortsatt Marion Eilertsens bortgang i januar var utrolig trist.

Det var forøvrig BØRNING som stakk av med prisen som fjorårets beste norske film.

ALLE VINNERNE AV KANONPRISEN KAN DU SE HER.

Foto fra filmen Permafrost, fra www.filmweb.no

7 filmtips på TV i kveld (Fredag 6. mars)


Ny fredag. Nye TV-filmanbefalinger. Og jaggu kan kveldens TV-meny by på flere godbiter enn vanlig på en fredagskveld. Jeg har faktisk funnet 7 filmer i fredagens TV-oversikt, som alle er verdt å sjekke ut, eller få et gjensyn med. For en god film kan man naturligvis se flere ganger.

Jeg må ta forbehold om endringer av sendetidspunkter og program, jeg har benyttet en trykt programoversikt på papir som kilde, men her er ihvertfall mine filmanbefalinger for denne fredagskvelden, blant det vi finner på TV denne første mars-filmfredagen.


NRK1 er kanalen alle har tilgang til. Det er ikke ofte NRK sender filmer som er verdt å se, men når de nå gjør det er det neppe med enorme seertall. Natt til lørdag (veeeeldig sein fredagskveld da….) klokken 01:50 sender de KONGEN AV BASTØY.

Denne norske dramafilmen fra 2010 er en spennende fortelling basert på virkelige hendelser, der vi blir vitne til brutalitet og undertrykkelse på en internatskole for gutter på Bastøy i Oslofjorden, og en gutt (Benjamin Helstad) sin kamp for å komme seg vekk. Året er 1915. 7 år gamle Erling er sendt til skolehjemmet for “slemme gutter”, en skole og et hjem som drives av en autoritær og rent for jævlig bestyrer, iskaldt og godt spilt av Stellan Skarsgård, og en alkoholisert og ikke mindre jævlig husfar, minst like iskaldt og godt spilt av Kristoffer Joner. Benjamin Helstad og Trond Nilssen gjør sterke rolleprestasjoner.

Selv husker jeg at jeg fikk med meg Kongen av Bastøy på kino, og har også senere sett den på TV. Kongen av Bastøy fikk en rekke gode anmeldelser i norsk presse. Dagbladet gir filmen terningkast 5. Det er fortjent.

Kongen av Bastøy sendes altså på NRK1, klokken 01:50 natt til lørdag.

**********     **********     **********     **********     **********     **********


Er du av de som ikke gidder å rangle hele natta, finnes det flere bra spenningsfilmer i mer folkelig, og oppegående, sendetid.

TV Norge klokken 22:30 for eksempel. Da sendes den amerikanske actionthrilleren AIR FORCE ONE fra 1997, med en meget solid Harrison Ford i hovedrollen som USAs president.

Dette er hardtslående action og spenning, om det amerikanske presidentflyet Air Force One, som i luften kapres av russiske terrorister. President James Marshall er ombord i flyet sammen med familien sin når terroristene slår til, og han må ta i bruk alle metoder han kan for å overleve. På bakken følges dramaet av visepresidenten og en hel verden holder pusten. Da man tror at presidenten er drept, viser Marshall at kampen langt fra er over.

I hovedrollene finner vi Harrison Ford, Glenn Close og Gary Oldman, som henholdsvis president, visepresident, og skurk. Dagbladet gav filmen terningkast 4, og det fortjener den absolutt.

Air Force One er en av filmene jeg finner i den gamle VHS-samlingen min, og som jeg kanskje burde oppgradere til å eie på dvd eller blu-ray, for den er underholdende. I kveld kan ihvertfall Air Force One sees på TV Norge. Avgang 22:30 😉

**********     **********     **********     **********     **********     **********


Eventyr er det også på menyen i aften, av det skumle slaget, og hva er vel bedre actioneventyr enn det uforglemmelige actioneventyret JURASSIC PARK fra 1993? Denne 90-tallsklassikeren innen spenning, eventyr, sci-fi og grøss, handler som de fleste husker, om dinosaurer som vekkes til live, og dermed er helvete løs!

En vitenskapsmann har gjennom genteknologi fremstilt dinosaurer, og en milliardær planlegger å åpne en gigantisk fornøyelsespark der besøkende skal få muligheten til å studere de forhistoriske gigantøglene. Men noe går – selvsagt – fryktelig galt!

Jurassic Park ble en kjempesuksess da den kom i 1993, den har fått to oppfølgere, og holder fortsatt høy spenningsfaktor nå godt over 20 år senere. Dagbladet gav terningkast 5 til filmen.

I hovedrollene ser vi en strålende gjeng i Jeff Goldblum, Sam Neill, og Laura Dern, samt Joseph Mazzello. På rollelista finner vi også en rekke andre store navn som Richard Attenborough, Samuel L. Jackson og Bob Peck, samt en strålende ekkel Wayne Knight (kjent først og fremst som den ufordragelige, men fantastiske rollen som, Newman i Seinfeld). Regien er det Steven Spielberg som står for.

Jurassic Park kan du besøke på TV 3 klokken 21:00.

**********     **********     **********     **********     **********     **********

Den norske regissøren Morten Tyldum var blandt de Oscar-nominerte som beste regissør i år for sin “The Imitation Game”, men filmen som kanskje gjorde at han fikk sjansen i USA var hans norske film HODEJEGERNE som kom ut i 2011.

Hodejegerne vises i kveld på TV 2 Zebra. Selv synest jeg vel Hodejegerne er for overdrevent, men denne actionfilmen med Aksel Hennie i hovedrollen har gjort det bra, og er basert på Jo Nesbøs suksessrike krimroman med samme navn som filmen.

Selv om jeg finner den vel overdrevent, så er den verdt å se. Hodejegerne har i tillegg til nevnte Hennie en rekke norske skuespillere på plakaten, som Synnøve Macody Lund (som er aktuell i TV2-serien Frikjent), Eivind Sander, Reidar Sørensen, Kyrre Sydness, Nils Jørgen Kaalstad og Joachim Rafaelsen, med flere.

Hodejegerne vises på TV2 ZEBRA klokken 21:00.

**********     **********     **********     **********     **********     **********


En annen bra film i kveld er THE RIVER WILD (am. actionthriller fra 1994) ,  der man kan se Meryl Streep, David Strathairn og Kevin Bacon, samt Joseph Mazzello (guttungen i filmen, som også er å se i Jurassic Park). Elveraftingeksperten Gail (Streep) er på villmarksferie med familien for å redde et skrantende ekteskap. De overrumples av en gjeng hensynsløse og brutale drapsmenn, som forvandler ferien til et mareritt. Jeg husker jeg syns denne filmen var spennende, og den spektakulære ville elva er ikke rent lite brutal den heller! Streep og Strarhairn gjør gode prestasjoner (særlig Streep), jeg syns også unge Mazzello imponerte, mens Bacon var rå som filmens store svin.

The River Wild sendes på TV 6 og starter klokken 22:30.

Jeg kan heller ikke unngå å nevne ROCKY (1976), som er en av Sylvester Stallones beste filmer. Stallone er definitivt ikke blant de jeg anser som kremen blant skuespillere, men i filmer som Rocky, Rambo, Dagslys og Cliffhanger kommer han til sin rett, med bra spill, og Rocky-serien er vel den han har fått mest kritikerros for, og antagelig minst dårlig kritikk for.

Stallone er bokseren Rocky Balboa, en lokal nobody som plutselig en dag får sitt livs sjanse til å bokse mot verdensmesteren.

Filmen sendes på VIASAT4 klokken 23:00.

Et siste tips er Morgan Freeman som politietterforsker Alex Cross i ALONG CAME A SPIDER (2001, svensk tittel: I spindelns nät. Norsk tittel: Fanget i Mørket).

En psykopat og seriemorder kidnapper en elev på en eksklusiv privatskole der han jobber. Cross settes på saken. Morgan Freeman er tilbake i rollen som Alex Cross, som han også hadde i krimfilmen Kiss The Girls.

Filmen sendes, med svensk tekst og sjarmerende svenske reklamepauser (he he), på TV4 Sverige klokken 22:40.

God filmfredag og god helg 🙂

 PS: Legg gjerne igjen en kommentar ved å klikke på kommentarer-linken under dette innlegget.

Filmomtale av årets Oscar-vinner “Birdman”


Birdman ble som kjent årets Oscar-vinner, med priser som beste film og beste regi. Kritikere og presse har rost Birdman langt opp i skyene, men her kommer jeg med ei bøtte isvann. Jeg synes nemlig ikke Birdman er en så utrolig god film.

Før noen Birdman-entusiaster flyr i flint må jeg ile til og si at jeg heller ikke finner filmen dårlig, men de omtaler den har fått hos en rekke anmeldere, med terningkast 5 og 6 og genierklæringer, er nok likevel et stykke unna hvor jeg personlig vil plassere den.

Handlingen i Birdman or (The Unexpected Virtue Of Ignorance), som er filmens hele tittel, sentreres i korte trekk rundt  Riggan Thomsen (spilt av veteranen Michael Keaton). Riggan er en avdanket skuespiller som en gang for mange år siden var superpopulær som superheltfiguren Birdman, og som nå prøver å finne tilbake til fordums storhet, stolthet og popularitet gjennom å sette opp et seriøst Broadway-teaterstykke for å bevise for verden at Hollywood-karrieren ikke er over, og at han er en kunstner. Men Thomson sliter med sine indre demoner og stemmer, motskuespillere og familiære relasjoner.

BIRDMANS PLUSS OG MINUS

La meg begynne med det jeg synes er bra med Birdman – for det er slettes ikke slik at jeg hater den, det er bare ikke min type film,  jeg unnskylder på ingen måte at jeg ikke liker filmen så godt som de fleste ser ut til å gjøre.
Men over til Birdmans styrker.
Michael Keaton er en. Keaton selv er faktisk ikke helt fjern fra rollen han spiller. Også han er en, litt stygt sagt noe avdanket skuespiller, som med denne filmen igjen får fortjente overskrifter. Keaton spiller nemlig rollen sin gjennomført bra. Ansiktsuttrykkene hans er intense, ekte og gir assosiasjoner til et levd liv. Det var fortjent at han ble Oscarnominert, men jeg er likevel fornøyd med at han ikke vant Oscar for innsatsen, for så dyp var faktisk ikke rollen, selv om Keaton har sagt at det var en veldig krevende rolle å spille (og det tror jeg han gjerne på).

En annen som jeg likte spesielt godt i Birdman var Zach Galifianakis, som spiller Riggan Thomsens manager og produsent. Jeg har vært vant til å se han i crazy roller som de han har i Hangover-filmene, men her spiller han en avbalansert type, som fortsatt har gode replikker og som er underholdende å se på, innlevelsen er god fra begge de to. Noe annet som er litt bra er den noe klaustrofobiske følelsen man får gjennom de mange scenene som foregår i teaterhusets dunkelt belyste trange ganger, trapper, avlukker, kriker og kroker.

Den jazzete tromminga, med et røft touch, som går igjen gjennom hele filmen liker jeg også,
den kan nok oppleves noe irriterende, men jeg ser helt klart poenget med å ha den der, den passer veldig godt inn nemlig og gir et godt lydbilde. Filmen har også en del (små)morsomme punchlinere og stikk til blant annet sosiale medier og en del kjendiser,  og har en brukbar dialog.

Edward Norton i rollen som Riggans intense motskuespiller i teaterstykket, og Emma Stone som spiller Riggans datter, finner jeg ikke eksepsjonelt gode. Av skuespillerne er det egentlig bare Keaton og Galifianakis jeg synes leverer over gjennomsnittlig. Jeg liker Norton ekstremt godt i American History X for eksempel, der er han legendarisk, men her synes jeg han blir overdreven og for grunn (selv om han starter ganske godt i Birdman), mens Stone er kald som en stein. Selve handlinga i filmen synes jeg heller ikke er den helt store, jeg føler ingen spenning for hva som vil skje, kanskje bortsett fra helt mot slutten da det er et lite klimaks noen minutter før  filmen er over. Den svarte humoren sitter heller ikke godt nok. Stemningen i filmen er mørk og på en måte selvdestruktivt, men på et annet plan lyst.  Jeg føler Birdman blir for svevende, den mister bakkekontakten og prøver for hardt på å være spesiell. Etter min smak blir det og for mye miks mellom fantasi og virkelighet. Det er kanskje ikke alt man forstår helt heller, men hvorvidt det er et pluss eller minus strides de lærde om.

BURDE IKKE FÅTT OSCAR FOR BESTE FILM

Etter å ha sett filmene (unnatt Selma) som ble nominert i klassen for beste film til årets Oscar synes jeg det er flere av de andre som er klart bedre enn Birdman. Boyhood har både mer substans og en bedre historie, i tillegg til å psykologisk sett være langt dypere enn Birdman som til sammenligning blir overfladisk og for grunn. Det var faktisk et lite “ran” av akademiet å gi Birdman prisen for beste film foran Boyhood. På forhånd var det spådd at Birdman kanskje ikke ville vinne på grunn av sin ironiserende stil rettet mot Hollywood- og showbiz-industrien, men Oscar-akademiet har tvert om valgt å på en måte hylle seg selv og sine (Hollywood og showbiz) fremfor et mindre kommersielt prosjekt, og det mener jeg er litt synd. Jeg vil også rangere Whiplash og The Theory Of Everything som langt over Birdman. The Imitation Games synes jeg personlig også er et hakk bedre på stigen, litt men ikke mye, mens Birdman nok er strået vassere enn American Sniper.

Jeg er allikevel helt sikker på at mange vil hygge seg med Birdman, for også jeg hygget meg litt med den selv om jeg ikke vil huske den som en fantastisk film. Jeg hadde “fryktet” ut fra en del omtaler jeg hadde lest før jeg så filmen at den skulle være meget spesiell og sær, men den er absolutt ikke så sær at den skremmer bort seere. Filmen inneholder elementer som mange andre setter pris på. Det viser også stjerneratinga på filmdatabasen imdb.com der den har et gjennomsnitt på 8,1 av 10 basert på mer enn 161 000 brukerstemmer (her er det jevnt med Boyhood, som ligger på 8,2 av 10, basert på 159 800 stemmer i skrivende stund).

For mitt vedkommende er det en gjennomsnittlig helt grei film som var ok som tidsfordriv en sen aften. Men ikke mer enn det. For å sammenligne med majoriteten av imdb-stemmer ville jeg gitt den 6 av 10. Birdman blir for meg slik Riggan har vært som far for datteren sin; helt OK. Terningkastet blir derfor også midt på treet. 3. Eller 6 av 10 stjerner, som ser litt bedre ut. Jeg er sikkert litt for streng, men som jeg sier, det er ikke helt min type film, uansett så skal jeg se filmen en gang til snart, for å kanskje få et par brikker til å falle bedre på plass. Filmen vant Oscar som beste film; SE DEN!

PS: Birdmans regissør Alejandro González Iñárritu har tidligere regissert blant annet BABEL, som er en film jeg elsker. Han er utvilsomt en glimrende regissør.

PS! Helt på sidesporet-quiz: Jeg synes ofte det er småmorsomt å registrere åpenbare produktplasseringer i filmer. Noen som på stående fot uten å jukse husker hvilket ølmerke Riggan (Keaton) drikker i teatergarderoben sin? Den produktplasseringa var faktisk så “trashy” (og faktisk litt morsom) at jeg mistenker regissør Iñárritu for å bevisst ironisere litt over fenomenet produktplassering i filmer 😀

Har du kommentarer? Klikk på kommentarer-lenken under dette, skriv i vei, og klikk “Send kommentar”. Når den nye siden vises må du klikke på “Post kommentar” for å bekrefte kommentaren.

Verdt å se med Morgan Freeman!

Morgan Freeman er en av skuespillerene som filmhjertet mitt setter litt ekstra pris på, han er utvilsomt blant mine favorittskuespillere.

Freeman leverer nær sagt alltid, eller ihvertfall ofte, troverdige prestasjoner med upåklagelig innlevelse og dybde. Jeg har derfor lagd en oversikt over min personlige 5 på topp-liste over filmer jeg har sett der Morgan Freeman spiller hovedrolle eller birolle. Med forbehold om at jeg ikke spiller min egen hukommelse et puss, og har glemt noe.

I tillegg til sitt solide spill har han også en fortellerstemme som er særdeles spesiell og kraftfull.


MORGAN FREEMAN

Født: 1. juni 1937 i Memphis, Tennessee, USA.

Alder: 77 år.

Debuterte som TV-skuespiller i 1964. Første krediterte filmrolle var i 1971 (kilde imdb).

5 Oscar-nominasjoner, har vunnet en gang.

Hele filmografien hans kan leses hos filmdatabasen IMDB. Klikk her.

 


 

Ok, jeg har tatt med en film som overhodet ikke kommer inn på noen topplister, men den må med 😉

BRUCE ALMIGHTY


Morgan Freeman er Gud! Egentlig ikke noen særlig god film, men herregud, når Freeman spiller selveste Gud er det best å ta den med i omtalen 😉

5

DRIVING MISS DAISY (1989)

Freeman er den afroamerikanske Hoke, som i 1950-tallets Amerika hyres inn som sjåfør for en eldre jødisk fin frue, Miss Daisy.

4

KISS THE GIRLS (1997)


Freeman spiller politietterforsker Alex Cross, som jakter en seriemorder og voldtektsmann som bortfører unge kvinner, deriblant en kollega av han, og niesen hans. Psykologisk spenningsthriller, som også har Ashley Judd og Cary Elwes å by på.

3

HARD RAIN (1998)

I denne filmen som er en av mine thriller/spennings-favoritter har Freeman for en gangs skyld rollen som bad guy, og også den kler han utmerket. Hard Rain er nok litt undervurdert som film, den anbefales ihvertfall helt klart av meg. Det blir vått i kveld 😉
På rollelista finner vi også Christian Slater, Minnie Driver og Randy Quaid.

Jeg skrev nylig et eget blogginnlegg om Hard Rain, klikk her for å lese det.

2

SEVEN (1995)


Morgan Freeman spiller politietterforskeren Sommerset som jakter en utspekulert seriemorder som dreper en etter en basert på brudd på de syv dødssyndene. Freeman er alldeles glimrende, og gjør igjen en klassejobb. Det gjør også Brad Pitt, som kanskje gjør sin beste rolle noensinne i Se7en (alternativ stavemåte på denne filmen). Strålende også av Gwyneth Paltrow og Kevin Spacey. 8,7 av 10 på imdb.com, basert på langt over 800 000 stemmer. Bekmørk film-noir. En av mine definitive filmfavoritter gjennom tidene. Terningkast 6 til denne fantastiske psykologiske thrilleren.

1

THE SHAWSHANK REDEMPTION (1994)


“Frihetens Regn”  er den norske tittelen på denne uimotståelige og fantastiske filmen, der Freeman etter mitt syn gjør sin beste rolle noensinne, sammen med Tim Robbins. Dette er da også en av mine absolutte favorittfilmer generelt sett gjennom tidene. Her spiller han den hjelpsomme, humane og Andys (Robbins) beste venn, fengselsfangen Ellis Boyd “Red” Redding, som soner i fengselet Shawshank. Freeman ble belønnet med Oscar-nominasjon for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i Frihetens Regn, en pris som gikk til Tom Hanks (for hans fantastiske innsats i Forrest Gump) . Og med en gjennomsnittlig stjernerating på skyhøye 9,3 av 10 på imdb.com, basert på over 1, 4 millioner brukerstemmer er dette utvilsomt en av verdens mest populære filmer. Terningkastet blir selvsagt 6.

Andre minneverdige filmer/roller med Freeman, som jeg har sett:

Outbreak

Deep Impact (Vel vel…..minneverdig og minneverdig Fru Blom…)

Along Came a Spider (Fanget i Mørket) – tilbake i rollen som Alex Cross.

The Sum of All Fears (Det Absolutte Marerittet)

Million Dollar Baby (2004, Freeman fikk Oscar for beste birolle)

RED

Nådeløse menn (Unforgiven)

Klodenes kamp (War of the Worlds, IKKE en god film, men Freeman er filmens fortellerstemme, og er filmens store styrke!)

 

Hva er dine Freeman-favoritter? Fortell gjerne ved å bruke kommentar-linken som står like under dette. Husk å klikk “post kommentar”  etter at kommentaren din vises på  skjermen etter at du har valgt “send kommentar”.

 

Ny norsk serie – Ikke helt Frikjent?


Frikjent er TV 2 sin nye store spenningsdramaserie. Serien som allerede har fått internasjonal interesse hadde premiere mandag kveld.

Nikolai Cleve Broch spiller hovedrollen i serien, som Aksel. I andre sentrale roller ser vi Ingar Helge Gimle, Tobias Santelman, Lena Endre, Synnøve M. Lund, Anne Marit Jacobsen, med flere.  “Frikjent” består av 10 episoder, og sendes på Tv 2 mandager klokken 21:45, og er selvsagt tilgjengelig på TV 2 Sumo også så snart hver episode har vært vist på TV.

Nordmannen Aksel Borgen er en suksessrik forretningsmann i Malaysia, der han har etablert seg med kone og en sønn, men han har en mørk fortid. Som tenåring ble han frikjent for drapet på kjæresten Karine i den lille hjembygda Lifjord hjemme i Sogn og Fjordane i Norge (fiktivt stedsnavn). 20 år senere returnerer han når bygdas hjørnesteinsbedrift står i fare for å gå konkurs. Karines far, som har slått seg til ro med at Aksel er uskyldig, er den som tar kontakt med han, og overtaler han til å komme tilbake. Aksel får tilbud om å investere i bedriften og får i orden et samarbeid med sine asiatiske investorer. Hjemkomsten hans minner lokalbefolkningen på det grufulle drapet som aldri ble oppklart, og Aksel skjønner raskt at han ikke er særlig velkommen i Lifjord. Særlig ikke hos Karines mor, som er sjef for bedriften Aksel nå skal komme for å redde.

“Frikjent” er forøvrig inspirert av Birgitte Tengs-saken, men er ikke en serie om nevnte sak.


Seriens største pluss etter første episode er nok landskapet som omgir handlingen som et stille bakteppe. Det er panoramalandskap som tatt ut av postkort, og som selvsagt virker både forlokkende og eksotisk også for det utenlandske TV-markedet. Riktignok virker det ikke som de asiatiske forretningsfolkene Aksel har med seg til Lifjord, i helikopter, whooohoo, er særlig imponert over stedet…

Handlingen i seg selv har ikke ennå rukket å ta helt av etter kun en episode, men det er selvsagt helt klart at det ligger en uforløst spenning i serien. Det er heller ingenting som tyder på høyoktan og full gass videre her, men heller en dunkel stemning av uro. Er Aksel skyldig, på tross av at han ble frikjent for 20 år siden? Hva er det egentlig han har gjort? Ligger det andre grunner bak hans hjemkomst enn kun det jobbmessige?

Han møter moren sin igjen for første gang på 20 år, men selv om mora virker litt lettet over å endelig se han igjen kan det ikke akkurat beskrives som et veldig kjærlig gjensyn. Anne Marit Jacobsen, som spiller moren, syns jeg forøvrig jeg har sett noen ganger i rolle som godt voksen eldre kvinne med psykiske problemer, men scenen der Aksel kommer til barndomshjemmet, som ser ut til å ha blitt vanskjøtet i 20 år, har likevel en nerve i seg som gjør at man vil se mor-sønn-forholdet deres utvikle seg. Gjensynet står i alle fall i sterk kontrast til det livet han har i Malaysia.

Det er sagt om serien at selve forbrytelsen ikke er det som står i fokus, men et bygdedrama.

– Jeg ønsket at dette skulle være et karakterdrevet drama, og ikke bare et krimdrama, sier Siv Rajendram Eliassen, som har skapt serien sammen med Anna Bache-Wiig – til nettstedet filtermagasin.no.

Det var ikke drapet som fascinerte meg, «hvem som gjorde det»-faktoren, men kampen om å bli frikjent, og å nok en gang bli godtatt av samfunnet. Anna og jeg tenkte ikke engang på krimdramaet, vi fant ikke ut hvem som faktisk gjorde det før to år inn i serieutviklingen.

Ellers er skuespillerprestasjonene i episode 1 på det jevne, det er ingen som utmerker seg nevneverdig foreløpig, men det regner jeg med kommer etterhvert. Jeg finner dog en del irriterende punkter å sette fingeren på. Dette med fiktive stedsnavn er nå en ting, men det tåler man, “hillbilly”typer en annen, og Broch overbeviser heller ikke 100% ennå, men det er kanskje fordi han foreløpig virker litt kald og kynisk, men med noen sympatiske sider også. Men for all del, han er god og virker troverdig nok, men jeg forventer mer fra rollekarakteren hans fremover. I tillegg syns jeg det er rart at hans asiatiske sønn snakker flytende norsk, til tross for at Aksel tilsynelatende ikke vil snakke med sine omgivelser i Malaysia om Norge og fortiden sin. Men alt  dette kan jo ha en logisk forklaring, som senere kommer frem. Litt å sette fingeren på angående dialogen er det kanskje også. Alt i alt hadde jeg kanskje forventet litt mere fra den første episoden, en litt bedre “cliffhanger” opp mot neste episode, men den nerven som ligger i bunn her er likevel mer enn godt nok for å gjøre meg interessert i å se videre på “Frikjent”. Ut fra episode 1 gir jeg serien terningkast 4 til nå.

Reprisen på 1. episode av “Frikjent” går på TV 2 torsdag klokken 22:45, eller kan sees på TV 2 Sumo på nett for de som har det.

Sjekk “Frikjent” hvis du ikke så første episoden mandag 🙂

Filmomtale: The Judge


Det amerikanske rettsdramaet The Judge fra 2014 er en velspilt og god film som er verdt å få med seg, men den er vel så mye et familedrama som et rettsdrama.

Hank Palmer (Robert Downey Jr.) er en arrogant og selvopptatt advokat i storbyen, som plutselig en dag må reise hjem til den bittelille hjembyen et stykke utenfor allfarvei, når han får beskjed om at moren er død. I hjembyen bor også faren Joseph (Robert Duvall), som er byens respekterte og strenge dommer. Hank har ikke vært på hjemlige trakter på årevis, forholdet til faren er iskaldt, men han får et hyggelig gjensyn med sine to brødre (Vincent D`Onofrio og Jeremy Strong).

På vei hjem etter begravelsen, og etter nok en krangel med faren, må han nok en gang returnere tilbake til barndomshjemmet. Faren er anklaget for et bildrap i  løpet av natta, og til tross for isfronten føler han seg kallet til å hjelpe faren. Hank blir etter mye frem og tilbake farens advokat i saken, og rettsdramaet kan starte. Etterhvert som filmen skrider frem får vi også se en langt mere sympatisk Hank enn det imaget vi har av han fra innledningen, en nyansering som selvsagt løfter filmen. Det samme er tilfelle med dommer Palmer (Duvall). Selve rettssaken mot faren er derimot ikke den mest troverdige, selv om det er greit nok og har en viss nerve. Ei heller motivet til aktor (Billy Bob Thornton) virker særlig reellt. Men som nevnt er også filmen et familiedrama der far-sønn-forholdet er viet mye plass, og dette er både velspilt, følsomt og ekte. Begge er sta, men begge har en utvikling i løpet av filmen, som også avslører det kalde forholdet mellom dem, familiehemmeligheter og hva som er grunnen til drapsanklagen. Hank har også en liten datter, en liten hjerteknuser av ei jente i tidlig skolealder, som for første gang får møte bestefar. Det er også et sidespor av en historie med en gammel flamme (Vera Farmiga) som virker noe forstyrrende for handlingen ellers.

The Judge er muligens en smule overdramatiserende til tider, legger ut litt for mye sidespor, men er som sagt en velspilt og godt skrevet film, som også har sine rørende og fine stunder. Dog kan det sies at den er i overkant lang, med en spilletid på hele 140 minutter. Med en noe strammere regi kunne man med hell sikkert kommet ned på 2 timer. Men den er ikke kjedelig selv om den kunne vært strammet inn litt. Et par komiske innslag er det også funnet plass til, noe som bare er gøy.

Robert Downey Jr. har aldri vært en av mine favoritter på skjermen, men i The Judge leverer han et solid stykke arbeid forran kamera, dette er ihvertfall den beste prestasjonen jeg har sett han gjøre på film. Hans navnebror Robert Duvall, som i filmen altså er Hanks far, er en annen som leverer en veldig sterk prestasjon det lukter svidd av. Den 84 år gamle veteranen ble da også beæret med å fortjent være blant de nominerte til Oscar i kategorien beste mannlige birolle (en pris som gikk til JK Simmons for Whiplash).
De to er ihvertfall The Judge sine to sterkeste kort. Også Vincent D`Onofrio (som vel for evig og alltid vil huskes best for den legendariske rollen som “Gomer Pyle” i Full Metal Jacket) og Jeremy Strong, i rollene som  Duvalls to andre sønner, gjør gode figurer.

Det som kanskje kommer som en overraskelse er derfor at Billy Bob Thornton, som jeg virkelig elsker å se utfolde seg på film, skuffer i rollen sin. Som aktor på hevntokt mot Hank er troverdigheten hans for det første ikke forankret godt nok, og han virker også  litt for tam, selv om han gjør det beste ut av det han har å jobbe med. Samspillet mot Hank er ikke levende nok. Det er derimot samspillet mellom Downey Jr og Duvall, der far-sønn-forholdet og klient-advokat-forholdet er ladet med spenning og undertrykte følelser.

Hos IMDB.com har The Judge et gjennomsnitt på 7,5 av 10 basert på over 76 000 brukerstemmer. I norsk presse lå terningkastene i hovedsak på 3,4 og 5, NRK P3 Filmpolitiet gav 4, mens Dagbladet og Aftenposten bare gav 3. Filmen hadde premiere i september 2014 i Toronto, USA-premiere i oktober og nådde norske kinoer i slutten av november.

Min dom over The Judge blir terningkast 4. Se den, det er den vel verdt.

Filmomtale: Nightcrawler

Nightcrawler setter på en nervepirrende, iskald og kynisk måte fokus på de amerikanske TV-kanalenes sensasjonshunger!


Film: NIGHTCRAWLER

År: 2014

Kategori: Thriller/krim/spenning

Regi: Dan Gilroy

Skuespillere: Jake Gyllenhaal, Rene Russo, Bill Paxton, m.fl.

 


I Los Angeles, englenes by (ironisk egentlig når man tenker på handlingen i filmen) drifter Lou Bloom rastløs rundt, på jakt etter karriere, suksess og anerkjennelse. Han er en småkriminell tyv og overfallsmann, som helt tilfeldigvis en kveld ser en mulig karrierevei. Han fascineres av fotojournalister som filmer ulykker og lovbrudd, og begynner selv å filme fra åsteder for kriminelle handlinger, og selger opptakene til en TV-stasjon som sliter med dårlige seertall.

På veien mot fremgang går han ikke av veien for å påvirke begivenhetenes gang, han gjør alt han kan for å tilfredsstille Tv-seernes blodtørst og Tv-kanalens jakt på det ekslusive. Filmen sparker dermed ikke bare mot medias jag etter overskrifter, men også mot de som til syvende og sist er de som etterspør dette; tv-seerne.

Jake Gyllenhaal spiller psykopaten Lou Bloom på en skremmende god måte. Bloom er kald som en fisk, et menneskeliv fra eller til bryr han ikke, på den ene siden er han beregnende, manipulativ, iskald og beint fram avskyelig. En du ikke ville hatt på vennelista på facern. På den andre siden velartikulert, høflig, ambisiøs og ytterst rolig. En du trolig ville ønske å ha på facern….

Her gjorde Oscar-akademiet minst to forbigåelser da de tidligere i år presenterte sine nominasjoner til årets Academy Awards (Oscar), for både filmen og Gyllenhaal burde vært nominert henholdsvis som beste film, og beste mannlige hovedrolle. Jeg sier ikke at filmen burde vunnet disse prisene, men nominasjonene burde vært selvskrevne. “Desverre” i så måte, med tanke på å få Oscars, er filmen antagelig for samfunnskritisk og mørk mot den amerikanske mentaliteten. For den er utvilsomt kritisk til måten amerikanske nyhetsstasjoner ukritisk publiserer sensasjonsladet materiale. Filmen er gjennomført mørk og kommer til å kravle inn under huden på seeerne sine, på samme måte som Gyllenhaal sniker og snor seg frem på åsteder før politiet rekker å komme til.

Uten å avsløre det minste av hva som skjer videre i filmen kan jeg kun si at man skal være rimelig kaldblodig for å ikke finne Lou Bloom som bortimot komplett uempatisk, i sin jakt på den perfekte sosialpornografiske nyhetsbomba. Man sitter fra tidlig av i filmen og håper på at han skal mislykkes, at hele hans selvkreaterte virkelighet skal slå brister og slå knallhardt tilbake mot han selv. Bloom presser kollegaen som han ansetter nærmest fra gata til det ytterste, noe som underbygger hvor manipulativ og kontrollerende Bloom er, men viser også hans imponerende overtalelelseskunst, som han også med stor bravur lykkes med i sitt forhold til “arbeidsgiveren” – TV-kanaldirektøren han samarbeider med, spilt av en upåklagelig og overraskende opplagt Rene Russo, som jeg ikke kan huske å ha sett i en solid film og rolle på en mannsalder. Russo spiller altså direktøren i nyhetskanalen som Bloom selger sine nattlige scoop til. Hun både oppmuntrer han til å fortsette og å utvikle seg, samtidig som hun presses inn i en mer personlig relasjon med Bloom.

En annen jeg finner morsom å se igjen er Bill Paxton, som i filmen fremstår som Blooms fremste “konkurrent” på markedet. I motsetning til Bloom er Paxtons rollekarakter mer genuint opptatt av å lage gode innslag, ikke bare sjokkerende.

Om filmens slutt er det vel egentlig bare det å si, at enten liker man den eller ikke. Slutten er uansett en viktig del av bedømmelsesgrunnlaget på hvorvidt man liker Nightcrawler eller ikke. Blir Bloom avslørt og satt i saksa er det bra, fordi han er en usmakelig psykopat, blir han ikke avslørt og får fortsette sitt virke er det bra, om man liker en ikke-happy-ending.  Jeg liker filmen. Og jeg liker den satiriske, ironiserende stilen, og samfunnskritikken som man ikke kan unngå å se. For all del, jeg er USA-elskende på mange måter, men filmen setter fingeren på en mentalitet ved den amerikanske væremåten, eller sensasjonshungeren, som kanskje ikke er så greit, og det synes jeg Nightcrawler på sin krypende måte klarer å formidle.

Nightcrawler hadde premiere i september 2014 (på Toronto Int. Filmfestival, ordinær USA-premiere i oktober og her hjemme faktisk ikke før i januar i år, men allerede har over 134 000 brukere på filmdatabasesiden IMDB.com stjernerangert filmen, og sørget for et gjennomsnitt på imponerende 8,0 av 10.

Nightcrawler er en spennende thriller, den overdriver kanskje, men aldri så mye at det verken blir ulogisk eller rotete. Den går fortsatt på kino i Oslo (Ringen og Klingenberg), muligens andre steder også (har ikke sjekket), og er sikkert like om hjørnet for digital VOD-streaming (“Video on demand”) samt på dvd  og blu-ray. Og ja, du finner den på diverse strømmetjenester og piratsider allerede.

Jeg anbefaler ihvertfall Nightcrawler. Terningkast? Det er som alltid vanskelig, et sted mellom 4 og 5 hadde vært greit, men siden terningen ikke har halve øyne lander den på 5 på mitt filmbord.

Film-Fredag på TV 27.02: Mirakler, idioter og razzie-film

Endelig fredag! Her er et par tips, og en advarsel(!), for kveldens sofameny på TV.

Som vanlig har jeg raskt tatt en kikk på hva de mest tilgjengelige TV-kanalene har å by på av filmer. Som vanlig er det heller ikke et bredt utvalg kanalene serverer, men noe av interesse finner man vel…


THE GREEN MILE

TV 4 Sverige er det kanskje flere som har? Der vises ihvertfall den svært gode og spesielle “Den gröna milen” (The Green Mile) fra 1999.

I denne dramafilmen der vi blant annet ser Tom Hanks i hovedrollen som fengselsvaktsjefen Paul utspilles handlingen i et fengsel på en avdeling for dødsdømte på 1930-tallet. En voksen stor farget mann som er dømt for å brutalt ha voldtatt og drept to hvite jenter ankommer fengselet. Paul fatter spesiell interesse for denne fangen, som ikke viser det minste tegn på voldelige tendenser. Så en dag skjer noe veldig underlig, et mirakel…

Filmen starter på TV 4 Sverige klokken 22.25. The Green Mile varer omlag 3 timer og 9 minutter ifølge imdb.com, men med reklameavbruddene er filmen på söta brors TV 4 ikke ferdig før litt over klokka 02:05.

Husk at du hos Tv 4 Sverige selvsagt må leve med svenske undertekster 😉

The Green Mile er ellers en svært godt likt film generelt sett. På IMDB.com har den et gjennomsnitt på 8,5 av 10 stjerner basert på over 617 000 stemmer. Dagbladet/se.no har gitt filmen terningkast 5. Det er ganske mange år siden jeg så Den Grønne Milen, så jeg husker ikke alt fra den, men husker at den er en spesiell film. Terningkast 4 ville kanskje vært min dom.

************************************************************************************************************************

VIASAT FILM klokken 21:00 byr på den norske filmen KRAFTIDIOTEN, fra 2014. Dette er en mørk komedie, der vi blant andre ser Stellan Skarsgård, Kristofer Hivju, Tobias Santelman, Jacob Oftebro, Stig Henrik Hoff, Anders Baasmo Christensen, Pål Sverre Valheim Hagen og Atle Antonsen.

Det har blitt dratt sammenligninger til Coen-brødrenes filmer og filmunivers, som Fargo, og den har fått mye god omtale. Temaet i filmen er hevn! Nils er brøytebilsjåføren som har som jobb å holde en fjellovergang åpen.  En dag drepes sønnen hans ved en mistakelse, og Nils tar saken i egne hender. Dette er kveldens mest spennende filmvalg tipper jeg. Jeg har den på dvd men har ikke fått sett den ennå. Har du Viasat Film er denne mitt tips for kvelden.

Har du ikke Viasat kan du leie Kraftidioten digitalt (streames) for 39 kroner hos film2home.se. Du finner den sikkert også andre steder på nett.

Ellers sender TV 2 ZebraBATMAN” fra 1989, med Michael Keaton og Jack Nicholson, i kveld klokken 21:00. Jeg personlig har aldri syntes den filmen er noe særlig bra. Men for de som liker sci-fi/eventyr-action kan sikkert filmen være verdt tiden.

TV 2 FILMKANALEN sender klokken 21:00 krimdramaet THE CONTRACT fra 2006, med Morgan Freeman og John Cusack i hovedrollene. Cusack spiller familiefaren Ray som under en fisketur med sønnen får dratt to menn opp av vannet. Den ene er en døende politimann, den andre er leiemorderen Cordell (Freeman). Rays oppgave blir å beskytte sønnen samt sørge for at Cordell blir straffet. Jeg har sett The Contract for en del år siden, men husker lite fra den, men jeg mener å huske at filmen var ok. Freeman leverer uansett omtrent alltid.

For de som liker historiske filmer kan NRK 2 klokken 21:30 være kanalen å velge. Der ser du da britisk action fra 1965; HELTER I TELEMARK (Heroes of Telemark). Tungtvannsfabrikken på Rjukan må ødelegges av de allierte under andre verdenskrig for en hver pris, for å stoppe Hitlers planer om å lage atombombe.

************************************************************************************************************************

Hos TV 3 viser de som vanlig på fredager en eller annen fjollete (og sikkert vanvittig dårlig) komedie. Denne kvelden er intet unntak, i kveld er turen kommet til THAT`S MY BOY klokken 21:00. Jeg har faktisk ikke sett denne komedien, som er såpass ny som fra 2012, så jeg kan ikke garantere at den suger, men med Adam Sandler i hovedrollen er man advart på hva man har i gjære 😉

Faktisk ante det meg at filmen ikke er god, så jeg gjorde en rask sjekk. Jeg kan derfor opplyse om at THAT`S MY BOY var en av de nominerte til “Razzie Awards”/The Golden Raspberry Awards 2013 (*) i kategorien dårligste film (Worst picture) fra 2012, men den var ikke så dårlig at den vant prisen, haha. MEN, Adam Sandler ble belønnet med razzie awards som dårligste mannlige skuespiller (Worst actor) for rollen i That`s My Boy, og Vanilla Ice og Nick Swardson begge var nominerte for dårligste mannlige biroller. Sandler var forresten nominert i kategorien for dårligste skuespiller også i årets razzie, for filmen Blended som kom ut i fjor.

STYR UNNA, får vel bli kveldens lille advarsel! (?) 😀

 

(* Golden Raspberry Awards eller Razzies er en filmpris som ble dannet i 1980, som et motstykke til Oscarprisen. Prisen gis til dårligste skuespiller, manus, sang, regissering og film som filmindustrien tilbyr det aktuelle året. Kilde: wikipedia).

 

Syns du kveldens TV-meny er svak? Har du ikke kanalene? Vel, filmjungelen er stor på nett. Netflix, HBO Nordic, Viaplay, film2home, NRK Nett-TV, TV 2 Sumo og så videre, har alle filmer å by på, for deg som vil/kan se filmer på nett, for ikke å glemme de mange piratstedene og torrent-filene som bare venter på å hentes. Men de får du finne selv 😉

God filmhelg!