I luke 2 av filmhjertes julekalender befinner seg noen julegavetips.

Julaften kommer fortere enn du aner og det evindelige spørsmålet som alltid melder seg…hva skal jeg kjøpe i julegave til filmfreaken?

Vel, her er noen mer eller mindre gode/dårlige tips, som ikke er så alt for dyre. Ny PC, topp moderne hjemmekinoutstyr, høytalere, lydplanker og så videre er sikkert toppen, men her er iallefall noen litt mindre kostbare gavetips. Løp og kjøp så unngår du at det blir som julekvelden på kjerringa osv 😉

1. Kinobilletter

Foto: Licensed from: Lirch / yayimages.com

En flott gave å få, og hyggelig å gi 😉 Kjøp Norgesbilletten og mottaker kan da velge film(er) selv. Kanskje blir du invitert med på kino? 😉

2. Festivalgavekort

Foto: tiff.no

Om mottager har tenkt å befinne seg i Tromsøtraktene den tredje uka i januar (15.-21.01) kan et gavekort/verdikort til Tromsø Internasjonale Filmfestival være perfekt, om h*n har tid til å bruke noen timer i kinosalen den uka. Sjekk tiff.no eller oppsøk Aurora Fokus kino for prisinfo og kjøp.

3. Dunkirk (eller annen filmnyhet) på Blu-Ray eller DVD
(eller på 4K Ultra HD for den som har det)

En ukes tid før jul slippes årets store krigsdrama Dunkirk på kjøpefilm, dermed havner nok filmen under mangt et juletre i år selv om salget av fysisk film har sunket. En av årets desidert beste og mest kraftfulle filmopplevelser.

Ellers finns det selvsagt en rekke andre nye filmer for den som fortsatt liker film på fysisk format. Hva med Norges Oscar-bidrag, Thelma, som kommer i salg 4. desember, eller Baby Driver, som slippes 11. desember?

4. Gavekort på iTunes

Foto: apple.com

Gavekort er kanskje ikke ansett som den mest spennende julegaven sies det. Bare tøv selvsagt, for med et gavekort fra iTunes kan mottaker leie og laste ned filmer etter eget ønske for det gitte beløpet, eller bruke det på apper, musikk, etc. iTunes-gavekort selges på blant annet utvalgte Coop-butikker og elektroforretninger, som bl.a. Elkjøp. Sjekk gjerne at mottager har stabilt nok nett til å bruke iTunes eller bruker iTunes, for hvis ikke er det jo penger i da**!

5. (Jule)film til barna (?) på DVD/Blu-Ray

Av titler å velge i finns blant annet Snekker Andersen og julenissen; Snøfall; Jul i Blåfjell; eller kanskje en annen ikke-juleaktig film som for eksempel Dyrene i Hakkebakkeskogen eller Grusomme meg 3. Lista er lang. Sjekk f eks på cdon eller Platekompaniet (sistnevnte hvis du feirer jul i januar…mtp treig leveringstid…Neida, det kommer sikkert før jul), Elkjøp eller en godt utrustet Coop-butikk.

6. POWERBANK / BÆRBAR USB/MOBIL-LADER

Foto: Licensed from: 16/48 Moo7 / yayimages.com

Nødlader til mobil, nettbrett, etc. Tja, kanskje ikke først og fremst rettet mot den filminteresserte, men i vår tid hvor mange ser film også på bærbare enheter som smarttelefoner o.l. kan det være kjekt å ha litt ekstra strøm i bakhånd når man er ute og farter, ikke sant? Finnes i ulike størrelser, kraft, og prisklasser, og selges hos en rekke butikker, for eksempel Clas Ohlson, OBS, Elkjøp, og en haug av andre steder.

7. POPCORNMASKIN

Foto: netonnet.no

Haha, film og popcorn er match, og hva er vel bedre enn å ha en egen popcornmaskin? Den fete på bildet over er fra den norske nettbutikken Netonnet.no og koster 449 kroner. En rekke butikker selger ulike modeller popcornmaskiner, som f eks Elkjøp, Enklere Liv, Clas Ohlson, Kitch`n, og så videre.

8. MOVIE GADGETS

Foto: power.no

Hva skal jeg kalle dette på norsk? Filmeffekter antagelig, eller filmsuvenirer. Filmtilbehør? Filminspirerte gjenstander. Stort sett bare fantasien kan sette en stopper her for hva man kan finne, på nett vel og merke. Vel, internett er ihvertfall fullt av slike morsomme ting å få kjøpt, men det er muligens for seint å bestille noe nå om man skal få det til jul fra det store utland. Noe finnes selvsagt på norsk jord, slik som illustrasjonsbildet ovenfor, en Minions nattlampe, som bl.a. er å finne på Coop OBS, Power, og en rekke andre butikker, og koster 149 hos Coop for eksempel.

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noe å melde 😀

#filmhjerte #adventskalender #julekalender #filmsnakk #filmtips #julegavetips

Ingen advent uten adventskalender….eller populært kalt julekalender.

Filmhjerte trår i år til med noe som aldri har vært gjort før. Ikke på denne bloggen altså 😉 Det blir nemlig nedtelling mot jul med daglige filmbloggposter som er julerelatert på et eller annet vis. Eller som iallefall inneholder noe om film 😉

Konkurranser, giveaways og slikt mas, finner du nok av i andre kalendere, i filmhjertes blir det filmpreik (muligens kan det bli en liten premie i ei luke her også etterhvert, så det bli`kke helt konkurransefritt ass…Ho! Ho! Ho!).

Innleggene publiseres hver dag gjennom adventstida og forhåpentligvis før det blir sent på kvelden. Hm…det kan jo bli interessant å se hvordan det går, haha. Det skal ihvertfall gjøres et forsøk. Forvent ikke dyptpløyende lektyre, men kanskje noen korte morsomme filmtips for førjulstida, eller annet førjulstull og tøys som har med jul og/eller film å gjøre.

I luke 1 kommer et filmtips. Du har vel husket å være snill i år? Hvis ikke kan det hende du møter på sinnanissen, selveste “BAD SANTA”. Vel, han bryr seg ikke, så har du vært slem er det fortsatt håp… ;p

Bad Santa som er en svart julefilmkomedie fra USA med en ustyrtelig skitten, ufin og lurvete morsom Billy Bob Thornton som full og slem nisse, er ihvertfall dagens filmtips for å sparke igang årets adventstid. Thornton spiller Willie Soke, verdens verste julenisse (?). Får du ikke nok av whiskeyfyll, røyk, skittsnakk og groviser i eneren, så kan du jo kikke på toer`n også. Oppfølgeren altså, Bad Santa 2, som kom i fjor.

PS: Lurer du på om denne julekalenderen egentlig burde hete adventskalender? Joda, ifølge språkrådet burde den kanskje det 😉 Ho! Ho! Ho!

#filmhjerte #filmtips #adventskalender #julekalender

Gratulerer med Gullruten sin publikumspris til Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm 🙂

Gullruten ble delt ut på TV 2 fredag, med to priser til NRKs suksess-serie Skam. Publikum var sitt ansvar bevisst, visste best, og sørget for en høyst fortjent Gullruten-pris til Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm, bedre kjent som Isak og Even i Skam.

Foto: Skjermdump TV 2.

Publikumsprisen, som seerne selv har fått stemt frem de siste ukene, gikk altså til Tarjei og Henrik, for sin innsats i Skam sesong 3. Filmhjerte gratulerer med årets mest fortjente pris.

De øvrige nominerte i finalerunden (av 10 kandidater) var Lothepus, Leo Ajkic og Cecilie Steinmann Neess.

Gullruten sin jury viste seg derimot som komplett udugelige og ikke så rent lite latterlige. Tarjei Sandvik Moe, som burde vært den selvsagte vinneren av prisen også for beste mannlige skuespiller i TV-drama, ble forbibått av Valkyriens Pål Sverre Hagen. Helt på trynet av juryen. Ikke bare er Sandvik Moe den klart beste, men også Anders Danielsen Lie og Aksel Hennie, som var de andre nominerte, er klart bedre enn prisvinner Hagen i sine respektive roller. Og ja, jeg liker Pål Sverre Hagen. Han er en veldig god skuespiller og en kul type, og Valkyrien var bra den. Men mot disse kandidatene fortjente han ikke å få Gullruten. Men for all del, gratulerer til Hagen også, det er ikke han som har gjort noe galt 😉

Og ikke faen at Valkyrien var årets beste TV-drama, og ikke fanken at de fortjente den prisen heller. Men joda, juryen gav Gullruten til Valkyrien, på bekostning av Skam, Aber Bergen og Nobel, som selvsagt alle er klart bedre serier enn Valkyrien. Skam, med sin hjemlige og internasjonale braksuksess, fikk altså ikke prisen! Gullruten sin jury bør skamme seg. Lenge.

Imidlertid klarte juryen å plukke ut noen fortjente priser da. Ellen Dorrit Petersen fikk helt fortjent Gullruten for beste kvinnelige skuespiller, for sin flotte innsats i Aber Bergen, og Leo Ajkic fikk en veldig fortjent pris for beste mannlige programleder, for den glitrende NRK-dokumentarserien Flukt. Flukt fikk også prisen for beste dokumentarserie. Velfortjent selvsagt.

Men joda, en pris til fikk Skam-fansen å juble for, med Gullruten for årets TV-øyeblikk, som gikk til det magiske Skam-klippet “O Helga natt”.

Resten av utdelingen interesserer meg lite, men at mat-Wenche Andersen fra God Morgen Norge fikk æresprisen fra Erna var jo hyggelig, og musikkinnslaget med “Fy faen” var bra 😉 Ellers var de fem Skam-gutta (“Isak, Even, Mahdi, Magnus og Jonas”) og delte ut pris, og showet ellers var severdig nok, bortsett fra de feilaktige prisene da :p

Årets beste prisutdeler var forresten Calle Hellevang-Larsen, selvsagt fant han på noe galskap 😀 – og det var visst noen kiss cam-greier også som underholdt seerne og publikum i salen 😉

Her er vinnerne.

#gullruten #gullruten2017 #skam #evak

Har du meninger om Gullruten? Spytt de gjerne ut i kommentarfeltet 😉

Filmhjerte minnes den amerikanske skuespilleren Bill Paxton som døde 25. februar.

Paxton som var 61 år, døde på tragisk vis lørdag av komplikasjoner etter en operasjon.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Bill Paxton har lenge vært en skuespiller jeg har likt,og nyheten om hans brå bortgang er sørgelig.  De største og mest fremtredende rollene hadde han kanskje ikke så ofte, men jeg minnes han absolutt med mange positive filmminner, fordi han var en av de skuespillerene jeg likte fremtoningen til, en godt likanes og sympatisk type, og selvsagt fordi han gjorde mange gode rolleprestasjoner og taklet mange ulike roller. Med andre ord en veldig god skuespiller. Han er også faren til den svært så sympatiske skuespilleren James Paxton (22), og i tillegg har han også en datter (Lydia) født i 1997.

For tiden var Hollywood-stjernen midt i innspillingen av TV-serien Training Day som hadde premiere i februar, en serie der hans veldig talentfulle sønn James skal være med i en gjesterolle i en senere episode.

For mitt vedkommende vil jeg huske og minnes Paxton aller best fra Aliens (1986), Titanic (1997), Twister (1996), Apollo 13 (1995) og Nightcrawler (2014), samt flere andre opptredener.

One False Move (1992, en detektiv-thriller med bl.a. Billy Bob Thornton), A Simpe Plan (1998, også den med Thornton) og Frailty (2001, som han også hadde regi på) er andre filmer som trekkes frem som hans beste. Disse må jeg selvsagt se.

Under årets Oscar-show natt til mandag norsk tid ble naturligvis Paxton minnet. Han ble aldri Oscar-nominert, men fire ganger Golden Globe-nominert, og tre av de for dramaserien Big Love (2006-2011).

10 Essential Bill Paxton Roles (fra nettstedet rollingstone)

Topp 10 Bill Paxton Films (fra nettstedet Topp10Films.co.uk)

Du blir savnet. R.I.P, Bill Paxton.

Se en liten hyllest av Paxton, fra YouTube:

Så, hva passer å se på i anledning at det i dag er Valentines Day, eller valentinsdagen på norsk?

Siden det altså er “Alle hjerters dag” i dag må vel nesten Filmhjerte komme med noen sukkersøte tips i anledning kvelden 😉

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

For to år siden publiserte jeg en lignende sak her på filmbloggen. Jeg gidder selvsagt ikke å kopiere samme innlegget som da, men du finner mange filmtips der som er passende for kvelden både for, som han sa Kong Harald i talen sin i Slottsparken i fjor høst, jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Saken fra 2015 finner du her.

Den saken er som sagt to år gammel, så her følger et knippe nye filmtips i anledning Valentine`s Day.

KINO:

FIFTY SHADES DARKER

Jaja, så fikk også denne filmen omtale her på filmbloggen 😉
Det er jo vanskelig å komme unna den i en setting som denne da.

Oppfølgeren  til “Fifty Shades of Grey” går iallefall på kino landet rundt for tiden. Om den ikke akkurat er noe for mitt filmhjerte er det sikkert mange hjerter som gleder seg over denne andre Fifty shades-filmen.

.

PATERSON

En film jeg derimot skal se før eller senere er “Paterson”, som også går på kino i Norge nå. Den høres ut som en fin stillferdig film med mye livspoesi.

Paterson er bussjåfør i byen Paterson, New Jersey – de deler navn. Hver dag følger han en enkel rutine: Paterson kjører bussruten sin, i lunsjpausen skriver han poesi i en notatbok, han stopper i en bar og drikker én øl, så går han hjem til sin kone Laura. Lauras verden derimot, er stadig skiftende og hun får daglig nye innfall og ideer. Stille observerer filmen dagliglivets triumfer og nederlag. Og dermed også hverdagens poesi i sine minste detaljer.

NETFLIX:

BLUE VALENTINE (2010)

Mens dere venter på at den romantiske musikaldramafilmen La La Land skal lande på norske kinoer kan dere jo ta en titt på en annen romantisk film med LLL-stjernen Ryan Gosling (pluss Michelle Williams) i hovedrollene, nemlig “Blue Valentine”, som ligger på Netflix.

“Mens Cindy og Dean hangler seg gjennom sitt døende ekteskap, lengter de tilbake til de gode gamle dager da livet var fylt med muligheter og romantikk”.

.

CITY OF ANGELS (1988, kjent som “Englenes by” i Norge)

“En skytsengel som våker over Los Angeles blir bergtatt av en kvinne og vurderer å bytte ut sin utenomjordiske eksistens mot et liv på jorden”. Med Nicolas Cage og Meg Ryan”.

Også denne finner du på Netflix.

NRK Nett-TV

SKAM (2015/2016)

Lite eller ingenting (?) slår vel NRKs braksuksess “Skam” når det kommer til ungdommelige romantiske scener og par, enten dere velger sesong 1 med Eva og Jonas, sesong 2 med Noora og William, eller sesong 3 med Isak og Even. Hele herligheten ligger fritt tilgjengelig på NRKs nett-TV og på skam.p3.no. I løpet av året kommer også sesong 4, og det er vel ikke for tidlig med et lite gjensyn? 😉

.

Uansett hva du måtte finne på å se eller ei, om du markerer dagen, happy valentine`s day til dere, eller du som meg ikke bryr deg særlig om en dag som denne, ha en flott (valen)tirsdag 😉

#film #filmhjerte #filmtips #valentinesdayfilms

Filmhjerte minnes Åsleik Engmark, en av Norges beste komikere, som døde søndag kun 51 år gammel.

Blant mange andre meldte NRK mandag den sørgelige nyheten om at Engmark døde etter et illebefinnende i Brussel.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

– Åsleik Engmark døde brått og uten forvarsel (…) Han fikk et illebefinnende da han var på familiebesøk i Brüssel. Ambulansepersonell ble tilkalt, men livet sto ikke til å redde, skriver Karina Aase, produsent og samarbeidspartner i Feelgood Scene, i en pressemelding publisert bl.a. hos VG.

Engmark som var både skuespiller, regissør og komiker vil for undertegnedes del huskes først og fremst som en av Norges beste og morsomste komikere. Han fikk blant annet i 2002 den norske stand-up-bransjens “Stå opp”-pris for 2001.

Engmark hadde også en lang omfattende karriere bak seg innen TV, film og teater. Fra 1988 til 1999 var han fast ansatt på Det Norske Teatret, og han huskes også spesielt godt for den ikoniske NRK-rollefiguren Severin Suveren i kanalens serie om fjellvettreglene fra 1989, som gjorde han kjent. I 2009 debuterte han som regissør med spillefilmen Knerten.

Filmhjerte sender varme tanker til Åsleik Engmarks familie og venner. Takk for all gleden du spredde, Åsleik.

Engmarks øvrige karriere innen film og TV (Kilde: Kopiert fra Wikipedia)

2016 Istid: På kollisjonskurs -stemmen til Buck, animasjonsfilm DreamWorks

2013 Monsteruniversitetet stemmen til Mike Wazowski, animasjonsfilm Disney / Pixar

2011 Knerten i knipe stemmen til Knerten, spillefilm/animasjon Paradox

2010 Skal vi danse deltager og vinner, TV 2

2010 Knerten gifter seg stemmen til Knerten, spillefilm/animasjon Paradox

2010 Toy Story 3 stemmen til Woody, animasjonsfilm Disney / Pixar

2009 Knerten stemmen til Knerten, film/animasjonsfilm Paradox

2009 Istid 3 stemmen til Buck, animasjonsfilm Dreamworks

2009 Forsvarskonserten 2009 Luftforsvarets programleder TV 2

2006 Nysgjerrige Nils stemmen til Ted, animasjonsfilm Blue Sky Studios / 20th Century Fox

2006 Boog og Elliot – Gutta på Skauen stemmen til Elliot, animasjonsfilm Sony Pictures / Colombia

2005 Brødrene Dal og mysteriet med Karl XIIs gamasjer som Karl XII m.m., tv-serie NRK

2004-2005 Løvebakken humorserie NRK

2004 Løvenes konge 3 – Hakuna Matata stemmen til Timon, animasjonsfilm Disney

2003 Komplottet programleder, humorserie TV3

2001 Monsterbedriften stemmen til Mike Wazowski, animasjonsfilm Disney / Pixar

2000 Bokken Lasson, sensibel suksess som Misja, radioopera NRK

1999 Toy Story 2 stemmen til Woody, animasjonsfilm Disney / Pixar

1998 Asylet dramaserie NRK

1998 Mulan stemmen til Mushu, animasjonsfilm Disney

1998 Løvenes konge 2 – Simbas stolthet stemmen til Timon, animasjonsfilmDisney

1997 Lära att simma solo humorserie NRK

1995 Toy Story stemmen til Woody, animasjonsfilm Disney / Pixar

1995 Jakten på Mauritius dramaserie NRK

1994 Løvenes konge stemmen til Timon, animasjonsfilm Disney

1993-1997 Egentlig humorserie NRK

1992 Secondløintnanten spillefilm

1991-1992 Tintin tv-serie, stemmen til Tintin

1989 Showbiz eller hvordan bli kjendis på en-to tre! som Kjell ved minibanken / Politimann, spillefilm

1989 Fjellvettreglene Severin Suveren, NRK

Mandag kom den triste nyheten om at Asle Myrvoll, kjent som “han Lars” i Oluf, er død.

Myrvoll, som ble 74 år gammel, sovnet stille inn natt til mandag etter en seks år lang kamp mot kreft, skriver iTromsø i dag.
Asle Myrvoll vil for alltid huskes for sin komiske rolle i de ekstremt populære skuespillene og TV-produksjonene om han Oluf, der Myrvoll spilte Oluf Rallkattli sin sønn, han Lars.

I over 30 år drev han også butikken Sportshuset i Tromsø sentrum, frem til han pensjonerte seg i 2012.

Til minne om Asle Myrvoll har filmhjerte funnet Myrvolls uforglemmelige opptreden som han Lars i den legendariske sketsjen “Farskapssaken”  fra 1983, som ligger på YouTube.

Filmbloggen blir TV-program!

Store nyheter på gang for Filmhjerte.blogg.no, som senere i år blir en sentral del i nytt program på TV!

Rød skrift: Oppdatert 1. april, 23:38: Årets lille aprilspøk her på bloggen ble denne saken, desverre var det altså bare tøys og aprilsnarr får man vel si 😉

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Etter at filmbloggen utelukkende har vært drevet som et hobbyprosjekt slo det ned som en gedigen overraskelse da en av landets største TV-kanaler tok kontakt for noen få dager siden. Kanalen skal i 2016 starte opp egenproduserte filmsnakk-programmer, og planlegger å kalle programmet sitt for nettopp Filmhjerte, med undertegnede som del av showet!

I samtalen med kanalens representanter, hvorav den ene forøvrig er et rimelig velkjent navn innen norsk film og TV og som også blir sentral i Filmhjerte-sendingene, kom det frem at redaksjonen som jobber med programkonseptet i lengre tid har fulgt filmbloggen og latt seg imponere blant annet av miksen av den folkelige, kritiske, saklige, fordypende, spøkefulle og lett humoristiske tilnærmingen til filmanalyser og filmsnakk. Da redaksjonen har gjort researchen sin grundig kunne de fortelle at de også har sett diverse videoinnslag på YouTube fra tiden undertegnede lagde fotballinnslag, dermed mener de at jeg passer på Tv. Torsdag var undertegnede også i møte med en av prosjektets ledere som hadde tatt turen nordover.

Avtalen medfører at kanalen blir sponsor av filmbloggen, som på grunn av dette iløpet av året flyttes over til TV-kanalens nettdomener, noe som trolig vil føre til en kolossal vekst i lesertall, og utgjøre minst en heldagsjobb å drifte. Bloggen blir nemlig TV-programmets offisielle “hjemmeside”. Jeg blir dermed “proffesjonell” og lønnet filmblogger!

Undertegnede blir selvsagt ikke programleder for Filmhjerte, den jobben skal nok et noe mere kjent fjes få i oppgave, men som en del av avtalen har kanalen tilbudt meg et eget fast innslag som går under arbeidstittelen “Ukas filmhjerte” i det ukentlige programmet. Alle starter jo i det små, men nå er Gullruta innen rekkevidde… Programmet skal selvsagt ikke bare dreie seg om filmbloggen, men bloggen er en del av programkonseptet som skal gå i dybden på nye og gamle filmer, og som vil bli et spennende talkshow med filmsnakk, innslag, gjester og sprø påfunn.

Foreløpig er dette de opplysningene undertegnede har fått tillatelse fra den aktuelle kanalen til å slippe, men nå kan alle filmhjerter glede seg, Filmhjerte blir TV-show!

Blir du å se på det nye filmprogrammet? Legg gjerne igjen kommentarer i kommentarfeltet 🙂

En av de aktivitetene jeg liker best i fritida er å gå på kino. Men vel inne på kinoen er det også noen ting å ergre seg over.

Jeg liker å lage “filmlister”, men denne gangen er det en liste som ikke er så veldig høytidelig eller bunnseriøs.

For en stund siden kunne media melde om en noe spesiell aktivitet som foregikk hos et par publikummere under en av visningene av filmen Fifty Shades of Grey i Tromsø. Tja, det var sikkert litt plagsomt vil jeg si, men slike ting er kanskje ikke det som skjer oftest i nabosetene i kinomørket? 😉 Her er ihvertfall listen over 10 ting som irriterer meg noe jæ**** på kino!

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

10

“GASTRONOMENE”

Folk som drar opp alskens mat med lukt, eller som knitrer med godteposer i ett sett, slurper og smatter, raper og fiser.

Et ørlite eksempel. Jeg liker appelsiner, men lukta av appelsinskall er…..noe irriterende…

 9

MEG SELV, EN SJELDEN GANG 😉

Dette er helt og holdent min egen feil, men det irriterer meg litt at jeg er såpass “dannet” at jeg lar være å reise meg og forlate salen hvis jeg syns filmen jeg ser stinker!

For det bør man vel gjøre? Hvorfor kaste bort tiden på ting man ikke liker?

8

GRISENE og SLUBBERTENE

Seter som ser ut – og noen ganger lukter – som om de har vært endestasjon for søppelbilen, med digre flekker, popcornrester i, osv – og med tanke på den Fifty Shades-greia vet man vel jaggu ikke hva de flekkene kan være….wæææ!

Jeg slår sammen denne og tar med de slubbertene som ikke klarer å rydde opp etter seg når de forlater salen.

Tomme brusbegere, flasker, popcornbøtter og annet skrot hører hjemme i søppeldunkene, ikke klistret mellom setene eller på gulvet… Lar de søppelet flyte slik hjemme også mon tro? Nei sorry, min feil, der har de vel mammaen sin som rydder opp.

Det er ikke alltid at kinoens personale rydder så godt heller, eller har tid til det, etter sine rotete gjester – men det burde de da også i stor grad slippe å være nødt til, vel?

7

UTSIKTSSTOPPERNE

Bildet taler for seg vel?

Den der har vi vel alle vært borti en eller annen gang? Haha 😉

6

FORSEINTKOMMERNE OG DE MED DÅRLIG BLÆRE

Folk som på død og liv må på dass eller opp og gå mens filmen pågår, og som baner seg vei forbi setet mitt på tur ut – og inn igjen. Eller de som kommer for seint til filmen! Gjerne etterfulgt av spørsmål til sidemannen/kvinnen om han/hun har gått glipp av noe (joda, slikt har skjedd). Og du kan banne på at vedkommende alltid sitter midt i raden.

PS: Dere husker vel hva som skjedde med han på bildet fra filmen Skrik 2, når han gikk på dass midt under filmen? Så bare pass dere 😉

5

KINOPRISENE

De skyhøye prisene. Ikke bare på selve kinobilletten, men også i kinokiosken.

75 spenn for en liten bøtte popcorn og en brus liksom, det er – ikke – billig.

Og kinobillettene er ikke direkte billige de heller. Men på kino må man jo i blant!

4

REKLAMEORGIEN

Den “uendelige” bolken av reklame og trailere før filmen jeg har betalt for å se starter.  LITT reklame er helt greit det, men når vi begynner å bikke kvarteret og nærme oss 20 altså…da altså! Til tider får man lyst å reise seg og skrike ut “start filmen da for svingende!” 😉

3

PLASSTYVENE

Folk som sitter og sparker i seteryggen på setet foran seg, der jeg tilfeldigvis sitter. Ikke bare en gang, noe som er greit, men flere forbaska ganger!

Det skjer ikke så ofte heldigvis. 

Eller hva med de som tror seteryggen foran dem er en fotskammel, eller presser på for mere plass til armer, jakker, og føtter.

2

SKRAVLEKRÅKENE MED MUNNDIARÈ

Folk som sitter og skravler og fniser gjennom hele filmen om alt mellom himmel og jord (og da tenker jeg ikke på de som flirer av selve filmen), de som diskuterer filmen mens den pågår, de som snakker “til” filmen, kort sagt alle de som strør om seg med ord og setninger under filmens gang!

Ekstremt irriterende, særlig når de sitter like bak, nært eller foran meg :p

Her kan også nevnes de som tror de er så supermorsomme at de bare må sitte og kommentere alle trailere, reklamer og hendelser i filmen – HØYT…

1

MOBILFANATIKERNE

FOLK SOM SITTER OG LYSER OPP I KINOMØRKET MED DEN JÆ*** MOBILEN SIN!

Dette er seriøst noe svineri på kino. Sitter jeg på kino og det dukker opp et lys fra en mobil nedenfor meg, så stjeler dette automatisk oppmerksomhet enten jeg vil det eller ikke.

Pell dere ut fra salen om dere skal sitte og fikle med mobilen!

Applaus til de kinoene i USA (kanskje andre steder også?) som faktisk totalforbyr mobilbruk under filmens gang!

Her er forresten en av mange morsomme lister, på engelsk, over 13 irriterende typer du kan møte på kinoen: klikk her

Jeg lar selvsagt ikke disse “irritasjonsmomentene” stoppe meg fra å gå på kino, det eneste er vel at det er dyrt. Og det irriterer kanskje mest i det daglige 😉 Men når jeg legger til plusser og trekker fra minuser står jeg igjen med at et kinobesøk er digg.

En stappfull kinosal er det forresten noe magisk, fascinerende, forlokkende og besnærende over. En film i en bortimot tom sal er heller ikke å forakte, jeg minnes å ha vært på kinovisning med totalt 2 (eller 3) publikummere, meg inkludert, og filmen var like god som om salen hadde vært full. Så slapp man jo  unna de fleste irritasjonsmomentene også da, hahaha. Moralen er ihvertfall at film er fortsatt aller best på kino.

Ps: ……og selv er jeg selvsagt den perfekte publikummer, som aldri gjør noe “galt” innenfor kinoens vegger, hehe  😉

God filmuke til dere der ute

L.J.

Filmen “Svenskjævel” har en tittel som dro meg til kinosalen, og etter å ha sett all hypen og omtalen filmen har fått den siste tiden måtte jeg selvsagt sjekke ut denne.

I Svenskjævel følger vi den 24 år gamle svenske jenta “Dino” sin jobbjakt i Oslo. Hun bor trangt på et lite shabby kollektiv sammen med en gjeng andre svensker i samme situasjon, og griper sjansen til en slags barnevakt-jobb som dukker opp hos restauranteieren Steffen, en gammel avdanket idrettskjendis på rundt 40+.

Det går selvsagt som ventet, det utvikler seg et forhold mellom de to, til tross for at Steffen er gift. Etterhvert viskes grensene mer og mer ut mellom arbeidsforhold, fritid og forhold, og da blir det naturligvis ikke overraskende litt betent, særlig når Steffen i tillegg til datteren i barnehagealder som Dino passer, også har en litt eldre datter i tidlig tenåringsalder, som har sine problemer, og som vel er en smule forsømt av foreldrene.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Filmen leverer aldri i nærheten av hva jeg hadde forventet av den, etter å ha lest en gnitrende anmeldelse hos NRK, og faktisk er jeg ikke helt motvillig til å snu det hele litt rundt, i forhold til hva flere andre mener om filmen. Det er muligens litt vanskelig å sette fingeren eksakt på hva jeg egentlig hadde forventet, jeg kjenner jo ikke “svenskemiljøet” i Oslo med tanke på hvordan det er, men kanskje litt mere “intrige”, litt mere handling, og litt mindre tomsnakk.

I omtaler jeg har lest om filmen fremstilles det som om den norske “overklassen”  utnytter svenske “arbeiderklasse”-arbeidere, og gir de lavtlønnsjobber. Forsåvidt kommer vel det frem i filmen, men langt fra godt nok. Jeg syns ikke filmen treffer godt nok heller, og jeg syns dessuten at Henrik Rafaelsen (han som spiller Lars i TV 2-serien Frikjent) sin rollekarakter blir fremstilt på en alt for negativ måte.
I en scene i filmen får Steffen (Rafaelsen) slengt i trynet at “selv om du betaler henne betyr det ikke at du eier henne” (om hans forhold med Dino), og “det ser bare ut som at du gjør det”. For det første er det aldri Steffen selv som til å begynne med oppmuntrer henne til å bli ansatt som barnepasser, og hushjelp etterhvert, det er Dino sjøl som ymter frempå om det, hvem som tar initiativet til et mere personlig forhold er ikke helt klart, og hvem av Dino og Steffen det er som etterhvert eventuelt føler at vedkommende “eier” den andre synes jeg i beste fall absolutt er et spørsmål som er veldig åpent.

Akkurat det er selvsagt litt interessant også, og gjør at ikke filmen faller igjennom, for det fins en nerve her som er verdt å følge ut filmen. Det er selvsagt en del gjennkjennbarhet her, for alle oss som har pint oss gjennom kollektiv med delt kjøkken og bad der noen av rånene man delte kjøkken og bad med tok seg til rette etter eget forgodtbefinnende, er det jo noen poenger her der man gir gjennkjennbare nikk og trekker litt på smilebåndet av det man ser. Men at filmen har så mange øyeblikk der man som seer liksom skal føle seg pinlig berørt, det ser jeg ikke.

Et poeng filmen maser litt om, at Dino kanskje har skjulte egenskaper. Egenskaper som hun får et viktig push for å se. Men, er ikke filmen på det punktet litt for moraliserende igjen? For, hvem sitt ansvar er det å la meg og deg realisere oss selv og våre sterke sider? Er det vårt eget ansvar å faktisk ta ansvar for egen utdannelse, eller skal vi sitte og surmule og mene at alle andre har  skylden? Er det norske arbeidsgiveres oppgave å se talenter som ikke har med jobben å gjøre? Det er selvsagt en balansegang også i det, men heller ikke der treffer filmen helt etter min oppfatning. Den setter et alt for stort fokus på å synes synd på svenskene i Norge, og viser ingen av de svenskene i Norge som gjør en utmerket jobb, som virkelig trives i landet – og når ble det å være serviceinnstilt en negativ egenskap? Jeg skjønner generaliseringen i den kommentaren i filmen som går på det, men om den er ment som noe man skal føle seg pinlig berørt av, ja da bommes det. Men der filmen virkelig treffer, er i den lille fremstillingen som gis av NAV.

Forøvrig, noe jeg ikke hadde noe spesielt ønske om å få servert på kinolerretet var en helt blottet frontal Henrik Rafaelsen i dusjen. Hva var poenget med å vise oss kuken hans? Var det for å dra den vitsen om “Kuken Barnehage” som på et punkt i filmen snakkes om enda lengre, at filmskaperne følte for å vise oss Steffens kuk? Og ja, ordet kuk ble brukt noen ganger i filmen rundt selskapsbordet, så det er ikke noe jeg skrev her for å virke skitten….. vel vel, jeg tar meg ikke nær av slikt altså, men det ble likevel for banalt.

På dette punktet i anmeldelsen min tror du som leser kanskje at her blir det filmslakt, men neida, det blir det ikke. Filmen er faktisk ikke helt på jordet, jeg liker dessuten at den er innspilt i Oslo og viser rollekarakterer man forsåvidt godt kan tro på. Hovedrolleinnehaverne Bianca Kronlöf (Dino) og Henrik Rafaelsen gjør gode prestasjoner, særlig Kronlöf er jeg veldig spent på å følge litt videre i skuespillerkarrieren, og også Mona Kristiansen i rollen som Ida, Steffens ganske sjenerte og sosialt litt trøblete datter, er veldig god, selv om rollen Ida har i filmen irriterer meg en smule.

I sum blir det 3 jævler av 6 til Svenskjævel (eller om du vil, terningkast 3).