Det amerikanske rettsdramaet The Judge fra 2014 er en velspilt og god film som er verdt å få med seg, men den er vel så mye et familedrama som et rettsdrama.
Hank Palmer (Robert Downey Jr.) er en arrogant og selvopptatt advokat i storbyen, som plutselig en dag må reise hjem til den bittelille hjembyen et stykke utenfor allfarvei, når han får beskjed om at moren er død. I hjembyen bor også faren Joseph (Robert Duvall), som er byens respekterte og strenge dommer. Hank har ikke vært på hjemlige trakter på årevis, forholdet til faren er iskaldt, men han får et hyggelig gjensyn med sine to brødre (Vincent D`Onofrio og Jeremy Strong).
På vei hjem etter begravelsen, og etter nok en krangel med faren, må han nok en gang returnere tilbake til barndomshjemmet. Faren er anklaget for et bildrap i løpet av natta, og til tross for isfronten føler han seg kallet til å hjelpe faren. Hank blir etter mye frem og tilbake farens advokat i saken, og rettsdramaet kan starte. Etterhvert som filmen skrider frem får vi også se en langt mere sympatisk Hank enn det imaget vi har av han fra innledningen, en nyansering som selvsagt løfter filmen. Det samme er tilfelle med dommer Palmer (Duvall). Selve rettssaken mot faren er derimot ikke den mest troverdige, selv om det er greit nok og har en viss nerve. Ei heller motivet til aktor (Billy Bob Thornton) virker særlig reellt. Men som nevnt er også filmen et familiedrama der far-sønn-forholdet er viet mye plass, og dette er både velspilt, følsomt og ekte. Begge er sta, men begge har en utvikling i løpet av filmen, som også avslører det kalde forholdet mellom dem, familiehemmeligheter og hva som er grunnen til drapsanklagen. Hank har også en liten datter, en liten hjerteknuser av ei jente i tidlig skolealder, som for første gang får møte bestefar. Det er også et sidespor av en historie med en gammel flamme (Vera Farmiga) som virker noe forstyrrende for handlingen ellers.
The Judge er muligens en smule overdramatiserende til tider, legger ut litt for mye sidespor, men er som sagt en velspilt og godt skrevet film, som også har sine rørende og fine stunder. Dog kan det sies at den er i overkant lang, med en spilletid på hele 140 minutter. Med en noe strammere regi kunne man med hell sikkert kommet ned på 2 timer. Men den er ikke kjedelig selv om den kunne vært strammet inn litt. Et par komiske innslag er det også funnet plass til, noe som bare er gøy.
De to er ihvertfall The Judge sine to sterkeste kort. Også Vincent D`Onofrio (som vel for evig og alltid vil huskes best for den legendariske rollen som “Gomer Pyle” i Full Metal Jacket) og Jeremy Strong, i rollene som Duvalls to andre sønner, gjør gode figurer.
Det som kanskje kommer som en overraskelse er derfor at Billy Bob Thornton, som jeg virkelig elsker å se utfolde seg på film, skuffer i rollen sin. Som aktor på hevntokt mot Hank er troverdigheten hans for det første ikke forankret godt nok, og han virker også litt for tam, selv om han gjør det beste ut av det han har å jobbe med. Samspillet mot Hank er ikke levende nok. Det er derimot samspillet mellom Downey Jr og Duvall, der far-sønn-forholdet og klient-advokat-forholdet er ladet med spenning og undertrykte følelser.
Hos IMDB.com har The Judge et gjennomsnitt på 7,5 av 10 basert på over 76 000 brukerstemmer. I norsk presse lå terningkastene i hovedsak på 3,4 og 5, NRK P3 Filmpolitiet gav 4, mens Dagbladet og Aftenposten bare gav 3. Filmen hadde premiere i september 2014 i Toronto, USA-premiere i oktober og nådde norske kinoer i slutten av november.
Min dom over The Judge blir terningkast 4. Se den, det er den vel verdt.
