I dette filmblogginnlegget har jeg denne gang laget  en liten liste over mine favorittfilmer fra nord. Hva passer vel bedre enn det i en blogg som har tatt navnet “en filmblogg fra nord”? Eller hva?

I denne sammenhengen velger jeg å definere “nord” som Nord-Norge, men vidt sett er vel film fra nord også filmer fra de midtre/nordlige områdene i Sverige og Finland og nordlige deler av Russland også. Ekstremt mange gode filmer fra Nord-Norge er det vel ikke – etter min smak –  men en del er det selvsagt. Jeg har her listet opp noen av de filmene fra nord jeg har sett, og likt, i urangert rekkefølge.

* INSOMNIA (1997)

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Insomnia, med selveste Stellan Skarsgård i hovedrollen, er en av mine absolutte norske favoritter, og kanskje den beste filmen fra Nord-Norge. I andre roller ser vi Bjørn Floberg, Sverre Anker Ousdal, Maria Bonnevie, Gisken Armand og Kristian Fr. Figenschow. Filmen som er regissert av Erik Skjoldbjærg, som er fra Tromsø, ble en suksess, også i utlandet – noe som ikke akkurat er dagligdags for norske filmer, og dette førte da også til at man i USA lagde en egen amerikansk versjon av filmen i 2002, da med Al Pacino og nylig avdøde Robin Williams i rollene.Den amerikanske versjonen er helt grei den, men den norske originalen er den selvsagt ikke i nærheten av.

Handlingen i filmen utspiller seg i “en by i Nord-Norge”, stedsnavnet blir aldri sagt, men mye av handlinga foregår som vi ser i Tromsø, blant annet på Fjellheisen og flere andre godt gjenkjennbare steder i Tromsø. Deler av innspillinga er også gjort i det gamle fiskeværet Nyksund ytterst i Vesterålen, noe som gjør filmen ekstra spesiell synest jeg, ettersom nettopp Nyksund er et veldig spesielt sted. Siden Nyksund og Tromsø ikke akkurat ligger vegg i vegg geografisk, så kan man forstå at det ikke brukes stedsnavn, ettersom handlinga liksom skal foregå i samme nærområde. Men det er filmatiske detaljer. Filmen handler ihvertfall om etterforskningen av drapet på en ung jente. Politietterforskeren Engstrøm (Skarsgård) fra Sverige tilkalles for å løse saken, men alt går galt når han ved et uhell skyter og dreper parteneren sin, spilt av S. A. Ousdal.

Wikipedia skriver videre om filmen “Som tittelen på filmen viser til sliter Jonas Engstrøm, blant annet fordi det er sommer i Nord-Norge og lyst hele døgnet, men også fordi han herjes av skyldfølelse. Denne søvnløsheten påvirker hans arbeid og mentale tilstand gjennom hele filmen”. Filmen er selvsagt gitt ut på dvd, og er også mulig å finne på andre “plattformer”. Jeg anbefaler den ihvertfall varmt.

Insomnia hos filmarkivet.no (kan leies/sees som del av abonement):
http://www.filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=42455

* GLASSDUKKENE (2014)

En av veldig få filmer innspilt i og med handling fra Tromsø. Glassdukkene skulle være den første i en trilogi om den samiske etterforskeren Aslak Eira, men skuffende dårlige kinobesøkstall på bare litt over ca 17 000 totalt og det at filmen ble vraket for utgivelse på dvd og bluray har satt en stopper for de to neste filmene som var planlagt. I Tromsø hadde filmen derimot meget gode besøkstall på kino, med over 6 000 solgte billetter, noe som gjorde den til den mest sette norske filmen på kino i Tromsø i fjor. Handlingen i Glassdukkene, regissert av Nils Gaup, utspiller seg da som nevnt også i store deler av filmen i nettopp Tromsø, der en kvinnelig student blir funnet død i Prestvatnet etter at hun dro alene fra en fest, og saken havner på etterforsker Eiras bord. Stig Henrik Hoff spiller hovedrollen som Aslak Eira, en “nordnorsk Varg Veum”.

Jeg personlig liker filmen godt, men den har fått blandet kritikk og omtale i media, og forfatteren (Jorunn Thøring) av boka filmen bygger på har også uttalt at hun ikke likte filmen, da den skal ha vært for distansert fra boka. Thørring har forøvrig sagt at hun håper bøkene hennes om Eira senere blir filmatisert av andre, for eksempel som TV-produksjon. Det er selvsagt noe dialog i filmen som ikke er bra, og en del uerfarne skuespillere som kanskje ikke overbeviser like mye, men jeg synest uansett filmen har både underholdende verdi og har nok spenning. Den fantastiske nord-norske naturen, samt handling i Tromsø og ellers i fylket, trekker selvsagt opp. Filmen er kun mulig å leie eller laste ned (kjøpe) digitalt som digital fil, fra iTunes Store eller leie digitalt hos SFAnytime.com. Selv har jeg kjøpt filmen fra iTunes Store, og bilde- og lydkvaliteten er god.

* PIRATENE (1983)

Piratene er en av mine norske favoritter, kanskje den jeg liker aller best. Den fikk i sin tid også mye positiv omtale i media og blant publikum. Handlingen er lagt til Lofoten, nærmere bestemt Svolvær, der et par arbeidsløse ungdommer starter piratradio, “Radio Feskslo”, der de etterhvert harselerer med kommunens pamper og autoriteter, og setter søkelyset på ungdommens plass i samtiden som preges av arbeidsledighet og dårlige fremtidsutsikter. Dette blir snart populært blant byens unge, men det får alvorlige følger når myndighetene griper inn.

I rollene møter vi blant annet en purung Kristian Fr. Figenschow (senere kjent bl.a som Jendor i Oluf, og fra utallige teaterstykker ved HT) og Trond Petter Stamsø Munch. Minneverdige roller også av Lars Andreas Larsen som fisefin ordfører, Per Jansen og Sigmund Sæverud. Nydelig locations for filmen, mye av den er innspilt i vakre Svolvær, samt andre steder i Lofoten, og Vesterålen (?). Mye god underholdning, og bra musikk. En film alle som er glad i norsk film må få med seg! Filmen har gått flere ganger på NRK, men er desverre ikke gitt ut på dvd. Den skal være mulig å se (mot et mindre beløp) digitalt på filmarkivet.no, eller man kan finne den for piratnedlasting fra en av de gamle piratebay-sidene om man leter.

Til stor glede ser jeg også nå at hele filmen er lagt ut på YouTube. Gratis. Fantastisk 🙂 SE DEN VED Å KLIKKE PÅ VIDEOEN UNDER

På YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=x5s5K__pVBc

PS: Jeg skulle gjerne likt å vite mer om de andre innspillingsstedene i filmen. Er det noen som vet hvor bortsett fra Svolvær filmen er spillt inn? Selv mener jeg å dra kjensel på Stamsund, men vet ikke om det stemmer. Skriv gjerne i kommentarfeltet eller send mail.

* PERMAFROST (2014)

En merkelig, men morsom og samtidig trist, film, som jeg så på Tromsø Internasjonale Film Festival i januar 2014, der den hadde verdenspremiere med så og si hele crewet på plass av skuespillere og folk bak filmen. TIFF kalte den en roadmovie. Vi møter Maryon Eilertsen (kanskje best kjent som ho Albertina i Oluf) i rollen som en fordrukket gammel kvinne som lever i ensonhet et sted i Troms fylke, men en dag kommer dattera som for mange år siden flytta til Oslo, tilbake, etter å ha stukket av fra problemene sine i hovedstaden. Med på ferden nordover støter datteren bokstavlig talt på en kanadier, hun kjører på han, de blir sittende og fryse i uværet, og filmens tittel “permafrost” utbrytes (det var rimelig platt!). Denne kanadieren tar hun så med seg hjem til mora for å pleie han etter påkjørselen. Men var det ikke en grunn til at dattera i sin tid pakka sakene og dro sørover? Filmen er spilt inn på FilmCamp i Målselv. Her kan du lese NRKs Filmpolitiets anmeldelse av Permafrost: http://p3.no/filmpolitiet/2014/03/permafrost/

Jeg likte filmen når jeg så den på kino, men var vel litt grepet av filmfestival-feelingen, for denne filmen har som filmpolitiet helt korrekt påpeker, en del svakheter. Men den var morsom, kanskje litt mer morsom enn hva godt er siden den også skal ha et alvorlig underliggende tema – men jeg husker at jeg flirte godt fler eganger av de komiske hendelsene i filmen. Maryon Eilertsen er forresten alltid morsom å se. På rollelista ellers finner vi Benjamin Helstad (Kongen av Bastøy), Nicolas Hope (australsk filmstjerne, mest kjent for kultfilmen “Bad Boy Bubby”), og Hege Ada Edelsteen.

Filmen hadde ordinær kinovisning i Norge med premiere i mars i fjor. Den ble ikke noen suksess, og hadde kun magre 1700 besøkende på kino, utenom visningene på filmfestivalen i Tromsø. Om den gis ut på dvd etc aner jeg ikke, og jeg har heller ikke funnet den noe sted for visning på nett. Jeg vil ikke si at jeg anbefaler denne på det sterkeste, men det er en ok film, laget nesten uten noe offentlig støtte, og verdt å se om man skulle komme over den et sted.

* ANTE (1976/1977)

Denne bare må jeg nevne. Alle som vokste opp på 1970- og 80-tallet husker vel NRK-serien om samegutten Ante, som vi i denne spillefilmen følger gjennom et års tid. Nostalgisk. Jeg har sikkert sett denne filmen på TV en gang i tiden, men for noen få år siden, i 2009 var det, så jeg den også på kino, da filmfestivalen i Tromsø hadde den på programmet. Hvem kan vel glemme den legendariske joiken fra filmen?

HØR ANTE-JOIKEN I VIDEOEN UNDER, FRA YOUTUBE, HERLIGE MINNER 🙂

Sverre Porsanger har rollen som Ante, og legendariske Nils Utsi spiller faren. Jeg finner ikke filmen noe sted tilgjengelig på nett, og den er meg bekjent ikke ute på dvd heller. Om den er på det forhistoriske VHS-formatet vet jeg ikke. Men for et nostalgisk tilbakeblikk er den verdt å se om man skulle få sjansen.

* VEIVISEREN (1987)

Jeg kommer heller ikke utenom Veiviseren og KAUTOKEINOOPPRØRET (2008), som også må nevnes når jeg er inne på filmer med samisk tema. Jeg er ikke en enorm tilhenger av disse to filmene, men jeg har selvsagt sett de begge, og mener at ihvertfall Veiviseren hører hjemme på denne lista. Begge er regissert av Nils Gaup. Ganske voldelige filmer, og ganske skremmende vil nok mange mene. Veiviseren husker jeg at jeg selv i ung alder syns var skremmende ihvertfall, men den er slett ikke så verst, selv om de barbariske tsjudene fortsatt kan skremme vannet av noen og en hver der de raser med dyrisk råskap og mord i blikket. Mikkel Gaup gjorde en glimrende og minneverdig rolle i Veiviseren, som filmens helt 😉 Filmen fikk også som en av veldig få norske filmer Oscar-nominasjon.

Veiviseren er uansett en klassisk film fra nord, og fra Norge. Den kan blant annet leies digitalt hos filmarkivet.no

http://www.filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=11087

 

*** ETTER RUBICON (1987)

Spenningsfilm spilt inn i Lofoten og Vesterålen. I hovedrollene finner vi Sverre Anker Ousdal, Toralv Maurstad og Ellen Horn. Filmens høydepunkt er de mange scenene som er spilt inn i det den gang falleferdige og spøkelsesbylignende gamle fiskeværet Nyksund (Nyksund fremstår den dag i dag i oppusset drakt, og er et helt fantastisk sted ytterst i havgapet i Vesterålen, et lite sidespor å gi reisetips her, men har du muligheten til å ta turen dit, da bør du gripe sjansen). Filmens handling er forøvrig dyster, mørk og trist. Manuset er ikke spesielt velskrevet, men den er spennende og filmens fantastiske locations gjør den så minneverdig at jeg glatt anbefaler den, trass den sørgelige historien som utspiller seg. Dessuten er den filmet i tiden da helikopterscener fortsatt var obligatorisk i norske spenningsfilmer 😉

Fra nrk.no er dette sakset: Etter at to smågutter i Nord-Norge er døde av en ukjent sykdom og en katt dør av samme grunn, mistenker dr. Hoff at årsaken kan ligge i utslippene fra en oljetanker som er havarert i nærheten. Men myndighetene motsetter seg videre etterforskning. Det får den modige legen til å ta saken i egne hender.

Etter Rubicon kan sees gratis på NRKs NETT-TV: http://tv.nrk.no/program/KOIF40004209/etter-rubicon

 

Det finnes selvsagt en rekke nord-norske filmer jeg ikke har funnet plass til på min liste, mer eller mindre anerkjente filmer, og med mer eller mindre tilknyttning til Nord-Norge, filmer som for eksempel Brent Jord, Ni Liv, Telegrafisten, Stella Polaris, Nattseilere, Svidd Neger og Kill Buljo.
Nattseilere likte jeg sånn passe, ihvertfall serien som gikk på TV, siden innspillinga skal være gjort på Senja, der ei ung jente flykter sammen med omstreiferen Borr i Bekmørkna, men i mine filmøyne vil den ikke gå inn på lista over mine favoritter. Men jeg kunne tenkt meg å sett den igjen.
Ni Liv er en kritikerrost film, men er for meg noe av det verste jeg vet på film. Historien om Jan Baalsrud sin dramatiske flukt fra tyskerne under krigen er selvsagt heroisk, men jeg hater filmen. Snøblindheten, musikken, særlig musikken.
Svidd Neger og Kill Buljo synest jeg ikke er morsomme.

Orions Belte (1995), spenningsthrilleren om mannskapet på frakteskuta “Sandy Hook” som kommer over ulovlig russisk avlyttingsutstyr, kunne kanskje også vært nevnt her, men jeg er usikker på om jeg skal nevne den som en nord-norsk film. Mesteparten er vel innspilt på fantastiske Svalbard, noe som ihvertfall gjør den til en film fra nord 😉 Orions Belte er ihvertfall uansett en spennende film som anbefales. 
Orions Belte kan du forøvrig se gratis hos NRKs nett-tv her: http://tv.nrk.no/program/KOIF40004109/orions-belte

Kanskje har jeg glemt en film? Det får stå sin prøve 😉

Noen savner kanskje Tromsøfilmskaper Ole Giævers film, Mot Naturen. Vel, den har jeg ikke sett. Jeg ble så lei av å se Giævers ræv på filmpostere rundt omkring, at jeg har ikke gidda å se den. Men jeg skal nok få sett den en gang.

Jeg velger også å ta med NRK-serien “Marerittet“, som er en spenningsserie i fire deler som ble sendt i 1989. Serien ble innspillt på Mærvoll på Vestvågøy i Lofoten. Dette er som nevnt en TV-serie, hvor hver episode varer ca 45 minutter, men siden serien skal ha handling fra et fiskevær i Nord-Norge nevner jeg den her. Noe stedsnavn ble aldri brukt, og etter å ha lurt i mange år på hvor serien ble spillt inn fant jeg det plutselig ut når jeg satt og skrev dette blogginnlegget når jeg søkte etter litt bakgrunnsinfo. Endelig!

Marerittet ble slaktet av de fleste, både av pressen og TV-seerne til tross for høye seertall, da den fremstilte Nord-Norge på en ufordelaktig måte, i følge kritikerne. I hovedrollene sees velkjente Tomas von Brömssen og Kjersti Holmen. Marerittet handler om to fotturister som er på fjellvandring i Nord-Norge. Når den ene skader seg må de ta seg ned til et fiskevær, uten veiforbindelse (i virkeligheten har Mærvoll veiforbindelse). Mottagelsen de får fra lokalbefolkningen er ikke spesiell varm.
Selv kan jeg til dels være enig i kritikken, og jeg synest også at det er svakt skuespill av en del av skuespillerne i serien, blant annet av dama på butikken, som stotrer frem en slags nordnorsk dialekt. Handlingen er heller ikke så troverdig at det gjør noe, men likevel syns jeg serien er verdt å få med seg, og den er ikke så grusom som enkelte kritikere ropte opp om.
Se den og bedøm selv, serien ligger gratis tilgjengelig på NRKs nett-tv: http://tv.nrk.no/serie/marerittet

---

* Filmarkivet.no er en tjeneste der du mot å betale et abbonement på 39 kroner i måneden får ubegrenset tilgang til å se norske filmer i arkivet deres. De har en rekke gamle og nyere norske filmer. De har også en del utenlandske filmer som kan leies enkeltvis, alt selvsagt digitalt på nett, skikkelig stabil internett-tilgang er nødvendig for å se filmene. Som en som er glad i den norske filmarven, kan jeg gjerne “reklamere” litt for filmarkivet og andre sider som gir meg og deg sjansen til å se norske filmer på nett, eller kjøpe de.

Les mer her: http://www.filmarkivet.no/content/news/Artikkel.aspx?id=1730&cat=16

iTunes er et program man laster ned til f eks PC, deretter kan man kjøpe eller leie filmer fra iTunes Store. iTunes fungerer på Mac, PC, iPad, iPhone, iPod touch og Apple TV.  http://www.apple.com/no/itunes/

Har du synspunkter til denne listen? Enig, uenig, ris, ros, tips, opplysninger, korrigeringer?
Benytt kommentarfunksjonen (klikk på den blå lenken under dette blogginnlegget for å få fram kommentarboksen).

3 kommentarer

Min første film-post her på bloggen skulle egentlig være listen min over de beste filmene jeg så i 2014, men den la jeg ut på facebook allerede før jeg hadde laget denne bloggen, så den lista kan vente litt. Jeg vil heller skrive noen ord om den svenske filmen “Turist”, regissert av Ruben Østlund. Turist hadde premiere senhøsten 2014, men jeg så den ikke før for et par dager siden.

PS: innlegget inneholder  noen “spoilere”, men man kan godt se filmen etter å ha lest dette blogginnlegget.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi møter paret Ebba og Tomas, og deres to små barn, som er på skiferie i de franske alpene. Tomas jobber mye, og denne fem dager lange ferien skal brukes til å ha fokus på familien. Det hele virker idyllisk, men glansbildet sprekker. Familien sitter på en uteservering oppe i fjellet, der de ser på et digert iscenesatt snøras, men noe går galt og snøraset kommer i rasende fart mot uteserveringen, og det er da det skjer, det hele filmens videre ferd dreier seg om.

Far Tomas griper nemlig skihanskene og iphonen sin og springer for livet, mens Ebba og ungene blir stående igjen uten å komme seg unna. Men det er intet snøras, det de tror er et ras har stoppet, kontrollert, like bortenfor, mens det kun er snødrevet som kommer blåsende inn over uteserveringen. Alt endrer seg likevel etter dette. Ungene er redde og virker utrygge, Ebbas bilde av Tomas endres, og hun har et stort behov for å snakke ut om det som har hendt, mens Tomas selv nekter for at han sprang unna og vil helst ikke snakke om det.

Filmen setter flere spørsmålstegn ved blant annet roller, kjønnsrollene. Hva forventes det av deg i en bestemt situasjon? Er overlevelsesinstinktet sterkere i det sekundet en beslutning må fattes, enn instinktet til å først og fremst tenke på å redde andre? Eller gjorde faktisk Tomas det riktige, for ved å selv komme seg i sikkerhet kan han berge de andre ut etterpå? Inn i alt dette kommer Tomas sin gamle skikamerat Mats, glimrende portrettert av Kristoffer Hivju, mannen med film-Norges mest karakteristiske skjegg. Mats, som har med seg sin svenske kjæreste, prøver å sette tingene i perspektiv, både for Ebba og Tomas, og kommer med gjennomtenkte synspunkter og råd, et humoristisk innslag. Selv kommer han inn i filmens handling i et bekymringsløst blomstrende forhold med sin unge kjæreste, virker det som. Men Ebba og Tomas sin opplevelse fører til uro på flere kanter, når Mats sin kjæreste sier hva hun tror Mats ville gjort.

I likhet med tidligere filmer fra Ruben Østlund, blant annet Play,  settes publikum på prøve. Man får presentert ting man må tenke over. Hvordan ville jeg selv reagert på en gitt situasjon? Hva forventes av andre? Med mere.

Jeg satt umiddelbart etter filmen og var litt i tvil om jeg egentlig liker filmen, for den er litt plagsom, i måten den bygger seg opp på, men kanskje også fordi den ikke plasserer seg i komfortsonen hos de som ser på. De fem dagene er delt opp i fem kapitler nærmest, det brukes musikk av Vivaldi (tror jeg det var) for å bygge opp stemningen, som etterhvert blir dårligere. Det er innestengte følelser hos rollekarakterene, noe som gir meg en litt klaustrofobisk følelse, men jeg suges inn i handlingen og føler ikke at det er kjedelig de 2 timene filmen varer. Men midt oppi det dystre parforholdet som utspiller seg, som vi selvsagt undres på om kommer til å ende med skillsmisse, serveres det også en fin dose mørk humor. Så jo, jeg liker filmen godt. Jeg liker også at Østlund i løpet av filmen nyanserer inntrykket man kanskje i starten får av rollekarakterene. Er virkelig Tomas en iskald fyr som bare tenker på seg selv? Er han følelseskald og hva med Ebba, som på hotellet kommer i snakk med en kvinne med et løst syn på det å leve i et parforhold. Og uten å avsløre for mye, så skjer det flere “skumle” ting med familien.

—

Så en liten spoiler (avsløring om handlingen). Vil du se filmen uten alt for mye input , hopp over dette avsnittet. For en ting som jeg etter filmen faktisk finner veldig bra med hele filmen er to sentrale ting som hender i filmen. Som vi vet løper Tomas vekk fra Ebba og ungene når de tror de blir tatt av snøras, og det er det alle diskuterer etter denne filmen føles det som. Mannen, som i en livstruende situasjon tenker på seg selv. Men hva med kvinnen? For i filmens sluttsekvens skjer nemlig det motsatte. Igjen føler vi at familien og de andre tilstede kan befinne seg i overhengende fare.  Ebba får panikk, og nå er det hun som stormer unna, uten å tenke på å ta med seg barna. Kanskje er den røyken Tomas tar i sluttscenen ikke helt tilfeldig 😉

—

Film er som oftest best på kino, men jeg så filmen på en liten skjerm. I tilfellet Turist, så er jeg sikker på at jeg ville kommet til å nyte filmen bedre på et stort lerret, særlig scenene der lavinen kommer rasende mot oss, de andre scenene i skiløypene og en del andre scener i spesielt eller vakkert landskap. Men har du en passe stor TV er jo ikke det noe dårlig alternativ 😉

Filmen er noe spesiell, den er nok ikke en film alle kommer til å like. Kjenner man til Østlunds filmer vet man at han liker å provosere frem følelser og filme kontroversielle temaer. Jeg var for et par år siden på filmen Play, på kino på filmfestivalen i Tromsø, der Ruben Østlund selv var tilstede og etter filmen besvarte spørsmål fra salen og fortalte litt om filmen og måten han arbeider på. Filmen Play var nok i så måte en film mer kontroversiell enn Turist, med tematikk rundt mobbing, raning og utpressing blant barn, og hverdagsrasisme i Sverige, men Turist har et godt Østlundsk preg over seg  den også.

Jeg anbefaler ihvertfall Turist. Om jeg skal trille terning, noe som ikke alltid gir et riktig bilde av filmopplevelsen, vil jeg ende på en firer, men fem er ikke utenkelig å gi.

Enig? Uenig? Er “anmeldelsen” helt på  jordet? Skriv en kommenar 😉 (Klikk på den blå kommentar-lenken under innlegget for  å få frem kommentarmulighet).

Velkommen til denne bloggen!

På denne bloggen er tanken at jeg med jevne og ujevne mellomrom skal skrive litt om filmer og TV-serier som interesserer meg, eller om andre ting som har med temaet film å gjøre på en eller annen måte. Jeg liker å diskutere film, så om du er enig eller uenig i noe som skrives, skriv en kommentar!

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

I dette aller første innlegget vil jeg først si noen korte ord om hvorfor filmbloggen min har fått navnet filmhjerte. Navnet er kanskje ikke så originalt at det gjør noe, men siden det allerede eksisterer diverse andre blogger, nettsider eller firmanavn med diverse andre navneforslag som jeg tenkte på, falt jeg dermed ned på filmhjerte Lars JG. Ettersom jeg har et stort hjerte for film, var navnet sånnsett passende. Jeg vil presisere at filmbloggen langt fra skal spesialisere seg på filmer som handler om hjerte og smerte, kjærlighet og så videre. Det også vil den kanskje handle om, men filminteressen min strekker seg over et nokså vidt spekter av sjangere og temaer. Men nok om det i denne omgang.

Jeg skriver om filmer og ting som jeg er interessert i, og ikke nødvendigvis om de filmene som til en hver tid er “in” eller populære der og da, men jeg er åpen for å ta i mot tips, ris og ros og generelt sett tilbakemeldinger fra deg som leser det som skrives her. Du kan kommentere under hvert blogginnlegg (du må klikke på overskriften for å få opp siden der kommentarfeltet ligger), men vil du heller ta kontakt på andre måter så har jeg både telefon og epost-adresse 😉 Mail kan sendes til filmhjerte @ 1337.no

Snakkes!

L.J.