FILMHJERTE : ÅRETS FILM, 1978

I filmhjerte-bloggens nye “retro-føljetong” Årets film beveger vi oss et skritt videre. Vi befinner oss fortsatt på sent 70-tall, lenge før noen en gang knapt nok kunne drømme om ord som strømmetjenester, dvd, blu-ray, netflix og torrentfiler. Tiden da film utenfor kino stort sett bestod av NRK, om man da ikke var høyteknologisk og hadde videospiller. I dag er tiden inne for et lite tilbakeblikk på filmverden anno 1978.

Tanken bak denne bloggserien er å trekke frem et par filmer, en internasjonal og en norsk, for hvert av årene fra fødselsåret mitt, og frem til nåtid, kall det gjerne “Årets film” eller “Årets favorittfilm”, eller mere presist undertegnedes personlige favoritter, en fra det store filmutland og en hjemlig, fra hvert år, krydret med diverse småsnacks fra det respektive år.

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

I det første innlegget i denne serien startet jeg med 1977, året da jeg så dagens lys. Klikk her for å lese blogginnlegget om 1977.

Blant de store filmene som gledet massene det året jeg fyllte mitt første år, i 1978, finner vi Poirot-filmen Døden på Nilen. En som for alvor fikk sitt store gjennombrudd dette året var John Travolta. Den da 24 år gamle Travolta danset seg vei inn i mang et filmhjerte, kanskje særlig ungpikenes, i suksessen Grease.

Et par uforglemmelige kassasuksesser som senere fikk flere oppfølgere hadde sin opprinnelse i 1978, det  var nemlig året da Superman The Movie, som  var den aller første spillefilmen om Superman, ble sluppet, med en stram og super Christopher Reeve som Superman. Det var også rom for skrekk i -78. Halloween, med Jamie Lee Curtis, skremte publikum med horrible og rystende hendelser på lerretet. For 37 år siden ble filmpublikum også servert oppfølgerfilmer på filmer som har blitt klassikere, her kan nevnes hardtbitende Haisommer 2 (Orig. tittel: Jaws 2), og djevelske Omen 2 (orig. tittel: Damien: Omen II).

En film som selvsagt ikke er til å komme utenom, er Hjortejegeren, der Robert De Niro hadde hovedrollen. The Dear Hunter (Hjortejegeren) var nok antagelig den største av de alle i -78. Filmen som handlet om Vietnamkrigens påvirkning, med sin virkningsfulle fortellerkraft der hjortejakten er satt i fokus, er nok veldig manges favorittfilm fra 1978, og jeg må si at det er også et av mine sterkeste filmminner fra filmene fra 1978. Jeg var som kjent fortsatt på bleiestadiet i 1978 og så selvsagt ikke mange filmer det året, men først flere år senere. Flere filmer dette året tok for seg ettervirkninger etter Vietnam-krigen, og en annen som kan nevnes er filmen med Jon Voight og Jane Fonda på plakaten; Hjemkomsten (orig. tittel: Coming Home), som på erkepatriotisk amerikansk vis har en filmposter der Voight og Fonda sitter foran det digre amerikanske flagget.

I 1978 var forresten tomater farlige greier. Muterte mordertomater skremte nok vannet av mange 😉 Filmplakatene var i alle fall morsommere før i tida.

Men det er ingen av disse filmene jeg velger å dele den O`store og prestisjetunge Filmhjerte-prisen til! Alle disse nevnte filmene fra 1978 er dog filmer som alle har gledet nye seere i en mannsalder (vel, med unntak av tomatkalkunen).

ÅRETS FILMHJERTE 1978 GÅR TIL:

FOUL PLAY (NORSK TITTEL: SE OPP FOR GLORIA)

Komedie, USA. I hovedrollene: Goldie Hawn, Chevy Chase og Dudley Moore

Foto av norsk VHS-cover: norskvhs.com

For en bildeskatt dette er forresten! Jeg sier det igjen, nettsiden norskvhs.com byr virkelig på mye retromorro for de av oss som er vokst opp med film på VHS.

Valget er kanskje overraskende, men jeg digger denne spennende komedien, som skilter med tre av datidens største navn innen komediesjangeren; Chevy Chase, Goldie Hawn og Dudley Moore. Filmen har nok hos mange gått i glemmeboken, eller blitt forbigått, det er ihvertfall uten tvil en morsom – og faktisk spennende – film, der Goldie Hawn er Gloria, som forfølges etter at hun oppdager en plan om et attentat. Vi møter en pågående dverg, en mystisk albino, og en sprudlende Dudley Moore som byr på et soverom vi sjelden har sett makan til – alt med nydelige San Fransisco som bakteppe.
Jeg slenger gjerne terningkast 5 til Se opp for Gloria (Foul Play). Og det er på vippen til 6.

Til stor glede ser jeg at filmen i sin helhet  ligger på YouTube. Uten tekst, men med engelsk tale bør det likevel gå greit for de fleste.

Se den her og nå om du vil, her er YouTube-videoen:

Saken fortsetter under videoruta

Jeg prøver nye ting her på bloggen, så i tiden fremover har jeg tenkt å forsøke å med ujevne mellomrom presentere en “beste film” eller “favorittfilm” fra hvert år siden jeg ble født og frem til året vi er inne i nå. Tanken er å trekke frem en eller to filmer i hvert innlegg, en internasjonal, og en fra Norge. Så får tiden vise hvordan det går 😉

PS: Håper dere har hatt en fin påske der ute forresten!

Det vil med andre ord si at jeg, om jeg fullfører dette lille bloggprosjektet, vil dra frem minimum godt over 30 filmer, en for hvert år fra og med det herrens år 1977, da undertegnede kom sprellende til verden. Det er ikke sikkert jeg har sett alle filmene, så noen ganger kan det være filmen fra det aktuelle året som jeg har mest lyst til å sjekke ut (dersom jeg ikke finner noen filmer fra det aktuelle året som jeg har sett, som jeg syns fortjener å  anbefales).

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Den nye føljetongen “Filmhjerte: Årets film” starter dermed med nettopp året 1977.

I filmens verden var 1977 året da storfilmer som Star Wars, Smokey and The Bandit, Saturday Night Fever og Nærkontakt av Tredje Grad gledet publikum, men det er ikke de som er favoritten min fra fødselsåret mitt.

ÅRETS FILMHJERTE 1977 GÅR TIL:

JAMES BOND: SPIONEN SOM ELSKET MEG (The Spy who Loved Me)

Foto fra imdb.com

Valget faller altså på en riktig klassiker; James Bond-filmen Spionen som elsket meg. Og det er fordi jeg elsker Bond-filmene. I rollen som Bond ser vi Roger Moore, og vi får også servert favorittskurken Jaws, i Richard Kiels skikkelse.

Bond-piken anno 1977 var Barbara Bach.

ÅRETS NORSKE FILMHJERTE 1977 GÅR TIL:

OLSENBANDEN OG DYNAMITT-HARRY PÅ SPORET (film nr 8 av 14 i rekka av Olsenbanden-filmer)

Foto over: norskvhs.com (forresten en utrolig morsom nostalgisk side for alle
som vokste opp med film på video, altså på “gode gamle” VHS)

Foto: serieantikvariatet

Fantastiske Olsenbanen blir jeg ALDRI lei. Olsenbandens lek med gullbarrer og Norges statsbaner må med!

«Etter atter en tid på ‘Botsen’ har Egon en genial plan klar. Med sin store forkjærlighet for timing og tilrettelegging retter han denne gangen blikket mot en av landets mest velsmurte og solide instutusjoner: NSB. Egons frastjålete millioner er nemlig byttet inn i gullbarer av noen multinasjonale slyngler, og barrene må fraktes med tog. Det kan ikke beskrives må sees! Oppe i alle viderverdighetene finner vi Dynamitt Harry tilbake i god, gammel sprengningsform. Når han attpåtil forviller seg opp i et lokomotiv som løper løpsk for ham, må det jo ende galt! (Kilde: Filmfront.no)

Hos meg blir det terningkast 5 til denne klassiske norske perlen.

DETTE SKJEDDE OGSÅ I 1977

1977 var ellers et år der et par veldig kjente skuespillere sa takk for seg. Elvis Presley var som alle vet verdensstjerne innen musikken, men han hadde også en skuespillerkarriere bak seg. 16. august 1977 døde Elvis, kun 42 år gammel. En annen ikonisk filmstjerne som slukket i 77 var Charlie Chaplin, som døde 88 år gammel på 1. juledag 1977.

Undertegnede var forøvrig ikke den eneste storheten, thihi, som ble født dette året 😉 En rekke kommende skuespillere så dagens lys i 1977; blant andre Colin Hanks, Maggie Gyllenhaal, Brittany Murphy (1977-2009), Edward Furlong, Liv Tyler, Sarah Michelle Gellar, Tom Hardy, Michael Fassbender, Eric Balfour, Devin Ratray (Buzz i Home Alone), Chiwetel Ejiofor (12 years a slave-stjernen) og Orlando Bloom. Av norske skuespillere født i 1977 er Per Kjerstad den eneste jeg har funnet.

Oscar for beste film gikk forresten til filmen Annie Hall, mens Richard Dreyfus og Diane Keaton fikk Oscar for hhv beste mannlige og kvinnelige hovedrolle, for filmene The Goodbye Girl (Dreyfus) og Annie Hall (Keaton). Woody Allen fikk beste regi, for Annie Hall.

Hva synest dere lesere om dette “prosjektet”  her på bloggen? Er det verdt å kjøre på?

Kommenter gjerne ved å klikk på kommentarer-linken like under dette innlegget. Husk å klikk post innlegg når den nye siden vises etter at du har sendt kommentaren!

#film #filmtips #1977 #olsenbanden #JamesBond

Seinfeld, en av tidenes største komediesuksesser på TV, gjør comeback! Dette melder amerikansk media.

Dette er en gledens dag for alle Seinfeld-entusiaster. Nå er det nemlig klart at det skal produseres to nye Seinfeld-sesonger, med tilsammen 48 nye episoder.

Oppdatering: Dette var filmbloggens aprilsspøk! Saken ble publisert 1. april.

De aller fleste rollekarakterene og skuespillerene fra den suksessrike serien vender tilbake på skjermen, pluss noen nye figurer selvsagt. Hvem som er med er ikke endelig bestemt, da episodene ikke er spilt inn ennå, men det som imidlertid er 100 prosent fastslått er at Jerry, kramer, George, Elaine, Newman og flere av de gamle birollekarakterene gjør comeback.

Serien skal starte opptakene i løpet av høsten, og det er ventet at de nye Seinfeld-episodene er klare for TV i løpet av 2016, kanskje så tidlig som før jul i år, skrives det.

I følge Seinfeld sjøl har dette vært planlagt en god stund allerede, men man har lykkes å hemmeligholde prosjektet helt frem til nå.

Det er den amerikanske TV-giganten NBC som slapp denne nyheten – og Seinfeld-fans verden over kan nå juble!

OPPDATERING: DETTE VAR FILMHJERTES APRILSSPØK.

Er du på utkikk etter noe å se på i helga? Her er noen tips fra Netflix, kino og TV.

Jeg er stadig på utkikk etter noe bra å glo på. Noen tips for lørdagskvelden og søndagen, og tiden fremover, følger her.

NETFLIX – EGENPRODUSERTE SERIER OG GODE KRIM-FILMSERIER

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Har du Netflix har du selvsagt litt å velge blant. Nylig returnerte jeg til Netflix igjen etter en lang  periodes fravær, men når det gjelder filmer av verdi har jeg ennå ikke kommet over det helt store, noe bra ser jeg jo der, men jakten fortsetter. Jeg har nemlig ikke orket eller hatt tid ennå til å gå så nøye gjennom filmutvalget der, men det har jeg planer om 😉 Netflix har jo forresten som mange vet begynt å produsere egne serier som er eksklusive for Netflix, og en av de jeg har tenkt å sjekke ut er den nye splitter nye dramaserien BLOODLINE.

Hvorfor? Tja, ut fra omtale jeg har lest av seriens tre første episoder er dette en serie som kan minne litt i stil på den danske filmen FESTEN fra 1998, der et familiedrama utspiller seg. I Bloodline skal det dog være et mere thrillerpreg over det hele, noe som ihvertfall for min del virker litt lokkende. Jeg likte filmen Festen i alle fall, så om vi beveger oss inn i en gate som ligner på den kan dette være lovende – noe den kanskje er uansett. Bloodline er for ordens skyld, en amerikansk serie, og den betegnes som mørk.

Serien har kanskje ikke de helt store navnene på rollelista som trekker seermassene automatisk, som f eks House Of Cards, også det en serie laget for Netflix, som har Kevin Spacey, men det bør ikke ha for stor betydning. Skal man utvide horrisonten sin når det gjelder film og serier bør man ikke bare gå  etter hvem som spiller i hovedrollene. Altså, en viss rolle spiller det selvsagt, men jeg ser ingen særlig grunn til  å ikke sjekke ut Bloodline, og av kjente navn så finner vi Sissy Spacek (Carrie, 1976!), Kyle Chandler (bl.a. Argo, The Wolf of Wall Street) og Sam Shepard. I Bloodline er plottet at mørke familiehemmeligheter trues med å avsløres av “familiens sorte får”, noe som får familierelasjonene til å bli satt på prøve. Etter å ha sett noen episoder kan jeg jo komme tilbake med en bedre bedømmelse av serien enn bare om forventningene til den.

Ett annet Netflix-tips når det gjelder serier kan jo selvsagt være nevnte HOUSE OF CARDS, som har kommet opp i 3 sesonger, og som er en kritikerrost serie, som ser ut til å være i vinden i manges øyne. Serien er en politisk dramaserie (spenningsserie) der fantastiske Kevin Spacey spiller hovedrollen som kongressmedlemmet Francis Underwood, som tar hevn når han ikke utnevnes til USAs utenriksminister, en rolle han hadde blitt forespeilet. Når han etter valgseieren, som han har vært svært delaktig i å sikre, skjønner at den nyvalgte presidenten går fra løftet sitt lar han ikke det gå upåaktet hen, og han starter arbeidet med å få makt.

Jeg har kun sett 1 episode av serien, og er litt avventende, men Kevin Spacey er god som iskald, beregnende og forbigått maktsøkende politiker, og jeg likte også rollefiguren til Robin Wright (som spiller Francis Underwoods kone, som er minst like målrettet på mannens vegne), og ikke minst likte jeg Kate Mara, som huskes fra Brokeback Mountain der hun spilte datteren til Heath Ledgers rollekarakter. I House of Cards er hun i rollen som ung journalist som Underwood drar nytte av.

Jeg skal ihvertfall helt klart se flere episoder her, men jeg må si at jeg har litt problemer med fortellerstilen i serien, der Spacey snakker til oss rett inn i kamera. Det er vel egentlig mest fordi det er litt uvant. Men som sagt, serien virker absolutt lovende, og det er vel på tide jeg får sjekka den ut, det er jo tross alt et år og vel så det siden den hadde premiere på Netflix…

Ellers kan jeg jo selvsagt sterkt anbefale, for de som setter pris på svensk krim, alle 32 WALLANDER-filmene med Krister Henriksson som Wallander, som Netflix har. Her blir det Wallander fremover ihvertfall, for jeg husker definitivt ikke alle 32 filmene, så det blir gøy, muligens er det et par-tre der jeg ikke har fått med meg fra før.

Av andre strålende krimserier på Netflix vil jeg kort nevne LUTHER (3 sesonger, første sesong fra 2010), med en absolutt glimrende Idris Elba i hovedrollen som politietterforskeren Luther i London, som selv får  problemer med loven, og privatlivet vikles inn i etterforskningen. Glimrende serie. Ellers kan du også se 3 sesonger med Benedict Cumberbatch som SHERLOCK, også det med herlige London som bakteppe. Eller hva med sesong 1 av glimrende BROADCHURCH,  som er britisk krim av ypperste merke, om det lille lokalsamfunnet som rystes av drapet på 10 år gamle Danny Latimer.

ACTION I KINOMØRKET : THE GUNMAN

Har du heller lyst til å se en film på det store formatet, på kino, så hadde spenningsfilmen (action/drama) THE GUNMAN premiere denne helga også på norske kinoer, og ruller videre i tiden fremover.

Sean Penn, Idris Elba og Javier Bardem borger for at vi antagelig får servert tøffe typer. Særlig Elba har jeg fått sansen for, men også Penn og Bardem har før gjort roller jeg har syns var fremragende. Regissøren av filmen står forøvrig også bak Taken.

I The Gunman spiller Penn en ex-millitær som for tiden jobber i Kongo med veldedige organisasjoner. Han innhentes av fortiden sin, og må finne ut av hvem og hvorfor han forfølges. Det blir en jakt på liv og død. Selvfølgelig. Dette høres ihvertfall ut som en grei spenningsfilm for de av oss som gjerne ser litt action med smell i. Av og til er det bare herlig å lene seg bakover i kinosetet, og la seg underholde av nye filmer, med kuler og krutt i.

TV: THE PERKS OF BEING A WALLFLOWER

Skulle du være på leting etter noe å se på TV denne helga, og vi snakker fortsatt film, så vil jeg trekke frem THE PERKS OF BEING A WALLFLOWER (Amer. romantisk drama/ungdomsfilm, 2012), som sendes på kanalen FEM lørdag klokken 19:00.

Filmen er en herlig fortalt historie om den sjenerte og sjarmerende 15-årige Charlie (Logan Lerman, f. 1992) som sliter med å passe inn på skolen, og som også har personlige utfordringer, blant annet etter at bestevennen begikk selvmord. Han blir kjent med Patrick (Ezra Miller) og får innpass i Patricks vennegruppe, som er et par år eldre enn seg selv, der blir han raskt forelsket i Sam (Emma Watson). I tillegg til en alldeles glimrende Logan Lerman er det også ekstremt godt og sjarmerende spill av topp kvalitet av Emma Watson (f. 1990) – og en helt utsøkt prestasjon av Ezra Miller (f. 1992), han er rett og slett fabelaktig strålende i denne filmen.
For de som husker Miller som psykopat i “We Need To Talk About Kevin” er det så fantastisk å her se han i en stikk motsatt rolle, som åpen, inkluderende og varm, men samtidig vill og yrende av liv. Som en filmanmelder fra en av de norske filmanmelder-mediene skrev kan jeg bare si meg enig, det er vanskelig å ta øynene vekk fra Miller i denne filmen, for selv når han gjør noe så tilsynelatende “kjedelig” eller hverdagslig som å sitte bak rattet på en bil, trekker han oppmerksomheten mot seg. Filmen er en veldig rørende og sterk “coming of age”-film, om oppvekst, det å bli voksen, vennskap og å håndtere personlige problemer. Dagbladet har gitt terningkast 6 til The Perks of Being a Wallflower. Nrk gav 5. På IMDB.com har den en stjernesnitt på 8,1 av 10, basert på over 290 000 stemmer.
Fra Filmhjerte.blogg.no blir terningkastet en knallsterk 5.

Filmnettstedet Montages, et av Norges absolutt beste innen filmomtaler og filmstoff, skrev dette om filmen i 2012, like før premieren: