“Filmhjerte-prisen” Årets Film har kommet frem helt til slutten av det sjarmerende 70-tallet. I dag er det filmåret 1979 som presenteres slik filmhjerte.blogg.no ser det.

Tanken bak denne nostalgiske filmblogg-mimreserien er å trekke frem et par filmer fra hvert år siden mitt fødselsår 1977 og frem til nåtid, en internasjonal/utenlandsk film, og en norsk, krydret med annet filmsnacks fra det aktuelle året. I de aller fleste tilfellene vil det være filmer jeg har sett, men skulle det være et årstall som ikke har noen filmer jeg har sett eller at jeg ikke syns de jeg har sett fortjener å “hedres”,  vil jeg trekke frem et par andre filmer som virker spennende fra det aktuelle året.

Mange fremtidige skuespillerstjerner så dagens lys i 1979. Noen av de mest fremtredende som ble født i løpet av 70-tallets siste år er megaflotte Jennifer Love Hewitt, Claire Danes, Kate Hudson, Evangeline Lilly, Noomi Rapace, Diego Luna og nå avdøde Heath Ledger (1978-2008).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen vandret også heden i 1979. Den mest kjente av de var filmikonet John Wayne, som ble 72 år.

I disse tilbakeblikkene på årene fra 1977 og fremover trekker jeg også frem de viktigste Oscar-prisvinnerne. I den sammenheng er det greit å huske på at Oscar-prisene deles ut året etter at den aktuelle filmen ble sluppet, slik at de filmene som fikk Oscar for året 1979 ikke fikk selve prisen før i 1980, på samme måte som årets Oscar-galla i 2015 hedret de beste filmprestasjonene fra 2014.

Den store Oscar-vinneren i 1979 var Kramer mot Kramer (Kramer vs. Kramer), som fikk en rekke priser: Beste film, Robert Benton fikk prisen for beste regi, beste mannlige hovedrolle ble tildelt Dustin Hoffman, og beste kvinnelige birolle gikk til Meryl Streep. Den beste kvinnelige hovedrollen var å finne i Norma Rae, der Sally Field fikk prisen, mens beste mannlige birolle ble gitt til Melvyn Douglas (helt ukjent navn for meg) for hans innsats i minst like ukjente Velkommen Mr. Chance (orig. tittel: Being There).

Tidligere i denne filmbloggserien har jeg skrevet om filmårene 1977 og 1978. Klikk på årstallene for å lese omtalen av disse årene.

STERKT FILMÅR

I 1979 kunne publikum glede seg over en ny film i Bond-rekka, James Bond: Måneraketten (Moonraker) var en av  filmene som dro massene ut av sofaen og over i kinosetene. I tillegg til de Oscar-belønnede filmene Kramer vs. Kramer og Norma Rae er andre viktige storfilmer fra 1979 titler som sci-fi-klassikeren Alien (tidenes beste romfarts- og alien-film?), den glimrende fengselsfluktfilmen Flukten fra Alcatraz (Escape From Alcatraz), en av Clint Eastwoods aller beste roller spør du meg, innspilt på den sagnomsuste fengselsøya Alcatraz i San Francisco-bukta, Sylvester Stallone var tilbake i Rocky 2, Dudley Moore, Julie Andrews og Bo Derek i Drømmekvinnen “10” (orig. tittel: 10), regissør Francis Ford Coppolas episke krigsdrama Apokalypse Nå (Apocalypse Now) med handling fra Vietnamkrigen. Filmen er av mange rangert som en av tidenes beste filmer, og byr på en liten hærskare av stjerner, som Martin Sheen, Marlon Brando, Robert Duvall, Dennis Hopper, Harrison Ford og en purung Laurence Fishburne. I 1979 kom også den beryktede og svært kontroversielle erotiske kultfilmen Caligula, som handler om den romerske keiseren som filmen har sin tittel fra.

Likevel er det ingen av disse filmene som får hovedomtalen i dette innlegget. Riktignok står Bond-filmen sterkt hos meg, og Måneraketten (Moonraker) er en av favorittfilmene i Bond-serien, men det er en annen film som er den som skiller seg ut fra resten. Filmen som for meg er årets film fra 1979 er “filmen som var så morsom at den ble forbudt i Norge”, noe som øyeblikkelig ble slått stort opp i Sverige, da Statens Filmkontroll stoppet denne filmen i Norge i 1980, fordi de fant den blasfemisk. Og mens svenskene lo seg skakke over sutrende naboer i nord, gikk denne filmen helt til Stortingets justiskomitè og Justisdepartementet, og Statens Filmkontroll hyrte inn teologiske sakkyndige for å vurdere om filmen var blasfemisk og brøt med blasfemiparagrafen i straffeloven. En av filmens hovedpersoner uttalte i et intervju med NRKs Filmmagasinet i 1980 at det norske forbudet var absolutt nonsens. Den slapp til slutt gjennom sensuren, men med deler av dialogen utekstet, og med forklarende plakater før filmen. Jeg skjønner godt at svenskene lo, selv ler jeg godt av den norske dårskapen den gang.

ÅRETS FILMHJERTE 1979 GÅR TIL:

LIFE OF BRIAN (Også kjent som Monty Python`s Life of Brian. Norsk tittel: Profeten Brians liv og historie)

Monty Python av ypperste kvalitet! Dette er et mesterverk, en humorbombe av beste merke, med Graham Chapman, Terry Jones, Eric Idle, Terry Gilliam, John Cleese og Michael Palin. Handlingen er sikkert velkjent, vi befinner oss i Judea, år 33 e. kr. og i veldig korte trekk er dette filmen om Brian, en helt vanlig fyr som blir født samme dag som Jesus, i stallen rett ved siden av, han vokser opp i Judea samtidig som Jesus, og han forveksles til stadighet med en messias. Brian vikler seg uheldigvis inn i “Folkefronten i Judea”, og han får en hel hærskare av beundrere som forguder han. Forviklingene står i kø for Brian. Terningkast 5.

Ikke bare er filmen ustyrtelig morsom og genial, og en smule absurd, den gav oss også en av tidenes beste sanger fra en film, skrevet og fremført av Monty Pythons egen Eric Idle; “Always Look on the Bright Side of Life“.

Saken fortsetter under videoen