Anmeldelse skrevet i januar (med oppdateringer nå) etter å ha sett filmen på kino under TIFF. Filmen har ordinær Norgespremiere 8. juli.
Peter Grönlund spillefilmdebuterte med Tjuvheder, og regissøren har presentert en film som har blitt møtt med strålende mottagelse hjemme i Sverige, og her til lands. I januar under utdelingen av Guldbaggen 2016 (Sveriges fremste filmpris) ble Tjuvheder belønnet med fem guldbagger, for beste regi (Grönlund) og beste kvinnelige hovedrolle (Malin Levanon), samt tre andre priser. I tillegg var den nominert som beste film.
I Tjuvheder kommer vi på innsiden av et av rusmiljøene i Stockholm, der Minna dealer dop, er på politiets kjenningliste og stadig havner i trøbbel med snuten og sosialomsorgen. Hun mister leiligheten, og i jakten på raske penger havner hun enda dypere i elendigheten, når hun i tillegg til politiet også får den kriminelle småkongen Korsbäck etter seg. Sammen med en bekjent som hun etterhvert utvikler et nært vennskap til rømmer hun til en leirplass i utkanten av byen, der flere som har kommet skjevt ut i livet har skapt seg sitt eget lille samfunn. Men problemer forsvinner sjeldent av seg selv, og snart blir Minna innhentet av fortiden.
Tjuvheder har overbevisende skuespill, og en glødende god Malin Levanon i hovedrollen som rusmisbrukeren Minna. En rekke av filmens biroller bekles av personer med bakgrunn fra miljøet, og de fleste av politi og sosialarbeidere er faktisk det også i sitt virkelige liv, noe som gir Tjuvheder en ekstra dimensjon og gjør filmen enda mere autentisk og ektefølt.
Det som desverre ikke er særlig autentisk og ekte er den tåpelige norske tittelen på filmen. “Flukten (Tjuvheder)” heter den her på berget. Hva pokker`n har “Flukten” å gjøre med det man i originaltittelen spiller på? Man har tilogmed valgt å ta med originaltittelen i parentes, sånn for sikkerhets skyld…. Den originale tittelen viser til æreskodeks og samhold blant samfunnets utstøtte.
Jada, hovedkarakteren flykter fra noe, men tror man at det norske filmpublikum er så inni hampen teite at vi ikke forstår hva den svenske tittelen betyr? Nok en håpløs utført jobb av det norske oversettertrollet. Filmen hadde forresten premiere i Sverige i oktober. For 9 måneder siden… Sånn, da fikk jeg raljert litt om dette også. Men vi lar det ligge nå. Filmen er nemlig fortsatt knakende god.
Regissør Grönlund har ellers selv erfaring fra sosialomsorg og rusarbeid, noe han har dratt god nytte av i denne filmen. Tjuvheder er en spenningsthriller og drama, med veldig nedtonet voldsbruk, der truslene fungerer utmerket som voldserstatning, og med en gjennomgående glimrende miljøskildring.
Flykt fra norsk sommerregn, spring på kino og se Tju….Flukten. Fra filmhjerte får Tjuvheder et finfint terningkast 5.
PS: I Sverige (og andre land) er poengskalaen stort sett noe annerledes enn i Norge. Der er filmpoengskalaen ofte fra 1 til 5, eller 4 (hvem vet?), hvis noen lurer på den svenske posteren 😉 Kanskje filmhjerte burde kutte terningen og heller gi poeng etter “IMDB-skalaen” (1-10)? Hm…
At Island kan sparke ball har blant annet England og Østerrike fått erfare denne sommeren, og sagaøya langt ute i havgapet har blitt trykket til hele Europas bryst. Og det er velfortjent.
Men har du sett íslensk kvikmynd? Film fra Island altså?
Jepp, filmhjerte er tilbake igjen midt i sommerdvalen 🙂
Jeg skal ikke skryte på meg å ha sett mange filmer fra Island, det har desverre blitt få, men de jeg har sett har vært vel verdt tidsbruk. Filmer fra Island kjennetegnes ofte naturlig nok av øyas særegne og fascinerende landskap, og en ofte tørrvittig og spesiell humor og sinnsstemning. Mange har også lagt innspillingene av diverse storfilmer til nettopp Island på grunn av de store variasjonene i naturen, kombinert med billigere kostnader. For eksempel har deler av innspillingen av filmer som Interstellar, James Bond: Die Another Day, Flags of our Fathers og flere sesonger av Game of Thrones blitt innspilt på Island.
” Islands store fordel er at vi har en enorm variasjon i naturforhold på små avstander. Du finner isbreer, svart ørken, svarte sandstrender, fosser, elver, innsjøer, lavasletter og lignende i løpet av 1-2 timer i bil. I USA måtte man forflyttet seg fra Hawaii til Alaska og Minnesota for å filme noe tilsvarende” (kilde: nettsak fra Dagsavisen.no). Dagens filmblogginnlegg skal ikke ta for seg utenlandske filmer spilt inn på Island, men altså filmer fra Island, med islandsk tale.
Derfor, her er seks islandske filmtips!
SMÅFUGLER (2015)
Original tittel: Þrestir
Internasjonal tittel: Sparrows
Fersk film som hadde norsk kinopremiere 24. juni og som fortsatt går på kino i Norge (skuffende nok ingen flere visninger i Tromsø???). Filmen gjorde det sterkt på filmfestivalen i San Sebastian, der den ble kåret til beste film. Jeg har ennå ikke rukket å se denne filmen som av kritikere omtales som en islandsk filmperle, men all omtale og traileren fra filmen virker veldig lovende. Den skal sees ihvertfall, og jeg kan vel nærmest gå god for den uten å ha sett den.
Det er en såkalt “comming-of-age-movie” der vi følger den 16 år gamle Ari, som har bodd hos moren sin i Reykjavik hele livet, men som plutselig må flytte til avsidesliggende Vestfjord for å bo sammen med faren, Gunnar.
Filmdistributør Arthaus sin omtale: En uvanlig oppvekstskildring om forandring og kjærlighet. Alt foregår i eksotiske og vakre omgivelser på Island.
16 år gamle Ari fra Reykjavik får et brått møte med voksenlivet den sommeren han må bo sammen med faren i en øde islandsk fiskerlandsby. SMÅFUGLER er et gripende portrett av ungdom i en brytningstid. En fortelling om forandring, den første store kjærligheten og et far-sønn forhold som sliter (kilde: arthaus.no).
STABUKKER (2015)
Orig. tittel: Hrùtar
Int. tittel: Rams
Mørk dramakomedie som jeg tidligere i år gav terningkast 4 (terningkast 5 kunne det like gjerne blitt). Iallefall en klar anbefaling.
Filmen hadde kinopremiere i januar, og er kanskje mulig allerede å oppdrive på nett nå?
Mengder av snille sauer, ei budbringende bikkje, og to gamle brødre, står sentralt i Stabukker, som både er drama, sort komedie og en liten tragedie. Den handler dessuten så absolutt også om kjærlighet.
I et avsidesliggende dalføre på Island lever to gamle stabukker av et brødrepar side om side som naboer. De har hvert sitt lille gårdsbruk, og begge er sauebønder, i likhet med de fleste andre i nærområdet. Begge behandler sauene sine med kjærlighet og dyp lidenskap. Å påstå at de to brødrene er gode naboer er derimot å overdrive. De har nemlig omtrent ikke snakket sammen de siste 40 årene.
Når det en dag oppdages skrapesyke hos en av sauene, og hele sauebestanden i dalføret må slaktes, blusser gamle stridigheter opp i full fyr.
Stabukker er en småhumoristisk film som innimellom både er rørende, sjarmerende og rar, med flere morsomme scener, men som også byr på varme fra et tidvis iskaldt og vinterkledd Island. Med den fascinerende snaue islandske naturen som bakteppe fremstår omgivelsene som både nådeløse og sentrale i handlingen.
101 REYKJAVIK (2000)
Vi hopper tilbake til år 2000, da denne lettere romantiske komedien sjarmerte sitt publikum. Jeg har ikke sett filmen siden jeg så den på tidlig 2000-tall, så jeg har glemt handlingen, men husker at jeg syns den var litt fascinerende.
Handlingen sentreres ihvertfall (takk til google for hjelpen) rundt hovedpersonen Hlynur, som er en type i 30-årssalderen som fortsatt bor hjemme hos mora i Reykjavik. Dagene fyller han med å drikke, feste, se porno og surfe på nett, mens han lever på arbeidsledighetstrygd. Han er ikke typen som ønsker alt ansvar som ligger i det å være i et forhold, men det er ei jente han er interessert i. En dag finner han også ut at mora har en elskerinne…
Filmen fikk en bra mottagelse mener jeg å huske, og bør være mulig å spa frem et eller annet sted på nett.
.
ILDFJELL (2011)
Orig. tittel: Eldfjall
Int. tittel: Volcano
Kritikerrost drama fra 2011, som bl.a. gjorde seg bemerket på Cannes-festivalen og en rekke andre festivaler. Et trygt filmvalg om en vil ha drama.
NRK filmpolitiet gav filmen en solid omtale og terningkast 5. Regien er spillefilmdebuten for regissøren bak årets “Småfugler”, den Oscar-nominerte (for en kortfilm i 2004) Rúnar Rúnarsson.
Filmdistributøren Arthaus sin omtale av filmen:
Vi tas med på en vakker, rørende og vemodig siste akt i en kjærlighetshistorie mellom to helt vanlige mennesker. Hannes og kona Anna måtte forlate Vestmannaøyene på Island etter vulkanutbruddet i 1973. Han fikk seg raskt jobb som vaktmester i Reykjavik og alle planer om å vende tilbake smuldret bort.
Nå, 37 år senere, går Hannes av med pensjon. Han kommer fra en tid da mannen var herre i sitt hus og hengivenhet noe som hørte kvinner og julaften til. Han er humørsyk, har et ikke-eksisterende forhold til sine barn og konen har etablert sin egen tilværelse på dagtid. Fremtiden fortoner seg som et stort, sort hull. En nær døden-opplevelse får Hannes til å se sitt liv og sin kone i et nytt lys. Men så blir Anna rammet av slag. Sigur Rós-keyboardist Kjartan Sveinssons musikk gir nydelig stemning til Rúnar Rúnarssons nostalgiske og innsiktsfulle drama om alderdom og hva som gjør livet verdt å leve (kilde: arthaus.no).
11 MENN UT (2005)
Orig. tittel: Strákarnir okkar
Int. tittel: Eleven men out
Ettersom dette innlegget ble til for å hedre Islands nyslåtte fotballhelter må det selvsagt være med en fotballfilm her 😉 Jeg har ikke sett denne heller, men finner jeg den på nett skal jeg se den. Om den anbefales kan jeg selvsagt ikke si så mye om, men pytt pytt, som sagt måtte det selvsagt med en fotballfilm her, og den høres ganske komisk ut i omtalene 🙂
Selv om dette er en svart komedie fra 2005, er den faktisk ganske så dagsaktuell, ettersom tematikken i filmen er et tema som jevnlig er oppe til debatt innen fotballen.
Ottar Thor er en kjekk, men arrogant stjernespiller på et fotballag. Han tenker ikke på konsekvensene når han bestemmer seg for å fortelle en journalist − i garderoben etter en kamp − at han er homofil. Hans motivasjon er ikke særlig mer enn at han gjerne vil komme på forsiden av avisen (kilde: filmweb.no). Slikt går selvsagt ikke stille for seg! Ottar Thor presses ut av laget, men finner seg raskt en ny klubb, en amatørklubb der det allerede er noen homofile spillere.
En komedie med baller, vistnok 😉 Strákarnir okkar, som faktisk er kallenavnet man har på Islands landslag i fotball, betyr “Våre gutter”, og er en film som har fått blandet mottagelse. Fra å være godt likt på mange filmfestivaler har den i pressen blitt mottatt forskjellig. I Norge fikk den terningkast 4 hos Side 2 (TV 2-drevet side), mens den bare fikk to øyne på terningen hos Dagbladet.
COUNTRY WEDDING (2008)
Orig. tittel: Sveitabrúðkaup
Int. tittel: Country wedding
Bryllupskomedie og road-movie som jeg så på kino under filmfestivalen i Tromsø for noen år siden. Om den finnes å se på nett aner jeg ikke, men skulle du ramle over den med forståelige undertekster anbefales den absolutt. Et par skal gifte seg i en kirke ute på landet, en times tur fra Reykjavik. Ting går imidlertid ikke som planlagt, og det baller raskt på seg med trøbbel 😉
Om du er interessert i flere filmtips fra Island, kan DENNE listen hos IMDB by på en oversikt med godt over 170 islandsk-språklige filmer.
Har du kommentarer om dagens omtalte filmer eller andre filmtips fra Island kan du gjerne bruke kommentarfeltet her på bloggen eller skrive noen ord på filmhjertes facebook-side.
Snurr islandsk film – og heia Island mot Frankrike i kvartfinalen 😉
Det er dejligt at være dansk, i norske filmhjerter!
I anledning den danske grunnlovsdagen 5. juni sender filmhjerte.blogg.no en hilsen til Danmark, dette deilige ferielandet som vi nordmenn elsker 🙂
For nordmenn har i årevis satt pris på mye av det Danmark har å by på av livets små og store gleder, både innen drikke, shopping, ferie og frihet, og ja kanskje også smørrebrød, men hvordan står det til med forholdet til dansk film? Joda, også der liker vi vel en del.
Danmark er riktignok ikke pr nå blant mine aller fremste favorittland når det gjelder film, men det finns helt klart en god del glimrende både av film og serier fra Danmark. Suksess-seriene Broen (svensk/dansk) eller Klovn for eksempel, eller hva med den sjokkerende Jakten og Oscar-vinneren Hævnen? Andre vil kanskje nevne Matador, Borgen, Forbrytelsen, Krigen, osv.
Sammenlignet med norsk og svensk film og serier har jeg likevel sett lite av danskprodusert materiale, dog nok til å ha noen favoritter. I løpet av tiden jeg brukte på å lage dette innlegget (la mye arbeid ned i det faktisk, innlegget ble faktisk påbegynt en gang i 2015!) lærte jeg mye om dansk film som jeg ikke visste fra før, og jeg kjenner en økt lyst til å utforske temaet nærmere.
Flere danske skuespillere har forøvrig de senere årene gjort seg bemerket i filmens store land, USA, og man har på den måten på flere områder hevet anseelsen for dansk film også langt utenfor nordens grenser.
Dette er min høyst subjektive topp 10 over de skuespillerene fra Danmark som jeg liker best – og jeg nevner kun noen få roller hver av de er kjente for, eller som jeg forbinder de med. De fleste av de totalt 50 skuespillerene nevnt i dette innlegget har lang fartstid bak seg i filmens verden, de får alle herved heder og ære fra filmhjerte, og plasseringene er ikke meislet inn i stein og slettes ikke fastlåste for evig.
Først, her er de som ligger nærmest topp 10, i mer eller mindre urangert rekkefølge.
MARCO ILSØ
Født 1994
Fasandreperne (2014), Dannys dommedag (2014). I Danmark best kjent som barneskuespiller i dansk TV 2s julekalender Mikkel og Guldkortet fra 2008.
Ilsø er vistnok også fotballspiller. Siste opplysninger jeg finner om han som fotballspiller stammer fra 2013, da han spilte for Brøndby IF sitt amatør senior-lag, et stykke ned i divisjonene. Er nok den av de øvrige som ligger nærmest topp 10, og en som vil klatre oppover om han blir å se i nye roller og filmer jeg liker. Nr 11 på lista pr dags dato.
Ove Verner Hansen
(1932 – 2016)
Er utelukkende med på grunn av birollene sine i en rekke av filmene om Olsenbanden her i Norge, der han er “Biffen” (ble han noen gang omtalt ved det navnet?), han skumle tjukke dansken som alltid får i oppdrag å ekspedere Egon Olsen. Også omtalt som “tjukken i vakta” i en av filmene, haha. Artig type, “erkedansk” i nevnte rolle, og var uten tvil en levende legende blant Olsenbanden-fansen frem til han døde 20. februar i år.
Bildet: Garvey, Semmelroth, Asbæk, Larsen, Malling, Mikkelsen, Christensen, og Pilmark. Thomas Garvey (usikkert f. år, 1998 eller -99. Er ca 16-17 år). Dannys dommedag (2014). Overbevisende innlevelse av unggutten i monsterfilmen Dannys Dommedag. Forhåpentligvis får vi se mye mer av han i fremtiden. Emilie Werner Semmelroth (f. 1995). Dannys dommedag (2014). Første rolle jeg har sett henne i, men forhåpentligvis ikke siste med den unge skuespillerinnen. Pilou Asbæk (f. 1982). Kapringen (2012), Fasandreperne (2014). Ikke langt unna topp 10. Thomas Bo Larsen (f. 1963). Jakten (2012), Bølgen (2014, Norge). Nær topp 10. Søren Malling (f. 1964). Kapringen (2012). Velkjent kar. Lars Mikkelsen (f. 1964, bror av Mads Mikkelsen). Han har jeg sett i flere roller jeg ikke husker, men sist så jeg han i Dannys dommedag (2014) der han hadde en artig liten birolle. Huskes også for rolle i krimserien Sherlock, og har vært med i bl.a. House of Cards og Borgen. Ligger også nært topp 10. Muligens nr 12 om lista skulle vært nummerert videre utover topp ti. Jesper Christensen (f. 1948). Med som “Mr. White” i de tre siste James Bond-filmene; Casino Royale (2006), Quantum of Solace (2008) og Spectre (2015), med også i filmer som Maria Larssons eviga ögonblick (2008) og Tolken (2005, USA). Ville vært plassert på en av plassene nr 13-16. Søren Pilmark (f. 1955). Med i TV-serien Kampen om tungtvannet (2014, Norge), og filmer som Flaskepost fra P (2016), Fasandreperne (2014), Kvinden i buret (2013), Kon-Tiki (2012), Blinkende Lykter (2000). Topp 20.
10
JENS OKKING
Født 1939
Jeg klarer faktisk ikke å huske hva det er jeg en gang i tida har likt av roller, filmer eller serier med Okking, annet enn at jeg vet at jeg likte fyren når jeg så han på TV og video, og at han er en av de danske skuespillerene jeg lengst har hatt kjennskap til. Jeg har imidlertid en fornemmelse av at jeg kan ha sett TV-serien Een gang strømer (1987, strømer er forøvrig et dansk ord for purk, politi eller noe), samt den nordiske serien Dødelig kjemi (1992), og garantert noe annet også. Det var alltid underholdende og trivelig når han dukka opp på skjermen, og han var kanskje ofte en tøff type på skjermen også. Kanskje var det på grunn av hans trivelige rødslige og etterhvert gråhvite skjegg at jeg likte han så godt før, eller fordi underbevistheten sier at han ligner på meg selv en gang inn i fremtiden eller at han i yngre dager lignet på meg i nåtid? Haha, okke som, Okking skal med 🙂
9
ULRICH THOMSEN
Født 1963
Veldig rutinert og kjent fra en rekke filmer og serier. Av meg huskes han best for rollen i den danske Oscar-vinneren Hævnen (In a better world / I en bedre verden, 2010), der han er glimrende, samt i Festen (1998) og Blinkende Lykter (2000, Blinkende Lygter). Har også vært med i Bond-filmen The World is Not Enough (1999) og er forøvrig med i TV-serien Banshee. Særlig Hævnen er anbefalt film å se.
8
WILLIAM JØHNK NIELSEN
Født 1997
Jeg hadde ikke hørt om han før jeg fattet interesse for å se ungdomsgrøsseren Dannys dommedag (2014) der han spiller hovedrollen. Forhåpentligvis en vi får se mye mere av, for dette er en ung skuespiller med multitalenter både innen skuespill og musikk, etter hva jeg har lest, samt at han tidlig snakket flytende engelsk uten noen lyter og “dansk” aksent (noe han bl.a. fikk demonstrert i Hævnen fra 2010). Kommer til å klatre på min liste hvis han blir å se i fremtidige gode filmer og roller.
Unggutten var helt ny for meg, men han har faktisk allerede hatt en av hovedrollene i den Oscar-vinnende filmen Hævnen (2010, Norsk: I en bedre verden) som i 2011 vant Oscar i kategorien beste fremmedspråklige film. For rollen sin der samt i filmen En kongelig affære (2012, A royal affair) – også den filmen Oscar-nominert – har han fått skryt for sitt talent. Jeg så også Hævnen for ikke så lenge siden, og Jøhnk Nielsen var absolutt strålende allerede som 12-13-åring. Ikke lett å storimponere i en type grøsserfilm som Dannys dommedag, som er noe såpass barnevennlig som en grøsser for barn og unge, samtidig som han spiller en noe sjenert og forsiktig unggutt (stikk motsatt av i Hævnen), men Jøhnk Nielsen imponerte meg i dommedagen også (Forøvrig en småmorsom film som jeg også anbefaler). Kunne lett havnet høyere opp på lista allerede nå. Hævnen/I en bedre verden anbefales sterkt, se filmen bl.a. på Netflix.
7
IBEN HJEJLE
Født 1971
Jeg husker henne selvsagt aller best fra den fantastisk komiske TV-serien Klovn (2005-2009) og spillefilmen Klovn: The Movie (2010), hvor hun spiller seg selv, i en fiktiv virkelighet, samt en bitteliten visitt innom Klovn Forever (2015).
Husker henne også fra bl.a. Blinkende Lykter (2000), Wallander – Mordbrannen (2010, orig. tittel: Wallander – Vålnaden), den norske TV-serien Dag, med mere.
6
KIM BODNIA
Født 1965
Huskes selvsagt aller best for rollen i sesong 1 og 2 av krimserien Broen. I Broen var han ekstremt god, og sympatisk til tusen,men før det har jeg aldri vært en utpreget tilhenger av Bodnia. Han har vært bra og en jeg uten problem kunne se på, men aldri en favoritt, men som sagt; Broen! Jeg har før og senere sett han i en rekke filmer, som Nattevakten (1994), Pusher (1996), I Kina Spiser De Hunde (1999), Bleeder (1999), Gamle Menn i Nye Biler (2002), Kandidaten (2008), og Hævnen (2010), og sikkert noen flere også. Det er noe “erkedansk” over mange av rollene hans.
5
VIGGO MORTENSEN
Født 1958
Dansk-amerikanske Mortensen er blant danskenes mest suksessrike skuespillere, med et stort navn i Hollywood. Jeg har sett han i en rekke filmer, men kanskje er han mest fremtredende i A History of Violence (2005) eller The Road (2009). Mange husker han selvsagt fra Ringenes Herre-filmene.
3 (delt)
CASPER CHRISTENSEN
Født 1968
For meg kun kjent fra den strålende komiske TV-serien Klovn (2005-2009), den hysterisk morsomme filmen Klovn: The Movie (2010) og fjorårets danske komediesuksess Klovn Forever (2015) der han spiller en fiktiv utgave av seg selv. Men det holder lenge til å være med her, for Klovn er fantastisk humor. Sikkert kunstig høyt på lista basert på skuespilleregenskaper, men som nevnt elsker jeg Klovn, og æren for det har selvsagt den geniale duoen Hvam/Christensen.
3 (delt)
FRANK HVAM
Født 1970
Reprise av forrige omtale: For meg kun kjent fra den strålende komiske TV-serien Klovn (2005-2009), den hysterisk morsomme filmen Klovn: The Movie (2010) og fjorårets danske komediesuksess Klovn Forever (2015) der han spiller en fiktiv utgave av seg selv. Men det holder lenge til å være med her, for Klovn er fantastisk humor. Sikkert kunstig høyt på lista basert på skuespilleregenskaper, men som nevnt elsker jeg Klovn, og æren for det har selvsagt den geniale duoen Hvam/Christensen.
2
NIKOLAI LIE KAAS
Født 1973
For meg aller best kjent fra rollen som den litt lurvete etterforskeren Carl Mørck i filmene basert på Jussi Adler-Olsens krimbøker; Kvinnen i Buret (2013), Fasandreperne (2014), og Flaskepost fra P (2016), og i filmen Kandidaten (2008). Husker han også godt fra en av Varg Veum-filmene. I 2014 ble Lie Kaas kåret til Danmarks beste skuespiller i en undersøkelse avisa Søndagsavisen gjennomførte sammen med YouGov. Og så slår det meg plutselig, Lie Kaas spilte jo også i den spesielle og sære, men litt gode, Lars Von Trier-dogmefilmen Idiotene (Idioterne, 1998). Hoho, se den, der er han faktisk genial som “idiot”. Lukter på 1. plassen.
1
MADS MIKKELSEN
Født 1965
Uten tvil en av Danmarks aller best kjente og beste skuespillere, i følge meg for tiden også den beste, som også har gjort stor suksess internasjonalt, med roller i filmer som James Bond: Casino Royale, og TV-serien Hannibal. Filmen du definitivt bør se der Mikkelsen har hovedrollen er den danske Oscar-nominerte dramafilmen JAKTEN (2012, Jagten/The Hunt), der er Mikkelsen alldeles fenomenal. Jakten er den beste danske filmen jeg har sett, og en rekke filmanmeldere gav filmen toppkarakter. Ellers har jeg sett Mikkelsen i flere filmer, blant de jeg husker er Pusher (1996), Blinkende Lykter (2000), Bleeder (1999)
Hederlig omtale også til disse:
Disse bolkene med 10 og 10, og 5 og 5, er plassert mest tilfeldig og etter kjønn, men litt etter smak også innad i hver bolk.
Mia Lyhne (f. 1971). Klovn (TV–serien og de to filmene). Etter innsatsen hennes i Klovn har Lyhne blitt ei dame jeg liker godt, men det er eneste jeg har sett henne i, og hun har ikke så mange strenger å spille på der. Trine Dyrholm(f. 1972). Festen (1998), De usynlige (2008, Norge), Hævnen (In a better world, 2010). Pluss en rekke serier. Dyrholm liker jeg veldig godt. Sonja Richter (f. 1974). Kvinden i buret (2013). Aktuell bl.a. i Broen, ses. 3, der hun er veldig bra. Ikke veldig langt bak topp 10. Birgitte Hjort Sørensen (f. 1982). Bl.a. Kandidaten (2008), og norske Kraftidioten (2014). Også med i serien Borgen (2010-13), og nylig i noen USA-produksjoner. Sarah Boberg (f. 1966). “Lillian” i Broen, ses. 1-3. Også ei jeg liker godt. Ghita Nørby (f. 1935). Ingen spesielle favorittroller, men god skuespillerinne og en av Danmarks best kjente. Sofie Gråbøl (f. 1968). Bl.a. Blinkende Lykter (2000) og TV-serien Fortitude (2015). Kjent også fra serien Forbrytelsen (2007-12), og den norske thrilleren Mørkets øy (1997). Johanne Louise Schmidt (f. 1983). Spillefilmdebut i Fasandreperne (2014), og er også med i en nyeste filmen om “avdeling Q”; Flaskepost fra P (2016). Julie R. Ølgaard (f. 1981). Hodejegerne (2011). Kjent også fra serien Forbrytelsen (2007). Puk Scharbau (f. 1969). To sesonger av Broen som Martins kone, “Mette”.
Nikolaj Coster-Waldau (f. 1970). bl.a. Nattevakten (1994, Nattevagten), Hodejegerne (2011). De senere år mest kjent fra serien Game of Thrones. Storstjerne (og i manges øyne sexsymbol), men jeg har sett for lite av han. Potensiale til å stige på lista 😉 Dessuten ligner han på tidligere fotballspiller i Tromsø IL, Miika Koppinen, hehe. Lasse Fogelstrøm (f. 1996). Spillte sønnen i Jakten (2012) på en fantastisk måte, men det er eneste gang jeg har sett han. Emil Birk Hartmann (ukjent fødselsår, ca 25 år?). Spilte “Martin Rohde”s sønn “August” i den første sesongen av Broen. Lars Hjortshøj (f. 3. juni 1967). kjent fra bl.a. Klovn. Michael Carøe (f. 1960). Klovn. Peter Gantzler (f. 1958). Rutinert fyr, men jeg har sett han i veldig lite. Sist sett i Dannys dommedag (2014), også kjent for I Kina spiser de hunde (1999) og Italiensk for begyndere (2000). Jens Albinus (f. 1965). Idiotene (1998, Idioterne), kjent også fra seriene Borgen (2013) og Ørnen (2004-06). Lars Simonsen (f. 1963). Ses. 1-2 av Broen. Men fy som jeg hatet rollen hans som “Jens” i Broen, så da må han selvsagt med! Kjent også fra en rekke TV-serier. Lars Ranthe (f. 1969). Jakten (2012). Bjarne Henriksen (f. 1959). Jakten (2012), Festen (1998), en haug med TV-serier.
Bildet: Lindhardt, Bro, Jørgensen, Weble, Nielsen
Thure Lindhardt (f. 1974). Ses. 3 av Broen. Andre vil kanskje huske han fra filmer som Into the Wild (2007), Flammen & Citronen (2008), Angels & Demons (2009), eller Furious 6 (2013). Han har potensiale til å klatre godt. Forøvrig har han fødselsdag på selveste julaften. Nicolas Bro (f. 1972). Bl.a. en god rolle i Broen ses. 3. gså med i Nymphomaniac (2013) der han ihvertfall har et utrulig tryne på filmposterne! Bodil Jørgensen (f. 1961). Idiotene, 1998, Hævnen, 2010. Jacob Weble (f. 1970). Pivert/Jacob i Klovn. Connie Nielsen (f. 1965). Henne hadde jeg nesten rent glemt, men Connie Nielsen er faktisk en av danskenes best kjente kvinnelige skuespillere, med en rekke kjente amerikanske filmer bak seg (som jeg har sett), som f. eks. Djevelens advokat (The Devil`s Advocate,1997), Rushmore (1998), Mission to Mars (2000), Gladiator (2000), One Hour Photo (2002), og Basic (2003), så ble det “stille” noen år, før hun de senere år har vært med i en del TV-serier, pluss den mye omtalte Lars Von Trier-filmen Nymphomaniac (2013). Aktuell for topp 20.
Og 5 til; Sebastian Bull Sarning (f. 1995). Jakten, 2012; Annika Wedderkopp, barneskuespiller i Jakten, 2012. Har kun den ene rollen, da hun var rundt 5 år, og kan vel knapt nok regnes som skuespiller selv om hun var utrolig god i den filmen; Baard Owe (f. 1936) dansk/norsk, født i Mosjøen; Danica Curcic (f. 1985 i Serbia, men hun er dansk); og jeg skulle gjerne sett noe av den danske humorlegenden Dirch Passer (1926-1980), som jeg kun har lest om.
Når jeg har sett flere danske serier og filmer vil kanskje listen forandre seg, og i tillegg til de nevnte i dagens innlegg finnes det selvsagt veldig mange andre gode skuespillere fra våre flotte skandinaviske naboer.
Kilder: Min egen hukommelse, IMDB, wikipedia og diverse andre nettsider, for det meste danske. Fødselsår og andre årstall fra IMDB/Wikipedia.
Hvilke danske skuespillere liker du best? Har du gode filmtips fra Danmark? Andre innspill rundt dagens tema? Legg gjerne igjen en kommentar ved å benytte kommentarer-knappen like under dette innlegget.
Jasså, du tror film er best på kino? Jepp, der har du rett. Her er 5 grunner til det.
1. Når du ser en film på kino har filmen din fulle konsentrasjon. Tenk deg at du sitter hjemme og ser film. Så må du fly på dass. Det ringer på døra. Ungene bæljer. Kjerringa, gubben, bikkja, katta, eller foreldre (stryk det som ikke passer) maser. Telefonen ringer. Du blir sulten og går på kjøkkenet for å fikse noen blingser. Du må ha kaffe. Sjekker facebook på mobilen, oi der kom en ny snap! Lyset fra vinduet irriterer. Vel, på kino slipper du unna alt dette (under forusetning at mobilen er avslått! Husk at kino er mobilfri sone takk). Du kan naturligvis sette filmen på pause eller spole tilbake hjemme, men det får jo filmen til å føles litt oppstykket.
2. Går du på kino støttes både den lokale kinoen og filmindustrien, og det er jo bra.
3. Lyden er som regel bedre enn hjemme, og størrelsen har faktisk noe å si 😉 Kvalitet på størrelse, lyd og bilde matches neppe i egen stue uansett. På kino er det dessuten mørkt. Ah, som jeg elsker kinomørket! Du lever deg enkelt og greit mer inn i filmen når du ser den på kino. Dette forutsetter selvfølgelig at kinoen er oppdatert med gode stoler og bedre enn teknisk utstyr kjøpt på garasjesalg i en rumensk bakgård og ikke føles som et bomberom hvor du mates med propagandafilmer…
4. “- Hovmesteren gjorde det”. Hørt den før? Ser du film på kino er sjansen for at noen har avslørt handlingen mindre enn hvis du venter til filmen slippes på andre formater.
5. Kinopopcornet eller andre fristelser fra kinokiosken er selvsagt et pluss, hvis man tar seg råd til slikt? For det er ikke akkurat Rema 1000-priser på kinoen (ikke at Rema er så billig heller at det gjør noe)! Men kinoknasket er med på hele kinopakka som gjør turen dit litt ekstra morsom. Hvor ellers får du for eksempel tak i varm chips i ei diger bøtte? 😉
Kinoene opplever selvfølgelig tøff konkurranse fra mange hold, for tiden da kino, TV og video var de eneste stedene å se film er så definitivt forbi, med aktører som Netflix, Viaplay, HBO, YouTube og en rekke andre lovlige filmvisningsplattformer. Dette innlegget er forøvrig ikke skrevet som noen forsvarstale for kinoene eller for å moralisere over piratkopiering, piratnedlasting, ulovlig streaming eller noe slikt (med tanke på punkt 2). For filminteressert publikum med tilgang til egen pc og internett kommer til å laste ned ulovlig i all fremtid så lenge dagens dårlige lovlige tilbud ikke forbedres. Sånn er det bare.
Så kunne jeg selvsagt videre lagt ut om grunner som at det er sosialt å gå på kino, at kinoen for mange er en datingarena, et pusterom fra mas og kjas, og også om man går alene så ser man iallefall andre folk og man kommer seg ut og så videre…Så pell dere inn i kinomørket selv om sola skinner 😉
#film #kino #filmhjerte #filmsnakk
Har du kommentarer til saken er det bare å skrive i vei!
Avslutt uka med et smell! Det er lite ved krig og elendighet som tiltaler hjertet, bortsett fra film om det…
Skal man se en film som virkelig buldrer, braker og støyer, og ofte opprører, så er ikke en krigsfilm det dummeste du putter i videospilleren (haha) eller strømmer.
Jeg skal ikke si at krigsfilm er favorittsjangeren min, på langt nær, men det finnes da noen filmer om død og elendighet som er veldig bra, noen er sågar mesterverk. Utgangspunktet for listen har vært å plukke ut filmer som i hovedsak eller som i en vesentlig del av spilletiden skildrer krigshandlinger. Kanskje strekker jeg “krigsfilm”-begrepet litt på noen av titlene, det får så være. Det er nok også en viss mulighet for at hukommelsen spiller meg et puss, slik at en eller flere titler har gått i glemmeboka. Kanskje var de ikke så gode da, hvis de ikke festet seg på minnet 😉
Dette er lista over mine 10 favoritt-krigsfilmer:
10
APOKALYPSE NÅ! (USA, 1979, Originaltittel: Apocalypse Now. I 2001 ble en forlenget versjon lansert under navnet Apocalypse Now Redux)
Francis Ford Coppolas krigsepos fra Vietnamkrigen.
9
HELTER I TELEMARK (UK, 1965, Originaltittel: The Heroes of Telemark)
Sabotasjen av tungtvannsfabrikken på Rjukan, som skulle produsere uran som nazistene skulle bruke til å lage atombombe. Se også NRKs norske TV-serie-suksess “Kampen om tungtvannet” fra 2015.
8
MAX MANUS (Norge, 2008)
Et stykke norsk krigshistorie om motstandshelten Max Manus.
7
ØRNEREDET (UK/USA, 1968, Originaltittel: Where Eagles Dare)
Skikkelig spenning med gode gamle Clint`ern.
6
DER UNTERGANG (Tyskland, 2004)
Historien om Hitlers siste dager og Berlins fall. Bruno Ganz gjør en eksepsjonell og eksplosiv rolle som Adolf Hitler.
5
REDD MENIG RYAN (USA, 1998, Originaltittel: Saving Private Ryan)
En gruppe amerikanske soldater risikerer alt for å redde en mors eneste gjenlevende sønn. Tom Hanks i hovedrollen og regi ved Steven Spielberg.
4
PLATOON (USA, 1986)
Oliver Stones kraftpakke av et krigsepos.Tom Berenger, Willem Dafoe, og en ung Charlie Sheen i hovedrollene.
3
HJORTEJEGEREN (USA, 1978, Originaltittel: The Dear Hunter)
Robert de Niro i en av sine beste roller. Sterk og populær film.
2
SCHINDLERS LISTE (USA, 1993, Originaltittel: Schindler`s List)
Regnes vel egentlig ikke som en “krigsfilm”, men hvem bryr seg? 😉 Dette er filmen som jeg hatet noe så inni hampen da jeg var ung og måtte se den som skolevisning på den lokale kinoen. Men som regel blir man visere med tiden, for denne filmen har vokst seg til å bli en glitrende film i min bok, med førsteklasses innsats av Liam Neeson i hovedrollen. Ikke likte jeg Neeson heller i mine yngre filmseerdager, men heldigvis tok jeg til vett der også, ettersom Neeson er en klasseskuespiller. Den sanne historien om hvordan Oscar Schindler reddet over tusen jøder fra den sikre gassdød står som et av 2. verdenskrigs store heltedåder.
1
FULL METAL JACKET (USA, 1987)
Stanley Kubricks mesterverk. Den desidert beste krigsfilmen etter min smak, og sikkert en av de mest kjente også vil jeg tro, men kan sikkert også regnes som actionfilm. Som du kanskje vet er filmen delt i to deler, hvorav den første delen skildrer rekruttskolen der en sersjant fra Helvete styrer med jernhånd, og hvor andre delen har Vietnam-krigen som bakteppe for handlingen. Det som gjør denne filmen så intens er den første delen, som er enorm, både fordi den er morsom, men også fordi den når alt kommer til alt er for jævlig, og fordi man etter en nokså underholdende første del, tross alt, får servert råskapen i den andre delen. Så mye terningkast 6 som det kan være.
Her er noen andre filmer med krig som tema som er verdt å sjekke ut:
Broen over Kwai (The Bridge on the River Kwai, UK/USA, 1957) – 2. verdenskrig. Kanonene på Navarone (The Guns of Navarone, UK/USA, 1961) Styrke 10 fra Navarone (Force 10 from Navarone, UK, 1978) Kellys helter (Kelly`s Heroes, USA, 1970) Ubåten (Das Boot, Tyskland, 1981) Den tynne røde linjen (The Thin Red Line, USA, 1998) Jarhead (USA, 2005) Bridge of Spies (USA, 2015) – Mest en spionthriller, men kan jo nevnes her likevel. The Imitation Game (UK/USA, 2014) – 2. verdenskrig-tematikk, men egentlig ikke en krigsfilm. Forrest Gump (USA, 1994) – Ikke en krigsfilm, men dramakomedie med en del krigstematikk likevel.
Sjekk også “Født 4. juli” (1989), “Den siste mohikaner” (1992), “Enemy at the gates” (2001), “Brothers” (2009), “American Sniper” (2014), samt årets to Oscar-nominerte filmer, “Sauls sønn” fra Ungarn (vant Oscar) og “Krigen” fra Danmark. Jeg har ennå ikke sett disse to, men begge to er sterkt kritikerroste filmer som jeg skal se.
Synest du at krigsfilmer blir for tungfordøyelig, hva da med noe morsomt med krigstema? Her er en film og to komiserier med krigstematikk som garanterer latter og hygge 🙂
GOOD MORNING, VIETNAM
Robin Williams i en av sine praktroller som radio-DJ`en som rocket Vietnam og ble en helt blant de amerikanske styrkene der.
ALLO` ALLO`
Den kanskje mest komiske serien av de alle med krig som bakteppe. Vi følger cafèverten Renè og alle de sprø figurene rundt han i den lille franske landsbyen som innvaderes av tyskere under andre verdenskrig. Dette er reinspikka komisk galskap til å gapskratte av 🙂
M*A*S*H
En av TV-historiens mest legendariske serier, med Koreakrigen som handling og bakteppe. Komiserien, som selvsagt først og fremst er komedie, tenderte også av og til til å være en dramaserie med tunge og alvorlige temaer som viste krigens råskap, men likevel var humoren (nesten) alltid like rundt hjørnet. M*A*S*H er definitivt en av mine favorittserier gjennom tidene.
Til slutt, den krigsfilmen jeg hater mest av alle? “Ni liv”. Jadda han var en helt og alt det der. Men den grufulle skjærende musikken, klippingen og all den forbaska snøen. Huff. “Valkyrie” var forresten så uinteressant at jeg duppa av på kinoen.
Diskuter og kommenter gjerne dagens tema i kommentarfeltet 🙂
17. mai er ikke bare folketog, norske flagg, pølser, is og brus. Det er også norsk film! På en dag der Norge hylles er det selvsagt på sin plass å servere folket noen norske filmtips – for på 17. mai bør man velge seg en film fra Norge vel?
Det finnes naturligvis noen norske filmer der 17. mai er et av temaene eller et bakteppe for handlingen, de to første filmene på lista er nettopp to slike filmer, men det er absolutt ingen kriterie for å få plass på denne lista, som ellers består av filmer jeg anser som norske filmperler 🙂
Denne lista må heller ikke sees på som mine 10 norske favorittfilmer, selv om noen av de er det, lista er rett og slett filmer som passer som 17. maiunderholdning i sofaen. Flere av filmene ligger sikkert flere steder på nett, så jeg har kun lett frem en eller to sider på nett hvor filmen er tilgjengelig.
Her er derfor 10 norske filmtips i mer eller mindre urangert rekkefølge som jeg synes passer i anledning nasjonaldagen – eller kvelden før 😉
10
NATT TIL 17.
Ungdomsdrama der handlingen utspilles 16. og natt til 17. mai. Filmen fikk gode anmeldelser i media, med flere terningkast 5 å skilte med.
Filmen kan blant annet leies digitalt hos Altibox (se link nederst i innlegget).
9
HJELP, VI ER RUSS!
Hvis du ikke er av de som bare haaaater russen, eller har lest deg blind på medias svartmaling av de (russe)dresskledde, så kan kanskje denne tøysekomedien være noe. Media var imidlertid lunkne til filmen, blant annet VG og Aftenposten som begge raslet med sablene og meislet inn terningkast 1. Dagbladet var noe mildere i sin dom, som var terningkast 3. Jeg har ikke sett “Hjelp, vi er russ!”, men 17. mai og russ henger unektelig litt sammen 😉
Filmen ligger ihvertfall hos Netflix.
8
INSOMNIA
Ingen 17. mai-feeling her, men Insomnia er en av mine definitive norske favorittfilmer, kanskje bare slått av nummer 1 på denne lista. Filmen som er spillt inn i herlige Tromsø og fantastiske Nyksund i Vesterålen var så god at det ble laget en amerikansk versjon av den, som fikk samme tittel. Insomnia er blant annet pga det en av våre mest anerkjente filmer. Så får det vel få passere på en dag som denne at hovedrolleinnehaveren er svensk 😉
Insomnia kan bl. a. leies digitalt hos Altibox (akkurat nå for 17 kroner, se link nederst i innlegget).
7
MAX MANUS
Ikke akkurat 17. maitog langs Karl Johan.
Krigsfilm som 17. maikos? Ettersom 17. mai er dagen man feirer frihet og alt det der kan det jo være greit å huske at det ikke alltid har vært slik. Dessuten er da også den virkelige Max Manus en nasjonalhelt, og filmen veldig bra. Filmen er blant annet tilgjengelig hos Netflix (krever ab., men nye kunder får 1 måned gratis). Altibox har den også for leie digitalt (akkurat nå 17 kroner).
6
VARG VEUM
Hele Norges krimhelt Varg Veum tåler et gjensyn når det måtte være, og dessuten er jo Bergen en av Norges absolutt peneste byer. Veum-filmene finner du nok flere steder på nett. Hos HBOnordic ligger alle 12 filmene (krever abonement kr 89/mnd, men nye kunder får 1 måned gratis og ingen forpliktelser om videre ab.).
5
ELLING
En av de mest populære norske filmene etter manges mening. Elling kan leies/kjøpes digitalt bl.a. hos Altibox, og har duNetflix, så ligger alle tre filmene om Elling der (Elling, Elsk meg i morgen, Mors Elling). Anbefales selvsagt. Netflix koster fra 79/mnd, men nye abonenter får 1 måned gratis, og heller ikke her med noen forpliktelser om videre abonement.
4
PIRATENE
En skikkelig nord-norsk filmskatt fra 1983 som jeg når sjansen byr seg anbefaler på det sterkeste. Piratene handler om en gruppe ungdommer i en mindre by et sted i Nord-Norge (Svolvær). På grunn av mangel på arbeid, blir de gående og drive, og til slutt starter de en piratradio, hvor de harselerer med autoriteter og samfunn. Det setter ikke lokalsamfunnets topper og myndighetene pris på.
Fartsfull film, glimrende bakteppe med Svolvær og Lofoten, og flott soundtrack. En av mine topp 3 norske filmfavoritter. Filmen kan leies digitalt hos Altibox for 17 kroner (se link nederst i innlegget).
Piratene ligger også gratis ute på YouTube (se den i videoruta øverst).
3
BØRNING
Førstemann fra Oslo til Nordkapp! Norges råeste bilfilm – ja, det er vel også den eneste 😉 Den fartsfylte norske bilracesuksessen er ihvertfall en artig film som passer for både store og små. Har du ikke sett den før er det på tide, og den tåler nok også et gjensyn. Børning kan bl.a leies hos Altibox.
2
FLEKSNES
Marve Fleksnes er vel noe av det norskeste vi har. Et ikon og legende i norsk TV-historie. Se et par episoder da vel! Alle episodene ligger gratis tilgjengelig hosNRK Nett-TV. Husk også spillefilmen “Den siste Fleksnes”, som bl.a. er tilgjengelig hos Altibox (17 kroner).
1
OLSENBANDEN
HIPP, HIPP, HURRA!
Ingenting er mere norsk enn OLSENBANDEN! Vel, rent bortsett fra at det egentlig er et konsept fra Danmark 😉 Men det spiller ingen rolle, Olsenbanden er Norges mest fantastiske filmrekke, de gir et bortimot ubetalelig nostalgisk tilbakeblikk på hovedstaden vår på 70- og 80-tallet, og i en av filmene er dessuten faktisk de 5 første minuttene lagt til nettopp 17. mai: “Olsenbanden og Data-Harry sprenger Verdensbanken“. Se den, eller en av de andre klassiske Olsenbanden-filmene!
Hos tvoveralt.altibox.no kan Olsenbanden og en rekke andre norske filmer leies digitalt for 17 kroner pr stykk akkurat nå (eller kjøpes/lastes ned for 69 kroner).
Sjekk også filmarkivet.no for norske filmklassikere som kan leies digitalt, eller filmfront.no for lister over beste norske filmer fra hvert tiår fra 1920-tallet og til nåtid.
PS: noen andre fine norske filmer for dagen kan være “Lange flate ballær”, “Hawaii, Oslo”, “Flåklypa Grand Prix”, “Slipp Jimmy fri”, “Kon tiki”, “De blå Ulvene” (eller en av de to andre filmene om Pelle og Proffen) eller farsen “Ute av drift”.
Den tredje filmen basert på Jussi Adler-Olsens krimromaner ruller nå på norske kinoer. FLASKEPOST FRA P er intet mesterverk eller en sitrende kriminalthriller, men et etterhvert brukbart og blodig religiøst ladet hevntokt fra djevelen, med en litt for stillestående historie og midtparti, men med en brukbar sistedel. I sum helt OK.
Medvirkende: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares, Jakob Oftebro, Pål Sverre Hagen, m. fl.
Sett på kino. Filmen hadde norsk premiere 13. mai.
Vi møter altså igjen de to etterforskerne ved “Avdeling Q”: Carl Mørck og Assad, som vi ble kjent med i den meget spennende og gode krimthrilleren “Kvinnen i buret”, og den sebare men veldig voldelige “Fasandreperne”. I “Flaskepost fra P” føles det som om vi egentlig kastes litt for lett inn i historien, og det er nok en fordel å ha kjennskap til filmens karakterer fra de to foregående filmene (eller bøkene), for her er de tilbake i kjent stil. Assad som den menneskelige, mens Mörcks sinn bare blir mørkere og mørkere og mer nedstemt for hver film vi ser han i. Imidlertid skal det vise seg at også Mörck har en følelsesmessig side, noe som gir filmen et løft totalt sett. Noen velkjente elementer i krim/thriller-sjangeren ser vi også, som gir gjenkjenbarhet, som helikopterjakt, tog i fart og parkeringskjeller.
Historien er forholdsvis enkel denne gangen. En gammel flaskepost dukker opp, og havner hos Assad og Carl, i “de glemte sakers” avdeling Q hos Københavnspolitiet. I flaskeposten befinner seg et blodig brev fra et barn med rop om hjelp, og historien dreier inn på religiøs fanatisme og tro. Tro er nemlig et sentralt tema denne gang, der både Assads tro og Carls manglende sådan utfordres. To små barn kidnappes langs en vei et lite sted i Danmark, men foreldrene vil ikke ha hjelp av politiet. Det viser seg at en norsk forkynner står bak forsvinningen, og han har flere svin på skogen. Vi har å gjøre med en seriemorder! Kan han stoppes før han tar flere liv?
Etter en noe temposvak innledning på filmen pushes det etterhvert på med mere spening – og fart – som drar opp filmen. Det blir også et par voldsomme scener, men ikke på langt nær like mye som i den forrige filmen.
“Flaskepost fra P” er regissert av nordmannen Hans Petter Moland, som har overtatt regipinnen etter Mikkel Nørgaard (bl.a. Klovn). På rollelista i sentrale roller ser vi også to andre norske innslag, i Jakob Oftebro, som er dansktalende politi, mens Pål Sverre Hagen definitivt ikke er Guds beste barn.
“Flaskepost fra P” er som sagt ingen utmerket film, den er av typen man godt kan se og la seg underholde av, men ikke bli henrykt over på noe vis. Det er for mange enkle snarveier i historien, noen logiske brister, og det er en bekmørk sinnsstemning som bres som et teppe over filmen. Spenningen når heller aldri skikkelig klimaks, til det avslører manuset alt for tidlig hva som skjer. Filmen er likevel helt grei, typisk nordisk krim, som kvalitetsmessig i min bok havner omtrent litt over midt på treet. God filming, noen pene oversiktsbilder som gir en veldig fin kontrast til historien, hvor det tegnes et idyllisk bakteppe fra utkant-Danmark, samtidig som en makaber historie utspilles, med skuespill uten for mye å trekke for, selv om Hagens rollefigur kanskje blir en smule tung å svelge, for beregnende følelsesløse psykopater som dreper barn er ikke så enkelt å bli glad i akkurat. Innsatsen hans er uansett god, for tidvis er han en skikkelig sadistisk galning. Samspillet mellom Fares Fares (Assad) og Nikolaj Lie Kaas (Mørck) er derimot noe jeg liker.
Har du sett de to første filmene med “Avdeling Q” og likte de, så er denne naturlig å også få med seg. Jeg liker nemlig disse filmene, selv om det er mye å gi trekk for, så for deg som vil ha en krimthriller uten for mye å tenke på, så er Flaskepost fra P helt greit og forsvarer et kinobesøk. På stjerneskala 1 til 10 ville jeg satt 6, så når terning skal trilles, så tenker jeg på 3 først, men jeg hadde jo faktisk en helt grei kinostund, jeg kjedet meg ikke direkte, selv om historien ikke utnyttes skikkelig. For å være snill, så sier jeg at Flaskepost fra P får terningkast 4.
Katastrofefilmen “San Andreas” må være den ultimate katastrofefilmen, jeg føler nemlig neppe igjen et pressende behov for å se flere amerikanske katastrofefilmer, for hva kan vel overgå dette i ødeleggelser?
PS: Denne teksten inneholder spoilere (litt avsløring av handling).
Medvirkende: Dwayne Johnson, Paul Giamatti,
Alexandra Daddario, Kylie Minogue, m. fl.
Spilletid: 1 time og 58 minutter
Tilgjengelig bl.a. på Netflix
Nylig lot jeg meg friste til å se filmen “San Andreas” på Netflix. Filmen er jo ganske ny, den figurerer fortsatt i kjøpefilmhylla hos enkelte butikker sammen med nye utgivelser (ja, noen selger heldigvis fortsatt film i fysisk format), og filmposteren ser ikke så ille ut. Riktignok er ikke katastrofefilmer det jeg liker best, men jeg har da sett en del katastrofefilmer i årenes løp, og noen har vært riktig så bra, som norske Bølgen for eksempel, eller brukbare blockbustere fra “over there” som Dante`s Peak, Vulcano, og Dagslys, for å nevne noen filmer som er ok innen kategorien. De er alle selvsagt filmer med en del klisjeer og garantert nok overdrivelser, noe vi så definitivt også overøses med i San Andreas.
Hvis dere tror jeg liker San Andreas, la meg slå fast med en gang: NEI! Filmen er et eneste stort søl.
Men San Andreas er den ultimate katastrofefilmen. Med negativt fortegn. Den er nemlig en fullstendig katastrofe av en film, fylt med de verste klisjeene og tåpelige “tilfeldigheter” som berger våre såkalte helter. Troverdighet skal man vel ikke alltid se for mye etter i denne type filmer, men her er den desverre så fraværende at det bare blir for dumt, som i åpningssekvensen der en ung kvinne berges med helikopter fra en bil som henger i et juv. Se og le. I tillegg er filmen så forutsigbar at man har forutsett handlingsforløpet og filmens utfall lenge før brusglasset skriker etter påfyll…Det er absolutt ingen overraskelser å spore her. For å holde interessen oppe filmen gjennom bør filmen tross sitt tragiske tema, som et jordskjelv naturligvis er, sukres med noen doser sjarm. I denne filmen har man i så måte spart på sukkeret, men rollefigurene Blake (heltens datter) og de to brødrene Ben og Ollie, er de som bidrar til det som finnes av sjarme i denne tragiske historien.
Men for all del, for den som ser noe verdi i å se San Francisco, som vel i manges øyne er en av verdens flotteste byer, jevnes med jorden og deretter vaskes med en gigantisk monstertsunami, kjør på!
Historien i San Andreas går enkelt og greit ut på at tidenes kraftigste jordskjelv treffer San Francisco, mennesker dør som fluer, ettersom myndighetene selvsagt ikke har villet høre på jordskjelvsekspertene, ledet an av en sympatisk men alt for stillferdig Paul Giamatti, som har kunnet forutse katastrofen. På redningstokt for å redde dattera Blake, og ex-kona Emma som akkurat har flytta sammen med ny type, som selvsagt i løpet av filmen avsløres som den drittsekken (For et sjokk. NOT!), ser vi Dwayne “The Rock” Johnson i rollen som Ray. Han jobber som søk- og redningsarbeider. Heltemotet hans får vi stifte det første bekjentskap med i den omtalte åpningsscenen, og han er selvsagt alene med helikopter over LA, der skjelvene først kommer, slik at han får redda ex`en midt blant ruiner og bygg som raser sammen. Videre fortsetter ferden til SF for å redde datteren Blake, som i beste katastrofeklisjèstil er smellvakker (noe de jaggu får sagt i filmen også…). Hun har blitt latt i stikken. Blake blir ikke overraskende i første omgang reddet av noen andre, et sjarmerende brødrepar bestående av Ben og lillebroren Ollie, som hun tilfeldigvis ble kjent med like før jordskjelvene, og hvor den ene selvsagt har med seg den store kloke boken som har svarene på alt, når all mobilteknologi stopper opp (hurra for han…).
Ellers er det ikke så farlig om man styrter i redningshelikopteret og blir full av bensin siden man styrter inn i en klesbutikk og kan ta med seg nye klær der. Selvsagt finner vår helt også seg et nytt flygende fremkomstmiddel, bare sånn helt tilfeldig. Og midt i et SF som flyter over av ruiner, rekved, drit og vann, ja der midt i høystakken finner man knappenåla. Tilsett noen melodramatiske scener under vann. Til slutt litt tårer for en man ikke klarer å få liv i. Men vent nå litt, vi prøver en gang til. Ja den scenen har vi jo ikke sett tusen ganger før.
San Andreas er nemlig en synkende klisjè. Ikke er det noe morsomt, selv om brødreparet kommer med noen små gullkorn, og ikke er det interessant heller. Dwayne Johnson er heller ikke særlig bra. Snakk om steinansikt på “The Rock”. Kanskje kunne jeg forsvart å sette terningkast 2 her, for filmen ruller nå uten at jeg tar pause fra den, selv om interessen riktignok raskt synker i takt med at handlingen både blir latterlig og mest irriterende.
Sluttscenen er forresten så kvalmende klisjèfull at det er latterlig. Vi ser utover et krater tidligere kjent som San Francisco, mens det amerikanske flagget vaier på deler av en sønderknust Golden Gate bridge. Det er da replikkene som kroner verket kommer: -“Hva nå, hva gjør vi nå?”. -“Vi bygger opp igjen”. Noe som selvsagt gjelder både byen og forhold.
Kvalmen bygges opp i meg, og jeg gurgler opp terningkast 1. For å være snill kan jeg si 1+, for det finnes dårligere filmer. Har du Netflix kan du jo se den der siden det ikke koster deg noe ekstra, men finner du denne filmen i filmhylla på butikken, ta heller den ved siden av, den kan neppe være verre 😉
Så har man snubla innom Netflix igjen… og med det følger noen tips om hva du bør få med deg der.
Netflix er tydeligvis ekstremt populært blant oss nordmenn, uvisst av hvilken grunn forøvrig siden tilbudet i beste fall ikke er særlig imponerende, in my opinion da. Det er OK, de har en del bra og mange serier, men man blir for fort lei Netflix. Filmene er stort sett gamle, lite utvalg, ukjente, B-preget, og det er alt for lite nytt å finne der er min oppfatning av strømmetjenesten. Man kan selvsagt lure Netflix til å tro at man befinner seg i et annet land enn Norge og dermed få tilgang til menyen i det aktuelle landet man ønsker, men det er jo ikke lov ifølge Netflix` retningslinjer og man får ikke norske undertekster om man ønsker det.
Muligheten er dog ihvertfall der, men ikke si at jeg tipsa dere 😉 Vel, her i høst en gang gjorde jeg selv det, fikk meg en meksikansk IP-adresse og fikk opp en helt annen filmmeny enn den vi norske brukere har tilgang til. Dermed fikk jeg sett en film jeg har lett etter i et par år (Sofia y el terco/Sofia and the stubborn man, en elskverdig colombiansk dramakomedie som jeg så på kino på TIFF for noen år siden. Et morsomt gjensyn, selv om jeg måtte klare meg med spansk tale uten teksting 😉 Men siden nevnte film ikke har så mye tale og jeg hadde sett den for noen år siden gikk akkurat det helt fint. Den filmen bør du se om du finner den. Den spanske veteranen Carmen Maura i hovedrollen er sjarmerende). Jeg sjekka i samme slengen den gang kort ut hvilke valg man fikk tilgang til f. eks. i statene og UK, og joda, det er sant som det påstås, utvalget der hos Netflix er langt bredere enn i Norge….Men nå er jeg vist godt igang med en digresjon, så vi lar det ligge, det var jo filmtips hos Netflix her i Norge jeg skulle skrive om idag 😉
Noen nyheter har det nemlig kommet siden jeg avsluttet Netflix-medlemskapet mitt sent i fjoråret en gang, og noe bra har de selvsagt der. Her er ihvertfall noen filmtips fra Netflix når vi skriver april måned.
MAD MAX: FURY ROAD
En av fjorårets store kinosuksesser internasjonalt og også her hjemme. Høyoktans actionpumping fra start til slutt i denne filmen som stakk av med en haug Oscar-statuetter under årets prisutdeling. Liker du energisk og adrenalinfull action, spesialeffekter som ikke er datagenererte, samt filmer med et soundtrack som får blodet til å bruse litt ekstra er dette et sikkert valg. Tom Hardy, Charlize Theron og Nicholas Hoult i noen av de viktigste rollene leverer.
MAN ON A LEDGE
Thriller fra 2012. Altså ikke en helt ny film, men Man on a Ledge er en veldig tett og velspilt thriller med flere overraskelser på lur. En desperat mann klatrer ut av vinduet i 21. etasje og truer med å hoppe. Han er ikke noen selvmordskandidat, så hvorfor er han der? En film jeg absolutt anbefaler.
THE LUNCBOX
Er du på jakt etter en romantisk komedie kan dette være verdt å sjekke ut.
Indisk feelgoodfilm fra 2013, som har fått gjennomgående knallkritikker særlig hos publikum på filmfestivaler rundt omkring.
INTERSTELLAR
Passe ny film, fra 2014, med spenning fra rommet.
AMERICAN SNIPER
Historien om USAs beste skarpskytter regissert av Clint Eastwood.
BLÅ ER DEN VARMESTE FARGEN
2013.
Fransk romantisk drama av ypperste merke.
Sensuell og eksplisitt. Sterk film.
.
CLOCKWORK ORANGE
Omstridt og kontroversiell klassiker fra 1971 klekket ut av mesterregissør Stanley Kubrick. Passe psykedelisk film.
.
BORAT
Den sinnsyke komedien fra 2006, som jeg rangerer som en av de sprøeste komediene jeg har sett.
Sacha Baron Cohen i rollen som Borat fra Kasakhstan som drar til USA for å lage reportasje om “verdens beste land”, samt gifte seg med Pamela Anderson, er en moderne legende allerede.
I EN BEDRE VERDEN (Original tittel: HÆVNEN)
Danmark, 2010. En av de absolutt beste danske filmene jeg har sett. Oscar for beste fremmedspråklige film. Ikke la den teite norske og internasjonale alternative tittelen på filmen ødelegge, for HÆVNEN er strålende. Veldig bra av Ulrich Thomsen og Mikael Persbrandt med flere. Særlig unge William Jøhnk Nielsen (født 1997, blå jakke midt på bildet), som faktisk er filmens hovedrolleinnehaver, er fenomenal. Les mer om den hos wikipedia.
JAKTEN
Tidenes beste film fra Danmark, og kanskje også en av de aller beste fra Skandinavia/Norden, kan du også se på Netflix. Mads Mikkelsen gjør sin livs rolle i JAKTEN. Når en liten løgn blir til sannhet og hele samfunnet vender seg mot deg, da er du ille ute.
FOCUS
Overraskende ny film, for denne gikk vel på kino i fjor på sommeren (?). Jeg så nettopp Focus, og syns den er dårlig. Men vil du ha en ganske ny film er Focus, en salig miks av småkrim og litt mørk småromantisk komedie, et valg i så måte. Will Smith i hovedrollen, men Focus gav ikke meg noe, dette er tidtrøyte og bakgrunns-TV mens jeg fikler med mobil, surfer på nett, etc. Med andre ord var ikke mitt fokus helt og holdent på Focus, men kanskje liker andre denne filmen, som tross alt har noen humoristiske sekvenser.
En annen relativt ny film Netflix har på menyen sin er thrilleren RUN ALL NIGHT, som også er fra 2015. Liam Neeson har hovedrollen.
DAFT PUNK UNCHAINED
Fra 2015. Med 12 millioner solgte album og 7 Grammypriser kan Daft Punk antagelig med rette kalle seg de ubestridte kongene av elektronisk dansemusikk.
–
Ellers kan man jo finne en del velkjente filmer som Taken, Taken 2, Die Hard 3 (Die Hard with a Vengeance, norsk tittel Die Hard i New York), Elling, Kon Tiki, Flukten fra Alcatraz (med Clinter`n, en av tidenes beste fengselsflukt-filmer).
MANGE SPENNINGSSERIER
Netflix har selvsagt en rekke serier også å by på. Skal jeg se serie så er det krim og action/spenningsserier som er sjangeren jeg sverger til.
BLOODLINE er en av Netflix sine egne serier, som kom i fjor, og kan absolutt anbefales. Serien som utspilles i Floridas vakre omgivelser er billedskjønn, men under den polerte overflaten skjules mørke hemmeligheter og et familiedrama. Sesong 2 av serien er ventet i løpet av 2016.
For tida har jeg fått en raptus og hevet meg over ORANGE IS THE NEW BLACK. Fengselsserier liker jeg, men dette er den første serien der vi følger kvinnelige fengselsfugler. De voldelige eller skikkelig hardbarka elementene man finner i fengselserier som Oz, Prison Break og diverse andre slike serier er fraværende (i de episodene jeg har sett foreløpig ihvertfall), og det hele blir litt lettere og nesten litt småkoselig. Men det er absolutt sebart og også spennende siden hovedrollekarakteren er sympatisk, i tillegg til at vi får servert noen av de “klassiske” kvinnetypene man “forventer” å finne bak murene. Den sprø og lett sinnsforrvirrede, den tøffe kjøkkensjefen, panserlesba (no offence!), andre lesbiske, en kjønnsoperert, samt en og annen mer eller mindre sympatisk øvrig innsatt, og ansatt. Og Jason “American Pie” Biggs i en av birollene på utsiden. Jeg er positivt overrasket av serien, men noen favoritt blir den aldri. Det er verdt å sjekke ut og er en passe underholdende serie som jeg kommer til å se ferdig.
Andre supre serier Netflix har er DEXTER (en av mine favoritter gjennom tidene), PRISON BREAK, LUTHER (britisk klassekrim), KAMPEN OM TUNGTVANNET (serien som hadde braksuksess på NRK), DAG, SHERLOCK, WALLANDER (alle omlag 30 filmene med Krister Henriksson som Wallander), MORD UTEN GRENSER, 24, BROEN (Kun ses 1 og 2), BROADCHURCH (kun sesong 1, men den er til gjengjeld direkte glitrende og skremmende god), med flere.
I vakuumet som oppstod i fjor da jeg hadde fråtset meg gjennom alle sesongene og episodene av Dexter forsøkte jeg meg på krimserien “Hannibal”, men må si at den skuffet meg. Netflix har som kjent en del egenproduserte serier, som nevnte Bloodline som er klasse. Alle har vel hørt om “House of Cards“, så den får jeg vel prøve å se etterhvert (starta på ep 1 og 2 i fjor men ble ikke overbevist), dessuten tenker jeg å sjekke ut grøsserserien “Scream” som vel har inspirasjonen sin fra de klassiske 90-tallsgrøsserne med samme navn (Skrik-filmene).
På jakt etter barndomsminner fra 80-/90-årene? Netflix har 1 sesong av FRAGGLENE og ALBERT ÅBERG 😉
Har du Netflix-tips eller andre kommentarer om dagens omtalte filmer? Bruk gjerne kommentarfeltet her til å si hva du mener.
Den andre filmen om James Bond, fortsatt med Sean Connery i rollen som agent 007.
JamesBondmå i aksjon for åhenteen sovjetiskkrypteringsenhetsom blestjålet av organisasjonen SPECTRE. Bond blir sendt til Istanbul, hvor oppdraget går ut på å få tak i en russisk avkoder via en avhoppet russisk agent, korporal Tatiana Romanova. Det russerne ikke vet er at dette er en plan lagt av SPECTRE, ment til å lure Bond i en felle.
From Russia With Love hadde Norgespremiere i februar 1964.
I denne filmen fikk vi faktisk stifte bekjentskap med den fiktive organisasjonen “Spectre”. Som kjent heter nettopp fjorårets nye Bond-film “Spectre”.
FUGLENE (THE BIRDS)
Alfred Hitchcocks skrekkfilm Fuglene var en av de store filmene i 1963, og har selvsagt på linje med mange av hans filmer blitt klassikere. Dette var forøvrig en av Hitchcocks siste store filmer.
Når vi den dag i dag ser spesialeffektene og computergenererte scener fremstår de som ganske komiske og ikke så bra. Husk da likevel på at spesialeffektene og filmens lydspor ble ansett som eksepsjonelle på den tiden, noe som ble underbygget av Oscar-nominasjon for beste visuelle effekter. Handlingen er ellers ikke den store. En by angripes fra oven av fugler som plutselig har blitt gærne, og en familie forskanser seg i et hus for å overleve fuglemassenes angrep. Litt spennende og “creepy” er den fortsatt, men jeg vil vel påstå at den ikke er den Hitchcock-filmen som har tålt tidens tann best. Uansett, da jeg tidligere i år presenterte listen Topp 15: Filmer av Alfred Hitchcock landet Fuglene på en fin 8. plass. Den er absolutt verdt å få med seg.
Blant de øvrige filmene fra 1963 er det veldig lite jeg husker, men det er filmer fra listene som gjør at det ringer en liten gjenkjennende bjelle. En av de er Hud (fra USA, må selvsagt ikke forveksles med Vibeke Løkkebergs norske film “Hud” fra 1986, verken i handling eller uttale av tittel, som vel her blir tilnærmet “Høhdd”..). Filmen har Paul Newman i hovedrollen som tøffingen Hud Bannon, en hensynsløs ung mann, en rolle som gav han en nominasjon til Oscar, i filmen som vant tre statuetter.
Ellers er kanskje Cleopatra et brukbart tips for de som liker historiske dramaer, og drama er vi nok i alle fall sikret i denne av mange omtalt som episke beretningen om Egypts dronning Cleopatras triumfer og tragedier. Vistnok storslått backdrop, kostymer og alt det der. 9 Oscar-nominasjoner, som gav 4 priser, men Elisabeth Taylor som Cleopatra var ikke blant de 9. Jeg har nok ikke sett Cleopatra, men denne filmen er likevel en jeg “alltid” har hørt om.
Hørt om filmen som ble Oscar-belønnet som 1963s beste film har jeg derimot ikke. Og da mener jeg virkelig aldri hørt om. Tittelen er likevel noe de fleste nok drar kjensel på, av helt andre grunner, da den deler navn med den britiske sangfuglen Tom Jones. Filmen Tom Jones har derimot null og niks å gjøre med Tom Jones, artisten. For Tom Jones, filmen altså (jækla forrvirrende dette, hva?) har jeg aldri vært borti, til tross for at Tom Jones stakk av med hele 4 Oscars av utrolige 10 nominasjoner! Og ja, det er fortsatt filmen Tom Jones det er snakk om.
For å gjøre det mer forrvirrende kunne jeg også nevnt at Tom Jones er britisk, ja filmen, noe også Tom Jones er, artisten altså. Filmen som er en historisk adventure/komedie er basert på en roman fra 1747, i filmen med en handling lagt til England på 1800-tallet om et hittebarn som oppdras av en rik godseier. Han oppdras som en gentlemann, men ender opp som en villstyring som kastes ut hjemmefra, opplever flere erotiske eventyr og havner i trøbbel. Blir han tatt i nåde av sin rike adoptivfar? Historien er beskrevet som fornøyelig, med en løssluppen stemning og romantisk/erotisk handlingsgang, som i sin tid ble ansett som dristig. Kanskje verdt å få med seg denne?
Filminteresserte drar naturligvis også kjensel på den velkjente komedien Den rosa panter(The Pink Panther) med Peter Sellers og David Niven. Dette var den første i en rekke amerikanske filmkomedier om den ubrukelige franske politidetektiven Jacques Clouseau. Filmen har vel ellers gått en million ganger på TV, så denne har jeg jo sett. Og den er vel grei nok, litt morsomt er det.
Forøvrig må jeg selvsagt nevne om filmen The Pink Panther at det er der den urkomiske tegneseriefiguren med samme navn, den rosa panteren, har sin opprinnelse fra. Dette har jeg faktisk lurt litt på en stund; hva pokker`n hadde tegneseriefiguren og disse filmene med hverandre å gjøre. Og endelig fant jeg svaret, hvem har sagt at å skrive filmblogg ikke er lærerikt, hehe.
“Den rosa panteren, amerikansk tegnefilm- og tegneseriefigur, introdusert i fortekstene til Blake Edwards’ spillefilm The Pink Panther (Den rosa panteren) akkompagnert av Henry Mancinis minneverdige melodi; også med i senere filmer i serien. Fortekstfiguren ble så populær at den snart fikk egne tegnefilmer og tegneserier. Først tegnet av Isadore «Friz» Freleng, senere av flere andre”. (Kilde: Store norske leksikon, snl.no).
Som vanlig kaster jeg med et norsk filmminne. Den eneste filmen fra Norge i 1963 som JEG finner av mulig interesse er Ibsen-stykket Vildanden, som er regissert av Henrik Ibsens barnebarn Tancred Ibsen. Også denne filmen har vel rullet på norske fjernsynsskjermer noen ganger? (Eller forveksler jeg det med NRK Fjernsynsteateret sin filmatisering fra 1970? For DEN har iallefall gått på NRK – noen – ganger!). Best huskes vel 1963-filmen for Wenche Foss og Henki Kolstad, men rollefiguren Gregers Werle er ihvertfall det jeg erindrer best fra stykket. Den rollen ble bekledd av Lars Nordrum (1921-1973, best kjent som stemmen til “Stompa” i hørespillene om “Stompa”).
