FILMHJERTE LARS JG – EN FILMBLOGG FRA NORD Blogg om film og TV-serier, skrevet av Lars Jørgen Grønli. Kontakt: larsgronli (@) hotmail . com

Atter et år. Atter en filmfestival i Tromsø. Atter en gang med Filmhjerte på plass.

Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) har nemlig atter en gang beæret undertegnede og filmhjerte med akkreditering til festivalen.

Dermed er det bare å gjøre seg klar til vinterens vakreste eventyr; TIFF 2018, som starter mandag 15. januar og varer uka til ende.

Litt jobb og annet skal man selvsagt ha plass til, men at det blir ei heftig kinouke er det liten tvil om. Med filmer fordelt på fem visningssteder rundt i Tromsø sentrum fra tidlig morgen til natt kunne man sikkert stått en filmmaratonløype på godt over 40 filmer fra mandag til søndag, de mest ekstreme har vel faktisk bikket 50 også har jeg hørt (gale gale herlige filmelskermenneske!), men så driftig er jeg nok ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Av erfaring har jeg lært at å se for mange filmer like etter hverandre gir dårlig utbytte (Zznork..). TIFF er jo også å vandre litt i sentrum og dra til seg inntrykk av den egenartede spesielle festivalukestemningen som det syder av i byen denne januaruka, ta en kaffe på en eller annen kafè og se folkelivet som surrer utenfor. For undertegnedes del regner jeg i så måte med å lande på et sted opp mot eller rundt 20 filmer. 3 pr dag i snitt må man vel klare? 😉

Riktignok har jeg flere ganger valgt å la søndagen være bare søndag, da er hodet som regel allerede fullt nok av filminntrykk. Søndag er imidlertid en fin TIFF-dag det også, da har roen senket seg og det store folkerushet har lagt seg, noe som kan være greit sånn helt på tampen av festivaluka, dagen etter at festivalen faktisk “offisielt” har sin avslutningsseremoni.

Noen korte TIFF-fakta fra tiff.no:

Målt i antall besøk er Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF): 

1) Norges største filmfestival 
2) Landsdelens største kulturarrangement.

Festivalen ble arrangert for første gang i 1991 med et totalt besøk på 5200. I 2017, i sitt tjuesjuende år, hadde festivalen et totalt besøk på 61162.

Her er mine topptips til filmfestivalen

Dette er filmer du kommer til å få magaknip, kløe bak, vondt i hjartet og angst av å gå glipp av 😉 Neida, så ille er det vel ikke, men serr, disse filmene bør du få med deg (og gjerne da i løpet av TIFF).

CALL ME BY YOUR NAME

Endelig kommer den sterkt kritikerroste og bejublede Call Me By Your Name til nord. Filmen ble den mest roste filmen på Sundance i januar i fjor (!), og seiler opp til å kunne dra med seg både nominasjoner og priser på Golden Globe og Oscar. Det norske filmnettstedet Montages, samarbeidspartner med TIFF forøvrig og Norges mest dyptgående filmmagasin, var i fjor så full av begeistring over denne filmen etter å ha sett den på Berlinalen, at de knapt nok visste hvor de skulle begynne rosen sin. Så ja, forventningene er skyhøye til Luca Guadagnino sin dramafilm Call Me By Your Name, som utspiller seg en het sommer i Nord-Italia i det herrens år 1983.

Filmen får ordinær kinopremiere senere i januar i Norge, men nå har jeg venta på denne siden januar i fjor, så nå gidder jeg ikke vente lengre 😉 At filmen ligger på en luguber site på nett for strømming har jeg blitt oppmerksom på, men fanken heller, dette er en film som bare må sees på kino, det er jeg overbevist om. Bakteppet med sommer, Italia, sol og søtladen musikk, samt skuespillerprestasjoner som skamroses. Blant annet.

Filmradaren min sier ihvertfall at dette verket kommer til å falle i smak.

Første sjanse: Tirsdag 16. januar klokka 17:45 på Kulturhuset. Vises også onsdag, lørdag og søndag under TIFF.

KILLING JESUS

OK, dette er nok en film for deg som om du er som meg og liker litt rå filmer, liker den søramerikanske stilen (filmen er fra Colombia) og setter pris på en god actionthriller. Killing Jesus skal ifølge programomtalen være en “fascinerende hybrid mellom hevnthriller og kjærlighetshistorie”, med Colombias nest største by, Medellìn, som spektakulært bakteppe og location.

Når fotografstudinen Litas far blir myrdet opplever hun at politiet ikke foretar seg stort. Men en dag møter hun tilfeldigvis den unge drapsmannen, og vi dras med inn i millionbyens mange områder.

Historien i seg selv sier “kom og se for f!”, og dessuten liker jeg filmer fra Sør-Amerika av blant annet denne typen. Også er det jo pressebildet fra filmen da i tillegg, samt en lovende trailer. Som bare draaar meg til seg. Dette må sees 😀

REINVENTING MARVIN

Norgespremiere, og del av TIFFs hovedkonkurranseprogram. En etter sigende unik historie om å finne seg selv, og få oppreisning, mot alle odds. Denne franske filmen er basert på en prisvinnende og omdiskutert bok som starter med setningen “jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen”, skal vistnok være både hard, farseaktig og øm, og ikke minst har den selveste Isabelle Huppert med, som seg selv!

Marvin er en følsom, litt feminin – og homofil – gutt. Barndomsminnene hans er preget av mobbing, vold og en håpløs familie i et fattig arbeiderklassemiljø. Men det er håp for Marvin, særlig når rektoren på skolen oppdager at Marvin har et stort teatertalent (tiff.no).

Med Huppert på rollelista er jeg sikker på at dette er kvalitet, men selvsagt med en interessant tiltalende historie i bunn (muligens også med en særegen eller uvant formidlingsmåte?), og pressebildene vekker apètitten på å se mer.

SAVNET (Loveless)

Norgespremiere, og også del av konkurranseprogrammet. Var en av de Golden Globe-nominerte for beste ikke-engelskspråklige filmer. Russisk film er noe jeg sjeldent ser, men denne filmen kommer fra samme regissør som stod bak den glimrende samfunnskritiske og beinharde dramafilmen “Leviathan” fra 2015. I “Savnet” blir det nok en gang samfunnskritiske blikk på det russiske samfunnet.

I sentrum står en forsvunnet 12 år gammel guttunge, som plutselig en dag etter å i lang tid ha blitt neglisjert forsvinner mens foreldrene står i en bitter konflikt med hverandre. Foreldrene må samarbeide i søket etter sønnen, i det som på den ene siden betegnes som en bitende kritikk mot det empatiløse korrupte russiske samfunnet, men også et sosialrealistisk drama, og en Hitchcock-aktig thriller.

Må se? Da! da! da! (Ja!)

BRIGHT NIGHTS

Tysk drama og roadmovie om en far som drar på biltur med sønnen til Nord-Norge for å knytte tettere bånd med sønnen som er på vei å gli bort fra han.

Med mye av filmen innspilt i nordnorsk natur er dette en selvskrevet film å få med seg. Vistnok mye humor og varme i filmen også, i tillegg til storslått locations.

Forventningene er ganske store her.

CITY OF GHOSTS: RAQQA

Prisvinnende dokumentar som tar oss med på en rystende reise til Syria-krigen.

Vi kommer tett på de unge aktivistene bak et nettsted som velger informasjon som våpen når den islamistiske terrororganisasjonen ISIS tar over hjembyen deres, Raqqa, i 2014. Vi følger aktivistenes liv over lang tid og får oppleve kostnadene ved å være i krig, på flukt og i eksil.

Filmen inneholder sterke bilder fra krigshandlinger, og har blitt beskrevet som den definitive filmen om krigen i Syria. Like sterkt som krigsbildenes brutalitet er de personlige skjebnene til aktivistene, ikke minst når de også må gå inn i rollen som flyktninger. Filmen er også en hyllest til modige journalister som utsetter seg for fare for å få fram kunnskap og fakta (omtale fra tiff.no).

Traileren til denne filmen viser flere brutale bilder, så sannsynligheten for at filmen sitter som en knyttneve i magen er stor.

VIOLETA AT LAST

En nylig separert og skilt kvinne på over 70 ser nye sider ved livet, og viser at fremtiden fortsatt har mye å by på også når man har kommet opp i årene.

Traileren virker tiltalende og gir lyst på å se mer.

TEAM HURRICANE

Dansk film hvor vi følger en punkete jentegjeng. Mulige Skam-likheter samt en sprakende fargekoloritt. Nylig nominert som en av årets filmer i Danmark  (Bodil-prisen).

En film jeg har gode forhåpninger om at er bra, men som jeg ikke helt vet hva har å by på. Ettersom filmen antagelig ikke får norsk kinodistribusjon er det et must å få sjekka denne ut på det store formatet.

THE FLORIDA PROJECT

TIFFs avslutningsfilm. Filmen har Norgespremiere på ordinær kino 9. februar.

Sannsynligvis en veldig god film som jeg har store forhåpninger til. Willem Dafoe skal etter sigende spille glimrende. Visnigen lørdag (avslutningsseremonien) er utsolgt, men filmen går også på TIFF søndag.

Dette er altså de jeg på forhånd har best forventninger til, og som vanlig dukker det sikkert opp noen skikkelige uventede godbiter underveis. Noter deg også bak øret titler som THE BASICS OF KILLING, THERE IS A HOUSE HERE, C`EST LA VIE!, DREAMS BY THE SEA, RENT-A-CAT (bildet over) og særlig Golden Globe-vinneren for beste ikke-engelskspråklige film, UT AV INTET (Aus dem nichts / In the fade), som trolig er veldig bra.

Noen av kortfilmene i programmet Film fra Nord (FFN) er garantert også verdt å få med seg:

FFN: Shorts 1 (The Comet, Mobil, I will allways love you Kingen + 3 øvrige ) og FFN: Shorts 3 (Villdyr, Killing Grandma + 2 øvrige).

Jeg tror kortfilmprogram nr 3 blir førstevalget, da de to nevnte kortfilmene der virker spennende. I de fem nevnte titlene handler det slik jeg tolker de kryptiske filmbeskrivelsene om identitet, flukt, oppvekst, tilhørighet, ensomhet, forholdsforviklinger, og noe jeg ikke helt vet hva men som bare ser småsprøtt ut på en bra måte…

Problemet med kortfilmprogrammene er at man ofte må lide seg gjennom 2-3 filmer man syns er skrot, men har programmet 2-3 virkelig gode kortfilmopplevelser veier det opp for de andre. TIFF har mange ganger gitt meg glimrende kortfilmer, som har bydd på et vidt spekter av sjangere og følelser. Anbefaler absolutt å sjekke ut et kortfilmprogram hvis tida tillater det (og hvis ikke, rydd plass, hehe).

En nordnorsk film verdt å bite seg merke i er dokumentaren FFN – Parkert, som lar oss møte en av Tromsøs mest beryktede “løse fugler”, den nå avdøde og mer eller mindre sagnomsuste Per “Parkèr” Andreassen, som i en mannsalder var fast sentrumsinventar i byen, til frustrasjon for mange. Filmen følger Per “Parkèr” (uttales vistnok ikke som ordet park/flere parker, men typ som “gå og parker bilen etc) gjennom hans siste leveår, og gir et innblikk i personen og mennesket bak masken.

Visningene under TIFF ble utsolgt allerede på billettsalgets første dag for noen dager siden, men allerede i uka etter filmfestivalen blir PARKERT satt opp på Fokus Aurora Kino, og den kommer også i februar på Verdensteatret.

Litt kritikk av TIFF må også tåles. En av de tingene ved TIFF jeg ikke helt skjønner vitsen med, er oppsettingen av filmer som allerede har gått på norsk kino forholdsvis nylig.  Som “Barndom”, “Hva vil folk si”, “Thelma”, med flere. Gode filmer såklart, men….de har jo nettopp gått på kino -.- (intensjonen er vel å “nå ut til et bredere publikum”).
Jeg er heller ingen stor fan av at TIFF graver frem så mange urgamle titler  – og også filmer man tidligere har vist på nettopp TIFF! Her burde TIFF heller ryddet plass til mer ny film. Noen er OK men jeg syns det er for mange. Jeg personlig skulle gjerne sett enda flere nordiske dramabidrag, samt mer fra sør-Amerika, mer britisk, og flere små europeiske uslepne juveler.

Personlig liker jeg heller ikke det sterke fokuset på filmer fra øst og “midtøstenrelaterte” filmer, men angående de to så ser jeg ihvertfall relevansen for festivalen mtp beliggenhet og slikt. Her går det kun på min manglende interesse for akkurat den type film i stor skala (noen unntak finns selvsagt).

Ellers må jeg si at årets utgave ikke virker riktig like friskt som fjorårets, som fra et nordnorsk ståsted hadde de herlige Tungeskjærerne og Ishavsblod. Årets åpningsfilm om Per Fuggeli er for eksempel for min del uten interesse, men blir selvsagt utsolgt likevel. Uansett, her er flere filmer jeg ser frem til å se.

Noen kritiske invendinger er bare sunt, men la nå endelig ikke disse foregående linjene med velberettiget kritikk (eventuelt syt, hihi) gi et inntrykk av at jeg mener TIFF ikke leverer, for TIFFs programansvarlige har selvsagt lagt bak seg en omfattende og solid jobb for å sy sammen den herligheten publikum snart kan bryne seg på: TIFF 2018.

God festival 😉

Fullstendig program og kjøp av billetter finner du på tiff.no (Husk også det obligatoriske festivalarmbåndet)

Husk at du kan følge Filmhjerte på Facebook for oppdateringer om nye bloggposter og mulighet for å kommentere osv. Besøk Filmhjertes Facebook-side, og klikk “Liker” 😀

Undertegnede kan også følges på Twitter, hvor det blant annet er en del filmtwitring.

Alle foto: Pressebilder fra filmene / tiff.no

#filmhjerte #filmer #film #filmfestival #TIFF #TIFF18 #TIFF2018 #Tromsøfilmfest #Tromsofilmfest #filmtips #kino

Mørk og tyngene stemning preger det amerikanske spenningsdramaet “Three Billboards Outside Ebbing, Missouri“, men også nøysommelig skuespillerkunst av en tilbakeholdende Frances McDormand i hovedrollen, samt en nøye tilmålt dose scener med adrenalin.

Filmanmeldelse: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri
USA/UK, 2017, Drama/komedie/krim, 1t 55 m
Regi: Martin McDonagh
Med: Frances McDormand, Woody Harrelson, Sam Rockwell, Lucas Hedges, m.fl.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Aktuell: Vant hele 4 Golden Globe-priser natt til 8. januar norsk tid, blant annet for beste dramafilm. Oscar-buzz rundt filmen. Premiere i Norge 19. januar.

Filmens tittel, som på godt norsk skulle bety noe sånt som “tre reklameskilt utenfor Ebbing i Missouri” er en tidvis krevende film, men også velspilt og trykkende. Krevende fordi den beveger seg fremover i et bedagelig saktegående tempo stort sett, noe som likevel i stor grad veies opp ved at filmen har den driven og bakomforliggende intensiteten som kreves for å få en interessant nok historie.

Kort fortalt sirkler historien rundt Mildred, en kvinne i  50-årene og mor til en tenåringsjente som ble drept og voldtatt for 6-7 måneder siden i den lille og lett slitne sørstatssmåbyen Ebbing i Missouri. Tiden har gått uten at politiet verken har foretatt noen arrestasjoner i saken, eller langt mindre siktet noen for drapet. Dette er de fakta vi presenteres for i filmens innledning, hvor Mildred allerede har bestemt seg for å gjøre det hun kan for å rette oppmerksomheten mot politiets manglende handlinger, i et håp om at noe skal skje.

Hun leier nemlig tre digre reklameskilt langs en lite traffikert vegstrekning utenfor Ebbing, og fyller de store skiltene med kritisk tekst rettet mot politiet, og da særlig den lokale politisjefen Willoughby, spilt av Woody Harrelson.

Til tross for at skiltene holder seg innenfor sømmelighetens rammer, får skiltene store konsekvenser.

For i lokalsamfunnet har den godeste Willoughby bred støtte blant innbyggerne. På stasjonen setter ikke resten av staben heller pris på tiltaket, og minst av alle den oppbrusende, for aggressive og nokså usympatiske Dixon (bragt til liv av Sam Rockwell).

“Three Billboards Outside Ebbing, Missouri” er et menneskelig drama med gode miljøskildringer av et ihvertfall ofte på film fremstilt typisk “Smalltown USA”, som ihvertfall jeg mange ganger finner interessant, spennende og underholdende. Filmen tar oss med hjem til de tre hovedpersonene Mildred, Dixon og Willoughby, og lar oss se flere sider av rollekarakterene.

Frances McDormands harde og sorgtyngede ansikt følger oss gjennom filmen, uten å gi mer enn et par smil, toppen. Den Oscar-vinnende McDormand (Fargo, 1996) ble tildelt Golden Globe-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for rollen sin her, og hun er igjen i Oscar-søkelyset med denne prestasjonen, noe som er henne vel fortjent. For hun er klasse.

Meget god er også en – ironisk nok både lakonisk føles det som, og velartikulert – Woody Harrelson i rollen som politisjef. Badass-rollen er det Sam Rockwell som er gitt, en jobb han løser strålende. Også Rockwell fikk en Golden Globe, for beste mannlige birolle i en dramafilm.  Mest overraskende kanskje; de begge kler rollene som purk.

Birollene bidrar også til at filmen gis et løft. Vi har Mildreds sønn, spilt av Lucas Hedges (Manchester by the Sea), Caleb Landry Jones (American Made, Twin Peaks 2017, Get Out) som reklameskiltutleier (bra spill, men jeg hadde vansker med å forstå dialogen hans), Peter Dinklage, og ikke minst Sandy Martin i den ubetalelige rollen som Dixons mor, hvis daglige meny de siste tredve år trolig har bestått av å spotte fremmede, røyke 30 sigg og tylle ned noen øl.

Selv om Three Billboards har en dyster historie i grunn, og det scenografiske bakteppet som brettes ut er både for det meste trist og ofte føles som den lilles kamp mot autoritetene, løfter McDormand filmen fremover med sin utrettelige kamp for oppmerksomhet, rettferdighet og hevn. Filmen har ikke så mange voldelige scener, men kanskje nettopp derfor blir de adrenalinfulle scenene desto mer intense.

Det rolige og laidbacke soundtracket tilfører filmen en nærmest melankolsk stemning,  som sammen med innimellom bra foto også gjør det til en tankevekkende film, som også er ganske dialogdrevet. Her må det også klargjøres at det slett ikke bare er en bekmørk og tungsinntynget film, men også en film med en del underholdende og småkomiske innslag, og kommentarer. Filmen er faktisk en blanding av krimdrama og mørk dramakomedie, og lar sitt publikum presses til å utforske sitt moralske kompass. Det er ikke en komfortabel film.

Det er tidlig klart at man ønsker å rette publikums sympati mot moren og harmen mot politiet. Og det er forsåvidt riktig. Gjennom filmen nyanseres så disse inntrykkene effektivt. Alt er ikke svart-hvitt.

I sum er Three Billboards en tidvis engasjerende film, tidvis litt seig, og uten de store overraskelsene. Nå skal jeg på ingen måte røpe slutten, men man kan vel egentlig tidlig gjette seg frem til at noe slikt vil skje.

Det oser ikke Oscar av filmen i seg selv (men vant som sagt Golden Globe), imidlertid skal det overraske meg veldig lite hvis filmen til slutt kan smykke seg med heder og ære, og en statuett, til Frances McDormand (skrevet da jeg så filmen like før nyttår, og jammen fikk jeg rett…).

* Filmen har norsk kinopremiere fredag 19. januar.

#film #filmhjerte #filmtips #filmsnakk #filmer #movies #ThreBillboardsOutsideEbbingMissouri #TBOEM

Årets Golden Globe for film- og TV-året 2017 ble delt ut natt til mandag norsk tid, med komiker og skuespiller Seth Meyers som kveldens vert.

Varme gratulasjoner fra Filmhjerte til Frances McDermod som fikk prisen for beste kvinnelige skuespiller i en dramafilm, for hennes glimrende rolle i Threee Billboards Outside Ebbing, Missouri, og til Ewan McGregor for hans ganske uforglemmelige dobbeltrolle i TV-serien Fargo, som gav han prisen for beste mannlige hovedrolle i et TV-drama.

10 ting Golden Globe 2018-utdelingen lærte oss, sett med et visst ironisk sideblikk innimellom 😉

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1. At Golden Globe forbigikk de antatt beste filmene, både Call Me By Your Name og Dunkirk. Begge filmene hadde flere nominasjoner, begge fikk like mange priser. Null.

2. At Oprah Winfrey har mye på hjertet…. Velfortjent ærespris selvsagt, og honnør for å tale kvinners kamp, men for en søvndyssende lang tale da! 😉  Neida, seriøst, hu` eide scenen da, bare så det er sagt. Oprahs tordentale om likestilling fikk rungende applaus fra salen. Også fra de mannlige tilstedeværende 😉

3. At det fortsatt er vanskelig å uttale navnet til Saoirse Ronan. Jeg hørte minst et par forsøk. Riktig (sånn passe ihvertfall) uttale skal være noe a la Sørsh`e (vanskelig å skrive lyder…), tror jeg…

4. At det fortsatt er amerikanske historier/filmer som er prisutdelingens favoritter, som når Three Billboards vinner beste film foran historier som Dunkirk og CMBYN, for eksempel – en amerikansk mor på amerikansk jord versus europeere på europeisk jord 😉 Three Billboard ER en god film det altså, men slettes ikke DEN beste fra 2017. Selv om Golden Globes-komitèen mener det.

5. At det fortsatt ikke er mange mørkhudede skuespillere, regissører eller andre film- og TV-folk som vinner. Eller er nominerte. Sjokk. (Jada, jeg vet at Sterling K. Brown vant for beste mannlige skuespiller i en TV-serie, for serien This is Us).

6. At James Franco var genial da han nektet Tommy Wiseau å kapre mikken på scenen da Franco fikk pris for sin rolle som nevnte Tommy W i filmen The Disaster Artist 😉 Hvem hadde vel i det hele tatt sett for seg å noen gang se Wiseau, den sagnomsuste skuespilleren og kalkun-regissøren av “tidenes dårligste film”, på en Golden Globe-scene under en prisutdeling? 😉

Jeg fant forøvrig dette på twitter etter at Franco hadde fått prisen:

If you have read “The Disaster Artist” you know how awesome it is that Tommy Wiseau was on the Golden Globe stage and how it was right that Franco didn’t give him a chance to speak.

7. At #MeToo ikke så rent lite uventet var årets røde tråd. Og dermed slipper vi vel snurtne tweets fra presidenten etter at X antall filmfolk har vitset på hans bekostning 😀

I den anledning var kveldens kleskode forøvrig svart, som ventet. På forhånd var det nemlig spådd og ventet at stjernene ville droppe glitter og glam og heller kle seg i mer nøytralt svart på den røde løperen i protest mot seksuell trakassering i bransjen. Skal vi tippe at Oscar blir en smule mer glansfull?

8. At på tross av alt #MeeToo-fokuset fikk fortsatt Franco en Golden Globe. På twitter kokte det etterpå med historier om hvordan Franco en gang prøvde seg på ei mindreårig og flørtet på Insta, samt at filmen hans fremstiller en skuespiller som vistnok heller ikke har plettfri oppførsel i så måte bak seg…

9. At de som så utdelingen på TV 2 Livsstil iallefall lærte i de utallige pausene i GG (amerikanerne elsker jo reklamepauser) hvor ufattelig mye søppel-TV som vanligvis sendes på TV 2 Livsstil, som pumpet de samme egenpromoene inn gang etter gang etter gang… Hjelpes!

10. At legenden Kirk Doglas fortsatt er oppegående. Det vil si, 101 år gamle Kirk Doglas ble rullet inn på scenen sittende i rullestol til prisutdeling og hyllest sammen med svigerdatter Catherine Zeta Jones, så oppegående var kanskje feil ordvalg? 😉 Men selv om mannen på voksne 101 år har tydelige spor etter sykdom, og ikke er så lett å forstå, er han fortsatt ved sine fulle fem. Douglas fikk iallefall kveldens største applaus fra salen, hvor forsamlingen gav han stående ovasjoner.

Her kan du se lista over alle vinnere og nominerte

#filmhjerte #filmer #filmsnakk #seriesnakk #prisutdeling #awardseason #GoldenGlobe #GoldenGlobe2018

Den nye Beck-filmen som hadde premiere 1. nyttårsdag når aldri opp til gamle høyder, og blir mest midt-på-treet-tidsfordriv.

FILM: BECK – DITT EGET BLOD

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sverige, 2016 (premiere 1.1.2017), krim
Regi: Mårten Klingberg
Med: Peter Haber, Kristoffer Hivju, Måns Nathanaelson, Anna Asp, m.fl.

Aktuell: Film-serien om Beck feiret 20-årsjubileum i 2017, og er nå tilbake med fire nye filmer. Beck – Ditt eget blod er den første av fire filmer med premiere første halvdel av 2017. I Norge kan filmene sees på C More og TV 2 Sumo.

Tidsfordriv som likevel har elementer nok i seg til å være verdt å se.

Jeg må nevne at Beck-filmene med Peter Haber, som med denne er oppe i utrolige 35 filmer, i sum fortsatt er blant mine absolutte favoritter når det gjelder krim. Forventningene mine er i så måte satt og preger naturligvis inntrykket.

Beck – Ditt eget blod, har forsåvidt dagsaktuell tematikk som IS-terror, islam og radikalisering, men følger ellers stort sett slavisk de velkjente og trygge formlene filmserien har benyttet tidligere i langt over 30 filmer. Noe nytt er det altså lite av.

Kristoffer Hivju spiller solid, pent og pyntelig i rollen som etterforsker Steinar Hovland, som har overtatt plassen etter Mikael Persbrandts Gunvald, og Peter Haber er som alltid trygg i rollen som hovedpersonen sjøl, Martin Beck. Dynamikken som tidligere var mellom Martin og Gunvald og som gav filmene et ekstra kick er derimot langt fra den samme med Martin og Steinar. Nordmannen har en helt annen personlighet enn vi husker Gunvald som. Steinar er en rolig type, flink i jobben, og gjør en fin rolle i “Beck-universet”, men noe Gunvald blir han aldri.

Når filmen heter Beck og flettes inn i Beck-rekka, da forventer jeg forøvrig at det er Martin Beck som er hovedpersonen.

Problemet med den nye Beck-filmen er bare at Beck slett ikke står i sentrum, men tvert imot har blitt redusert til en birollekarakter. Beck har nemlig blitt pensjonert, og Steinar er den som leder etterforskningen. Imidlertid trekkes Beck inn i etterforskningen når han blir bedt om hjelp til å snakke med foreldrene til et brødrepar som er mistenkt for å planlegge terrorhandlinger på svensk jord.

Samtidig som funnet av en drept svensk borger i Midtøsten etterforskes, har en svensk ung kvinne forsvunnet.

Det meste er velkjent i Beck-universet. Martin både ser ensom ut, og er ensom (noe som er enda bedre fremstilt i denne filmen enn før), selv når han er med dattera på vinsmaking eller tar et parti sjakk og røverhistorier hjemme med “grannen” (fantastiske Ingvar Hirdwall). Likevel tar dette aldri av. Selv ikke naboen er riktig like mye futt i som før føles det som, selv om han stadig sprader rundt med støttekragen om halsen, har snodige påfunn, og inviterer seg til samvær med Martin, og utvilsomt fortsatt er et kjærkomment innslag.

Rollefigueren Oskar Bergman (Måns Nathanaelson) skulle man kanskje tro at etter så mange år i politiet hadde vokst av seg barnesykdommene sine som polis, men han er som han alltid har vært. Uvøren og utilpass, noe som vel må ende med katastrofe til slutt. Rollekarakterprogresjon er ikke særlig eksisterende i det tilfellet iallefall. Nathanaelson kler imidlertid rollen veldig godt.

Krimhistorien i filmen er ganske lettfattelig, og uten særlige overraskelser (riktignok med en liten twist) men i sum grei både troverdighetsmessig og med tanke på spenningen, som stiger litt mot sitt terroristjakt-klimaks. Det er for det meste ryddig og greit. Det tar dog aldri av, men gir halvannen time med grei skuring for Beck-fans og tilhengere av svensk krim.

Bedømmelsen er muligens litt streng (terningkast 4 var innen rekkevidde), men med en Martin Beck antagelig mer fremtredende i neste film i rekka, som slippes i februar, tror jeg de tre kommende filmene blir hakket vassere.

#film #filmhjerte #filmtips #filmsnakk #filmer #Beck #Beckfilmer #BeckDittEgetBlod #tv2sumo #MartinBeck

På årets siste dag: Her er den oppdaterte lista over Filmhjertes seriefavoritter fra 2017. 

Denne gang er det kun fiksjonsserier som er med på Topp 10. Lista blir selvsagt 100% selektiv da den kun gjenspeiler hvilke serier jeg har likt og latt meg underholde av, og det er derfor mye nordisk å finne her, og selvsagt noe britisk og amerikansk. Det er også derfor store serier som Game of Thrones ikke er å finne her, for eksempel. Den har jeg ikke sett da den type serie ikke er min greie. Men kanskje en vakker dag, sånn for referansenes skyld 😀

Twin Peaks-sesongen som kom i år har jeg ikke fått med meg ennå, men den ville vel trolig pressa seg inn på lista 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hederlig serie-omtale til Designated Survivor (Netflix, sesong 2), Stranger Things (Netflix, sesong 2), Prison Break: Sequel (Viaplay, sesong 5, HURRA! Han lever!), Bloodline (Netflix, sesong 3), Aber Bergen (Viaplay / TV 3, sesong 2), Valkyrien (NRK), Okkupert (Viaplay, sesong 2), Rebecka Martinsson (NRK, spennende krim fra Kiruna og nærområder i Nord-Sverige).

Siden dokumentarserier ikke er tatt med vil jeg likevel nevne i tilfeldig rekkefølge en håndfull bra norske dokumentarer fra 2017:

ISHAVSBLOD (NRK / NRK Nett-TV) Fascinerende og veldig underholdende serie om noen av de siste selfangerne. Forlenget versjon av den publikumshyllede dokumentarfilmen med samme navn.

FLUKT (NRK / NRK Nett-TV) Leo Ajkic sin dagsaktuelle, hjerteskjærende og glimrende dokumentarserie om mennesker på flukt i Europa. I lys av flyktningekrisen over Middelhavet satte serien søkelyset på ulike menneskeskjebner, brøt ned fordommer, og Leo delte aktivt egne erfaringer, hvor han på en utrolig god måte klarte å balansere ulike synspunkter. Årets beste dokumentar-serie. Hyllet av de fleste, med god grunn.

JÆVLA HOMO (NRK / NRK Nett-TV) Interessant, viktig, innsiktsfullt, og litt humoristisk om det å være “skeiv” i Norge i 2017. Programleder Gisle Agledahl byr på seg selv og sine ærlige tanker gjennom serien i de mange møtene med ulike miljøer og mennesker. Serien som også gir et viktig bidrag i å bryte ned fordommer ble også en virtuell hit i løpet av året da flere kjendiser stilte opp på bilder i Jævla Homo-genser.

SVINDELJEGERNE (TV 3 / Viaplay) Spennende og interessante opprullinger av hvordan nordmenn svindles i inn- og utland.

HELENE SJEKKER INN (NRK / NRK Nett-TV) Programleder Helene Sandvig sjekker tilstanden på Norge og tar opp en del tabubelagte temaer og fordommer gjennom besøk på ulike institusjoner. Blant annet besøker hun en akuttpsykiatrisk avdeling, Politiets utlendingsinternat på Trandum, og rehabilitering på Sunnaas sykehus, samt tar opp saker som alkoholproblemer, med mere. Viktige samfunnsmessige temaer, og i tillegg er Helene både ekte og veldig trivelig, samt en glimrende programleder.

Dette er Filmhjertes Årets Topp 10 Serie-favoritter 2017:

10

FANGAR

NRK / NRK Nett-TV, sesong 1 (også på Netflix)

Fengende og fengslende spenningsdrama fra Island, hvor vi tar turen inn i øyrikets eneste kvinnefengsel. Sterke kvinneroller, og godt med spenning og skjebner på velkjent islandsk vis.

Les hele Filmhjertes fyldige anmeldelse av Fangar her

9

MIDNATTSSOL

NRK / SVT/ NRK Nett-TV, sesong 1 (også på Netflix)

Brutale mordmysterier fra Midnattssolens rike i Nord-Sverige. Solid pluss for storslått locations, Kiruna-samfunnet, og et nokså spennende plot selvsagt. Noe søkt muligens, men dette er rått krimdrama ispedd naturporr.

Dypdykk: Her kan du lese hele Filmhjertes store anmeldelse av Midnattssol

8

MONSTER

NRK / NRK Nett-TV, sesong 1

Det nye norske krimdramaet innspilt i Finnmarks blendende og skittenvakre landskap bød på bra med spenning, om enn ikke like troverdig hele tida (but who cares?). Ingvild Holthe Bygdnes og Jakob Oftebro var solide, og om “Midnattssol” gav det, ja så hadde til de grader også “Monster” effektivt tatt i bruk naturpornografiske elementer 😉

Her er den fyldige anmeldelsen av de to første episodene av Monster

Foto: NRK

7

THOMAS GIERTSEN: HELT PERFEKT

Dplay / TVN, sesong 7

Satire over menneskelig streben, forfengelighet og trygghetsbehov i den øvre middelklasse.

Foto: TVN

6

MINDHUNTER

Netflix, sesong 1

Spenstig nyvinning på seriefronten, hvor vi blir tatt med i jakten på hva som driver seriedrapsmenn.

5

GRENSELAND

TV 2 / TV 2 Sumo, sesong 1

Høstens storsatsning på TV 2 serverte korrupte politifolk, mord og narkotika. Og en meget god Tobias Santelmann. Blant annet.

Les også: Filmhjertes anmeldelse av Grenseland

Foto: TV 2

4

BROADCHURCH

NRK, sesong 3

Den tredje sesongen av Broadchurch var litt lettere enn de to første, men leverte absolutt tilstrekkelig spenning og guffen stemning akkompagnert av det akk så forføreriske sørbritiske landskapet.

3

FARGO

HBO, sesong 3

Ikke like bra som sesong 1, men en underholdende tredje Fargo-sesong, som lot oss moillkose oss med bisarre brødrekrangler, utpressinger, forviklinger og mord, i kjent Fargo-stil. Morsom og god dobbeltrolle av Ewan McGregor, som hadde de to hovedrollene (!).

Les også: Omtale av sesongens første Fargo-episode

2

13 REASONS WHY

Netflix, sesong 1

Årets nyvinning, og dessuten selvsagt veldig spennende var det amerikanske ungdomsdramaet “13 Reasons Why”, hvor vi gjennom 13 kassettbånd (retroalarm!!!) fikk vite hvorfor en tenåringsjente begikk selvmord. Inovativ serie, til tross for kassettene og walkmanen, som sikkert dro mange voksne fans til serien også 😉 Jeg gleder meg ihvertfall greit mye til sesong 2 dukker opp 😀

Les også: Filmhjertes lange og grundige 13 Reasons Why-anmeldelse

1

SKAM

NRK / NRK Nett-TV / skam.p3.no, sesong 4

Det måtte selvsagt bli Skam igjen på topp. Sesong 4, som ble den siste, var fantastiske Sanas sesong, men gav også flere uforglemmelige møter med Isak og Even, Vilde, Chris, Noora, Eva, William, og doktor Skrulle med flere, samt at vi fikk møte helt nye personer, som Yosef og Elias, før det hele kuliminerte i en strålende finaleuke og sesongfinale.

Som ventet ble det en intens opplevelse å følge Skam fra dag til dag, klipp for klipp, og med alt av ekstramateriell underveis på diverse kanaler på “sosiale medier” og på Skams nettside. Her på filmbloggen fikk Skam-sesongen bred omtale med ukentlige “recap”-bloggposter (flere av de fikk også bra besøkstall, takk takk!).

Sesongen markerte også avslutningen på Skam. Men i høst har serieskaper Julie Andem antydet at vi kanskje en gang i fremtiden vender tilbake til Skam-universet og møter rollefigurene en siste gang! Det er lov å håpe 😉

Fotos: NRK

LES OGSÅ: FILMHJERTES SKAM-“RECAP” AV FINALEUKA (med linker videre til alle Skam-bloggpostene fra sesong 3)

Legg gjerne igjen kommentarer og synspunkter i kommentarfeltet eller på Filmhjertes facebookside.

Filmhjerte/undertegnede ønsker dere alle sammen en flott nyttårsaften og et riktig godt nyttår 🙂

#filmhjerte #serier #series #TVserier #TVseries #seriesnakk #seriefavoritter #TV #Skam #13ReasonsWhy #Fargo #Broadchurch #Mindhunter #Grenseland #HeltPerfekt #Monster #Midnattssol #Fangar
Toppbilde / 2018-montasje: Licensed from: 3DAgentur / yayimages.com  /  Grafvision / yayimages.com

Broen og Beck tilbake på skjermen.

Inngangen til det nye året blir riktig så godt for alle elskere av nordisk – og særlig svensk – krim.

Hos NRK1 er nemlig sesong 4 av krimsuksessen “Broen” tilbake 1. januar, med den første episoden (av 8) i det som blir den siste og avsluttende sesongen av den dansk-svenske sagaen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I sesongpremieren blir sjefen for det danske migrasjonsverket brutalt myrdet, og drapet knyttes til en kontroversiell utvisningssak. Etterforsker Henrik Sabroe trenger hjelp fra sin kollega og venn Saga Norén, men hun sitter i fengsel for drapet på moren. Med: Sofia Helin, Thure Linhardt m.fl.

Ifølge Asbjørn Slettemark er sesong 4 full av plotthull større enn hullene i en sveitserost, men det får stå sin prøve. Sesong 4 av Broen skal jeg selvsagt se uansett 😉

Første episode kommer altså mandag 1. januar på NRK1 og NRK TV (NRKs Nett-TV), og fortsetter med èn ny episode hver søndag de kommende ukene.

Samme dag, første nyttårsdag, er det også premiere på den første av fire nye BECK-filmer! Som vi husker ble norske Kristoffer Hivju med i serien som erstatter for Mikael Persbrandt etter at sistnevnte (på skammelig vis må jeg legge til) ble skrevet ut av serien (skammelig pga måten han forsvant ut av Beck-universet). Filmen som har premiere på TV2 Sumo og C More/svensk TV 4 har fått tittelen “Beck  – Ditt eget blod”.

I “Beck – Ditt eget blod” møter vi en Martin Beck (Peter Haber) som må tenke grundig over om en rolig pensjonisttilværelse egentlig er noe for ham, mens Steinar Hovland (Hivju) stadig får en viktigere og mer sentral posisjon. Konkurranse, familieutfordringer og sjalusi ryster avdelingen både på det profesjonelle og private planet, og utsetter det ellers så sammensveisede Beck-teamet for store utfordringer – samtidig som de skal løse kompliserte forbrytelser.

Traileren for filmen virker lovende, og selvsagt er også “grannen” på plass. Jeg var veldig skuffet i den forrige Beck-runden da rollekarakteren Gunvald (Persbrandt) ble drept, noe jeg følte ødela mye av filmseriens nå 20 år gamle historie. Men, med Hivjus innmarsj i Beck-universet klarte man å gjøre filmene interessante likevel, og nå ser jeg frem til disse fire nye filmene. Her er det bare å vente på nyttårsdagen 😀

De tre øvrige nye Beck-filmene kommer henholdsvis lørdag 3. februar (Beck –  På tynn is), lørdag 3. mars (Beck – Uten hensikt) og lørdag 7. april (Beck – Djevelens advokat).

Sjekk også denne oversikten fra VG over kommende serier på skjermen i 2018.

Endelig er julaften her, og i den siste luka ligger Filmhjertes julehilsen. 

Undertegnede ønsker alle sammen en riktig god jul, med håp om mye hygge, gode filmer, og litt bedre sang enn hva visse andre byr på 😉

God jul til dere alle

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lars J 🙂

#filmhjerte #julekalender #film 

Husker du disse julenissene? Det er dagen før dagen, Grevinnen serveres av hovmesteren, og filmhjerte setter opp 10 På Topp Filmnisse-Liste!

Ja, jeg VET at julenissen ikke kommer før imårra, imidlertid kommer 10 skuespilere som i karrieren har gjort minneverdige opptredener på film eller serie i julenissedrakt allerede i dag i denne bloggposten.

Det er egentlig vanskelig å kalle det en 10 På Topp Filmnisse-liste, siden det er bortimot umulig å huske alle gærne opptredener som julenisse på film og TV, men lista viser ihvertfall 10 skuespillere jeg syns har gjort, la oss si minneverdige, opptredener foran kamera som julenisse eller utkledd som nissen, enten i en film eller en TV-serie, og la oss si at plasseringene fra 10 til 3 egentlig er urangerte. Ha i bakhodet at lista er ganske humoristisk og småironisk, og på ingen måte er ei liste over hvem som har vært den beste filmnissen (selv om noen kan aspirere til den tittelen).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som vanlig har me joksa litt…så det er egentlig 11 nisser på lista.

Ho! Ho! Ho! Da ruller vi igang.

10 (delt)

TIM ALLEN, Nå er det jul – igjen (The Santa Claus, 1994).

Ho! Ho! Ho! Tim Allen i en av signaturrollene sine…

10 (delt)

Edward Asner, Elf (2003)

Veteranen Asner huskes nok av mange fra rollen som selveste julenissen i 2003-komedien Elf. Han ligner litt, gjør han ikke? 😉

9

Paul Giamatti, Fred Claus (2007)

Paul Giamatti som Nick “Santa” Clause i filmen Fred Clause, her flankert av Kevin Spacey. Og da venter vi vel bare på nye # MeeToo avsløringer? (OK, den var litt stygg i en sådan hyggelistestund, sorry, klarte ikke dy meg).

8

Edmund Gwenn, Miracle on 34th Street (1947, Norsk tittel: Mirakelet på Manhattan).

Klassisk julenisselook, slik som dette ser man nok gjerne for seg som barn at nissefar ser ut som. Gwenn spiller Kris Kringle, som iherdig vil overbevise om at han er den virkelige julenissen. Og det skulle jaggu ikke forundre meg om han det er 😉

7

Dan Aykroyd, Rollebyttet (Trading Places, 1983).

Og dette, er nok slik man helst ikke ser han for seg, som suicidal, møkkete, fordrukket og med en stjålet laks på innsiden av frakken 😀 Men du store så minneverdig rolle 😀

6

Ryan Phillippe, 54 (1998)

*Kremt*….joda, Ryan Phillippe tok seg godt ut i nissedrakten sin 😉

5

Chevy Chase, Hjelp, det er juleferie! (National Lampoons Christmas Vacation, 1998).

Chevy har seff spilt julenisse, eller ihvertfall spilt i julenissekostyme 😉 Her som Clark Griswold, hans morsomste rollefigur?

4

Jake Gyllenhaal, Jarhead (2005)

Ikke særlig minneverdig julenissekostyme, men det gav da i det minste en unnskyldning for å servere bloggleserne et bilde av en baris Gyllenhaal….

3

Alan Alda, M*A*S*H (TV-serie, episode “Dear dad”, sesong 1, ep. 12, 1972)

Julenissen kommer som regel med reinsdyr og slede, men ikke “Hawkeye” Pearce i M*A*S*H. Dog kom han riktignok luftveien, i helikopter. M*A*S*H er en udødelig favoritt for meg, Alda likeså, så nisseepisoden hans må seff med!

2

Ed O`Neill, Married With Children (TV-serie, også kjent som “Våre verste år”, eller “Bundy”. Episode fra 1992, tror jeg)

Urkomiske Ed O`Neill i den hysteriske rollen som Al Bundy. Dette må vel være en av de mest absurde nissene jeg har sett, Bundy som julenisse liksom. LOL!

1

Michael Richards, som Kramer i komiserien Seinfeld (episode “The Race”, ses. 6, ep. 10, 1994)

Favorittnissen min bare må bli Kramer! 😀 I denne Seinfeld-episoden husker vi Kramer som kommunistinspirert kjøpesenternisse. Hillarious! Hysterisk moro! 😀

På topplista ble det desverre ikke plass til mer eller mindre flotte nisser som Ben Affleck (Reindeer Games / Dobbeltspill), Billy Bob Thornton (Bad Santa, legendarisk rolle selvsagt, men den er allerede omtalt flere ganger i julekalenderen, nemlig!), Danny Kaye og Bing Crossby (White Christmas, som kanskje var de mest stilfullt dressede?), Atle Antonsen, Espen Eckbo og de andre “Nissene på låven”, samt en rekke andre kjente skuespillere som har ikledd seg julenissens trikot. Noen nevnt, mange glemt… 😉

Har du noen film- og serie-favorittjulenisser, eller noe å si om dagens luke? Rop ut i kommentarfeltet 😉

Kilder til inspirasjon: popsugar.com, vanityfair.com, flavorwire.com, imdb.

#filmhjerte #film #filmer #julefilm #julefilmer #filmtips #filmsnakk #nissefilm #santaclaus #santaclausmovies #julekalender

Det drar seg mot jul. Kun 2 dager igjen, det betyr at luke 22 er åpnet. Der ligger julas kinotips, for de som feirer jul et sted med en kino nær seg 😉

Jeg ser også fremover mot januar, og noen av filmene som settes opp på kino da.

Selv feirer jeg jul i fredelige landlige omgivelser hvor ord som kino er fremmedord. Riktignok ligger nærmeste kino en mil unna barndomshjemmet hvor jula ringes inn, men kinoen i “Lenviks storstue” som jeg selv ikke har besøkt siden Titanic sank*, sies å ikke være særlig forlokkende, har jeg latt meg fortelle… Såeh…jeg dumper nok ikke innom kinoen før jeg er tilbake i Nord-Norges hovedstad etter nyttår.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

* Det er en hvit løgn, faktisk var jeg der da Olsenbanden tok sitt siste stikk et par år etter at Leonardo forsvant ned i dypet. Begge de filmene var jo gode kinoopplevelser i “byen i Midt-Troms”, men det er noen år siden, er det ikke?

Her er iallefall fem kinotips nå i jula (og noen utpå nyåret) for både store og små kinogjengere.

DEN 12. MANN

Troms, 1943. Den mye omtalte filmen som forteller historien om Jan Baalsruds fantastiske overlevelseskamp under den andre verdenskrig, og om de som hjalp han. Spillefilmdebutant Thomas Gullestad og velkjente Jonathan Rhys Meyers har de to mest fremtredende rollene, som henholdsvis motstandshelten Baalsrud og tysk nazioffiser.

Fra media har det så langt blitt mange terningkast 5 og 4 til Den 12. mann, og traileren ser bra ut. Premiere 1. juledag.

PADDINGTON 2

At jeg anbefaler barnefilm er vel heller et sjeldent fenomen, men etter å ha sett den første filmen om Paddington, så ble jeg jo litt betatt av den klumsete lille bjørnen 😀 I oppfølgeren har han slått seg til ro i London hos den nye familien sin, men når den perfekte 100-årsgaven til tante Lucy stjeles, må Paddington avsløre tyven, som er en forkledingens mester!

Dra ungene, hvis du har, med på kino for å se Paddington, de kommer til å elske han (særlig hvis dere har sett eneren først altså). Og har du ikke (unger i Paddington-målgruppealder), kan du se den likevel. Jeg lover, Paddington er underholdende 🙂 Det syns også NRK Filmpolitiet, som nylig gav terningkast 5 til Paddington 2. Forøvrig går filmen på kino med både dubbet versjon (norsk tale), og original språk. Jeg ville foretrukket sistnevnte, hehe.

JUL I MUMMIDALEN

Dersom Paddington blir litt for skummel for de aller yngste kinobarna, dra de med på kino for å se Mumitrollene da, som er her i en julefilm!

Jul i Mummidalen altså. Den måtte vel komme ja. Fra barne-TVs gullalder (eller deromkring) husker jeg jo Mumitrollene, de var jo morsomme. For målgruppa. I julefilmen har Mumitrollet bestemt seg for å ikke gå i vinterdvale, men heller utforske den kalde årstiden, og han finner ut at vinteren er helt annerledes enn han hadde forestilt seg.

THE DISASTER ARTIST

Filmen om “verdens dårligste film”, den sagnomsuste “The Room“.

Den sanne historien om den aspirerende filmskaperen og den beryktede Hollywood-outsideren Tommy Wiseau – en kunstner med lidenskap så genuin som hans metode var tvilsom.

Med The Disaster Artist forvandler regissør James Franco den tragikomiske historien til en feiring av vennskap, kunstneriske uttrykk og drømmer forfulgt av uoverkommelige odds. Historien er basert på Greg Sesteros bestselgende bok med samme navn om skapelsen av Tommy Wiseaus “disasterpiece”, kulklassikeren The Room (“The Greatest Bad Movie Ever Made”). The Disaster Artist er en morsom og vennlig påminnelse om at det er mer enn én vei å bli en legende – og ingen grense for hva du kan oppnå når har absolutt ingen anelse om hva du gjør (Kilde: Aurora kino).

 

Forøvrig har det blitt litt Oscar-buzz rundt James Franco, som både er regissør og i hovedrollen. Premiere 25. desember.

---

HAPPY END
 

En film jeg har en bra følelse for er den franske dramafilmen Happy End, som har en alltid ulastelig iøynefallende Isabelle Huppert som midtpunkt. regissør Michael Haneke står bak blant annet kritikerroste og populære Amour (2012), og også Happy End, hvis tittel antagelig er noe ironisk vil jeg tippe, har fått gode omtaler fra filmanmelderkorpset.

 

Filmen er en kald og gripende satire om den franske overklassen og menneskene som tjener den. En spennende og skremmende historie om den dysfunksjonelle familien Laurent som desperat forsøker å opprettholde fasaden når verden rundt dem ramler sammen. Det er både morsomt og trist å være flue på veggen i familiens herskapelige hus i Calais, med den europeiske flyktningekrisen som bakteppe (Kilde: Aurora kino).

 

Premiere 25. desember.

---

Jada, dere kan også se den nyeste Star Wars: The Last Jedi, men den må da vel alle interesserte nå ha sett? Syns jeg leste noe om folkevandringer til kinoene og en dag med bare Star Wars i alle saler og så videre 😉

JANUAR

Ellers er det grunn til å glede seg til januar kommer, med en rekke storfilmer. En av de jeg er mest spent på er THREE BILLBOARDS OUTSIDE EBBING, MISSOURI (19. jan.), som er en amerikansk krimdrama/mørk komedie om en mor som via tre digre reklametavler langs veien går til en personlig og visuell hevnaksjon mot de lokale myndighetene etter at de mislykkes i å få fatt i datterens drapsmann. Dette er en Oscar-kandidat sies det, og de omtalene jeg har sett har gitt mye skryt til filmen. Den omtales blant annet som morsom, brutal, “funny as hell” og forbløffende vakker.

Hovedrollen bekles av herlige Frances McDormand (Oscar-vinner for rollen i Fargo, 1996), og det er biroller av blant andre Woody Harrelson, Sam Rockwell og Lucas Hedges (Manchester by the Sea), samt flere interressante navn. Ut fra bildemateriellet som ligger på IMDB er jeg nær overbevist om at dette er vel verdt tid og pengebruk for å se. Jepp! En film på må-se-listen min.

26. januar er det tid for den garantert Kevin Spacey-frie ALL THE MONEY IN THE WORLD fra regissør Ridley Scott. Erstatter Christian Plummer steppet på kort varsel inn som Spacey-erstatter, og alle scenene med Spacey ble klippa vekk og byttet ut med nye scener, filmen fikk flere Golden Globe-nominasjoner nå nettopp, deriblant til Plummer.

Ikke minst er det 26. januar også Norgespremiere på den sterkt skamroste CALL ME BY YOUR NAME, som ETT ÅR etter verdenspremieren på Sundance er klar for ordinær norsk premiere! Det blir imidlertid allerede under TIFF i januar (15.-21.01) også visninger av Call Me By Your Name. Året er 1983, og stedet er en varm og døsig sommer i Nord-Italia. Het mulig Oscar-kandidat innen flere kategorier, trolig både i kategoriene beste film, og kanskje regi (Luca Guadagnino), hovedrolleinnehaver Timothèe Chalamet, og biroller av Armie Hammer og Michael Stuhlbarg. Selvsagt en må-se-film.

Filmweb er en av mange som omtaler filmen som “årets vakreste filmopplevelse”

I tillegg kan det jo nevnes at det 12. januar er tid for Liam Neeson i actionfilm igjen 😀 Denne gang på T-banen i filmen THE COMMUTER.

Kommentarer? Kommentarfeltet er åpent!

Preikes.

#filmhjerte #filmer #filmtips #film #julekalender #kino #kinotips #kinofilm

Luke 21 i julekalenderen er en hyllest til minne om skuespillerne som gikk bort i løpet av året vi snart har lagt bak oss.

Mange kjente, kjære og populære skuespillere sovnet inn i 2017. Lista er selvsagt lang, så dette er kun de som var mest fremtredende for min del (og kreditert for en eller noen få roller jeg husker de best for). Dagens luke er den tristeste luka, men jeg syns det passer å minnes de skuespillerne som gjennom et langt liv bød på seg selv. Og husk, selv om de er døde lever minnene om de store prestasjonene deres foran kamera videre.

UTENLANDSKE (minus Sverige, som kommer som egen bolk sammen med Norge)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

ROGER MOORE (89 år, 14. okt. 1927 – 23. mai 2017)

– Legende som James Bond i 7 filmer, og i Helgenen (TV-serie).

JOHN HEARD (71 år, 7. mars 1946 – 21. juli 2017)

– Minnes for alltid først og fremst som pappa McAllister i de to legendariske Alene Hjemme-filmene. Nevner også rollen hans i Prison Break.

BILL PAXTON (61 år, 17. mai 1955 – 25. feb. 2017)

– Titanic, Aliens, Twister, Mean Dreams, Training Day (TV-serie, 2017). 4 ganger Golden Globe-nominert.

POWERS BOOTHE (68 år, 1. juni 1948 – 14. mai 2017)

– Visepresident Daniels i TV-serien 24, U Turn, Sin City, Tombstone.

SAM SHEPARD (73 år, 5. nov. 1943 – 27. juli 2017)

– Bloodline (TV-serie), Oscar-nominert 1984 for The Right Stuff.

HARRY DEAN STANTON (91 år, 14. juli 1926 – 15. sept. 2017)

– Alien, Den grønne mil, Twin Peaks (TV-serie, 2017), Var fortsatt aktiv i en alder av 90 år!

MIGUEL FERRER (61 år, 7. feb. 1955 – 19. jan. 2017)

– Twin Peaks (TV-serie).

GORDEN KAYE (75 år, 7. april 1941 – 23. jan. 2017)

– Vil aldri glemmes for sin hysterisk morsomme rolle i den like hysterisk komiske komiserien `Allo `Allo.

EMMANUELLE RIVA (89 år, 24. feb. 1927 – 27. jan. 2017)

– Amour (2012), som hun også ble Oscar-nominert for året etter, Blå (1993).
 

NORGE / SVERIGE

ÅSLEIK ENGMARK (51 år, 27. des. 1965 – 12.f eb. 2017)

– Først og fremst stand up-komiker, men også skuespiller, regissør, sanger og tekstforfatter, samt at han dubbet en rekke barnefilmer.

BAARD OWE (81 år, 3. juli 1936 – 11. nov. 2017)

– Den norsk-danske skuespilleren ble født i Mosjøen og tok utdannelsen ved Statens teaterskole i Oslo, før han senere flyttet til Danmark. Huskes bl.a for filmen O`Horten og den danske serien Riget, samt en rekke roller i diverse norske og danske filmer/serier.

GÖSTA EKMAN (77 år, 28. juli 1939 – 1. april 2017)

– De 6 første Beck-krimfilmene som etterforsker Martin Beck.

LARS-ERIK BERENETT (74 år, 23. des. 1942 – 1. feb. 2017)

– Huskes av mange fra krimfilmene Hassel. TV-serier som Skilda Världer (En annen verden) og Jordskott, og flere roller i svenske filmer.

MICHAEL NYQVIST (56 år, 8. nov. 1960 – 27. juni 2017)

– Flere svenske/norske filmer/serier. Mange vil huske han fra “Millennium“-trilogien (Menn som hater kvinner, osv).
 

Hos verdens største nettbaserte filmdatabase IMDB kan du se en liste med langt over 3000 (!) navn over (mer eller mindre) kjente skuespillere og folk innen filmindustrien som døde i løpet av 2017.

Kilder: IMDB, Wikipedia, FiftiesWeb

Foto: Paxton; Licensed from: ImageCollect / yayimages.com, Moore; Licensed from: ImageCollect / yayimages.com, Boothe; Licensed from: ImageCollect / yayimages.com, Heard; Rolling Stone, Rodrigo Vaz/FilmMagic, Shepard; Soerfm / Wikipedia Creative Commons-lisens, Stanton; Charlie Llewellin/Flickr / Wikipedia Creative Commons-lisens, Ferrer; Licensed from: ImageCollect / yayimages.com, Kaye; BBC, Riva; Georges Biard / Wikipedia Creatice Commons-lisens, Owe; IMDB, Ekman; IMDB, Berenett; IMDB, Nyqvist; Frankie Fouganthin / Wikipedia Creative Commons-lisens, Engmark; Wikipedia/ By Christer Torjussen from Oslo, Norway – On stage / Wikipedia Creative Common-lisens.

#julekalender #filmhjerte #film #filmer #BillPaxton #RogerMoore #PowerBoothe #JohnHeard #SamShepard #HarryDeanStaunton #MiguelFerrer #GordenKaye #EmmanuelleRiva #AasleikEngmark #BaardOwe #GostaEkman #LarsErikBerenett #MichaelNyqvist