Call Me By Your Name var verdt ventetida, og er definitivt en av de absolutte toppfilmer fra filmåret 2017.
Dag to av filmfestivalen i Tromsø (TIFF) bød på filmen som i januar ifjor ble overøst med superlativer etter Sundance-festivalen i Utah, USA, og siden har gått sin seiersgang på en rekke filmfestivaler. Filmen fikk nylig Golden Globe-nominasjoner, og det er ventet at det også blir noen nominasjoner til Oscar.
CALL ME BY YOUR NAME
Drama, Italia/USA, 2017, 2t 12m
Regi: Luca Guadagnino
Med: Timotèe Chalamet, Armie Hammer, Michael Stuhlbarg, Amira Casar, med flere.
Sett på kino på TIFF, Kulturhuset (fullsatt sal).
Aktuell: Mulig Oscar-kandidat, nylig nominert til Golden Globe, Sundance-favoritt 2017 og på de fleste filmkritikeres topplister fra filmåret 2017. Har Norgespremiere senere i januar. Terningkast 6 fra FilmMagasinet, toppkarakter (4 av 4 stjerner) hos det høyt ansette filmkritikernettstedetet rogerebert.com.
På IMDB har filmen et snitt på skyhøye 8,4/10 basert på over 26 000 stemmer pdd.
Lars Jørgen Grønli
tlf 950-23-181
filmhjerte @ 1337 . no
Noe som isåfall er filmen vel fortjent, for regissør Luca Guadagnino sitt mesterlige verk er en delikat, emosjonell og følsom film, om mangefassetert romanser, vennskap og kjærlighet. Og kunst. Mye kunst. Samt et frodig og høyst levende bakteppe.
At filmen i seg selv er et lite utsøkt stykke filmatisk kunstverk er åpenbart, så blander da også Guadagnino lidenskapen for kunst og klassisk musikk på en lekker måte inn i en fortelling omsvøpt av het nord-italiensk 80-tallssommer, formelig dynket i sol, sensualitet og en forbløffende og fantastisk locations. Det nord-italienske småbylivet, den landlige villaen og nærheten til det blå middelhavet er, i mangel på et bedre norsk ord, breathtaking (som vel i og for seg betyr fantastisk etc, men det engelske uttrykket setter en god label på filmens nydelige bakteppe). Filmen er naturligvis en romantisk kjærlighetsberetning først og fremst, men den romatiserer så absolutt også landskapet den er lagt til.
Call Me By Your Name er i tillegg til å være en film med et veldig velskrevet manus og utmerket regi også en fryd for øyet visuelt, og gir oss tre skuespillerprestasjoner fra øverste hylle. Timothèe Chalamet (fylte 22 i desember), Armie Hammer og ikke minst Michael Stuhlbarg gjør fremragende rolleprestasjoner. Trioen som spiller henholdsvis tenåringssønn og klassisk musikk-spire, kunststudent, og far, arkeolog og kunsthistoriker, fremviser et bredt register av følelser.
I Call me By Your Name tas vi med til et sted i Nord-Italia sommeren 1983. 17 år gamle Elio (Timothèe Chalamet) nyter rolige sommerdager sammen med familien i den luksuriøse villaen fra 1600-tallet, og fordyper seg i bøker og pianospilling. Faren (Michael Stahlbarg) er professor, arkeolog og kunsthistoriker som har spesialisert seg på gresk-romerske skulpturer. Familien tilbringer sommerene i herskapshuset, og hver sommer inviterer faren en av studentene sine til å tilbringe halvannen måned hos dem. Årets gjest er den amerikanske studenten Oliver, en selvsikker og godt likt student i anslagsvis midten eller slutten av 20-årene.
Den amerikanske kunststudentens både småfrekke, freidige og sympatiske væremåte sjarmerer Elio, og uten at noe røpes skal vi selvsagt iløpet av noen sommeruker oppleve at et nært vennskap mellom Elio og Oliver oppstår. Gjennom sykkelturer i landlige sommerlige omgivelser, bading i sjø, hemmelige oaser og antikke bassenger, knyttes sterke bånd. Elio som så langt i livet har brukt det meste av tiden sin på å fordype seg i bøker og kunnskap, og klassisk musikk, lærer om sider ved seg selv han tidligere ikke har fått utforsket.
Det blir en dampende sommer.
Hadde det bare ikke vært for at året er 1983, og at den slags relasjoner vistnok helst skulle holdes i det skjulte.
Med dette som utgangspunkt har Guadagnino komponert en film som fremstår både som en varm familiefortelling, visuelt er nydelig å hvile øyet på, og en mangefassetert beretning om kjærlighet, hvor regissøren behandler temaet både med stor omtanke og varsomhet, og lar oss komme nært innpå særlig Elio. Dessuten vil filmen også kunne passe inn i kategorien coming-of-age-filmer, såkalte oppvekstskildringer.
Det er mye klassisk musikk i filmen, både fremført på pianoet, og som en del av soundtracket. Blandet sammen med typeriktige og velkjente 80-tallsfavoritter gir filmens iørefallende vakre toner en ekstra dimensjon til filmopplevelsen.
En opplevelse som må jeg få legge til er som skapt for å nytes på det store lerretet. Eller kinoskjerm da, for å være mer presis. Det kinematografiske er utsøkt satt sammen. Både når det gjelder det lekre estetiske bakteppet og lyd. Filmens foto er eksepsjonelt godt, og likeså er koloritten av et fargespekter som formelig males ut over skjermen underveis.
Elio imponerer Oliver med pianoet
Jeg har allerede nevnt skuespillerinnsatsen som er Oscar-nominasjoner verdige, og som forhåpentligvis også får nominasjoner. Samspillet dem imellom sitter også som støpt, og det føles både ekte og troverdig.
Timotèe Chalamet spiller rollen som den lengtende og selvsagt sympatiske, sjarmerende, men også litt typiske tenåringsgutten Elio. Og for en jobb han gjør. Chalamet kler rollen som Elio til fingerspissen, og viser et imponerende spekter av både mimikk, trekk, kroppsbeherskelse og evnen til å fremføre ektefølt dialog. Samtidig som Elio er litt småcocky til å begynne med ovenfor Oliver nyanseres bildet av han, og han fremstår som også sårbar. Som i en av filmens viktigste vendinger, når Oliver spør Elio om det er noe han ikke vet eller kan.
Chalamets motspiller i rollen som Oliver fylles av Armie Hammer, som både kan oppleves som utpreget sympatisk og karismatisk, men også litt småarrogant som Oliver. Filmen lar oss ikke komme like tett på og bli like godt kjent med Hammers rollefigur som med Chalamets, imidlertid er det ikke noe å utsette på Hammers rolletolkning og utførelse. Når det gjelder relasjonen mellom Oliver og Elio kan det sikkert sies og utdypes mye. Noen vil kunne bli overrasket over hvordan gnisten tennes, noe som her ikke kan sies mer om uten å avsløre for mye, eller synes at man kunne trukket noen deler lengre?
Det må vel være lov å si at de er ganske så behagelige å se på også… Breathtaking, vil nok mange mene, eller pustfrarøvende (takk for det ordet, FilmMagasinet :D).
Armie Hammer og Timotèe Chalamet
Så var det faren. Den überhyggelige og flotte faren, Mr Perlman. Michael Stuhlbarg gjør nemlig en hjertevarm og nydelig rolle, og fyller rollefiguren og omgivelsene med glede og varme i nær sagt hver en scene han er med i. Faktisk er det lenge siden jeg har sett at – og ytterst sjelden det – på film tegnes et så gjennomført flott manns- og farsportrett på film som den rollen Stuhlbarg på eksellent vis fyller med all sin tyngde og kraft. Nå er det selvsagt manus som har bestemt at rollekarakteren professor Perlman skal fremstå slik, men likefullt er det Stuhlbarg som med all sin karisma nailer rollen mesterlig. Om noen fortjener birolle-Oscarnominasjonen (og statuetten) er det han.
Call Me By Your Names definitive mest nydelige emosjonelle mellommenneskelige øyeblikk er det nettopp faren som står i sentrum i, mot filmens slutt i en samtale med Elio. Det er en tårepressescene, utført på mesterlig og nøye tilmålt vis.
Det som hindrer Call Me By Your Name fra å sprenge karakterskalaen er en litt lang innledning, en litt for tilbakelent stil tidvis hvor det ikke skjer så mye. Det er imidlertid vanskelig å kritisere filmen for så mye annet, da den maler et bilde av livet, som jo som kjent ikke alltid verken går slik en håper eller vil, men som fyller en med visdom gjennom de opplevelser man deler med andre. Egentlig syns jeg filmen har noe ørlite uforløst, og at terningkast 5 hadde føltes mest riktig, men det blir for kjipt å gi trekk. Skuespillerprestasjoner, foto og scenografisk holder det i massevis.
Call Me By Your name er ikke først og fremst en gledesspreder av en film, selv om den sprer mye berusende glede underveis, for den er både øm og trist, på et vis. I sum blir Call Me By Your Name så fordømrade vakkert, og et estetisk smakfullt øyedrops som så absolutt anbefales å nyte.
CALL ME BY YOUR NAME HAR ORDINÆR NORSK KINOPREMIERE 26. JANUAR
| Call Me By Your Name | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ |
#filmhjerte #tiff18 #tromsofilmfest #filmfestival #TromsøInternasjonaleFilmFestival #filmtips #CallMeByYourName #CMBYNfilm #film #filmsnakk
