Mørk og tyngene stemning preger det amerikanske spenningsdramaet “Three Billboards Outside Ebbing, Missouri“, men også nøysommelig skuespillerkunst av en tilbakeholdende Frances McDormand i hovedrollen, samt en nøye tilmålt dose scener med adrenalin.
USA/UK, 2017, Drama/komedie/krim, 1t 55 m
Regi: Martin McDonagh
Med: Frances McDormand, Woody Harrelson, Sam Rockwell, Lucas Hedges, m.fl.
Aktuell: Vant hele 4 Golden Globe-priser natt til 8. januar norsk tid, blant annet for beste dramafilm. Oscar-buzz rundt filmen. Premiere i Norge 19. januar.
Filmens tittel, som på godt norsk skulle bety noe sånt som “tre reklameskilt utenfor Ebbing i Missouri” er en tidvis krevende film, men også velspilt og trykkende. Krevende fordi den beveger seg fremover i et bedagelig saktegående tempo stort sett, noe som likevel i stor grad veies opp ved at filmen har den driven og bakomforliggende intensiteten som kreves for å få en interessant nok historie.
Kort fortalt sirkler historien rundt Mildred, en kvinne i 50-årene og mor til en tenåringsjente som ble drept og voldtatt for 6-7 måneder siden i den lille og lett slitne sørstatssmåbyen Ebbing i Missouri. Tiden har gått uten at politiet verken har foretatt noen arrestasjoner i saken, eller langt mindre siktet noen for drapet. Dette er de fakta vi presenteres for i filmens innledning, hvor Mildred allerede har bestemt seg for å gjøre det hun kan for å rette oppmerksomheten mot politiets manglende handlinger, i et håp om at noe skal skje.
Hun leier nemlig tre digre reklameskilt langs en lite traffikert vegstrekning utenfor Ebbing, og fyller de store skiltene med kritisk tekst rettet mot politiet, og da særlig den lokale politisjefen Willoughby, spilt av Woody Harrelson.
Til tross for at skiltene holder seg innenfor sømmelighetens rammer, får skiltene store konsekvenser.
For i lokalsamfunnet har den godeste Willoughby bred støtte blant innbyggerne. På stasjonen setter ikke resten av staben heller pris på tiltaket, og minst av alle den oppbrusende, for aggressive og nokså usympatiske Dixon (bragt til liv av Sam Rockwell).
“Three Billboards Outside Ebbing, Missouri” er et menneskelig drama med gode miljøskildringer av et ihvertfall ofte på film fremstilt typisk “Smalltown USA”, som ihvertfall jeg mange ganger finner interessant, spennende og underholdende. Filmen tar oss med hjem til de tre hovedpersonene Mildred, Dixon og Willoughby, og lar oss se flere sider av rollekarakterene.
Frances McDormands harde og sorgtyngede ansikt følger oss gjennom filmen, uten å gi mer enn et par smil, toppen. Den Oscar-vinnende McDormand (Fargo, 1996) ble tildelt Golden Globe-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for rollen sin her, og hun er igjen i Oscar-søkelyset med denne prestasjonen, noe som er henne vel fortjent. For hun er klasse.
Meget god er også en – ironisk nok både lakonisk føles det som, og velartikulert – Woody Harrelson i rollen som politisjef. Badass-rollen er det Sam Rockwell som er gitt, en jobb han løser strålende. Også Rockwell fikk en Golden Globe, for beste mannlige birolle i en dramafilm. Mest overraskende kanskje; de begge kler rollene som purk.
Birollene bidrar også til at filmen gis et løft. Vi har Mildreds sønn, spilt av Lucas Hedges (Manchester by the Sea), Caleb Landry Jones (American Made, Twin Peaks 2017, Get Out) som reklameskiltutleier (bra spill, men jeg hadde vansker med å forstå dialogen hans), Peter Dinklage, og ikke minst Sandy Martin i den ubetalelige rollen som Dixons mor, hvis daglige meny de siste tredve år trolig har bestått av å spotte fremmede, røyke 30 sigg og tylle ned noen øl.
Selv om Three Billboards har en dyster historie i grunn, og det scenografiske bakteppet som brettes ut er både for det meste trist og ofte føles som den lilles kamp mot autoritetene, løfter McDormand filmen fremover med sin utrettelige kamp for oppmerksomhet, rettferdighet og hevn. Filmen har ikke så mange voldelige scener, men kanskje nettopp derfor blir de adrenalinfulle scenene desto mer intense.
Det rolige og laidbacke soundtracket tilfører filmen en nærmest melankolsk stemning, som sammen med innimellom bra foto også gjør det til en tankevekkende film, som også er ganske dialogdrevet. Her må det også klargjøres at det slett ikke bare er en bekmørk og tungsinntynget film, men også en film med en del underholdende og småkomiske innslag, og kommentarer. Filmen er faktisk en blanding av krimdrama og mørk dramakomedie, og lar sitt publikum presses til å utforske sitt moralske kompass. Det er ikke en komfortabel film.
Det er tidlig klart at man ønsker å rette publikums sympati mot moren og harmen mot politiet. Og det er forsåvidt riktig. Gjennom filmen nyanseres så disse inntrykkene effektivt. Alt er ikke svart-hvitt.
I sum er Three Billboards en tidvis engasjerende film, tidvis litt seig, og uten de store overraskelsene. Nå skal jeg på ingen måte røpe slutten, men man kan vel egentlig tidlig gjette seg frem til at noe slikt vil skje.
Det oser ikke Oscar av filmen i seg selv (men vant som sagt Golden Globe), imidlertid skal det overraske meg veldig lite hvis filmen til slutt kan smykke seg med heder og ære, og en statuett, til Frances McDormand (skrevet da jeg så filmen like før nyttår, og jammen fikk jeg rett…).
| Three Billboards Outside Ebbing, Missouri | ♥ | ♥ | ♥ | ♥ | – | – |
* Filmen har norsk kinopremiere fredag 19. januar.
#film #filmhjerte #filmtips #filmsnakk #filmer #movies #ThreBillboardsOutsideEbbingMissouri #TBOEM
