Maryon Eilertsen, den nordnorske skuespilleren og teaterkunstneren som døde i januar i år, kun 65 år gammel, ble torsdag hedret med filmpris under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim, der norsk filmbransjes egen pris Kanonprisen ble delt ut.
Eilertsen fikk Kanonprisen i kategorien beste birolle, for sin solide innsats som alkoholisert og enslig i PERMAFROST fra 2014. Det var Eilertsens sønn som mottok prisen, som ble utdelt på Clarion Hotel og Congress i Trondheim. Det er Adresseavisa på sine nettsider adressa.no som melder dette.
Eilertsen, opprinnelig fra Svolvær, bodde i Tromsø og jobbet i en årrekke på Hålogaland Teater (fra 1977 og frem til hennes bortgang var hun ansatt på HT i alle år med unntak av to 2-årsperioder), og huskes nok aller best for sine utallige teateropptredener. Først og fremst for hennes kritikerroste suksessforestilling Mamma Heks, men også i rollen som “Ho Albertina” i Oluf-showene. Personlig fikk jeg aldri sett monologforestillingen hennes, Mamma Heks, men husker henne som fantastisk i flere stykker på HT, som for eksempel Kunsten Å Kverke Ei Kjerring, Hamlet, Cabaret og på TV fra Oluf. I tillegg så jeg henne i filmen Permafrost fra 2014, da filmen hadde sin premiere under filmfestivalen i Tromsø i 2014. Eilertsen gjorde en veldig god rolle i den filmen, som alene er verdt å se pga hennes innsats.
Det er medlemmer i bransjens fagforbund som har stemt frem sine kolleger til priser og nominasjoner. Juryen er satt sammen av representanter fra Norsk filmforbund, Produsentforeningen, Norske filmregissører, Norske dramatiskeres forbund, Norsk filmlydforening, Skuespillerforbundet, NOPA og Norsk komponistforening (kilde: adressa.no).
En annen Tromsøværing fikk også pris. Ole Giæver fikk utmerkelsen som beste mannlige skuespiller for filmen sin MOT NATUREN, hvor han også har regien.
Filmhjerte.blogg.no – en filmblogg fra nord – gratulerer selvsagt med prisene, og synest fortsatt Marion Eilertsens bortgang i januar var utrolig trist.
Ny fredag. Nye TV-filmanbefalinger. Og jaggu kan kveldens TV-meny by på flere godbiter enn vanlig på en fredagskveld. Jeg har faktisk funnet 7 filmer i fredagens TV-oversikt, som alle er verdt å sjekke ut, eller få et gjensyn med. For en god film kan man naturligvis se flere ganger.
Jeg må ta forbehold om endringer av sendetidspunkter og program, jeg har benyttet en trykt programoversikt på papir som kilde, men her er ihvertfall mine filmanbefalinger for denne fredagskvelden, blant det vi finner på TV denne første mars-filmfredagen.
NRK1 er kanalen alle har tilgang til. Det er ikke ofte NRK sender filmer som er verdt å se, men når de nå gjør det er det neppe med enorme seertall. Natt til lørdag (veeeeldig sein fredagskveld da….) klokken 01:50 sender de KONGEN AV BASTØY.
Denne norske dramafilmen fra 2010 er en spennende fortelling basert på virkelige hendelser, der vi blir vitne til brutalitet og undertrykkelse på en internatskole for gutter på Bastøy i Oslofjorden, og en gutt (Benjamin Helstad) sin kamp for å komme seg vekk. Året er 1915. 7 år gamle Erling er sendt til skolehjemmet for “slemme gutter”, en skole og et hjem som drives av en autoritær og rent for jævlig bestyrer, iskaldt og godt spilt av Stellan Skarsgård, og en alkoholisert og ikke mindre jævlig husfar, minst like iskaldt og godt spilt av Kristoffer Joner. Benjamin Helstad og Trond Nilssen gjør sterke rolleprestasjoner.
Selv husker jeg at jeg fikk med meg Kongen av Bastøy på kino, og har også senere sett den på TV. Kongen av Bastøy fikk en rekke gode anmeldelser i norsk presse. Dagbladet gir filmen terningkast 5. Det er fortjent.
Kongen av Bastøy sendes altså på NRK1, klokken 01:50 natt til lørdag.
Er du av de som ikke gidder å rangle hele natta, finnes det flere bra spenningsfilmer i mer folkelig, og oppegående, sendetid.
TV Norge klokken 22:30 for eksempel. Da sendes den amerikanske actionthrilleren AIR FORCE ONE fra 1997, med en meget solid Harrison Ford i hovedrollen som USAs president.
Dette er hardtslående action og spenning, om det amerikanske presidentflyet Air Force One, som i luften kapres av russiske terrorister. President James Marshall er ombord i flyet sammen med familien sin når terroristene slår til, og han må ta i bruk alle metoder han kan for å overleve. På bakken følges dramaet av visepresidenten og en hel verden holder pusten. Da man tror at presidenten er drept, viser Marshall at kampen langt fra er over.
I hovedrollene finner vi Harrison Ford, Glenn Close og Gary Oldman, som henholdsvis president, visepresident, og skurk. Dagbladet gav filmen terningkast 4, og det fortjener den absolutt.
Air Force One er en av filmene jeg finner i den gamle VHS-samlingen min, og som jeg kanskje burde oppgradere til å eie på dvd eller blu-ray, for den er underholdende. I kveld kan ihvertfall Air Force One sees påTV Norge. Avgang 22:30 😉
Eventyr er det også på menyen i aften, av det skumle slaget, og hva er vel bedre actioneventyr enn det uforglemmelige actioneventyret JURASSIC PARK fra 1993? Denne 90-tallsklassikeren innen spenning, eventyr, sci-fi og grøss, handler som de fleste husker, om dinosaurer som vekkes til live, og dermed er helvete løs!
En vitenskapsmann har gjennom genteknologi fremstilt dinosaurer, og en milliardær planlegger å åpne en gigantisk fornøyelsespark der besøkende skal få muligheten til å studere de forhistoriske gigantøglene. Men noe går – selvsagt – fryktelig galt!
Jurassic Park ble en kjempesuksess da den kom i 1993, den har fått to oppfølgere, og holder fortsatt høy spenningsfaktor nå godt over 20 år senere. Dagbladet gav terningkast 5 til filmen.
I hovedrollene ser vi en strålende gjeng i Jeff Goldblum, Sam Neill, og Laura Dern, samt Joseph Mazzello. På rollelista finner vi også en rekke andre store navn som Richard Attenborough, Samuel L. Jackson og Bob Peck, samt en strålende ekkel Wayne Knight (kjent først og fremst som den ufordragelige, men fantastiske rollen som, Newman i Seinfeld). Regien er det Steven Spielberg som står for.
Jurassic Park kan du besøke på TV 3 klokken 21:00.
Den norske regissøren Morten Tyldum var blandt de Oscar-nominerte som beste regissør i år for sin “The Imitation Game”, men filmen som kanskje gjorde at han fikk sjansen i USA var hans norske film HODEJEGERNE som kom ut i 2011.
Hodejegerne vises i kveld på TV 2 Zebra. Selv synest jeg vel Hodejegerne er for overdrevent, men denne actionfilmen med Aksel Hennie i hovedrollen har gjort det bra, og er basert på Jo Nesbøs suksessrike krimroman med samme navn som filmen.
Selv om jeg finner den vel overdrevent, så er den verdt å se. Hodejegerne har i tillegg til nevnte Hennie en rekke norske skuespillere på plakaten, som Synnøve Macody Lund (som er aktuell i TV2-serien Frikjent), Eivind Sander, Reidar Sørensen, Kyrre Sydness, Nils Jørgen Kaalstad og Joachim Rafaelsen, med flere.
En annen bra film i kveld er THE RIVER WILD (am. actionthriller fra 1994) , der man kan se Meryl Streep, David Strathairn og Kevin Bacon, samt Joseph Mazzello (guttungen i filmen, som også er å se i Jurassic Park). Elveraftingeksperten Gail (Streep) er på villmarksferie med familien for å redde et skrantende ekteskap. De overrumples av en gjeng hensynsløse og brutale drapsmenn, som forvandler ferien til et mareritt. Jeg husker jeg syns denne filmen var spennende, og den spektakulære ville elva er ikke rent lite brutal den heller! Streep og Strarhairn gjør gode prestasjoner (særlig Streep), jeg syns også unge Mazzello imponerte, mens Bacon var rå som filmens store svin.
The River Wild sendes på TV 6 og starter klokken 22:30.
Jeg kan heller ikke unngå å nevne ROCKY (1976), som er en av Sylvester Stallones beste filmer. Stallone er definitivt ikke blant de jeg anser som kremen blant skuespillere, men i filmer som Rocky, Rambo, Dagslys og Cliffhanger kommer han til sin rett, med bra spill, og Rocky-serien er vel den han har fått mest kritikerros for, og antagelig minst dårlig kritikk for.
Stallone er bokseren Rocky Balboa, en lokal nobody som plutselig en dag får sitt livs sjanse til å bokse mot verdensmesteren.
Filmen sendes på VIASAT4 klokken 23:00.
Et siste tips er Morgan Freeman som politietterforsker Alex Cross i ALONG CAME A SPIDER (2001, svensk tittel: I spindelns nät. Norsk tittel: Fanget i Mørket).
En psykopat og seriemorder kidnapper en elev på en eksklusiv privatskole der han jobber. Cross settes på saken. Morgan Freeman er tilbake i rollen som Alex Cross, som han også hadde i krimfilmen Kiss The Girls.
Filmen sendes, med svensk tekst og sjarmerende svenske reklamepauser (he he), på TV4 Sverige klokken 22:40.
God filmfredag og god helg 🙂
PS: Legg gjerne igjen en kommentar ved å klikke på kommentarer-linken under dette innlegget.
Birdman ble som kjent årets Oscar-vinner, med priser som beste film og beste regi. Kritikere og presse har rost Birdman langt opp i skyene, men her kommer jeg med ei bøtte isvann. Jeg synes nemlig ikke Birdman er en så utrolig god film.
Før noen Birdman-entusiaster flyr i flint må jeg ile til og si at jeg heller ikke finner filmen dårlig, men de omtaler den har fått hos en rekke anmeldere, med terningkast 5 og 6 og genierklæringer, er nok likevel et stykke unna hvor jeg personlig vil plassere den.
Handlingen i Birdman or (The Unexpected Virtue Of Ignorance), som er filmens hele tittel, sentreres i korte trekk rundt Riggan Thomsen (spilt av veteranen Michael Keaton). Riggan er en avdanket skuespiller som en gang for mange år siden var superpopulær som superheltfiguren Birdman, og som nå prøver å finne tilbake til fordums storhet, stolthet og popularitet gjennom å sette opp et seriøst Broadway-teaterstykke for å bevise for verden at Hollywood-karrieren ikke er over, og at han er en kunstner. Men Thomson sliter med sine indre demoner og stemmer, motskuespillere og familiære relasjoner.
La meg begynne med det jeg synes er bra med Birdman – for det er slettes ikke slik at jeg hater den, det er bare ikke min type film, jeg unnskylder på ingen måte at jeg ikke liker filmen så godt som de fleste ser ut til å gjøre. Men over til Birdmans styrker. Michael Keaton er en. Keaton selv er faktisk ikke helt fjern fra rollen han spiller. Også han er en, litt stygt sagt noe avdanket skuespiller, som med denne filmen igjen får fortjente overskrifter. Keaton spiller nemlig rollen sin gjennomført bra. Ansiktsuttrykkene hans er intense, ekte og gir assosiasjoner til et levd liv. Det var fortjent at han ble Oscarnominert, men jeg er likevel fornøyd med at han ikke vant Oscar for innsatsen, for så dyp var faktisk ikke rollen, selv om Keaton har sagt at det var en veldig krevende rolle å spille (og det tror jeg han gjerne på).
En annen som jeg likte spesielt godt i Birdman var Zach Galifianakis, som spiller Riggan Thomsens manager og produsent. Jeg har vært vant til å se han i crazy roller som de han har i Hangover-filmene, men her spiller han en avbalansert type, som fortsatt har gode replikker og som er underholdende å se på, innlevelsen er god fra begge de to. Noe annet som er litt bra er den noe klaustrofobiske følelsen man får gjennom de mange scenene som foregår i teaterhusets dunkelt belyste trange ganger, trapper, avlukker, kriker og kroker.
Den jazzete tromminga, med et røft touch, som går igjen gjennom hele filmen liker jeg også, den kan nok oppleves noe irriterende, men jeg ser helt klart poenget med å ha den der, den passer veldig godt inn nemlig og gir et godt lydbilde. Filmen har også en del (små)morsomme punchlinere og stikk til blant annet sosiale medier og en del kjendiser, og har en brukbar dialog.
Edward Norton i rollen som Riggans intense motskuespiller i teaterstykket, og Emma Stone som spiller Riggans datter, finner jeg ikke eksepsjonelt gode. Av skuespillerne er det egentlig bare Keaton og Galifianakis jeg synes leverer over gjennomsnittlig. Jeg liker Norton ekstremt godt i American History X for eksempel, der er han legendarisk, men her synes jeg han blir overdreven og for grunn (selv om han starter ganske godt i Birdman), mens Stone er kald som en stein. Selve handlinga i filmen synes jeg heller ikke er den helt store, jeg føler ingen spenning for hva som vil skje, kanskje bortsett fra helt mot slutten da det er et lite klimaks noen minutter før filmen er over. Den svarte humoren sitter heller ikke godt nok. Stemningen i filmen er mørk og på en måte selvdestruktivt, men på et annet plan lyst. Jeg føler Birdman blir for svevende, den mister bakkekontakten og prøver for hardt på å være spesiell. Etter min smak blir det og for mye miks mellom fantasi og virkelighet. Det er kanskje ikke alt man forstår helt heller, men hvorvidt det er et pluss eller minus strides de lærde om.
BURDE IKKE FÅTT OSCAR FOR BESTE FILM
Etter å ha sett filmene (unnatt Selma) som ble nominert i klassen for beste film til årets Oscar synes jeg det er flere av de andre som er klart bedre enn Birdman. Boyhood har både mer substans og en bedre historie, i tillegg til å psykologisk sett være langt dypere enn Birdman som til sammenligning blir overfladisk og for grunn. Det var faktisk et lite “ran” av akademiet å gi Birdman prisen for beste film foran Boyhood. På forhånd var det spådd at Birdman kanskje ikke ville vinne på grunn av sin ironiserende stil rettet mot Hollywood- og showbiz-industrien, men Oscar-akademiet har tvert om valgt å på en måte hylle seg selv og sine (Hollywood og showbiz) fremfor et mindre kommersielt prosjekt, og det mener jeg er litt synd. Jeg vil også rangere Whiplash og The Theory Of Everything som langt over Birdman. The Imitation Games synes jeg personlig også er et hakk bedre på stigen, litt men ikke mye, mens Birdman nok er strået vassere enn American Sniper.
Jeg er allikevel helt sikker på at mange vil hygge seg med Birdman, for også jeg hygget meg litt med den selv om jeg ikke vil huske den som en fantastisk film. Jeg hadde “fryktet” ut fra en del omtaler jeg hadde lest før jeg så filmen at den skulle være meget spesiell og sær, men den er absolutt ikke så sær at den skremmer bort seere. Filmen inneholder elementer som mange andre setter pris på. Det viser også stjerneratinga på filmdatabasen imdb.com der den har et gjennomsnitt på 8,1 av 10 basert på mer enn 161 000 brukerstemmer (her er det jevnt med Boyhood, som ligger på 8,2 av 10, basert på 159 800 stemmer i skrivende stund).
For mitt vedkommende er det en gjennomsnittlig helt grei film som var ok som tidsfordriv en sen aften. Men ikke mer enn det. For å sammenligne med majoriteten av imdb-stemmer ville jeg gitt den 6 av 10. Birdman blir for meg slik Riggan har vært som far for datteren sin; helt OK. Terningkastet blir derfor også midt på treet. 3. Eller 6 av 10 stjerner, som ser litt bedre ut. Jeg er sikkert litt for streng, men som jeg sier, det er ikke helt min type film, uansett så skal jeg se filmen en gang til snart, for å kanskje få et par brikker til å falle bedre på plass. Filmen vant Oscar som beste film; SE DEN!
PS: Birdmans regissør Alejandro González Iñárritu har tidligere regissert blant annetBABEL, som er en film jeg elsker. Han er utvilsomt en glimrende regissør.
PS! Helt på sidesporet-quiz: Jeg synes ofte det er småmorsomt å registrere åpenbare produktplasseringer i filmer. Noen som på stående fot uten å jukse husker hvilket ølmerke Riggan (Keaton) drikker i teatergarderoben sin? Den produktplasseringa var faktisk så “trashy” (og faktisk litt morsom) at jeg mistenker regissør Iñárritu for å bevisst ironisere litt over fenomenet produktplassering i filmer 😀
Har du kommentarer? Klikk på kommentarer-lenken under dette, skriv i vei, og klikk “Send kommentar”. Når den nye siden vises må du klikke på “Post kommentar” for å bekrefte kommentaren.
Morgan Freeman er en av skuespillerene som filmhjertet mitt setter litt ekstra pris på, han er utvilsomt blant mine favorittskuespillere.
Freeman leverer nær sagt alltid, eller ihvertfall ofte, troverdige prestasjoner med upåklagelig innlevelse og dybde. Jeg har derfor lagd en oversikt over min personlige 5 på topp-liste over filmer jeg har sett der Morgan Freeman spiller hovedrolle eller birolle. Med forbehold om at jeg ikke spiller min egen hukommelse et puss, og har glemt noe.
I tillegg til sitt solide spill har han også en fortellerstemme som er særdeles spesiell og kraftfull.
Debuterte som TV-skuespiller i 1964. Første krediterte filmrolle var i 1971 (kilde imdb).
5 Oscar-nominasjoner, har vunnet en gang.
Hele filmografien hans kan leses hos filmdatabasen IMDB. Klikk her.
Ok, jeg har tatt med en film som overhodet ikke kommer inn på noen topplister, men den må med 😉
BRUCE ALMIGHTY
Morgan Freeman er Gud! Egentlig ikke noen særlig god film, men herregud, når Freeman spiller selveste Gud er det best å ta den med i omtalen 😉
5
DRIVING MISS DAISY (1989)
Freeman er den afroamerikanske Hoke, som i 1950-tallets Amerika hyres inn som sjåfør for en eldre jødisk fin frue, Miss Daisy.
4
KISS THE GIRLS (1997)
Freeman spiller politietterforsker Alex Cross, som jakter en seriemorder og voldtektsmann som bortfører unge kvinner, deriblant en kollega av han, og niesen hans. Psykologisk spenningsthriller, som også har Ashley Judd og Cary Elwes å by på.
3
HARD RAIN (1998)
I denne filmen som er en av mine thriller/spennings-favoritter har Freeman for en gangs skyld rollen som bad guy, og også den kler han utmerket. Hard Rain er nok litt undervurdert som film, den anbefales ihvertfall helt klart av meg. Det blir vått i kveld 😉 På rollelista finner vi også Christian Slater, Minnie Driver og Randy Quaid.
Morgan Freeman spiller politietterforskeren Sommerset som jakter en utspekulert seriemorder som dreper en etter en basert på brudd på de syv dødssyndene. Freeman er alldeles glimrende, og gjør igjen en klassejobb. Det gjør også Brad Pitt, som kanskje gjør sin beste rolle noensinne i Se7en (alternativ stavemåte på denne filmen). Strålende også av Gwyneth Paltrow og Kevin Spacey. 8,7 av 10 på imdb.com, basert på langt over 800 000 stemmer. Bekmørk film-noir. En av mine definitive filmfavoritter gjennom tidene. Terningkast 6 til denne fantastiske psykologiske thrilleren.
1
THE SHAWSHANK REDEMPTION (1994)
“Frihetens Regn” er den norske tittelen på denne uimotståelige og fantastiske filmen, der Freeman etter mitt syn gjør sin beste rolle noensinne, sammen med Tim Robbins. Dette er da også en av mine absolutte favorittfilmer generelt sett gjennom tidene. Her spiller han den hjelpsomme, humane og Andys (Robbins) beste venn, fengselsfangen Ellis Boyd “Red” Redding, som soner i fengselet Shawshank. Freeman ble belønnet med Oscar-nominasjon for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i Frihetens Regn, en pris som gikk til Tom Hanks (for hans fantastiske innsats i Forrest Gump) . Og med en gjennomsnittlig stjernerating på skyhøye 9,3 av 10 på imdb.com, basert på over 1, 4 millioner brukerstemmer er dette utvilsomt en av verdens mest populære filmer. Terningkastet blir selvsagt 6.
Andre minneverdige filmer/roller med Freeman, som jeg har sett:
Outbreak
Deep Impact (Vel vel…..minneverdig og minneverdig Fru Blom…)
Along Came a Spider (Fanget i Mørket) – tilbake i rollen som Alex Cross.
The Sum of All Fears (Det Absolutte Marerittet)
Million Dollar Baby (2004, Freeman fikk Oscar for beste birolle)
RED
Nådeløse menn (Unforgiven)
Klodenes kamp (War of the Worlds, IKKE en god film, men Freeman er filmens fortellerstemme, og er filmens store styrke!)
Hva er dine Freeman-favoritter? Fortell gjerne ved å bruke kommentar-linken som står like under dette. Husk å klikk “post kommentar” etter at kommentaren din vises på skjermen etter at du har valgt “send kommentar”.
Frikjent er TV 2 sin nye store spenningsdramaserie. Serien som allerede har fått internasjonal interesse hadde premiere mandag kveld.
Nikolai Cleve Broch spiller hovedrollen i serien, som Aksel. I andre sentrale roller ser vi Ingar Helge Gimle, Tobias Santelman, Lena Endre, Synnøve M. Lund, Anne Marit Jacobsen, med flere. “Frikjent” består av 10 episoder, og sendes på Tv 2 mandager klokken 21:45, og er selvsagt tilgjengelig på TV 2 Sumo også så snart hver episode har vært vist på TV.
Nordmannen Aksel Borgen er en suksessrik forretningsmann i Malaysia, der han har etablert seg med kone og en sønn, men han har en mørk fortid. Som tenåring ble han frikjent for drapet på kjæresten Karine i den lille hjembygda Lifjord hjemme i Sogn og Fjordane i Norge (fiktivt stedsnavn). 20 år senere returnerer han når bygdas hjørnesteinsbedrift står i fare for å gå konkurs. Karines far, som har slått seg til ro med at Aksel er uskyldig, er den som tar kontakt med han, og overtaler han til å komme tilbake. Aksel får tilbud om å investere i bedriften og får i orden et samarbeid med sine asiatiske investorer. Hjemkomsten hans minner lokalbefolkningen på det grufulle drapet som aldri ble oppklart, og Aksel skjønner raskt at han ikke er særlig velkommen i Lifjord. Særlig ikke hos Karines mor, som er sjef for bedriften Aksel nå skal komme for å redde.
“Frikjent” er forøvrig inspirert av Birgitte Tengs-saken, men er ikke en serie om nevnte sak.
Seriens største pluss etter første episode er nok landskapet som omgir handlingen som et stille bakteppe. Det er panoramalandskap som tatt ut av postkort, og som selvsagt virker både forlokkende og eksotisk også for det utenlandske TV-markedet. Riktignok virker det ikke som de asiatiske forretningsfolkene Aksel har med seg til Lifjord, i helikopter, whooohoo, er særlig imponert over stedet…
Handlingen i seg selv har ikke ennå rukket å ta helt av etter kun en episode, men det er selvsagt helt klart at det ligger en uforløst spenning i serien. Det er heller ingenting som tyder på høyoktan og full gass videre her, men heller en dunkel stemning av uro. Er Aksel skyldig, på tross av at han ble frikjent for 20 år siden? Hva er det egentlig han har gjort? Ligger det andre grunner bak hans hjemkomst enn kun det jobbmessige?
Han møter moren sin igjen for første gang på 20 år, men selv om mora virker litt lettet over å endelig se han igjen kan det ikke akkurat beskrives som et veldig kjærlig gjensyn. Anne Marit Jacobsen, som spiller moren, syns jeg forøvrig jeg har sett noen ganger i rolle som godt voksen eldre kvinne med psykiske problemer, men scenen der Aksel kommer til barndomshjemmet, som ser ut til å ha blitt vanskjøtet i 20 år, har likevel en nerve i seg som gjør at man vil se mor-sønn-forholdet deres utvikle seg. Gjensynet står i alle fall i sterk kontrast til det livet han har i Malaysia.
Det er sagt om serien at selve forbrytelsen ikke er det som står i fokus, men et bygdedrama.
– Jeg ønsket at dette skulle være et karakterdrevet drama, og ikke bare et krimdrama, sier Siv Rajendram Eliassen, som har skapt serien sammen med Anna Bache-Wiig – til nettstedet filtermagasin.no.
– Det var ikke drapet som fascinerte meg, «hvem som gjorde det»-faktoren, men kampen om å bli frikjent, og å nok en gang bli godtatt av samfunnet. Anna og jeg tenkte ikke engang på krimdramaet, vi fant ikke ut hvem som faktisk gjorde det før to år inn i serieutviklingen.
Ellers er skuespillerprestasjonene i episode 1 på det jevne, det er ingen som utmerker seg nevneverdig foreløpig, men det regner jeg med kommer etterhvert. Jeg finner dog en del irriterende punkter å sette fingeren på. Dette med fiktive stedsnavn er nå en ting, men det tåler man, “hillbilly”typer en annen, og Broch overbeviser heller ikke 100% ennå, men det er kanskje fordi han foreløpig virker litt kald og kynisk, men med noen sympatiske sider også. Men for all del, han er god og virker troverdig nok, men jeg forventer mer fra rollekarakteren hans fremover. I tillegg syns jeg det er rart at hans asiatiske sønn snakker flytende norsk, til tross for at Aksel tilsynelatende ikke vil snakke med sine omgivelser i Malaysia om Norge og fortiden sin. Men alt dette kan jo ha en logisk forklaring, som senere kommer frem. Litt å sette fingeren på angående dialogen er det kanskje også. Alt i alt hadde jeg kanskje forventet litt mere fra den første episoden, en litt bedre “cliffhanger” opp mot neste episode, men den nerven som ligger i bunn her er likevel mer enn godt nok for å gjøre meg interessert i å se videre på “Frikjent”. Ut fra episode 1 gir jeg serien terningkast 4 til nå.
Reprisen på 1. episode av “Frikjent” går på TV 2 torsdag klokken 22:45, eller kan sees på TV 2 Sumo på nett for de som har det.
Sjekk “Frikjent” hvis du ikke så første episoden mandag 🙂
Det amerikanske rettsdramaet The Judge fra 2014 er en velspilt og god film som er verdt å få med seg, men den er vel så mye et familedrama som et rettsdrama.
Hank Palmer (Robert Downey Jr.) er en arrogant og selvopptatt advokat i storbyen, som plutselig en dag må reise hjem til den bittelille hjembyen et stykke utenfor allfarvei, når han får beskjed om at moren er død. I hjembyen bor også faren Joseph (Robert Duvall), som er byens respekterte og strenge dommer. Hank har ikke vært på hjemlige trakter på årevis, forholdet til faren er iskaldt, men han får et hyggelig gjensyn med sine to brødre (Vincent D`Onofrio og Jeremy Strong).
På vei hjem etter begravelsen, og etter nok en krangel med faren, må han nok en gang returnere tilbake til barndomshjemmet. Faren er anklaget for et bildrap i løpet av natta, og til tross for isfronten føler han seg kallet til å hjelpe faren. Hank blir etter mye frem og tilbake farens advokat i saken, og rettsdramaet kan starte. Etterhvert som filmen skrider frem får vi også se en langt mere sympatisk Hank enn det imaget vi har av han fra innledningen, en nyansering som selvsagt løfter filmen. Det samme er tilfelle med dommer Palmer (Duvall). Selve rettssaken mot faren er derimot ikke den mest troverdige, selv om det er greit nok og har en viss nerve. Ei heller motivet til aktor (Billy Bob Thornton) virker særlig reellt. Men som nevnt er også filmen et familiedrama der far-sønn-forholdet er viet mye plass, og dette er både velspilt, følsomt og ekte. Begge er sta, men begge har en utvikling i løpet av filmen, som også avslører det kalde forholdet mellom dem, familiehemmeligheter og hva som er grunnen til drapsanklagen. Hank har også en liten datter, en liten hjerteknuser av ei jente i tidlig skolealder, som for første gang får møte bestefar. Det er også et sidespor av en historie med en gammel flamme (Vera Farmiga) som virker noe forstyrrende for handlingen ellers.
The Judge er muligens en smule overdramatiserende til tider, legger ut litt for mye sidespor, men er som sagt en velspilt og godt skrevet film, som også har sine rørende og fine stunder. Dog kan det sies at den er i overkant lang, med en spilletid på hele 140 minutter. Med en noe strammere regi kunne man med hell sikkert kommet ned på 2 timer. Men den er ikke kjedelig selv om den kunne vært strammet inn litt. Et par komiske innslag er det også funnet plass til, noe som bare er gøy.
Robert Downey Jr. har aldri vært en av mine favoritter på skjermen, men i The Judge leverer han et solid stykke arbeid forran kamera, dette er ihvertfall den beste prestasjonen jeg har sett han gjøre på film. Hans navnebror Robert Duvall, som i filmen altså er Hanks far, er en annen som leverer en veldig sterk prestasjon det lukter svidd av. Den 84 år gamle veteranen ble da også beæret med å fortjent være blant de nominerte til Oscar i kategorien beste mannlige birolle (en pris som gikk til JK Simmons for Whiplash). De to er ihvertfall The Judge sine to sterkeste kort. Også Vincent D`Onofrio (som vel for evig og alltid vil huskes best for den legendariske rollen som “Gomer Pyle” i Full Metal Jacket) og Jeremy Strong, i rollene som Duvalls to andre sønner, gjør gode figurer.
Det som kanskje kommer som en overraskelse er derfor at Billy Bob Thornton, som jeg virkelig elsker å se utfolde seg på film, skuffer i rollen sin. Som aktor på hevntokt mot Hank er troverdigheten hans for det første ikke forankret godt nok, og han virker også litt for tam, selv om han gjør det beste ut av det han har å jobbe med. Samspillet mot Hank er ikke levende nok. Det er derimot samspillet mellom Downey Jr og Duvall, der far-sønn-forholdet og klient-advokat-forholdet er ladet med spenning og undertrykte følelser.
Hos IMDB.com har The Judge et gjennomsnitt på 7,5 av 10 basert på over 76 000 brukerstemmer. I norsk presse lå terningkastene i hovedsak på 3,4 og 5, NRK P3 Filmpolitiet gav 4, mens Dagbladet og Aftenposten bare gav 3. Filmen hadde premiere i september 2014 i Toronto, USA-premiere i oktober og nådde norske kinoer i slutten av november.
Min dom over The Judge blir terningkast 4. Se den, det er den vel verdt.
