Oscar17: Lion – en fantastisk reise


 

Den sanne historien om den indiske gutten som forsvant, og fant tilbake etter over 25 år, er en emosjonell film, der regissøren har lagt inn noen knapper for å trykke på publikums følelser.

Eller så er det bare virkeligheten som var slik. Lion er nemlig realistisk, og svært rørende.


FILMOMTALE: LION

Australia/USA/UK, 2016, Drama, Spilletid 1t 58m

Regi: Garth Davis

  Med: Dev Patel, Nicole Kidman, Rooney Mara, Sunny Pawar, m.fl.


Barns gleder, håp, drømmer, en mors omsorg, også en fostermors, voksen gjensynsglede, håpløshet, mot og hjerteskjærende scener, er slike typiske knapper, knapper som den australsk-amerikansk-britiske filmen LION har flere av. Misforstå meg ikke, dette er blant filmens styrker, for det meste.

Nå holdt denne filmbloggeren øynene tørre, såvidt, for det er umulig å ikke bli berørt av reisen Lion tar oss med på, fra slummen i India, til vakre Tasmania i Australia, og tilbake igjen. Siden det er en film som bygger på virkelige hendelser, basert på boka skrevet av hovedpersonen filmen portretterer, så er det vel heller ingen spoiler å si at filmen har et feelgood-teppe over seg til tider underveis og spesielt slutten, selv om det utvilsomt også er en film med en hard virkelighet å forholde seg til, som etterlater mang en seer litt sorgmodig men mest glad.

Lion viser den sanne historien om den lille 5 år gamle indiske gutten Saroo, som i 1986 kommer bort fra storebroren sin en kveld de er ute alene. Saroo sovner i en tom togvogn, noe som gjør at han havner i Calcuttas myldrende folketue tusenvis av kilometer hjemmefra, fra den lille landsbyen ingen har hørt om. Via en rekke utfordringer som for en 5-åring er vonde å takle går turen videre blant annet via hjelpere med uedle hensikter, til røffe forhold andre steder,  før Saroo omsider adopteres av et australskt par som gir den lille forkomne gutten et kjærlig og omsorgsfullt hjem på Tasmania i Australia. 20 år senere utløser et tilfeldig barndomsminne et oppvåknings-øyeblikk, og ved hjelp av kartprogrammet Google Earth markeres starten på den den nå voksne Saroo sitt altoppslukende søk etter sitt gamle hjemsted, kun ved hjelp av små vage minner fra barndommen, et prosjekt nærmest som å lete etter den berømmelige knappenåla i høystaken.

Filmen er delt inn i to deler, hvorav den første er den mest tøffe og hjertebristende, samt beste, da den viser forsvinningen og den harde tiden for den lille gutten, helt alene i verden plutselig. Unge Saroo spilles på mesterlig vis av den purunge nykommeren Sunny Pawar, som er akkurat på en prikk som det bildet man gjerne har av små indiske guttunger, basert på skildringer på film må legges til. Litt veslevoksen og herdet, men også sårbar, redd, åpen for verden, og ikke minst enormt sjarmerende. Pawar skal selvfølgelig hylles som et fantastisk funn, det han leverer er barneskuespilleri av verdensklasse. Ikke like godt som Jacob Tremblay i Lenny Abrahamsons drama “Room” (2015), men utvilsomt verdensklasse av en så ung barneskuespiller. Solstrålen Sunny spiller seg rett inn i filmhjertene.

Når håpløsheten både for vår lille helt og oss som ser på har lagt seg litt over tapet av mor og bror, er det duket for noen rørende scener i den unge Saroos første møter med sine nye adoptivforeldre og første tid i Australia.

I del to er det den etterhvert velkjente Dev Patel (Slumdog Millionaire) som gir liv til Saroo, i den delen av filmen som kanskje er den med flest “knapper” som tidligere nevnt. Del en som foregår i India har mange den også, dog på en annen måte, det er mer vondt å se på.

Saroos nye mamma og pappa i Australia, fantastiske mennesker om jeg må få tilføye, spilles på særdeles ekte og nært vis av en strålende Nicole Kidman og en også veldig god David Wenham. Patel og Kidman har fått hver sin Oscar-nominasjon for beste biroller, noe som i alle fall er helt fortjent for Kidmans del, som vel gjør sin beste rolle på godt over 10 år –  og joda, også Patel overbeviser. Nominasjonen er fortjent nok. Rooney Mara er ikke så verst hun heller, samt flere andre bra biroller. Lion sin største stjerne er dog utvilsomt Sunny Pawar på nå 8 år.

Historien er fortalt på engasjerende vis det meste av tiden, men får noen trekk av meg. Filmen viser noen klisjèaktige sider ved India som vi vel egentlig kjenner til fra før, noe som ikke gjør det like interessant hele tiden. Fritt for melodramatiske scener er det heller ikke, og det er nok noen flashbacks for mye, der Saroo minnes moren, broren og hjemstedet. Selv om 1 time og 54 minutter ikke er så lenge for en film, føles det likevel som om noen minutter kunne vært kuttet i begge halvdelene. “Lion” posisjonerer uansett ut en godt komponert fortelling som serverer barnslig bekymringsløshet, samt håp, optimisme, håpløshet, hjelpesløshet, fortvilelse, ømhet, savn, sorg og glede.

Og får sikkert noen tårer og smil i retur fra mange seere.

Jeg vet ikke helt hva det er som mangler for min del, for det er en historie som beveger. Likevel blir jeg ikke helt fortapt i historien, til tross for alle  sterke sider ved filmen og skuespill. Kanskje er det faktumet at det er en sann historie og at vi tross alt vet at det gikk bra, som gjør at det butter litt?

Filmhjerte faller ned på at “Lion” fortjener 5 filmhjerter, tilsvarende terningkast 5.

Dog ikke en sterk femmer, det er på grensen. På stjerneranking 1-10 føler jeg at 8 blir for mye (8-9 er i min bok terningkast 5), så der settes 7/10. På imdb har den derimot et sterkt snitt på 8/10 basert på over 22 000 brukerstemmer. “Lion” fortjener iallefall å bli sett!

LION:  

LIONS OSCARSJANSER

Dev Patel, Garth Davis, Sunny Pawar, Luke Davies
at the 22nd Annual Critics' Choice Awards, Barker Hanger, Santa Monica, CA 12-11-16/ImageCollect
Fra venstre mot høyre Dev Patel, regissør Garth Davis, Sunny Pawar og
manusforfatter Luke Davis. Foto lisensiert fra: ImageCollect / yayimages.com

Lion har fått hele 6 nominasjoner. Slik vurderer Filmhjerte Lion sine sjanser.

Beste film: Nei, den prisen får ikke denne filmen. For mitt vedkommende gjør det ikke noe om den vinner, men flere filmer er bedre, som Manchester by the Sea, Hell or High Water og Hidden Figures, og kanskje er også  La La Land et bedre vinnervalg? Moonlight har jeg ennå ikke sett. Jeg føler meg ihvertfall temmelig sikker på at de som gir sine Oscar-stemmer ikke legger flertallet sitt på “Lion”.

Beste mannlige birolle:  Dev Patel får neppe prisen. Mahershala Ali og Jeff Bridges er favorittene til å få denne.

Beste kvinnelige birolle: Nicole Kidman får nok heller ingen statuett med seg hjem denne gangen. Prestasjonen hennes er solid, men hun er godt bak Viola Davis og Octavia Spencer, dessuten tror jeg også Michelle Williams ligger før henne i køen hos stemmegiverne.

Beste adapterte/tilrettelagte manus: Neppe pris her heller. Moonlight, Arrival, Fences (desverre) og Hidden Figures tror jeg trumfer Lions sjanser.

Beste kinematografi/foto (Best cinematography): Litt vanskeligere å tippe her. Jeg har ikke sett  Silence og Moonlight ennå, men sannsynligvis får ikke Lion kinematografi-prisen. La La Land er bedre på dette feltet synest jeg. Lion er muligens for hverdagslig portrettert. Det er ingen svakhet for filmen som helhet, men er det i denne konkurransen.

Beste originale filmmusikk (Best original score):  Lion har et fint soundtrack. Vinnersjansen her er nok ikke større enn i de øvrige kategoriene, for jeg antar at La La Land ligger godt an her.

 

Filmhjertes rangering av filmene som er nominert som beste film:

(Klikk på filmtittelen for å lese filmanmeldelse)

NOMINERTE BESTE FILM                                           Terning    Stjerner                     
MANCHESTER BY THE SEA 5 8/10
HELL OR HIGH  WATER 5 8/10
HIDDEN FIGURES 5 8/10
LION 5 7/10
LA LA LAND 4 7/10
ARRIVAL 4 6/10
HACKSAW RIDGE 4 6/10
FENCES 3 4/10
MOONLIGHT   ikke sett ennå

#oscar17 #oscar2017 #oscar #film #filmtips #filmhjerte #filmsnakk #academyawards #Lion

Kommentarer mottas gjerne 🙂

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg