TIFF 2017 dag 5: ELLE – Elegant voldtektssjokk! + Linker til alle filmomtaler fra TIFF


Den franske voldtektsfilmen ELLE kommer sent til å glemmes! Ikke fordi den er sjokkerende og rystende i seg selv, men fordi regissøren har laget en bekmørk komedie som sitter helstøpt.

FILMANMELDELSE

ELLE

Frankrike, 2016, spilletid 2t, 10m

Regi: Paul Verhoeven

Sett på kino på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF)

På forhånd hadde jeg en noe avventende holdning til Elle etter å ha sett traileren som ikke vekket den store interessen, men fy fader jeg er glad jeg valgte å se denne filmen som på forhånd var omtalt som en kontroversiell voldtekstskomedie satt i regi av Paul Verhoeven, som har rykte på seg for å være en provokativ filmskaper.

Michele (Elle) er en videospillprodusent som lager voldsspill. En dag overfalles hun og voldtas brutalt i sitt eget hjem. Hendelsen ser ikke ut til å gå særlig inn på henne, og hun forteller vennene sine om hva som har hendt uten å fortrekke en mine. Politiet vil hun ikke ha noe med å gjøre, men selv om hun tilsynelatende ikke har latt seg affektere av overgrepet legges det hele tiden inn tegn på at hun ikke kommer over det. I Elle serveres publikum et bekmørkt tema spedd på med mengder satire og nærmest surrealisme i en tilnærmet katt og mus-lek.

Og voldtektene fortsetter. Det virker som om Elle tiltrekkes av volden, ihvertfall er hun ikke nevneverdig redd den. Har faren hennes som er en dømt drapsmann noe å gjøre med sinnsstemningen hennes? Når hun begynner å motta creepye sms`er fra voldsmannen skjønner hun at vedkommende må være en hun kjenner, og alle er mistenkte. Når hun identifiserer voldsmannen starter et psykologisk spill, i denne hevn-thrillerkomedien.

Filmen er uten diskusjon kontroversiell, skitten og tyr til noen eksplisitte sjokkerende voldtekts- og voldsscener, som nok vil ryste de som ikke er litt hardhudet blant publikum, til tross for at volden fremstår en smule parodisk. Samtidig løses stemningen opp med Elles beherskede ro, feminisme og en hverdag som fortsetter som før med jobb og selskaper i øvre deler av samfunnslaget, samt flere humoristiske undertoner hele veien. Et annet element som også er med hele veien gjennom filmen er en nerve. Publikum må også spørre seg til tider om hvem sympatien ligger hos.


Isabelle Huppert i tittelrollen som Elle briljerer, og viser at Golden Globe-prisen hun nylig  fikk for beste kvinnelige skuespiller i en dramafilm er henne fullt ut fortjent. Huppert glir inn i rollen med største selvfølgelighet og tegner et sylskarpt portrett av en kvinne som både vet hva hun vil og som har det i seg for å få det som hun vil. I tillegg presenteres vi for et vidt persongalleri med gjennomførte solide rolleprestasjoner.

I et sidespor av filmens sentrale plot følger vi også Elles sønn som er en slentrende type som sliter med forholdet sitt, og forholdet til moren. Elles mor treffer vi også, hun er litt av en karakter, og både blant kollegene på jobb, ex-er og naboer finner vi karakterer det males dybde i.

Blandingen av de repeterende voldtektene og den lette tilnærmingen til det i utgangspunktet tunge temaet, sammen med Micheles iskalde psyke, sørger for en ekstremt overraskende, bitende, dynamisk og underholdende film, som forøvrig også vant Golden Globe for beste utenlandske film (beste film som ikke er fra USA).

ELLE er ikke uten feil, og noen ting kunne man vel gjort på en annen måte, blant annet er filmen litt lang, så man kunne med fordel kuttet noen minutter. Uansett, Elle er høy klasse av underholdende spenning.

På stjerneskalaen havner jeg tett oppunder 9/10. Elle får terningkast 6.

* ELLE vises lørdag klokka 20:45 på Fokus 2/3 på TIFFs nest siste dag. Elle får offisiell ordinær Norgespremiere i februar, i følge filmweb.

#tiff17 #film #filmtips #filmhjerte #elle

Foto av filmen Elle: Pressebilde fra TIFF.NO

Bruk gjerne kommentarfeltet for kommentarer om Elle.


Her er alle TIFF-filmanmeldelsene og annet TIFF-stoff fra filmhjerte:


Noen av filmomtalene står i samme innlegg som andre omtaler, disse er merket med */**/***.

HEARTSTONE – Hjerteknuser fra Island!

TUNGESKJÆRERNE – Glimrende fra nord! “Fesk lukta ikkje møkk, det lukta pænga”

RARA – Viktig film fra Chile om omsorgsrett

THE ICEBREAKER – Iskald spenningsaction fra Russland

THE DISTINGUISHED CITIZEN – Argentinas Oscar-kandidat (*)

PANAMERICAN MACHINERY (*)

BLESSED BENEFIT (*)

THITHI – Bortkastet tid

FOREVER PURE – Rystende fotballdokumentar om Beitar Jerusalem

NOWHERE TO HIDE – Viktig krigsdokumentar (**)

LIFE OF PI (3D-VERSJON) – Pi imponerer fortsatt (**)

4 MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER – Litt skuffende Gullpalmevinner (**)

FILM FRA NORD: KORTFILMPROGRAM 1 – Verdt å ta turen (**)

ISHAVSBLOD / SEALERS – ONE LAST HUNT – Roadmovie til havs på seljakttokt (***)

KARENINA & I – Pompøst vås (***)

NEWS FROM PLANET MARS – Vittig fransk komedie (***)

DEN STORE PRØVEN (GRADUATION) – god film fra gullpalmevinner Cristian Mungiu (***)

THE FITS – Girlpower i mystisk film

ELLE – Omtalen er på den siden du befinner deg på nå 😉
THE RULES FOR EVERYTHING (Har ikke skrevet om den, terningkast 4, bisarr/morbid/surrealistisk humor)


Årets beste film på TIFF er fra Island og heter Heartstone. Foto: Roxanna Reiss. Stillbilde fra filmen fra heartstone-thefilm.com sin press kit.

 

1 kommentar
    1. Nominasjonsverdig film, men jeg tror den tapte konkurransen om å bli Frankrikes kandidat til Oscar -mener jeg å huske. Huppert fortjener vel en nominasjon, i hvert fall.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg