Min første film-post her på bloggen skulle egentlig være listen min over de beste filmene jeg så i 2014, men den la jeg ut på facebook allerede før jeg hadde laget denne bloggen, så den lista kan vente litt. Jeg vil heller skrive noen ord om den svenske filmen “Turist”, regissert av Ruben Østlund. Turist hadde premiere senhøsten 2014, men jeg så den ikke før for et par dager siden.
PS: innlegget inneholder noen “spoilere”, men man kan godt se filmen etter å ha lest dette blogginnlegget.
Vi møter paret Ebba og Tomas, og deres to små barn, som er på skiferie i de franske alpene. Tomas jobber mye, og denne fem dager lange ferien skal brukes til å ha fokus på familien. Det hele virker idyllisk, men glansbildet sprekker. Familien sitter på en uteservering oppe i fjellet, der de ser på et digert iscenesatt snøras, men noe går galt og snøraset kommer i rasende fart mot uteserveringen, og det er da det skjer, det hele filmens videre ferd dreier seg om.
Far Tomas griper nemlig skihanskene og iphonen sin og springer for livet, mens Ebba og ungene blir stående igjen uten å komme seg unna. Men det er intet snøras, det de tror er et ras har stoppet, kontrollert, like bortenfor, mens det kun er snødrevet som kommer blåsende inn over uteserveringen. Alt endrer seg likevel etter dette. Ungene er redde og virker utrygge, Ebbas bilde av Tomas endres, og hun har et stort behov for å snakke ut om det som har hendt, mens Tomas selv nekter for at han sprang unna og vil helst ikke snakke om det.
Filmen setter flere spørsmålstegn ved blant annet roller, kjønnsrollene. Hva forventes det av deg i en bestemt situasjon? Er overlevelsesinstinktet sterkere i det sekundet en beslutning må fattes, enn instinktet til å først og fremst tenke på å redde andre? Eller gjorde faktisk Tomas det riktige, for ved å selv komme seg i sikkerhet kan han berge de andre ut etterpå? Inn i alt dette kommer Tomas sin gamle skikamerat Mats, glimrende portrettert av Kristoffer Hivju, mannen med film-Norges mest karakteristiske skjegg. Mats, som har med seg sin svenske kjæreste, prøver å sette tingene i perspektiv, både for Ebba og Tomas, og kommer med gjennomtenkte synspunkter og råd, et humoristisk innslag. Selv kommer han inn i filmens handling i et bekymringsløst blomstrende forhold med sin unge kjæreste, virker det som. Men Ebba og Tomas sin opplevelse fører til uro på flere kanter, når Mats sin kjæreste sier hva hun tror Mats ville gjort.
I likhet med tidligere filmer fra Ruben Østlund, blant annet Play, settes publikum på prøve. Man får presentert ting man må tenke over. Hvordan ville jeg selv reagert på en gitt situasjon? Hva forventes av andre? Med mere.
Jeg satt umiddelbart etter filmen og var litt i tvil om jeg egentlig liker filmen, for den er litt plagsom, i måten den bygger seg opp på, men kanskje også fordi den ikke plasserer seg i komfortsonen hos de som ser på. De fem dagene er delt opp i fem kapitler nærmest, det brukes musikk av Vivaldi (tror jeg det var) for å bygge opp stemningen, som etterhvert blir dårligere. Det er innestengte følelser hos rollekarakterene, noe som gir meg en litt klaustrofobisk følelse, men jeg suges inn i handlingen og føler ikke at det er kjedelig de 2 timene filmen varer. Men midt oppi det dystre parforholdet som utspiller seg, som vi selvsagt undres på om kommer til å ende med skillsmisse, serveres det også en fin dose mørk humor. Så jo, jeg liker filmen godt. Jeg liker også at Østlund i løpet av filmen nyanserer inntrykket man kanskje i starten får av rollekarakterene. Er virkelig Tomas en iskald fyr som bare tenker på seg selv? Er han følelseskald og hva med Ebba, som på hotellet kommer i snakk med en kvinne med et løst syn på det å leve i et parforhold. Og uten å avsløre for mye, så skjer det flere “skumle” ting med familien.
—
Så en liten spoiler (avsløring om handlingen). Vil du se filmen uten alt for mye input , hopp over dette avsnittet. For en ting som jeg etter filmen faktisk finner veldig bra med hele filmen er to sentrale ting som hender i filmen. Som vi vet løper Tomas vekk fra Ebba og ungene når de tror de blir tatt av snøras, og det er det alle diskuterer etter denne filmen føles det som. Mannen, som i en livstruende situasjon tenker på seg selv. Men hva med kvinnen? For i filmens sluttsekvens skjer nemlig det motsatte. Igjen føler vi at familien og de andre tilstede kan befinne seg i overhengende fare. Ebba får panikk, og nå er det hun som stormer unna, uten å tenke på å ta med seg barna. Kanskje er den røyken Tomas tar i sluttscenen ikke helt tilfeldig 😉
—
Film er som oftest best på kino, men jeg så filmen på en liten skjerm. I tilfellet Turist, så er jeg sikker på at jeg ville kommet til å nyte filmen bedre på et stort lerret, særlig scenene der lavinen kommer rasende mot oss, de andre scenene i skiløypene og en del andre scener i spesielt eller vakkert landskap. Men har du en passe stor TV er jo ikke det noe dårlig alternativ 😉
Filmen er noe spesiell, den er nok ikke en film alle kommer til å like. Kjenner man til Østlunds filmer vet man at han liker å provosere frem følelser og filme kontroversielle temaer. Jeg var for et par år siden på filmen Play, på kino på filmfestivalen i Tromsø, der Ruben Østlund selv var tilstede og etter filmen besvarte spørsmål fra salen og fortalte litt om filmen og måten han arbeider på. Filmen Play var nok i så måte en film mer kontroversiell enn Turist, med tematikk rundt mobbing, raning og utpressing blant barn, og hverdagsrasisme i Sverige, men Turist har et godt Østlundsk preg over seg den også.
Jeg anbefaler ihvertfall Turist. Om jeg skal trille terning, noe som ikke alltid gir et riktig bilde av filmopplevelsen, vil jeg ende på en firer, men fem er ikke utenkelig å gi.
Enig? Uenig? Er “anmeldelsen” helt på jordet? Skriv en kommenar 😉 (Klikk på den blå kommentar-lenken under innlegget for å få frem kommentarmulighet).
