Skam-feberen herjer videre

Det er definitivt ingen skam å utrope ungdomsserie-suksessen SKAM som årets beste, råeste og feteste nett-fenomen og norske serie 😀

SKAM-feberen har ridd Norge i over et års tid, og har nådd undertegnede også! I dag skal NRK og Skam hylles. Det tok sin tid, men etter å ha hørt så sykt mye bra om Skam siden i fjor og særlig i år, bestemte jeg meg for å se Skam – og helt fra de første episodene i sesong 1 har jeg vært helt med, for dette er klasse, som kun blir bedre og bedre, og DET beste, morsomste, mest rørende og viktigste av norsk og skandinavisk produsert drama. Intensiteten, ungdommenes innlevelse og miljøet er så ekte at man innimellom nesten glemmer at dette faktisk kun er en fiktiv serie. Det er faktisk jækla imponerende. At Skam fra lille Norge har blitt en internasjonal hit er noe alle medvirkende bør være mektig stolt av.

Kort fortalt, om noen skulle lure på hva Skam handler om, så følger vi en gjeng elever ved Hartvig Nissen vgs i Oslo, og miljøet rundt ungdommenes skolehverdag og fritid, og hva ungdom i 2016 føler skam over. Alt på en måte man ikke tidligere har bedrevet dramaformidling. Derfor gjør den også internasjonal suksess.

Når man legger til at sesong 2 og 3 er produsert for småpenger, kun 10 millioner kroner tilsammen, mens “Nobel” til sammenligning kosta 60-70 millioner for èn sesong, er det nok et bevis på at her har noen gjort jobben sin til toppkarakter. Seriens popularitet er også en historie for seg, for mens andre serier og programmer hypes opp av kanalene, har ikke NRK pushet Skam nevneverdig på seerne. De har strømmet til selv. Skams innovative produksjonsmåte og fortellerteknikk er da også en nyutviklende og fascinerende måte å lage serie på, hvor man på Skams offisielle nettside daglig gjennom sesongene har kunnet se nye klipp på nett lagt ut i såkalt sanntid, som en gang i uka har blitt slått sammen til en hel episode, og med en måte å fortelle historie på som benytter ulike digitale løsninger og synsvinkler. Fremtidsrettet, og kostnadseffektivt.

Skam har bevist at det kan være dirrende spenning i en scene uten noen blendende visuelle dramatiske virkemidler (hvem satt for eksempel ikke og holdt pusten mens Even og Isak kysset i garderoben på skolen, i frykt for at de skulle oppdages mot deres vilje, med stemmer og balldunk i bakgrunnen? Eller når ord blir mektigere enn all verdens smell og bomber?). Det skal selvsagt legges til at selv om NRK selv ikke har pushet veldig på for å promotere Skam, har andre medier, som VG, Dagbladet, Aftenposten, med mange flere, også TV 2 (!) løftet Skam fram gjennom massiv omtale. VG TV har f eks gått på “Skam locations jakt”, og laget en rekke innslag om Skam. Kjendiser har snakket serien opp, og serien har fått stor internasjonal anerkjennelse. I NRK har man derimot valgt å kjøre en tight linje med kortene tett inntil brystet, og blant annet lenge skjermet alle de medvirkende ungdommene helt fra media, trolig for å “holde på seriens univers”. Man må jo si de har lykkes, hvis dette har vært en planlagt strategi er den genial. Genialt er Skam forresten uansett.

Har du ikke fått med deg Skam ennå? Gå inn på NRK nett-TV (enklest avspilling), eller seriens offisielle side skam.p3.no som anbefales for å forstå serien enda bedre, skam.p3.no er fullstappet av Skam-stæsj, det er nemlig der seerne har kunnet følge daglig med på instagram-bilder (rollefigurene har egne insta-kontoer), fiktive chatte-logger fra sms og messenger fra hver sesongs hovedperson, og nye delklipp, samt diskutere og kommentere klipp og episoder. Rull igang sesong 1, 2 og 3 av allerede skamroste og glimrende SKAM. Ifølge NRK har sesong 3 av Skam på det meste ukentlig hatt seertall på over svimlende 1,2 millioner seere, og overveldende tall for seertall og interaksjon også for alt på nett og lineær TV.

Fortsetter under bildene


En herlig jentegjeng: Chris, Vilde, Eva, Noora og Sana


Flotte Isak og Even

At serien som har sin målgruppe fra ca 15 år til slutten av videregående skole-alder og som tar opp hvordan norsk ungdom i 2016 har det har nådd langt ut over denne aldersgruppa er hevet over enhver tvil. NRK melder om kokende engasjement fra målgruppen, og som vi vet har serien også fått mange voksne blodfans. Såpass mye voksne fans også at en del unge seere i vår mente serien endret seg fra sesong 1 til 2 for å tilpasses eldre seere. NRK la deretter frem tall som viste at det var en mediaskapt myte at enorme mengder over 40 år fulgte serien, og forsikret at serien utvilsomt er styrt av de unge, men at de ville ta grep for å holde på målgruppens interesse, og det har de vel klart. Skam har tatt Norge og verden, særlig Skandinavia, med storm, danskene elsker serien, det norske språket har fått en boost i utlandet (ja, jeg ser ironien i at jeg brukte et utenlandskt ord her), og serien er solgt til USA for remake, og så videre.

Amerikanerne får en utfordring i å prøve å gjøre deres versjon like fenomenal som den norske originalen, på grunn av de mange nyansene i Skam som blir vanskelig å overføre til USA, men jeg gleder meg til å se resultatet. Ikke minst er det råkult at norskprodusert drama eksporteres og blir en viral suksess utenlands – det er også fantastisk å se hvor stor glede og betydning serien har fått for mange, av ulike kjønn og legninger. Det er fascinerende og utrolig morsomt å se en fiktiv serie som genererer så mye følelser hos publikum. Noe av det som overvelder mest er å se hvor mye denne serien betyr for mange som har skrevet kommentarer på Skams nettside, på twitter, Instagram (og Facebook), samt den massive rosen fra mediene.

Sesong 4 på NRK er ventet til våren 2017, så da er det bare å vente i spenning.

Jeg elsker nemlig alle de tre foregående sesongene, for i tillegg til de viktige og emosjonelle temaene som behandles på en brilliant og nær måte som blant annet utfrysning og trakassering på skolen, voldtekt, feminisme, “fuckboys/sluts”, islamofobi, homofobi, seksuell identitet, spiseforstyrrelser, psykiske problemer, vennskap, festing, kjærlighet, åpenhet, aksept og mye annet, er det også veldig mye humor i Skam. Og like mye varme og frustrasjoner.

Alle sesongene har og sine øyeblikk som kaller på følelsene, gleden og tårene hos seerne. Som når gammelt uvennskap og trakassering mellom to venninnner legges død etter en unnskyldning direkte fra hjerterota (Eva), som når frykten for at en voldtekt har funnet sted avsløres (Noora), som når Noora ramser opp lovparagrafer for Williams bror Nikolai (i et klipp hyllet av Kripos. Skam har faktisk ført til at flere har meldt fra om overgrep), som en urkomisk og skremmende hyttetur for jentegjengen, som når et forelsket par forenes etter trøbbel (William+Noora, og Isak+Even – “Evak” – sistnevnte par omtalt i media som det vakreste vist på TV), som når en antatt selvopptatt type viser storhet (William som droppa 16. maifesten og skrev Nooras tale f.eks.), som når en unggutt (Isak) “kommer ut av skapet” og får den støtten og responsen han trenger fra venner (scenen der Isak forteller Jonas at han liker en gutt er massivt hyllet) og familie (sms`en Isak får fra “gale” og religiøse mamma er skjønn), som Isaks mange tunge stunder alene (som når han stirrer i taket etter å ha sett filmen Romeo og Julie på pc`en), som når karakteren Eskild med dirrende harme forklarer Isak et par sider av saken, som når tidligere antatte ensformige karakterer utvikles og viser nye varme sider (Vilde og Magnus, Sana, med flere), som ordene “Du er ikke alene”, som episoden “O Helga natt”, som når Skam bryter ned en rekke fordommer innen syn på homofili, legninger, psykiske problemer og sykdom, kroppspress, religion og vennskap, med mere. Skam fortjener skamros. Det er episk. Den danske storavisa Politiken har kalt Skam verdens beste ungdomsserie. Jeg liker ungdomsserie-sjangeren godt, og skal ikke krangle på den!

Teamet bak anført av serieskaper Julie Andem i spissen har dessuten, og der ligger naturligvis mye av seiersoppskriften, gjort et grundig og nitidig detaljert research blant aldersgruppen seriens rollekarakterer handler om. Som kjent har hver av de tre sesongene fokusert på en person blant elevene på Hartvig Nissen VGS i Oslo. Historiene i sesong 1 og 2 om Eva og Noora og jentegjengen var fenomenale, jeg har sjelden av serie eller film koset meg og blitt så underholdt som av de sesongene, likevel er det sesong 3 der vi følger Isak (Tarjei Sandvik Moe, gi han Gullruten! For et strålende talent 17-åringen er!) og Even (Henrik Holm) som har gjort sterkest inntrykk, for Isaks følelsesmessige berg- og dalbanelignende reise er hardt å se, samtidig som det er så vakkert. Sesongen hylles av alle på kryss og tvers av alder, legning, etnisitet, religiøs tro og situasjon. Bare les noen av kommentarene fra seere på skam.p3.no, et skam-søk på twitter, eller en gjennomgang av diverse oppslag i media, så ser man det.

Jeg har i likhet med mange andre blitt glad i nærmest alle sammen, og særlig Isak, siden hans utvikling i serien er så flott. Men herregud, lista er lang. Eva i sesong 1 var herlig, der hun gikk fra sur til å være…ja, herlig, Noora i sesong 2 var herlig, og begge svingte mellom å vise sympatiske sider og litt mindre sympatiske sider, William gikk fra å være en ubeskrivelig drittsekk til å vise varme sider, Magnus som gikk fra klovn til innsiktsfull og åpensinnet, Vilde som virket enkel fikk vist seg som mer moden enn vi trodde, Sana som slett ikke var som først antatt, morsomme Chris (jenta Chris altså), Even som gir et ansikt til bipolare lidelser, og så videre….. Den som kanskje til nå ikke har vært lett å like er “Penetrator”-Chris (gutt), men det skulle ikke forbause meg om Skam får endret den oppfatningen og! Hatten av for Skam-gjengen og NRK! Hyll! Hyll! Hyll!

PS: Selvsagt får Skam terningkast 6 for sesong en, to og tre.

Alle foto: NRK

LEGG GJERNE IGJEN KOMMENTARER OM SKAM I KOMMENTARFELTET

#skam #NRK #nrk

Pinlig Frikjent-slutt

Det var lenge en av Norges beste serier. Så kom slutten som ødela Frikjent.

INNEHOLDER SPOILERE. Har du ikke sett sesong 2 og vil bevare spenningen, ikke les videre, for i denne saken presenteres synspunkter angående Frikjents avsluttende episode og sesong.

Sesong 1 av Frikjent var en banebrytende nyvinning innen norskprodusert spenningsdrama, med saken om drapet på Karine for 20 år siden, og Aksel som nå kjemper for å endelig bli trodd, i den fiktive bygda Lifjord et sted på vestlandet. Jeg var til og med villig til å se gjennom fingrene med at stedets beboere har 1000 forskjellige dialekter, som at sønnen av en svenske og en østlending snakker kav sørlandsdialekt, og at hans datter igjen snakker østlandsdialekt. At en svenske som har bodd på stedet i over 30 år aldri, ikke en eneste gang, bruker et ord på norsk. Slikt blir likevel flisespikkeri.

Sesong 2 startet godt den også, og var lenge bra. Faktisk var den grei helt inntil slutten av siste episode. Før alt rakner og gjør at man føler man har kastet bort en masse tid. Det er heldigvis bare en TV-serie, men du skjønner kanskje poenget? Jeg føler meg lurt 😉

Mot slutten på siste episode aner man at serien skal få et bra utfall. Så feil kan man ta. Riktignok får Aksel vite hvem som var skyld i Karines død. Som jeg, og flere med meg, lenge har skjønt, er det Karines egen bror,  Lars, som er den skyldige. At ingen av rollefigurene, som politi etc, har tenkt den tanken er forøvrig en svakhet. Sesong 2 har noen brister underveis, som en noe urealistisk rettssak, samt noen andre momenter, men slikt kan man som seer overse. Helenes død er derimot verre. Rollefiguren Lars er iallefall den eneste som aldri har vært satt søkelys på som skyldig av seriens skapere, ikke før i den siste episoden, selv om man underveis har kunnet forstå at det var han, med den puslete holdningen hans, ansiktsuttrykk, all drikkingen, det faktum at det på et punkt sies av moren at han ikke klarer seg uten henne, samt at han aldri har vært trukket frem. Flere andre har det derimot i større og mindre grad vært rettet mistanke mot. Aksel. Broren Erik. Moren Mai-Britt til og med (en av historiens verste TV-mødre?). William og Eva Hansteen. Per Olav. Kanskje Tonje og flere. Men aldri Lars.

På fjellet før sluttscenene avsløres endelig dette, Lars innrømmer at Karines død var hans skyld, og Aksel tar Lars med seg for å dra til politiet. På vei ned stanses de altså midt på veien mellom snøskavlene av Eva og William, hvor Eva nok en gang tar Lars i sitt jerngrep og sier at sannheten aldri vil komme frem så lenge hun lever.

Gjennom 18 episoder, langt over 13 timers spilletid, har vi sett Aksel kjempe for å bevise at han ikke er en morder. Så ender han likevel opp som nettopp det, når han skyter og dreper den “jævla kjerringa” Eva.

Fordi alle løy, fordi han ikke ble trodd, og for å få broren fri (?). Eller var det ren hevn fordi han hater Eva? Det som kunne berget slutten fra havari var om Lars endelig tok mot til seg, og var den som skjøt. DET ville vært en tøff slutt det!

Seriens siste bilder viser politiet som tar Aksel med seg inn på stasjonen.

For en meganedtur. Det som kunne blitt en legendarisk serie ender opp som en gigantisk skuffelse.

Et raskt twitter-søk viser også at mange seere mildt sagt ikke likte slutten.

I Frikjent har vi forøvrig også fått servert noen av serie- og filmverdens verste foreldre. Eva og William, spilt av Lena Endre og Ingar Helge Gimle, er gode kandidater, men den som tar kaka er Aksels mor, spilt av Anne Marit Jacobsen. Fysj. Jeg snakker ikke om skuespillet deres, for det har vært godt, men om rollefigurene de har fremstilt.

Jeg har i alle fall lært for fremtiden at nye prosjekter fra manusforfatterne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig skal jeg være veldig forsiktig med å gidde å bruke tid på å se. Frikjent sesong 2 var 3-4 minutter unna terningkast 5, men ender opp som en svak toer på terningen, for seriens katastrofale klimaks tok ikke bare livet av Eva Hansteen, det torpederte også inntrykket av hele serien.