Denzel Washingtons drama Fences er en av de ni Oscar-nominerte filmene som beste film, og regissøren spiller selv hovedrollen!

Fences er altså regissert av Denzel Washington, som har gitt hovedrollen til seg selv. I denne bloggposten blir det noen tanker rundt Fences og filmens Oscar-sjanser, samt andre  Oscar-rankinger.

FILMANMELDELSE:  FENCES          

USA, 2016, drama, spilletid 2t 18m

Fences foregår på starten av 1950-årene og handler i grove trekk om Troy, en småbitter tidligere baseballspiller, som nå jobber som søppeltømmer. Han har kone og to sønner, Cory som er 17 og vil bli football-spiller, noe faren er sterkt imot, og smårufsete Lyons som er i 30-årene. Filmen foregår i hovedsak i hjemmet deres, og ute i bakgården der et gjerde er under stadig arbeide. Troys tilsynelatende lykkelige ekteskap med Rose slår sprekker når Troy en dag må fortelle Rose at han venter barn med en annen kvinne. Fences følger livene deres i en periode over noen få år, og er blant annet en film om fedrenes synder, kvinners plass, og delvis (som en del av det bakenforliggende, ihvertfall i Troys syn) samfunnets syn på svarte.

For det første er Fence en kjedelig film, der Mr Washington får utløp for munndiarè. Snakketøyet går altså i ett der i gården. Ordene, historiene og enetalene strømmer ut av Troy, og for det meste er det han har å melde intetsigende, lite interessante, selvhøytidelig,  selvmedlidende og passelig pompøst. Faktisk vil jeg si at jeg sterkt misliker Washingtons rollekarakter i Fences. Fyren er en sjarmør til å begynne med, men viser snart mørkere sider, særlig i forholdet til sine to sønner. Jeg syns det overspilles. Washington er Oscar-nominert for beste mannlige hovedrolle, noe han etter min mening ikke er i nærheten av å forsvare. Jeg liker Denzel Washington ellers altså, men ikke i Fences.

For det andre så er filmen alt, alt, aaaaalt for lang, med sine 2 timer og 13 minutter før rulleteksten overtar skjermen.

Fences har likevel noen øyeblikk som er fine og til dels rørende, noe som i meget stor grad kan tilskrives Viola Davis, som gjør en nær, ærlig og veldig flott tolkning av Troys kone Rose. Davis er Oscar-nominert i klassen for beste kvinnelige birolle, en nominasjon som er fullt ut fortjent. Bli ikke overrasket om hun vinner (pr nå har jeg kun sett henne og Michelle Williams i Manchester by the Sea av de fem nominerte).

En annen bunnsolid styrke er til nå relativt ukjente Jovan Adepo (kjent fra HBO-serien The Leftovers) som spiller sønnen Cory, også han spiller utmerket, og lille Saniyya Sidney som har en liten birolle mot slutten av filmen er utrolig sjarmerende. Adepo ble forøvrig håndplukket av Washington til rollen, og han gir liv til den mest spennende rollekarakteren i Fences. Mens Washington er beint fram irriterende, tilfører Adepo og Davis filmen mot og styrke.

Ellers er Mykelti Williamson med som Troys bror som etter en hodeskade har blitt psykisk tilbakestående, og fremstår kanskje som et sørgelig minne om den tids sviktende tilbud, jeg finner uansett rollekarakteren som noe plagsom. I tillegg består casten av Stephen McKinley Hendersson, som forøvrig også har en liten rolle i Manchester by the Sea, og Russel Hornsby.

Fences har ikke blitt gitt norsk kinodistribujon så vidt jeg kan se, noe jeg faktisk ikke synest er så rart. Til tross for noen oppløftende stunder er filmen for lite interessant, og det foregår mye dialog som nok for nordmenn vil anses som for lite relevant. Dessuten er det et dørgende kjedelig dropback visuelt sett. På teater hadde jeg nok trolig likt dette mye bedre.

Fra filmhjerte deles det ut 3 filmhjerter (terningkast 3) – og 4 av 10 stjerner på den velkjente imdb-skalaen.

Fences` Oscar-sjanser:

Beste film: Sjanseløs! Av de 5 (av 9) nominerte jeg til nå har sett er Fences den desidert svakeste, og jeg tror ikke den har noen sjanser mot filmer som MbtS, Moonlight og La La Land.

Beste mannlige hovedrolle: Sjanseløs, etter min mening ihvertfall. Av de fem nominerte er Washington langt bak Affleck (MbtS), Garfield (Hacksaw Ridge) og Gosling (LLL), men klart bedre enn Mortensen (Capt. Fant.). Men merkeligere ting har hendt enn at Oscar-juryen lar Denzel få prisen. Jeg vurderer innsatsen hans til 4/10.

Beste kvinnelige birolle: Viola Davis bør være en sterk kandidat, jeg gir innsatsen hennes 8/10. Michelle Williams i Manchester by the Sea er også knallgod, men rollen hennes er veldig liten, mens Davis så og si har en hovedrolle i Fences – og er alldeles glimrende.

Beste adapterte/tilrettelagte manus: Filmens fjerde nominasjon er i kategorien for beste tilrettelagte manus. Fences bygger på August Wilsons skuespill med samme navn fra midten av 80-tallet. Faktisk ble stykket også satt opp på Broadway i 2010, der det ble stor suksess, med Washington og Davies i rollene. Hvordan vinnersjansene er her er vanskelig å gjette nå, da jeg ennå ikke har sett Arrival, Lion, Moonlight og Hidden Figures, som den konkurrerer mot. Skal jeg likevel tippe vil jeg tro at dette manuset ikke var det hardeste å tilrettelegge av disse.
 

Slik ser Filmhjertes rangering ut pr nå (klikk på filmtittel for omtale). Dette er min personlige rangering, ikke endelig tips.

Kommentar til Beste Sang: Justin Timberlakes monsterhit “Can`t Stop the Feeling!” fra DreamWorks “Trolls” er min soleklare favoritt. Sangen med det fengende refrenget og rytmen er en av 2016s mest spilte, med over 538 millioner (!) avspillinger på Spotify å vise til. En annen vinner her vil være regelrett lættis. Men jeg blir ikke sjokkerte om Oscar-gjengen gir prisen til en La La Land-sang….
De andre sangene:
“Audition” (La La Land / Emma Stone): Stort sett kjedelig sang som aldri fester seg på minnet. Stone er ellers ikke uventet bedre skuespiller enn sangerske…
“City of Stars” (La La Land / Ryan Gosling/E. Stone): Er vel den eneste sangen fra La La Land som huskes (refrenget). Funket fint i filmen, men er langt fra noe Oscar-materiale, og Gosling/Stone er som kjent ikke noen sangartister.
“The Empty Chair” (Jim: The James Foley Story / Av J. Ralph og Sting): Zzzzzzz….Jepp,  klarte nesten ikke holde meg våken gjennom sangen.
“How Far I`ll Go” (Moana / Auliʻi Cravalho): Helt typisk oppbygd sang som følger handlingen. Sånn passe, men jeg husker ingenting etter å ha hørt den.

#oscar17 #oscar2017 #oscar #film #filmtips #filmsnakk #filmer

Kommentarer mottas gjerne 😉