God`s Own Country - Alt en kan forvente av britisk drama

Skittent, ømt, barskt og knallsterk britisk sosialrealisme fra landsbygda, i en av årets sterkeste dramafilmer.

God`s Own Country er årets beste film fra de britiske øyer, og byr på alt en kan forvente av britisk drama.


FILMANMELDELSE: GOD`S OWN COUNTRY

Drama, Storbritannia, 2017, 1t 44m
Regi og manus: Francis Lee
Medvirkende: Josh O`Connor, Alec Secareanu, Ian Harte, Gemma Jones, Harry Lister Smith, John McCrea

Aktuell: Filmen hadde norsk kinopremiere fredag 17. november

Sett på kino

Filmen har fått terningkast 6 fra NRK Filmpolitiet, Cinema og Filmfront, og 5 fra en rekke aviser, bl.a. Dagbladet, Aftenposten og BT. Filmen fikk pris for beste regi på Sundance, og har gått sin seiersgang iløpet av året i flere land og på en rekke festivaler.


Regidebutanten Francis Lees nye drama God`s Own Country er en film som leder tankene tilbake til Ang Lees storslåtte Brokeback Mountain (2005). Den store forskjellen er bare at God`s Own Country er uten tristessen, uten den store skammen, og uten den forferdelsen som Ang Lees strålende men akk så triste film ledet opp mot.

La det være sagt først som sist, God`s Own Country handler om den gryende forelskelsen mellom to mannlige gårdsarbeidere og sauegjetere på en bondegård i et av Yorkshires mange dalfører, et sted i nærheten av Bradford, som er byen som nevnes som nærliggende. Omgitt av det eiendommelige og fascinerende landskapet, som naturligvis og gjenspeiles i tittelen, maler Francis Lee et sanselig bilde av å finne sin plass i samfunnet gjennom en både skitten, vakker, barsk og øm gryende kjærlighetshistorie som tidsmessig er satt til nåtid eller iallefall etter mobiltelefonenes inntog (Jeg tenkte ikke så mye over det mens filmen ble sett, men filmen foregår iallefall i moderne tid).

Sammenligningene med Brokeback Mountain er ikke til å komme fra, og det er også noen referanser til den som neppe er helt tilfeldig. Imidlertid ville God`s Own Country fint klart å stå på egne ben, men med en film med et bakteppe med grønne åser, skitne falleferdige gjeterhus og gårdstun, og en kjærlighetshistorie mellom to menn, er det vanskelig å ikke dra sammenligningen. Denne britiske filmen, som gjenomgående har mottatt en stort sett samlet akklamasjon og hyllest fra pressen og filmkritikere, er likevel på mange måter noe helt motsatt av Ang Lees fortelling selv om likhetene i selve bakteppet er der.

I God`s Own Country tas vi med til den engelske landsbygda, der Johnny (John) Saxby, en lettere forfyllet og livstrøtt ung mann som kan anslås å være i midten eller slutten av 20-årene sliter med tilværelsen i livet på familiens gård. John har tidlig i filmen tilfeldig sex med en litt yngre mann i byen, men vi skjønner raskt at det langt fra bare er at han er homofil i et lettere homofobt samfunn som gjør han nedtrykt. Det er han som har ansvaret for at gårdsdriften med kyrne og sauene går rundt, det er et tungt og møkkete arbeide, men han får liten eller ingen anerkjennelse fra bestemoren og sin slagrammede far som han bor sammen med på gården. Når faren og bestemoren en dag bestemmer seg for å hente inn en rumensk hjelpearbeider for en ukes jobb i sauelamminga er ikke John særlig fornøyd med det, han ser ikke vitsen. Den rumenske arbeideren skal imnidlertid forandre livet hans.

Gheorghe, som den omstreifende arbeideren fra Romania heter, innlosjeres på gården i ei skrothaugklar campingvogn, og John er ikke veldig vennlig innstilt til å begynne med. Sakte men sikkert utvikler det seg derimot en relasjon mellom de to, som vi som seere får et mye nærmere visualisert bilde av enn vi fikk i Brokeback Mountain. For der sistnevnte var forsiktig i sine skildringer overlates ikke mye til fantasien i God`s Own Country. Noen vil kanskje si at de korte eksplisitte scenene er overraskende eller sjokkerende, men med sin røffe og skitne og etterhvert ømme og kjærlige stil som Francis Lee har bygd opp er disse scenene naturlige, og langt fra verken sjokkerende eller så veldig eksplisitte heller. De er derimot til å begynne med bokstavlig talt møkkete og skitne, full av hår, gjørme, hud og skitt, men det hele fremstår som rørende. Dog kunne kanskje Brokeback-referansene vært tonet ned for å fremme denne filmens egenart istedet?

Forholdet dem imellom står så klart sentralt i filmen. Litt klisjè kan man nok si at oppbyggingen er, med en John som både kommer med rasistiske kommentarer, og en Gheorghe som verken finner seg i disse bemerkningene eller at John ser for seg at å like noen av det samme kjønn skal holdes bak lukkede dører og fornektes gjennom ensomhet og alkoholisme. Det er likevel såpass sosialrealistisk skildret at det føles ekte nok og ikke kunstig. Noen ganger er vel livet litt klisjè.

Filmens absolutt sterkeste kort ligger i de to hovedrolleinnehaverne som begge leverer bunnsolid skuespill, som aldri føles verken påtatt eller overinstruert. Josh O`Connor (John) og Alec Secareanu (Gheorghe), som begge er ganske så ukjente for meg fra før, spiller med nærhet og røffhet, som får frem karakterenes personlighet.

Johnny er til tider både en usympatisk og trasig fyr, som vi likevel både finner sympati for og syns synd på, og håper det går bra med. Gheorghe er hans rake motsetning, en hardtarbeidende og faktisk sjarmerende type. Castingen av de to skuespillerene må roses, særlig valget av O`Connor må sies å være perfekt for den rollekarakteren han gestalter.

Man får ganske lett en forståelse av hvorfor John trenger Gheorghe. Han har trolig aldri før følt seg verken verdsatt eller følt en slik nærhet og omsorg. Vanskeligere er det derimot å se hvorfor Gheorghe skal la seg falle for John, som er en liten slubbert, selv om han endrer seg gjennom filmen. Kanskje er det sånn at Gheorghe, som blant annet gir oss en beskrivelse av hvordan hjemlandet han har forlatt er, trenger dette han også. Han kommer selv fra en bondegård, der ting ikke fungerte. Nå ser han kanskje et glimt?

I tillegg er jo scenografien, eller kinematografien, blendende. Jada, jeg er betatt av landskapet i England. Noen vil kanskje si det er stygt. Tvert om vil jeg si det er vakkert, som et maleri. Litt styggvakkert, OK. Yorkshire med sine åser, hauger, åpne landskap, steinrøyser, sølete gårder og skitne gamle steingjerder har så utvilsomt sin sjarme. Gudsforlatt, værhardt og røft er det muligens til tider, vakkert er det like fullt. Filmen vet å ta i bruk dette. Den nakne fotograferingen og et veldig lavmælt soundtrack gjør at virkemidlene som tas i bruk er enkle, men likevel formidler sitt budskap desto sterkere.

Det ER utvilsomt et krevende og barskt landskap, men den nære filmingen gjør at vi nesten kjenner eimen av sau, fjøs, møkk og svett stallkar komme ut av kinoskjermen. Landskapet biter oss nesten med sin skittenvakre fremtoning. God`s Own Country er så definitivt mer enn bare en historie om forholdet mellom to unge menn, det er også en historie om en personlig omsorg for dyrene på gården, hvor i det også ligger en symbolikk for historien, og det er ikke minst et stykke engelsk naturpornografi.

Birollene som Johns far og bestemor fylles av henholdsvis Ian Harte og Gemma Jones. De fremstår begge som slitne etter et langt gårdsliv, og får nok aldri vist noe utpreget karakterutvikling. Ihvertfall ikke Jones i rollen som bestemoren. Hartes rollefigur som Johns far ser vi en utvikling hos i løpet av filmen. Rollekarakterene deres virker uansett rigide og lite varm, men skuespillerinnsatsen til de to er det ikke noe å utsette på.

Det ligger nær en toppkarakter, både i person- og miljøskildringer, samt historiens driv og oppbygging. Det føles som et velskrevet og gjennomtenkt manus. Imidlertid finner jeg noen svakheter og, som allerede nevnt. Johns forhold til faren og bestemora er heller ikke dypt nok egentlig, selv om en scene med faren mot filmens slutt er en av filmens beste. Man senser kanskje en litt lettbeint vei mot slutten, og selv om det er et pluss at seernes følelser ikke forsøkes styres for mye, blir det ironisk nok også det som muligens gjør at det ikke når 100 prosent på den emosjonelle skalaen.

Det er uansett ingen grunn til å ikke anbefale God`s Own Country på det varmeste. Filmhjerte finner ikke noen store ting å trekke for i karakter selv om totalen havner på terningkast 5 og fem av seks filmhjerter.

Se God`s Own Country, om ikke for guds skyld så for din egen.

GOD`S OWN COUNTRY -

#filmhjerte #filmtips #film #kino #kinofilm #GodsOwnCountry #britiskfilm #englandfilm #gocfilm

Foto: Produksjonsselskapene/distributører

Ny Netflix-film: MUDBOUND - rystende etterkrigsrasisme, hat og kjærlighet

Mudbound er en av de beste filmene Netflix har sluppet, og tar oss med på en provoserende og trist reise tilbake i amerikansk raseskillehistorie.

Mudbound, som er en Netflix Original film, hadde verdenspremiere på Sundance i januar, og etter omtalene jeg leste den gang har jeg ventet på filmen. Lenge. Sammen med to andre filmer som også premierte under Sundance-festivalen (Call Me By Your Name og The Big Sick) er Mudbound en av filmene som nevnes som en Oscar-utfordrer. Kvalitetsmessig holder den absolutt Oscar-nivå, så gjenstår det å se om et Netflix-drama kan stikke av med noen av de gjeve prisene.


FILMANMELDELSE: MUDBOUND

Drama, USA, 2017, 2t 14 m
Regi: Dee Rees
I hovedrollene: Garrett Hedlund, Jason Mitchell, Carey Mulligan, Jason Clark, Jonathan Banks, Rob Morgan og Mary J. Blige

Aktuell: Sluppet på Netflix 17. november


Tidlig på året ble nemlig filmen nevnt som en mulig Oscar-kandidat, og har av den grunn også fått en (svært) begrenset kinodistribusjon i USA.

Nå er Mudbound ihvertfall endelig på Netflix.

To familier fra Mississippi - den ene svart, den andre hvit - møter en brutal virkelighet med fordommer, gårdsdrift og vennskap i et splittet samfunn under andre verdenskrig. Vi følger familien McAllan, som er den hvite familien, og Jackson, den fargede, gjennom krigsårene og tiden etter krigens slutt. To unge menn returnerer hjem fra andre verdenskrig til farmen i det rurale Mississippi, hvor de må håndtere både rasisme og å tilpasse seg livet etter krigen.

Mudbound gir et skarpt og nostalgisk innblikk i en mørk part av den amerikanske 40-tallshistorien, som selv den dag i dag oppleves provoserende å bevitne. Jamie og Ronsel er de to soldatene som vender hjem til sine respektive familier, etter å på hver sin måte ha bidratt i krigen i Europa. Jamie som kaptein og jagerflyver, høyt hevet over de fleste farer, Ronsel som sersjant og vognfører i krigens frontlinjer. I krigen var Ronsel en frigjører, en helt som folket bejublet. Hjemme i statene er han, som han selv sier det; kun enda en nigger som går bak en plog. Hjemme i det som skulle være fredstid opplever de begge et verre helvete enn krigens påkjenninger klarte. Når de to blir venner fører vennskapet deres til store konsekvenser for begge to.

For i Mississippi anno 40-årene er raseskillet, rasismen og diskriminering ikke bare noe som ulmer under overflaten. Mudbound er ikke en film med mengder av adrenalinfulle actionscener. De subtile skildringene som hele veien legges frem bygger opp mot et klimaks, men nettopp fraværet av de mest provoserende og sjokkerende scenene forsterker inntrykket slik at man blir ekstra rystet og forbannet når tempoet og intensiteten pumpes opp i filmens siste halvdel og sluttfase.

Selv om rasismen og raseskille står sentralt i Mudbound, og det først og fremst er et portrett av 1940-årenes Mississippi er dette også en film som formidler noen av krigens ettervirkninger, og som tar for seg familiære relasjoner. Det skal ikke stikkes under en stol at Mudbound nok også utfordrer forutbestemte oppfatninger av rase og kjønn blant de som ser på. Flere av rollekarakterene får god tid til å vise kompleksitet, som kanskje gjør at samme person vil kunne få både empati, sympati og føre til forakt hos publikum. Til syvende og sist tar filmen også opp det store spørsmålet om valget mellom hat og kjærlighet.


Garrett Hedlund (Jamie, t.v.) og Jason Mitchell (Ronsel, t.h.) opplever krigens ettervirkninger og rasisme tett på kroppen.

STRÅLENDE SKUESPILLERE

Regissør Dee Rees (40) sin indiefilm har Garrett Hedlund (som har røtter i Sverige/Norge i slektstreet) og Jason Mitchell i de to ledende rollene som Jamie og Ronsel. Filmen kan ellers skilte med Carey Mulligan (Oscar-nominert for An Education, 2009), som spiller den stort sett sympatiske kona til Jamies bror Henry som er en lettere undertrykkende farmdriver, Mary J. Blige, best kjent som sanger og låtskriver, har rollen som Ronsels mor, Jonathan Banks (kjent fra rollen som Mike i Breaking Bad) spiller den tvers gjennom ufyselige pillråtne faren til Jamie og Henry, Rob Morgan er Ronsels far, Hep, og Jason Clarke bekler rollen som Henry, i de andre store rollene. I løpet av filmen ser vi deler av handlingen fra alles synspunkter gjennom bruk av fortellerstemme. Slik type voiceover er slett ikke alltid like vellykket og naturlig integrert som i Mudbound, hvor det fungerer veldig bra.

Skuespillerprestasjonene fra hele ensemblet er supert. Ikke var jeg klar over at Hedlund og Mitchell er så begavede, men de leverer til stående ovasjoner, billedlig talt. Riktignok syns jeg Hedlund også var svært god i On the Road (2012), men i Mudbound får han helt andre strenger å spille på, noe han gjør utmerket. Han har en laidback og nærmest forførende stil over seg. Mitchell vil av flere også huskes for Straight Outta Compton (2015) som han ble kritikerrost for, men den har jeg fortsatt til gode å se. Her er han iallefall i likhet med Hedlund enorm.

Ellers er Jonathan Banks som skapt for rasistrollen og uspiselig farsfigur, og i det som er en film med mange dominerende mannspersoner tilfører Mulligan og Blige sterke og kraftfulle kvinnekarakterer. Særlig Mary J. Blige imponerer i sin dypt sympatiske rolle. Så har da også filmen en kvinnelig regissør som virkelig med denne filmen setter spor etter seg.

Cinematografien er, jamfør tittelen, gjørmete, fengslende sylskarp og troverdig, i en historie som både etterhvert engasjerer, ryster og sjokkerer. Mudbound viser rasismens mørkeste sider (ikke at det finnes noen bra sider ved det altså...), den viser de krenkelser og undertrykking fargede måtte gjennomgå, men selv om det i den McAllan-ske familie finns både en og to undertrykkere, som på uhyrlig vis demonstrerer den hvite rases overlegenhet, klarer Mudbound å balansere det slik at også anstendighet, medmenneskelighet og rettferdighetssans kommer frem.

En litt rolig første halvtime gir et lite trekk, før det blir både mer kraft og trykkende stemning etter det. Mudbound varer i 2 timer og 14 minutter. Første halvdel kunne vært litt nedtrimmet med noen få minutter, men rokker ikke veldig ved at Mudbound er en knakende sterk film som gir rom for ettertanker. Det er så nært toppscore at Filmhjerte likesågodt klinker til med stortromma. 6/6.

MUDBOUND

#filmhjerte #filmtips #filmsnakk #film #filmer #mudbound #netflix #mudboundnetflix

PS: Legg gjerne igjen kommentarer om filmen i kommentarfeltet ;-)

Skam kommer! I USA altså - Filmhjerte synser om Skam igjen

Om jeg tvilte på at den amerikanske versjonen av SKAM blir bra, er tvilen nå visket vekk.

Fredag kom som kjent nyheten om at den amerikanske remaken av SKAM, eller amerikanske versjonen av SKAM for å være presis, skal regisseres av selveste SKAM-dronningen herself, Julie Andem (bildet).

Som vi vet er Julie Andem serieskaperen og hjernen bak NRKs gigantsuksess SKAM, som hun regisserte alle episodene av gjennom fire fabelaktige sesonger fra høsten 2015 til i juni 2017.

Det er et års tid siden det ble kjent at SKAM-konseptet skulle selges til USA (og det pågår for tiden innspilling av Skam-versjoner som bygger på NRKs SKAM-suksess i seks europeiske land), men det var først fredag at Julie Andem selv på sin Instagram-konto slapp nyheten om at det er hun som skal regissere den første sesongen av den amerikanske SKAM, som skal finne sted i Austin, Texas.

Les hele Instagram-innlegget fra Andem her

Det blir selvsagt noe helt annet å lage SKAM i Austin på en "high school" der enn det var med Nissen videregående i Oslo. En del av problemstillingene og tematikken er selvsagt universell og kan sikkert gjenskapes omtrent likt om man ønsker det, men de lokale forskjellene i såvel språk, uttrykksmåter, begreper, og ikke minst kultur og andre ting som er spesielt for ungdom i USA og kanskje Austin, Texas spesielt, vil naturligvis forme den amerikanske SKAM.

Jeg har vel egentlig null tro på at SKAM USA eller hvor som helst annet sted i verden noen gang kan trumfe den norske og originale SKAM, det går nemlig ikke, isåfall skal jeg spise i meg de ordene, men med Julie Andem på laget som regissør, ihvertfall av sesong 1 "over there", har Simon Fuller og hans produksjonsselskap XIX Entertainment som skal produsere den amerikanske SKAM for USA og Canada skaffet seg det aller beste utgangspunktet for at serien skal bli en suksess.

- Julie Andem vil ha kreativ kontroll og skape en helt ny SKAM på engelsk, med amerikanske skuespillere, sier Håkon Moslet, redaksjonssjef for TV i NRK P3, til kanalens nettsider.

At amerikanernes SKAM skal spilles inn i og foregå i Austin, hovedstaden i deltaten Texas er også noe jeg har god tro på skal bli bra. Nå er jeg på ingen måte noen ekspert på USA, men Austins beliggenhet i Texas kan jo muligens by  på mye severdig drama, Texas grenser jo blant annet til Mexico, med alt slikt kan dramatiseres om, og Texas har vel et rykte på seg for å være litt "røff og tøff", man skal ikke skille seg for mye ut der liksom (?), og i det ligger jo isåfall et supert fundament for en serie som SKAM.

Austin er vistnok ellers en by med sterkt studentpreg i og med at et delstatsuniversitet ligger sentrumsnært. Byen er også sentrum for en del innovativ teknologisk utvikling, men er også kjent for bomullsproduksjon og kvegdrift. Her ligger det sikkert muligheter for et interessant persongalleri med motstridende interesser og konflikter, som i vår egen SKAM ;)

Den amerikanske SKAM er ventet å få premiere høsten 2018. Det er på den relativt nye Facebook Watch, som ble presentert for amerikanske Facebook-brukere i august i år, at serien skal vises for det amerikanske publikum. Her hjemme har forøvrig NRK sikret seg rettigheter til å vise serien, når den tid kommer.

Jeg tror det blir dritbra ass!

 

Forresten, jeg (og sikkert mange andre) bet meg/seg merke i noe Julie Andem skriver i Instagram-posten, angående SKAM-universet hun skapte her i Norge. Les og håp! (Innlegget er skrevet på engelsk og jeg gidder ikke oversette):

"Maybe at some point in time we will go back to Skam and meet all the characters once again".

"When Skam started my plan was to make three seasons and then hand it over to a new writer/director. But when season 3 was done, I couldn?t give it away. It didn?t feel right. So I made one last season. I know many of you are still sad it ended, but I am positive it was the right decision. I wanted Skam to be no less than amazing, and for several reasons I wouldn?t have been able to make a season 5 as good as it deserved to be. Maybe at some point in time we will go back to Skam and meet all the characters once again. But not now".

#skam #JulieAndem #Skamfans #filmhjerte

Filmhjerte anbefaler: Viaplay-tips for november

Her er 10 topptips, pluss enda flere tips, til filmer og serier å se på hos Viaplay.

Ettersom Filmhjerte har dumpet en tur innom Viaplay igjen, blir det i dag filmtips og noen serietips fra Viaplay-menyen.

Viaplay har et langt mindre filmtilbud enn Netflix, men har den fordelen at de har langt flere nyere filmer enn hva Netflix hoster opp. Viaplay rullerer på filmtilbudet, så leser du denne saken for eksempel utpå nyåret i 2018 er det ikke sikkert filmene ligger hos Viaplay lengre ;) (ja takk, jeg har mottatt kommentarer på tidligere innlegg mange, mange måneder etter publisering om at filmene ikke finns der lengre...). Denne bloggposten var iallefall oppdatert med tilbudet Viaplay har i skrivende stund, 10. november. I 2017 altså ;)

10 FILMTIPS

PATERSON (USA, 2016)

Paterson er bussjåfør i byen Paterson, New Jersey - de deler navn. Hver dag følger han en enkel rutine: Paterson kjører bussruten sin, i lunsjpausen skriver han poesi i en notatbok, han stopper i en bar og drikker én øl, så går han hjem til sin kone Laura. Lauras verden derimot, er stadig skiftende og hun får daglig nye innfall og ideer.

Velspilt, velregissert og nokså kritikerrost dramakomedie med Adam Driver i hovedrollen. Filmen har ord på seg også for å være fascinerende og drømmende.

Jim Jarmusch sin film har pene 7,4 av 10 stjerner på imdb basert på flere titalls tusen brukerstemmer.

 


DARKLAND (Danmark, 2017, Orig. tittel: Underverden)

Dansk hardtslående mørkt krimdrama fra Københavns underverden.

Zaid nyter livet som vellykket hjertekirurg. Han har dyr bil, strøken leilighet og en gravid samboer. En kveld får han besøk av sin bror Yasin, som desperat ber om penger, men som blir blankt avvist i døren. Når hans kriminelle lillebror havner i trøbbel med de lokale gangsterne, og politiet ikke er spesielt interessert i å hjelpe til, trekkes Zaid inn i et heftig oppgjør med et kampsportfokusert mafiamiljø.

NRK Filmpolitiet gav "bare" terningkast 3 og hadde en del kritiske innvendinger mot filmen, men også en del veldig interessante betraktninger og positive beskrivelser.

I hovedrollen finner vi tøffe Dar Salim, dansk skuespiller med irakisk bakgrunn, kjent fra filmer som Krigen og Kapringen, og ikke minst den glimrende rollen i den like glimrende svenske krimserien Springfloden (Se sesong 1 hvis du finner den - SVT Play har den liggende, for deg med svensk IP-adresse, og sesong 2 er under produksjon).


PASSENGERS (USA, 2016)

Se vår egen stjerneregissør Morten Tyldum sin storslåtte (romantiske) sci-fi-spenningsdrama. To passasjerer på reise til en ny planet havner i livsfare når de våkner i tidskapselen 90 år for tidlig. Med 5000 passasjerer ombord på romskipet må de to berge farkosten, og livene til alle de andre reisende, når doningen får problemer.

Egentlig en ganske enkel og ukomplisert film, med en lett historie, men likevel en type sci-fi som tiltaler meg, og en romreise-type film som tiltaler meg, klinisk fri for de "vanlige" romklisjèfarene.

Chris Pratt og Jennifer Lawrence spiller godt. Særlig Pratt, som bærer det meste av filmen. En underholdende og noe annerledes film i romreisegata.


KONGENS NEI (Norge, 2016)

Filmen handler om de tre dramatiske døgnene i april 1940, hvor den norske kongen får et ufattelig ultimatum av den tyske krigsmakten: Overgivelse eller døden. Med tyske fly og soldater i hælene tvinges kongefamilien på flukt.

Selv om filmen er basert på virkelige hendelser byr den alikevel på noen overraskelser, ihvertfall for de som ikke har så grundig kjennskap til historien på forhånd. Særlig slutten gjorde undertegnede opprømt og gav filmen et skikkelig løft. Danske Jesper Christensen har rollen som Norges Kong Haakon VII, Anders Baasmo Christiansen spiller kronprins Olav, og Tuva Novotny spiller kronprinsesse Märtha. Arthur Hakalahti, for mange kjent fra den lille birollen som Kasper i Skam, spiller menig Fredrik Seeberg. Seeberg, som er en høyst virkelig person, er den dag i dag 95 år, og var for min del det beste innslaget i hele filmen. Enorm kinosuksess her til lands, sjokkerende nok (neida, hehe, men gedigen kinosuksess var den).


TRUMBO (USA, 2015)

Hollywood i 1940 årene. Den vellykkede karrieren til manusforfatter Dalton Trumbo får en bråstopp da han og andre Hollywoodpersonligheter svartelistes for sine politiske oppfatninger.

Breaking Bad-stjernen Bryan Cranston briljerer i tittelrollen som Trumbo, i en overraskende god film.

Sånn helt på sidelinja: Faktisk har det ikke slått meg før ganske nylig at Cranston hadde den legendariske birollen i Seinfeld som tannlegen Tim Whatley :D

 

 


ROGUE ONE:  A STAR WARS STORY (2016)

Ikke noe for meg, men Star Wars-tilhengerne vil vel få med seg dette. Men det har de vel sikkert gjort for lenge siden...

Rogue One er forøvrig ikke en del av selve Star Wars-sagaen, men en slags spinnoff som tar for seg opptakten inn mot den første filmen fra 1977.

 

 

 

 


FLASKEPOST FRA P (Danmark, 2016)

Søskenparet Samuel og Magdalena som har vokst opp i en religiøs menighet i Danmark forsvinner plutselig. På Københavns Politistasjon dukker en 8 år gammel flaskepost opp med et rop om hjelp fra en gutt i fangenskap. Carl Mørck og hans assistent Assad i politiets Avdeling Q finner raskt ut at det er en forbindelse mellom de to sakene.

Den tredje filmen basert på den danske forfatteren Jussi Adler-Olsens krimbøker om "Avdeling Q", som handler om antihelten Carl Mørck og den lille "avdeling Q" ved Københavns krimavsnitt som graver i gamle uoppklarte kriminalsaker. Flaskepost fra P er regissert av norske Hans Petter Moland, og har i tillegg til den danske stjernen Nikolaj Lie Kaas og svenske Fares Fares også vår egen Pål Sverre Hagen i en sentral rolle.

Ganske brutalt noen ganger, i stil med de to foregående (og frittstående) filmene i rekka, men også Flaskepost fra P er bra og severdig actionkrim.


THE MARTIAN (USA, 2015)

Matt Damon mutters alene på Mars! På et oppdrag til Mars blir astronaut Mark Watney antatt for å være død - og etterlates av mannskapet. Han må nå prøve å kontakte jorden, i håp om at et forskerteam kan få ham hjem igjen.

Regissør Ridley Scott, som for tiden er i vinden med den like før jul-premiereklare og etterhvert Kevin Spacey-frie filmen All the Money in the World, står bak sci-fi-rom-dramakomedien The Martian, som har en god Matt Damon i hovedrollen. Flott visuelt og en underholdendes og spennende nok historie.

 

 


ARRIVAL (USA, 2016)

Enda en type science fiction som er av den typen jeg liker best innen sjangeren.

Visuelt og produksjonsdesignmessig er kanskje ikke lakrisbåtene i Arrival det mest imponerende verden har sett fra verdensrommet, men historien er veldig god, og ganske spennende, i likhet med manuset. En rekke romskip ankommer jorden, og en språkekspert forsøker å opprette kontakt med de utenomjordiske skapningene. Hvorfor har de kommet? Er de fredelig eller fiender?

Skuespillet sitter også godt, særlig fra Amy Adams og Jeremy Renner.


 


GILBERTS GRUSOMME HEVN (Norge, 2016)

Norsk (barne- og familie)komedie. Jaujau, Filmhjerte tar nå med denne mest for moro skyld. Gilbert er allergisk mot egg han, en allergi som har utsatt han for både mobbing og pinlige situasjoner. Når familien hans flytter gjør han alt for å holde eggallergien skjult. Særlig for den nye venninnen Line, som er kaptein på hockeylaget. Det er ikke så enkelt, ettersom Gilberts fæle tante som sitter barnevakt for han forsøker å forgifte han. Med egg, selvsagt.

I tillegg til disse filmene har Viaplay flere andre nyere filmer, og når jeg sier nyere filmer mener jeg filmer fra perioden 2014-2017, og da særlig en del fra de siste par årene. "Darkland" hadde f. eks. slippdato i april i år.

Et utvalg andre aktuelle Viaplay-filmer Filmhjerte gjerne nevner er Bridge of Spies (Spielberg-thriller med Tom Hanks og Oscar-vinnende Mark Rylance), Gold (Usannsynlig men sann historie!), Mastermind, Prisoners, Kill Bill 1 og 2, Spotlight (Oscar-vinneren for 2015), 90-tallsklassikeren Cape Fear (1991, med Robert De Niro), crazy- og vulgær komikk til tusen med Sascha Baron i Grimsby (2016), og det glimrende britiske sosialrealisme-dramaet Jeg, Daniel Blake (2016). Særlig sistnevnte film anbefales sterkt, og har tidligere fått strålende omtale i en egen bloggpost her på filmhjerte.blogg.no.

Viaplay har også noen filmer som sikkert flere blant det yngste filmpublikum vil synes er morsomme, og som funker fint for familien å se på, som Angry Birds Filmen, Monsteruniverset, Syng, Vaiana (Moana), Kubo og det magiske instrumentet og Snoopy og Charlie Brown: Knøttene-filmen, i tillegg til et lite ytterligere utvalg Disney/Disney Pixar-filmer. Nevnes kan for eksempel Biler, Monsterbedriften, Peter Pan og Oppdrag Dory. Barne- og familieskøy altså. Om filmene presenteres med norsk tale aner jeg dog ikke.

PS: En film du bør vrake og styre godt unna er actionknallisen Collide. Selv om Nicholas Hoult som jeg liker veldig godt har hovedrollen i filmen, er det en teit historie i en real møkkafilm som var bortkasta tidsbruk. Og nei, ikke engang Ben Kingsley og Anthony Hopkins klarer å redde Collide fra å gå på en smell.

SERIETIPS

Hos Viaplay finner man også en god del serier og flere Viaplay Original-serier. Filmhjerte anbefaler selvsagt Viaplays egne serier OKKUPERT sesong 2, og ABER BERGEN sesong 2. Dette er norsk spenning og drama av god kvalitet, med tematikk som russisk okkupasjon i Norge, motstandsbevegelser, politisk spill og maktkamp på tvers av grensene (Okkupert, selvsagt), mens Aber Bergen byr på blant annet menneskesmugling, familiedramatikk og andre mer eller mindre trivielle rettstvister der advokatkontoret med samme navn som serien er i sving.

Okkupert har siste episode av sesong 2 fredag (10. november), og sesong 2 vises også på TV 2 neste år. Aber Bergen har kommet til episode 8 av 10 i den andre sesongen (neste episode kommer tirsdag 14. november). Advokatserien som utspilles i Bergen vises også på TV 3.

Jeg vil også anta at de to nye svenske Viaplay Original krim/thriller-seriene ALEX og HASSEL er verdt å se. Alex hadde premiere nå nettopp med nye episoder på fredager, mens Hassel ble sluppet tidligere i år. Jeg har riktignok ikke begynt å sjekke ut disse to seriene enda, imidlertid har jeg bra tro på at de begge er verdt å se på. Svenskene kan dette med krim og spenning, for som oftest er det som kommer av slike serier fra nabolandet vårt jättebra! Disse to seriene er kun å finne hos Viaplay.

Av gamle favoritter kan man hos Viaplay se SEINFELD, en serie man aldri går lei av vel? Den serien er bare genial tvers gjennom, så Filmhjerte har hevet seg over Seinfeld og gjengen igjen ;-) Du finner også Prison Break, 24, og kritikerroste Mr Robot på Viaplay.

#filmhjerte #filmtips #filmsnakk #filmer #viaplay #serier #TVserier #seriesnakk

Nye anbefalinger fra Netflix

Netflix har fått flere nyheter den siste tiden. Filmhjerte har plukket noen filmer og serier du bare må sjekke ut.

Filmene og seriene er omtalt i tilfeldig og urangert rekkefølge.

7 (+5) FILMTIPS PÅ NETFLIX

SECRET IN THEIR EYES

Ganske spennende thrillerdrama om en etterforsker som har brukt 13 år på å finne mannen som drepte en venninnes datter. Nå vil han ta opp den gamle opprørende saken. Nye sjokkerende sannheter avdekkes når han begynner å grave i det som skjedde.

Ganske lettfulgt og spennende film i spenningssjangeren, med noen overraskende vrier på lur. Den store twisten mot slutten klarer du kanskje å avsløre litt før du ser den brettes ut? Ihvertfall en klar anbefaling. Godt spill av Julia Roberts, Nicole Kidman og en utmerket Chiwetel Ejiofor.

SECURITY

USA, 2017. Action med Antonio Banderas og Ben Kingsley. Ganske så ny film som har gått "rett på video", men som er overraskende sebar. Banderas, som trynet skikkelig med den idiotiske "Black Butterfly" nylig, spiller i "Security" en tidligere soldat som på desperat jobbsøking ender opp med å ta på seg en jobb som sikkerhetsvakt på et kjøpesenter i et belastet område. Når en ung jente på flukt fra en mafiabande dundrer på inngangsdøra og vil inn, er helvete løs.

Du får skyting, blod og smell. Du får klisjèer. Og en Banderas som faktisk gjør mer enn å bare grynte og snøfte. Han har ikke verdens beste mimikk akkurat, men han gjør seg slett ikke bort her. En helt grei film for en filmkveld for den som liker action uten noen dypere mening. Faktisk er dette en type actionfilm jeg liker, selv om jeg slett ikke likte alt som hendte i filmen (og som derfor trekker ned). Uansett greit å se.

THE ROVER

Krimthriller fra 2014. Jeg har ikke sett denne selv enda, men den er en film jeg har hatt på radaren en stund. Guy Pearce og Robert Pattinson (sistnevnte kinoaktuell for tida med filmen "Good Times" som skal være ganske bra) har hovedrollene i denne postapokalyptiske thrilleren fra den australske villmarka.

Handlingen finner sted i en kaotisk fremtid i ødemarka i Australia, der en ung mann blir utsatt for brutale prøvelser når en gjeng kriminelle stjeler bilen hans og forlater han. I jakten på hevn vil han og hans nye partner gå langt for å få jobben gjort. Filmens røffe bakteppe tror jeg gjør "The Rover" til en liten hard godbit, og skuespillerprestasjonene har ord på seg for å være bra.

PRISONERS

Tett og velspilt spenning fra 2013. Et pikebarn kidnappes, og faren må ty til uortodokse metoder i jakten på å finne datteren. Når den 6 år gamle datteren til en snekker forsvinner, og politiet ikke kommer noen vei, bestemmer faren seg for å ta opp jakten på kidnapperen selv.

Med Jake Gyllenhaal, Hugh Jackman og Viola Davies. Filmen var en suksess da den gikk på kino.

FANTASTIC BEASTS AND WHERE TO FIND THEM (2016)

Trenger neppe noen videre presentasjon, ihvertfall ikke for de Harry Potter-universfrelste?

BIG GAME

En film som nok derimot antagelig vil nå et bredere publikum når den nå er tatt inn i Netflix-katalogen er en film fra 2013, som nok har passert under radaren hos de fleste (kanskje med god grunn?), til tross for Samuel L. Jackson i hovedrollen.

Det spesielle med "Big Game", hvor en 13 år gammel gutt havner i et spill på liv og død i fjellene og skogen når han treffer den amerikanske presidenten på flukt fra kidnappere, er at filmen er fra Finland! Joda, det stemmer. Finland. Når presidentflyet daler ned i de finske skoger, er den amerikanske presidenten, gestaltet av Samuel L. Jackson, sitt håp en 13 år gammel finsk gutt med bein i nesa....

Jeg har ikke sett filmen ennå selv om jeg har vært klar over denne i lang tid. Jeg har en sterk følelse av at dette er en selsom kalkun som vil gi heftig LOL-faktor, og som derfor bare må bivånes. Nå som den er å finne på Netflix vil jeg nok da også se den ;)

HARD RAIN

Ny er den ikke, denne amerikanske actionthrilleren fra 1998, men "Hard Rain" med Morgan Freeman (for en fyr!) og Christian Slater er en av mine favoritter innen actionsjangeren, og er endelig også på Netflix nå. En noe underkjent film, men med en uhyggelig god Freeman og en Slater i kanskje sin beste rolle.

En liten by i USA oversvømmes av enorme vannmengder når en nærliggende demning brister i uværet. Samtidig pågår et ran av en pengetransport, men når en av pengetransportsjåførene gjemmer tyvgodset er jakten igang. Veldig underholdende action, og ekstremt vått!

En håndfull andre 90-tallsklassikere som må nevnes, og som definitivt tåler et gjensyn:
Fengselskrimdramaet "Frihetens Regn" ("Shawshank Redemption", 1994), med Morgan Freeman og Tim Robbins i det som godt mulig er tidenes beste film. Den rørende krimkomedien "Ghost" (1990) med Patrick Swayze, Demi Moore og Whoopi Goldberg.
Den forføreriske og smått frustrerende "American Beauty" (1999) med en glimrende Kevin Spacey. Klassisk 90-tallskvalitetsthriller i "Klienten" (1994) med Tommy Lee Jones, Susan Sarandon og en strålende purung Brad Renfro. Eller "Point Break" (1991), med en Patrick Swayze på jakt etter den perfekte bølgen å surfe på, og Keanu Reeves på jakt etter kriminelle.

4 NYE SERIETIPS HOS NETFLIX

Mengder av netflix-kunder har valgt å abonnere på grunn av et bra utvalg av TV-serier og egenproduserte serier. Filmhjerte kan varmt anbefale disse nyhetene.

MIDNATTSSOL (MIDNIGHT SUN)

Svensk krimthriller fra 2016 med handling lagt til Kiruna, helt nord i Sverige. Serien ble tidligere i år sendt på NRK1, og er også tidligere anbefalt her på Filmhjerte. Nå kan du endelig se den hos "seriemesteren" Netflix, der den ligger under seriens internasjonale tittel, "Midnight Sun".

Les også Filmhjertes store serieomtalen av "Midnattssol" som ble publisert på filmbloggen tidligere i år (et innlegg som har fått over 2 500 treff!).

STRANGER THINGS - SESONG 2

27. oktober er det endelig klart for en splitter ny sesong 2 av Netflix sin egen suksess "Stranger Things", den mystiske og smått (hehe) overnaturlige spenningsserien som sender tankene tilbake til 80-årene, med Stephen King-aktig sitrende spenning. Serien er omtalt som en hyllest til nettopp 80-tallet, Spielberg, King, Hardy-guttene og filmer som "Venner for livet" (R. Phoenix) og byr på massiv retro og skummel uhygge.

Har du ennå ikke sett sesong 1 ligger den selvsagt også på Netflix.

TRAPPED (Serien gikk under navnet "Innesperret" da den ble sendt på NRK. Original tittel: Ófærð)

Spenningskrim fra Island, 2015. 1 sesong (sesong 2 er under produksjon og kommer på TV i 2018/19). Et ille tilredet lik dukker opp i en liten avsidesliggende islandsk fiskerlandsby langt mot nord på øya like før en snøstorm avskjærer stedet fra resten av omverdenen. Det lokale politiet får en tøff  og frostbitende kald jobb med en sak med forgreininger mange år tilbake i tid.

"Trapped" byr i tillegg til en iskald spenning også på et fantastisk vinterdekket Island. Serien som er innspilt i den lille byen Siglufjörður, med beliggenhet innerst i en fjord omgitt av fjell på begge sider langt nord på Island gir virkelig et storslått bakteppe for historien. Dessuten er det bunnsolide skuespillerprestasjoner, og det islandske språket er som alltid et fascinerende moment i seg selv. Tommel opp, og en soleklar anbefaling.

MINDHUNTER

USA, 2017. 1 sesong. Original Netflix-serie som ble sluppet tidligere i oktober. Krim- og spenningsserie som går inn på psykologien rundt seriemorderes begynnelse. "I 1977 finner den frustrerte FBI-gisselforhandleren Holden Ford en uventet forbundsfelle i veteranagenten Bill Tench, og de to begynner å studere en ny type mordere".

Kritikerrost serie. Selv har jeg kun sett episode 1, så det er for tidlig å si om jeg syns det er bra, men utgangspunktet virker veldig lovende, og den første episoden er bra. I hovedrollen som FBI-forhandler Ford ser vi Jonathan Groff, som fra før antagelig er best kjent som en av hovedrolleinnehaverne i TV-serien "Looking" (2014-15), hvor han leverte en god rolle, og TV-serien "Glee" der han hadde en birolle i en del episoder.

 

...og for all del, har du ikke sett BREAKING BAD (USA), DEXTER (USA), HAPPY VALLEY (Storbrit.), 13 GODE GRUNER (13 Reasons Why, USA), MORD I REYKJAVIK (Case, Island, 2015), BROADCHURCH (Storbrit.), LA TRÈVE (Belgia/Fr.rike), LUTHER (Storbrit.), og FANGAR (Prisoners, Island, 2017), så har du sjansen nå hvis du har Netflix. Alle disse er knallserier! (Og alle unntatt "13 Gode Grunner" er krim/krimthriller).

 

En ting Netflix definitivt IKKE skal få skryt for er nettsidenes brukerfientlige menyer. Man kan knapt røre musa eller markøren uten at noe "popper opp", ...Grr, så irriterende, hehe. Ikke er det lett å finne filmer/serier heller, om man ikke søker spesifikt etter tittelen, og listen "Min liste" har en tendens til å ikke oppdatere seg eller gjemme seg. At samme filmer dukker opp enten du søker etter action, komedie, indie-film, drama osv skal jeg ikke engang begynne å rante om, ei heller den for lite mengden med norsk og svensk materiale, for da har vi det gående her ;)

 

Legg gjerne igjen kommentarer om dagens omtalte filmer og serier, eller andre Netflix-tips. Chattes! :)

#netflix #filmtips #filmsnakk #filmer #serier #serietips #seriesnakk #filmhjerte #netflixtips #netflixfilm #netflixserie

Filmomtale: FIRST KILL (2017)

Brukbar sofaunderholdning med Bruce Willis i ny actionthriller.

Actionthrilleren "First Kill" er en film jeg i utgangspunktet ikke hadde så store forventninger til. På IMDB har flere seere gitt til dels slakt, men personlig syns jeg filmen overrasket positivt, og er en film som funker ganske greit som den typiske kveldsfilmen en sen og mørk søndagskveld (eller andre kvelder for den saks skyld) når du vil ha noe småspennende å se på.


FILMANMELDELSE: FIRST KILL

Action/thriller, USA, 2017, 1t 37 m
Regi: Steven C. Miller
Medvirkende: Bruce Willis, Hayden Christensen,
Gethin Anthony, Ty Shelton, med flere

"First Kill" er tilgjengelig som VOD for digitalt kjøp og leie
på diverse strømmetjenester, som blant annet iTunes Store

Filmhjerter:  ♥  ♥  ♥   -   -   -


Forutsigbar er den dog, og foruten Willis bærer "First Kill" et noe B-filmpreg, uten at det nødvendigvis river filmen i stykker. Litt vold er det også, uten å skeie over til orgie.

Plottet er ihvertfall greit nok. I et forsøk på å knytte bånd med sønnen sin som mobbes på skolen, tar Wall Street-megleren Will familien sin på fritidstur til hytta der han vokste opp. Mens Will og Danny er ute på hjortejakt tar ferien en dødelig vending når de blir vitne til en skyteepisode mellom to kranglende menn i skogen. Will skyter den ene, som viser seg å være en korrupt politi, i selvforsvar, men ender opp med å få sin 11 år gamle sønn kidnappet av den andre, som er en ettersøkt bankraner. Will tvinges nå til å skaffe til veie det bortgjemte tyvgodset i bytte for sønnen, uten politiets innblanding.

Jakten på å få sønnen tilbake er igang, imens begynner politiet å ane at Will skjuler noe. Og ja selvsagt, i det som skulle bli en film med far-sønn-bånding, får vi istedet servert Stockholmsyndomet, noe som forøvrig gir mer dybde til en rollekarakter som ellers ville blitt veldig endimensjonal badass. Litt småirriterende kanskje likevel.

Kanskje mest fordi det virker litt som man har ønsket å kopiere et eller annet fra den veldig mye bedre "A Perfect World" (1993), ihvertfall i castingen av guttungen (som spiller helt greit til barneskuespiller å være).

Et handlingsløp hvor vi presenteres oppgjør i avsides skogsholt og korrupte politifolk er ikke direkte nybrottsarbeid, men som sagt funker det greit som underholdning når man er på jakt etter action og spenningsdrama uten særlig dybde.

I rollen som Will ser vi Hayden Christensen (Star Wars: Episode II og III), Bruce Willis spiller den lokale politisjefen, Gethin Anthony (bl.a. kjent fra noen episoder av Games of Thrones) er bankraneren Levi, og unge Ty Shelton spillefilmdebuterer i rollen som Wills sønn Danny.

Spenningsnivået er på det jevne etter en noe tam åpning, historien er sånn passe grei, men som sagt er det ikke direkte overraskende selv om man har noen twister underveis. Kjemien mellom skuespillerne kunne vært bedre, særlig mellom far-mor-sønn, og politirollene er lite overbevisende.

Noe som leder meg inn på Bruce Willis, som nok langt fra får dette på lista over sine beste prestasjoner. Måten han snakker på, når han presser kjeften sammen på "Trump-vis", kler han dårlig, og dialogen han har fått utdelt er ikke hentet fra øverste hylle. Likevel er det litt morsomt med Willis i denne rollen. Han er forsåvidt troverdig som purk, det vet vi jo, og ganske sikkert har filmteamet sett for seg Willis som filmens store trekkplaster, noe han selvsagt er, gjennom å fronte han som snut på bankraner- og kidnapperjakt. Ellers klarer Christensen og Shelton seg greit, mens Anthony er den som leverer den gjennomgående beste rolleprestasjonen. Av de mindre birollene er det derimot mye svakt nivå.

Manuset kunne vært bedre, her er noen usannsynlige brister, men regissør Steven C. Miller skal ihvertfall ha for at han ikke har latt seg friste til å la "First Kill", som i navnet kan få frem bange anelser, til å bli en film full av blod, splæsh og voldsforherligelse.

Jeg lot meg underholde tilstrekkelig og "First Kill" har et greit tempo. Det kan likevel ikke bli mer enn en sterk midt-på-treet-karakter.

 

#film #filmtips #filmanmeldelse #filmanmeldelser #filmomtale #filmer #filmsnakk #FirstKill

Filmanmeldelse: "Snømannen" - bedre enn sitt rykte

"Snømannen" smelter ikke Filmhjertet, men er heller ikke så forferdelig dårlig som et nært unisont kor av filmanmeldere skal ha det til.

Det har nærmest haglet med svake karakterer til den nye thrilleren "Snømannen", basert på Jo Nesbøs suksessroman ved samme navn om politietterforsker Harry Hole.

Eller "Harry-Hull" som han blir hetende oversatt til norsk fra filmen, hehe. Fra Filmhjerte blir det ihvertfall litt bedre bedømmelse.


FILMANMELDELSE: SNØMANNEN  (Orig. tittel: The Snowman)
Krim/thriller, 1 t 59 m, USA/UK/Sverige, 2017

Regi: Tomas Alfredson
Medvirkende: Michael Fassbender, Rebecka ferguson, J.K. Simmons, James D`Arcy, Chloë Sevigny, Val Kilmer, Jakob Oftebro, Jonas Karlsson, Charlotte Gainsbourg, Michael Yates, med flere
Aktuell: Norsk ordinær kinopremiere fredag 13. oktober


Som vel de fleste har fått med seg er dette altså en engelskspråklig film ett hundre prosent (jada, en svensk sangtekst kan høres et sted i filmen, sjokk når regissøren er svensk. Men noe norsk ville han ikke vite av å ha med, den tjyvsvensken ;p). "Snømannen" er engelskspråklig altså, men med all handling lagt til Norge, hovedsaklig Oslo og Bergen, samt at vi tar turen til Rjukan og ett eller annet sted ute i ødemarka jeg ikke husker hvor var. At alt skjer på engelsk plaget meg faktisk overraskende og i de fleste tilfeller forsvinnende lite. Greit nok at det er rart for oss nordmenn at Oslo og Bergen er arena for handlingen og at alle snakker engelsk, og at enkelte navn låter ganske merkelig i engelsk fornorska uttale, men akkurat det er faktisk ikke en stor svakhet ved filmen. Rart er det dog, men det er et helt eget univers det der og sånn får det være.

Svakheter er det derimot en del av ellers. Det største er at det er for lavt tempo og driv. Det skjer for lite, og spenningen blir egentlig aldri reell før helt mot slutten av filmen. Det siste kvarteret-20 minuttene trekker klart opp for spenningsnivået, da morderen truer en av få rollefigurer i filmen som har klart å forankre en sympati i meg som publikummer (ingen spoiler for når vi er der i filmen skjønner du at vedkommende er morderen). Frem til da er hele mordmysteriet for kjedelig totalt sett. Rundt midtveis var øyelokkene på vei ned et par ganger, men jeg stod han av.  Det er selvsagt ikke alle typer krim som verken må eller bør ha en pulserende handling der det "hele tiden" skjer noe nytt, men "Snømannen", med sitt groteske premiss og utgangspunkt, er en type krimthriller som trenger mer uhygge og mer kjøtt på beinet. Her er også noen rollefigurer jeg ikke helt forstår vitsen med (forklar meg gjerne), slik som J.K. Simmons sin blant annet.

Det føles likevel litt sånn helt greit og okay. Aldri minneverdig, men her er da noen doser med blod og galle og småperversiteter som er litt "creepy" å se i detalj, så det må nevnes som et lite pluss.

Til slutt føles løsningen ganske simpel og opplagt, og på vei mot løsningen har mordetterforskningen ikke vært så interessant som den bør i en slik type krimthriller, med unntak av høydepunktene, som er når ugjerningene finner sted, om vi nå skal få kalle mord for høydepunkt? Men, løsningen har faktisk en viss logikk i seg som er helt enkel å forstå når vi får løsningen. Det trekker litt opp, selv om det også er flere brister i logikken i løpet av filmen. Filmens prolog føles noe merkelig, og det er vel et drap som ikke henger helt på greip?

Når det gjelder rollefigurene og seriens univers føles begge deler glattpolerte. Det er ikke så mange figurer vi egentlig bryr oss særlig om. Han ene som bortføres mot slutten er en av dem, og til dels er Harry Hole det også, selv om det føles som vi mest får kjenne han overfladisk. Selve skuespillet er stort sett greit. Michael Fassbender i rollen som Harry Hole klarer seg bra. Han fremstår ihvertfall som en noe lurvete fyr, og det er kanskje Hole i bøkene også?

Jeg har nemlig ikke lest noen av Nesbøs Harry Hole-krimbøker ennå, så for min del er relasjoner mellom figurene og alt annet upåvirket av hvordan de er i boka. Heldigvis kanskje? Bortsett fra at det er et klart positivt trekk at den er spilt inn i Norge, siden Harry Hole-sakene i bøkene vel foregår i Norge.

Fassbender gjør seg ihvertfall ikke bort. Ellers er det godkjente og til dels gode prestasjoner av Rebecka Ferguson, Charlotte Gainsbourg, Jonas Karlsson, James D`Arcy, og nykommer Michael Yates ("Oleg").

Jeg må også si noen ord om Val Kilmer. HERRE min skaper så stakkarslig og pinlig dårlig. Ikke bare er spillet helt på trynet, hva i all verden det er de har stappa i Kilmer kan jeg ikke fri meg fra å undres over, for hele rollefiguren ser ut som en fullstendig mislykket tegneserieuhyre, og rollekarakteren i seg selv er da også en eneste diger animert vits. Jeg vet at han har vært syk, men det forklarer ikke det rett og slett åndssvake uttrykket filmens bakmenn har gitt han. Et ørlite øyeblikk lurte jeg faktisk på om det var en horribel feilkloning av en erkebergenser man hadde som mål å latterliggjøre (du vet slik som i f eks "gremlins" der kloningenes kloninger ble verre og verre osv, for å prøve å forklare det). Hadde man villet Kilmers beste hadde man klippet han ut av filmen, det ville alle vært tjent med, med mindre dette var en komedie.

Det sterkeste kortet ved "Snømannen" er en del smakfulle foto, som der vi ser Vigelandsparken og andre kjente norske steder vinterkledd. Det er artig.  Slikt alene bærer naturligvis ikke filmen, og også snøscener kan det bli for mye av. Sluttoppgjøret føles i så måte ikke allverdens bra akkurat.

For mitt vedkommende blir det en tilnærmet grei kinoopplevelse totalt sett. Mye folk i salen og ingen høylydte lattersalver slik det gjerne ofte kommer fra salen hvis noe er helt avsindig på trynet. De første 40 minuttene var OK minus, de neste 40 hakket slappere, før det tok seg brukbart opp i siste del av filmen. Terningkast 2 er for strengt, og 4 blir for mye. Hos Filmhjerte blir det derfor terningkast 3, av den litt svake sorten, som føles helt riktig å gi.

NRK-krim: MONSTER - ufyselige monstere i nord

NRKs nye storsatsing "Monster" er i gang. Filmhjerte vurderer de 2 første episodene, som nå er sendt på NRK1 og som ligger på NRKs nett-TV.

Mandag kveld (9. oktober) hadde NRKs nye store norske krim- og dramaserie "Monster" premiere. I løpet av 7 episoder på omlag 55 minutter pr episode skal vi på seriemorder-jakt langt mot nord. Eller "brutalt langt nord", som NRK har promotert serien som. Og de ordene har statskanalen i behold, for det er brutale saker vi serveres. Det er blod, det er grums, og det er mørke.

Handlingen er lagt til et fiktivt sted langt mot nord, og er innspilt på den naturskjønne Varangerhalvøya i Finnmark, noe som gir en storslått og spektakulær locations for serien iallefall. Det er naturpornografisk krim. Pene foto, stilfullt, men samtidig skittent og på randen av forfall.

Det værharde og nakne nærmest til tider golde landskapet i Finnmark med sine øde veistrekninger, åpne områder, vidder og sletter, fjellformasjoner, vann, hav, samt myrskoger og slitne bebyggelser, som gir flotte oversiktsfotoer er umulig å ikke la seg begeistre og forføre av, til tross for den grumsete historien og konteksten vi settes inn i. Det er litt "styggpent".

Resten blir foreløpig gjennomsnittlig severdig spenningskrim, som plasserer seg naturlig inn i "nordisk noir"-sjangeren, med velbrukte sekvenser som bilkjøring på øde veistrekninger, skog, dis (jøss, et uheldig skudd i tåka...sett det før?), og selvsagt når vi beveger oss til et nordnorsk samfunn; et avhøl av et sted, med guffen husmasse, søringer som ser ned på lokalbefolkningen og religiøse sekter inne i bildet.

Monster er likevel en nokså bra serie ut fra de to første episodene, for det er nok speningsmomenter foreløpig og jeg venter spent på de neste episodene. Det er en småuggen klam stemning som gjør at spenningsnivået så langt er bra.

En ung jente, Tyra, forsvinner, og blir funnet drept og dandert kort tid etter at en unggutt, Abel, faller om, drept av knivstikk. Og allerede i prologen har vi vært vitne til at tre unge jenter nesten tar livet av seg. Hvorfor? Samtidig starter noen gamle forsvinningssaker å rulles opp, blant annet forsvinningen av politikvinnen Heddas mor for mange år siden. Til samme tid ser vi også at det foregår lyssky aktiviteter med dopkoking i stor stil, og en dømt drapsmann som har sonet straffen sin er også bosatt i lokalsamfunnet.

Det lokale politiet, ved den snart pensjonsklare politisjefen Ed Arvola (Bjørn Sundquist) og den relativt unge nyansatte og nylig hjemflytta Hedda Hersoug (Ingvild Holthe Bygdnes), som har kommet hjem for å leve et roligere liv, får raskt assistanse sørfra, når to etterforskere kommer til nord. Den ene med fartsid på stedet gjennom mange år tidligere, den andre en skikkelig egenrådig drittsekk, i Jakob Oftebro sin skikkelse. Joel Dreyer, som Oftebro spiller, er en ufyselig fyr.

Hvem har drept de to ungdomene, som var kjærester, og har det noen sammenheng med forsvinninger fra 30 år tilbake i tid, og likfunn som stammer helt opp mot 100 år tilbake i tid? Hva skjuler lokalsamfunnet i den lille nabobyen, der en religiøs sekt står sterkt? Plottet er bra nok det, og bakteppet med det finnmarkske landskapet kler serien veldig godt.

Likevel ligger det også noen svakheter i sistnevnte punkt. For vel er ikke stedene serien er spilt inn verdensmetropol eller noe, men det ser vel litt for karrig og trist ut innimellom spør du meg. Det kan bli litt for mye av det "styggpene". I tillegg har vi de andre vante klisjèene fra serier eller film fra nord, med innblanding sørfra og motstand fra lokale, og lukkede sektemiljøer, i tillegg til andre velbrukte scenevalg. Seriens univers føles kanskje litt for kaldt, men akkurat det er også en styrke til tider.

I motsetning til årets forferdelig dårlige serie "Elven" som foregikk i Troms, så er dialogen i Monster mer enn godkjent og bærer ikke preg av å være vilkårlig babbel, selv om det sniker seg inn et par idiotiske fraser a la "e du sørfra? Æ har faktisk vært sørpå". Takk og pris er mine bønner hørt angående dialogen, for her er heller ingen som høres ut som de snakker tilgjort.

Skuespillerprestasjonene er også absolutt godkjente. Bjørn Sundquist er tryggheten selv (skjuler han noe?), og for meg fra før helt ukjente Ingvild Holthe Bygdnes gjør en fin figur som er både spennende og veldig interessant å følge. Hun er som skapt for den type rollefigur hun har fått i oppgave å gi liv til. Hun har den riktige mimikken og væremåten, den litt forsiktige stilen, som gjør henne lett å like. Jeg tror hun kommer til å vokse ;)

Jakob Oftebro leverer selvsagt, og spiller også en rollefigur med mørke sider som gjør han høyinteressant å se på. I tillegg er det gode birolleprestasjoner av skuespillere som blant andre Reidar Sørensen (Heddas far med sviktende helse og humør), Per Kjerstad (religiøs beskyttende farsfigur), Lars Arentz-Hansen, og jaggu dukker også Nils Utsi og Sverre "Ante" Porsanger opp. Og så må jeg jo nevne Gørild Mauseth. Som kanskje er blant de norske skuespillerne jeg liker minst. Men Mauseth spiller godt.

Faktisk er det bare en, kanskje to, skuespillerprestasjjoner i de to første episodene som er dårlig. Den ene er faktisk helt bånn. Maria på motellet, som spilles av den ikke særlig kjente Anja Saiva Bongo Bjørnstad. Hun spilte også en rolle i filmen "Glassdukkene", hvor hun så ut som noen hadde tvunget henne foran kamera ved å true med juling. Nå noen år senere ser hun fortsatt like stiv ut som en tømmerstokk og med samme livløse uttrykk, til tross for utdanning på teaterhøgskolen og en rekke sikkert gode teaterprestasjoner å vise til. Skjerpings ;)

Hva "Monster" har å by på videre aner jeg egentlig ikke, men ut fra et par anmeldelser hvor hele serien vistnok er sett, har jeg lest fraser som "det bor et monster i oss alle" og så videre, og linjer er trukket til blant annet en serie som "True Detectives", og koplinger til "Breaking Bad", hvor helt vanlige mennesker ble trukket ned i mørket. I tillegg varsles det mye skittenrealisme samt at serien prøver mer på å være spektakulær enn troverdig.

Det blir en spennende fortsettelse. De to første episodene av "Monster" får terningkast 4.

#nrk #NRK1 #nettTV #TVserier #serier #seriesnakk #krimserier #drama #filmhjerte #Monster #serietips #anmeldelser #serieanmeldelse

Filmanmeldelse: Thelma - kompleks reise mot selvrenselse

Norges nye stjerneskudd heter Eili Harboe.

I Joachim Triers kritikerroste og mye omtalte, og vil jeg si, opphypa, spenningsdrama som berører flere viktige og ofte tabubelagte temaer, er det nemlig den nå 23 år gamle Stavangerjenta som stjeler det meste av oppmerksomheten.


FILMANMELDELSE: THELMA

Norge, 2017, spenning/mystikk/rom. drama,
norsk tale, 1t 56 m
Regi: Joachim Trier
Medvirkende: Eili Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen, Ellen Dorit Petersen, Anders Mossling, Vanessa Borgli, med flere

Aktuell: Sett på kino. "Thelma" er Norges Oscar-kandidat som skal konkurrere om nominasjon til O. for beste ikke-engelskspråklige film.


I "Thelma" møter vi den unge studenten Thelma, som har forlatt bibelbeltet på sørlandet og flyttet til Oslo for å studere på Blindern. Når Thelma innleder et vennskap med Anja, en annen ung kvinnelig student, avdekkes skumle og voldsomme overnaturlige krefter, krefter sterke nok til å forme skjebner. Samtidig begynner Thelma å få flere plutselige epilepsiligende anfall (man skjønner fort den tegninga). Vi forstår tidlig at Thelmas overbeskyttende foreldre har et grep om henne, men som den videre handlingen skal vise finnes det også gode grunner til det. For på samme tid som Thelma fremstår som sårbar, fascinerende og undertrykt både av fortid, foreldre, tro og sine egne indre demoner forstår vi etterhvert at Thelma har krefter som må kontrolleres. Samtidig har den unge studenten et behov for å frigjøre seg.

Ja, jeg sa opphypa. "Thelma" har blitt massivt hyllet av et nær sagt samlet pressekorps og en rekke filmanmeldere i inn- og utland, så muligens fremstår Filmhjertes forsøk på anmeldelse som en av landets sureste og minst begeistrede?

La meg nå starte med litt skryt da. Altså, jeg liker "Thelma" mye mer enn jeg ikke liker den, og jeg forstår utmerket hvorfor den er utsedd som Norges Oscar-kandidat. Faktisk vil jeg slett ikke sjokkeres om Joachim Triers til tider grensesprengende film ender opp med å bli nominert til Oscar for beste utenlandske film.

"Thelma"s oppbygging er nemlig på flere områder solid håndtverk. Som den hele tiden underliggende og snikende angstfulle følelsen, hvor selv en åpen plass på campus på Blindern, lesesalen og andre "ufarlige" steder brått blir fyllt med snikende mystikk. Det perfekt komponerte soundtracket som øyeblikkelig drar deg inn. Musikken er på samme tid både mystisk og forførende, slik også filmen tidvis er. Bruken av  lys og blinkende lys, særlig strobelys, som får blodet til å bruse må nevnes. Sist men ikke minst serveres vi strålende spill av hovedrolleinnehaver Eili "Thelma" Harboe, og hennes motspiller Kaya Wilkins. Sistnevnte er på langt nær gitt de samme strengene å spille på som Harboe, som gjennomgår en indre følelsesmessig reise det er fascinerende, forstyrrende og skremmende å følge. Wilkins må likevel berømmes for en førsteklasses prestasjon hun også.

De noe underspilte rollene som Thelmas foreldre er det Henrik Rafaelsen og Ellen Dorit Petersen som fyller. De spiller godt, men rollene deres kunne vært gjort litt mere ut av. Grete Eltervåg som 6 år gamle Thelma skal ha ros for sin innsats.

Forsøk på anmeldelse ja. "Thelma" er nemlig den type film som nok ikke er en film for alle. Den har likevel en nokså bred appell som har gitt filmen bra besøkstall (tror jeg at jeg leste et sted) og de store hovedlinjene i filmen er forholdsvis greie å følge, og vil by på overkommelig tyggemotstand for brorparten av publikum. Selv om man langt fra sitter med alle svar når rulleteksten tar over skjermen, har man fått både flere inntrykk, noen svar og en del tankegods.

Det er når man begynner å tenke tilbake på det man  har sett og senke seg dypere ned i filmens materie at man skjønner hvor dyp, velkonstruert, ekstremt kompleks og mangefasetert "Thelma" er. Etter filmen tok jeg meg nemlig god tid til å lese en eksepsjonelt grundig analyse av "Thelma" hos filmnettstedet Montages (jeg anbefaler alle som har sett filmen og som har interesse av en dypere forståelse av "Thelma" å lese den veldig lange analysen). Ihvertfall er det etter å ha lest Montages-analysen at flere dører åpnet seg for min del, for mye stemmer jo, jeg bare tenkte ikke på det  før denne døråpneren ble meg servert. Det er likevel her jeg melder meg litt ut, for man må nesten ha doktorgrad og mastergradsnivå i mer enn bare filmforståelse for å til fulle forstå "Thelma". At filmen har klare religiøse undertoner er åpenbart, og akkurat det er vel noe man enten liker eller ikke liker så godt, her er i tillegg psykologiske toner, psykisk helse, legning, symbolikk, og flere andre momenter å ta hensyn til.

Det er viktig å ha i minne at man selvsagt må se på "Thelma" som ren fiksjon, da filmen inneholder flere overnaturlige elementer, som kanskje ikke er så lett å forstå hele tiden. Man må såklart kjøpe premisset at noen kan ha overnaturlige superkrefter (noe som er litt søkt såklart, men hei, hva hadde X-Files, uten det minste av øvrig sammenligning, vært uten for eksempel?). Jeg har anmerket at filmen hylles for å ha unngått klisjèer, men det er en overdrivelse å si at den styrer klar av alle, selv om alt føles nøye komponert i "Thelma". Vel, nesten alt. Veldig mange av scenene kan gjenspeiles i andre scener, via frampek og gjennom tilbakeblikk blant annet.

Filmen starter litt som et kick med en smått forstyrrende prolog, en suggerende bakgrunnsmusikk som gir bange anelser, og en handling med bra driv. Det er et sted rundt filmens midtparti at handlingen begynner å bli kjedelig og flat. Det er som om filmen går inn i et spor der det veksles fra spenning og mystikk til mer typisk romantisk drama. Personlig er jeg heller ingen fan av alle filmmatiske måter å fremstille det overnaturlige på, og en del av de narrative måtene Thelmas indre kamp foregår på finns blant disse. Drømmesekvenser for eksempel. Andre vil like det, det viser anmeldelsene landet rundt, men for min del er ikke det så givende. Noen av fortellergrepene er derimot spenstige og gode. Det samme er spesialeffektene. På et punkt blandes det forøvrig inn noe lesing om hekserier, som jeg kanskje ikke kopler helt.

Filmen har også en premissleggende opprivende hendelse som jeg kunne vært foruten (SPOILER: den stakkars broren under isen...). Jeg hater den scenen, men forstår selvsagt at uten den ville filmens utgangspunkt vært helt endret. Scenen kom dog på ingen måte uventet, da det gjøres frempek mot det.

Regissør Joachim Trier har heller ikke en filmstil jeg er den største fan av. Av hans tidligere filmer er verken "Reprise", "Oslo 31. august", eller "Louder Than Bombs" filmer som førte til euforiske tilstander her i gården. "Thelma" er derimot klart over de filmene både kvalitets- og underholdningsmessig, selv om den nok ikke er like lett å tolke.

Kort oppsummert. Minus; kjeeedelig midtparti, vanskelige tolkninger, slett ikke klisjèfritt, og jeg er langt fra sikker på om jeg egentlig liker helt det filmen forteller (jo, en del av det liker jeg, som det at man bør være seg selv, å frigjøre seg fra det man er undertrykt av). Pluss; Soundtracket underbygger perfekt den angstfulle stemningen, strålende skuespillerprestasjoner av Harboe og Wilkins som har et gnistrende superb samspill. Harboe har jeg sett før i "Bølgen", hvor hun hadde en birolle (og jeg skal definitivt også sjekke ut "Kyss meg for faen i helvete" fra 2013, hvor hun hadde hovedrollen), mens Wilkins er helt ny for meg. Men wow, jeg digger de. Harboe har en mimikk og nerve som Thelma som er perfekt tilmålt, og hennes innadvente og angstfulle ytre møter en herlig kontrast i Wilkins mer frigjorte rollefigur Anja.

Kinematografisk er det visuelt sett bra detaljrikdom, og noen fargenyanser som går igjen (sort-hvitt, rødt, grønt), men det som gjør filmen aller best på kinoformatet er lyden og lyset. En symfoni i seg selv nærmest.

Egentlig løy jeg litt innledningsvis. Anmeldelsen min av "Thelma" er ikke så sur og uten begeistring. Jeg er bare ikke like fascinert og begeistret som det de fleste anmelderene er. Jeg står ved at filmen er litt for hypet opp, men jeg ønsker "Thelma" all mulig Oscar-lykke-til. Tenk så stort for norsk film det vil være å få en Oscar. Fortjent eller ei?

Fortjent er det iallefall med fire filmhjerter til "Thelma".

THELMA, Norge, 2017 - -

#Thelma #filmhjerte #filmsnakk #filmtips #filmomtale #filmanmeldelser #kino #kinofilm #Oscar2018

Foto: imdb/Filmens produksjonsselskaper

Snart klart for "Snømannen"

Det nærmer seg premiere på den mye omtalte SNØMANNEN, en av årets mest etterlengtede filmer.

Filmatiseringen av Jo Nesbøs kriminalroman "Snømannen" med politietterforsker Harry Hole i spissen, i filmen i Michael Fassbenders skikkelse, har premiere kommende uke, nærmere bestemt 13. oktober.

Her er noen korte før filmen-tanker.

På pluss-siden:
Regissør Alfredson (fra Sverige) lykkes heldigvis med å få flyttet innspillingen fra USA og til dit den hører hjemme; Norge, med locations som Oslo, Bergen og Rjukan. Filmen er i sin helhet spilt inn i Norge.

Klippene og trailere jeg har sett minner mye om klassisk nordisk noir, dog med en del typisk "Hollywood" mikset inn, med et mørkt univers med bestialske mord. Det er snø, det er creepy stemning og det er bra foto og lyd (ut fra klippene å bedømme altså).

Filmen har fått 15-årsgrense, noe som er landets nest høyeste aldersgrense. Det bør borge for endel saftige saker.

Det jeg derimot er skeptisk til:

Engelskspråklig film hvor handlingen foregår i Norge.

Det er altså på norsk jord handlingen utspilles, men man kan bare glemme å høre og se noe som helst av norske ord og språk i filmen. All dialog som høres foregår på engelsk. All bakgrunnstekst er på engelsk. Selv ordet "politi" er fjernet fra politibilene og politiuniformer, slik at ikke uintelligente (ja det må jo være det filmskaperne anser de som) amerikanere (og engelskspråklige?) skal bli forvirret, siden "politi" ligner på ordet "polity". Ja folk er nok så dumme at de tror politi staves "Police" verden rundt.

Ingen navn på norske aviser vises, det sies at det går i oppdiktede navn som "Norwegian Journal", og trikken til Rikshospitalet er merket med "Oslo Hospital", istedet for Rikshospitalet. Slike detaljer er jeg redd skal irritere meg grønn.

 

Men jeg ser frem til å få sett "Snømannen". Fassbender er kvalitet, og jeg håper filmen slår an.


#filmsnakk #filmhjerte #snømannen #thesnowman #filmtips #kommerpåkino

Filmomtale: Råtten twist i "Black Butterfly"

Styr unna "Black Butterfly"!

Plottet i Black Butterfly utspilles i en avsides fjellby der det vistnok har skjedd flere bortføringer og drap. Paul (Banderas) er en tilbaketrukket og alkoholisert forfatter som lever i ensomhet og som sliter med skrivesperre etter at kona hans forsvant. Jonathan Rhys Meyers har rollen som den mystiske og aggressive omstreiferen Jack. Tilfeldighetene (akk så lite troverdig) fører de to under samme tak etter at Paul føler han står i takkskyld til Jack, men vennskapeligheten slår raskt sprekker når Jack begynner å blande seg mer og mer inn i Pauls arbeid og prøver å ta over livet hans.

Sett det før? Joda, kanskje kan noe her gi vibber til en film som "Misery" (1990), men ikke la deg forlede til å tro at "Black Butterfly" engang er i nærheten av den kvaliteten. Man lurer selvsagt på flere ting undervies, i hovedsak hvem denne Jack er og hva han er ute etter, og hvorfor han tilsynelatende har valgt seg Paul som offer. Historien i seg selv er nokså svak, med et sjarmløst manus og stort sett dårlig regi, selv om det er litt creepy spenning som løfter inntrykket underveis.

Filmen hadde forøvrig norsk premiere på VOD i slutten av august, og er tilgjengelig for digitalt kjøp/leie hos en rekke tilbydere.

Thrilleren med Antonio Banderas og Johnathan Rhys Meyers i hovedrollene er en film som promoterer seg selv som "a killer story with a twist". Og det stemmer forsåvidt det med twisten, filmen har nemlig to-tre overraskende twister. Bare så synd at det er nettopp det som til slutt feller filmen. Det vil si, den ene er kanskje ikke så overraskende? Faktisk er den ene av de to twistene, som begge presenteres mot slutten av historien, såpass brukbar rent narrativt med tanke på det man har sett frem til da, at "Black Butterfly"  fort kunne fått godkjent av meg, og jeg satt akkurat da med en følelse av å ha sett en tidvis brukbar - men samtidig veldig lett forglemmelig samlebånds - spenningsfilm, selv om det er flere sprikende hull underveis i handlingen, og selv om manus er overtydelig flere ganger. Hadde "Black Butterfly" vært en 15-20 sekunder kortere, eller såder, hadde det muligens blitt terningkast 3. Ok, sannynligvis 2, men kanskje 3 om jeg var i godlune.

Men så vettu, så har de "kloke hoder" bak kamera fått det for seg at "nei, vi har en twist til". Helt i de siste sekundene. Jøye meg. Og vips ble det terningkast 1 gitt. Soleklart sådan.

Det blir selvsagt vanskelig å si noe mere om hva denne siste miserable vendingen i historien dreier seg om, uten å avsløre handlingen fullstendig - noe jeg ikke vil gjøre i tilfelle noen lesere vil se dette tøvet. Denne siste "twisten" som er i filmens aller siste sekunder, er iallefall faktisk så latterlig og patetisk at det ruinerer filmen totalt. OK, en spoiler-advarsel nå. Du vil kunne føle at du har blitt holdt for narr gjennom hele filmen, noe som gjør meg som seer irritert. Du vil kunne føle at filmskaperne betrakter sitt publikum som idioter, så svak er slutten. Som anmelderen hos glimrende rogerebert.com skrev: "Oh yeah, and there`s been a bunch of murders in the town recently, which may or may not be relevant information (spoiler alert: it both is and is not relevant information"). 

Inntil denne så til de grader nedverdigende slutten er derimot filmen faktisk grei skuring, hvis du ikke er særlig kresen når det gjelder denne type film. Hvor kresen man kan gjøre seg berettiget av å være når Antonio Banderas topper navnelista over skuespillere, er nå en annen sak. Banderas stotrer og grynter seg iallefall gjennom spilletiden og replikkene sine, og fremstår som like grå som jeg husker han.

Motspiller Rhys Meyers er bedre i sin dog overspilte psykopat-rolle, men hva det er folk som mener samspillet med Banderas er godt har sett, har jeg virkelig ikke forståelse for. Banderas er stiv og sliter med å holde troverdigheten oppe. Historien er dessuten som sagt veldig hullete. Hvem ved sine fulle fem ville invitert denne Jack hjem, etter å ha sett han i aksjon tidlig i filmen når de møttes? Banderas troverdighet som forfatter kan man vel også pent sagt si skurrer mer enn aksenten hans.

La deg ikke lure av sponsede filmomtaler av "Black Butterfly" hvor filmen prises opp i skyene. Dette er ikke verdt tiden (ihvertfall ikke pengene, hvis du finner på å betale for å se den).

BLACK BUTTERFLY, USA, 2017 - - - - -

#film #filmomtale #filmanmeldelser #filmsnakk #blackbutterfly

FILMHJERTES TOPP 30 NORSKE TV-SERIER : DEL 2 NR. 1-10

En hyllest til norske serier! Filmhjerte liker serier fra Norge. Dermed måtte det selvsagt lages en Topp 30-liste!

Jeg har derfor satt opp en liste over mine norske favorittserier, gjennom tidene sånn cirka, og her er omsider del 2, med ti på topp.

Nummer 11 til 30 ble presentert i et tidligere innlegg, og nå er turen kommet til de 10 favorittseriene fra Norge.

Nummereringen har vært vanskelig fra 25 og nedover og topp 10. I begrepet TV-serie regner jeg dramatiserte serier, og ikke studioprogrammer med sketsjer, dokumentarserier, o.l. Varg Veum, som er blant mine absolutte norske filmfavoritter, er heller ikke medregnet på lista, ettersom Varg Veum ikke er produsert som en TV-serie, men som frittstående filmer, selv om TV 2 har sendt filmene oppdelt i to episoder en rekke ganger.

Serier fra Norge har i mange år hengt litt etter sammenlignet med seriesuksesser fra våre naboland Sverige og Danmark, men norske TV-serier har fått et skikkelig og fortjent gjennombrudd de siste årene, blant annet med norske originalserier som har fått eller skal få remaker i USA, og som har gjort det godt utenlands ellers også. Nå nettopp ble for eksempel "Mammon" sesong2 Emmy-nominert for beste utenlandske drama.

Serier jeg ikke har sett men som jeg tror har potensiale til topp 30: Buzz Aldrin (NRK), Svartsjøen (2016, Svensk-norsk grøsser/krim, TV 3 / Viaplay / Viafree), Halvbroren (NRK), Ran (TV 2), Berlinerpoplene (NRK), Taxi (NRK, 2011, jeg begynte å se den og likte den, men fikk aldri sett den ferdig!).  Mange serier nådde ikke topp 30, men litt cred til Fredrikssons fabrikk, Deadline Torp (kun to episoder, så den ble litt kort), Fjortis (NRK, 2001), Frida (NRK), Nattseilere (NRK, 1988, med handling fra "eventyrøya" Senja :D ), Rygg i rand, to i spann (med "Dumbo og Maskefjes", NRK, 1993)), Brødrene Dal (NRK, klassehumor, men det hører litt til barndommen for min del).

Klikk her for å se omtalen av seriene som kom på plassene 11-30. Jeg tar de med nå også for ordens skyld:

30. Himmelblå
29. Kodenavn Hunter
28. Det tredje øyet
27. Sejer
26. "Cato Isaksen"-seriene
25. Rød snø
24. NAV
23. Mot i brøstet
22. Mammon sesong 2

21. Frikjent sesong 1
20. Borettslaget
19. Okkupert
18. Etaten
17. Torpedo
16. Ved Kongens Bord
15. Valkyrien
14. Lilyhammer
13. The Julekalender
12. Kampen om Tungtvannet
11.  Nobel

* Flere av seriene fra 30 til 11 kunne fort endt høyere, f eks Frikjent, Mammon sesong 2, Valkyrien, The Julekalender, Kampen om tungtvannet, Okkupert og Nobel, kanskje også Sejer og Cato Isaksen, som jeg nok husker for dårlig.

HER ER TOPP 30 NORSKE TV-SERIER - DEL 2, NUMMER 10 TIL 1

10



FOX GRØNLAND

* Kanal: TV 2 (2001, -03)
* Krim/Drama, 2 sesonger, 24 episoder (ca 45 min.)

Spenningsserie som følger livet på politistasjonen på Grønland i Oslo. En hovedstad som fremstilles som gjennomsyret av dop, vold og annen kriminalitet. Med Per Frisch, Kalle Øby, Nina Woxholtt, Daud Mirza (som døde i 2014), samt en rekke andre kjente norske skuespillere i biroller og gjesteroller.

Jeg har kanskje bad taste når det gjelder denne serien, for den er langt fra den beste serien verken visuelt eller når det gjelder fremføring av replikker, samt diverse varierende skuespillerprestasjoner, men jeg liker politiserier, og av norske politiserier finns det nok ikke så mange. Fox Grønland var underholdende, men strengt tatt er den nok kunstig høyt på lista her, for flere av seriene bak er bedre (Nobel, tungtvannet, Valkyrien for å nevne noen), men her går det rett og slett på interesser for tematikk og underholdningsverdi etter mitt skjønn. Dessuten, det er jo bare ei liste, ikke vitenskap ;)

Serien gikk på TV 2, men fikk kun to sesonger. Fox Grønland ble belønnet med Gullruten for beste TV-drama 2001. Heller ikke denne serien er lengre mulig å oppdrive på nett. Serien er også tidligere utgitt på DVD.

 

9



HVALER

* Kanal: TV 2 (2008, -10)
* Drama, 2 sesonger, 24 episoder

Dramaserie om den unge psykologen Maria Blix, som flytter til det gamle hjemstedet sitt, idylliske Hvaler i Østfolds skjærgård. Det skal imidlertid vise seg å være mye annet enn bare idyll som foregår der ute. Serien sentreres rundt Maria, og vi følger flere av folkene som bor der og problemene deres. Særlig var sesong 1 fin, mens det i sesong 2 ble lagt til et speningsmoment ettersom det da var et drap under etterforskning.

I hovedrollen en sympatisk og flott Charlotte Frogner, som glimrer sammen med Ingar Helge Gimle, Lise Fjeldstad, Kalle Øby, Jorunn "Sinnadamen" Kjellsby, Jeppe Beck Laursen, Erik Hivju, Anne Marit Jacobsen, og en lang rekke kjente og litt mindre kjente, og kjære norske skuespillere.

Av og til husker man jo også serier for birollene eller små gjesteroller. Hvaler huskes selvsagt aller best grunnet Frogners vinnende vesen, men jeg husker også Minken Tveitan, Truls Einar Toftnes (som spilte den angsfulle 17-åringen Steffen), Mathias Ambjør og Odin Waage, av de veldig unge skuespillerene, og Tobias Santelmann fra før han var særlig kjent, og Lisa Loven Kongsli. Ja rekka er lang.

To sesonger ble produsert, med 12 episoder i hver sesong. Begge sesongene skal være ute på DVD,  men sesong 2 har jeg aldri klart å fått tak i, og på nett, nei der ligger serien - (som med så mye annet bra norsk) selvsagt - desverre ikke.

Har du sesong 2 på DVD men ønsker å bli kvitt den sa du? Eller finnes det andre muligheter for å få sett sesong 2? Gi meg gjerne et vink! Sms 9-5-0-2-3-1-8-1 eller larsgronli hotmail punktum no ;)

 

8

DAG

* Kanal: TV 2 (2010-15)
* Komedie, 4 sesonger, 40 episoder (ca 23 min.)

Samlivsterapeuten Dag, spilt av Atle Antonsen, som hater mennesker, og råder klientene sine til å skille seg. Mye regelrett hysterisk komikk her, men noen ganger renner det over (bl.a. er Agnes Kittelsens rollefigur etterhvert kun plagsom). Med på galskapen er i høyeste grad blant andre Anders Baasmo Christiansen, Rolf Lassgård, Tuva Novotny og Agnes Kittelsen. Dag er iallefall en av de aller morsomste seriene fra Norge, og den har også i seg mye hverdagslige situasjoner man kan kjenne seg igjen i. Til tross for sine klare komiske sider er dette også en dramaserie.Serien kan sees hos Netflix (muligens også TV 2 Sumo).

 

7

ABER BERGEN

* Kanal: TV 3 (2016, 2017)
* Drama/Spenning, 2 sesonger (sesong 2 har akkurat startet på TV 3), 10 episoder i sesong 1 (ca 45 min.)

Advokatserien Aber Bergen er en veldig positiv overraskelse! Komiker Odd-Magnus Williamson i en seriøs rolle som advokat? Det kunne fort feilet, men neida, Williamson gjør en veldig solid prestasjon. Serien som foregår i skjønne regntunge Bergen tar oss med inn i advokatfirmaet Aber Bergen, der det nylig separerte paret Erik Aber (Williamson) og Elea Bergen Wessel (spilt av Ellen Dorrit Petersen) er to av fire advokatpartnere sammen med Diana (Line Verndal) og Magnus (ganske ukjente Torgny Gerhard Aanderaa, som spiller blind forøvrig) i firmaet de driver, som er Bergens største og beste advokatfirma.

Serien handler da også selvsagt om hverdagen der og sakene de får på bordet sitt, samt klassiske elementene med rettsdrama, interne krangler, og familiære forhold, som et sterkt sidespor. Erik Aber og Elea Bergen har nemlig også en 17 år gammel sønn (nykommer Oliander Taule) som naturligvis havner i trøbbel.

Forholdet far-sønn byr forresten på noen ganske så morsomme scener, som maner frem munterhet for oss som ser på. For Aber Bergen er en veldig underholdende serie med mye spenning i. Av og til føler man nesten at det er en krimserie man er vitne til, med advokater som vikler opp i saker. Seriens intro og progressive driv setter også tankene inn på krim eller mystikk, og serien har en fengende kjenningslåt av Sivert Høyem. Jeg får nesten litt fornemmelse av True Detectives og noen ganger litt Lov og Rett i LA, eller andre amerikanske rettskrimdramaer.

Samspillet mellom skuespillerene er godt, dialogen er bra nok, og de menneskelige faktorene er ivaretatt. Ellen Dorrit Petersen er direkte knallgod,  Line Verndal som jeg har vært litt lei av en periode imponerer, selv om verken hun eller Williamsons rollefigurer er veldig sympatiske. Verndals rollefigur Diana er nemlig temmelig kjølig. Aber er en intelligent men til tider arrogant type, dog er han profesjonell og god på det han gjør, og Williamsson løser oppgaven glimrende.

I tillegg introduserer serien noen spennende nykommere forran kamera, som også ER bergensere eller i det minste skal være bergensere. Oliander Taule (18) er nevnt, jeg må si han liker jeg veldig godt i rollen som advokatsønnen, han er et spennende talent som leverer glimrende. Aanderaa er en annen jeg ikke har sett før, og også han er meget god (akkurat det med at rollefiguren skal være blind skjønner jeg ikke helt greia med ennå, selv om det har vært et par scener hvor det har kommet til nytte...). Det er faktisk han som i stor grad får de replikkene som er morsomme, noe som er bra for serien, ettersom det ville blitt veldig "åja, nå er`n Odd-Magnus Williamson komisk igjen-feeling" om det hadde vært Aber som skulle vært kontorets muntrasjonsråd. Aandraas rollefigur Magnus er iallefall som sagt blind, noe som ikke forhindrer han fra å være en utmerket advokat.

Jeg må sist men ikke minst trekke frem den nyansatte unge advokatfullmektige Unn, som spilles av Lykke Kristine Moen (ja, artig navn har hun også, jeg skal spare dere for noen ulykkelige ordspill...uuups). Hun imponerer. Det skal bli artig å få se mere av disse nye fjesene.  Williamson har forsåvidt hatt seriøse roller tidligere også, vi husker han fra Kon Tiki (2012), men det var kanskje først i fjor at han for alvor fikk et "gjennombrudd" som seriøs skuespiller, med rollene i Aber Bergen og Nobel. Han er iallefall veldig god i denne serien, og ganske fornøyelig er det dessuten å se han der han sitter i kontorstoler med en stirrende bulldog i keramikk (eller noe) som ei vaktbikkje bak seg mens de moralske valgene må taes.

Ellers er det som ventet solide innsatser fra skuespillere som Lasse Lindtner, Roger Hilleren, Kjersti Elvik og jaggu dukker Bjarte Hjelmeland også opp, som seg selv i en episode. Og Hege Schøyen som Bergens ordfører. Vel vel.

Wow, dette var bra, er inntrykket mitt etter sesong 1. Jeg gleder meg allerede til en ny sesong. Også var det Bergen da. Aber liker kanskje ikke Bergen by helt. Det gjør jeg så definitivt. Det er da også befriende godt å se en serie som dette lagt til utenfor Oslo-gryta. Bare der får Aber Bergen et plusspoeng.

Noen klisjèer er det som nevnt (sympatisk sønn som flørter med kriminalitet, familiedramatikk, korrupsjon, tidvis karikerte figurer, o.l.) og noen klassiske advokatserie-saker som ikke er direkte nye for seere. Handlingen skrider ikke frem i raskt tempe hele tiden heller, selv om det noen ganger går en smule for raskt i svingene, og det blir hengende noen uløste tråder igjen. I tillegg er det nok tatt en del kunstnerisk frihet angående hvordan virkelige rettssaker foregår, har jeg latt meg fortelle av de som mener å vite. Terningkast 5 er det uansett helt fortjent med.

Aber Bergen kan sees på Viaplay, eller på gratistjenesten Viafree (om du tåler et par fire minutters reklameavbrudd som ikke kan spoles forbi).

 

6

THOMAS GIERTSEN: HELT PERFEKT

* Kanal: TV Norge (2011- )
* Situasjonskomedie, foreløpig 7 sesonger, 70 episoder (ca 23 min.)

Enten liker man Thomas Giertsen, eller ikke. Jeg tilhører første kategori, og selv om denne "fiktive dokumentar"-komiserien nok hermer litt og henter en del av sin inspirasjon fra serier som Klovn, Seinfeld, The Office, Curb Your Entusiasm, med flere, så betyr jo ikke det at den norske serien er dårlig. Tvert imot, Giertsen og de gærne vennene, kollegaene og bekjente av han som alle spiller fiktive utgaver av seg selv, er jækla artig! Hovedpersonen selv har også sagt at flere av episodene bygger på egne erfaringer.

Andre morsomme roller, som seg selv, har Ine Jansen, Jon Øigaarden, Henrik Mestad, Eivind Landsverk (fra TV Norges ledelse). I tillegg har alle sesongene en rekke norske kjendiser med i diverse gjesteroller.

Sesong 7 ble sluppet tidligere i 2017, og alle episodene kan sees hos Dplay.

 

5



ØYEVITNE

* Kanal: NRK (2014)
* krim/Thriller, 6 episoder (ca 55-60 min.)

Den norske krimthrilleren på 6 episoder som hadde greie seertall, og som resulterte i Emmy-pris for første gang til en norsk skuespiller; Anneke Von der Lippe, som spilte lensmannen i serien. Som første norske TV-serie gjennom tidene fikk serien også en remake i USA, der serien Eyewitness gikk høsten 2016 (da med 10 episoder).

På en avsides hytte på et sandtak i et skogholt utenfor Mysen blir to tenåringsgutter på 15-16 år vitne til et brutalt trippeldrap. De kommer seg såvidt unna med livet i behold, men bestemmer seg for å holde tett om det de så, av frykt for at forholdet dem imellom skal bli kjent. Når den ene ungdommen er den lokale lensmannens stesønn, og morderen dukker opp, er jakten igang. Muligens har noen et problem med seriens bakteppe og underliggende plott, vel, bu-huuu on you.

Anneke Von der Lippe er selvsagt sin Emmy-pris verdig til fulle, men er ikke den eneste som leverer skuespill av høy klasse. Det gjør også til de grader Bjørn Skagestad (særlig han), Yngvild Støen Grotmol og selvfølgelig duoen Odin Waage og Axel Gehrken Bøyum, pluss en skremmende god Per Kjerstad. I tillegg er det en rekke kjente fjes å se i serien, som leverer godt, som Tobias Santelmann, Mariann Hole, Nils Nordberg, Cecilie Mosli, Anderz Eide, Reidar Sørensen, med flere, mens jeg må legge til at jeg ikke ble helt overbevist av verken Kim Sørensen, Frank Kjosås eller Fridtjov Såheim. Terningkast 6 er nok å ta hardt i, men en soleklar femmer er det iallefall.

Serien ligger ikke på NRKs nett-TV lengre, men er nå å finne hos HBO Nordic. Den er ikke gitt ut på DVD i Norge. I Storbritannia er den derimot i salg på DVD, og kan fortsatt bestilles både via Amazon og Platekompaniet. Dessuten er den mulig å finne på "diverse" steder på nett...

Den norske serien er glimrende, for all del, og byr på mye spenning og nerve, men den amerikanske remaken er faktisk bedre.

 

4



KOSELIG MED PEIS

* Kanal: NRK (2011)
* Drama, 6 episoder (ca 55-60 min.)

Tragikomisk drama, om en dysfunksjonell familie, et rent galehus faktisk, på flere fronter. "I sentrum av historien står 36 år gamle verpesjuke Georg - en god gutt med angst for å ha arvet sin fars sinnslidelser og sin mors nevroser" (nrk.no). Spesiell serie, absurd, ja absolutt, men aldri over grensen til å ikke være troverdig helt ut, en serie som utvilsomt traff en nerve hos mange.

Sentralt i serien er forholdet mellom en sønn, broren, den lesbiske moren og en forfyllet far, sistnevnte fantastisk bragt til live av Stein Winge. Til dags dato har jeg ikke sett noen norske skuespillere gjøre en mere gjennomført knallsterk rolletolkning som miksen av alkoholisert og sinnslidende. En kraftprestasjon av Winge, og full cred til castingen som er gjort, for i denne serien mer enn de absolutt aller fleste andre norske serier mener jeg at rollekarakterene sitter helstøpt. Noen av de grenser til det karikerte innimellom, som Winges muligens, men det er noe av det geniale med serien.

Ellers er det bunnsolid spill av Anders Baasmo Christiansen, som virkelig er strålende, Anders Danielsen Lie, Tone Danielsen og Viktoria Winge i de andre ledende rollene.

Serien er, nok en gang, sjokk, desverre ikke tilgjengelig på nett (om jeg tar feil, si gjerne fra), men er utgitt på DVD.

NRK P3 Filmpolitiet dundra på stortromma, og gav Koselig med peis terningkast 6. Jeg er tilbøyelig til å si meg enig, for serien har utvilsomt et særpreg som gjør at den skiller seg ut i seriejungelen. Ingen andre norske serier er som denne, for på samme tid som Koselig med peis er hysterisk morsom til tider, er den også et  vondt og alvorstynget samtidsdrama som tar samfunnet på kornet.

En soleklar anbefaling.

 

3

FLEKSNES

* Kanal: NRK (1972-1982, -88, -95, 2002)
* Komedie, 40 episoder (ca 30 min.)

Gode gamle Marve og Moder`n må se seg slått denne gang. Fleksnes er imidlertid utvilsomt den norske serien som har gledet meg mest av alle opp igjennom årenes løp, og som jeg kan se om og om og om og om igjen uten å gå lei.

Rolv Wesenlund. En av de største av alle i norsk humors historie. Sammen med en tvers gjennom fantastisk Aud Schønemann måtte resultatet bli fenomenalt med de to legendene. Tidenes beste norske komiserie.

Så får det så være at det "bare" blir 3. plass på denne lista, det kunne like gjerne blitt topp.

Serien er  å anse som en tidløs klassiker iallefall. Fleksnes ligger tilgjengelig på NRK Nett-TV.

 

2



SVARTE PENGER, HVITE LØGNER

* Kanal: NRK (2004)
* Krim/Thrillerdrama, 8 episoder (ca 60 min.)

At ikke denne serien er tilgjengelig for publikum på nett-TV eller en eller annen strømmetjeneste er rett og slett til å grine av. Så bra er den nemlig. Og den kunne fort fått førsteplass på denne lista, men blir såvidt slått. Jeg har da også sett seriens 8 episoder fra start til slutt ihvertfall fire ganger totalt. Heldigvis har jeg serien på DVD, men for nye seere er det nok svært vanskelig å oppdrive den (?), annet enn via bruktsalg. Imidlertid har jeg sett annonser på finn.no der selgere krever flerfoldige hundrelapper for dvd-settet som består av tre dvd-plater.

Serien følger en ung politimann som havner dypere og dypere i trøbbel etter at han begynner å involvere seg i livet til en kvinne han begynner å hjelpe, noe som skal få store konsekvenser. Trond Espen Seim gjør sin aller beste rolle (ja, faktisk bedre enn jeg syns han er som Varg Veum, som jeg digger) i hovedrollen som den idealistiske politimannen som må gå på kant med loven, mens den kvinnelige hovedrollen fylles av Ane Dahl Torp, som nok også gjør en av sine aller beste roller.

"Seriens hovedperson, Sverre Fjeld (Trond Espen Seim) kommer fra Elverum og tar etter endt utdanning praksistiden sin ved Stovner politikammer. Ute på patrulje kommer han i kontakt med Trude (Ane Dahl Torp), som gjennom sin eksmann er trukket inn i et kriminelt miljø. Etter hvert begynner han å engasjere seg mer enn sunt er for å hjelpe den unge kvinnen og hennes lille datter Sara til å få et bedre liv.

Når Sverre havner i klemme mellom samvittigheten og loven, gjør han et skjebnesvangert valg. Snart begynner snøballen å rulle, og problemene tårner seg opp for ham. Imens venter ungdomskjæresten og forloveden Randi (Tone Mostraum) intetanende hjemme på storgården i Elverum og forbereder bryllup." (Kilde: wikipedia)

"Allerede før begrepet nordic noir ble anvendt for å beskrive en fremtredende tendens og egenskap ved nordiske kriminalfortellinger, hadde vi i Norge en noir tv-serie så god som noen. Svarte penger - hvite løgner inneholder det meste av det vi til vanlig forbinder med noir: Foruten en kriminalintrige, tvetydige karakterer, et univers med et uklart moralsk kompass, en marerittaktig utvikling av hendelsesforløpet, og en slutt fri for lyspunkter". (Kilde: NRK Filmpolitiet)

Serien har også mange gode biroller, jeg vil særlig trekke frem Jan Sælid som spiller kjeltring, Per Schaanning (som er en god men vel noe underkjent norsk skuespiller), Janne Formoe og Tone Beate Mostraum. Bak serien står den fremragende serieskaperen Jarl Emsell Larsen.

Veldig spennende, med troverdige rollekarakterer og miljøskildringer (jeg har naturligvis ikke inngående kunnskaper om miljøet i Politiet, men det føles ekte og det er det viktigste, noen filmmatiske friheter er selvsagt lov i en fiksjonsserie), og det er et velskrevet manus, men dog kan det hende at ikke alle vil være lykkelige over seriens mørke vending?

Ihvertfall en klokkeklar anbefaling, hvis du skulle finne serien noe sted.

 

1







SKAM

* Kanal: NRK / NRK Nett-TV / skam.p3.no (2015-2017 )
* Drama, 4 sesonger
* Serieskaper: Julie Andem

Har du fulgt Filmhjerte en stund kommer neppe dette overraskende. Jepp, nok en liste med Skam på topp. Uenig i valget? Det er lov det, dette er Filmhjertes favoritter ;) Tidenes norske seriesuksess må man vel ha lov å kalle nettseriefenomenet Skam, hvor vi følger livet til en gruppe elever på Hartvig Nissen Videregående Skole i Oslo. Temaer som russetid, manisk sykdom, voldtekt, homofili, vennskap, krangling, utroskap, religion, tilgivelse, mobbing, og gruppepress er noen av de mange temaene serien har tatt opp på en imponerende måte.

I USA fikk serien så mange fans at Even og Isak fra sesong 3 nylig ble kåret til "Årets TV-par" av det store amerikanske magasinet E! sine lesere til tross for at serien altså ikke har vært sendt på TV i statene, og ikke er produsert med engelsk teksting (teksting og formidling av episoder har engasjerte fans sørget for, internett lever!). Faktisk er det vel kun i de nordiske landene at den har blitt vist på TV, men har fans fra en rekke land.

Som kjent er seriestrukturen helt annerledes enn i andre serier, klippene ble lagt ut på nett i "sanntid" (altså, hvis historien fant sted fredag klokken 21:21 ble klippet publisert fredag klokken 21:21 osv), og senere klippet sammen til en ukentlig TV-episode. Tilsammen ble 43 slike episoder satt sammen av alle klippene i de fire sesongene Skam varte.

Selvsagt er de unge uerfarne skuespillerene regelrett glimrende. De som har fått mest omtale og blitt de største stjernene er naturlig nok i første rekke Tarjei Sandvik Moe (Isak) og Henrik Holm (Even) etter den grensesprengende sesong 3, men Skam har utvilsomt gjort superstjerner også av Thomas Hayes (William), Josefine Frida Pettersen (Noora), Marlon Langeland (Jonas), Lisa Teige (Eva), Ulrikke Falch (Vilde), Iman Meskini (Sana), Ina Svenningdal (Chris), Herman Tømmeraas (Chris), Carl Martin Eggesbø (Eskild), David Alexander Sjøholt (Magnus), Ruby Dagnall (Emma, også kjent fra spillefilmen "Rosemari" fra 2016, jeg vet ikke hvilken rolle som kom først), Rakel Øfsti Nesje (Linn), Cengic Al (Yousef) og Sacha Kleber Nyiligira (Mahdi), og resten av gjengen. I tillegg har jo julesangen/salmen "O Helga Natt" fremført av Nils Bech fått sin renessanse og en ny dimensjon, og i sesong 4 ble Hkeem og Temur sin låt "Fy faen" en skikkelig monsterhit! For ikke å snakke om oppturen en artist som Gabrielle har fått takket være Skam, med "Fem fine frøkner" blant annet.

Skam er også serien som gjorde det norske språket kult, langt utenfor landegrensene. Ja faktisk som gjorde Norge kult. Uttrykket å hooke ble en landeplage, og det samme ble ord/uttrykk som ass (nei, det er ikke ordet for ræ**), serr, føkkboy, rulling, rulleplass, og så videre........men selv fant jeg mine uskyldige favorittord fra de fiktive chatteloggene på skam.p3.no, med "Ait" og "K" ;-)

Hele sulamitten ligger tilgjengelig (for deg med norsk/skandinavisk IP-adresse) på NRK Nett-TV og skam.p3.no.


Har jeg glemt noen serier nå så får det stå sin prøve. Dette er Topp 30 Norge!

Sett gjerne opp dine favorittserier i kommentarfeltet :)

Chattes!

#filmhjerte #norskeserier #TVserier #nrk #tv2 #serietips #TV #serier #seriesnakk #serieguiden #tv3 #tvnorge #viaplay #viafree #skam #aberbergen #svartepengerhviteløgner #fleksnes #øyevitne #foxgrønland #hvaler #koseligmedpeis #dag #heltperfekt

Foto: NRK (Fleksnes, Skam, Koselig med peis; hovedbildet, Svarte penger hvite løgner; lille bilde i hovedbilde), TV 2 (Dag), TVNorge/DPlay (Helt Perfekt), Viafree/TV3 (Aber Bergen).

Ny svensk Kiruna-krim på NRK: Rebecka Martinsson

Rebecka Martinsson er en ny krimserie fra det nordlige Sverige, som til tider serverer severdig krim.

Serien ble tidligere i år sendt på svensk TV, og har akkurat hatt sin premiere i Norge, hvor statskanalen sender serien på mandagskveldene. Etter at episodene er vist på TV er de også tilgjengelig på NRK Nett-TV i fire uker, så benytt sjansen nå.


SERIEOMTALE: REBECKA MARTINSSON

Krimserie i 8 episoder, Sesong 1, Sverige, 2016

Medvirkende: Ida Engvoll, Eva Melander, Ville Virtanen, Lars Lind, Thomas Oredsson, Jakob Öhrman, Göran Forsmark, Stina Ekblad, Niklas Engdal, Samuel Fröler, Jesper Malm, med flere.

Aktuell: Seriestart i Norge var på NRK 1 18. september.


NRK1 sendte 18. september den første episoden av den nye krimserien "Rebecka Martinsson", hvor handlingen utspilles helt nord i Sverige, i Kiruna og områdene rundt.

Selv gadd jeg ikke vente på rikskringkastingen, og har sett hele sesong 1 på svensk TV hos CMore.

Det ble en blandet opplevelse.

Serien er nemlig litt rotete. Men, la meg si det før jeg starter, at på sitt beste er dette god krim som absolutt er verdt å se. Det er dog en del minuser også.

Krimserien som er basert på fire bøker (med rollefiguren Rebecka Martinsson) av Åsa Larsson er først og fremst litt for kjedelig halvparten av tiden. Hva serien vil, er jeg heller ikke helt sikker på. Å forstå rollefiguren Rebecka, er heller ingen enkel kunst. Et annet merkelig valg man har gjort er at det som er seriens hovedrolle, egentlig bare har en birolle i en del episoder.. For det er politietterforskeren Anna Maria Mella som egentlig styrer showet og er mest i fokus i flere av episodene.

I Sverige, der serien gikk for godt over et halvt år siden, fikk den først og fremst kritikk for dårlig språk. Rebecka som kommer fra tettstedet Kurravaara litt over en mil nordøst for Kiruna, uttalte nemlig ikke stedsnavnet på stedet hun er vokst opp riktig. Hun sa rett fram "Kurravarra", noe som tydeligvis har opprørt de innfødte, da det vistnok uttales "Koravaara". Så er da skuespiller Ida Engvoll langt fra norrlending heller, men derimot fra Hälsingland  langt lengre sør i Sverige. Heller ikke Eva Melander i rollen som Mella går fri fra språkpolitiet, og har fått ord på seg for å ha en litt for tydelig fikset dialekt.

Språket er dog ikke det jeg legger merke til her, men jeg registrerer kritikken (men som vel ikke akkurat har rammet Wallander-serien, hvor det ikke er så mange som taler Skåne-dialekt, for eksempel). Så angående språket er det ikke noen store minus for min del her, annet en at lyden noen ganger er litt dårlig (vanskelig å høre hva som sies).

Derimot er manuset ikke av beste merke. Scenografien og den geografiske tilhørigheten kommer heller ikke tydelig nok frem syns jeg, og skuespillerprestasjonene ligger nok ikke på øverste nivå. At man dessuten har valgt å presse hele fire krimbøker fra Åsa Larsson inn i en åtte episoders serie på omlag 40 minutter i hver episode, gjør nok også sitt til at mange snarveier må tas.

La oss ta scenografi og det å utnytte landskapet i og rundt Kiruna. For Kiruna, og mye av Norrland, skulle passe utmerket godt for å skape en spennende krim. Landskapet er vidt, det er til tider ugjestmildt, det er dype grønne skoger, eller mørke, grå, svarte og vinterkledde skoger, alt ettersom årstiden, og avsidesliggende små steder, pluss et Kiruna som har en mystikk over seg i en slik setting. Men på disse områdene har man ikke, føler jeg, klart å utnytte til fulle de fordelene man kan finne i det norrlandske landskapet. Noen mener dog at det er et pluss, at man ikke peiser på med masse unødvendige backdrop kun for å få en spektakulær natur i bakgrunnen.

Javisst er det et og annet oversiktsbilde over Kiruna eller vide vyer, over øde vegstrekninger med dyp skog på begge sider, et islagt Torneträsk (Torneträsk er en innsjø som strekker seg over mange mil på strekningen fra Abisko mot Kiruna) og en del fjellvann, men jeg syns det hele blir for oppstykket og lite konsekvent. Eller, det er vanskelig å forklare, det føles som om det kunne vært gjort litt mer spenstig. Jeg syns og det blir litt stereotype rollefigurer og miljø tidvis.


Ida Engvoll og Eva Melander i rollene som Rebecka Martinsson og Anna Maria Mella.

 

Serien på 8 episoder, er dessuten lagt opp sånn at det ikke er en enkelt sak som strekker seg over alle episodene. Etter to episoder er en sak oppklart og løst, og det dukker opp nye mysterier. Her ligger også en av seriens fallgruver, som den desverre har klart å snuble i. Serien gir en plausibel forklaring på hvorfor Rebecka, som har en påstartet og stor karriere foran seg som advokat i Stockholm, i 1. episode reiser hjem til Kurravaara og Kiruna for å delta i begravelsen til en venn som er funnet død. Hun vikler seg raskt inn i etterforskningen og avdekker at vennens død var et mord. Men når saken etter en smått sjokkerende slutt på episode 2 er oppklart, står det egentlig som et åpent spørsmål om hvorfor hun blir værende i nord, i Kurravarra, eller om det nå egentlig er der hun holder til? Inngangen på episode 3, som i tid har gjort et mange måneders byks fremover i tid er nenlig ganske så rotete.

Det tys dessuten til litt for enkle løsninger og snarveier, som gjør at det blir brister i fortellingen. Det mangler litt dybde.

Ikke er det engasjerende nok heller hele tiden, og da som sagt særlig i midtpartiet. Rebecka fremstår som alt for innesluttet og plaget, uten at vi gis et skikkelig backdrop om hva det er med fortiden hennes i Kurravaara som hemmer henne. Ikke før helt mot slutten på sesongen får vi noen bra svar på det. Engvoll har dessuten en lite spennende mimikk, enten sitter hun med halvåpen munn og ser tenkende/mystisk ut i luften, eller er på bristen til å rakne. Det blir for introvert. Jeg syns Engvoll med fordel kunne fått vist noen flere følelser, og jeg må vel og si jeg syns hennes tilstedeværelse i en del av mordetterforskningene er noe merkelig. I de siste episodene er hun derimot god.


Jakob Öhrman (til venstre) spiller politihundefører.

De to politietterforskerne Mella (Eva Melander) og Sven-Erik Ståhlnacke (Thomas Oredsson) fremstår heller ikke akkurat som etatens muntrasjonsråd, men begge gjennomfører rollene på det jevne. Dårlig er de ikke, troverdigheten er grei nok, men de er ikke utpreget interessante eller spennende. Den ene starter som gravid, får unge og blir surere og surere, mens den andre, Stålnacke, muligens greit nok for serien, er den mer stille typen som ikke snakker for mye, en overtydelig stereotyp utgave av en mannsperson fra Norrland, har jeg latt meg fortelle.

Serien mangler nok de store trekkplasterene på skuespillersiden. Engvoll har en del filmer på CV`en sin, men er nok ikke av de absolutt ypperste skuespillerinnene vårt naboland har å by på etter min mening, og brorparten av ensemblet befinner seg helt på midten av treet, det er ikke så mange som utmerker seg verken veldig positivt eller i negativ retning. Samuel Fröler (som bl.a. huskes fra Nobel) har en for kjedelig birolle, men klarer å irritere seerne litt som den selvgode politijuristen. Et pluss er forresten veteranen Lars Lind, som spiller Rebeckas hjelpsomme nabo, og finske Ville Virtanen som patolog er ganske munter (jada, selvsagt er det typisk krimserie at han som jobber på likhuset har den mest ironiske humoren og alt det der). Jeg vil også trekke frem Jakob Öhrman som spiller hundeføreren Krister, som får et godt forhold til Rebecka.

Seriens klart beste avsnitt er de to siste, samt de to første. Disse fire episodene er ganske bra. Midtpartiet med episodene 3-6 er derimot for kjedelige og famler litt formålsløst fremover. Rebecka får seg jobb som politijurist (eller hva man skal oversette det til norsk med?) hos politiet i Kiruna, men klarer seg vel ikke helt greit i stillingen. Scenografien og bakteppet i de to første episodene er gråere og mere livløst enn det blir fra E3 og utover. Så på det området blir det en positiv progresjon.

Jeg virker kanskje vel negativ til en hel del av serien, men for all del, serien funker fint for å slå ihjel tid med, og jeg synes det er et pluss med seriens lokasjon, som altså er Kiruna, og distriktet rundt (samt litt i Stockholm). Jeg syns det er kult med handling som utspilles i Kiruna-regionen. Norrland (fylket) og det nordlige Sverige har fått et solid filmløft de siste par årene med en rekke innspillinger som er lagt dit. For Kirunas del har for eksempel to høyprofilerte serier satt byen på krimkartet, gjennom "Midnattssol", en serie som jeg likte godt, men som har måttet tåle hard kritikk fra de svenske kvenene og samene for seriens fremstilling av dem, og "Rebecka Martinsson".

Åsa Larssons Rebecca Martinsson får et godkjentstempel , og jeg vipper terningen såvidt over på 4 (fire filmhjerter) takket være en spennende sesongavslutning. Toppen av svensk krim nærmer den seg ikke. På sitt beste er den god, men for det meste er den bare midt på treet og innimellom middelmådig. Ikke dårlig, for da hadde jeg ikke giddet se alle episodene, men det er nok en fordel å verdsette nord-Sverige, krim generelt såklart, og en sjanger hvor krim og drama sys sammen.  Filmhjerte gir en anbefaling, for alt i alt liker jeg serien mer enn jeg ikke liker den. Det er verdt å sjekke ut Rebecka Martinsson.

♥  ♥  ♥  - -

#krim #filmhjerte #film #serie #krimserie #seriesnakk #Sverige #Kiruna #Kurravaara #RebeccaMartinsson #åsalarsson #svenskkrim #NRK #SVT #TVserier #TVkrim

* PS: Filmen "Solstorm" fra 2007 er også en filmatisering av en Åsa Larsson-bok om Rebecka Martinsson med handling i Kiruna. I filmen har Izabella Scorupco rollen som Rebecka.

** PS II: Serien har ètt norsk innslag. I 2 av episodene (nr 3 og 4 tror jeg det var) spiller Kirsti Stubø fra Norge en av birollene ("Ester Kallis").

*** PS III: Det er ikke bestemt om det blir laget sesong 2 av "Rebecka Martinsson".

Kommenter gjerne hvis du har synspunkter om serien :) Snakkes!

FILMHJERTES TOPP 30 NORSKE TV-SERIER - DEL 1: NR. 11 - 30

Høst betyr nye TV-serier, og denne høsten byr på flere norske nyheter. Både Aber Bergen og Okkupert er like rundt hjørnet med ny sesong, og ettersom Filmhjerte digger norske serier, er dagens filmbloggpost en hyllest til noen av undertegnedes norske seriefavoritter.

Filmhjerte har nemlig satt opp en liste over sine norske favorittserier, gjennom tidene sånn cirka.

Lista er delt opp i to innlegg. I dag presenteres fra nummer 30 til 11, mens nummer 10 til 1 kommer i et senere innlegg om en ukes tid eller noe, så bare følg med ;)

I utgangspunktet hadde jeg kun laget lista med drama-, krim- og spenningsserier, og utelatt komedier, ettersom jeg syns det er litt vanskelig å sette komikk opp mot mere seriøse serier. Men jeg har til slutt valgt å slå det sammen til en liste. I begrepet TV-serie regnes da alle dramatiserte serier, og ikke studioprogrammer med sketsjer, dokumentarserier, o.l.

Serier fra Norge har i mange år hengt litt etter sammenlignet med seriesuksesser fra våre naboland Sverige og Danmark, men norske TV-serier har fått et skikkelig og fortjent gjennombrudd de siste årene, blant annet med norske originalserier som har fått eller skal få remaker i USA, og som har gjort det godt utenlands ellers også.

Tidligere har jeg laget lister over favoritt-komiserier (der mange norske er med) og adventskalender-serier. Disse finner du i lenkene nedenfor.

21 beste komiserier

8 beste adventskalendere

10 favoritt-minner fra Barne-TV

Les også: Topp 20: Morsomste norske rollefigurer fra film og TV (skrevet i 2015)

Her er Topp 30 TV-serier fra Norge - Del 1, nummer 30 til 11:

30. HIMMELBLÅ (NRK, 2008-10, Drama)

Hvem kan vel glemme Ylvingen?


29. KODENAVN HUNTER (NRK, 2007-08, 2 sesonger, Thriller/krim)

Mads Ousdal og Ane Dahl Torp i hovedrollene, samt en hel haug av kjente skuespillere på rollelista forøvrig.


28. DET TREDJE ØYET (TV 2, 2014-16, Krim/thriller)

Kyrre Haugen Sydnes som politimannen Viggo Lust.

27. RØD SNØ (NRK, 1985, 6 episoder, Krigsdrama/krim)

Ganske bra, men noe utdatert spenning, som likevel gir et nostalgisk tilbakeblikk.

 

26. SEJER (NRK, fire miniserier i 2000, -02, -03 og -06, Krim basert på bøker av Karin Fossum)

Bjørn Sundquist i tittelrollen som politietterforsker Konrad Sejer (og Christian Skolmen som assistenten hans).
Sejer - Se deg ikke tilbake, - Djevelen holder lyset, - Elskede Poona, - Svarte sekunder.


25. Miniseriene basert på Unni Lindells krimbøker med etterforsker Cato Isaksen (NRK, fire miniserier i 2005 og -08, Krim)

Reidar Sørensen spilte hovedrollen som politietterforsker Cato Isaksen.
Orkestergraven, Honningfellen, Drømmefangeren, Nattsøsteren, Slangebæreren, Sørgekåpen.


24. NAV (TV Norge, 2012, 10 episoder, Komedie)

Oppfølgeren til NRKs Etaten fra 2006.

23. MOT I BRØSTET  (TV 2, 1993-97, komedie, 8 sesonger, 142 episoder)

Elsket. Og hatet. Var hysterisk morsomt og komisk en gang i tiden. Ikke like stor fan av serien nå lengre, men serien er helt klart med på denne lista likevel på grunn av gamle meritter. Komiserien er selvsagt smått legendarisk innen norsk TV-historie hvor den vil stå som en av de største seersuksessene, i første rekke takket være Nils Vogt, Sven Nordin og Arve Opsahl som leverte komikk på løpende bånd, og selvsagt også takket være seriens skaper, Tore Ryen, såklart.

22. MAMMON - Sesong 2 (NRK, 2 sesonger, 2014, 2016, Politisk thriller/spenning)

Sesong 2 med Jon Øigarden, Trond Espen Seim (som statsminister) og Ingar Helge Gimle var ganske bra og spennende, med en slutt som satt som ei kule. Sesong 1 var derimot elendig syns jeg.


21. FRIKJENT - Sesong 1 (TV 2, 2015-16, Drama/spenning, 2 sesonger)

Frikjent sesong 1 var faktisk veldig god, og en skikkelig nyvinning innen norsk TV-drama. Jeg mener uten tvil at sesong 2 aldri burde vært laget med den slutten serien fikk, OG at slutten på sesong 1 ville vært en veldig god slutt på Frikjent. Uten den ekstremt skuffende slutten på serien hadde jeg garantert løftet Frikjent opp blant topp 10. Nicolai Cleve Broch og Synnøve Macody Lund er de jeg likte best i Frikjent.

20

BORETTSLAGET

* Kanal: NRK (2002, -06, -08)
* Komedie, 3 sesonger, 27 episoder (25-30 min.)

Robert Stoltenbergs persongalleri fra Tertitten Borettslag. Hvilken figuer er din favoritt? Selv må jeg si jeg alltid har syntes den mest festlige er Piirka, samt Narvestad sjøl, søstera Ruth (spilt av Sidsel Sørlie), og kanskje Linda Johansen.

19


OKKUPERT

* Kanal: TV 2 / Netflix (2015), 1 sesong, 10 episoder. Sesong 2 kommer på TV 2 / Viaplay/Viafree
* Politisk thriller

Veldig annerledes serie med tanke på plott. Henrik Mestad spiller statsminister under russisk okkupasjon, og Eldar Skar er blant de som er aller best. Spennende og noe nytenkende serie, men muligens med en smule søkt handling til tider, og en del varierende skuespill, blant annet en Vegar Hoel (spiller en journalist) som man bortimot må ha tolk for å forstå når han sier noe (m.a.o. snakker fryktelig utydelig). Nå er han uansett ikke aktuell for sesong 2 da ;) Okkupert anbefales, og jeg er spent på fortsettelsen.

18

ETATEN

* Kanal: NRK (2006)
* Komedie, 8 episoder (30 min.)

Atle Antonsen, Ingar Helge Gimle, Jan Sælid på sitt beste, i serien som tar norsk byråkrati på kornet.

 

17



TORPEDO

* Kanal: TV 2 (2007)
* Thriller, 4 episoder (ca 50 min.)

Jørgen Langhelle spiller godt som pengeinnkreveren som havner i et aldri så lite helvete når et oppdrag skjærer seg, men vær forberedt på å måtte ta i bruk undertekster om du skal se denne ganske spennende miniserien, for Langhelles dialog er ikke helt enkelt å forstå i Torpedo...

Trygve Allister Diesen stod for regi.

16



VED KONGENS BORD

* Kanal: NRK (2005)
* Drama/Thriller, 6 episoder (ca 55-60 min.)

En serie som jeg husker null og nix fra, annet enn at jeg vet jeg likte den. Serien var i allefall en politisk dramathrillerserie, der helseministeren stod i fokus.

Anneke von der Lippe hadde hovedrollen, og ble behørig rost for sin innsats som politikeren som på kort varsel må tre inn som ny helseminister etter at forgjengeren på mystisk vis døde under en tjenestereise i Russland. Som første norske skuespiller ble hun nemlig nominert til den internasjonale Emmy-prisen.

Et gjensyn hadde vært svært ønskelig, men å oppdrive serien er tydeligvis ikke mulig. NRK har ikke rettighetene til å vise serien på nett-TV, og det er knapt nok mulig å finne et vettigt bilde fra serien ved hjelp av google...

Sitter du med info om hvor det eventuelt er mulig å få sett serien igjen? Vel, jeg hører gjerne fra deg på larsgronli hotmail punktum no ;)

Tore Bergstrøm og Leidulv Risan er seriens skapere, og har selskap av bl.a. Arne Berggren og Roy Jacobsen på manus.

15



LILYHAMMER

* Kanal: NRK (2012-14)
* Komedie/drama/spenning, 3 sesonger, 24 episoder

Om gangsteren Frank som rømmer New York, og slår seg ned under nytt navn på Lillehammer, der han starter mer eller mindre lyssky forretninger sammen med stedets brokete forsamling av ymse personer.

Kun sesong 1 og 2 er tilgjengelig på den norske Netflix. Hos NRKs nett-TV ligger den ikke lengre. Serien er imidlertid også gitt ut på fysisk format.

I 2013 meldte NRK at Lilyhammer var solgt til over 130 land. Noe som selvsagt i stor grad kan tilskrives artisten og superstjernen Steven Van Zandts deltagelse. Av norske "stjerner" er vel Trond Fausa (Aurvåg) den som er best, men jeg vil også trekke frem Anne Krigsvoll (en av hennes bedre roller), og det er morsomt med Tommy Karlsen da ("Proffen" fra Pelle og Proffen). I tillegg har serien en hel hærskare av velkjente nye og gamle norske skuespillere på rollelista.

Ganske underholdende serie, men mye fjas også etterhvert, og ikke minst i negativ forstand gir Fridtjov Såheim (som ellers har gjort flere gode roller, bl.a. en sterk innsats i en av mine norske favorittfilmer; "Sammen", 2009) liv til DEN uten sidestykke mest irriterende rollefiguren i norsk serie- og filmsammenheng jeg noensinne har sett. Jeg holdt på å hive TV`en ut vinduet hver gang han dro igang den åndssvake latteren eller åpna kjeften til rollefiguren sin og sa noe.... Noe anmasende serie, men den er ikke mer enn den gir seg ut for å være, ment som underholdning.

Eilif Skodvin og Anne Bjørnstad er serieskaperne bak Lilyhammer.

14



VALKYRIEN

* Kanal: NRK (2017)
* Drama/Thriller, 8 episoder (ca 45 min.)

Årets første storsatsning fra NRK i 2017 var denne spennende undergrunnsthrilleren med Sven Nordin og Pål Sverre Hagen i hovedrollene. Serien handler om en frustrert lege med en dødssyk kone, og en konspirasjonsteoretiker/dommedagsprofet som starter en illegal hemmelig klinikk i den nedlagte Valkyrien stasjon i Oslos undergrunn.

Valkyrien har 8 episoder, og kan sees hos NRKs nett-TV der den etter statskanalens lovnader skal være "Alltid tilgjengelig" (og er også i salg som fysisk kjøpefilm). Har du ikke sett denne ennå så anbefales den absolutt, for den er en nyvinning og introduserer oss for et nokså originalt plott, om enn med noen troverdighetsbrister kanskje, men det gjør ikke så mye, det er som vi vet fiksjon.

Pål Sverre Hagen fikk forøvrig Gullruten for beste skuespiller i en TV-serie, og Valkyrien fikk Gullruten for beste TV-drama, begge prisene for TV-sesongen 2016-17.

Serieskaper/regissør er Erik Richter Strand.

13

THE JULEKALENDER

* Kanal: TV 2 (1994)
* Komedie/Eventyr/Julekalender, 24 episoder (ca 10-15 min.)

TV 2 sin braksuksess av en advents- og julekalender! Noe av det mest urkomiske og ustyrtelig morsomste som noen gang er vist på norsk fjernsyn er scenene med Olaf og Gjertrud Sand, og Benny, mens de tre nissene ikke var like hysterisk morsomme hele tiden, men som til gjengjeld serverte den uforglemmelige landeplagen "The Støveldance", og en uforglemmelig mix av norsk og engelsk.

På denne lista blir det dog "kun" nummer 13, som ikke betyr at det ikke er råbra! Isolert sett får den terningkast 6 for den absurde men likevel så folkelige humoren og komikken, men blir likevel passert av noen serier med lavere terningscore, ettersom jeg verdsetter og plasserer spenningsserier og drama over komikk når det kommer til kvalitet. Serien er å finne i salg på DVD.

13. plass? "
- "Bob bob bob!!!"
- "Det va no som svarte!"
- "Ja vi får håp det bli likar imårra!"
- "....det vill`a bære værre lækkert!"

 

12



KAMPEN OM TUNGTVANNET

* Kanal: NRK (2015)
* Drama/Krig, 6 episoder (ca 45 min.)

NRKs suksess fra 2015, om de alliertes aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Rjukan under 2. verdenskrig, som ødela for tyskernes atombombeplaner. Hvordan serien gjorde det i utlandet har jeg ikke sjekket, men her på berget var den en gigasuksess med glimrende seertall.

Medrivende og spennende serie, selv om historien vel burde være kjent nok. Kvalitetsmessig fortjener den høyere plass enn nr 12, men da denne lista baserer seg på mine interesser og sånn så får den nøye seg med tolvteplassen, ettersom andre verdenskrigtematikk ikke er det jeg liker aller best, men Kampen om tungtvannet er så definitivt en kvalitetsserie.

Mange gode og fortsatt forholdsvis unge (i alderen 25-40), og flere up-and-coming stars, av norske skuespillere er det også her, med navn som Espen Klouman Høiner, Torstein Bjørklund (fra Tromsø, det må nevnes såklart), Ole Christoffer Ertvaag, Mads Sjøgård Pettersen, Eirik Evjen, Benjamin Helstad, Tobias Santelmann, Christian Rubeck, Frank Kjosås, samt veteraner som Dennis Storhøi, Stein Winge, Espen Reboli Bjerke, danske Søren Pilmark, og en del tyske skuespillere som jeg ikke skal skryte på meg å ha hørt om fra før.

Serien ligger desverre ikke lengre på NRKs nett-TV, men er å finne i salg på DVD og Blu-Ray.

 

11



NOBEL - FRED FOR ENHVER PRIS

Kanal: NRK (2016)
Krigsdrama/Politisk thriller, 7 episoder (1. ep. 1t 25m, deretter 44 min.)

Fra Per-Olav Sørensen, serieskaper og regissør av suksess-seriene Halvbroren og Kampen om tungtvannet, kom en ny storsatsing på NRK i 2016, og med Sørensen ved roret borger det for kvalitet.

Aksel Hennie har (merkelig nok sikkert) aldri vært i nærheten av mine fremste favoritter blant norske skuespillere. Imidlertid syns jeg han er svingod i Nobel, der han spiller Erling Riiser, en Afghaninstan-spesialsoldat på perm som havner i trøbbel når han får en melding om at en gammel kjenning fra Afghanistan befinner seg i Norge. Til samme tid pågår det fredsforhandlinger mellom norske myndigheter med Taliban involvert, og snart er det fredsprisutdeling. Etter min smak er dette Hennies klart beste rolle til nå i karrieren. Jeg kjøper rollekarakteren hans 100 prosent.

Seriens premiss bygger ellers på temaer som ikke er blant de jeg er mest interesserte i på film, med storpolitiske konspirasjoner, forhandlinger og midtøsten-problematikk, imidlertid vil jeg nok en gang si at serien likevel leverer sakene sine meget sterkt.

Nobel har nemlig mye spenning i seg, skuespillerprestasjoner som er troverdige nok, et plott man kjøper greit, og den skildrer en krig vi vel egentlig ikke kjenner så alt for godt til, uten at serien på noe tidspunkt blir kald og følelsesløs. Nobel bidrar nok også til at mange lærer litt om hva Norges deltagelse i denne konfliktfulle og farlige delen av verden fører med seg for de involverte (selv om det "bare" er en fiktiv handling er det lærerikt).

Årsaken til at serien ikke havner høyere på listen min er sammen med tematikken også enkelte sidespor som ikke er like bra, og noen rollekarakterer som ikke blir tydelige nok, litt for typepreget eller ikke overbevisende nok. Halvard Holmen, standupkomiker (!) Andre Jerman, Ellen Horn (!), noen av afghanerne, samt Erlings far (spilt av svenske Samuel Fröler, litt merkelig valg kanskje?) er noen av skuespillerene jeg ikke syns gjør det så bra som ønsket, og et (fiktivt) innslag fra "Dagsrevyen" på NRK er fryktelig svakt, noe som i sum må sies å trekke ned litt.

Det som derimot er veldig bra er den trykkende dirrende spenningen i scenene som skal foregå i Afghanistan (vistnok filmet i Tsjekkia og Marokko). Soldatoperasjonene og fremstillingen av den norske spesialkommandogruppa er både spennende og sterkt komponert, med flere effektive grep for å skape sympati og interesse, noe seriens skapere lykkes med. Det etableres raskt et bilde av hvor sterkt vennskap som kan utvikles innad i slike grupperinger, og tenker man stereotypt machomiljø nyanserer serien inntrykket litt med å få frem de menneskelige sidene. Mye av dramaet hjemme i Norge som sentreres rundt Erling (Hennie) og en av de andre fra bataljonen oppleves også som ganske urofremkallende, med andre ord bra. Et annet sterkt trekk er samspillet mellom skuespillerene, av alle sammen er det kanskje bare Horn jeg finner helt stiv og malplassert.

De politiske drakampene, og forhandlingene innad i UD er derimot ikke så interessante å se, og den familiære krangelen som oppstår i det "Riiserske hus" er en smule rar. Men serien har et solid manus hvor det meste går som et velsmurt maskineri fra start til mål, riktignok med noen små knirk og snarveier, som dog aldri blir direkte plagsomme eller irriterende. Alt i alt er det som sagt absolutt mer enn godkjent, serien er ellers klippet godt og har en kameraføring som gir ekstra intensitet. Nobel anbefales selvsagt helt klart til deg som ikke har sett den ennå.

Hennie har selskap av flere andre kjente ansikter på rollelista, som Tuva Novotny, Danica Curcic, Dennis Storhøi, Christian Rubeck, Odd-Magnus Williamson, Kyrre Hellum, Anders Danielsen Lie og Mads Sjøgård Pettersen, med flere. Særlig Hennie, Danielsen Lie, Sjøgård Pettersen, Curcic og til dels Novotny og Williamson er veldig god i denne serien (Novotny også litt irriterende i de siste episodene der hun havner i krangel med ektemannen sin når han forteller henne det hun vet fra før, at han er soldat og hva det medfører...). Hennie får mye skryt her, men seriens monsterprestasjoner er det vel Danielsen Lie som står for i birollen sin, for han er mektig. Forresten er det produksjonsselskapet Monster som står bak denne serien ;-)

Forøvrig spiller han godt han som har rollen som Erlings 10-11 år gamle sønn, Rikard. Men siden verken IMDB (da dette ble skrevet iallefall) eller andre har oppdaterte rollelister for serien som heller ikke har en rulletekst med roller knyttet mot skuespillernavn, så måtte det en runde med googling til før jeg fant den flinke guttungens navn. Amund Wiegand Blakstvedt heter han ihvertfall :)

Hele serien ligger tilgjengelig på NRK Nett-TV, og er dessuten også i salg på DVD / Blu-Ray .

NR 1-10 presenteres i et senere innlegg her på filmhjerte.blogg.no. Følg med :-)

Kommentarer mottas gjerne :)

#filmhjerte #TVserier #tvserier #serier #seriesnakk #serieguiden #nrk #tv2 #tv3 #TVNorge #viaplay #viafree #nobel #kampenomtungtvannet #valkyrien #okkupert

Foto: Monster/Eirik Evjen (Nobel, nederste bilde), NRK (Borettslaget, Etaten, Ved kongens bord, Nobel, Valkyrien, Sejer, "Cato Isaksen", Mammon, Himmelblå, Kodenavn Hunter), TV 2 (The Julekalender, Mot i brøstet, Okkupert, Frikjent, Det tredje øyet), Netflix (Lilyhammer), Platekompaniet (Kampen om tungtvannet), TV Norge (NAV). Torpedo og Rød snø: ?.

Wilson - irriterende fyr

I irriterende film.

FILMOMTALE:
WILSON, Komedie, USA, 2017
Med Woody Harrelson og Laura Dern, m. fl.
Regi: Craig Johnson

AKTUELL: Tilgjengelig nå for digitalt kjøp hos iTunes Store (Leie fra 18. september).

Eller rettere sagt irriterende kjedelig film, i store trekk, men med små drypp av hverdagsdrama og småhumoristiske trekk som gjør den sebar. Litt merkelig må det sies å være at Wilson ikke har blitt satt opp på norsk kino, for med Woody Harrelson og Laura Dern har filmen et par kjente navn på plakaten iallefall. Litt greit er det dog, for Wilson er nok best for slumrende sofastunder med en film å hvile øyet på.

Og med mobil og facebook en betryggende kort armlengde unna...

Wilson het en av årets filmer på den anerkjente Sundance-festivalen i Utah, og er en komedie med Woody Harrelson i tittelrollen som den ensomme nevrotiske grinebiteren Wilson.

Ihvertfall kaller den seg en komedie, men personlig syns jeg det er en langdryg, tøvete og småflau film som insisterer på å skulle være intelligent med sine subtile kommentarer og betraktninger fra Wilson. Jeg har forståelse for at dette er en type humor som sikkert vil gå hjem hos noen, de som egentlig ikke liker å le eller more seg, blant annet, eller de som tror de har en smartere humor enn "bermen". Og sikkert noen andre også, for nå overdriver jeg med vilje selvsagt, så don`t hate me if you like it ;)  Jeg har blant annet sett noen mene at filmen er perfekt for den som er singel, da den tar singeltiværelsen litt på kornet. Nja, tja, vet nå ikke det.'

Nå er vel forøvrig ikke Wilson klinisk fri heller for "bermens" humor, her serveres ord både som "nice cock", og "You`re a cunt" mellom urinalbrukere og søstere i hårrivende slåsskamp på kjøkkenet, samt noen "rumpe- og homohumor-kommentarer", noe som faktisk er filmens mest komiske scener, men det aller meste av humoren ligger ellers nedtonet. Det som er morsomt med filmen er de gangene Wilson er direkte i kjeften, eller får tilsvar, men også disse scenene blir litt anmasende og påtatte noen ganger.

Wilson er kort fortalt filmen om Wilson, en middelaldrende ensom eremitt som bare ser fortiden og ikke fremtiden, han bor alene sammen med den lille hunden sin, og han irriterer vettet av folk, enten det er kunder på dyrebutikken, medpassasjerer på kollektivtrrafikken, ex-er, eller tilfeldige tilstedeværende der han befinner seg. Uten at  han forstår det selv, for i eget speilbilde er han fryktelig interessant og korrekt. Når Wilsons far dør blir han enda mere ensom, men når han en dag ved hjelp av en komisk date finner frem til sin fraseparerte kone, får han vite at han har en datter som han aldri har møtt.

Hele Wilsons tilværelse snus på hodet, og ting kunne ikke gått verre når han og ex-kona bestemmer seg for å finne datteren hun adopterte vekk som nyfødt for 17 år siden.

Eller er det nettopp disse omveltningene som til og med inkluderer et ufrivillig opphold avskåret fra samfunnet som var akkurat det surpompen trengte?

Woody Harrelson kler rollen godt, og spiller stort sett bra. Selv om det til tider blir overspill så kler han den lakoniske, bånn ærlige stilen rollefiguren hans har, men det gjør han også veldig vanskelig å like, noe som vel sikkert er poenget også.

Laura Dern som exen hans kommer seg ikke unna de triste øynene sine, men karakteren hennes er mye mer troverdig. Troverdig er vel heller ikke alt i handlingen heller, særlig ikke hvordan Wilson i møte med samfunnets sorte får går fra å skambankes til å bli en ener.

I dramaets (og komikkens) natur ligger selvsagt en visshet om at det er nettopp det, dramatisert film, slik at alt trenger ikke nødvendigvis være reelt og 100 prosent troverdig heller. Det er ikke en dokumentar. Likevel er det jo måten regissøren skrur alt sammen på som gjør om vi kjøper historien eller ikke.

For meg blir nemlig Wilson for mye. Han blir en for merkelig skrue.

Men med nok skrullete kommentarer og påfunn i seg, i en film med tross alt litt livsvisdom, til at Wilson skal få tre filmhjerter (terningkast 3). Under tvil.

WILSON - -

-

  • WILSON er for tiden ikke i handel i Norge (med norsk tekst altså) på fysisk kjøpefilm, men kan altså lastes ned via kjøp hos iTUNES STORE (med norsk undertekst selvsagt, og muligens finnes den hos andre lignende norske strømmetjenester). For leie, som er langt billigere, er den tilgjengelig fra 18. september hos iTunes.
  • WILSON kan leies eller lastes ned hos amazon.com (uten norsk tekst), om du ikke gidder vente på norsk leierelease. Jeg har dog ikke sjekket om dette er tilgjengelig for norske kunder (men tror det er det). Filmen er forøvrig også ute på Blu-Ray/DVD i det store utland.

#film #filmhjerte #filmtips #filmsnakk #filmer #movies #Wilson #WoodyHarrelson

Videobutikkenes dager talte i Norge

Norges siste rendyrka filmbutikk (eller rettere sagt videobutikk) for salg av fysisk film er historie.

Det var altså i filmbyen Haugesund at de holdt ut lengst av alle, helt frem til 31. august i år faktisk. Mens alle andre som har drevet med utleie og salg av VHS, DVD og Blu-Ray på rekke og rad har lagt inn årene de siste...eh, årene, holdt Filmgalleriet i Haugesund stand helt til i 2017. Men da videobutikken Filmgalleriet, som lenge har vært Norges siste gjenværende rene butikk for fysisk kjøpefilm og utleie av film, 31. august stengte dørene sine for siste gang, markerte det slutten på en æra her til lands: De gode, gamle, tradisjonelle videobutikkenes tid.

- Nå har jeg leid ut min siste film, og landets siste videobutikk slukker lyset for butikken slik den fremstår pr. i dag. Vi bygger om og blir ren "spillbutikk" med Bingo, Norsk Tipping og Rikstoto, forteller butikkinnehaver Knut Høyvik i et intervju med VIDEOMAGASINET, som har en fyldig reportasje om saken på nettsidene sine videomagasinet.no. Anbefalt lesestoff for retro filminteresserte.

Selv husker jeg de godt, videobutikkene, de var å finne nærmest på hvert et hjørne i de fleste byene, og et hvert lite tettsted med respekt for seg selv hadde ei videosjappe, hvor flerfoldige hyllemetere med leiefilmer av ymse slag, godterier, og etterhvert kjøpefilmer, lyste mot blodskutte store øyne på jakt etter nye perler og gamle filmskatter. Noen av sjappene hadde gatekjøkken i tillegg, noe som medførte at filmene man leide ofte hadde en eiendommelig og umiskjennelig eim av burger, pølser og annen grillmat, fett og røyk (vel, røykosen var jo noe som nok også kunne skyldes de som leide filmene vel og merke, hehe). Ihvertfall var det tider det der, når man stakk innom videosjappene, lenge før man engang hadde hørt om ord som Netflix, streaming og andre nymoderne måter å glo på film på.

Verden og teknologien går fremover og alt det der er flott, og det er enklere enn noensinne for de aller fleste å få sett film, men likevel føles det litt som et savn, tida der videosjappene var byens kuleste, selv om de ofte var litt shabby og småslitt, og filmseing hjemme var forbundet med en kassett eller ei plate man stakk i en spiller, om man da ikke skrudde på fjernsynet og ventet på kveldens film. Ikke at jeg ønsker meg tilbake til den tiden, men den gang hadde man jo ikke nåtidens teknologi, så man satt ikke akkurat og rev seg i håret heller fordi man ikke fant filmen man ville se på nett og så videre.

Fortsatt selges det, også det ifølge glimrende VIDEOMAGASINET.NO, mye film på fysisk format, men det blir likevel vanskeligere og vanskeligere å finne filmene. I butikk vel og merke, for på nett, der selges det fortsatt masse både innenlands og på import fra utlandet.

I Norge er det nemlig i hovedsak nå Coop (OBS og muligens enkelte steder Obs Bygg), Elkjøp og Platekompaniet av fysiske butikker hvor det ennå finnes et brukbart utvalg kjøpefilm. Platekompaniet finner man desverre ikke lengre nord enn i Trondheim (men de har nettbutikken sin), og OBS finns kun i Nord-Norges største byer, Tromsø, Bodø og Harstad, og disse butikkene har kun et begrenset utvalg av nyheter (noen hyllemetere men altså et brukbart utvalg av nyheter) samt litt eldre filmer, så det tynnes ut. I tillegg kan man jo slumpe til å finne en og annen lekebutikk, bensinstasjon og dagligvarebutikk e.l. med et filmstativ.

Foto: Google

TV-serie: FANGAR - fengslende spenningsdrama fra islandsk kvinnefengsel

Ny spennende dramaserie fra Island med kriminelle islandske kvinner, mørke familiehemmeligheter og politisk drakamp i fokus.

Hver gang det dukker opp nytt materiale innen film og serie fra Island er det champagnekork i taket og dans på bordet her i gården (i overført betydning må vite, jeg sitter ikke og lesker meg med champis desverre), for islandsk drama har virkelig fått et realt kvalitetsboost de siste årene. Spenningsserier som den glimrende "Innesperret" (Trapped), "Mord i Reykjavik" (Case, se den på Netflix), "The Lava Field" (også på Netflix) og "The Court" har vist at islendingene behersker godt å lage mer enn bare gode spillefilmer, som det har vært en del av de siste årene, også serieformatet byr nemlig på mye velspilt, spennende og severdig. Jeg var derfor spent på den nye dramaserien "FANGAR" som nå sist i august ble sluppet for norsk publikum hos NRK1 og NRK Nett-TV.


TV-SERIE-ANMELDELSE

FANGAR (Intern. tittel: Prisoners)

Drama, Island, 2017

Sesong 1: 6 episoder (hver ep. er på ca 45 min.)

HVOR: Hele serien ligger ute nå på NRK NETT-TV, MEN ER KUN TILGJENGELIG I 3-4 UKER FRA DAGS DATO (28.08.17)

Serien hadde norsk TV-premiere på NRK1 21. august



Linda (Thora Bjorg Helga) havner på feil side av loven.

I "Fangar" er det de kvinnelige skuespillerene som er i fokus, som har de klart tyngste og viktigste rollene, noe som vel ikke har brukt å være normen. Serien som er en dramaserie, kan nok like gjerne kalles et spenningsdrama som føyer seg inn i rekken av den mye omtalte nordisk noir-genren. Men fenger "Fangar"? (det ordspillet måtte jo komme ;p).

Islandske dramaproduksjoner innen film og serie har tiltrukket seg mye oppmerksomhet på grunn av sine ofte særegne og dypt fascinerende landskap og valg av locations. "Fangar" serverer intet spennende naturbakteppe, men likevel derimot en ganske spesiell særegenhet som man kanskje ikke så ofte engang tenker særlig på at eksisterer, da vi tas med innenfor lukkede dører og inngjerdinger i et fengsel for kvinner i Reykjavik. Eller rettere sagt Islands eneste kvinnefengsel.

Dit ankommer seriens hovedperson Linda, etter at hun har blitt fengslet for å ha gått til et voldelig og brutalt angrep på faren Torvaldur, en velkjent og anerkjent toppolitiker. Datteren, som er familiens sorte får selv om hun både er utdannet og velartikulert, risikerer lang fengselsstraff. Om hun velger å avsløre mørke familiehemmeligheter som ligger bak angrepet kan oppholdet innenfor murene bli kortvarig, men familien vil rystes til grunnvollene.

Vi følger livet innenfor fengselsveggene, hvor vi introduseres for en brokete og dysfunksjonell forsamling kvinner som har havnet på skråplanet. På utsiden kjemper Lindas eldre søster Valgerdur en kamp på det politiske topplan hvor hun kan bli partiets første kvinnelige leder, samtidig som hun må håndtere media som har begynt å grave i de hjemlige problemene etter søsterens angrep på faren. Rebekka, Valgerdurs unge tenåringsdatter har også sine problemer å stri med, mens Torvaldurs kone Herdis prøver å opprette kontakt igjen med den fortapte datter. Parallelt med hovedhistorien følger vi også tetttere to av de andre innsatte kvinnene.


Nina Dögg Fillipusdottir (fremst) og Margrét Helga Jóhannsdóttir (nr 2 forfra) leverer troverdige karakterer.

 

Serien har sine spenningskurver som svinger litt, og som drar seg en del opp inn i de siste par av de totalt kun 6 episodene. Skuespillet er bra nok, og manuset likeså, uten for mye sidespor. Tematikken stikker dog ikke så dypt, og man behandler den mest på overflaten. Litt mer røring i gryta kunne muligens sprita opp spenningen noe?

Den helt store champisfeiringen min uteblir nemlig, for "Fangar" gir ingen spontan wow-følelse, da det ikke er funnet plass til de store krumspringene i form av overraskende vendinger og store sjokkerende scener. Et par smått forstyrrende småcreepy scener er det, og ikke alle skjebner får et lykkelig utfall. Man følger den trygge linja, og selv om det å komme tett på kroppen på mer eller mindre kriminelle islandske kvinner ikke er hverdagskost å få servert, så blir det ikke den sitrende spenningen hele tida, selv om det som sagt er velspilt og vel verdt å se på likevel.

Livet i kvinnefengselet byr på nokså velkjente personkarakteristikker, med velkjente problemer som besøkstid, barn på utsiden, litt krangling og kjekling, narkotikamisbruk og relasjoner som bygges og rives. Velkjent, men likevel absolutt interessant og litt nytt på samme tid, ettersom bakteppet og setting tilfører noe fra før ukjent. Jeg er usikker på om det er planer for en sesong 2 av serien, men sånn rent narrativt så finns det garantert anledning til å spinne videre på handlingen. Selv om man vel på sett og vis får svar på de store linjene i løpet av sesongen, så henger det noen løse tråder igjen fortsatt.


Torvaldur (Sigurdur Karlsson) og Valgerdur (Halldora Geirhardsdottir, kjent fra både "Innesperret" og "Case", leverer en god rolle som en kjølig karrierekvinne).

 

Flere av sagaøyas godt kjente og populære skuespillere er å se, samt også mange relativt nye fjes, ihvertfall for oss norske seere. Flere som har sett noen av de islandske seriene og filmene fra de siste årene drar trolig først og fremst kjensel på Nina Dögg Fillipusdottir (en av mine absolutte islandske favoritter, som spilte bl.a. i "Innesperret" og "Case" (Mord i Reykjavik), samt moren til en av gutta i "Heartstone" / "Hjartasteinn", og gjør her en tøff rolle som passe hardbarka kriminell), Kristbjørg Kjeld ("Om hester og menn", "Småfugler"), Gisli Örn Gardarsson (spiller Lindas advokat. Han er kanskje ikke er så godt kjent her til lands, men har en oppvekst i Norge bak seg) og Thorstein Bachmann (en annen av mine toppfavoritter fra Island, kjent fra bl.a. "Innesperret", "Case", "Life in a fishbowl" og "Ildfjell". Har kun en birolle her), samt Sigurdur Karlsson ("Innesperret") i rollen som voldsutsatte Torvaldur. Det er dessuten flere jeg drar kjensel på fra filmer og serier fra Island jeg har sett de siste årene.

82 år gamle Kristbjörg Kjeld (bildet over) er for meg "Fangar" sitt sterkeste kort. Den aldrende veteranen, som holder seg nesten uforskammet godt, gjør sine saker plettfritt gjennom de 6 episodene med meget bra spill som Torvaldurs kone, og Lindas mor, Herdis. Hun spiller på de rette strengene, og har et uttrykk som svinger perfekt ettersom handlingen skrider fram.

Hovedrollen som Linda er det 28 år gamle Torbjörg Helga Torgilsdottir (som vistnok har tatt navnet Thora Bjorg Helga, kjent fra filmer som "Metalhead" og "Dypet") som har, og også hun leverer veldig bra.

Jeg må dessuten trekke frem det unge (og forhåpentligvis fortsettende) stjerneskuddet Katla Njalsdottir, som spiller den purunge Rebekka. Ungjenta (kan hun være rundt 14-15 år?) som også gjorde en framifrå prestasjon i årets fantastiske islandske coming-of-age-drama "Hjartasteinn", gjør nok en gang en sterk prestasjon. Unnur Ösp Stefansdottir, som spiller en av kvinnene i fengselet (Brynja, den alltid glade, som dog tenderer en smule mot overspill), gir serien et lett humoristisk innslag, og bidrar til å lette på stemningen, ihvertfall en stund...

I tillegg er det jo det alltid morsomme islandske språket, som er en liten godbit i seg selv.


Kamp om godbitene ;) Steinunn Olina Torsteinsdottir (til høyre) vil også ha! Torsteinsdottir, kjent fra "Mord i Reykjavik" der hun spilte en politietterforsker, står her på andre sida av loven, i rollen som passe gal kjerring, en rolle hun gjør mye ut av.

 

Ettersom jeg liker Island og det landet har å by på innen film og serier farger selvsagt det oppfatningen min av serien. "Fangar" er ikke noe direkte nytt du ikke har sett fra før, men gir en helt grei underholdning og lett spenning i sjangeren familiedrama, fengselsserie og med løselige innslag av politisk drakamp. Ikke en serie man vil huske om 10-15 år, slik for eksempel "Innesperret" er, men "Fangar" funker fint nå den.

Karakteren blir terningkast 4, her representert ved fire filmhjerter, men "Fangar"  fenger og fanger (hoho for et ordspill) oppmerksomheten tilstrekkelig og innbyr til gjenkjennelig hverdagsdrama. I tillegg slår den et slag for sterke kvinnelige rollefigurer.

Se hele greia på nett-Tv hos NRK. Gratis er det også!

PS: Språkkyndige har sikkert arrestert meg allerede, så dere får ha meg unnskyldt for at jeg ikke gadd å bruke de islandske bokstavene som Þ istedet for T/Th, ð istedet for d, og diverse andre islandske skrifttegn som liten strek på skrå over o og a og så videre. Jeg burde ha gjort det men det tok for lang tid å redigere inn ;)

#TVserier #seriesnakk #drama #dramaserier #nordicnoir #NRK #netttv #fangar #fangar2017 #prisoners #prisoners2017

FANGAR

Kom gjerne med kommentarer ;)

Filmanmeldelse: DUNKIRK - episk krigshelvete

Dunkirk er en adrenalinpumpende klaustrofobisk Oscarnominasjonsmaskin som dundrer gjennom 1 time og tre kvarter.


FILMANMELDELSE:

DUNKIRK

USA (USA/UK/Frankrike/Nederland), Actiondrama/Krig, 2017
Regi: Christopher Nolan
Med: Mark Rylance, Tom Hardy, Kenneth Branagh, Cillian Murphy, James D`Arcy, Harry Styles og Fionn Whitehead, med flere.

Sett på kino


For det kan ikke være mye tvil om at Christopher Nolans mesterverk Dunkirk, som bygger på historiske hendelser fra 2. verdenskrig, blir å sanke nominasjoner til Oscar, og sikkert noen priser også. Det fortjener den da også til fulle. Krigsfilm har nemlig sjelden vært skildret mer gjennomgående nedstrippet, ærlig, og menneskelig, samtidig som krigens råskap, djevelskap og død lurer fra alle kanter; fra luften der bombefly nådeløst sikter inn sine mål, eller fra sjøen, der torpedoer medfører død og masseødeleggelser.

De fleste har kanskje allerede vært på kino og sett denne sommerens store film som hadde norgespremiere i midten av juli, men er du etternøler, slik jeg av diverse grunner var grunnet ferietid og slikt, bør du benytte sjansen før filmen tas av plakaten. Dunkirk er nemlig en film som på alle mulige måter kler kinoformatet. Den er storslått visuelt. Og ikke minst er det lyd. Mye og suggerende lyd. Filmens soundtrack sørger nemlig for at opplevelsen sammen med den rugende spenningen som ligger i den nakne handlingen gir et uttrykk som får blodet til å bruse, mens man sitter som på nåler i kinosetet.

Slik føles ihvertfall de omlag 30 første minuttene av Dunkirk for min del; som en adrenalinpumpende ulende krigsmaskin som aldri lar deg få ro i kroppen, som aldri lar deg senke deg rolig ned i kinosetet, som aldri lar deg føle deg trygg på at faren er over. Slik fortsetter det også i store deler av resten av filmen, men da er man blitt vant med det. For du vet at faren ikke er over. Krig er et inferno, hvor kun de heldige slipper unna, med de arrene det setter på sjel, sinn og kropp. Det er klaustrofobiske og intense scener, med få rolige stunder.

Historien i Dunkirk er egentlig ganske enkel og føles helt down to earth, naken og nedstrippet, uten fiksfakserier, klisjèfulle tårepersere og dilldall. Året er 1940, med andre verdenskrig som bakteppe. Vi befinner oss i Dunkirk på den franske kysten, hvor flere hundre tusen soldater fra Storbritannia og Frankrike/Belgia er omringet av tyske tropper, fanget mellom beleiringen i byen på den ene siden og havet på den andre, og med stadige luftangrep å søke ly for. Omlag 400 000 britiske soldater, som desperat venter på transport over den engelske kanal. Det er ikke så langt over til Dover og England (kun noen mil), soldatene kan praktisk talt nesten se hjem. Se friheten. Hadde det bare ikke vært for at de er fanget der på stranden. Det var et tapt slag, hvor overlevelse vil være en seier i seg selv.

Handlingen skildres fra tre hold. Fra luften der britiske jagerfly prøver å beskytte de nærmest hjelpesløse unge mennene under seg. Til havs der en av mange britiske småbåter er på vei fra England over til Dunkirk for å med livet som innsats forsøke å redde ihvertfall noen liv. Og ikke minst gjennom øynene til Tommy, en britisk ung soldat som desperat forsøker å overleve og komme seg helskinnet hjem.



Fionn Whitehead gir et menneskelig ansikt til massene av britiske soldater.

 

For meg hittil helt ukjente FIONN WHITEHEAD (født 1997) spiller hovedrollen som Tommy. Hvis man kan kalle det for en hovedrolle? Faktisk er det nevnt at filmen ikke har noen hovedroller, men et lag med skuespillere som vies like stor plass. Vel, for meg er iallefall Whitehead den jeg vil kalle hovedrolleinnehaveren, selv om både Mark Rylance, Kenneth Branagh og Tom Hardy også har store roller.

Men tilbake til sorthårede Whitehead. Sjelden har jeg i en krigsfilm sett en mer, med fare for å gjenta meg selv, mer menneskelig og gjennomgående ærlig tolkning av fortvilelse og desperasjon. At Fionn Whitehead nok også ser ung og uskyldig ut, nærmest talt som svigermor og svigerfars drøm, er intet minus, snarere tvert om. Whitehead gjør kanskje ingen monsterprestasjon som får deg til å gispe, men han leverer så gjennomført stilrent, nedtonet og glimrende at det ikke er tvil, gutten må Oscarnomineres. Dog har han ikke allverdens med replikker (hele filmen har litt knapp dialog), noe som kanskje kan bety at han forbigåes i det racet? Whitehead imponerer iallefall, og har hele tiden et 100 prosent troverdig uttrykk.

Ombord på den lille fritidsbåten med retning Dunkirk styrer MARK RYLANCE, eller Mr. Dawson som han heter, med stø og sikker kurs, og det utspilles selvsagt et drama på liv og død også ombord på den lille jolla hans, der han flankeres av sønnen (om jeg ikke husker feil) spilt av TOM GLYNN-CARNEY, og sønnens kamerat spilt av BARRY KEOGHAN. Et velspilt drama også ombord der, dog med en hendelse som vel ikke var så nødvendig?

Ellers er det solide og svært gode biroller av Kenneth Branagh og James D`Arcy i rollene som offiserer på stranda, Tom Hardy og Jack Lowden (som begge spiller jagerpiloter), Cillian Murphy (granatsjokkpreget soldat som reddes av Dawson), og Aneurin Barnard (Gibson), samt flere andre. Jada, selvsagt også One Direction-popstjernen Harry Styles er solid.


Farer lurer fra alle kanter, særlig fra oven...

 

Skuespillet er det altså ikke stort å trekke på. Faktisk nær sagt ingenting. Lyden er allerede nevnt, men den må trekkes frem igjen. Det er suggerende. Så er det da også det tyske komponistesset Hans Zimmer som står for filmmusikken.

Spesialeffektene sitter som et skudd, og filmens kinematografi er regelrett som skapt for det store kinoformatet. Blått hav, bomber, eksplosjoner, luftige flykamper, og en diger sandstrand, med Dunkirk som et røyklagt bakteppe. "Dunkirk" preges av flott fotografering. Også på det området må det betegnes som stilrent og med en effektfull intensitet.

At filmen kanskje ikke er helt historisk korrekt og at tidslinjer er pusset på får så være, det bryr jeg egentlig meg ingenting om, for dette er film. Fiksjon, basert på virkelige hendelser. Historikere som freser over mangler kan sikkert finne noe spennende på en eller annen dokumentarkanal på TV istedet.

Det som er med på å løfte "Dunkirk" opp blant krigsfilmsjangerens øverste elite er den nedstrippede stilen. Krigens årsaker er underliggende og ikke en del av handlingen, det er ingen direkte konfrontasjoner og eksplisitte avbombede lemmer a la slagmarkene i filmer som "Hacksaw Ridge", ei heller er det en film med utpreget heltedyrkelse selv om man finner noen åpenbare heltefigurer her også. Likevel er følelsen av angsten, hjelpesløsheten og at det neste angrepet aldri er mer enn en armlenge unna tilstede konstant.

Ærlig talt finner jeg ikke så mye å trekke "Dunkirk"  for når det gjelder det filmtekniske som spill, lyd, foto, handling (en noe snever handling kanskje,  men hele filmens premiss ligger jo i at den skildrer en enkelt evakueringsoperasjon ved krigens inferniske ødeleggelser). Manus virker solid og regien er stram og tillater ikke de store sidesporene. Heeelt klisjèfull er den vel ikke, og selv om jeg virkelig syns "Dunkirk" er en knallgod film, så er det også en film som utmatter litt.

Til syvende og sist viser også "Dunkirk" at i en krig er det ingen rettferdighet. Hvilke våpen du har spiller nesten ingen rolle for om du overlever eller ikke. Helt fullstendig fullkommen er ikke Nolans film, men "Dunkirk" står som et episk mesterverk innen krigsfilmsjangeren, så selv om jeg sikkert kunne forsvart en femmer gidder jeg ikke annet enn å gi full pott på terningen, her representert ved filmhjerter istedet for terningøyne.

DUNKIRK

#Dunkirk #film #filmer #filmsnakk #filmtips #kino #kinofilm #kinotips #krigsfilm #action #thriller

DUNKIRK går fortsatt på kino flere steder i Norge, og ihvertfall i de største byene. Filmen gjør seg sikkert godt også hjemme på Blu-Ray, DVD og digitalt når den tid kommer, men godt lydanlegg anbefales isåfall. Uansett er den helt klart en film som passer perfekt for kinoformatet.

Har du sett "Dunkirk" og har kommentarer å komme med? Kommentarfeltet er stadig åpent døgnet rundt ;) Vi preikes!

Alle foto(stillbilder) tilhører rettighetshavende produksjonsselskaper.

Gripende tysk drama på kino - Sett av et par timer til 24 UKER

24 Uker - eller retten til et helt liv?

Det tyske dramaet 24 UKER bør være en kandidat til å bli Oscar-nominert i klassen for beste ikke-engelskspråklige film, for selv om filmen ble lansert i 2016 er det i år den har blitt sluppet internasjonalt. Endelig er filmen nå klar for norske kinoer.


FILMANMELDELSE

24 UKER (Originaltittel: 24 Wochen), Drama, Tyskland, 2016
Regi: Anna Zohra Berrached
Norgespremiere på kino 25. august

Anmeldelsen skrevet på hukommelse etter å ha sett filmen på nett i november 2016 som del av et filmprosjekt


24 Uker er nemlig en film verdt å få med seg. Undertegnede så filmen på nett allerede i november 2016 som deltager av filmdistributør Arthaus prosjekt "Scope 100", hvor 100 utvalgte filminteresserte skulle se gjennom 8 nye europeiske toppfilmer, og i fellesskap stemme frem en vinner som skal få norsk kinodistribusjon. Vinnerfilmen ble, med klar margin, "24 Wochen", eller på norsk "24 Uker".

At nettopp denne filmen ble vinneren gledet meg stort, for 24 Uker er en sterk film, med en tematikk som både er engasjerende, og en smule kontroversiell.

Filmen tar opp store moralske dillemmaer i livet, hvor vi som publikum blir konfrontert og må ta stilling til eksistensielle spørsmål som hvem bestemmer over retten til liv, og er det alltid barnets beste som står i fokus når de vordende foreldre må ta livets viktigste avgjørelser.

Uten å spoile for mye er 24 Uker en film der abortspørsmål er kjernen. Når et vellykket og velstående kjendispar venter sitt andre barn, slår idyllen sprekker når de en dag får alle blivende foreldres store mareritt servert fra legene: det er noe alvorlig galt med det ufødte barnet.

24 Uker overrasket meg veldig i positiv forstand. Det er en hard film, ja, men den holder interessen min oppe fra start til mål, og er ikke kjedelig i noen sekvenser. Kanskje er den mindre dramatisk enn hva den kunne vært?
De første 30-40 minuttene er ganske lyse og oppløftende, før stemningen i filmen snur. Etter dette er filmen markant mørkere, mere nedstemt og byr på en del tungsinn, men også noen lyse øyeblikk. Det er en nerve hele veien, noen av scenene i siste halvdel er ukomfortable å se på (noe som er et pluss, det betyr at filmen evner å bevege), og det er velspilt.

De to hovedrolle-karakterene Astrid og Marcus bærer filmen godt, i filmens begynnelse får jeg et inntrykk av at de er et glatt og overfladisk par, men de fremstår veldig sympatiske og ekte gjennom filmen, særlig Marcus (flere som syns han ligner på Peter Stormare? ;p). Paret har også et barn fra før, Nele, som er et lyspunkt i filmen.

24 Uker er en bevegende film, den har unektelig et tungsinn over seg, men inneholder også flere sekvenser som innbyr til lettere sinnsstemning. At 24 Uker er en viktig film er hevet over enhver tvil, og det er en film som sikkert vil passe for et  bredt spekter av mennesker i ulike livsfaser, men spesielt vil jeg anbefale filmen til småbarnsforeldre, unge voksne i etableringsfasen av familie, foreldre generelt, samt motstandere og tilhengere av abort, som på hver sin side sikkert vil finne gode poenger for sin kamp. Filmen er altså tysk, og det er greit å merke seg, har jeg lest, at abortloven er noe annerledes i Tyskland enn i Norge. Men det la ikke noen demper på filmen for min del.

De to hovedrolleinnehaverne Julia Jentsch og Bjarne Mädel gjør strålende prestasjoner. Særlig førstnevnte utmerker seg det lille ekstra. En feilfri film er det ikke, man finner en del velkjente klisjèer for eksempel, men fortellerstilen føles autentisk og ekte, og bidrar til å gjøre 24 Uker til en gripende filmopplevelse som sitter i kroppen en stund.

24 UKER  -

#24uker #24wochen #24weeks #arthaus #arthausfilm #film #filmtips

Film: Going in Style (2017) - småpludrete ranskomikk

Tre Oscar-vinnere er ingen garanti for at en ranskomedie blir en suksess.

Det er GOING IN STYLE (USA, 2017) et eksempel på.

Den amerikanske komedien, regissert av Zach Braff (best kjent som skuespiller i serien "Scrubs"), som skilter med filmlegender som selveste Morgan Freeman (80), Michael Caine (84) og Alan Arkin (83) i hovedrollene, er ute på fysisk kjøpefilm nå. Filmen kan selvsagt også leies, kjøpes og sees digitalt på nett på diverse filmplattformer som blant andre iTunes. Morgan Freeman er en av mine favorittskuespillere, så jeg måtte selvsagt få med meg denne filmen, og filmanmeldelsen er basert på Blu-Ray-utgivelsen.

De tre aldrende herrene spiller tre gamle venner som i desperasjon over at pensjonsfondet deres slukes av et råttent firma som flagger ut, og den enda mer pillråtne banken deres, bestemmer seg for å rane banken. De vil ta tilbake det de rettmessig mener å ha krav på for å unngå å miste hjemmene sine. Etter en mindre vellykket selvtrening på å øve seg i å bli kjeltringer allierer de seg med en banditt, røyker litt tjall, og slik pludrer filmen gjennom bortimot to timer.

Klarer de å rane banken? Overlever de? Kommer de seg unna FBI?

Dette kunne lett blitt en type film full av platt og klein humor. Slik er det heldigvis ikke, men brorparten er mest flatt eller litt for kjedelig. Ikke flaut eller kleint, men desverre for lite morsomt. Man trekker dog på smilebåndet noen ganger iløpet av spilletiden, men morsomt? Egentlig ikke. Doser med lakonisk lun humor, om man kan ordlegge seg slik, er det, og "sånn er det å bli gammel"-humor er det plenty av. Filmen funker sånnsett helt greit som tidtrøyte og unnskyldning for å dra fram filmsnopet.

Verken Freeman eller Caine er utpreget morsomme i filmen, og begge har vel også i sine lange fartstider som skuespillere vist klasse i andre typer roller enn de komiske. De er to trivelige gamle gubber (også i filmen) som behersker rollene sine bra, man ser jo at de har noen timer foran kamera (hehe), og de spiller på det trygge. Litt morsomme kan de være i flekkene, men du ler ikke brokk på deg av det de byr på. Alan Arkin, som er den jeg har sett klart minst av blant de tre fra før, er i alle tilfeller den som kler rollen best. Han er den smågretne gamle gubben, mens de to andre er mer distingverte. Det vil si; Morgan Freeman er Morgan Freeman. Han er god, selv om han ikke er veldig morsom i replikkene sine, med noen unntak. Caine er derimot tørr. Og litt koselig da. Imponerende er det ihvertfall at trioen i en meget godt voksen alder is still going strong, eller fortsatt "going in style" og spiller inn filmer.

Høydepunktet står nok birolleinnehaver Christopher Lloyd (78) for. Lloyd, for alltid udødeliggjort takket være "Tilbake til fremtiden"-filmene og replikken "Great Scott", fyller rollen som eksentrisk, sprø og virkelighetsfjern gamling utmerket. Lloyd er morsom i sine scener. Han har "Great scott"-uttrykket i øynene et par ganger, og jeg ventet bare på at han skulle servere de to gyldne ordene. Men det ville vel blitt litt for meta ;)

Going in Style har noen små referanser til andre filmer, noe filmdetaljfreaker nok finner verdt å nevne (*kremt*), og et par andre småmorsomme biroller er det også. Matt Dillon faller ikke inn i den kategorien, i sin FBI-dress, mens derimot Kenan Thompson som butikksjefen som får besøk fra gamlehjemmet er vittig.

Filmteknisk sett er det heller ingen memorabel visuell opplevelse. Nedtellingen mot det store brekket gir et rotete inntrykk med en merkelig klipping som ikke passer inn i resten av filmens uttrykk, og verken manus eller regi er spesielt stilfullt eller spennende utført. Foto og scenografi ellers er på det jevne og bildet er rent og lyden bra, blablabla. At historien ikke er særlig plausibel betyr mindre, eller forsvinnende lite.

Er det så verdt å spandere tid og penger på å se dette?

Tja. Going in Style er et lett forglemmelig småpludrete passe feelgoodaktig tidsfordriv, uten særlige overraskelser. Tre Oscar-vinnere på plakaten. Okay, de får et filmhjerte hver. Going in Style er av den type film som hadde passet best som "rett på video" (eller Blu-ray Disc, det var da også der jeg så den...).  Terningkast 3.

GOING IN STYLE (2017) ♥  ♥   -  -  -

#film #filmsnakk #filmhjerte #filmer #filmanmeldelse #GoingInStyle

PS: Andre nye filmer <<på markedet>> som jeg har tenkt å se i tiden fremover og kanskje gidder å skrive noen ord om er "Gold", "Kong Skull Island" (ja, faktisk...), "Life" og "T2 Trainspotting", og kanskje noe nytt fra Netflix (jeg så nettopp en underholdende, mystisk og spennende spansk krimthriller fra 2016 som gav Agatha Christie-følelse der. Sjekk ut "The Invisible Guest" (Orig.tittel: "Contratiempo"). Kanskje blir det noe kinofilm også?
Sjekk innom her av og til eller følg Filmhjerte på Facebook for oppdateringer.

PS II: Har du kommentarer om GOING IN STYLE eller vil du syte over hvor dårlig anmeldelsen av filmen er? Eventuelt si deg enig? ;) Kommentarfeltet er som vanlig ditt.

Chattes!

Noen nye filmer jeg må se i år

cinema screen
Noen nye filmer filmhjerte ser frem til å se...

Når sommerdvalen er over er det vel på tide å se noen nye filmer igjen, for det er flere høyinteressante titler både på kinoene for tiden og i tiden som kommer.

Her er noen filmer jeg må få med meg og noen tanker rund de (og en varm anbefaling av en kommende kinofilm jeg allerede har sett. Og jadda, den har jeg sett på 100 % lovlig vis hvis du lurte :p).

DUNKIRK

Av alle anmeldelser jeg har sett, og innlegg på sosiale medier fra folk som har sett filmen, tyder alt på at krigsdramaet Dunkirk fra regissør Christopher Nolan er et episk mesterverk. Filmen går på kinoene nå land og strand rundt, men i sommerdvalen min får jeg nok ikke sett den riktig ennå.. Det snakkes allerede om Oscar-dryss over Dunkirk, som har sin handling lagt til andre verdenskrig, så dette er en av årets må-se-filmer!

Filmen er basert på virkelige hendelser fra mai og juni 1940, da 400 000 soldater fra de allierte styrkene fra Belgia, Storbritannia og Frankrike var omringet av tyske tropper, ved kysten i Dunkerque (byen har navnet Dunkirk på engelsk) i Frankrike.
Soldatene var fanget, med havet på den ene siden og Hitlers soldater på den andre. De var desperate etter å komme seg over havet og tilbake til England, og en stor redningsaksjon, kalt «Operation Dynamo», ble satt i gang.
Filmen forteller historien om de dramatiske døgnene redningsaksjonen pågikk (Kilde: Dagbladet).

Saken fortsetter under trailerene fra YouTube


 

MY FRIEND DAHMER

My Friend Dahmer er kanskje ikke en tittel som får gjenkjennelsesklokkene til å ringe, men denne kommende spillefilmen er historien om en av verdens mest berømte seriemordere.

Filmen er basert på Derf Backderf kritikerroste og bestselgende tegneseriememoar om hans noe spesielle barndomsvenn- seriemorderen Jeffrey Dahmer. Før Dahmer ble en av verdens mest berømte mordere, var han en sjenert, utilpass-og etter hvert alkoholisert tenåring som aldri helt passet inn. I denne filmen følger vi den sanne og ubehagelige historien om Dahmers tøffe High School-år. (Filmweb)

Filmen tar altså ikke for seg selve mordene og omstendighetene rundt de, men er altså en historie om hva som formet Dahmer til å bli det monsteret han må ha vært.

Hovedrollen som Jeffrey Dahmer er det ganske overraskende Ross Lynch som har fått, men ut fra bildemateriellet og den første traileren som er sluppet fra filmen er det absolutt en likhet. Utseendemessig altså  ;)

Lynch er iallefall hittil best kjent som ungdomsidol fra Disney Channel-komiserien "Austin & Ally". Jeg skal innrømme at jeg faktisk har sett noen episoder av nettopp den serien, og at det er overraskende å finne Lynch i en slik rolle. I Disney Channel-serien er han fjollete, morsom og sjarmerende, så å se Lynch i en seriøs og fullstendig annerledes rolle vil bli veldig interessant, i tillegg til at historien i seg selv selvsagt er spennende. Den første traileren fra filmen som ble sluppet for få dager siden gir et inntrykk av en småcreepy opplevelse i vente.

På sin Facebookside skriver "Filter Film og TV" følgende, som jeg syns er en god beskrivelse:

Mellom 1978 og 1991 voldtok, drepte og og parterte han 17 menn og gutter, og voldtok og antastet enda flere.

Den nye spillefilmen «My Friend Dahmer», basert på tegneserien av samme navn, tar ikke for seg drapene. I stedet skildrer den tiden før, mot slutten av high school, da Dahmer for alvor begynte å sysle med grenseoverskridende tanker utover det å gå på spritfylla på skolen.

Utifra den første traileren later dette til å bli en nær og vond skildring av Dahmer og hva som drev ham til å påføre så mye smerte på så mange andre.

My Friend Dahmer har så langt kun blitt vist på et par filmfestivaler i USA, og den har foreløpig ikke fått noen norsk releasedato, men hold øynene åpne ;) Forhåpentligvis dukker den opp i Norge også.


SNØMANNEN

20. oktober er det premiere på spenningsthrilleren Snømannen, som altså som kjent er filmatisering av Jo Nesbøs krimroman med samme navn. Michael Fassbender har hovedrollen, i filmen som er innspilt i Oslo, Bergen og på Rjukan. Traileren som ble sluppet for en ukes tid siden, og øvrig materiell som jeg har sett fra filmen, tyder på mye creepy spenning, og selvsagt også ikke uventet et helt lass med krimklisjeer og nordic noir-mørke i et aldri så lite vinterkledd helvete. Jeg storgleder meg ;)


Av kommende kinofilmer i den nærmeste fremtid vil jeg anbefale å merke seg KEDI (om gatekatter (!) i Istanbul og menneskene som tar vare på de), SISTE KUPP (One Last Heist, om det største kuppet i britisk historie, som er basert på virkelige hendelser), BABY DRIVER og sist men ikke minst 24 UKER.

24 UKER

24 UKER, som får norsk kinopremiere i august, så jeg allerede i november i fjor som en del av filmdistributør Arthaus utvalgte i prosjektet "Scope 100", hvor 100 filminteresserte skulle stemme frem en av 7 europeiske filmer og hvor vinneren skal få norsk ordinær kinodistribusjon. Den tyske dramafilmen 24 Uker ble en klar vinner, og er en knallsterk og til tider hjerteskjærende historie med stram regi og plettfrie skuespillerprestasjoner.

Standup-komikeren Astrid og hennes manager-kjæreste Markus venter barn. I sjette måned finner de ut at det er noe galt med fosteret. Barnet vil kanskje ikke få et fullverdig liv, men fortjener det ikke en sjanse? Astrid må ta sitt livs vanskeligste valg. Og som en person som bokstavelig talt befinner seg i rampelyset vil ikke valget gå upåaktet hen (KILDE: Filmweb).

Ellers fra filmverden gleder det meg at en ny James Bond-film er annonsert, og attpåtil trolig eller muligens (?) med Daniel Craig fortsatt som agent 007. Jippi :) Imidlertid må man smøre tjukke lag med tålmodighetskrem på seg for å se den neste Bond-filmen. Den kommer nemlig ikke før i 2019.

#film #filmer #filmsnakk #filmhjerte #kino #movies

Har du sett noen av disse filmene? Andre filmtips blant nye og kommende filmer? Kommentarfeltet er ditt :)

Snakkes!

 

PS: Fortsatt god sommer ;)

Foto av kinosal: Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Netflix-anbefaling: 13 Reasons Why




"13 Reasons Why" er en av Netflix`mest omdiskuterte serier. Det er forståelig.

Filmhjerte ser ihvertfall flere gode grunner til å gi Netflix-serien "13 Gode Grunner" tommel opp.


SERIEOMTALE: 13 REASONS WHY

Sesong
1, Drama, USA, 2017, 13 episoder (spilletid ca 60 min pr episode)
Serieskaper: Brian Yorkey
Basert på en roman av Jay Asher (Thirteen Reasons Why, 2007)
6 forskjellige regissører har hatt regi i sesong
1. Bl.a. Tom McCarthy ("Spotlight") og Gregg Araki ("Mysterious Skin")
Med: Dylan Minette, Katherine Langford, Amy Hargreaves, Kate Walsh, Alisha Boe, Christian Navarro, med flere
IMDB-rating: 8,6/10 (over 110 000 brukerstemmer)
Hvor?: Netflix


Ungdomsdramaet som omhandler selvmordet til 17 år gamle Hannah Baker, spilt av Katherine Langford, har høstet både ros og kritikk, for sin fremstilling av et ofte tabubelagt tema som selvmord. Ifølge kritiske røster glorifiserer serien et hevnmotivert selvmord, og har fått kritikk for å, ifølge kritikerne, ikke vise ungdommer at det finnes gode alternativer til selvmord, samt vise flere visuelt sterke scener. De største kritikerne har sågar hevdet at serien kan utløse flere selvmord blant unge seere med problemer. 13 reasons Why har ikke bare fått kritikk. Mange, både seere, media og filmkritikere, har gitt serien massiv ros.

Sesong 1 av serien, som nylig har gått igang med innspillingen av en ny sesong, forteller gjennom 13 episoder om 13 gode grunner for at Hannah valgte å ta sitt eget liv. Historien har hun spillt inn på en rekke kassettbånd, hvor hun navngir 13 personer hun mener må ta sin del av ansvaret for at hun nå er død. Temaer som mobbing, gutters behandling av jenter på og utenfor skolen, de voksnes manglende forståelse, samt flere typiske ungdomstemaer i high school-miljøet hun befinner seg i tas opp i løpet av sesongen, som også pensler inn på veldig mørke spor som voldtekt, det mye omtalte "festvoldtekt" og slike ting, og hvilke konsekvenser alkoholinntak kan føre til i gitte situasjoner.

Selv har jeg akkurat kommet i mål med å se sesong 1, og sitter tilbake med et noe ambivalent inntrykk selv om jeg er klart mest positiv. Altså, serien anbefales helt klart til alle som liker ungdomsserier, ungdomsdramatikk og ungdomstematikk, for til tider er det engasjerende og faktisk spennende, men jeg må innrømme at det mot midtveis i sesongen føltes litt repeterende og at noen av grunnene til hvorfor slett ikke føltes som så gode grunner.

Fra halvveis og mot slutten av sesongen tar dramatikken og spenningsnivået seg imidlertid ganske mye opp, og byr på noen ganske opprivende og spennende scener. Blant scenene serien har fått kritikk for er grafiske og visuelle fremstillinger av voldtekt og ikke minst en selvmordsscene. Å se et selvmord skal gjøre vondt, har serieskaperne uttalt, og det har de selvsagt rett i. For scenen som viser dette, er virkelig ikke et pent syn. Da vridde jeg meg faktisk et øyeblikk bort fra skjermen. Slike scener fester seg på netthinnen, selv om man vet at det bare er en dramaserie. En hendelse som rammet en av birollekarakterene i serien har også gjort mange av seriens fans opprørte og triste, og uten å røpe hvem eller hva som skjedde kan jeg vel si at det er en ulykke som inntreffer i en av episodene, selvsagt som en del av et hendelsesforløp først der Hannah var involvert på et vis.

Seriens sterkeste kort heter Dylan Minnette, som spiller rollen som tenåringsgutten Clay Jensen, som var Hannahs aller nærmeste venn. Det er han (og Hannah naturligvis) vi følger tettest gjennom serien, ettersom Clay er en av de som har mottatt kassettene Hannah spilte inn før hun tok livet sitt. Mens de andre ungdommene som er med på kassettene tydeligere har sine mørke sider i forholdet til Hannah, tegnes bildet av Clay som en god gutt, noe som gjør det hardt å skjønne hvorfor han er med på kassettene. Hva kan han ha gjort Hannah?


Hannah Baker og Clay Jensen i et muntert øyeblikk.

 

Mystisk er det også med Clays venn Tony, som er den som insisterer på at Clay må høre gjennom kassettene, og mens historien brettes ut, prøver de som tidligere har hørt kassettene å både skjule sporene sine og å få Clay til å holde kjeft. Skolen går heller ikke fri, når Hannahs foreldre velger å gå til sak mot skolen for å ikke ha gjort nok for Hannah. Også her ligger et betent og interessant spor ved serien. Ansvar. Og hvor god skolens ansatte bør være i å fange opp faresignaler.

13 Reasons Why gir også et rom for ettertanke faktisk. Den lar publikum se at hver lille ting du sier til andre, og gjør mot andre, kan ha betydning.

Selv om det er Hannahs tragiske død som naturligvis ligger i bunn som det handlingen kretser rundt, er det også funnet plass til små humoristiske betraktninger, først og fremst i tilbakeblikkene i tid, noe som gir serien et litt lysere preg. Vi hører, og ser, Hannahs versjon av hva som har skjedd, og hennes oppfatning av lokalsamfunnet. I sesong 2 får vi kanskje se hvordan flere av de andre betrakter det som har skjedd?

Skuespillerprestasjonene i serien er jevnt over gode, men spesielt vil jeg trekke frem nevnte Dylan Minette. Han har en fascinerende og litt sånn mystiskforlokkende fremtoning, og som med sitt ofte alvorstyngede ansikt gir serien det ekstra draget av usikkerhet, spenning og skyld som den trenger. Clay, som han altså spiller, er også en av de som vil gjøre det riktige, noe som selvsagt gir oss en veldig sympati for han, når vi ser hvordan han rives mellom nåtid og fortid, for serien veksler mellom nettopp det, det som skjer nå, og det som skjedde mens Hannah levde.

Flere av "overgangene" vi får servert er med på å øke intensiteten i handlingen. Clay som jobbet deltid på den lokale kinoen sammen med Hannah er kanskje litt "smånerdete", men han er sjarmerende med sin forholdsvis beskjedne fremtoning, men viser også at han har temperament, og han har et ansikt og en mimikk som gjør at fokuset holdes på han. Han er smart, snill og med rettferdighetssans, samtidig som han har den usikkerheten over seg som gjør han mystisk på et vis. Minette føles som perfekt for rollen som Clay Jensen.

Dylan Minnette
at the 13 Reasons Why Los Angeles Premiere, Paramount Studios, Los Angeles, CA 03-30-17/ImageCollect
Dylan Minette på premieren av 13 Reasons Why i Los Angeles i mars. Foto: ImageCollect / yayimages.com

 

Katherine Langford, som spiller Hannah, gjør også en veldig god jobb, og peker seg ut som en kommende stjerne, men jeg klarer aldri å til fulle kjenne den smerten Hannah må ha båret på, kanskje på grunn av at enkelte av de 13 grunnene hennes ikke virket like sterke. Men alt henger sammen, og jeg kjøper historien og fortellerstilen som er valgt, for den er litt uvant og ny.

Uansett, Langford spiller godt, men rollefiguren hennes må ha hatt flere problemer som tynget psyken hennes, grunner jeg ikke klarer å fullt ut forstå. Hannah er en litt kompleks rollekarakter, hun er veldig sjarmerende og lett å like, ihvertfall helt frem til kassetten om Clay kanskje, og nummer 13, hvor hun virker veldig brysk.

Jeg liker selvsagt rollefiguren Hannah, og mye av det hun gikk gjennom er selvsagt noe dritt, men om det er "nok" til å legitimere selvmord (dårlig ordvalg av meg her sikkert) vet jeg ikke... Tragisk er det iallefall, og serien gjør en grei jobb i å bygge opp troverdigheten rundt valget hennes, selv om det altså ikke er alt kanskje som føles like riktig?


Hannah (Katherine Langford) og mor Baker (Kate Walsh).

Seriens fortellergrep, hvor Hannah selv forteller historien, og hvordan det veksles mellom fortid og nåtid, gjør handlingen pulserende, og får oss til å kjenne tomrommet etter henne hos flere av de ulike rollekarakterene. Som sagt har det blåst heftig rundt serien, med beskyldninger om glorifisering og bekymring for ettervirkninger av serien. I den forbindelse håper jeg alle som ser på forstår at "13 Reasons Why" slett ikke glorifiserer selvmord. Serien viser faktisk at jo, det finnes alternativer, det finnes hjelp, selv om Hannah altså ikke så noe håp. Den viser selvsagt også at man bør bry seg mere, men at det ikke alltid er like lett å se andres problemer.

Jeg kan dog på en måte forstå at noen kan si serien glorifiserer hevnmotivet for selvmordet, men jeg tror og håper samtidig at også tenåringer og andre ser at nettopp fortellerstilen i serien ikke vil la seg transformere til virkeligheten, i og med at kassettbåndene Hannah har lest inn visualiseres for oss som ser på, gjennom at vi ser det hun forteller om at har skjedd. I virkeligheten vil jo ikke det la seg gjennomføre, og dermed forsvinner vel mye av den påståtte glorifiseringen serien anklages for.

Netflix har uansett tatt til seg en del av kritikken, og merket noen av epsiodene i starten med info og advarsler, samt vist til en nettadresse hvor de som føler for det kan finne gode råd.

Jeg liker dessuten også innsatsen og rollefigurene til Christian Navarro, som spiller Clays venn Tony, og Devin Druid, som er mobbeofferet og "stalkeren" Tyler, samt faktisk også, etter en litt overraskende vending i serien, Brandon Flynn som spiller en av seriens badguys; Justin Foley, som er en av pådriverne for å få Clay til å tie.

Miles Heizer som spiller Hannahs tidligere venn Alex, leverer også en sterk rollefigur, som har det mystiske over seg, mens Justice Prentice fyller rollen som skolens store sportsener og drittsekk Bryce Walker.  Jessica Davis, en jente Hannah tidligere var venn med og som hun føler skyld for, er også en interessant rollefigur, glimrende spillt av Alisha Boe. Boe er forresten fra Norge, men den norsk-somaliske 20-åringen, med familie på morssiden fra Trondheim og somalisk far, flyttet fra Oslo til USA som 7-åring da moren ble sammen med en amerikaner, og snakker ifølge en artikkel i Aftenposten ikke norsk lengre, men har et ønske om å lære det igjen.

Resten av ensemblet klarer seg også godt, det er flere gode biroller å finne. I noen typiske ungdomsdramaer er foreldre ofte fremstilt endimensjonale eller fraværende, men parene som spiller henholdsvis Clays og Hannahs foreldre gjør fine roller, så honnør også til Kate Walsh og Brian d`Arcy, som gir liv til Hannahs foreldre, og Amy Hargreaves og Josh Hamilton som er Clays foreldre i serien.

Noen av tenåringene i serien er ukjente fjes fra før, men Devin Druid huskes blant annet fra den norske (!) filmen "Louder Than Bombs" fra 2015, og Dylan Minette huskes, for de med god hukommelse, blant annet så langt tilbake som i 2005-06, da han var med i "Prison Break" hvor han spilte Michael Scofield som barn. 20-åringen har dessuten en allerede lang merittliste bak seg, med for eksempel filmen "Prisoners", men med "13 Reasons Why" har han også blitt et tenåringsidol.

PS: Alle retroelskere vil dessuten få stjerner i øynene når de får se antikke minner som kassetter, du vet sånne vi før i tida hørte musikk på, tok opp musikk og radioprogram på, eller spilte inn lyd på ;p, og jammen gjør også Walkman`en sitt comeback.


"WTF is this?" ;-)
 

Forøvrig er serien innspillt i Nordre California i North Bay området, og handlingen finner sted i en fiktiv småby. HER finner du mere info om en del av seriens locations, i en spoilerfri sak :)

Takket være flere enten sterke eller bevegende scener i sesongens siste halvdel og mot slutten syns jeg "13 Reasons Why" fortjener en varm anbefaling. Det er ikke alltid like engasjerende i løpet av de 13 episodene, men det engasjerer nok til at en ny sesong mottas med glede, og til at sesong 1 får fem filmhjerter (terningkast 5).

Sesong 1 av "13 Reasons Why" ser du på Netflix.

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ·

#netflix #13ReasonsWhy #thirteenreasonswhy #seriesnakk #serier #filmhjerte #13GodeGrunner
Foto: Netflix

Filmomtale: Boring "Arsenal"

Arsenal -  en av årets dårligste (action)filmer?


FILMOMTALE: ARSENAL

Action, krim, USA, 2017, 1 t 33 m
Regi: Steven C. Miller
Med: Adrian Grenier, Nicolas Cage,  John Cusack, Johnathon Schaech, m. fl.

AKTUELL: En av nyhetene på iTunes, der den nå er tilgjengelig for digitalt kjøp og leie. Filmen er også i salg på fysisk format på DVD/Blu-Ray hos diverse nettbutikker.


Svaret på spørsmålet er med høy sannsynlighet ja.

Den amerikanske actionfilmen Arsenal er nemlig en blodrød irritasjon fra nær sagt begynnelse til slutt. Det vil si, de omlag 10 første minuttene av filmen er brukbare, etter det er den en langt over en times døll, irriterende, uengasjerende, simpel og uintelligent film, proppfull av dårlig håndtverk og brutalisert voldsbruk.

Regissør Steven C. Miller, for meg et ganske ukjent navn, står bak 8-9 i beste fall B-filmer, men beveger seg ikke nærmere A-laget med Arsenal heller. En rød tråd for de alle virker å være eksplisitt voldsbruk og blod.

Arsenal, som til tross for mitt lille stikk i overskriften ikke har noen som helst tilknytning til den engelske fotballklubben med samme navn (og ja, det er fristende å lage noen vittigheter av det), er kort oppsummert en voldsfull historie om de to sørstats-brødrene Mikey og JP, hvor den ene må redde den andre fra en skruppelløs gangsterpsycho.

Innledningsvis ser vi de to brødrene i barne- og ungdomstida, storebror Mikey den tøffe og beskyttende, lillebror JP den rene og uskyldige. Vi skjønner raskt hvor det bærer videre i historien, som inkluderer dop, kidnapping, utpressing og mengder unødvendig og elendig skildret voldsbruk.

Når vi 23 år senere treffer brødreparet igjen er JP eier av eget konstruksjonsfirma, og holder seg fortsatt på den rene sti, mens det for Mikey har gått dårligere. Når Mikey kidnappes av byens "sorte får" Eddie King, som han en gang i tida fikk lyssky småjobber av,  får JP løsepengekrav. Han innser at han må redde broren på egenhånd, ettersom politiet ikke vil gjøre noe.

En ting er at volden er bloddryppende og alt for synlig, en annen tåpelig ting er at filmen i sine mest actionfulle scener benyttes en slow-motion-stil, som gjør det ytterligere elendig og ufrivillig komisk.

Arsenals flaueste selvmål er det Nicolas Cage som serverer, i rollen som badguy, med en til de grader talentløs og pinlig rolleprestasjon, som ikke bare tenderer til det komiske og tegneserieaktige, men også parodiske. Ikke får han hjelp av sminke og regi heller, der han dabber rundt neddopa (rollefiguren) med tåpelig parykk, påklistra nese og et voldsomt lynne. Faktisk ser han ut og fremstår gjennom kroppsspråk og væremåte, når han ikke banker tenna ut av folk, som noe en hobbytaksidermist har limt sammen av gjenoppståtte burugler fra 1970-årene. Forøvrig ser "Eddie King" på en prikk lik ut nå som 23 år tilbake i tid i filmen, så han har jaggu preservert seg godt med åra, eddiekongen, mens våre to unge helter har blitt voksne og skjeggrå.

Se trailer i videovinduet under

Filmanmeldelsen fortsetter under YouTube-vinduet

 

Cage som har en rekke filmer bak seg de siste årene der han er utpreget dårlig, har med Arsenal fått en ny film høyt oppe på den lite ærefulle tabellen. Ikke kan han snakke heller virker det som. Derimot er han konge på snøfting og hvining. Problemet hans i Arsenal, og flere andre filmer, er at han har stemme for døvesendinga, og visuelt sett ville vært perfekt for amatørradioen (og da fortrinnsvis de radiosendingene som ikke har et kamera slik at du kan se sendinga...).

Dessuten får han av og til den avsindig fjollete greia han gjør med øynene. Cage er altså ekstremt irriterende å både se og høre i Arsenal. Men, mannen kan spille bra også, som i "Joe" (2013) for eksempel, hvor han leverer en råsterk rolleprestasjon.

Arsenal har dessuten fryktelig lite menneskelighet, utover møtet med brødrene som unge, hvor det bygges opp til at vi skjønner at Mikey og JP har stor betydning for hverandre i en tøff oppvekst. Filmen engasjerer etter dette ganske lite og gir absolutt ingenting nytt. Dessuten er det åpenlyst hvordan filmen vil ende. Kudos skal likevel gis Adrian Grenier, som lillebror JP (som voksen), som gir litt varme. Tommel opp også til Kelton DuMont og Zachhary Legendre som henholdsvis JP og Mikey som unge, mens resten av besetningen foran kamera, John Cusack inkludert, glir forbi og går like fort i glemmeboka som de dukka opp. Bortsett fra burugla Cage da, som er uforglemmelig dårlig.


Skal jeg grave for å finne noe annet positivt, kan man vel alltids trekke frem miljøskildringene. Fattige småskitne sørstater med småkriminalitet, søvnige forsteder, brødresamhold og litt erkeamerikansk idrett (mange klisjèer her). Ellers vil det ikke overraske meg om denne lavbudsjettsfilmen (skarve $10 mill) har fått noen dollar fra et par ølprodusenter og et bilmerke...

Tittelen sliter jeg forresten også med å forstå helt. Jeg vet hva et arsenal er, men hvorfor man har gitt filmen det navnet, aner jeg ikke, selv om vi får en kort scene med ei våpensjappe (Var den med som et slags filmmatisk nødrim for å gi tittelen kredabilitet?).

I Storbritannia heter Arsenal forresten "Southern Fury". Filmen altså ;) Det britiske navnet, med "sørlig raseri", gir i det minste mening med tanke på filmens handling, men akk så kjedelig og forglemmelig den tittelen er. Jeg kommer nemlig kun til å huske denne filmen på grunn av at den heter Arsenal, og alle de mer eller mindre barnslige og småvittige ordspillene jeg kunne lagd av det. Det er selvsagt synd for filmens del.

Arsenal er iallefall veldig dårlig, dog ikke så elendig at det blir bunnplass. Det holder såvidt til to filmhjerter, tilsvarende et svakt terningkast 2.

Regissør Miller hadde nok håpet at Arsenal skulle gi han en seier. Men neida, i likhet med navnebroren i London ble det nedtur igjen (haha der fikk dere den, Arsenal. Fotballaget altså ;p PS: Jada, jeg vet at Arsenal dro hjem FA-cupen, så dermed er det nok filmen som gjør mest skam på navnet den bærer, hehe).

Arsenal (USA, 2017) - - - -

#filmhjerte #filmomtale #filmanmeldelse #filmsnakk #film #filmer #actionfilm #arsenal2017

 

Legg gjerne igjen kommentarer om filmen.

Snakkes!

Arsenal (2017) on IMDb

Arsenal (2017) on IMDb

Skumle undertoner av rasisme i grøsseren GET OUT (2017)

Get Out - en smart og grøssende kommentar til undetrykkelse av afroamerikanere.


FILMANMELDELSE

Get Out, Skrekk/Thriller, USA, 2017, 1 time og 43 minutter.

Jeg skrev denne anmeldelsen for en stund siden, men glemte å publisere den..jaja, bedre sent enn aldri.
Filmen går forresten fortsatt på kino denne uka i Oslo i skrivende stund (26.juni), og dukker opp også på iTunes, kjøpefilm osv iløpet av året. Du finner den kanskje på nett også allerede nå...


Grøssere og horrorfilmer er en sjangertype jeg egentlig i stor grad har gått vekk fra å se på, fordi jeg ikke tiltrekkes så veldig av den klassiske og velbrukte typen handling det legges opp til i slike filmer. Eller de forventningene man gjerne har for den type film. Man kan gjerne si at jeg på dette området har en litt forutinntatt forventning til hva jeg skal få se og oppleve i slike filmer. Derfor var det med litt bange anelser jeg stålsatte meg for Get Out - jeg liker ikke å sitte alene og se en dritskummel film ;-)

Med sin smarte historiefortelling, dialog som sitter, og en uhygge som mer ligger i det usagte, miljø, ansiktsutrykk og bakomforliggende samfunnshistorie beveger Get Out seg opp på et helt annet plan enn den type sjangerfilm jeg fryktet det skulle være.

For de mest skremmende filmene er kanskje ikke de som tar i bruk blodtørste monstere og skrekkinngytende hvinenede musikk, men tvert om de filmene som lar oss reflektere over hvordan samfunnet er skrudd sammen og som effektivt tar i bruk fordommer på en besnevrende måte. Pakket inn som horror og grøss fremstår derfor slike historier som enda mer kraftfulle.

Get Out er nemlig ganske finurlig og smågenial. Den er skremmende, på en uhyggelig men smart måte, og Daniel Kaluuya i hovedrollen gjør en superb innsats som den sorte fotografen Chris, som inviteres på weekendtur til den nye kjærestens familie på et stort landlig gods.

Chris er på forhånd urolig for at Rose sin familie ikke vil like han, siden Rose ikke har fortalt familien at Chris er afroamerikansk, eller svart, som han sier, men Rose beroliger han med at foreldrene hennes overhodet ikke er rasistiske og at alt vil gå smertefritt.

Mottagelsen fra foreldrene er varm, men i løpet av oppholdet begynner Chris å ane at noe skurrer, noe som også underbygges av åpningssekvensen i filmen, som gjør at vi forstår at noe vil skje (Selvfølgelig vil noe skje, vi vet jo at det er en type grøsser).

På godset befinner seg også to fargede tjenere, som begge tilsynelatende virker såre fornøyde, men som ved nærmere øyesyn fremstår som smilende zoombier med en merkelig oppførsel når familiens overhoder ikke er tilstedeværende.

En hendelse på et selskap på gården der familiens vennekrets er invitert, gjør at Chris for alvor begynner å ane at noe er veldig galt. Nok en gang treffer han nemlig en svart mann med et (føler jeg) umiskjennelig undertrykt smil, men denne gangen syns Chris at han drar kjensel på han, selv om han ikke har truffet han før. I tillegg er det noe med måten alle disse hvite menneskene betrakter Chris på og interessen de alle viser.

Hva skjønner han ikke, men i løpet av kvelden har han også blitt hypnotisert av Rose sin mor, i en scene som får frem frysninger. Nok en gang ikke på grunn av at scenen er laget med en "klassisk" grøsservri, men på grunn av øyeblikkets nærmest "intense" ro, om noe kan beskrives slik. Når Chris morgenen etter våkner opp, vet faktisk verken vi eller han en stund om samtalen med Roses mor var ekte eller en drøm. Hele denne sekvensen er en forstyrrende tanke, som løfter filmen fremover. Det er en følelse av å være paralysert, som virkelig skremmer.

For meg er iallefall den nattlige scenen mellom Chris og Rose sin mor et av filmens store klimakser, i tillegg til Get Outs utgang naturligvis.

Plottet i seg selv er ikke direkte nytt, dog må det tillegges at det gjøres med en original twist. Løsningen er heller  ikke verken spesielt uventet eller komplisert (heldigvis veldig ukomplisert), selv om den er uhyggelig, og Get Out tar noen enkle snarveier og velger noen enkle utveier, som nok må sies å gi noen trekk.

Get Out fungerer nok bedre som en psykologisk thriller, enn som grøsser/horror, men de forventningene man sitter med underveis i filmen rundt "hva skjer nå, hva kommer til å skje når det og det skjer, hvorfor skjer dette" og så videre, gjør at man får en del tankegods rundt det man bevitner. Noen filmatiske hypnosebilledliggjøringer gir en følelse av sci-fi i det hele, og mot slutten av filmen når det drar seg til beveger den seg vel også inn i et mer klassisk horror-grøsser-spor, men slik må det være.

Skuespillerprestasjonen til Daniel Kaluuya har jeg allerede nevnt, men jeg vil nok en gang rose rolleinnsatsen hans som veldig fremtredende. Særlig det hele tiden beherskede kroppsspråket hans, ansiktsuttrykk og den rolige fremtoningen. Kan han stå imot det som er i ferd med å skje han?


Chris (Daniel Kaluuya)

 

Det øvrige ensemblet leverer også tilfredsstillende. Allison Williams (rollen som Rose) har akkurat den balansegangen hun skal ha, der vi som publikum funderer på hvilken side hun befinner seg på, og foreldrene som spilles av Bradley Whitford og Catherine Keener spiller på de riktige strengene. Faren (Whitford) fortoner seg som den klart mest åpne av de to, mens man vel nærmest helt fra starten av kan ane at moren (Keener) brygger på noe. Virker ikke den roen hennes ovenfor Chris ganske påtatt?

På toppen av å være en velfungerende thriller fortalt med smarthet, har filmen sine humoristiske innslag, representert først og fremst ved Chris sin venn Rod som har jobb i politiet (LilRel Howery), som han snakker med noen ganger på telefonen, og som advarer Chris mot sexslaveriet han ser for seg foregår. Imidlertid er Get Out også ikke minst unektelig en film som retter et søkelys på forholdet afroamerikanere versus amerikansk overklasse - og hvordan det å bli definert ut fra din rase setter hele din identitet i fare, nærmest som en allegori for hvordan den hvite rase setter pris på de svartes, hva skal jeg si? Kultur kanskje, men ikke deres liv.

♥ ♥ ♥ ♥

(Terningkast 5)

#filmhjerte #filmsnakk #film #filmtips #filmer #filmomtale #GetOut

Skam - S4, Uke 10 - The End



SKAM avsluttet med stil lørdag.

Så er det over. Lørdag kveld rullet norsk TV-histories største nettsuksess de gule gardinene ned for siste gang. Skam er historie.

ALLE FOTO: NRK / skam.p3.no

Fredag kveld møtte alle Skam-skuespillerne pressen samlet for aller første gang, og fikk for aller første gang lov til å snakke om Skam-rollene. Seansen som gikk direkte på nrk.no og fortsatt ligger på statskanalens sider var fint å få med seg, og levner ikke noen tvil nå om at Skam-eventyret er slutt. Men det visste man jo, selv om man har drømt om et comeback. Flere av skuespillerne uttrykte iallefall at de syns det er vemodig at det nå er over. Og det er det. Vemodig. Trist. Og synd.

Men fy fy faen for en suksess Skam har vært, og for noen øyeblikk og musikk Skam har gitt til seriens fans.

Før jeg går gjennom inntrykkene av de to siste Skam-dagene skal jeg sende en diger takk til alle de som har vært med på å lage Skam. Først og fremst de fantastiske unge skuespillerne som gjennom fire sesonger har løftet norsk drama, norsk språk, og en rekke ømfintlige og tabubelagte temaer opp og frem i lyset, mot uante høyder, og selvsagt Skam-skaperen her self, Julie "Guru" Andem.

For Skam har vært utrolig. Ja, det er faktisk helt utrolig hvordan en ungdomsserie i utgangspunktet rettet mot aldersgruppen ca 14 til 17-18 år har kunnet engasjere så mange i både inn og utland, også langt utenfor aldersgruppa. Gjenkjennelsesfaktoren, og nettopp det at så viktige temaer har blitt belyst har vært en av suksessformlene for Skam.

Selv er jeg visst voksen, jaja, alder er bare tall, så voksen blir jeg vel aldri (haha), men ihvertfall har Skam virkelig fascinert meg stort. Jeg har digget Skam, blitt hekta, selv om jeg desverre, og det er en skam, kom sent inn i Skam-fansriket. Jeg elsker jo egentlig ungdomsserier og ungdomstematikk i filmer og serier, men av en eller annen dustete grunn fikk jeg ikke opp øynene skikkelig for Skam før sesong 3 var over, selv om jeg jo tidlig i sesong 2 leste i avisene store ord om serien, så utsatte jeg å begynne å se på.

Desverre fikk jeg aldri fulgt sesong 3, eller 2 og 1, dag for dag i "sanntid", for det hadde virkelig vært en opplevelse. Iallefall bedre sent enn aldri, for i løpet av noen få dager før jul i fjor "bing-watcha" jeg alle tre sesongene, også ved å se klipp for klipp og ved å kronologisk gå gjennom alt av ekstramateriale som chatlogger, instabilder, osv, mellom klippene, etter å ha blitt overbevist om at dette måtte sees. Man er bra gæ`ern.

At sesong 3 er favorittsesongen min har jeg aldri lagt skjul på, men faktum er at jeg falt pladask for Skam fra første stund i sesong 1, men S3 ass, den satt som ei kule. Ihvertfall har det derfor, siden jeg aldri fikk fulgt S1-3 dag for dag, vært utrolig morsomt, spennende og til tider utfordrende, å følge sesong 4 dag for dag gjennom 10 uker. Utfordrende, fordi Skam har kvernet rundt i hu`et mitt hver dag, stadig på søk etter nytt materiale, med tanker om "hva skjer nå, går det bra?" osv... Ja faktisk har jo den prosessen pågått siden desember i fjor da jeg starta å se på. Det var umulig å ikke se en episode til, et klipp til, litt til nå før jeg slår av, enda litt mere.... Det er bra sjukt at man blir så opphengt i en fiktiv dramaserie. Men slik er det jo med særlig serier.  Man lever seg inn i historiene og karakterenes liv.

Og jeg i likhet med antagelig et syvsifret antall Skam-seere verden over (!) har blitt utrolig glad i disse rollekarakterene og Skam-universet. Spesielt Isak. Han kommer jeg til å savne jævlig mye ass. Og Vilde og Chris(tina) seff. Og Even såklart. Magnus. Sana. Eskild. Jonas. Noora. Eva. Linn. Yousef. Elias. Ja litt alle de andre også.

Det er trist at det nå er over, men man får vel trøste seg med alt Skam har gitt og lært bort, og bydd på av sterke inntrykk, rørende øyeblikk, visdom og ikke minst ren underholdning.

Toleranse for eksempel. At alle er like mye verdt . Åpenhet og følelser. Aksept. Respekt. Vennskap. Og en hel masse annet. Vel, ikke alltid like lett å etterleve alt det, selv om man prøver,men det er jo jækla gode punkter da. Sanas sesong har av mange blitt kritisert som dårlig, men der er jeg helt uenig. Jeg syns sesong 4 har vært veldig god. Den har lært oss mye. Om islam. Om muslimer i Norge. Om mobbing. Om hets. Om vennskap. Tilgivelse. Ja jeg har til og med blitt fascinert av scenene der Sana ber og snakker om tro, og det er jaggu ikke verst, for som Isak sa det så stilfult en gang i fjor; "jeg tror på naturvitenskap, evolusjonsteorien, og ikke en dritt bortsett fra det"...

Takk, Skam, for alt det dere gav oss.

I uka som har gått siden forrige TV-episode ble sendt har Skam hver dag på følelsesvarmt vis takket av rollefigurene gjennom at Vilde, P-Chris, Jonas, Chris, Even, William og Eskild & Linn, har hatt hver sin dag i litt fokus, som også har gitt oss et siste møte med Isak, Eva, Magnus, Mahdi, Dr. Skrulle og Noora, mens Yousef sa takk for seg allerede forrige fredag da han dro til Tyrkia dagen etter.

Eller helt siste gang vi fikk se de fleste var det jo ikke. Nesten alle var jo på lørdagens eid-fest hos Sana.

Her er ihvertfall Filmhjertes betraktninger av de to siste Skam-dagene, som vanlig med noen små forsøk på humor ;)

FREDAG

ESKILD & LINN

Igjen. Bare å bli rørt. For siste gang tar vi turen innom det som har blitt omtalt som Kollektivet, der Eskild og Linn deler det meste unntatt kroppsvæsker, og der Noora også bor fortsatt, og som vi husker var Isaks hjem i S3.


- Og så møtte jeg en mann nede i butikken på Grønland da jeg kjøpte festdrakten, han viste meg inn i prøverommet, og vet du hva, han hadde en sååååå stor... ;) Foto: NRK
 

Herrefred som tankene går til alt vi har fått være med på i det kollektivet. Det var på kollektivet på Isaks (Før og nå igjen Nooras) rom at Isak og Even hadde "minutt for minutt"-greia, det var der de lå og drømte om å bare ligge der i evighet. Det var på kjøkkenet der at Isak sa "du er mannen i mitt liv". Det var på rommet sitt at Isak hadde et par av sine tyngste stunder, og det var der han lå da sms`en fra mamma kom. Det var på kollektivet Noora sov så søtt mens William skrev 17.mai-artikkelen hennes til Aftenposten som hun stressa så fælt med. Det var på kollektivet Isak lå på madrass i kjelleren i S2 (off screen skjedde det, men vi vet jo at det var han som bodde der) fordi Eskild lot han være der for å hjelpe han siden han antagelig hadde trøbbel med foreldrene som kranglet. Det var i kollektivet Vilde kom til Noora med potetene sine og ramset opp samme setningene som Noora sa til Vilde i S1 om poteter og næring. Alle festene som har vært der. Savn. Tenk å få en spin-off som heter Kollektivet da, slik som mange fans har fantasert om, og som ble nevnt på fredag da Skam-stjernene møtte pressen. Hvor Skam-universet kunne leve videre på et vis, med gjesteopptredener av sentrale Skam-roller ;)

Vel. Linn er deprimert når hun står foran Eskild denne fredagen, iført eid-sjalet Eskild har skaffet henne. Hun vil helst gå på Sanas eid-party iført den blå sommerkjolen sin, men Eskild syns ikke det er noe god idè, det er eid, - muslimenes høytid, det er ikke noe hore og pimp-fest, sier ordmesteren. Trivelig type hva? - Det er jo som om Sana skulle dukket  opp i joggebukse hjemme hos deg på julaften...hæh, trur u morra di Mette hadde blitt glad da eller.... hu hadde ikke det, blitt sinna, sier Eskild slik bare Eskild kan.

De to der er kroniske :D


Søster Linn synger ut. Foto: NRK
 

Eskild er ikke bare slem, han sier at Linn er skikkelig dritfin i drakten han har funnet. Linn er fortsatt deppa, og lurer på om Eskild tror Noora kommer til å flytte fra de. Det er det som har plaget Linn den siste tida. Selvsagt.

Og ja, det tror han nok, for Noora er jo sammen med William minner han om. Men han påpeker at de skal støtte Noora uansett hva hun gjør, selv om de ikke liker William så godt, at de er glad i henne og hun i dem selv om hun ikke alltid viser det, og Eskild sier han tror at Noora vil at han og Linn skal ha det bra. Dessuten trenger ikke Linn være lei seg.

- Vi kommer til å ha det bra, og vet du hvorfor? Fordi vi har hverandre....og jeg skal passe på deg.................og dueh skal passe på meg.


Mye klemmer den siste uka, seff skal Eskild og Linn også ha en. Foto: NRK

 


- Oss to mot verden. Foto: NRK

 

- Det er deg og meg mot verden, trøster eskild. Og Linn blir litt lettere til sinns. - Oss to mot verden, gjentar Linn litt mindre mutt enn ellers, mens Eskild selv blir skikkelig rørt av sine egne ord. Ja, det var faktisk det, fine rørende ord. Eskild er en bra fyr.

For de to kommer nok alltid til å være venner og støttespillere, selv om Eskild nok går Linn litt på nervene ;)

De har alltid hverandre, ihvertfall så lenge de kan kose seg med Pepsi Max og TV ;-)

Anyways... En fin, søtladen, vakkertrist og verdig slutt på kollektivet i Skam.

LØRDAG

KJÆRE SANA


Foto: NRK
 

Verdig ble så til de grader også Skams finale. Emosjonell til tusen og vemodig, men også enormt rørende og nydelig. Det ble seint lørdag kveld før SKAM-eventyret var ved veis ende, med Sanas store eid-feiring hjemme i hagen, der alle var samlet. Lørdagen ble før den tid fylt på med instagram-bilder, som bare understreket at det blir et savn å ikke ha mere Skam.

Avslutningsklippet på 18 minutter var et eldoradisk paradis, med venner, kjærester og en kraft større enn noe, sies det; kjærligheten. Det var iallefall bare ren nytelse, samtidig som det mens sekundene og minuttene tikket unna var veldig vemodig.

Rolige oversiktsbilder av en Oslo-himmel med rosaskjær gir oss varselet, vi skal til himmels, før vi akkompagnert av pianotoner tas ned på jorda, hvor freden har senket seg over Skam-familien vår.

Det fråtses i god mat, det er midtsommer, og alle er samlet i bakgårdshagen hos Sana.


Eid Mubarak...  Eskild bringer gaver... Foto: NRK

 

Finalens aller sterkeste øyeblikk var det Chris (Christina) og Vilde som stod for, da en tårevåt Chris gjorde Vilde så glad som jeg sjelden har sett henne, da Chris sa til Vilde at hun kan snakke med vanskelige ting med henne, før Vilde erklærer for Chris at hun er den aller beste vennen hennes, siden hun alltid får Vilde til å le uansett hvor dårlig dag Vilde har. Vilde avslører at det noen ganger hjelper det å late som om man har det bra, og at hun også har noen å snakke med; Magnus. Hjertet kokte av glede, og lambirullen var god for snørra, for når Chris sa det hun sa var det et av Skams emosjonelle høydepunkter.


Vilde!  Foto: NRK


Chris er lei seg for at Skam er slutt ;) Christina Berg :)  Foto: NRK
 

To andre som ble lykkelige var Eskild og Linn, ja Linn smilte til og med (WOW), da Noora sa at hun og William ikke blir å flytte sammen ennå, slik at Noora fortsatt blir boende på kollektivet. Eskild som dagen før snakka med Linn om at de ikke liker William fikk brått en annen oppfatning av Skam-playboyen når han omfavna Noora og William av glede. Han lukta jo så godt, og vips var en ny sjelevenn funnet for Eskild, som allerede sikkert har regnet ut budsettet for dopapirkjøp og zalo og sånn når William, i følge han, kan flytte inn på kollektivet sammen med Noora. Noora må imidlertid finne seg i å dele både "sjampoo og...William, og zalo", hvis de fire skal dele kollektiv..


Kollektivet! En smilende Linn, Eskild, Noora, og William ;-) Foto: NRK
PS: hva sier alle haterne nå, de som slakta Thomas Hayes for å droppe Skam etter S2?

I finaleklippet fant Jonas og Eva tilbake til hverandre igjen, etter at begges dater ditcha dem, til fordel for den andres date. Altså, Penetrator-Chris fikk det øyeblikket William noen dager tidligere skrev til han at han ville få en eller annen gang, øyeblikket som forandrer alt. Det fikk han da blikket hans møtte Emma, som endelig havnet først i køen. Skam-finalens kanskje mest komiskrørende innslag. Artig var det iallefall, mens Jonas tørka kjøttsaus av kinnet til Eva mens de skulte på de to datene sine.

Chris: -  Halla..(lavmælt fnising)
Emma: - Hvem er du?
Chris: - Chris, ...den nye typen din.. (lavmælt fnising)
Emma: - Hei, nye typen min


Chris ble endelig forelsket. I seg selv (De ligner jo!). Foto: NRK

 


Jonas og Eva var ikke så veldig lei seg over å bli ditcha av datene sine... Foto: NRK

 

Isak har som sagt vært Skam-favoritten min. I Skams siste klipp var jo allerede alt finfint for han og Even etter bursdagsklippet og YouTube-videoen tidligere i uka, så her var det bare fredfullt. Isak og Even skal på ferie til Marokko (Marrakech), Even skal lage jævla mye marokansk mat til Isak, og ja, Isaks far har sendt han jævli mye penger til sommeren, så da fikk vi igjen et bevis på at Isaks far ikke svikter han, og et tegn på, som Isak selv også antydet i S3, at faren ikke ville ha noen problemer med at han er sammen med Even.


Isak og Even tar et Handshake for peace ;-) Foto: NRK
 

...................og en siste nuss (siste for Skam-publikums del altså).  Foto: NRK



 

Ja til og med tidligere Slemme-Sara og Isdronning-Ingrid var på festen, koset seg og pratet med Sanas muslimske venner og bekjente om islam, ramadan og eid.

Ikke var de slem eller iskald heller, Sara og Ingrid. De er gode på bunn de også, selv om de ikke var så snill angående den bussen.

Sana fikk hyggelig SMS fra Tyrkia, der Yousef er (hvorfor ble han skrevet ut av Skam før finaleklippet?). Sana var virkelig kledd for fest forresten, og strålte slik at hun levde opp til kosenavnet sitt. Sanasol ass. Hun fikk 6 på tentamenen sin også. Flinka. Isak fikk 5, men det er fint det og, vi lover å ikke fortelle til noen at du ikke fikk 6 du også ;)


En applaus for Skamfamilien. Hyll! Hyll! Hyll! Foto: NRK
 

Også var det slutten da. Talen til Sana. Skrevet av Noora, med hjelp av William, og litt av Isak.

I et par sekunder playet forresten Julie Andem seerne noe skikkelig. For akkurat idet Jonas har startet talen med "Kjære Sana, denne talen er til deg", går bildet i svart. Men vi fikk hele talen ;)

Skam gikk tilbake til røttene, ved at Jonas leser, og ved at verdenstematikk og kaos var en rød tråd, i et klipp hvor Skam gikk litt ut av sitt eget univers og viste screenshots av TV-bilder fra Skams fjerde sesong, fansinnlegg, både av positiv og hetsende art, nesten i en dokumentarisk stil, samt noen siste inntrykk fra Sanas eid-fest. Jeg tror jammen vi fikk se Isak gi Eskild en klem, og vi så ihvertfall Jonas og Eva hooke igjen (Jippi). Det var en varm tale, og en inspirerende, og jammen fikk Julie Andem inn et siste stikk mot Trump igjen, blant annet. For som talen, her i et lite utdrag, sa (mens skjermbilder av fans- og seerinnlegg som både hyllet Skam og noen negative flashet over skjermen);

"Kjære Sana, denne talen er til deg, og du får den fordi, det du inviterer oss til i dag, velter amerikanske presidenter i morgen (....), det du (vi) gjør i dag har en effekt i morgen (....), frykt sprer seg, men........det gjør gjør heldigvis kjærlighet og"

 

 

Les også Filmhjertes tidligere Skam sesong 4 bloggposter:

SKAM - UKE 1 - God sesongstart
SKAM - UKE 2 - Sanabanden marsjerer videre
SKAM - UKE 3 - Blodomløpet igang
SKAM - UKE 4 - Tid for ømhet
SKAM - UKE 5 - Og da smalt det!!!
SKAM - UKE 6 - Kjedelig eller intenst

SKAM - UKE 7 - Sanas hevn
SKAM - UKE 8 - LOS LOSERS RUL(L)ER!!!

SKAM - UKE 9 - YouSana klemte til!
SKAM - UKE 10 (DEL 1) - Skamtastisk finaleuke

 

#Skam #skamnrk #NRK #nettserie #JulieAndem #Isak #Sana

SKAM - S4, Uke 10, del 1 - Skam-magisk finaleuke



SKAM er inne i sin siste uke, dermed deler Filmhjerte opp uka i et par innlegg ;) Her er derfor ukas første SKAM-bloggpost, som tar for seg de seks dagene som har gått siden TV-episoden ble sendt fredag (Lørdag til torsdag). Skambetraktningene av den siste eller siste to dagene av sesong 4 kommer i et eget innlegg når sesongen har nådd målstreken.

ALLE FOTO (om ikke annet er spesifisert): NRK / skam.p3.no

Etter det fredfulle fredagsklippet med Sana og Yousef tok nemlig Skam en overraskende vri den siste uka, ved å rett og slett skifte hovedperson, og gi "en Skam-dag" hver til rollefigurer som ikke har vært hovedpersoner i de fire sesongene. Sanas sesong er nemlig over en uke før sesong 4 er slutt, mer eller mindre, selv om Sana har vært rød tråd også i de klippene og tilleggsmateriale som har vært lagt ut siden fredag, og selv om sesongen antageligvis avsluttes på lørdag (?), eventuelt fredag hvor man muligens gjør et hopp i tid fremover, når Sana arrangerer det som kalles eid-feiring, for å markere at fastemåneden ramadan er over på søndag.

OPPDATERT 22.06.2017; 18:57. VG SKRIVER: SISTE SKAM-EPISODE UTSATT TIL LØRDAG

I klippet som kom lørdag var det nemlig Vilde som stod i fokus, i et av de mest såre og tristeste (men også akk så vakre) Skam-klippene gjennom alle fire sesongene, et klipp som atter en gang viste serieskaper Julie Andems fantastiske evner til å lage kunst av drama. Vilde-klippet snudde faktisk i løpet av 6 minutter hele Vilde-karakteren på hodet, og kastet et helt nytt lys over henne, selv om vi visste litt fra før.

Deretter har det gått slag i slag dag for dag med Penetrator-Chris, Jonas, Chris(tina),  Even (samt Isaks 18-årsdag), og William.

Med den overraskende vendingen Skam nå tok den siste uka, hvor det ble ganske annerledes enn man tippet på, øker spenningen enda mere for hvordan dette dramaeventyret ender til helga. Sana har altså som sagt invitert til stor feiring på lørdag. "Problemet" da er at man hele tiden har hatt forståelsen av at Skam-sesongen avsluttes fredag 23. juni. Blir det et klipp lørdag? Eller tar fredagsklippet et hopp fremover i tid?

Det er jo ikke til å feie under teppet at seerne - ihvertfall intil Julie Andem før sesong 4 startet sa at det ikke vil bli noe mere Skam til høsten - har vært under inntrykk av at Skam skulle følge gjengen fra sesong 1 gjennom tre år på Nissen Videregående skole frem mot russetiden. Løser Skam dette ved å i helga gjøre et hopp i tid frem til 2018, og dermed avrunder hele showet? Jeg tviler, men lørdagens eid-party hos Sana bør vises et sted...

Eller, og det er nesten så jeg ikke våger å håpe på det siden det virker bortkasta å tro på det, eller gjør Skam et comeback vinteren/våren 2018? Allerede etter Vilde-klippet på lørdag var det Skam-fans som i kommentarfeltet under videoen på skam.p3.no begynte å snakke om at de slett ikke tror at dette er Skams avslutningssesong, og at Vilde-klippet faktisk først og fremst var en teaser for hva som kommer! Det ville vært strålende selvsagt, og selv om jeg vel ikke tror det før jeg ser det at det blir en femte sesong, så er ikke de teoriene helt fjerne, for ja, Vilde-klippet kan absolutt bygges videre på, og det kan også klippene om de andre. Men, jeg forholder meg nå likevel til at Skam-reisen ender denne uka, og alle klippene kan absolutt også sees på som en avslutning på hver av historiene.

LØRDAG

VILDE

Oh du hellige jomfu Maria for et klipp, som virkelig må ha vært en tårekanalpresser for tusenvis av Skam-fans. Jeg må faktisk innrømme at jeg selv kjente en merkelig våt væske presse mot øyekroken! Det er ingen skam å erkjenne det, for serien har jo satt sine spor hos fansen. Tidligere på dagen ble et bilde lagt ut på Instagram av "ellevillevilde" (Vildes instakonto) hvor hun postet et bilde av seg selv med perfekt morgenstemning, og man skjønte ikke helt hvorfor det bildet ble lagt ut, i Sanas sesong liksom.

Ikke før man så lørdagens klipp, som knuste glansbildet, og som i løpet av sine drøye 6 minutter rørte noe helt inne ved hjerterota for en dramaelsker.

Vilde steg virkelig i gradene hos meg etter dette klippet, og hun bykser oppover på favorittlisten min der hun pent legger seg på delt andreplass med flere bak min Skam-favoritt, Isak.

Vi har tidligere fått et inntrykk av at Vildes mor sliter, kanskje er hun alkoholiker. I dette klippet fikk vi så mye på så kort tid.

For Vilde kjemper virkelig en kamp. Vilde, som vi har fått inntrykk av som den "blonde", hun som bare tenker på hooking, russefeiring, sex og festing. Den uvitende. Allerede når det tidlig i klippet mens Vilde står på badet og sminker seg, og det banker på døra til leiligheten, aner vi en uro. Vilde kvier seg nemlig veldig  for å åpne, og hun har allerede på melding bedt Chris om å vente på henne utenfor bygningen istedet for å komme opp. Vi lukter lunta...

Utafor står en mann - den nye borettslagslederen -  som spør om Vildes mor er hjemme, han vil minne om en ubetalt regning på fellesutgifter i borettslaget. Vilde smiler tappert som vi kjenner henne, og sier at mora ikke er hjemme men at hun skal gi beskjeden og at hun nok bare har glemt det, siden hun jobber en del.


Vilde med hjemmekontor... Foto: NRK
 

I neste scene ramler alvoret inn for fullt. Vilde sitter ved kjøkkenbordet, og blar i bunken av regninger og brev. Hun ser alvorlig ut. I vinduskarmen ser vi ei flaske, men nei, det er ikke ei spritflaske, men ei flaske gløgg. En inntørket blomsterplante. Moren er kanskje ikke alkis, men sliter med andre ting?

Mens hun sitter der kommer en ny melding tikkende inn. Denne gang fra Sana, som har forfattet en nydelig melding til Vilde der hun forteller hvor glad hun er i Vilde og at hun inviterer Vilde til eid-festen på lørdag. Vilde blir glad. Seerne blir glad. Dette er rørende.


Ikkeno`er som å få en slik melding fra en venn når man er litt nedafor. Foto: NRK
 

Vilde fyller et glass med vann, og finner frem en tablett med sobril. Var all kjærligheten fra Sana for mye? Neida. Hun går inn på soverommet.

Med ryggen til ligger Vildes mamma. Vilde setter vannet og sobrilen på nattbordet, stryker moren lett i håret, og sier at hun skal ut en tur. Nesten ingen respons, men mor spør hvem som ringte på. "-Det var bare en underskriftskampanje", sier Vilde, for å skåne mammaen sin for en ny bekymring.


Vilde tar seg av mammaen sin. Ingen grunn til å prøve å lage noen morsomheter her. Foto: NRK
 

DER. Der omtrent var det at denne merkelige væsken kjentes i øyekroken, og hjertet blødde litt for Vilde. Vi skjønner at Vildes mamma har problemer, at hun er depressiv eller har andre problemer av lignende art. Og at Vilde er den som må ta et ansvar ingen tenåringsjenter på 17-18 år skal være nødt å ta. Det er ikke barna som skal måtte ta foreldrerollen for sin mor.

Vilde er altså så mye mere enn det vi har fått se før. Vi vet fra Kosegruppa at hun liker kos, og vi husker at hun viste omsorg for Noora da hun kom med den hjemmelagde potetretten sin i sesong 2, men aldri før har vi sett denne siden av Vilde. Hva hun strever med hver dag hjemme. Hvor mye omsorg for moren hun har på tross av at det sikkert av noen vil oppfattes som et svik av moren. Jeg er sikker på at mange ungdommer i en slik situasjon kanskje ville valgt å ikke ville involvere seg så mye, men det er tydelig at Vilde kjemper en kamp ingen vet om. Klippet kaster naturligvis et helt nytt lys over Vilde. Fantastiske Vilde. Hun hadde fortjent tusen klemmer, og enda noen til.

Ute på trappa sitter Chris og venter, når Vilde endelig dukker opp, beklager seg for at hun ble så sen. - "Jeg ble sittende å chatte med mamma så lenge", sier Vilde.

Og DET ansiktsuttrykket på Chris, når Vilde sa dette. Chris vet. Chris skjønner. Stemningen er lett idet de går og klippet stille svinner hen i svart de siste 4-5 sekundene.

Klippet gir oss også en helt ny forståelse av hvor viktig vennene er for Vilde, vi skjønner at vennskap er noe som gjør henne oppriktig glad, bak masken hun daglig opprettholder. Vi skjønner enda bedre hvorfor hat-kontoen mot henne for noen uker siden gikk så sterkt inn på henne. Senere på kvelden kom også en liten chatlog der Vilde svarte Sana på en hjertevarm måte, og neida Vilde, det ble ingen klisjè :)

Sannsynligvis var dette en slags "closure" på Vilde-tråden. Nå vet vi. Men du allverden, dette kunne vært en fjellstødig plattform for en ny Skam-sesong. Det er trist som faen at ikke Vilde får en egen sesong, men nå er vel storylinen hennes i ferd med å lukkes, selv om det altså er fans som mente at dette kun er en teaser på hva som kommer og at Skam slett ikke er over med sesong 4. Nuvel, jeg gidder ikke tro på en sesong 5 neste år. Skjer det så skjer det, og da, først da, kan man juble ;)

Mengder av ros går også til skuespiller Ulrikke Falch (20, født 1996) som gjennom fire sesonger har gjort en fabelaktig prestasjon som Vilde, og gitt liv til en rollekarakter fansen har trykket til sitt bryst.

Dette klippet var i alle tilfeller ren Skam-kunst fra øverste hylle. Julie Andem ass; hyll! hyll! hyll!

 

Dessuten ble det på lørdag også lagt en "Hei Briskeby"-video ut på YouTube der Elias og "ballong-gutta" preiker om ramadan og spinnere. Så midt under opptaket deres ringer Sana til Yousef, som ditcher gutta for å møte henne. Der fikk vi altså se hva Yousef gjorda fredag da Sana ringte, som vi så i klippet på NRKs side. Kult!

SØNDAG

PENETRATOR-CHRIS


Hva skal barnet hete? Vi har jo allerede Yousana, Evak, Vildus og Noorhelm.  Hva med Chriva? Evhris? Fanken, håper dere bruker P-pille. Foto: NRK
 

P-Chris og Eva våkner opp. I ei seng, hjemme hos Eva. Så er de et par da. Eller nei, Eva sier til knullekompisen sin (ja, for det er vel det han er) at de to aldri kan bli sammen, fordi han er en utro føkkboy. "Ooouch", er svaret fra den sengeliggende 20-åringen før de hooker litt mere.

I sesong 1 husker vi at Eva såvidt klarte å holde Jonas skjult for moren sin når hun kom spradende inn på datterens soverom. Denne gangen klarte derimot ikke Eva å dytte sengekameraten sin på gulvet, så når Evas mor igjen bare kommer spaserende rett inn på sin datters soverom uten å så mye som banke på døra (som stod åpen forresten), får hun se P-Chris i senga, mens en småskjelven Eva har kommet seg på føttene.

Chris ruller dyna rundt seg og joiner Eva på gulvet foran moren hennes, og hilser pent. Han har da manerer gutten, han er oppdratt godt, han hilser på folk, selv om han er en føkkboy.


- Serr, jeg bruker ikke skjorte når jeg.... Foto: NRK
 

"- Vi er ikke kjærester", forsikrer Eva når mora, litt mer enn bare forbauset, unnskyldende sier at hun ikke viste at hun har kjærestebesøk. Men Chris har ikke gitt opp Eva på tross av to avvisninger. - "Enda", sier han til Evas mor, som en fortsettelse på det Eva sa.

End of story? Eller kommer det mer?

Forøvrig ikke et særlig dypt eller noe emosjonelt klipp, men underholdende absolutt med den småpinlige seansen for Eva og for mora, mens Chris var helt kul og laidback, og i chaten som ble lagt ut senere på dagen, samt i tirsdagens klipp og chatlogg, kanskje viste en litt annen side av seg selv.

PS: Var dette klippet planlagt helt fra starten av, eller serverte Skam en P-Chris i sommerbrun overkropp for å glede P-Chris-fandom`en? Det sikles nok fortsatt i mange P-Chrisfanshjem etter dette...

MANDAG

JONAS


...Og der var Jo(nas) Emma! Gjensynsglede der ja ;) Foto: NRK
 

Jonas har vi nesten ikke sett denne sesongen, men her var han tilbake, i full hooking utenfor Nissen. Med....Emma! "Emma null null", fra kosegruppa. Yeeeeeiii! Nok et Skam-gjensyn altså i løpet av noen dager.

Jonas er tydeligvis ikke helt komfortabel med å introdusere for vennene sine at han har blitt sammen med Emma, som vi jo husker hadde en liten greie gående med Isak tidlig i sesong 3. -"Du får gå først, siden du er så flau over meg (...) du er flau over meg ass", sier Emma glisende og småflørtende. -"neeeei jæ ække deeeet", svares det...

Neida, særlig ikke.


Bak et tre helt på kanten baak en mur. Vi ser deg nok, Jonas. Foto: NRK
 

Jonas og Emmas veier skilles der på hjørnet, mens Jonas svinger inn i skolegården der gutta sitter i kjent gammel stil og chiller. Isak, med capsen sin, Mahdi og Magnus, og til og med Slemme-Sara er der, også hun har blitt invitert til Sanas eid-vors på lørdag, og forsikres av Isak om at Sana ikke har mørke baktanker, å bli invitert til noens eid-feiring er en kjærlighetserklæring. Aaaah så bra. Sana lapper sammen etter busspunkteringen..

Jonas er nesten blir litt i utfordrerposisjonen, litt som det Isak var i noen av scenene i sesong 3. Selvsagt ikke helt det samme, men morsomt å betrakte det litt sånn. For han lyver om hvor han har vært.

Forresten, igjen...hvem fankern er denne Julian Dahl, som Jonas spøkefullt sier han har lånt penger av til maccern? Vi husker han ble nevnt en gang som han som stalka Isak på insta.

Jonas får en melding på face, fra Penetrator-Chris, og det flires godt. Han vil ha råd fra Jonas om eksen hans, Eva! Jonas syns det er rimelig merkelig og sier han ikke syns P-Chris er bra nok for Eva, men når han hører Isak snakke positivt om P-Chris (de snakka jo en del sammen i S2 angående de slåsskampgreiene osv), og Magnus syns han er ganske deilig ass, hoho, og Vilde sier hun tror Chris og Eva bare ligger sammen, så sender Jonas sms tilbake med tipsene sine. Skipp blomster, kjør på med Fresh Prince og nachos.

Jonas vet altså nå at Eva og P-Chris driver på sammen. Og han så vel ikke helt komfortabel ut med det...


Magnus gleder seg til turen innom Brilleland. Foto: NRK

 


Jonas får melding fra P-Chris. Ait. Foto: NRK


Benkesliterne. Gutta boys. Og Vilde :) Foto: NRK
 

Ellers er det så kult å se kule-Isak igjen sammen med gutta. Da er han den gamle kule spøkende Isak, mens han sammen med Even er myk som smør.

Også Magnus da, med sin William-imitasjon. Hahaha! Den MÅ jo være lagt inn som et spøkefullt stikk til William-fandomen som har ropt etter å få se William igjen :D (og som vi husker fikk vi jo Williams comeback på Evas bursdagsfest). Herlige Magnus :D


Magnus William ;) Mags viser Williamlooken sin. Så der fikk dere mere William alle W-fans ;) Foto: NRK
 

Heller ikke dette var et veldig dyptpløyende klipp, men et veldig underholdende klipp, et klipp med mye i seg likevel. Jonas er ikke helt over Eva, og det viser og, at stakkars Emma kanskje nok en gang bare er nummer to i køen? (Med Isak i S3 var hun jo selvsagt aldri et reellt alternativ ;p).

Ja forresten, siden det tydeligvis må ha vært pop med en bar overkropp-Chris på søndag, ble det mer av den sorten på insta-bildet Jonas la ut, av "Boys of Summer" :D Hahaha!



Sommergutta tar farvel med fansen. Foto: NRK /Skam.p3.no / Instagram

TIRSDAG

CHRIS

Endelig var det Chris sin tur å få et klipp. Eller Christina Berg da. Jente-Chris.

Mens Chris, Eva og Noora sitter i kantina og snakker om den kommende eid-feiringen til Sana er Chris for en gangs skyld helt stille, konsentrert leser hun en en facebookchat. Meldinga er fra Vilde, ser vi så vidt. Hun vil gjerne låne 1000 kroner, og vi ser at hun tidligere har lånt penger av Chris, og at hun skriver at hun ikke vil spørre mamma siden hun har lånt så mye av henne allerede. Chris ser bekymra ut... Chris ser tenkende ut.

Imens dukker Emma opp, hun nevner at Jonas har invitert henne "på den id-festen til Sana", og snakker frempå om å få henge sammen med de på festen siden hun egentlig ikke kjenner noen av de som skal dit. Jeg likte egentlig aldri Emma så godt i sesong 3 fordi jeg syns hun var anmasende og irriterende, men gjensynet med henne denne uka har vært kos da, jeg måtte trekke på smilebåndet da hun til Eva, Noora og Chris nevnte Kosegruppa, for å minne på hvor de traff hverandre; "Kosegruppa, yeeeeeei" som hun sa, på sin lett kleine lakoniske måte, hehe.

Eva, som fikk en antydning til et eller annet i fjeset da Emma nevnte Jonas, sier uansett selvsagt ja til Emma, det er greit, vi tar vare på deg, osv. Vi må jo passe på hverandre, sier hun idet Emma har gått.


Foto: NRK

 

Den tok Chris til seg.

For i neste scene ser vi konfliktskye Chris entre en kjent dør og gå inn til....DR. SKRULLE!!!


Bank bank, har du tid et øyeblikk til å dele ut litt ironi, småfrekke kommentarer, løgnbeskyldninger og kanskje et godt råd? Foto: NRK
 

hoOOOOOOHooooo! Jeg knakk nesten sammen i latter når jeg så den gærne skole"legen" igjen, som jeg nesten hadde gitt opp håpet om å få se igjen i Skam. Vi rakk henne såvidt da, for hun hadde 2 timer, 17 minutter og 13 sekunder igjen før sommerferien ;)

Christina Berg, sier Skrulle, til Chris, som er sjokka over at hun vet navnet hennes. "- Jeg kan navnet på alle elevene på den skolen her jeg", sier dama med hvit frakk. Ikke helt tapt bak en gammel kontordør likevel altså.

Chris har iallefall oppsøkt henne for å få hjelp til å hjelpe Vilde, som Chris mistenker har en mor som sliter. Altså, til Dr. Skrulle sier hun at "- jeg har bare en venninne som..", før hun avbrytes, og Skrulle starter foredraget sitt om det å ha venner, det er ikke bare bare og om at de gamle på sykehjemmene sitter i ensomhet :D Og Christine sier seg enig. Med Dr. Skrulle! :D Det måtte være Chris som responderer til henne med "det er faen meg sant ass"! 

Seansen inne hos "helsesøsteren" Dr. Skrulle kan best oppsumeres som absurd komikk, med dypt alvor i bunn. Der sitter skrulla, med den hvite plastdildoen sin midt på bordet, og kommer med sine ramsalte råd og visdom pakket inn i reinspikka skrullete formuleringer :D


Christina, dette har jeg lært deg før, ikke bruk en blyant, den er litt for tynn. Foto: NRK
 

ÅÅåååh jeg klarte ikke stoppe le av scenen inne hos henne. Men fy fader, i alle de sprø formuleringene hennes er det sannhet og faktisk gode råd!


Hallo, du, se på meg nå, ikke bare på den hvite greia, Okey? Foto: NRK
 

Skrulle får nemlig Chris til å innse at hun er den som må hjelpe venninnen sin. Klippet viser en Chris som er selvbevisst sin frykt for konflikter, hun vil være en bedre venn og sier hun ikke er god på sånne greier. -" Jeg tror du lyver" (når du sier "jeg er ikke så god på sånne greier" hermer  Dr.Skrulle). Før hun fortsetter, med store bokstaver billedlig talt; A-L-L-E   S-Y-N-S   D-E-T   E-R   U-B-E-HA-G-EL-I-G  M-E-D  K-O-N-F-L-I-KT, men det betyr ikke at man skal unngå dem, legger hun "pedagogisk" til. Sjekk trynet på Chris. Ubetalelig.


Chris syns legeregninga ble litt  i drøyeste laget. Foto: NRK
 

"- Vet du det Christina Berg, jeg tror du skal være veldig forsiktig med de sannhetene du driver å forteller til deg selv, om deg selv". Baaaamboom! -"Jeg ser en jente jeg, som er mer enn nok ei god venninne. Jeg ser en jente som prater med venninna si, og jeg ser en jente - SOM EEEELSKER konflikt".

Sjekk trynet på Chris igjen. U-be-ta-le-lig!


Ah, du kødda ja, du er jo skolelege...isj. Du er inkludert du. Foto: NRK
 

Rett i kurven. 3 points. Selv om det var litt over the top på slutten der, hahaha Ååååååh, Dr. Skrulle ass! Utvilsomt et av sesong fires morsomste klipp.

Astrid Elise Arefjord. Som Doktor Skrulle. En sann kultfigur!

Tenk det, Dr. Skrulle var den som fikk Isak til å innse at han trengte noen å preike litt med i sesong 3 da han kom med søvnproblemene sine, og nå klarte dama det igjen, hun fikk Chris til å skjønne at hun er en god venninne. Chris skal hjelpe Vilde.

I chatten litt senere skriver Chris, på sitt urkomiske vis, at Vilde seff skal få låne penger av henne. Hun har nemlig pusseyen sin full av sedler. Vi stryker den siste. Penger er vertfall ikkeno stress, sier Chris, og slenger på at hun er glad i Vilde, som svarer med å si det samme om Chris :) Aah, vennskap igjen :) Chris skal hjelpe Vilde :)

Igjen må Skam berømmes, for å ha gitt oss litt innblikk i en av seriens rollekarakterer, som vi her ser på en litt annen måte. Chris er ikke bare den livlige bekymringsløse jenta som er gjengens klovn og muntrasjonsråd. Hun tenker mye. Hun observerer og hun får med seg ting.

Chris er flott, og jeg skammer meg nesten litt over at jeg ikke før har skrytt uhemmet av skuespiller Ina Svenningdal som spiller Chris, for hun spiller glimrende med en mimikk og naturlighet som ikke alle klarer uten lyter, men hun nailer rollen perfekt. Chris er i likhet med flere av de andre rollekarakterene en (fiktiv) person som Skam-fansen aldri kommer til å glemme.

Ina er forresten i likhet med Ulrikke Falch (Vilde) ca 20 år (eller 21, født i 95 eller 96), men det har jeg aldri tenkt på egentlig, de som er eldre enn rollefigurene de fremstiller har nemlig gjort det problemfritt. Jeg har iallefall aldri tvilt et sekund på troverdigheten rundt alder på Nissen-elevene.

Et knallklipp igjen i Skams siste uke!


Chris og tvillingsekken sin. Foto: NRK
 

ONSDAG

EVEN

Ai ai ai, for en Skam-dag for alle som har blitt glade i Isak og Even.

Her ble det servert i pose og sekk, først et glimrende klipp full av kjærlighet og en diger provokasjon som lagde nerver, deretter chating, en egen bursdagsvideo på YouTube fra Even til Isak, og så fikk man da jammen meg også omsider en slags closure, eller avslutning, på Evens backstory, da han dukka opp i "Hei Briskeby"-gjengen sin video på YouTube (en video som riktignok kom for noen dager siden), sammen med Elias og gutta boys Mikael, Mutta og Adam. Yousef var ikke der, siden han jo har reist til Tyrkia på sommerferie.

Vi starter med dagens klipp på skam.p3.no, der Even sitter i en tom skolegård på Nissen, og venter på Isak. Han melder med vennene deres, som planlegger bursdagsfeiring for Isak i Urra-parken (som vel da for de uinnvidde vel er Uranienborgparken) der de skal grille pølser og drikke øl. Isak fyller nemlig 18. GRATULERER SÅ HJERTELIGST MED DAGEN, ISAK (regner med du leser her fniis).

Even stresser, fordi han maser litt om de har huska å kjøpe ketsjup og nok øl. Han vil nemlig at bursdagen skal være perfekt. Et sårt øyeblikk oppstår, når Even skriver at Isak egentlig er for bra for han, at de bare skulle vist hva Isak må holde ut med de resterende dagene av året. Chris svarer kjapt på støttende vis og indikerer med Dr. Skrulles ord det at Even er mer enn god nok. Men litt trist såklart, at han skal tvile på seg selv. Men han smiler. Chris når inn.


Chris har lært seg kunsten å se andre. Til stor glede for bl.a. Even. Foto: NRK
 

Stemningen letter ihvertfall når Isak ankommer. Et par øl sprettes på skolen. Selv om det ikke er vakkert. Det kysses. Joda, det må vel være lov å si at det er det da? Vakkert altså? Even spør Isak om han har sett videoen, men Isak sier han ikke har funnet den. Even har vistnok lagd en YouTube-video, men vil ikke si hva den heter annet enn at den begynner på G. Isak foreslår gule gardiner, haha, men nei det var det vist ikke, ikke grønne heller, og ihvertfall ikke Guden, selv om Isak mener det må være et passende navn hvis videoen er om han. Selvtilliten er i orden hos Isak skjønner vi.


Når man blir 18 da gjør man som man vil. Øl på skolen. Og en munn-mot-munn-klem. Foto: NRK
 

Det er idyll, og det kjærtegnes mere. Skam-fansen på nett påpeker at dette er første gang de to har kysset "full on" ( i mangel på et ord på norsk) i full offentlighet. Evakfansen får sitt her. Idyll.

Helt til det høres en stemme i forgrunnen som bryter ut av seg "skaff dere et rom, fags!".

Isak reagerer. Han reagerer sterkt, forståelig nok, og roper tilbake til fyren på gata som vi nå ser på andre sida av veien. -"Dere er jævla disgusting", fortsetter idioten på gata. Isak er i ferd med å miste kontrollen og er på bristepunktet.


Ingenting morsomt å si om dette bildet. Hets og sjikane på gata er jævlig lite greit. Faktisk helt ugreit. Foto: NRK
 

Det er da det skjer, som i et gjenskinn fra "O Helga natt"-klippet (og minutt for minutt) i S3, bare nå motsatt. Nå er det Even som tar tak rundt hodet på Isak, ser han i øynene og sier, ikke at han ikke er alene, men "- det går bra (...) nå tar vi det helt chill". Han roer Isak ned. G for en lettelse. Gudskjelov. Nytt tårepresserklipp.

Et øyeblikk flashet minner om slåsskamp tankene, men heldigvis var Even der for Isak.

"Hva skjer etter at jeg har reddet deg?" "Jeg redder deg tilbake", er to av sitatene fra S3 med Isak og Even. Og det er nettopp det vi ser her. Nå er det Evens tur å redde Isak. Og frøken Andem har fått frem poenget sitt. Isak trenger Even like mye som Even trenger Isak.


Det går bra. Even roer Isak. Og seerne. Foto: NRK
 

Og ja, så var det han jævla homofoben på gata da. Han kan ikke få bli forbigått i stillhet. Som jeg skrev i en tidligere Skam-bloggpost tippet jeg at vi ville få se noe angående det Isak og Sana snakket om på benken for noen uker siden da de ble Best Budds. Og der fikk jeg rett da, det skjer ikke alltid ;)

Her fikk altså Isak, på 18-årsdagen sin, oppleve homofobisk og sjikanerende hets slengt mot seg og Even på gata fra fremmede, og fikk oppleve noe av det Sana snakket om at hun opplever som muslim, når nordmenn hetser og spytter etter broren hennes på gata når de går sammen, fordi de tror han undertrykker henne, og hevder hun er hjernevasket. Isak fikk kjenne på det raseriet og sinnet Sana gjennom sesongen har formidlet, og han fikk kjenne på kroppen at hat eksisterer. Det er ikke vakkert å se på. Derimot viktig. Sana hadde dog helt feil i en ting hun sa den gang, nemlig da hun sa til Isak at "ingen kan se på deg at du er homofil". Jo, det kan de, her sammen med Even kunne de det.


Dette ble kraftig kost for han tullingen på andre siden av gata. Ikke at jeg tror noen av hans likesinnede har lest helt ned hit i denne bloggposten, men er du en av de, og fortsatt er her, godt  jobba. Skjerp deg eller pell deg vekk. Foto: NRK
 

Et kraftfullt klipp. Skam har jo gjennom hele sesong 3 gjort en formidabel jobb med å normalisere det å være homo, en sesong som har betydd uendelig mye for mange, men der de i hovedsak fremstilte frykten som noe som for det meste foregikk i Isaks eget sinn i hovedsak, som skildret frykten hans for reaksjoner fra venner og familige, en frykt som viste seg å ikke være noen grunn for, ettersom han fikk full support fra alle hold, slik det skal og bør være. Imidlertid vet jo alle at det eksisterer hat mot homofile, mot muslimer, mot mye annet, og denne gangen spyttet Skam det midt i fleisen på seerne.

Ikke fra en muslim slik det tidligere i sesongen ble antydet, men som viste seg å ikke stemme, men fra det som fremstod i klippet som en "vanlig" nordmann. Eller vanlig og vanlig fru Blom. Hvor vanlig eller normal er en person som går på gata og roper hatytringer mot et kyssende par liksom, men dere skjønner vel tegninga. Hatet kom fra det som antagelig var en etnisk nordmann.


En klem som varmer Skamhjertene. Trøsteklem. Isak er roet ned. Foto: NRK
 

Isaks reaksjon fortalte oss forresten også noe annet, som setter tankene tilbake til et klipp i S3, da Eskild lekset opp til Isak om å stå for den han er (det klippet der Eskild gav Isak en lavendelduft og det ble diskusjon om pride og parade). Her gjorde Isak akkurat det. Han stod i hat. Han stod for den han er, som han gradvis har gjort siden mot slutten av S3. Isak-karakteren har altså hatt en voldsom sterk progresjon og utvikling gjennom sesongene. Derfor er nettopp Isak en favoritt hos mange, på tvers av hvor en selv står i livet.

Ellers har jo skamfansen på kommentarfeltet til klippet analysert og overanalysert klokkeslett og mere til, 12:12 speiler 21:21 som er klokkeslettet Isak ble født, 13:13 speiler verslinjer fra bibelen eller 31:31 fra koranen and so on. Bare å fordype seg i kommentarfeltet, da flyr minuttene farlig raskt unna ass! Man må kanskje være litt sær eller spesielt interessert for å ta seg tid? ;)

Vel. Dagen var langtfra over. Isak skjønte ikke hva videoen på noe med G het, ikke før et stykke ut på dagen ihvertfall, men den gåta løste selvsagt Evak-patriotene raskt i kommentarfeltet.

"Gutten som ikke klarte å holde pusten under vann" heter YouTube-videoen laget av Even, som en hyllest til Isak, og lagt ut under brukernavnet Art Vandelay. Hohoho. Seinfeld-referanse igjen der altså.



Men å holde Even klarte han ;) Noen klikk på den videoen der ja iløpet av kun noen timer. Foto: YouTube (NRK)

 

I den knapt 2 minutter lange videoen på YouTube er det ren skjær herlighet, nesten flowerpower, med en kolleksjon av Isak og Even memoris fra det siste halvåret, tonesatt av en Gabrielle-låt - og hvis ikke dette gjorde Evakfansen himmelsk oppglødde, ja da gjør vel intet det.


Nu kör vi. Foto: YouTube (NRK)
 

Så holdt han sitt ord da, Even. Han sa jo det i S3, at han skal lage en film om Isak, som han skulle kalle "Gutten som ikke klarte å holde pusten under vann", som naturligvis spiller på bassengklippet i S3. Heldigvis ble det ikke en pompøs drittfilm. Og forresten hadde Even feil i en ting han sa i den YouTube-videoen fra Elvebakken. En kjærlighetshistorie kan være episk selv om ingen dør ;)

Siden denne fantastiske Skamsnutten ligger på YouTube kan jeg jo servere den her. Alt annet ligger fritt på skam.p3.no ;)

Innlegget fortsetter under videoruta.


 

Videoen til Isak  fra Even ble lagt ut tidlig på dagen, men på Skam.p3.no kom den først som en del av en sms-dialog mellom Isak og Even, selvsagt datert klokken 21:21 på Isaks fødselsdag, og publisert under det....eeh...lettere umistolkelige navnet "boner"...

"Fy faen" (- Isak)
"Jeg elsker deg"

* video - og litt snakk om ...boner*

"Skal vi stikke"


"Vi kan ikke stikke det er bursdagen din" (- Even)


"Jeg bestemmer det er bursdagen min"

Var dette Skams farvel med Isak og Even? Nå er det bare å gå og gråte en skvett for savnets skyld.


Isak. Foto:  YouTube


God natta, Isak og Even. Sweet dreams. Foto: YouTube.

 

EvAk har revolusjonert norsk drama på en måte ingen egentlig kunne forestille seg, og Tarjei S. Moe og Henrik Holm har utrettet skuespill av klasse. Det er publikumsprisen under årets Gullruten et synlig bevis for. Kjemien og samspillet mellom de to har vært enormt imponerende, eksplosivt og fascinerende.

Men forhåpentligvis dukker de vel opp på eid-forspillet til Sana også ;)

Julie Andem har vært skamrost side opp og side ned, men også den ansvarlige for alle disse fantastiske chatene og sms-meldingstekstene fortjener sin endeløse rekke med ros. Mari Magnus har gjort en jobb for historiebøkene innen nyskapende dramaproduksjon hun også. Jenter, dere er fantastiske! Takkass.

Så kom da også det nevnte "Hei briskeby"-klippet, hvor vi - ENDELIG - fikk se Even og høre Even med egne ord, fortelle litt om bakgrunnen fra Elvebakken, om den tunge tida og om selvmordsforsøk. Ikke veldig detaljert akkurat, men nå har vi fått den biten på plass også, så jaggu klarte altså Skam-guru Andem å få med det til slutt, dog på en litt merkelig måte i en YouTube-video. Even og de gamle vennene hans fra bakka. VENNER IGJEN. Som vi også så på Evas bursdagsfest nylig. Men altså, fy faen ass, detta var digg å se. Even tilbake med venenne sine. Det varmer, selv om vi ikke har fått verken se eller høre hele pakka. Men trenger vi det? Nei. Jo, vi skulle gjerne fått mye mere, men dette føles som enda en forløst oppnøstet knute som nå fikk en verdig avrunding.

TORSDAG



Foto: NRK

 

WILLIAM

Det ble William på torsdag. Til glede for veldig mange, som har skreket seg hese etter mere Noora og William. Men kanskje litt skuffende for de som ønsket Eskild, Elias, Magnus, Linn, eller noen av de andre. Men det helt naturlige nå var faktisk William, ettersom han var en av de opprinnelige fra sesong 1-begynnelsen, og som ikke har hatt egen sesong. Det var enda et flott siste-uke-klipp.


The sun always shines on...Noora og William. Sommer. Sol. Idyllisk. Foto: NRK

Et stillferdig klipp, måkeskrik i det fjerne, skinnende hav, og to turtelduer liggende på pledd i gresset. Litt motorduer fra vann og himmel. William, med hårluggen vekke fra ansiktet, får en sms fra faren i London. Han lurer på om William har snakka med Noora om det. Nei. Oida, hva nå?

Noora er også ønsket  på flere hold. Isak melder henne om talen til Sanas eid-party. Gårsdagens opplevelse på Nissen har gitt Isak en påminnelse om all dritten Sana har måttet tåle, og han minner Noora om å ta med i talen hvor sterk Sana er. Flott, Isak. Det ringer. For tiende gang idag fra samme nummer. Linn trenger dopapir. Og vil ha Noora hjem for TV-titting. Hun høres ut som den Linn vi kjenner. Smådeppa og lavmælt.

Står det ikke noen doruller igjen etter Isak på kollektivet forresten? ;)

Noora forteller William om Sana, om at de aldri ville ligget der i dag uten Sana. Ikke bare på grunn av mailen, men også fordi Sana mente hun burde gi William en sjanse helt til å begynne med før de ble sammen.

William småflørter videre med gresstrået sitt, tar opp telefonen og tekster faren igjen. Han har snakka med Noora sier han, hun vil ikke dra (tilbake til London dit faren underforstått vil ha william igjen), hun trenger å være hos vennene sine. Et øyeblikk ser man for seg at de seiler sin egen sjø begge to.

Imidlertid har William mer på hjertet til far. "Og jeg trenger å være hos henne", tekster han (på engelsk). JAdda! William har tatt et valg. Et godt valg. Han setter Noora først denne gang. Det er romantisk. Det er en skamtastisk måte å ta farvel med Noora og William. Det endte godt. For alle på sine måter.

Jeg har ikke hatt verken William eller Noora som de fremste favorittene, men deres sesong og forhold har betydd så mye for massevis av Skam-fans at det gleder stort, og det har vært en fantastisk reise, der Thomas Hayes og Josefine Frida Pettersen på flott vis har gitt liv til William og Noora. Ok, Noora har virkelig vært en super venn. Gode Noora. Og William har blitt veldig nyansert etter de første inntrykkene man fikk av han.

Det blir sikkert en humpete vei noen ganger for Wiiliam og Noora, men de går den sammen. Eller hvordan skal man ellers tolke det han sier om sommerfugleffekten og kaosteorien? Sommerfugleffekten er en formulering knyttet til de kaotiske systemer (se kaos) som uttrykker at små endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere (og den forklaringa klippa jeg fra kommentarfeltet gitt).

 


To sommerfugler. Fullstendig kaos. Eller lykke? Jeg går for det sistnevnte. Foto: NRK
 

Litt utpå ettermiddagen kom forresten svaret fra far på sms, som ber William droppe Noora. Noe som ikke er aktuelt. William svarer at han allerede har søkt på jusstudier i Norge. Svaret fra far borti UK er noe av det trasigste jeg har sett på ei stund.

"Well, I`m cutting you off. So let me know when you change your mind"

Snakk om farstype ass. Og her betyr ass ass. På engelsk.

William lar seg ikke rokke og gir et kort og konsist svar.

"Whatever".


Den siste uka har virkelig SKAM levert varene. Det har vært en fryd. Uka har faen meg vært jul, nyttårsaften, 17. mai, eid, og bortimot alt hva en måtte begjære som Skam-fan.  Det har vært alt det Skam er. Love. Vennskap. Alvorstunge temaer. Viktige teamaer. Mere love. Alt er Love. Og mye humor. Vi fikk Dr. Skrulle!!! Vi fikk Vilde! Vi fikk Christina Berg som kvinnet seg opp! Vi fikk Noorhelm. William gjorde comeback! Vi fikk YouSana! Vi fikk Isak og Even. Vi fikk alt. Eller ja, alt..isj. Mye vil ha mer.

Skam har lært sine seere mye, men et par punkter de spesielt har lært bort er de evige tre små ord "Alt er Love".  Du trenger såvisst ikke være muslim eller engang religiøs for å forstå, føle med, sympatisere med og forstå Sana, og bli truffet av hennes sesong. Du trenger slettes ikke være homo for å bli bergtatt av historien og forholdet mellom Isak og Even, du trenger langt fra være tenåring for å relatere deg til og leve deg inn i seriens univers og temaer relatert til ungdomstid som har blitt tatt opp, som i tillegg til de nevnte rollefigurers sesonger også har inkludert en rekke andre temaer. Skam har dessuten vært litt sånn mindblow-aktig virkelighetsnær i flekkene. Alle disse SMS- og messenger-loggene. Instagram-kontoer. YouTube-videoer. NRK har altså gått langt utenfor egne kanaler for å produsere helhetsinntrykket.

Noen har kritisert S4 for å være en sesong som skal være politisk korrekt og kritikerne har hatet at en hijabkledd muslim har blitt løftet opp og frem som hovedperson. Det har blitt hevdet at Skam har bedrevet snikislamisering. Ikke for å lete etter hat, men dette er regelrett sprøyt. Pisspreik. Mer enn noe har sesongen tvert om vist en muslimsk jente og familie, som er som folk flest er. Dessuten, ingen av de tre tidligere hovedpersonene har fått sine dårlige og mørke sider så fremstilt som det Sana har fått i S4.

Skam er nesten ved veis ende. I skrivende stund gjenstår kun fredag, og forhåpentligvis lørdag, selv om Skams episode 10 på TV er programsatt til fredag kveld. For det eid-vorset til Sana på lørdag SKAL vi seere ha med oss. S.K.A.L. Hører du Julie? ;)

Les også Filmhjertes tidligere Skam sesong 4 bloggposter:

SKAM - UKE 1 - God sesongstart
SKAM - UKE 2 - Sanabanden marsjerer videre
SKAM - UKE 3 - Blodomløpet igang
SKAM - UKE 4 - Tid for ømhet
SKAM - UKE 5 - Og da smalt det!!!
SKAM - UKE 6 - Kjedelig eller intenst

SKAM - UKE 7 - Sanas hevn
SKAM - UKE 8 - LOS LOSERS RUL(L)ER!!!

SKAM - UKE 9 - YouSana klemte til!

PS: Ukas andre og årets siste Skam sesong 4-bloggpost kommer i løpet av helga.

#Skam #skamnrk #NRK #nettserier #nettserie #JulieAndem #Isak #Even #evak #Noora #William #Vilde #Chris

SKAM - S4, Uke 9 - YouSana klemte til!


Ukas SKAM-update er her!

Det drar seg ubønnhørlig mot slutten for .SKAM. - men fortsatt gjenstår en knapp uke før det hele avrundes førstkommende fredag, på sankthansaftenen.

ALLE FOTO: NRK

I uka som har gått siden sist har "Noorhelm" (som altså er Noora og William, eller "Wilhelm" som Noora først kalte han) sine fans fått oppfylt sine våteste drømmer; reunion mellom sesong 2`s turtelduer.

Omsider fikk vi da også litt "YouSana".


I`m the King of the world!
 

Her er iallefall SKAM-uka siden sist, slik Filmhjerte har sett det, med småsleezy kommentarer, forsøk på morsomheter, jubelbrøl, hjertesukk og hele pakka, fra søndag  (11.juni) til lørdag (17. juni).

SØNDAG

DIN TUR

Mørketiden er over for Sana, som endelig har begynt å smile igjen, og å så smått snakke med folk. Slikt bruker å hjelpe på, sies det. Denne søndagsettermiddagen står Sana atter en gang og beskuer bakgårdshagen, og smiler lurt, for hva skuer hennes øyne? Mannebein! Der sitter nemlig Yousef lett antrukket, og sammen med Elias og gjengen gjør han det 19-20-åringer flest gjør en solfull søndags ettermiddag; kaster på stikka ;)


Sana oppdager mannebein. - Jeg slår meg ned her jeg.
 

Vel, Sana våger seg iallefall ut, og setter seg i gresset sammen med den norsk-tyrkiske sjarmøren, og de begynner å smalltalke litt om festen de var på fredag. Yousef trekker frem hvor fett han syns det var, med Evas gave, og Eskild og Even, mens vi hører de andre gutta i bakgrunnen snakke om Istanbul, masse mat og at Yousef skal dra.

Sana nevner såvidt til Yousef at hun snakka med Noora, som vi vet altså ikke hadde noen greie med Yousef, men for syvhundreogåtteogførtiende gang minst denne sesongen blir Sana avbrutt før hun får sagt noe. Elias roper nemlig "Når drar du", til Yousef.

Sana blir en smule betenkt, og spør hvor han skal og når han kommer hjem igjen. Yousef skal til Tyrkia, og der blir han til i august, svarer han, før han småflørtende knipser litt grønt gress på Sana og går for å kaste pinnen sin, mens Sana blir sittende tilbake med et småleit ansiktsuttrykk.

Drømmeprinsen skal til Tyrkia hele sommeren. Yousef treffer blink på stikka, og legger armene i ring rundt bestbuddies Elias for å feire. -"Det er alltid meg og Elias". Hm.

Og verken Eva eller Vilde har hørt et pip fra Noora siden fredag, til Sanas begynnende fortvilelse.

Så var det ikke helt lyst likevel...

MANDAG

Ingen "live"klipp mandag, men til gjengjeld en skikkelig herlig chat på messenger mellom Sana og hennes nylig ervervede best buddy og Imam, Isak. Sana prøver nemlig fortsatt å få Noora i tale, men heller ikke Isak har hørt noe fra henne. Derimot har Isak hørt fra Skams eget Se&Hør - Eskild seff - at Sana er in love i Yousef, og spør om det stemmer.

"ja", er svaret fra Sana.

Kort og konsist! Endelig Sana. Endelig et rakt og ærlig svar. Men så var det jo heller ikke hvem som helst som spurte.

Isak er overrasket over at hun innrømmet det, og gir sine beste anbefalinger. Yousef virker som en jævla fin type, sier han, og slenger på en nydelig "Isak approve" :D  Når Sana prøver seg med at det er komplisert, kommer Isak med et par linjer som man jo bare må la seg bli rørt av (og det var det jaggu mange i kommentarfeltet på Skams nettside og som ble):

- "Yo. Det er alltid komplisert
Se hvem jeg er sammen med a
Og Even er den beste i livet mitt"

Imam Valtersen har talt. Isak der altså. Nå som Love Guru også, med en del bedre råd til Sana enn de den selvutnevnte Guru adviser Eskild serverte henne på lørdag. Jævla fin type, sa Isak om Yousef. Han kunne like gjerne snakka om seg selv, Isak. For det er han virkelig. Alle burde hatt en Isak i livet sitt.

Forøvrig så jeg på skam-sida noen som mente at Isak var frekk eller ufin eller whatever, når han sa det om "se hvem jeg er sammen med a". Bare tøv. Selvsagt var han ikke ufin eller prøvde å latterliggjøre Evens problemer som bipolar. Her tror jeg det må bero på at internasjonale seere ikke helt forstår den norske kulturen og væremåte. Vi sier ting direkte. Og ingen som har fulgt Skam kan vel si noe annet enn at Isak elsker Even  og støtter han, så alt det der faller på sin egen urimelighet. Even har vel dessuten selv tidligere vist litt selvironi, noe mange mener er en bra ting. Det Isak nok mente med det han sa var vel snarere at hans og Evens forhold har hatt en kronglete og komplisert vei. Å si noe annet vil være helt feil. Nå er jeg dessuten lei alle disse tøysekoppene som kommer med sure Isak-kommentarer. Isak er konge. Punktum.

TIRSDAG

SNAKKE OM ALT

Sana, Chris og Vilde sitter utenfor Nissen, og har fortsatt ikke verken sett eller hørt noe fra Noora. En Sana med et lysere sinn, kledelig antrukket i hvitt, ser fortsatt mørke skyer. Dog ikke like mørke som Vilde, som kjenner noe i magen sier hun (Skulle ikke forunde meg om det Vilde kjenner i magen er en liten Magnus, hehe). - "Tenk om han har drept henne", sier en skremt Vilde, som tenker på Williams tendenser til å være voldelig.



 

- "Herregud, de puler", beroliger Chris.

Det var nesten så man rakk å få en uggen følelse selv i magen, før Magnus dukker opp og nusser litt på Vilde, og en kjent motordur høres.

For neida, William har ikke drept noen, han og Noora er tydeligvis i beste velgående, der de ankommer i slowmotion, stigende ut av Williams kjerre, den ene mer glisende enn den andre, Noora kledd i Williams klær, akkompagnert av klippets soundtrack hvor det synges om fuckgirl...

Ja de som bare visste hva de to gjenforente turtelduene har hatt for seg de siste dagene ;)

Så da var det vel en sannhet i de visdomsordene Eskild sa til Noora i sesong 2, om hva hun trengte, for Noora stråler om kapp med Oslo-sola, og er ikke det minste sur på Sanasol for e-postsnikeriet hennes. Tvert om. Noora skampriser Sana og slår fast; - dette er det beste du har gjort, sier hun, og stråler om kapp med seg selv omtrent når hun forteller at hun og William har snakka ut om alt.


My name is Bo...William!

 


Slik ser altså Noora ut når hun er nyp*lt ;-)

 

Så var den bekymringa ute av verden.

Jaja, målet helliger middelet, eller noe i den duren.

Så var det tid for litt Yousana-snakk mellom Noora og Sana. Sana får den bekymrede minen tilbake igjen og forteller hvor komplisert det er, men det er ikke Noora interessert i å høre noe om, og "presser" Sana til å adde Yousef på face igjen og sende han melding. Yeppyepp!

Stilren scene forresten, med Sana og Noora sittende i trappa, smilende, leende og med en lett og avslappa sinnsro.


Jentesnakk på trappa.
 

Ellers fikk vi jo litt ekstramateriale denne tirsdagen, med jentesnakk på face om nypulte Noora, og andre trivialiteter...

ONSDAG

STERK I DIN TRO

Vi er i Bakkoush-residenten, der Sana viser frem bilder av vennene sine til mor Bakkoush. Og joda, moderen approves. Ja hun syns til og med at Sana skal invitere de hjem på besøk. Snill mamma :) Det tikker omsider inn svar fra Yousef, som er keen på å finne på noe med Sana, og det ser jo seff mor siden Sana står og viser frem telefonen, så omsider forteller Sana mor at hun liker Yousef. Det var vel ikke så vanskelig vel? :)


Mamma, sånn lager vi gulrotpurè.
 

Men mor er ikke helt begeistret for at Yousef ikke er muslim, og forteller Sana om at hun tror det vil bli vanskelig og ensomt å være sammen med noen som ikke er troende, fordi når Sana en gang i fremtiden kanskje tviler på sin tro mener mor det vil være ensomt å ikke ha en ved sin side som i forstår hva hun føler, tenker og tror på. Teite mamma!

For Sana lar seg overbevise av moren, og sender for ørtende gang motstridende signaler til Yousef som svar. Hun avlyser hele finne-på-noe-greia! AAAAH! Fikk Yousana seg et skudd for baugen nå? Sana ser litt skeptisk ut til meldingene hun nettopp har sendt Yousef, men lyser igjen litt opp når det tikker inn meldinger fra Los Losers-gjengen om en liten prøverulling av vanen deres på fredag. Er vi klare for det da? Joda.

TORSDAG

Ingen live updates på torsdag heller, men på face beretter Sana for gjengen at hun har avlyst med Yousef....Det var den romansen? Nja, det er vel mer på lur? Jeg mener å ha lest at skuespilleren bak Yousef skal ha sagt at han ennå ikke hadde spilt inn den vanskeligste scenen? Kan vel kanskje tyde på at det ikke er helt dødt vel ;)

FREDAG

MAGHRIB

Noe rulling fikk vi nok ikke, det var enda en avledningsmanøver, istedet fikk vi et godt over 20 minutter langt fredagsklipp, med fascinerende foto og en like flott Oslo-skyline og begynnende solnedgang i bakgrunnen. Et skikkelig lunt, morsomt og båndende klipp, der vi endelig endelig eeeeeendelig fikk en dose med søtladent begynnende romanse mellom Sana og Yousef. Soulsmatene våre.

Men før vi kom så langt fikk vi en koselig innledning også, der Sana har bønnestunden sin, der hun ber for vennene sine. Sana, tydelig lett til sinns, som om mange byrder har blitt løftet fra hennes skuldre, ber om "at du passer på Eva, og Vilde, og Noora, og Chris, og at du passer på Isak og Even, og Elias. Og Yousef " :) En skikkelig fin seanse. Roen brytes imidlertid av musikk utenfra, som minner Sana om nettopp Yousef, men musikken kommer ikke fra bakgården der gutta tidligere har ligget henslengt, men fra etasjen over.


Ok, der kom visdomsordene fra Chris :D
 

Musikken setter likevel følelsene i sving for Sana, som angrer seg for meldingene til Yousef om å avlyse daten deres. Så hun ringer han! (Etter en sms-runde med jentegjengen som minner om at livet er nå, og mens Sana påpeker at ifølge islam er livet etter døden, skyter Chris helt riktig inn at ifølge henne er underlivet dødt etter døden. Søt den gjengen ass!). Så da ringer hun ihvertfall! Yeah! Men Yousef har andre planer! NEEEI! Yousef kødda bare da, han vil selvsagt fortsatt treffe Sana når som helst før han drar! JAA!

Og ved vannkanten båndes det. Både rørende og søtt, med litt alvor på toppen. De teller ned til når dagens faste er over for Sana, som endelig kan få i seg mat og drikke. Sjarmør Yousef har naturligvis ikke møtt opp til date med en jente som har fastet i bortimot 20 timer, uten å ta med seg mat! I sekken har han hjemmelaga suppe fra mor :) Sweeeeet!


Ingen kalddusj for Yousana.


Svanesjøen...


Ingen alkohol denne fredagen.
 

Ihvertfall får Sana og Yousef seg en real og lang samtale, der det naturligvis er underforstått at de liker hverandre litt mer enn bare godt, selv om det ikke nødvendigvis fremkommer med ordene som sies.

Ihvertfall går Skamfansen smilende inn i sommernatten etter avslutninga på klippet, den trengte vi forresten.


Ute på bryggekanten...
 

En slutt som bare er begynnelsen for Yousana, får vi håpe. For med en god og varm klem mellom Sana og Yousef var klippet forbi.



 

Den klemmen var nice ass.

LØRDAG

En time inn i lørdagen dukka det seff opp en liten chatlogg mellom YouSana også, med humor og kos.

Men, skal virkelig Yousef dra til Tyrkia nå da? Jeg hadde syns det ville vært dritkult hvis han ikke dro likevel, eller kommer tilbake på Skams avslutning neste helg ;)

Når denne Skam-bloggposten ble ferdigskrevet hadde ennå ikke lørdagens klipp, som enkelt og greit heter "VILDE" ikke blitt publisert ennå, så omtale av det og resten av den kommende Skam-uka kommer plutselig i neste uke ;)
Men btw, det blir kos med litt Vilde-fokus :)

Les også Filmhjertes tidligere Skam sesong 4 bloggposter:

SKAM - UKE 1 - God sesongstart
SKAM - UKE 2 - Sanabanden marsjerer videre
SKAM - UKE 3 - Blodomløpet igang
SKAM - UKE 4 - Tid for ømhet
SKAM - UKE 5 - Og da smalt det!!!
SKAM - UKE 6 - Kjedelig eller intenst

SKAM - UKE 7 - Sanas hevn
SKAM - UKE 8 - LOS LOSERS RUL(L)ER!!!

#Skam #NRK #seriesnakk #serie #serier #TVserier #nettseri

SKAM - S4, uke 8 - LOS LOSERS RUL(L)ER!!!



Så skjedde det igjen denne uka, det Skam er så glimrende til; Å skape magiske skamtastiske øyeblikk. Ikke bare en gang, men to.

Endelig er ukas SKAM. bloggpost fra Filmhjerte her :D

Alle foto: NRK (om ikke annet er presisert)

Onsdagens klipp gikk inn i Skamhistorien som et av hele seriens absolutte høydepunkter, i en sesong med mye tungsinn, ensomhet og utenforskap disket Skam-dronning Julie Andem opp med en gledespakke av en scene, som faktisk (til tross for at jeg vil savne Skam noe helt for grønnjævlig) kunne funka som en perfekt slutt for hele serien. Og på fredag, i det som allerede var en gledesbombe,  dukka jaggu to gamle Skam-profiler opp igjen!

Heldigvis er dog sesongen ikke over ennå, fortsatt gjennstår knappe to uker med Skam før det uomtvistelig er over.

Eller kan man drømme om et Skam-comeback i 2018? Omså bare en russebuss-spillefilm? ;)

For et par uker siden spurte jeg meg selv, og dere, hva denne sesongen ville fortelle oss, sånn egentlig, bortsett fra å fortelle Sanas historie, og de utfordringene som ligger der for en muslimsk ungjente i å tilpasse seg det norske samfunnet.


Har Sana føkka over for Noora også? Foto: NRK
 

Svaret på det har vel utkrystallisert seg på mange områder de siste ukene. Sesong 4 har vist en god del, om betydning av vennskap, den har fortalt at man i ung alder kan gjøre dumme ting man angrer på og ikke helt ser konsekvensene av, at ens valg fort kan få en dominoeffekt der andre enn en selv rammes. Der venner rammes og får skylden. Vi har fått en liten leksjon nettvett. Den har vist en angrende Sana, som har følt en hjerterteskjærende anger den siste uka etter det hun gjorde, og sesongen har vist oss noe om tilgivelse og å legge gammel shit bak seg. Sesongen har handlet om å ikke dømme andre, ihvertfall ikke før man ser hele bildet. Det har handlet om mobbing og baksnakking, først og fremst blant jenter, noe mange har satt pris på har blitt belyst, og det har handlet om å være annerledes, eller å føle seg annerledes, utilpass og ikke akseptert.

Ja, sesongen har selvfølgelig også vist at Iman Meskini som spiller Sana er stappfull, ikke av alkohol, men skuespillertalent. Steinansiktet vi har lært å bli glad i har myknet opp og fått flerfoldige nyanser, i alt fra regelrett skam, redsel, forferdelse, oppgitthet, sinne/surhet, til sorgtung gråt og renhekla ekte glede. Ifjor fikk Tarjei Sandvik Moe massiv ros og ble hyllet av stort sett alle, og hylles fortsatt, for sin fantastiske rolle som Isak, og han fortjener hvert et positivt ord som er sagt og skrevet om han. Isak og Tarjei har gått rett inn i Skam-publikumets hjerter, og der blir han nok værende for alltid. Med sesong 4, til tross for synkende seertall, har også Sana og Iman Meskini tatt veien inn til Skam-fansens hjerterot, med sin ærlige fremstilling.

Vi kommer til å savne dem alle. Isak. Even. Sana. Vilde. Jonas. Magnus. Noora. Eva. Chris (Jente-Chris). Eskil. Linn. Særlig de. Ja for pokkern, også resten. William. "Penetrator"-Chris. Mahdi. Elias. Yousef. Ikke fullt så mye Ingrid og Sara, men skuespillerne bak har levert solid. Og selvsagt - hvor er du? - Doktor Skrulle!!!

På sedvanlig vis har jeg gått  gjennom Skam-klipp og høydepunkter fra den siste uka (fra og med søndag) og frem til lørdag, med de tankene som kvernet i det skambesatte dramaelskende hodet etter hver dag.

SØNDAG

Etter lørdagens håpefulle klipp, var resten av lørdag ettermiddag og kveld pluss søndag de store chatteloggdagene (OK, kun ett innlegg på søndag, men fire på lørdag i tillegg til det fine klippet! Wuuuhuu!). Vilde og Magnus er ihvertfall i ferd med å bånde igjen, de skal vistnok lese hverandres meldinger (så tillitsvekkende påfunn gitt....) og de har lekt tillitslek (Nei, ikke å gå rundt i et mørkt rom og tok du på en pikk måtte du suge den, slik tillitsleken hennes i sesong 3 ble spøkefult beskrevet som ;p). Går nok bra det der. Mags er chill, han tilgir Vilde for det med Elias som jo bare var  sms-kødd.

Ganske morsomt å se Eva kommentere at det er ganske dust å lese hverandres meldinger og at man ikke har tillit til hverandre da. Arrester meg hvis jeg husker feil, men var vel en viss pottesur bergensk jente som i sesong 1 insisterte på å lese Jonas sine meldinger. Utsagnene fra Eva nå er nesten repriser av det Jonas sa til nettopp henne. Artig :)

Isak chatter med Sana om at det er drama mellom Vilde og mags pga noe broren hennes har lagt ut, han hører på videoen fra YouTube også at de snakker om Even. Oida. Noe å spinne videre på?

MANDAG

UNNSKYLD / UTVIST

WoW, to Skam-klipp på en og samme dag! Da er ting på gang!

2. pinsedag til tross, det yngler av slyngler i skolegården på Nissen. Her har trolig Skamredaksjonen gått på ei lita helligdagsblemme og rent glemt av 2. pinsedag, for jeg tviler vel sterkt på at skolen ville holdt åpent på 2. pinsedag for frivillig tentamensforberedelser, slik vi forøvrig fikk se i chatten på søndag at var planlagt (de rodde godt for å legitimere den mandagsscena i skolegården vel). Jaja, det er jo en dramaserie, noen små friheter må vel være tillatt ;)

Sana prøver å tilstå for vennene, det er jo derfor hun har insistert på at de alle skulle møtes, men igjen avbrytes hun. Eva leser heller en melding fra Ingrid som "beklager" at de hengte ut Vilde, og vil snakke. Eva får aksept fra resten av gjenget om at nå melder de seg av bussen (F*** meg på tide ass!). Eva vil ikke være venn eller på buss med noen som hater. Auda. Sanas ansikt blir bare tristere og tristere nå for hvert ord.

- Da er vi uten buss igjen da, skvetter Chris inn, før hun i en bisetning legger til at - Jeg vet om en billig van vi kan kjøpe da, men det virker ikke å bli mottatt hva hun sier. Men jepp, den kommentaren fikk jeg med meg. Dropp de falske PM-jentene. Do it!

"UKAS TRUMP" skviser seg og inn her forresten. Hoho! Idet det ringer inn til "frivillig" undervisning hører vi Eva si at det ikke er noe mere å snakke om (mobbere og haters vil hun ikke vite av), folk er crazy, sier hun, hvorpå Vilde (ute av bildet) svarer "jeg tror det har å gjøre med at Donald Trump ble president". Fniiiis :) Det utsagnet kunne man jo forresten ha analysert i det vide og det brede...

Men Chris sitter igjen på benken, og forteller Sana at de planlegger bursdagsgave til Eva, noe som rommer 6 liter. Her går det på dunken løs ja. Så dunker Sana til, og innrømmer til Chris, at saranors2-kontoen, det var det hun som stod bak ass.


- Hatet går over i mårra det. Jada, alle tror deg, Chris... Foto: NRK
 

Oi! (og et tryne som så ut som nettopp hadde sett mannen med ljåen) er en sjokkskada Chris sin reaksjon! Chris, Akward-Chris, Funny-Chris, Crazy-Chris. Happy-Chris. Brått ser vi en Chris vi vel ikke har sett før. Med frykt i ansiktet. Chris er konfliktsky, så rådene hennes er å ikke si noe. Hatet mot Isak, som Sana nå er redd for at Eva og de andre skal sette i live, det går over imårra det, prøver Chris seg, og ser mer ukomfortabel ut enn vi noensinne har sett henne. ÅÅÅåh, Chris, for noen dustete råd!

Dog et veldig fint klipp likevel, å få se en litt annen Chris. Hun ble jo heller ikke sur, men prøver på sitt klomsete vis å gi Sana velmenende råd. Vi elsker Chris :)

Når Sana i mandagens andre klipp litt utpå tidlig kveld leser på fb at PM-gjengen snakker om at skolen kanskje blir involvert fordi noen lærere har begynt å snuse med voksennesene sine, noe som kan føre til at de involverte parter utvises fra skolen, skriver Sana en sms til Chris der hun skriver at hun må si at hun står bak, fordi Isak risikerer utvisning. Sendt.

Uuuups da, den sms`en sendte Sana til Eva. Aiaiaia, Eva, som ikke vil være venn med noen som lager hatkontoer... (ja, ikke at den saranors2-kontoen egentlig var en hatkonto, det var jo Sara som hata i de innleggene Sana posta som "Sara").

TIRSDAG

DET VAR MEG - IKKE ISAK

Dagen starter på face (et facebook-innlegg fra Sana lagt ut på Skam-siden) der Sana har tatt mot til seg, og posta innrømmelsen med en unnskyldning på veggen til russebuss-gruppa. Det var hun som lagde saranors2-fakekontoen skriver hun. Hun har vist også snakka med Sara og Vilde face to face (eller på telefon?), men det fikk vi desverre ikke være med på.

Katta er uansett ute av sekken. She has confessed! Den fortjente Sana mye cred for, men ingen er der for henne. Forresten, her gikk de som kun ser Skam på TV glipp av vesentlig info. Så husk, sjekk Skam-sida daglig ;) (og insta, YouTube osv blablabla...).


Sesongens tårevåte telefonsamtale setter i likhet med tilsvarende scene i sesong 3 sine spor. Den gang var det Isak som trodde han hadde mistet Even, mens det nå er Sana som gråter over at vennene ikke liker henne lengre. Tror hun. Foto: NRK
 

Dagens klipp var forresten bare trist. Tårevått og trist. Sana snakker på telefonen med det som tilsynelatende er den eneste som vil høre fra henne, nemlig Chris. Vi hører en spak og tydelig ukomfortabel Chris fortelle Sana den harde sannhet. De andre jentene er sure, og har sagt at de ikke liker Sana så godt lengre fordi hun har forandret seg etter at bussgreia startet. Sana strigråter. Det er fælt å se på.

Vi hører Chris trøste henne så godt hun kan. - Ikke vær lei deg, sier hun, og lover at Eva, Noora og Vilde og hun selv blir å komme på onsdagens møte med PM-gjengen...Alle trur deg...

ONSDAG

HÅPER DU HAR PLASS

Et av Skams aller herligste klipp! Ikke riktig "O Helga Natt" hva gjelder emosjonelle følelser, men fyyyyyy fader for en slutt på et klipp som lenge føltes som en ny seigpining av Sana.

Klippet starter med at Sana leser opp en lang melding hun har forfattet til vennene sine, der hun stripper seg for tøffhet, og ber om å bli tilgitt. Om det er Chris eller Jamilla hun snakker med i telefonen var noe vanskelig å tolke, men men, ikke så viktig hvem (tror det var Chris?). Sana forteller om sinnet sitt, for at hun ikke er norsk nok, muslimsk nok, chill nok, fin nok, ikke passer inn godt nok, og så videre. Emosjonelt!

Litt senere utpå ettermiddagen sitter hun der da, vår angrende hustler in hijab, Sana, alene mot 10 av PM-jentene anført av Ingrid Iskald og Sara Skittsnakk. Eva, Noora, Vilde er derimot ikke der. Ikke engang Chris, som lovde at de skulle komme. Det ser mørkt ut.


Modige Sana møter det tihodede Pepsimaxtrollet. Foto: NRK
 

Som i et speil fra et av sesongens tidligere klipp der Sana hadde bussmøtet sitt, der hun sa at "Jeg dømmer ingen", sitter hun nå på samme måte, foran en gjeng fake PM-jenter, som utvilsomt dømmer henne. Isdronninga Ingrid lurer på om ikke de andre kommer, og om Eva og Vilde tenker på å melde fra til skolen om insta-mobbinga, og minner Sana om at hvis så skjer så vil jo det komme til å ramme også Sana, og om ikke de andre jentene skjønner det?

- Jeg tror de forstår det, sier en betuttet og dypt gravalvorlig Sana, som omtrent nå begynner å innse for alvor at hun er helt alene i verden.

PM-jentene er dritlei av å vente og skal til å gå. Sana er i ferd med å bli sittende der, helt forlatt. Det føles mørkt. Jævlig mørkt.

Sana i løpet av noen sekunder, fra dette......


.......til dette! Begge foto: NRK
 

Men så vettu, kommer jaggu Skam-sesongenes gledesutbrudd. "SAAAAAAAANAAAAA.....SAAAAAAANAAAAAAAA" hører vi det ljomer i bakgrunnen. Sana snur deg vekk fra mørket, og der, fyyyy faen, der kommer en rød van rullende. LOS LOSERS står det på den, og ut av vinduene henger nærmest spasmisk elleville Vilde, Eva og Noora, mens en minst like glad Chris sitter bak rattet! JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA! For faen! Er det første som farer gjennom hodet. Chris har sammen med Eva, Noora og Vilde faen meg fiksa russebil! Det er ikke sant! JO! Det er det!

 

Foto: NRK

Foto: NRK


Kuleste "Losers" noensinne! Alle foto: NRK


Selv etter å ha sett klippet 4-5 ganger minst ler jeg fortsatt en frydfull latter, mens tears of joy presser på :D

 

Sana lyser opp som en sol. Pur glede! Endelig Sana, endelig et smil uten forbehold. Jentene hennes har tilgitt henne! Vilde klemmer henne. Eva og Noora likeså. Chris gliser sitt bredeste glis. FØKKER DERE MED SANA FØKKER DERE MED OSS, hviner Vilde ut av vinduet og flipper fingern til PM-bitchene, som får et par fingre til fra sidevinduet bak.

PM-gjengen er tause som østers, mens LOS LOSERS ruller videre!

Takk!

Jeg vil bare legge til, du er faen meg fin nok, Sana!

Ja forresten. Ikke noe mer PM-drama nå takk. End of story takk. Men man frykter vel likevel at de vil prøve å dra en hevn, de langfingrene og "bitches"-ropene skapte kanskje grobunn? For jeg er ikke helt overbevist om at den utspekulerte banden der nå tror at Isak har vært helt uskyldig, slik han selvsagt er. Lukter det litt trøbbel?

 

TORSDAG

Ikke`no klipp, ass.

På insta leverer imidlertid isakyaki da.


Foto: Skjermbilde fra Instagram
 

Så kan man jo bare frykte at det blir noe draaaaama i weekenden når vi nå både har fått reunion for girlsquaden vår, OG et pride-nussende Evak. På chatten foregår det nemlig planlegging av feiring av Evas bursdag som hun egentlig hadde forrige helg. Den feiringa skjer på fredag, hjemme hos Chris. DET blir stas da, å være med til Chris.

Men grobunn for tro om drama er det jo, etter at Vilde snakka på chatten om fighten mellom Isak og ballong-gutta, og sa at en dritings Isak fløy på Mikael bare fordi Mikael snakka med Even, og nå kommer antagelig alle på festen hos Chris. Hm. Noe mere må vel ha ligget bak den fighten? Isak var jo som vi husker neppe drita på den karaokagreia, det så vi jo når han sang for eksempel.

FREDAG

ØNSKE DEG AV HJERTET ALLE GODE TING

WoW wOw WOW!

Var onsdagens slutt episk, ja da fikk det jaggu selskap av fredagens party på episklista over Skam-øyeblikk, for de litt over 10 minuttene vi fikk fra Evas bursdagsfeiring var _LEGENDARISK_ for oss Skam-fans som ønsker at Alt er Love :) Det var som å slippe inn til et bugnende matorgie etter å ha sultet i ukesvis...


Allsang på grensen neste. Foto: NRK
 

For min del vil alltid sesong 3-klippene "O Helga Natt" og avslutningsklippet "Nå", med førjulsselskapet, være de to Skam-høydepunktene, men de to siste dagenes klipp legger seg ikke langt bak de to i skamtastisk euforisk lettelse og feelgoodkoseseggløggihjelnivå! Var onsdagens sluttsekvens av klippet et giga gledesutbrudd, så var denne bursdagsfesten for Eva virkelig paaaarty! Et party fylt av pur glede, smil, moro, dans og lek, jeg satt for meg selv og småhikstet (som da er å småflire så man nesten kveles av å holde lattertårene tilbake, klappe seg på lårene i glede and so on...), før klippet ble avsluttet med litt av en overraskelse.

For hvem andre enn Skam-William og Penetrator-Chris gjorde sin entrè? Da var det nok sikkert en og annen William-fan rundt omkring som rullegardinen gikk ned for i positiv forstand, skal man bedømme ut fra kommentarfeltet på klippet. Det er forståelig, for som vi vet sa Thomas Hayes, etter sesong 2 at han var ferdig med Skam og at han ønsket å distansere seg fra Skam-rollen. Vel vel, det var ihvertfall definitivt et gledelig Skamsyn å se han, kledelig filmet i slowmotion, der han kom sammen med "gutte-Chris" i Skams nå nest tøffeste fremkomstmiddel.

Riktignok kan det ved første øyekast virke som frøken Andem har tatt noen snarveier denne sesongen, for plutselig er jo alle venner. Men det er lov. Av og til er det enkle det beste, og av og til kan det faktisk være genialt at det skjer ting helt off screen, som vi seere ikke får være med på, men må tenke oss til, at her har noen endelig snakka sammen, eller bestemt seg for å la gammal drit være gammal drit og se fremover. Dessuten, og det er viktig, vi ser hendelsene gjennom Sanas øyne. Tenk litt på det, og du ser at Skam kanskje ikke har tatt de snarveiene likevel.

Isak og Even er venner med Elias, Mikael, Yousef, og gjengen, endelig er altså Even gjenforent med sine gamle buddys fra Elvebakken. Vakkert.


Isak: "serr, jeg banker Elias lett" ;) Hehe. Even, Isak, Mikael og Elias. Endelig budds :D Foto: NRK

Even viser hvordan man svinger kølla. Foto: NRK
 

Eskild er seg selv lik. Partyløva fremfor noen :D Og jaggu er til og med kronisk deppa Linn med på festen, i full dans og med klamydia-historier i massevis. Lekkert, hoho.


Eskild suger til seg. Champis! Foto: NRK
 

Eva får en 6-litersflaske champis, sånn bare for å understreke at denne festen sprudler. Det bobler!

Hjertet smeltet enda litt mere når Sanasol - må jeg få lov å si ENDELIG - lar Noora få lov å snakke ut om Yousef, og ENDELIG, djizzes det tok lang tid, sier til Noora at hun liker Yousef :) Så fikk vi det vi ville høre, at det er ingenting mellom Noora og Yousef. Null. Niks. Nada.

Vi fikk ikke noe Yousana-romanse i dag, men det er på vei, åååå de blikkene Sana sendte Yousef, som på sin side endelig fikk noen små anelser om at joda, Sana liker han. Sana er i ferd med å skulle fortelle Noora noe mere, antagelig om mailkontoen hennes, men den jenta skal visst ikke få snakke ut den sesongen her uten avbrytelser ;)

Før hun rakk å si noe kom nemlig årets Skam-surprise. William og "Penetrator"-Chris marsjerende inn og etterlot seg en real cliffhanger, idet Wiliam i velkjent W-stil setter blikket i en lettere småsjokka Noora, og sier; - Takk for mailen.


Comeback heroes! Foto: NRK
 

LØRDAG

Urkomisk klipp! Sana stresser fordi hun tror Noora kanskje er sur på henne fordi hun sendte mail til William, fra Nooras mailkonto. Sana søker råd hos parforholds-"ekspert" Eskild, som i kjent Eskild-Guru-stil gir sine tvilsomme råd, og forteller om en velskapt kuk han har hatt befatning med, der han står som en skjeiv Hugh Hefner, mens Linn legger ut om den gangen hun sendte en brukt tampong i posten til ei jente...Hohoho. Eskild og Linn! Det de to sier ass! :D


Guru advising. Foto: NRK
 

Stakkars Sana, var nok ikke helt de rådene hun var ute etter ;)

 

Kun knappe 2 uker gjenstår av Skam. Fredag 23. juni (Sankthansaften) tar det slutt. I avslutningsuka fyller forøvrig Isak 18, det skjer 21. juni. Får vi en ny heidundrande 18-årsfeiring, kombinert med sankthans den siste fredagen? Der alle er happy og lever lykkelig ever after.... Nåja, før den tid er det altså nesten to uker. Det må jo nødvendigvis skje noe før den tid. Imidlertid er det nesten vanskelig å se hva som skal kunne gå galt nå etter de siste dagenes paradisfeeling. Noe har hun nok i ermet, Julie Andem. Bare vent og se!

Det spekuleres blant annet i at de neste to ukene vil omsider gi oss Sana + Yousef. Ja til det!

Sana og Isak sin samtale på benken forrige uke var ganske så episk den og, men samtalen viste vel også litt at begge fortsatt har litt å lære om den andres utfordringer. Vi husker Sana sa til Isak at "det er ingen som kan se at du er annerledes", slik de alltid dømmer henne ut fra hijaben. Nei, det stemmer forsåvidt, ingen som ikke kjenner Isak kan se/vite at han er gay, de ser han antagelig som hetro, noe som gjør at Isak og andre i hans situasjon, gjerne selv til stadighet må avgjøre om de skal fortelle folk om sin legning. At ord som homo dessuten fortsatt i stor stil brukes som skjellsord eller som nedsettende kommentar, selv fra folk som egentlig ikke mener noe galt med det, er også et moment i det hele.

På den annen side har også Isak fortsatt ting å lære om rasisme, hverdagsrasisme, og den hverdagen Sana lever i, for selv om Isak i den samtalen sa veldig mye klokt og  fornuftig, og selv om han også modererte seg selv etter å ha hørt hva Sana sa, så er det vel ikke helt sånn at det er Sana og andre muslimers oppgave å gå rundt og være vandrende svare-på-teite-spørsmål-som-egentlig-er-rasistiske maskiner.

Det er slett ikke utenkelig at de siste to ukene vil si noe mer rundt dette?

Ellers vil det jo garantert bli en avrunding nå på "Noorhelm", der de enten forenes og alle hjartar gleder seg, eller at de går hver sin vei i enighet.

Og, er mail-storyen ferdig? Kan slemme-Sara, som jo også hørte Nooras passord, ha noe heksebrygg under oppkok nå i innspurten?

Også har vi jo gutte-Chris da, som er tilbake og kanskje blir sammen med Eva? Fredagens flod av insta-bilder etter klippet var ferdig viste jo en rimelig god stemning på det området.

Dessuten VILVILVIL vi ha en skikkelig oppklaring i Evens historie. Et klipp eller to om det har Skam råd å koste på seg.

Og  hva med Sanas foreldre? Hvis nå Sana blir sammen med Yousef, som ikke er muslim som han sa - Og hva syns foreldrene om Sanas russebil-gjeng?

Dessuten, ja ikke at det betyr noe, men det hadde vært dritartig hvis den forbaska Pepsi Max-bussen ble skikkelig splitta.

Det er mye usagt også ennå om Vilde. Chris (jente-Chris) kunne gjerne blitt løftet frem enda sterkere (hun var dog veldig sentral i denne ukas off screen-hendelser som vi ikke har sett, i å få gjengen med på å kjøpe russevogna og tilgi Sana). Elias er det noe ved som kan være interessant å se mere av.

Så det er fortsatt tråder å ta tak i, det er fortsatt drama å bygge på.

For min del kunne de forresten ha avslutta sesongen nå. De klippene nå på onsdag og fredag var nemlig SÅÅÅÅ jækla digge.

PS: Kødda. Selvsagt ville jeg ikke ha syns det var OK med en slutt nå! 2 uker igjen jo :)

Les også Filmhjertes tidligere Skam sesong 4 bloggposter:

SKAM - UKE 1 - God sesongstart
SKAM - UKE 2 - Sanabanden marsjerer videre
SKAM - UKE 3 - Blodomløpet igang
SKAM - UKE 4 - Tid for ømhet
SKAM - UKE 5 - Og da smalt det!!!
SKAM - UKE 6 - Kjedelig eller intenst

SKAM - UKE 7 - Sanas hevn

#Skam #NRK #seriesnakk #serie #serier #TVserier #nettserie #JulieAndem

 

PS: For et par uker siden skrev jeg at vi ikke har sett Jamilla før. Det er feil. For i Sesong 2 så vi henne i noen scener, la jeg merke til her om dagen når jeg bingwatcha sesong 2 om igjen ;)

Filmhjerte Topp 10 Film fra Danmark

Filmhjerte elsker Danmark! Dette er filmhjertes favorittfilmer fra Danmark.

I dag, 5. juni, er det Danmarks grunnlovsdag, så dermed går hilsninger til det flate landet vi nordmenn liker så godt.

Mye av det jeg har sett av dansk film har vært veldig bra. De tre på topp er blant mine fremste favoritter uansett opphav innen sine sjangere, og topp 5 er av skyhøy klasse på hver sine måter. En topp 10-liste hadde jeg i alle tilfeller ikke et problem med å forfatte.

Eller jo. Faktisk ble det en topp 13 ;-)

Filmfeinschmekkere og kunstfilmelskere rynker kanskje på nesen av noen av titlene, men så har jeg da heller ikke sagt annet enn at dette er mine valg (forresten ser jeg gjerne såkalt kunstfilm også) :)

Bildet på tv-skjermen er fra Nyhavn og er mitt eget verk, tatt en flott sommerdag en gang jeg var i København. Forresten elsker jeg København, ah, en lækker, smuk og dejlig by!

Utenfor topp 13 og i urangert rekkefølge, men verdt å sjekke ut:

  • Pelle Erobreren (1987, drama, Oscar-vinner beste fremmedspråklige film)
  • Nattevakten (1994, grøsser, Kim Bodnia, Nikolaj Coster-Waldau, Sofie Gråbøl)
  • Pusher (1996, krim, Kim Bodnia, Mads Mikkelsen)
  • I Kina spiser de hund (1999, krimaction/komedie, Kim Bodnia, Dejan Cukic, Trine Dyrholm, Peter Gantzler, Nikolaj Lie Kaas)
  • Bleeder (1999, krimdrama, Kim Bodnia, Mads Mikkelsen)
  • Blinkende lykter (2000, krimaction/komedie, Søren Pilmark, Ulrich Thomsen, Mads Mikkelsen, Nikolaj Lie Kaas, Sofie Gråbøl og Iben Hjejle)
  • Gamle menn i nye biler (2002, krim/action, Kim Bodnia, Nikolaj Lie Kaas, Iben Hjejle)
  • Benken (2000, drama, første del i en triologi der Arven er del 2, om danske samfunnslag)
  • Arven (2003, drama, Ulrich Thomsen, Ghita Nørby)
  • Etter bryllupet (2006, drama, Mads Mikkelsen, Rolf Lassgård)
  • Antichrist (2009, Lars von Trier sin kontroversielle og sjokkerende dramagrøsser som ble kåret til årets beste danske film. Med bl.a  Willem Dafoe. Terningkast 1 i VG, 5 hos Dagbladet)
  • En kongelig affære (2012, drama, Mads Mikkelsen, Alicia Vikander, Søren Malling, David Dencik, Trine Dyrholm, William Jøhnk Nielsen)

13



KANDIDATEN (2008)

Spenningsfilm med blant andre Nikolaj Lie Kaas, Tuva Novotny og Kim Bodnia. Forsvarsadvokaten Jonas Bechmann lever et normalt liv, inntil han blir mistenkt for mord. Etter en natt på byen ender han opp på et hotellrom med en ung og vakker kvinne. Når han våkner neste morgen finner han kvinnen brutalt myrdet, og seg selv fanget i et nett av sannheter og løgner. Thriller med bra spennningskurve, og med et bra team forran kamera.

12



FESTEN (1998)

Thomas Vinterbergs bekmørke og mye omtalte film om svarte familiehemmeligheter. Det er duket for 60-årsfeiring på et stort herregårdsgods ute på landet, og alt ligger til rette for storstilt feiring. Men under overflaten ulmer det, og familiefasaden slår sprekker når den ene sønnen under festtalene kommer med flere sjokkerende opplysninger om sin far, jubilanten.

Temaer i Festen, som er en dogmefilm (noe som vises i filmens produksjon, som håndholdt kamera, etc) er fortielser, moral, opprettholdelse av familiens ytre fasade og fortrengte minner som bobler til overflaten, samt et par ganske så rasistiske innslag. Med blant andre Ulrich Thomsen, Thomas Bo Larsen, Trine Dyrholm, Bjarne Henriksen, Henning Moritzen og Paprika Steen.

Litt ukomfortabel og smått provoserende film, på den positive måten såklart. Særlig de rasistiske innslagene vil nok provosere mange.

11



IDIOTENE (1998, Orig. tittel: Idioterne)

Dogmefilm og dramakomedie fra kontroversielle Lars von Trier, om et, la oss kalle det psykologisk prosjekt der en vennegjeng utgir seg for å være tilbakestående og pleiere. Spesiell og omstridt film som nok ikke er for alle. Jeg finner den derimot som et lite stykke fascinerende film. Med blant annet Jens Albinus, Bodil Jørgensen og Nikolaj Lie Kaas.

"Idiotene" har vel en slags kult-status, ihvertfall bør den være obligatorisk for alle med interesse for dansk film.

10



BRØDRE (2004)

Susanne Bier sin familiedramafilm Brødre (Brothers) fikk i 2009 en amerikansk remake med samme navn (Brothers). Som alltid er det uansett som regel originalen som er den beste, så også her. På rollelisten står Nikolaj Lie Kaas, Ulrich Thomsen, Connie Nielsen, Lars Ranthe og Lars Hjortshøj, med flere. Brødre vant publikumsprisen på Sundance 2005 i Park City, Utah.

Brødre er et sterkt drama om en manns kamp for å gjenvinne livet og kjærligheten i kjølvannet av en voldsom tragedie. Ulrich Thomsen har hovedrollen som FN-soldaten Michael, Nikolaj Lie Kaas spiller den ansvarsløse broren Jannik, og Hollywood-stjernen Connie Nielsen får sin danske filmdebut i rollen som Michaels kone Sarah.
Når Michael sendes på FN-oppdrag til Afghanistan endres balansen mellom brødrene for alltid. Michael meldes savnet og antas omkommet, og Sarah søker trøst hos Jannik. Snart blir det klart at følelsene deres har utviklet seg til noe langt mer enn gjensidig sympati, og når Michael vender hjem fra et traumatisk fangenskap i de afghanske fjellene er alt forandret

Regissør Susanne Bier har med Brødre villet lage en film som handler om et tilfelle der hverdagen endres totalt av mer eller mindre tilfeldige begivenheter, og hvordan mennesker forholder seg til slike endringer. Det er også en politisk film, ifølge regissøren "en erkjennelse av at krig og terror også finnes her og at vi ikke lenger lever i et lite og beskyttet univers. (Resyme: filmweb.no).
9

DANNYS DOMMEDAG (2014)

Barn/ungdomsgrøsser/eventyr, i en cocktail av klimaendringer, monstre og familedrama, med den talentfulle trioen William Jøhnk Nielsen, Marco Ilsø og Thomas Garvey, og etablerte Peter Gantzler i hovedrollene, pluss Lars Mikkelsen i en komisk liten birolle.

Globale temperaturstigninger fører til at noe er i ferd med å skje i en liten dansk by. Tilstandene blir ulevelige...

Dommedagen er faktisk såpass underholdende "grøss" at jeg bare må sette denne inne blant topp 10. Samtidig får den en "special mention" som min danske guilty pleasure-film, for dette er faktisk både litt spennende, morsomt og familievennlig, men samtidig obskønt, for handlingen er naturligvis bare tull. Jeg digger uansett Jøhnk Nielsen og Lars Mikkelsen, og også Garvey og Ilsø er gode, særlig førstnevnte.

I Danmark fikk filmen 11-årsgrense, men er kidza gamle nok til å kunne lese undertekster, eller forstår dansk, så tåler de Dannys dommedag :D

8



KVINNEN I BURET (2013, Originaltittel: Kvinden i buret)

Første film om "Avdeling Q" fra Jussi Adler-Olsens krimbøker, der to mer eller mindre bortgjemte politietterforskere får uløste drapssaker i fanget. Typisk nordisk mørk og dyster krim, slik jeg liker. I hovedrollene Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares. Regien står Mikkel Nørgaard for. Nørgaard er også mannen med regi for en av tidenes beste komiserier; Klovn, samt de to Klovn-filmene.

Se også film 2 og 3 i Avdeling Q-serien (hver film er avsluttende) med Lie Kaas og Fares; Fasandreperne (Fasandræberne, 2014) og Flaskepost fra P (2016).

7



KLOVN FOREVER (2015)

Jeg elsker Klovn! Etter at TV-serien Klovn tok slutt i 2009 kom den første Klovn-filmen i 2010.

I 2015 gjorde Casper Christensen og Frank Hvam et etterlengtet comeback med sin geniale humor, som inkluderer under beltestedet-humor i stor stil :) I Klovn Forever skal Frank og Casper skrive bok sammen, men plutselig flytter Casper til USA. Frank drar selvsagt etter på besøk, og det oppstår i kjent Klovn-stil en rekke flaue forviklinger.

6



KAPRINGEN (2012, Internasjonal tittel: A Hijacking)

Spennende dramathriller om et dansk lasteskip som blir kapret av somaliske pirater i Det indiske hav.

Pilou Asbæk i hovedrollen imponerer i denne filmen som er et rystende og realistisk gisseldrama, preget av troverdig spill, særlig også av et par av de somaliske amatørene. Søren Malling er som alltid solid. Et energisk thrillerdrama fra regissør Tobias Lindholm, som anbefales sterkt av Filmhjerte.

5



KRIGEN (2015, Internasjonal tittel: A War)

Dramathriller · Krigen er historien om en dansk kompanisjef, som anklages for drap på sivile i Afghanistan under et oppdrag som gikk feil, mens han gjorde det han kunne for å redde ut mennene sine. Samtidig som vi kommer tett på den danske troppen i Afghanistan blir vi også kjent med  kompanisjefens kone og tre små barn hjemme i Danmark, som vil ha faren hjem, samt det rettsdramaet som følger.

Med Pilou Asbæk, Tuva Novotny og Søren Malling. Regi ved Tobias Lindholm, som også står bak "Kapringen", en film hvor han i likhet med denne benyttet Pilou Asbæk og Søren Malling i ledende roller. Krigen ble belønnet med Oscar-nominasjon i 2016 for beste fremmedspråklige film.

Sterkt og tankevekkende drama som stiller publikum ovenfor moralske vanskelige valg, og som retter søkelyset på skyldsspørsmål. Hva bør eller bør man ikke føle skyld for? Og ikke minst hva gjør en krig med de involverte ute og hjemme. I tillegg til virkelighetstro krigshandlinger blir det også et rettsdrama. Pilou Asbæk leverer en enorm rolleprestasjon, Tuva Novotny er også brilliant, og alle birollene er troverdige og spiller utmerket. Filmteknisk og estetisk er det mye meget bra å spore, som et nedtonet soundtrack, hvor du som seer ikke forsøkes føres for mye til å føle det ene eller det andre, det er et velskrevet manus som løfter filmen fremover.

En sterk anbefaling. Terningkast 5 uten tvil, Krigen lukter faktisk på toppscore.

4



UNDER SANDEN (2015, lansert 2016, Orig. tittel: Under Sandet. Intern. tittel: Land of Mine)

Den 2017-Oscar-nominerte Under Sanden / Land of Mine er et opprørende stykke dansk etterkrigshistorie, basert på virkelige historiske hendelser, som beveger og setter spor. Filmen som tar for seg hvordan tyske unggutter ble behandlet like etter andre verdenskrigs slutt, da de ble tvunget til Danmark for å rydde landminer langs den danske vestkysten, er et hjerteskjærende krigsdrama preget av bunnsolide skuespillerprestasjoner. 

Filmen er en dansk/tysk produksjon, med dansk regissør og skuespillere fra Danmark og Tyskland.  Mest tysk tale, en del dansk og litt engelsk.

I noen av de sentrale rollene finner vi Roland Møller, Mikkel Boe Følsgaard og Laura Bro, dog er det de unge tyske skuespillerene Louis Hofmann, Emil Belton og Oskar Belton som virkelig graver seg inn mot hjerterota, mens regien er ved Martin Zandvliet.

Filmen er dessuten visuelt full av nydelig fotografering som står i grell kontrast til den tragiske historien som males utover skjermen. Terningkast 6.

3



KLOVN: THE MOVIE (2010)

En av de absolutt morsomste og sprøeste komedier jeg vet om og har sett. Jeg flirte så tårene trillet første gang jeg så Klovn: The Movie. Superlativene er mange, dette er strålende og selvsagt også mye pubertal komikk. I all rettferdighet må jeg likevel "bare" plassere Klovn-filmen på 3. plass på denne listen. Klovn er nok min favoritt fra Danmark hva ren underholdning angår siden det er hysterisk artig, men det er selvsagt ikke den filmen som er best.

Uansett, TV-serien Klovn som gikk fra 2005-2009 (og som returnerer med en ny sesong i 2018), og spillefilmen Klovn: The Movie, er legendarisk. Ihvertfall i min filmbok, der den tidligere har blitt tildelt terningkast 6. En rigtig sjov film ;-)

2

HÆVNEN (2010, Norsk/Internasjonal tittel: I en bedre verden / In a Better World)

Mesterverk fra regissør Susanne Bier, om vennskap, hevn, utroskap og tillgivelse. Fantastisk film som engasjerer og som jeg anbefaler på det sterkeste. "In a Better World" fikk Oscar-pris for beste fremmedspråklige film. I hovedrollene ser vi Mikael Persbrandt, Trine Dyrholm, Ulrich Thomsen og unge William Jøhnk Nielsen (blå genser på bildet). Kim Bodnia er også med.

Stjerner nok altså, men filmens hovedperson er den veldig talentfulle Jøhnk Nielsen (født 1997, altså omlag 12 år under innspillingen) som leverer en rolleprestasjon av ypperste klasse i en strålende dramafilm. Filmen er eksepsjonell og har styrker i alle ledd, både foran og bak kamera, for skuespillerprestasjonene sitter helstøpt og manus og regi er sterkt.

Noen sentrale temaer i filmen er savn, tilgivelse, vennskap, utroskap, omsorg, og som tittelen spiller på, hevn. Ord blir fattige, bare se filmen. Hævnen er glimrende.

Da jeg i 2015 skrev om filmåret 2010 hadde jeg faktisk ikke sett Hævnen ennå (!), så den kom aldri med på lista over årets beste filmer - uansett bedre sent enn aldri: Terningkast 6.

Forøvrig kan det tillegges at VG og Side 2 (TV 2) gav terningkast 6, mens en eller annen surmokka i Stavanger Aftenblad som burde leida itte någe aent å potla me serverte en masse rauaraddel og terningkast 2. For film har vedkommende lite peiling på. 2 liksom. LOL!

1








JAGTEN (2012, Norsk/internasjonal tittel: JAKTEN / The Hunt)

Ingen bombe at førsteplassen går til Jakten, der Mads Mikkelsen og 5-6 år gamle Annika Wedderkopp briljerer, i dette dypt opprivende mesterlige verket fra regissør Thomas Vinterberg, som får sitt publikum til å føle en blanding av raseri, urettferdighet og en voksende klump i halsen. Filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste fremmedspråklige film.

I andre viktige roller sees Thomas Bo Larsen, Bjarne Henriksen, Lars Ranthe, Susse Wold og Lasse Fogelstrøm.

Når en liten løgn spres, går et samfunn fra alle konsepter. Et lite lokalsamfunn i en dansk drabantby går i kollektiv klappjakt mot en mannlig barnehageansatt etter at rykter begynner å spre seg om at han har forgrepet seg på et av barna i barnehagen. Mikkelsen leverer en av de beste rolleinnsatser jeg har sett. Instrueringen av lille Wedderkopp må naturligvis også berømmes. Som unger flest på den alderen er hun en hjerteknuser, men jaggu har filmskaperne klart kunststykket å også få seerne til å føle vrede og forbannelse mot henne, ei lita jente på 5-6 år. Mesterlig. Jakten får et soleklart og udiskutabelt terningkast 6.

Er du enig eller uenig? Har du andre danske favoritter? Fortell gjerne i kommentarfeltet!

#filmhjerte #filmtips #filmer #film #danskfilm #danmarkfilm #movies

Skam - sesong 4, uke 7 - Sanas hevn...og mot lysere tider?


I Skam-universet har det siden forrige uke tatt en stadig mørkere retning, men så kom lyspunktene.

Dette er ukas lange ..SKAM..-bloggpost full av Skamsnikksnakk og føleri fra Filmhjerte.

Alle skjermfoto: NRK / skam.p3.no

Mange har faktisk, ihvertfall frem til torsdag/fredag, begynt å i det små fundere på om Skam siden dette er seriens avsluttende sesong, kanskje kan ende skikkelig ille for våre helter og heltinner, med at gjengen splittes, at alt går rett til h**vete og at "Alt er Love"-mantraet bare var en illusjon og fake fake fake?

Det vil i så tilfelle være en for jævlig slutt på Skam.

Jada, jeg VET at Skam kun er en TV-serie (strengt tatt en nett-serie). Ingen dør om det går rett i dass med Skam-idyllen. Tarjei, Iman, Henrik, Ulrikke og resten av Skam-crewet lever lykkelige videre selv om seriens utgang blir trist. Men med tanke på hvor mye denne serien har betydd og fortsatt betyr for et sikkert syvsifret antall seere verden over (til tross for synkende seertall) så vil det være pent sagt fryktelig synd hvis Skam skulle avrundes med en skikkelig uoppløst shitstorm. Seere har jo en tendens til å leve seg inn i serieuniverser og knytte bånd til rollekarakterene. Selvsagt vil det derfor bli tårevått og forbannelse dersom sesongen som når mållinja senere denne måneden ender i fortvilelse.

Men dette er jo Skam. Kanskje har Julie Andem bare ført oss bak lyset med å mane frem slike tvangstanker om at det kommer til å gå rett vest, for så å ha på lur en fin avslutning. En verdig avslutning. For mange av ledetrådene er sikkert bare avledningsmanøvere. La oss nå håpe det. Den som lever får se.

Faktisk gav tordagens og særlig fredagens flotte klipp troen tilbake på at Skam vil ende godt, etter to mørke uker, og også lørdagens klipp gav smil. Men med tre uker igjen kan mye shit fortsatt go down, yo!

Her er iallefall filmhjertes skamløse Skam-gjennomgang av uka som har gått siden sist, fra søndag til lørdag, dag for dag:

SØNDAG

RAMADAN

Det er starten på Ramadan. En periode hvor de gode verdier og gjerninger gjerne skal løftes frem. Klarer Sana å etterleve det, å være en bra person? For søndagen blir mørk for henne. Og våt. Hjemme der hun sitter begravd i tentamensforberedelser, leser hun først noen av drittmeldingene hun et par dager tidligere sneik seg til fra Isaks Facebook, blant annet om Vildes mor (som muligens er "alkis" eller naver....Skal vi få noe om den biten også eller?), Eva, og seg selv.

Fra soveromsbalkongen sin overhører hun Elias og guttegjengen hans, minus Yousef som er der ikke, snakke om ramadan. Og om Noora og Yousef. Yousef har nemlig dratt til Noora, hører hun en av gutta sier ( Elias virker til og med litt overrasket eller litt oppgitt over å høre det, et bra tegn?).

BOOM.


Don`t cry for me Yousana....Foto: NRK
 

Steinansiktet vi har sett den siste uka sprekker. Tårene renner nedover kinnet på Sana, og vi føler vi aldri har vært nærmere henne følelsesmessig enn nå. Når en ungdom (forsåvidt voksne og, men kanskje særlig unge) sitter alene og gråter, har også vi som ser på det vondt. Sana antar seff at Noora og Yousef nå driver på sammen. Selv om vi slett ikke har fått noe som bekrefter det.

Dette er Sanas crying moment? Som i S3 da Isak gråt i fortvilelse, den gang gikk det jo bra. Men gjør det det for Sana? Handler Skam om å gripe kjærligheten når sjansen byr seg? Slik som Noora gjorde med William i S2, Evak i S3, og delvis Eva/Jonas i S1. Sana har jo derimot i motsetning til hovedpersonene i S1-3 gang på gang latt sjansene gå fra seg til å vise Yousef at hun liker han.

Tårene tørkes bort, og følelsene våre for Sana kjølner en smule når vi aner hva hun har i gjære. Blikket hennes festet nemlig på "exper5", som står på notatblokka hennes. Passordet til Nooras mail som hun fikk for noen uker siden.

Vi roper i kor; IKKE GJØR DET SANA (og vet at hun blir å gjøre det).

MANDAG

Julie liker å holde oss på pinebenken. Så mandagen, der kom det null komma niks. NRK-folka kosa seg vel sikkert der de satt og fniste over antall ganger skam.p3.no ble reloaded denne mandagen, i håp om_noe_ som aldri kom ;p Instagram, YouTube og alt det der gadd jeg ikke surfe innom denne manda`n. Man har da et liv utenfor TV og nett ;)

TIRSDAG

SARANORS2

Sana gjorde det. Eller gjør det. Sana er slemme-Sana. Revenge-Sana. Sana har lagd en fake Instagram-konto, i Saras navn og med Saras bilde, med screenshots av flere av Saras bedritne chat-meldinger.

Har Sana brukt Nooras mailkonto for å opprette insta-kontoen? Uansett, dette lover ikke godt.


Fake fake fake... Foto: NRK
 

Sana sitter, i vinduet mot omverden, i trappegangen på Nissen og skuer ut over sine intetanende offere, der Skittsnakk-Sara står sammen med Ingrid og en annen. Fake-Sara (Altså Sana) tagger Sara i innleggene.

Saras ansiktsuttrykk idet hun ser innleggene. Litt ubetalelig. Selv om man nå føler seg skuffa over hva Sana har gjort. For nå vikler du deg potensielt inn i et vepsebol.

Ingrid tagges. Auda, hva er dette, Sara, spør Ingrid henne og putter mobilen opp mot det sjokka trynet hennes. Sara får enda en mobil dytta opp mot dådyrøynene sine, når Sana kommer i rak marsj mot henne.  -"Hva faen er dette", tordner Sana, og viser innlegg hvor hun selv er nevnt. Få den driten fjerna, glefser hun ilskt. Og går, med verdens mest fornøyde hevnglade blikk.

1-0 Sana...

Insta-rape altså. På et vis. Noen oppmerksomme Skam-fans har selvsagt nå erindret gamle hendelser, som i kjent Skamstil settes i nytt lys. For hvem får skylda for det Sana har gjort?

Instagrambildet for noen uker siden av Isak og Even, "before or after", er plutselig ikke så trivelig lengre. For det åpner seff for konspirasjonsteoriene om at siden vi vet at Even kan skaffe seg tilgang til Isaks sosiale medier, kan han fort få skylda. Fordi? Tja, kanskje han ble sjalu over å ha sett at Sara og Isak skrev at de var hverandres første kjærlighet, kan jo Sara tro, og siden Even før har posta "dritt" på fb-veggen på ei gruppe mens han gikk på Elvebakken (noe blant annet Vilde vet). Vil Sara hevne seg og klare å dra frem drit om det? Er det brutte perlekjedet fra sesongteaseren i ferd med å få sine kjedereaksjoner? Der Sana spenner bein på Noora, og Vildes perle revner, noe som gjør at Even til slutt rammes?

Eventuelt kan sikkert Vilde anklages, siden hun jo facerapa Sara for litt siden, ved å legge ut bilde med teksten "one and only perfect bussjef", som den fake insta-kontoen også har som tekst...

Seff frykter jo og mange at Isak som er helt uskyldig i likhet med Even, skal få skylden, og at det baller på seg.

Ellers viste jo klippet Sanas manglende evne til kommunikasjon igjen. Noora vil fortelle henne noe, før Sana travet ut mot Sara, men Sana avbryter henne og sier hun vet hva hun skal fortelle om Yousef. Det dreier seg om han ja, men HVA, se det får Noora aldri sjansen til å fortelle en pottesur Sana. La meg gjette: Noora skulle sannsynligvis fortelle at det ikke er noe mellom henne og Yousef, kanskje at hun har kontakta William igjen, hvem vet?

Ihvertfall buser jo Sana ut med et "NEI" når Noora spør henne om hun liker Yousef, og er grinete når Noora spør om hun er sikker og hva hun syns om det med Yousef (som Noora da antar at Yousef har fortalt Sana selv, men hva kan nå det være?).

ONSDAG

NOEN ANGRIPER OSS

Så kom angeren smygende hos Sana.


Sana i skammekroken? Foto: NRK
 

På Nissen snakkes det om hacking, at noen angriper de, og at Sara ikke har svart på verken telefon eller chat etter gårsdagens instagram-hendelser.  Vilde bekymrer seg forresten over at Ingrid kommer til å bruke opp mobildataen sin på å ringe Sara. LOL.

Ved skapene snakkes det om blant noen jenter at de har vært å sjekket på sine egne logger på face for å se hva de har skrevet om andre, snakker om at det er sykt mye drit de sjøl har skrevet om andre, til andre, på chat, at man må være forsiktig med hva man skriver. Det funderes over om det ikke er ulovlig å dele andres chatmeldinger slik.

At alle snakker dritt om andre. Slikt tilgis, stort sett. Ingrid maner iallefall jentene om at de ikke må la dette splitte bussen.

Sana er truffet. Hun sletter instakontoen hun opprettet. Men er skaden skjedd? Vil Sara la dette passere uten å leke frøken detektiv? Tvilsomt...

Ja, hvem har vel forresten ikke en eller annen gang i en chat skrevet noe negativt om andre (eller i real life snakka dritt).....*Kremt*.


Se så store øyne jeg har! Foto: NRK
 

Isak dukker opp i trappa, gira opp før tentamen, og spør om Sana har fått med seg det med Sara. Skjønner han tegninga? Passe småvill i blikket forøvrig. Overtrøtt og speeda opp på redbull før tentamen. Er det noen andre enn meg som syns Isak så i overkant oppgira ut? Men det er kanskje bare tentamensnerver.

På messenger fikk vi forresten teaseren om hva som kommer på fredag. Da har nemlig Eva bursdag. Hm...fest. Tankene går litt til den sesongtraileren igjen.

TORSDAG

GRUPPEN FOR OSS SOM HAR BLITT UTSATT FOR NETTMOBBING

Ingrid har lagd en gruppechat for jentene som ble hengt ut av Sara (altså Sana), og som hele skolen fikk se. Sara er helt knust, og droppa til og med tentamen, formidler Ingrid. Stakkars Sara har forresten dratt på hytta i Kragerø. Sannheten svir.....

Men på chaten går det unna blant resten. Her skal det etterforskes ja. Til slutt finner nok Sara ut hvor meldingene stammer fra.

Olivia og Iselin, to av de navngitte som ble nevnt på fake-kontoen, gir sin støtte og sistnevnte skriver at ingen bryr seg om det Sara skrev fordi alle snakker dritt om alle. Jentemobbing. Heftige greier. Med negativt fortegn.

Hvem har lagt det ut spekuleres det i, er det Vilde? Hun facerapa jo som sagt nylig Sara, og er dum nok til dette, mener Ingrid. Nice...

Sana, som akkurat er kommet inn døra hjemme, leser, og vi kan se en tydelig angrende Sana.

Drama. Men så lysner det opp. Resten av klippet er pur Skam-klasse over.

På kjøkkenet står mor sammen med en muslimsk jente på sånn rundt 20 - 20 pluss. Det er Jamilla. Så fikk vi se henne og omsider. Her hadde man nok ventet seg at Jamilla skulle være en oppvigler og en litt sånn "sinnatagg", men neida, der tok man grundig feil inntil videre iallefall.


Huskestue del 2 ;-) Foto: NRK
 

Huskestativet, fra scenen med Sana og Elias, er igjen sentrum for begivenhetene, når Sana og Jamilla småsnakker om gammelt vennskap, ekle lærere, ramadan, sminke, faste og andre trivialiteter (morsomt da, siden det for litt siden i kommentarfeltet på skam.p3.no ble snakket om at man ikke kan bruke sminke under ramadan. Er kult de der, at reaksjoner fra seerne underveis (ihvertfall virker det sånn) skrives inn i handlingen fortløpende, noe som jo lar seg gjøre siden innspillingen vel pågår fortløpende fortsatt?).


Store barn, små gleder. Så glad blir Sana sol når hun får lov å leke med huskene. Foto: NRK
 

Jamilla spør til slutt i klippet Sana om det går bra med henne. Jada, forsikrer Sana, og ser vekk...

Finnes det en ørliten mulighet, for at Sana endelig har funnet noen hun tørr å åpne seg litt til? Jamilla virker jo nemlig slett ikke så "beinhard" som man kanskje har dannet seg et bilde av. For tusende gang, Sana: SNAKK! Og lytt.

FREDAG

FAKKER OVER VENNENE SINE

Du allverden for et fredagsklipp, der Skam nok en gang skrur på magien, og trykker på mange riktige knapper.

Dramaet starta imidlertid tidligere på fredag, eller muligens seint torsdag, off screen, for å si det sånn, men fredag formiddag fikk jeg ihvertfall med meg på Instagram en konto som het "ellevillevillde2".


Vilde er litt lei seg, mobildataen hennes er brukt opp! Neida, den var litt stygg. Foto: NRK
 

Noen har lagd en fake ellevillevillde2-konto på instagram, der dritt om Vilde er spredd, og mens mascaraen renner hos Vilde som nå tror at Magnus kommer til å slå opp etter fyllavideo og nudes-snakk med andre, står Eva, Noora og Chris å trøster henne etter beste evne, idet Sana kommer og lurer på hva som har skjedd.

Sanas anger over det hun har startet er nå så synlig at hun er nær ved å innrømme skyld der og da.


Sana føler med Vilde... Foto: NRK
 

Sana er iferd med å innrømme på facebook-gruppa Ingrid laga om netthatet at det er hun som står bak, og ikke Vilde. Men det vet Ingrid og de andre allerede. Isak står bak, skriver Ingrid. Skjønte vi det ikke, Isak har fått skylda.

Nei det er  ikke Isak, prøver Sana seg, men joda, Ingrid skriver at Isak har innrømmet at det var han når Sara hadde spurt han etter å ha funnet meldingene i chatloggen sin. Aiaiai.

Sana skjønner at Isak har avslørt henne. Hun snur seg, og ser frykten inn i øynene.


Faen, der var han igjen! Foto: NRK

Avslørt! Foto: NRK
 

Der står nemlig Isak og sier med en alvorlig mine; - "Hva er du det tror du driver med?".

Derfra og ut er klippet Skam på sitt aller beste.

For der sitter de igjen. På en benk, og skuer ut over Oslo. Isak og Sana. Det er noe med det der ass, Isak og øyeblikk på benker! Eller generelt samtaler på en benk i Skam.

- "Var det ikke du som sa at er det en ting du ikke liker så er det når folk fakker over vennene sine", spør en lettere ironiskmelankolsk Isak den angrende synder.

Og dermed fikk Oslo en ny Skam-turistatraksjon. Bare å dra frem beisen og vedlikeholde nå ;) PS: Hvor er dette? Foto: NRK


For det er hun, Sana, en angrende synder. Skyldfølelsen oser over henne, hun unnskylder, og beklager. Hun åpner seg endelig litt opp, forteller om hvorfor hun hater Sara, pga bussen.

- "Kanskje hun bare kasta deg av bussen fordi du er en nedlatende bossy bitch", kontrer Isak. Smæsj. Den satt! Sana får sin egen harde stil i fleisen. "Hvorfor er du så hard mot folk, Sana", mykner han ørlite grann opp.

Sana forteller intenst om hvordan det er å være muslimsk jente i Norge. Forteller at folk på gata spytter etter Elias når de går sammen, fordi de tror han undertrykker henne pga hijaben. Slik er det i Norge mener Sana, der de fleste nordmenn er rasister og spotter troen hennes.

Det er bullshit, sier Isak, alle er ikke sånn, nordmenn flest er interesserte i andre kulturer og er interessert i frihet og fred, og at andre kulturer skal ha det bra her, fortsetter han, og sier til Sana at hvis du bare leter etter hat, så finner du hat, og ender med å hate selv. Han har selv vært der.

Tenke seg til, at Isak, gutten som ikke kunne lage te uten vannkoker, er så full av livsvisdom, klokskap og vise ord. Joda, jeg visste jo at Isak er gull. Det var bare så herlig å få se det igjen. - "Hvem faen er du, jeg sverger du høres ut som imamen min", smiler en overrasket og lettere til sinns Sana.

"Imam Valtersen", haha :)


"Smil og vær glad for hver dag som går....


.....så skal du se hvor mange budds du får". Sana og "Imam" Valtersen bånder ;-) Begge foto: NRK
 

I kommentarfeltet på Skams side skaper klippet diskusjoner. Noen mener Isak er typisk hvit, eller hva det nå var de kom dragende med, og at han egentlig ikke forstår Sana. At han er nedlatende og arrogant, og er en kvinnehater. Jaujau...Slett ikke enig i de analysene, men jada, Isak var steinhard mot Sana her. Men kanskje var det nettopp det Sana trengte nå? Isak sa jo at han selvsagt ikke har vokst opp som muslimsk jente, og at det sikkert er mange som er rasistiske. Men ikke alle. Ikke nordmenn flest, slik Sana sier, eller føler.

Isaks ordvalg er ikke perfekte, men vi ser at Sana finner mening i en hel del av det han sier. Selv om hun ikke er enig i at det å vokse opp som homofil ungdom ikke blir det samme som det hun opplever, og der har vel Sana rett. Isak har vel litt å lære om rasisme fortsatt kanskje, men de to utfyller hverandre glimrende i den samtalen der.

Absolutt sesongens høydepunkt så langt.

Sanas unnskyldning til Isak. At Isak tok på seg skylden for å skåne Sana. Isaks velmenende råd om at Sana ikke må lete etter hat. At hun må svare på dumme spørsmål, for hvis ikke lager folk sine egne svar, og det er farlig, som han sier. Sanas beretninger om det å vokse opp som muslimsk jente. Alt var fint her.

Isak har forresten gjort dumme ting selv, innrømmer han. For jammen fikk vi en liten smekk, vi som trodde eller antydet at Elias og gjengen hans fløy på Isak fordi de er homofober. For når sana igjen unnskylder at hun utnytta Isak, og beklager brorens homofobi, blir Isak spørrende. - "Er de homofober?".

Det var nemlig Isak som starta den fighten, fordi han var litt sjalu, og prøvde å fly på Mikael. Da steppa Elias inn og bare klinka til Isak, og Isak syns selv han fikk som fortjent. Woow. Endelig var den saken opp og avgjort. Det var forresten skikkelig godt å høre, at det ikke var slik at Elias er en møkkafyr. Sorry hvis jeg kom i skade for å mene det her for et par uker siden ;) Også det letta nok mye for Sana, som har vært veldig sur på Elias de siste to ukene.

Men klippet er ikke over med det. -"Nei nei nei, hvem skulle trodd det her....homsen og muslimen, best budds", kommer det fra Isak.

Sana vedkjenner iallefall smilende at de er budds :)

Når Isak spør Sana hvem hennes best budd er, blir Sana alvorlig igjen, og sier hun ikke vet om hun har noen lengre.

- "Selvfølgelig har du det", svarer Imamen på benken, og smiler varmt.

Og med klippets siste fraser kan vi atter vandre ut i sommerkvelden lykkelige i nyvunnet håp om at Sana og resten av Nissen-gjengen får det bra til slutt.


"Homsen og muslimen, best budds". Sitat Isak. Foto: NRK
 

Sana og Isak, ass, for et herlig vennskap.

Ellers viser kommentarfeltet på skam.p3.no at tematikken denne uka har blitt satt pris på, at mobbing blant tenåringsjenter er et viktig tema å belyse. Selvsagt er det synd på Vilde forresten. Hun fortjener ikke den drittpakka hun fikk i fleisen, selv om en tur på insta og chatloggen fredag viser at ellevillevillde2-kontoen la ut en unnskyldning til Vilde, og dementerte alle ryktene de hadde satt ut. Forhåpentligvis står Vilde han av :)

Og Isak. Jeg visste det, at han ville være der for Sana. Ta den samtalen. Mykne henne litt opp. Isak. Skams beste, og med den desidert største personlighetsutviklingen i løpet av de fire Skam-sesongene, selv om han selvsagt ikke er perfekt. Men hvem er vel det?

Nei detta naila du, Julie Andem!

PS: Glimrende skuespill av Iman Meskini og Tarjei S. Moe. Klasse!

LØRDAG

SAVNER DERE

Nok et herlig klipp, og det på selveste bursda`n min :D

Sana begynner muligens å strekke ut en hånd nå, for hun melder jentene, og vil treffes, etter å ha sett på noen herlige gamle party- og gladbilder av jentegjengen. Takk for de minnene Skam, det trengtes :)


Alt var så meget bedre før... Sana ser på Happy days fotominner :) Foto: NRK

Er de ikke søte? Foto: Chris ;) Neida, foto: NRK
 

Imidlertid er Chris og Eva fyllasjuke etter nattas 18-årsfeiring av Eva (Grattis med dagen Eva, selv ble jeg litt eldre enn det i dag ;) ), og Vilde er opptatt av å lappe sammen forholdet med Magnus. Dermed ikke`no treff ass, men håpet er vel der om en forsoning, selv om Eva skal "drepe" den som er skyld i driten Vilde ble rammet av.

I stua ligger Elias og ser på film eller noe, når Sana kommer inn og sier hei. Ja, det var faktisk til Elias, som snur seg og registrerer at ingen andre er der. - Snakker du til meg, sier han litt småironisk. Sana sier unnskyld for at hun har vært sur på han, og Elias er glad siden han trodde hun skulle surne livet ut, hehe.


Terningkast 6 fra motebloggen (hehe). Elias med skjorte, genser, caps, bukse og PC i matchende farger.. Foto: NRK
 

Skam gir oss så nye drypp om fortiden til Even og gjengen til Elias. Elias forteller nemlig når Sana spør, at det slett ikke var de som ikke ville være venn med Even lengre, men han som droppa kontakt med de. Ikke fordi han prøvde kysse Mikael, men "mye skjedde", sier den nyaksepterte Sana-bror. Hm... Sana forteller at hun tror Even savner Elias og resten av gjengen hans, og Elias ber henne hilse. Han ser ikke mye homofob ut, slik ryktemakeriet ville ha det til, når Sana sier "du vet at han (Even) er sammen med Isak?". Elias is back :)

Men når bror skal fortelle søster noe om Yousef, vil ikke Sana høre. Jeg er over han, sier hun. ÅÅÅåh, hva er det med Yousef?

Sana, nå må du la folk få snakke ut. Vi vil vite! ;-)

Hva diskuteres ellers blant Skam-fansen denne uka?

Konspirasjonsteorier og mulige utveier florerer selvsagt. Rakner alt? Finner Sana en utvei til slutt? At  hun ikke finner noe kjærlighet, men at hun finner trøst i vennene. Har sesongtraileren startet for alvor nå? Med at Sana tripper Noora, som drar Vilde, Eva og Chris med i dragsuget, som får innvirkning på Even og Isak?

"My intensions are good", pekte vel teaseren for sesongen på, fra Sanas ståsted. Hm... Sana har iallefall ikke bare hatt gode baktanker i dagene nå etter at Skam var tilbake etter den over ukeslange pausen. Jeg etterlyste jo at tempoet måtte speedes litt opp etter forrige uke, og det har vel skjedd, så man skal vel ikke klage? ;)

Noen Skamalytikere har jo selvsagt også analysert hva greia med Yousef er. Er han homo? Er både han og Elias homo? Vel, at Yousef er det er vel lite trolig, han virker jo interessert i Sana, og jeg ser vel heller ikke det store poenget med at han skal være det?

Helt til slutt. Trump får ikke gå ubemerka denne Skam-uka heller. Denne geniale tweeten la Skam-redaksjonen ut i uka, på Nooras instagram (loglady99). Hahaha. Skam slutter aldri å være dagsfersk med sine små påfunn utenfor egne kanaler ;)


Foto: Skjermbilde fra Instagram

Les også Filmhjertes tidligere Skam sesong 4 bloggposter:

SKAM - UKE 1 - God sesongstart
SKAM - UKE 2 - Sanabanden marsjerer videre
SKAM - UKE 3 - Blodomløpet igang
SKAM - UKE 4 - Tid for ømhet
SKAM - UKE 5 - Og da smalt det!!!
SKAM - UKE 6 - Kjedelig eller intenst

#Skam #skamnrk #NRK #TVserier #Nettserier #seriesnakk

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Lars JG

Lars JG

0, Tromsø

Velkommen til Filmhjerte :) Jeg er en over gjennomsnittet filminteressert type som bor i Tromsø. En av de store interessene mine er kino, film og serier, som er det bloggen handler om. Jeg kan kontaktes her på bloggen, på e-post sendt til filmhjerte alfakrøll 1337 punktum no, eller mobil ni fem null to tre en åtte en. ******************************* Chattes! ******************* Lars Jørgen Grønli

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits