Islandske “Stabukker” var første film ut på årets filmfestival i Tromsø. I dagens filmbloggsak blir det korte vurderinger av årets to første TIFF-filmer for undertegnede; Stabukker, og Middelhavet.
FILM: STABUKKER
(Original tittel: HRÚTAR, engelsk tittel: Rams)
Land: Island
Spilletid: 1 time og 30 minutter
Sett på kino
Mengder av snille sauer, ei budbringende bikkje, og to gamle brødre, står sentrale i Stabukker.
Den islandske filmen Stabukker var første film under årets filmfestival i Tromsø. Filmen kan sees både som et drama, sort komedie, en liten tragedie og dramakomedie. Men den handler så absolutt også om kjærlighet, som hovedrolleinnehaver (en av to, ikke han på posteren) Theodór Júlíusson sa til en fullsatt sal på Verdensteateret da han og festivalsjef Martha Otte introduserte filmen for et festivalklart publikum i Tromsø mandag morgen.
I et avsidesliggende dalføre på Island lever to gamle stabukker av et brødrepar side om side som naboer. De har hvert sitt lille gårdsbruk, og begge er sauebønder, i likhet med de fleste andre beboerne i nærområdet. Begge behandler sauene sine med kjærlighet og dyp lidenskap. Å påstå at de to brødrene er gode naboer er derimot å overdrive. De har nemlig omtrent ikke snakket sammen de siste 40 årene, og det trenger de da heller ikke gjøre siden gårdshunden springer mellom de to nabogårdene med håndskrevne lapper.
Når det en dag oppdages skrapesyke hos en av sauene, og hele sauebestanden i dalføret må slaktes, blusser gamle stridigheter opp i full fyr. Skal fremtiden for de to brødrene og resten av lokalsamfunnet kunne berges må kanskje de to legge stridsøksa til side.
Med omlag 200 publikummere til stede i salen en mandags morgen klokka 08:30 var i alle fall filmen en fin start på filmfestivalen. Stabukker får ordinær norsk kinopremiere fredag 29. januar.
Fra filmhjerte blir det terningkast 4 til Stabukker.
FILM: MIDDELHAVET
(Original tittel: MEDITERRANEA)
Spilletid: 1 time og 47 minutter
Land: Italia, Fr. rike, USA, Tyskl., Qatar.
Middelhavet er en dagsaktuell film om afrikanske imigranter i Europa. I filmen følger vi historien til de to vennene Ayiva og Abas som i jakten på et bedre liv og Europas fristelser forlater Burkina Faso. Etter en farefull ferd gjennom ørkenen og over middelhavet i en flytende motorisert overfylt balje havner de i en liten italiensk landsby, der de får jobb som fruktplukkere.
Det er mildt sagt kummerlige forhold både på fritid og jobb for afrikanerne som har tre måneder på seg på å få seg fast jobb slik at de får oppholdstillatelse, samtidig som lokalbefolkningen ikke er spesielt vennligsinnet. Flere dramatiske episoder serveres med troverdighet.
På filmhjertes karakterskala kan det likevel ikke bli mer enn 3 pluss.
FILMPRAT PÅ KULTURHUSET
Under en filmfestival blir det mye filmseing, men det er også morsomt å få med seg andre små eventer også. Hver dag klokka 14 er det nemlig filmprat i foajeen på Kulturhuset, i regi av TIFF og samarbeidspartneren filmnettstedet Montages.no, som intervjuer aktuelle regissører eller andre filmfolk. På festivalens første dag var det Norges best kjente dokumentarfilmskaper, Margreth Olin, som var gjest. Selv om den nye filmen hennes “Mannen fra Snåsa” ikke står på mitt TIFF-program, så var det likevel interessant og morsomt å følge debatten mellom henne og Montages-redaktør Karsten Meinich. Kanskje får jeg med meg filmen senere. Intervjuet ligger ute på montages.no.
TIFF filmprat mandag med regissør Margreth Olin. Foto: LJG
TIFF filmprat mandag. Montages-redaktør K. Meinich og regissør M. Olin. Foto: LJG
Har du vært på TIFF i dag, eller skal du i løpet av uka? Kommentarfeltet er åpent for alt av TIFF-kommentarer 🙂
