Tromsø Internasjonale Filmfestival, populært kalt TIFF, starter mandag. Her er mine personlige festivaltips.
TIFF arrangeres for 26. året på rad i Tromsø, og varer fra mandag til søndag, med visninger i fem saler på Fokus Kino, pluss på ærverdige Verdensteateret, Kulturhuset, Hålogaland Teater scene vest, studenthuset Driv, og et par mindre visningssteder. Det blir også storskjerm på torget, hvor det blir gratis filmvisninger hver dag for små og store. Filmer fra hele verden står på programmet, og som vanlig er det litt av hvert for stort sett en hver smak på menyen.
For min del startet festivalen med godt over 2 timer køståing mandag denne uka, ettersom jeg ville være garantert billett til et par av de viktigste filmene for min del, siden man åpnet billettsalget i skranken noen timer før nettsalget åpnet. Den opplevelsen var jo…..artig… 😉
Mandag (18. januar) braker det ihvertfall løs, og byens gater og serveringssteder farges fullstendig av filmentusiaster, med kinovisninger fra 8-9 om mårran til langt på natt! Denne uka i januat er kanskje en av de absolutt beste ukene å befinne seg i Tromsø sentrum med tanke på folkeliv. Og som filmfrelst er det selvsagt mulig å få sett filmer en vanligvis ikke ellers får servert verken på kino eller i stua.
Her er noen av mine festivaltips, og de er i all hovedsak basert på MIN personlige interesse, og ikke nødvendigvis de mest omtalte filmene (Om filmene er utsolgt på TIFF har jeg ikke sjekket, det kan man isåfall finne ut av på tiff.no).
Alle bildene i saken er pressebilder hentet fra tiff.no.
ROOM
Room ble tidligere i uka belønnet med flere av de store Oscar-nominasjonene, i klassene for beste film og beste regi. I tillegg ble hovedrolleinnehaver Brie Larson nominert for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen som ikke har ordinær norsk kinopremiere før etter Oscar-utdelingen i slutten av februar, får man dermed en eksklusiv mulighet til å få med seg på kinolerrett. Det sies om den irske regissøren Lenny Abrahamsons Room at det er en strålende film, så forventningene mine til denne er stor. Handlingen tar for seg forholdet mellom mor og hennes fem år gamle sønn, som har sittet innesperret i et skur i flere år.
TIFF selv skriver dette om filmen, som absolutt vekker interesse:
ROOM er en fortelling om overlevelse og oppdagelse, og om fem år gamle Jack. Sammen med moren holdes han innesperret i et skur av en kidnapper, Old Nick, som også er Jacks far. Med nøye planlagte rutiner og livlig fantasi klarer moren å strukturere tilværelsen og holde motet oppe hos Jack, som ikke er et ulykkelig barn: det lille skuret er det eneste han kjenner til. Men moren har ikke gitt opp tanken på et liv i frihet. Etter en dramatisk flukt blir Jack kastet ut i en helt ny verden ? mennesker, steder, smaker, lukter og farger han aldri før har sett. Og utfordringer han umulig kan forutse.
Romanen filmen er bygget på, henter inspirasjon fra kidnappingen av østerrikske Elisabeth Fritzl. Historien er fortalt subjektivt gjennom guttens øyne, med stor detaljrikdom og sensitivitet. Jacob Tremblay gjør en enestående prestasjon i rollen som den frihetsberusede Jack.
SPOTLIGHT
Også Spotlight er en av de Oscar-nominerte for beste film, og har blitt nevnt som en av forhåndsfavorittene. Heller ikke denne har ordinær norsk kinopremiere før etter utdelingen (om den ikke pushes frem). Filmen er kanskje ikke blant de jeg først pekte ut som en jeg vil se, men med en Oscar-nominasjon i beste film-klassen må den med. Filmen skildrer opprullingen av journalistisk arbeid som førte til avsløringer om seksuelle overgrep i den katolske kirka i Boston. Den har ord på seg for å være såvel troverdig som velspilt.
GREEN ROOM
Mulig kraftpakke av en overdrivelse! Ihvertfall knyttes det forventninger til denne amerikanske filmen som inngår i TIFFs “Overdrive”-program, der filmene “tar den helt ut”. Dette er garantert ikke filmen for de som ikke tåler blod, så sarte sjeler bør styre unna. For oss andre er det bare å lene oss tilbake og motta knyttnevene 😉 Et punkband havner på konsert på et sted som huser nynazister, og omstendighetene fører til at punkerne havner i trøbbel. Det går ikke bedre enn at bandet forskanser seg på lokalets bakrom, derav tittelen, og kampen for tilværelsen er i gang!
STABUKKER
Dramakomedie fra Island som jeg er veldig spent på. Filmen har norsk kinopremiere senere i januar, men kommer altså først på TIFF. Det loves nådeløst og storslått islandsk landska, tørrvittig humor, og mengder av snille sauer, og et par stabukker av et brødrepar. Dette kan bli morro! Filmen skal jeg forøvrig se klokka 8:30 på mårrakvisten, så her er det bare å bunkre inn kaffe på tur inn i salen 😉
ROAD TO LA PAZ
Sør-amerikansk road movie som jeg har som en av filmene jeg ser mest frem til. Filmen er fra Argentina og handlingen sentreres rundt to voksne menn på langtur fra Buenos Aires, Argentina, til La Paz i Bolivia. Det lokkes med bunnsolid skuespill, klokhet og morsomme episoder, og vitende om at “La Paz” betyr freden på spansk ligger det litt i kortene at det her kan bli en del mellommenneskelige intriger og kanskje forståelse? I tillegg skal det vistnok være et ganske rocka soundtrack (filmmusikk), så dette ser spennende ut.
KORTFILMPROGRAMMENE (FFN: SHORTS)
Jeg har i årenes løp sett mange glimrende, morsomme, hysteriske, sære, viktige, herlige og bevegende kortfilmer på TIFF (noen elendige også så klart), filmer som i løpet av sin korte spilletid, ofte bare rundt 10-15 minutter eller kortere, får frem følelsene en spillefilm ofte trenger halvannen time på å mane frem. Det er kortfilmens force, at dens kompakte spilletid ikke gir rom for avsporinger og dilldall. I kortfilmprogrammene er det filmer fra nord som står på plakaten, derav navnene FFN: Shorts, og på ett kortfilmprogram vises som regel fra 3 til kanskje 7-8 kortfilmer i løpet av en visning.
I år har jeg sett ut FFN: Shorts 2 og FFN: Young directors/Students films, der jeg aner at det kan være noen små godbiter. Blant annet står en kortfilm med handling fra Tromsø på programmet på sistnevnte visning.
TRUMAN
To gamle venner gjenforenes etter mange år ettersom den ene får vite at den andre er alvorlig syk. Gamle hemmeligheter kommer kanskje for en dag, og mye lun humor får man trolig med på veien. Det beskrives som en rørende og bittersøt historie, med forviklinger og tragikomikk. Når hovedrollene dessuten bekles av Ricardo Darin (Wild Tales) og Javier Camara (Living is easy with eyes closed) i denne spansk-argentinske filmen lover det meget bra.
A MONSTER WITH A THOUSANDS HEADS
Regissøren bak den glitrende La Zona (der en ung inntrenger skaper opprør i et nabolag) er tilbake med en ny kritikerrost spenningsthriller, denne gang om en kvinne som gjør alt i hennes makt for å redde sin kreftsyke mann, som blir sviktet av helseforsikrinsselskapet sitt. Denne filmen fra Mexico som kun varer i 75 minutter er trolig et sikkert kort.
THE DEMON
Oppvekst kan være skummelt, særlig når man er 10 år gammel. Canadisk mystisk “coming-of-age”-film, kan det virke som.
TJUVHEDER
Suksess hjemme i Sverige.
KRIGEN
En dansk familiefar utstasjonert i krigen i Afghanistan gjør et valg som får store følger. Denne danske dramafilmen mottok Oscar-nominasjon i klassen for beste fremmedspråklige film.
ALKI ALKI
Som navnet tilsier blir det alkohol i bildet, i denne anslagsvis tyske drikkevisa av en film. Traileren til filmen bærer bud om at det kan være en småhumoristisk film om et alvorlig tema.
NAME ME
To russiske jenter fra Moskva “bytter” identitet idet de oppsøker den ene jentas til nå ukjente far på Krimhalvøya. Dette fører til problemer og forhold blir satt på prøve. Et trekantsdrama med uhyggelige undertoner utspilles med Svartehavets sommernetter som bakgrunn.
THE POSTMAN`S WHITE NIGHTS
Drama fra Russland er ikke det jeg ser ofte, men denne pirrer litt. Dette beskrives som et portrett av en avsidesliggende liten russisk landsby der tida har stått stille, men hvor man er i ferd med å innhentes av den moderne verden når storbyen lokker i det fjerne. Filmen skal etter sigende være en folkelivsskildring, med elementer som sanselighet, humor, røverhistorier og hverdagspoesi. Dette virker faktisk litt forlokkende og fascinerende.
MIDDELHAVET
Ganske dagsaktuell drama, som forøvrig er like rundt hjørnet på ordinær kinodistribusjon også. Dette virker som en engasjerende film.
Ellers kan det nevnes at flere andre Oscar-nominerte filmer får sin norske premiere under TIFF. Dette gjelder SAULS SØNN fra Ungarn, samt EMBRACE OF THE SERPENT fra Colombia (beste fremmedspråklige film) og ANOMALISA (beste animasjonsfilm). Anomalisa kan muligens være en interessant filmopplevelse, da jeg har sett noen omtale den som årets mest menneskelige film, til tross for at ingen ekte mennesker spiller i den…
Den norske dokumentaren MANNEN FRA SNÅSA (regi: Margreth Olin) har sin verdenspremiere på TIFF, men den interesserer meg null komma null, jeg nevner den likevel da den er festivalens nå utsolgte offisielle åpningsfilm. Flere av Margreth Olins tidligere filmer er også på programmet, deriblant den strålende filmen ENGELEN fra 2009. Den så jeg på kino da den var ny, og det er en film som absolutt kan anbefales for de som ikke har sett den.I Engelen, som er en dramafilm, spiller Maria Bonnevie rollen som den narkomane moren Lea, som slites mellom svik og kjærlighet, og som må ta flere vanskelige valg.
I tillegg til disse er det en rekke andre filmer fra årets program jeg godt kan tenke meg å se. I løpet av festivaluka regner jeg med å få sett 12-15 filmer. Det får holde så lenge man må betale for gildet sjøl 😉 Skulle du ville sponse meg er det bare å ringe 😉
Hele festivalprogrammet med godt over 100 titler – og kort omtale av hver film – finner du her.
Skal du på TIFF? Har du synspunter om de omtalte filmene, om andre festivalfilmer under TIFF, eller TIFF-tips? Fortell! Kommentarfeltet er som vanlig åpent.
#TIFF #filmhjerte #film #filmfestival #tromsøfilm
