ENDELIG ER DEN HER, DEN ETTERLENGTEDE SESONG 3 AV DEN FABELAKTIGE OG HERLIGE NETFLIX-SUKSESSEN «YOUNG ROYALS» – MEN BLIR DET EN LYKKELIG SLUTT?
YOUNG ROYALS (Sesong 3, seriens avsluttende sesong)
Drama, Sverige, 2024, 6 episoder på ca 45 min hver
Serieskapere: Lisa Ambjörn, Lars Beckung, Camilla Holter
Manus: Lisa Ambjörn, Sofie Forsman, Tove Forsman
Skuespillere: Edvin Ryding, Omar Rudberg, Pernilla August, Malte Gårdinger, Frida Argento, Nikita Uggla, m.fl.
Sesong 3 er nylig sluppet på Netflix. Seriens avsluttende episode (ep. 6) publiseres 18. mars
Denne omtalen baserer seg på episode 1-5 av sesong 3. Episode 6 er ikke sluppet og således ikke sett ennå.
Oppdatert 18. 03. 2024, 21:55, terningkast oppdatert til 6.
OBS: INNEHOLDER VISSE SPOILERE OM EPISODE 5
Skrevet av Filmhjerte.blogg.no. Alle fotos: Netflix og Nexico AB
Desverre er det som kjent også den siste sesongen, hvilket betyr at vi etter de seks nye episodene tar farvel med royale, kongelige, blått blod, Bjärstad, og alle elevene ved den prestisjefulle privatskolen Hillerska. I den tredje sesongen følger vi den spennende utviklingen i det romantiske forholdet mellom de to 16-årige kronsprins Wilhelm, eller bare Wille, og flerkulturelle Simon. I en dramatisk sesong debatteres blant mange temaer monarkiets rolle i et moderne samfunn.
Tilbake på skjermen er fantastiske Edvin Ryding som den trøblete og opprørske kronprins Wilhelm, og like fantastiske Omar Rudberg som Simon, en helt vanlig tenåring fra den lille byen privatskolen ligger i utkanten av. Ryding og Rudberg som med sine roller har fått sitt store nasjonale og internasjonale gjennombrudd, har gjennom de 12 episodene i de to første sesongene med sjarm, karisma, innlevelse og bunnnsolide prestasjoner sjarmert seerne i senk, og er selvsagt en knallsterk årsak til seriens enorme popularitet.
Den store spenningen før sesong 3 har selvsagt naturligvis vært knyttet til veien videre etter at kronprinsen i avslutningsepisoden av sesong to i skolens jubileumstale foran hele skolen, kongehus og presse, innrømmet at den som var med i den “intime” videoen, fra sesong 1, som ble lekket, var han, og Simon, og at han tidligere hadde løyet da han sa det ikke var han, for å beskytte seg selv. Og ikke minst har det vært knyttet spenning til det anstrengte forholdet mellom Wille og hans litt eldre slektning August, som forrige sesong av kongehuset ble utpekt som kronprinsens reserve.
I sesong 3 hvor nå 5 av 6 episoder er sluppet på Netflix følger vi Wilhelm og Simon videre nå som katta er ute av sekken angående kjærlighetsforholdet deres. De har bestemt seg for å nyte forholdet sitt, men skolens tradisjonsbundne restriksjoner og slottets rigide politikk legger selvsagt hindringer i veien, skjær i sjøen og sur malurt i begeret – i bakgrunnen lurer dessuten August, fortsatt like sleipsjarmerende brakt til live av Malte Gårdinger. Simons introverte søster Sara – nydelig spilt av Frida Argento – er også med og har en god del skjermtid med fokus på hennes skam og personlige problemer. Med er selvsagt også den glimrende Nikita Uggla i rollen som den godhjertede klassekameraten Felice.
De er der alle sammen, internatelevene Vincent (Nils Wetterholm), Henry (Fabian Penje), Stella (Felicia Truedsson), Fredrika (Mimmi Cyon), Nils (Samuel Astor), Madison (Nathalie Varli), Simons mor (Carmen Perez), Simons venner Ayub (Inti Z. Sobrado) og Rosh (Beri Gerwise), Simons far Micke (Leonard Terfeldt), hoffsjef Jan-Olof (Magnus Ehrner), Willes far (Magnus Roosmann), og dronningen sjøl (Pernilla August), for å nevne de mest fremtredende av de øvrige birollene.
Alle, og spesielt de unge skuespillerne, leverer utmerkede prestasjoner, men en av seriens eldste er en jeg også syns fortjener massevis av ros, både skuespilleren og rollefiguren. Jeg tenker på Claes Hartelius (født 1959) i den lille men viktige rollen som den særdeles tillitvekkende, empatiske og kunnskapsrike skoleterapeuten Boris.
Imidlertid er det ikke bare skolen og hoffet som skaper problemer, snarerer er deres innblandinger et resultat av problemer skapt av pressen og media, som har begynt å grave i den unge kronprinsens fortid, og i ting som har foregått på skolen. Skandaleoppslag om elevenes festkultur og innvielsesritualer der homofobi har foregått når forsidene, og fører til stramme tøyler fra skolen, som grunnet oppslagene frykter nedlegging.
Sesong 3 endrer karakter fra de to foregående sesongene ved å implisere aspekter som sterk homofobi, nett-troll og hat, ved å skildre noen av Simons opplevelser etter at forholdet til kronprinsen ble kjent.
At paret nå slipper å smyge seg rundt og holde kjærligheten skjult er ikke bare en velsignelse for de. Presset og forventningene rundt hvordan man som en del av et kongehus må oppføre seg, hvilke meninger man kan ha og hvordan dette påvirker forholdet dem imellom blir nemlig sterkt utfordret. Forskjellene mellom de to blir veldig synlige i sesong 3.
Man håper såklart på en lykkelig slutt, og det kan på den ene siden virke opplagt at serien skal slutte lykkelig, for la oss være ærlige og si at mye av poenget for seriens fans er jo å se en ung kongelig prins forelske seg i en vanlig arbeiderklassegutt. Når kun siste episode av serien gjennstår kan det likevel ikke bare være slutten på «Young Royals», men også slutten for “Wilmon” – Wilhelm og Simons forhold.
Serien har vært veldig opptatt av kongelige privilegier, noe Simon ikke er tilhenger av. Legg til at de fleste ungdomsromanser ikke varer inn i voksen alder, pluss at serien har vært opptatte av å skape et univers som føles autentisk, derfor er det godt mulig at utfallet blir å splitte paret. Om denne historien kommer til å ende med et godt eller trist resultat for de to – og seriens store fanbase – vet vi ikke før i seriefinalen som slippes 18. mars.
«Young Royals» har i alle tilfeller vært fin å følge, med elementer og sider ved seg som treffer i hjerterota. På samme måte som i «Skam», som man i «Young Royals» ser klare likhetstrekk med og inspirasjoner fra, har serien vært banebrytende, og brutt ned barrierer. «Young Royals» har vært og er “en ektefølt kjærlighetshistorie i konflikt med en verden der det å opprettholde fasaden betyr alt” (siste setning lånt fra NRK Filmpolitiets omtale).
Selv for mange som ikke liker verken kongehus, slott eller monarki, har serien vært både fascinerende og underholdende. Serien har selvsagt utfordret monarkiets rolle den dagen det viser seg at tronarvingen er homofil og ikke heterofil. Hvordan vil monarkiet og omgivelsene reagere?
Gjennom de tre sesongene har vi delvis fått svar på hvordan det kunne utfoldet seg, og naturligvis har vi i denne type coming-of-age-serier, oppvekst- og ungdomsdrama, fått masse påfyll av forventede temaer som vennskap, lojalitet, krangler, intimitet, forsoning, kjærlighet og dramatikk på skolen og elevene seg imellom. Ikke bare kronprinsens forhold til familie og Simon, men historien har også skildret kompliserte forhold for Sara, August, Felice og flere, på en varm måte.
«Young Royals» er en strålende ungdomsserie med flere temaer, men noen spesiell god reklame for monarkiet er den kanskje ikke. Hvor mange ganger i løpet av serien man lar seg irritere over dronningen av Sverige (veldig troverdig spilt av Pernilla August) og hennes hoff har jeg mistet tellingen på – men nettopp det er også en av seriens styrker, å skulle balansere og holde nyanser ved like i forholdet mellom kongehus, monarki og personlig frihet til å leve livet som man ønsker. Man kan derfor forstå, med tanke på medienes rolle, at dronningen og hoffet har monarkiet å tenke på.
Det rettes tidlig et fokus på at Wilhelms åpenhet nå kan bidra til å modernisere monarkiet og være en døråpner for et tolerant Sverige med en generasjon av nye monarkister som tenker annerledes. Når Wilhelm ser Simon i øynene og sier at “jag har fortalt slottet at jag vil vara både kronprins och din pojkvänn”, er det et nært og varmt øyeblikk, men er det også et frempek på at tronen nærmer seg for den unge kronprinsen?
For tronen “truer” kanskje nærmere i horisonten enn han aner når vi ser en sliten dronning si til sin sønn at han om ett år når han fyller 18 må være istand til å overta om han må. Dronningens helse er svekket. Man kan se på dronningen, som slett ikke er noen spesielt gammel kvinne, at den siste tids hendelser med tapet av sin eldste sønn, Erik, og Wilhelms opprør har tæret på henne.
Den store vesentlige forskjellen i forhold til mange andre lignende dramaer er at det i «Young Royals» dreier seg om landets kronprins, tronarvingen til å en gang i fremtiden ta over som konge, etter sin mor, den svenske dronningen – og alle forventninger knyttet til det, og de problemene det medfører for Wilhelm, som aldri har hatt noe ønske om å ta over tronen.
«Skam»-likhetene er allerede nevnt. De er innimellom slående, både i valg av scener og tematikk, og som i «Skam» er det også her at åpenhet rundt et likekjønnet forhold står sentralt. Likhetene er flere, som at musikken pumpes opp, i lysbruk og farger, det glitrende samspillet mellom hovedrollekarakterene, og de nære små intime øyeblikkene.
«Young Royals» har absolutt også sin egenart og særegenhet i mange av disse situasjonene, som gjør det til en serie lett å trykke til hjertet. Den melankolske stemningen som av og til både føles øm og sorgtynget er for eksempel veldig fin – og ikke minst når Wilhelm ved noen få tilfeller i serien ser rett i kamera mens grafikken lyser og musikken pumpes opp er et visuelt sjakktrekk som virkelig fungerer.
Den stemningssettende musikken er et annet sterkt kort ved serien som fortjener å trekkes frem.
Sesong 3 holder samme høye kvalitet og intensitet som de to første, og bedømmingen får stå som en karakter på hele serien, frem til den avsluttende episoden som i skrivende stund ikke er publisert ennå. Netflix har virkelig klart å være “ondskapsfulle” mot seriens fans, som må vente en uke på avslutningen… Ender dette bra, er det en sekser på terningen både for sesong 3 og for YOUNG ROYALS totalt sett også.
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
SESONGFINALEN SLIPPES PÅ NETFLIX MANDAG 18. MARS KLOKKEN 18.
Har du kommentarer om Young Royals? Slå deg løs i kommentarfeltet! 😀
PS: Forøvrig er denne bloggposten et jubileumsinnlegg for Filmhjerte, dette er nemlig innlegg nummer 500 her på filmhjerte.blogg.no, weeeeee! 😉
