En streikende usympatisk spiller høy på seg sjøl, opprivende drakamp i retten om barn, og to kyssende menn!
Episode 5 av “Heimebane” hadde flere små og større twister på lur som man mer eller mindre så komme. Da dette er en slags recap av episode 5 i sesong 2 av “Heimebane” inneholder den nesten like mange spoilere som antall poeng Varg nå har, så det anbefales å se episoden før videre lesing. Særlig siden Varg jo nå faktisk har godt med poeng!
Ja, i tillegg fikk vi også et lite glimt inn i RBKs skitne overgangsspill. Haha.
Temaet som gikk igjen som en rød tråd i episoden er menneskelige relasjoner. Helena, datteren/Helenakritiske Camilla, hennes kjæreste og Vargs sjernespiller Adrian, daglig leder Espen, daglig leder/CEO/Key Account Manager/whatever/etc Peder, Michael og ex-kona. Vi treffer på de alle.
Vi fikk oppleve en Adrian som desverre i løpet av sesong 2 har blitt en real drittsekk høy på seg selv, en utakknemlig fyr – spilt av en veldig sympatisk en – noe som selvsagt gjør det vanskeligere som seer å mislike han. Men det er nettopp det man til slutt ender opp med å gjøre.
Adrian. Spilleren Helena tok inn under sine vinger i sesong 1, spilleren hun hjalp opp fra avgrunnen og gjorde til stjerne etter at hans tidligere psykiske problemer hadde gitt karrieren hans en knekk. Spilleren som så snart budet fra RBK tikker inn i sesong 2 slår seg fullstendig vrang. Nekter å trene. Nekter å spille kamp. Som skjeller ut Helena og sier seg ferdig med henne. Ferdig med Varg. Men slik er også “Heimebane” litt realistisk i grunn, for hvor ofte har vi ikke hørt og sett historier om såkalte stjernespillere, høyt verdsatt av klubb og fans, som plutselig tvinger seg bort fra klubben, og som ved det setter seg selv i et lite kledelig lys.
Det er 10 dager til overgangsvinduet stenger. Episoden starter som vi ser med Camilla og Adrian i seng. I Trondheim. Over til Ulsteinvik da. Sportslig sett går det godt med Varg for tida. De kjemper om medaljer i serien, fremtidig europacupspill, og økonomisk går det bedre enn noen gang før på Sunnmøre etter inntoget til de nye klubbeierne Nagelsmidt.
Riktignok har de fått inn denne Peder da, fru Nagelsmidts bror, som har tatt over styringa i klubblokalene. Når RBK ringer Espen for å komme med bud på Adrian, overtar Peder showet. Peder ber, pent og pyntelig og med forklarende steg, om at Rosenborg og Mikkel som ringer derifra, kan gå å pisse i skogen. “- du kan gå og pisse i skogen, og etterpå tar du buksa på”.
Ååååh! Hvem har vel ikke drømt om, som konkurrent av RBK vel og merke, om å be trønderklubben drite og dra når de kommer med budene sine. Muligens skal hensikten her være å fremstille Peder som en breial og cocky type, men jeg digger allerede fyren. Jepp. Så får det så være at Espen på dette tidspunktet ikke er helt enig. Han ser noe bekymra ut den godeste Espen.
Espen. Mannen som i alle år har opptrådt respektfullt mot egne og motstandere, ser nå en leder i klubben som opptrer alt annet enn slik han selv ville gjort. Peder er forøvrig ikke ferdig med saken, og ringer VG og ber de rydde plass på forsida. Her skal det fortelles at Austnes slett ikke er til salgs.
9 dager igjen nå før overgangsvinduet stenger (jeg elsker denne måten å “telle ned på” hvor man setter en slags ekstra spenning inn i det hele ved å vise at nå drar det seg til).
Helena sier iallefall med klartekst til Adrian at han ikke er til salgs, etter at Adrian har sett og hørt om VGs sak om han. Adrian vil nemlig til RBK. Eller er det Trondheim og Camilla han egentlig vil til mest? Hva er det egentlig Adrian vil? Om det kunne man sikkert fylt et helt blogginnlegg alene om, men jeg lar det ligge. Ihvertfall forsøker Helena å overbevise han om å bli, gjennom å vise taktikktavla og fortelle hvilke planer hun har for ham og klubben. Helena vil bygge laget rundt Adrian, hun kan matche RBK på lønn, og med nye investeringer i klubben ser hun for seg at de snart matcher RBK sportslig også med tiden.
Ellers får vi høre at Varg har fått seg nye drakter, uten at Espen tilsynelatende føler seg oppglødd av det (og siden dette er mer og mer drama enn fotball så ser vi jo knapt nok kampsekvenser lengre, så om de draktene er fine eller ei det lar vente på seg å kunne avsi noe dom om). Espen ser tvert imot litt sur ut der han sitter når Helena spør han hva han syns om draktene. Det virker som det har blitt litt kjøligere mellom Helena og Espen. Han er ikke lenger “Mr. Varg”, som får bestemme alt. Alene.
Og så gjør de sånn som gjør at mor blir mor og far blir far” (sangtekst fra Ole Paus sin “I en sofa fra IkEA”).
I Trondheim er Adrian på tur hjem til Ulsteinvik etter barnehage- og damebesøket i bartebyen. Det er T minus 6 days til overgangsvinduet lukkes (jada, jeg vitser med begrep som “barteby”, men fakta er at jeg syns byen er fin, om vi ser bort fra RBK da…hihi). Og hvor er vel bedre å vente på transporten til flyet enn å henge utafor stadionportene på Lerkendal?….
For der står han iallefall, og RBK-Mikkel som tilfeldigvis kommer drar han med inn på “en kaffe”, som de sier det i Trondheim når de skal overtale nye spillere til å velge RBK. Vel inne i korridorene hilser Adrian på RBK-trener Ola også, som setter griller i hodet på unge Austnes om hvordan han skal gå frem for å presse frem en overgang. Det viser seg nemlig at RBK har hatt en spiller som nekta å trene, nekta å spille kamp, og så videre, noe Adrian lytter til med spisse ører. Han fikk sikkert også med seg at RBK-Ola (nei ikke By Rise) sa de trengte friske folk på kanten ettersom han de har der alltid er skada og kjenner noe i låret. Friske folk. Altså ikke spillere som Adrian, som hele tida kjenner noe i låret.
Vel vel. Sleipe-Mikkel ber iallefall Adrian på ekkelt trøndersksjargong “hils den derre nyyyrike guttegjengen neri Ulsteinvik at det kjæm et nytt bud”. HA! En RBK`er som kommer med en kommentar som på en måte forteller alt om hvordan RBK driver. De tror alt og alle kan kjøpes av de, siden de har penger, og at Varg har fått penger ser ut til å more han. Hvem tror Varg de er liksom, lyser det av han.
Så skal det sies at det naturligvis ikke var RBK her som innviterte Adrian til en samtale, men Adrian som sjøl stod utafor Lerkendal når denne klubbleder-Mikkel dukka opp. Litt tilfeldig, jada, men var det ikke likevel en litt slu Mikkel rev som tar Adrian med inn på en samtale? Helt etter boka er det vel iallefall ikke, eller?
I Ulsteinvik har ihvertfall den “nyrike guttegjengen”, anført av en kvinne som hovedtrener og en kvinne som øverste klubbeier, tydeligvis fått penger mellom hendene. Otto fremlegges et nytt kontraktstilbud med en lønn som får han til å om ikke danse på bordet, så ihvertfall glede seg til mer enn både smør og flesk på bordet etter at leia er betalt, og en smilende og fornøyd Espen. For også Espen begynner visst å se at Vargs nye pengebinge har sine fordeler og forenkler hverdagen hans og klubbens.
Peder toger inn med nye kontorstoler, sier han liker at Otto er skikkelig kar, og spør Espen hvordan det går i forhandlingene med Sarpsborg om en ny spiller, “han med håret”, som Peder kaller han, men Espen bare sier at siden de skal ha 7 millioner blir det ikke noe av det. Hva, bare 7 millioner, tenker nok en helt uanfektet Peder. “Da går vi for det, fikser du?”, sier han smilende til Espen. Espen smiler tilbake. Joda, penger gir makt. Og nye spillere. Samt noen smil. Dog har ikke Peder klart å få Eddie til å bytte ut Leeds-drakta med Varg-merch. Man kødder ikke med Leeds forstår vi. Det var nemlig bare å drite i.
Men noen spillere kan tydeligvis ikke beholdes selv om man har fått nok penger. Det er 5 dager igjen til overgangsvinduet stenger. På Ulsteinvik stadion kommer Helena med en ny spiller. Zinedine Zidane….eh, nei Kidane var det, Yonis Kidane, en spiller Helena har kjøpt etter at Adrian i det tidligere nevnte møtet ved taktikktavla sa at han syns Kidane hadde passet inn i Vargs system. Helena har altså valgt det klassiske grepet kjent blant annet fra dataspillet FM med å kjøpe inn en spiller som en av klubbens spillere har anbefalt, for å bedre relasjonen til spilleren.
Desverre for henne er dette virkeligheten, eller en TV-serie da men det vet jo ikke Helena (haha), for Adrian blir verken imponert over at “rådet” hans er fulgt, eller interessert i å vise Kidane rundt. Adrian krangler istedet mer med Helena om RBK og krever å være med i diskusjonen. Eller, det han egentlig krever er såklart å bli solgt, så han bruker de “gode rådene” fra Opprørs-Ola i RBK. Han nekter å trene. Og nekter å spille kamp.”Screw you guys, I`m going home” kunne han likesågodt sagt, for heim drar han ihvertfall.
Inne på klubbhuset har forøvrig Peder, Espen og Helena fått med seg at Adrian i det skjulte har møtt RBK (vi vet det var litt tilfeldig, men det vet jo ikke noen andre enn RBK-duoen og Adrian). For VG har nemlig sneket i buskene utafor Lerkendal, og fotografert håndtrykkinga mellom Adrian og Mikkel. “Jævla RBK”, kommer det i samstemt kor fra Espen og Peder, mens Helenas ansikt blir mer og mer fortvilet. Hun innser at hun er i ferd med å miste Adrian.
Nå som vi har fått inn begrep som “Jævla Ålesund” og nå også “jævla RBK” syns jeg forresten vi også må få etablert et “jævla Molde” snart. Just sayin`;)
4 dager til overgangsvinuet stenger, og i en trappoppgang i Trondheim sitter Helena i vinduskarmen på Hartvig Nissen…nei vent nå litt…vel, hun sitter ihvertfall i trappoppgangen og venter på dattera. Hun gir Camilla noen sannhetens ord om hva som kan vente henne i fremtiden dersom hun gjør seg til Adrians fotballfrue. Helena forteller Camilla at hun er stolt av henne, at hun tok sine egne valg da hun flyttet. Hvordan vil det bli med henne hvis hun skal være avhengig av hvordan fotballkarrieren går for Adrian? Camilla får tydeligvis noe å tenke på etter morens besøk. Vil hun alt dette? Å stå klar med middagen hver dag til Adrian. Være den som hele tiden må lytte og flytte?
Å være fotballfrue er nemlig ikke en enkel sak alltid, noe vi har fått se i historielinja mellom Michael og ex-kona Marianne.
Der i gården har det nemlig endt med rettssak for foreldreretten til det tidligere parets to barn. Marianne vil ta ungene med seg til Vigra (utafor Ålesund), mens Michael har foreslått en 50-50-fordeling. Beskyldningene flyr i rettssalen mellom de to og advokatene deres, om alt fra at Michael har seg med 17 år gamle piker, til at Marianne velger spillegalskapstur til Las Vegas fremfor en kreftsyk far og de to ungene.
Et av episodens fineste øyeblikk er det der Michael er på trening oppe på Høddvoll (jada, det er jo Høddvoll det egentlig heter der, på Ulsteinvik stadion) da han ser dattera komme syklende. Hun er lei seg, og forteller at hun har sagt noe dumt. Siden det er rettsak i gjære mellom foreldrene har kommunen satt familien under “oppsyn” og har observatører hjemme hos de, og i et tilfelle skal Ine (Michaels datter) ha sagt at hun var sur på faren og heller ville bo hos mora.
Nå søker hun trøst hos faren fordi hun angrer. Hun vil nemlig bo hos han også sier hun. Rørende såklart, særlig ettersom vi husker fra forrige episode at dattera var litt småirritert på han, og at Michael selv sa til gutta i garderoben at han tror ungene vil velge mora hvis de fikk bestemme.
Michael har forresten en garderobesamtale denne uka også, når han forsøker seg på gode råd til Adrian. Ikke veldig vellykket akkurat, Adrian skjønner det er på vegne av Helena han tar praten med han, men han skal ha for forsøket. Hva rettssaken angår er det vel tydelig, antar jeg, at serieskaperne vil lede sympatien mot far Michael, siden mor (Marianne) mest av alt fremstår som ei pulverheks. Det funker for min del iallefall. Jeg håper Michael vinner fram i retten.
3 dager til overgangsvinduet stenger nå. Det er endelig kampdag, og TV-kommentator-stemmen (Jørgen Klem faktisk) forteller oss at Varg er med i medaljekampen i Eliteserien. To nye spillere debuterer og det går så det suser sportslig altså. Varg vinner 2-0, uten en “ryggplaget” Adrian, som Helena forklarer hans fravær med foran TV-kamaraene.
Adrian sitter nemlig på ræv hjemme og ser på TV han, før han kler på den selvstripete ryggen sin med treningstøy og tar seg en joggetur, etter å gjentatte ganger ha blitt møtt av Camillas mobilsvar på telefonen. Når han endelig når henne i andre enden av linja skjønner han at noe er galt.
Kvelden etter kamp er det selvsagt Adrian som er samtaleemnet hos Peder og Helena på klubbhuset (som btw er i ferd med å oppgraderes det også, med nye kontorstoler og greier, de penga altså, de er gode å ha hva?). Peder mener Adrian har blitt et uromoment i klubben og at de bør selge, selv om han ba trønderne pisse i skogen (noe han jo begrunnet med at det er deilig å svare RBK sånn for måten de selv opptrer på), men Helena sier ingen vet at Adrian streiker og tror det vil gå over.
RBKs Adrian-interesse har imidlertid ikke gått over, og utpå kvelden får Espen besøk hjemme på døra. Vi frykter et øyeblikk det er RBK-Ola som kommer, slik Ålesunds trener ifjor oppsøkte Helena hjemme, for å “pisse i skogen” hos Espen. Heldigvis er det bare Peder. Og ei flaske champis for å feire deres første seier sammen (ettersom Helena ikke gadd feire på kontoret siden hun kjører…).
Et nytt bud fra RBK har nemlig tikket inn og Peder vil ha Espen til å gå gjennom det siden det ikke helt er Peders beste egenskaper detta med formuleringer og detaljer…
Samtalen ved Espens middagsbord gjør etterhvert en rask endring fra Adrian og over til Espens privatliv. Først trår Peder litt forsiktig rundt grøten og beklager seg for at han og Helena har overkjørt Espen litt i det siste. – Den var god denne da, sier Espen og nikker til sprudlevannet nydelig servert i to vannglass. Peder lar seg ikke vippe av pinnen av småsnakk om drikke, og skrur samtalen inn på Mario som han lurer på hvor er.
Mario bor ikke hos Espen lengre, forteller Espen. Ryktene som har gått om de to har gjort at Mario har funnet seg et eget sted, selv om Espen bare mener han flyttet fordi tiden var inne for det. Peder syns det hele bare er rart.
Og så kommer en av “twistene” jeg vel har sett ligge i skåla. “…(men det er rart da)… at det er ingen fotballspillere som…..ja..”, sier Peder uten å fullføre setninga. Espen er enig, og kremter et nei, jeg, eh, og er tydelig mer enn litt ubekvem over samtalen? Peder fortsetter med å informere Espen om at han har ligget med flere menn enn damer (ihvertfall hvis man regner med sånne små ting, sier han med litt skuffelse i blikket, hva nå enn det betydde…) – så var iallefall den katta ute av sekken, Peders misjon i “Heimebane” vil være mye mere enn å bare løpe på shopping sammen med Helena etter nye spillere. Espen smiler kledelig beskjedent, og Peder flirer med at “her er det jo helt Saudi-Arabia”. Espens ordforråd viser seg fra sin begrensede side, -“jada, nei det, eg veit ikkje, det e no sånn..”, smiler han.
Peder spør Espen om han har ligget med en mann noen gang. “Nei, nei”, det har han ikke sier Espen, som nå syns samtalen har blitt litt for nærgående. Peder er jo tross alt sjefen hans, men han virker mest litt reservert eller tilbaketrukket fremfor avvisende.
Han trekker ikke akkurat hendene til seg nemlig når Peder legger hånden sin over hans, og sier at han har kommet for å gjøre ting lettere for han. Og så skjer det da. Peder er på vei til å skulle gå, ja jeg skal gå jeg, sier han, idet han bøyer seg mot Espen og kysser han. Et kyss! På truten. Espen gjengjelder kysset. De kliner. Hva ville vel ikke det arabiske ryktemakeriet i Ulsteinvik si om de så dette?
Isak og Even ble til “Evak”, så det store spørsmålet etter årets til nå mest omtalte
Heimebanekyss er hva pokkern vi skal omdøpe Peder Nagelsmidt og Espen Eide til?
Forslag mottas i kommentarfeltet!
De skilles iallefall som (som Tommy ville sagt, veeeldig gode?) venner når Peder drar, og ber Espen gå gjennom tilbudet fra RBK og høre med Helena. Espen blir stående tilbake med mer å tenke på enn bare et bud fra RBK.
Noe sier meg vel ellers, som ventet, at Peder vil få en viss rolle i temaet rundt homofobien i fotballen. For dette kan da ikke være den store katta som er ute av sekken? Kysset i episode 5 var vel ikke av det mest oppsiktsvekkende slaget akkurat? De samme overskriftene som det fikk i mediene den gang “Evak” sine første SKAM-kyss ble nasjonal allemannseie, vil ikke dette få. Men kanskje om en fotballspiller eller to….
Avsnittet her inneholder en mulig spoiler om en episode vi (ikke jeg heller) har sett ennå, så hopp over avsnittet og ned til uthevet linjestart hvis du absolutt ikke vil se en mulig spoiler. For om man ser litt på NRKs enlinje-beskrivelser av de kommende tre siste episode 2-episodene kan man kanskje spekulere i om episode 7 som heter “Jævla Ålesund” vil bli av det kraftfulle sjokkerende slaget? NRK TV sin episodebeskrivelse avslører at kampen mellom Varg og Aalesund avbrytes 20 minutter før slutt. Kan det være på grunn av noe så fullstendig håpløst som publikum (eller enda verre, spillere) som går bananas med homohets mot en eller flere spillere? Eller er det et mulig forhold mellom Espen og Peder som får det til å koke over for noen? At klubben styres av to klinende menn liksom? Vi får vente og se, men at det snart vil komme noe mere om dette temaet vet vi jo ut fra det som er sagt om sesong 2 på forhånd.
Episode 5 munner iallefall ut med et opphetet møte mellom Adrian og Helena. Adrian har skjønt at Helena har hatt en samtale med Camilla om han. Adrian er rasende, og krever for tusenogørtende gang å bli solgt til RBK. Han tordner mot Helena og påstår hun ikke bryr seg om han (siden det er nettopp det Camilla i ukesvis har innprentet til han). Helena prøver fånyttes å få Adrian til å innse at det er nettopp det hun gjør. Bryr seg. Hun er bekymret for hvordan Adrian vil klare seg i en mye større klubb akkurat nå. En klubb der han må bevise noe. Og hun er bekymret for at Camilla er den som skal måtte stå der klar til å takle Adrians problemer. Adrian er derimot slett ikke interessert i å høre mere på Helena. Han proklamerer at “jeg er ferdig med deg”, og slår bombastisk fast at han ikke kommer til å spille mere med henne som trener, før han med nesten mord i blikket forlater.
Tilbake står en fortvilet og gråtkvalt Helena og stirrer ut i lufta. Denne kampen tapte hun.
Spilleren hun dro opp fra intet ifjor har vendt henne ryggen. Utakk er verdens lønn. Vi husker riktignok hvordan hun selv tvang en spiller bort i fjor (da hun tvang Eivind Brattskjær til å dra til Ålesund), en spiller som hadde støttet henne i nærmest tykt og tynt, men som hun måtte selge for å ha råd til en ny spiss. Nå er situasjonen snudd på hodet. Helena har gjort alt hun kunne, burde og faktisk enda mere, for å få Adrian til å bli. Men Adrian har satt seg helt på bakbeina, han har ikke respektert kontrakten han frivillig har skrevet under, og han har blitt for stor i eget sinn for “lille” Varg. Jeg er stor fan av skuespiller Axel Bøyum som spiller Adrian, noe som er viktig å poengtere, og jeg syns han har løst Adrian-rollen på glimrende vis, og til tider fått frem problematikk rundt det å være fotballspiller som har vært veldig viktig, særlig rundt de psykiske problemene han gikk gjennom forrige sesong. Så Adrian har absolutt vært en av “Heimebane”-favorittene selv om jeg selvsagt ikke vil stå inne for alt Adrian har gjort i de fem episodene i år.
Det er nemlig på dette tidspunktet at jeg som seer forlengst har fått nok av unge Austnes sine stjernenykker – SELG DRITTEN, roper det inni meg. Varg klarer seg jo fint uten han. Med nye spillere på rekke og rad inn og en klubbeier med åpen lommebok. Få han vekk. Bort. Ut. Selg han! (Altså, spillere som opptrer slik mener jo jeg ideelt sett burde settes på tribunen ut kontraktstida, og tvinges til å spille med juniorlag etc, og streiker de hadde man jo bare latt være å utbetale lønn. But thats my kind of world antar jeg.. ;p).
Og er det ikke som om serieskaperne har sett for seg dette, at sjåarene nå roper på Adrians hode på et fat? For jammen ringer Helenas telefon.
Det er Peder, som lurer på om hun har sett det siste tilbudet fra RBK.
Det siste vi ser, og hører, i episode 5 er en resignert Helena som svarer:
“Bare selg`n”.
Folk ytrer seg forresten allerede på sosiale medier om unge Austnes 😉 Hehe…
Adrian Austnes har virkelig blitt en usympatisk og utakknemlig type. "Bare selg`n", beste Helena har sagt på lenge. 😉 #Heimebane
— Lars Jørgen Grønli (@LarsJG) March 17, 2019
Til syvende og sist er fotballen en gang slik at selv om spillere har kontrakt, så betyr “ikke til salgs” (som også er episodens tittel, eller for å være nøyaktig heter den “Ikkje til sals”) i de fleste tilfeller fint lite. For når en spiller først bestemmer seg for at han nå skal bort, så er det ingen vits lengre for klubben å tviholde. Jeg skal riktignok raskt legge til at jeg ikke så denne komme, at Adrian skulle selges til RBK midt i sesongen. Ihvertfall ikke på dette viset.
Så er det bare å håpe, for oss hevnlystige Varg-fans, at det går med Adrian som det har gått med mang en “stjernespiller” i den virkelige verden, som har gått til RBK mot klubben og fansens vilje. Mange har lykkes der såklart. Det er derfor RBK har blitt Norges beste lag. Mange har dog slitt. Til Adrian får jeg vel si at håper innbytterbenken på Lerkendal er god og at ræva di tåler tresmak (eller hva reservebenkene lages av nå for tida…).
Til dere eventuelle Rosenborg-fans som leser disse Heimebane-recapsene mine, bær over med undertegnedes manglende RBK-sympatier 😉 Jeg synes det er kult gjort av RBK å stille lokalene sine til disposisjon, selv om det ikke nødvendigvis tegnes et positivt bilde av klubben. Så det er da noe i det minste 😉
Kommentarfeltet er ditt, og relativt fritt, så kjør på hvis du vil. Snakkes!
Alle foto: Skjermbilder fra NRK / NRK Tv på tv.nrk.no
Joda, Espen kysser tilbake, men han ser ikke akkurat overlykkelig ut etterpå. Han forsøkte flere ganger å endre samtaleemne, forsøkte å avvise, og er kontant når han ber Nagelsmidt gå etterpå. Mer #metoo enn en etterlengtet utkomst av skapet, spør du meg.
Tja, jeg tolket det ikke dithen. Jeg syns Espen etterhvert i episoden før møtet i stua hans ble litt smigret av Peder, og han trakk ikke hånda til seg blant annet. Men jeg vet jo ikke, men tror ikke hensikten med denne scenen var å skape et metoo-øyeblikk. Er dog enig i at Peder var litt pågående og at Espen ikke selv ville tatt et slikt initiativ. At han var klar på at Peder måtte gå er vel kanskje pga at han vil skille jobb og privatliv og frykter vansker pga det også. Om Espen kom ut her er selvsagt ikke sikkert, det kan jo være at det er en spiller det skal dreie seg om senere for det kommer vel garantert mer om temaet.
Litt mye anti-RBK! 🙂
Ikke så mange norske lag som har råd til å be RBK om å “pisse i skogen”, eneste unntaket må jo være hvis man kan selge til Manchester United i stedet.
Det er jo det morsomme, drømmen om å be rbk pisse i skogen 🤣 Jeg lo ihvertfall godt av den 😀
åååå elsker denne serien.