Heimebane, Sesong 2, episode 2 – en slags recap

Etter en rolig og nokså fin start på Heimebane-sesongen i sesongpremieren sprakk bobla i episode 2.

Samholdet som hadde bygd seg opp fikk seg nemlig en kraftig skudd for baugen i det som utviklet seg til kraftig munnhuggeri. Mest om lønn og urettferdighet, men også fikk vi servert de første veldig ubehagelige sekvensene rundt en av sesongens store brannbomber i serien. Homofili i fotball og homofobien knyttet rundt det.

Siden dette er en (slags) “recap” av episode 2 er dagens bloggpost full av spoilere, så det anbefales å se episoden før det leses videre. Da er du iallefall advart, sant?

Imidlertid starta episoden med humor og godfølelsen trygt intakt.

Lille speil på veggen der, hvem er blidest på dassen her…

 

Riktignok er det en pottesur Helena (Ane Dahl Torp) som sitter i TV-studio som fotballekspert etter at landslaget har tapt en kvalifiseringskamp for EM. Hun er negativ, smiler ikke, og virker like sjarmerende der hun sitter som en utgått pakke sur melk. Reklamelogoen på jakken vises ikke godt nok heller (Uffda). Noe som ikke blir så godt mottatt i klubblokalene i Ulsteinvik der Kristin (Marika Enstad), NFFs utsendte kvinnelige representant, fortsatt ettergår Vargs økonomi med lupe. For hva vil vel sponsorer mene om en gretten Varg-trener på TV? “Du tar tak i det her”, kommer det snerpende fra NFF-dama til klubbleder Espen (Morten Svartveit).

Dette skulle forøvrig bli episoden der Espen for første gang i serien får et snev av publikums motbør mot seg, noe jeg skal komme tilbake til. Først må han “ta tak i” Helena, som han instruerer i å smile mer på TV. Noe hun sur og gretten slett ikke vil gå med på. Kvinnfolk, ass…

Bare pengemas fra de kvinnfolka 😉

 

Tilbake til godstemninga. For i Varg-garderoben er humøret godt. Unge Aron (Nivethan Senthurvasan) har dog en bekymret mine når han oppsøker kaptein Otto (Andrè Sørum, faen som den Otto-karakteren har vokst fra sesong 1 forresten!) og uttrykker litt bekymring for at han tjener litt lite, men slår seg sånn passe til ro med Ottos forklaring om Vargs pressede økonomi.

Otto er imidlertid pengejakt han også, i litt andre rammer riktignok. Han skramler nemlig med “bot-kassa”. For de ikke helt stødige i fotballgarderobekulturen, så er da “bot”-kassa spillergruppas interne selvjustis på en måte, hvor spillere som har brutt gruppas uskrevne normer må betale et lite pengebeløp inn til felleskassa. Ja, sånn grovt forklart. Og ukas soleklare bot-kandidat er Mons (Nader Khademi), som er anklaget for å ha pissa i dusjen. Noe han selvsagt blånekter for, og holder en flammende forsvarstale selv Staff ville vært bekjent av, der han drar kronvitnes kredabilitet i tvil. 

Mons har lært forsvarstaler fra Donald

Det er den nye vingen, den litt høye på pæra, eller seg selv kanskje som episoden vil vise, unge Tommy Gabrielsen (Bendik Mauseth), som skal ha sett dusjvannlatingen, noe Mons mener er umulig ettersom Tommy vistnok lider av penisaversjon. Hver gang han kommer inn i dusjen er det med nesa og øynene godt plantet i taket for å unngå øyekontakt med diverse peniser som henger og slenger, sier Mons. LOL.

Forslag mottas i kommentarfeltet…

 

Latteren og den gode stemningen, den småfleipete og vennskapelige småertinga er godt smurt ut, men midt oppi alt snakket om pikkstørrelser og frykt for hva øyet kan skue av mannlige organer, dreies vi også her inn på de første tonene av tematikken som skal komme utover sesongen. Som jeg skrev etter episode 1 trodde jeg da at Tommy vil bli et friskt pust i serien, med sin litt “cocky” stil, for å bedrive litt ordspilleri her, men allerede her – og som episoden senere viser også – begynner jeg å ane konturene av at unge Gabrielsen ikke er så trivelig.

Peniser som ser deg inn i øynene er skumle! Et råtips forresten, vi ser både og her?

 

Garderobescenen sender og tankene litt til en artikkel som riksmedia bragte i helga, der landslagets Mads Møller Dæhli uttalte at for å komme homofobien i fotballen til livs må man gjøre noe med garderobekulturen, hva som fleipes om, sjargong og begreper.

Bot-innsamlingen ble forøvrig avbrutt av at Adrian (Axel Bøyum) på kort varsel får melding fra Lars Lagerbäck, Norges landslagstrener i fotball (på ekte også ja) om at han er tatt ut på landslaget til den viktige kvallikkampen mot Sverige etter et skadeforfall.

Adrians store drøm kan altså gå i oppfyllelse, men Helenas humør har ikke bedret seg nevneverdig, og hun mener Adrian ikke kan dra på samling siden han har slitt med en hamstringskade. Etter noen ord på kammerset hos Espen må Helena likevel gi seg, og ønsker Adrian lykke til på landslagssamlinga.

Vi ser underveis i episoden at Helenas skepsis angående Adrian er berettiget. Det er tydelige små tegn på at han sliter med baksida av låret, men han biter tennene sammen og forsikrer alle at han er fit for fight. Et velkjent fenomen det der, med trenere som forståelig nok er redd skader vil oppstå på landslagssamlinger. Helena ville nok møtt forståelse fra Klopp for eksempel 😉

Helena syns ikke Adrians “nye” lag er noe særlig…

 

Hjemme i Ulsteinvik bygges det opp til kosekveld hjemme hos Espen og Mario (som vi husker fra i fjor bor (fortsatt) den utenlandske spissen Mario (Mbake Konte) hjemme hos Espen) med landskamp på stor TV, pizza og hele spillerstallen samlet. Espen har til og med invitert sin nye “venninne” fra NFF til å overvære kampen sammen med gjengen. Ting går selvsagt ikke som planlagt, og det som skulle være en hyggelig sosial sammenkomst ender opp med den hittil største krangelen i spillergruppa og i forholdet spillerne vs Espen.

Mens spillerne sakte men sikkert begynner å stimle til begynner vi å ane at det vil skje noe. Unggutta Kasper (Ståle Remøy Pettersen, nykeeperen), Aron (den uheldige debutant fra episode 1) og Tommy kommer sammen. Tonen er fleipete før samtalen dreies inn på at Espen og Mario bor sammen. “Er ikke det litt rart”, slenger keeper-Kasper litt småbekymret ut uten å utdype det nærmere, “de har jo bodd sammen helt siden han kom hit (…) de er vel gode venner da”, kommer det som en avvæpnende støttepasning fra Aron, før lynvingen med de kjappe replikkene fyrer løs med litt slarvekjerringstil over seg at jo det er veldig rart. ” – Har hørt at de e VEEELDIG gode venna”.

Se & Hørs Tommy med sjokkerende avsløringer

 

Vel inne i TV-stua hos Espen starter det trivelig nok med pizzaer i ovnen, “selleri cut” (haha) og gode greier. Når samtalen etterhvert dreier seg inn på den forestående ventede landslagsdebuten for Adrian starter derimot isen å knirke. Mons mener det nå bare er spørsmål om tid før storklubbene vil kjøpe Adrian hvis han leverer. Det er da frøken Stormunn i hjørnet, NFF-Kristin, skyter inn at Varg ikke bare vil tjene penger på salgssum men også på lønnsmidlene.

Men det kan da ikke utgjøre så mye, mener Mons og Otto, som begge i likhet med de fleste har måttet gå med på markante lønnskutt. For å si det mildt så smeller det når det går opp for gruppa at lønnsfesten slett ikke er over for et par, tre av spillerne i stallen. Espen har nemlig, som han selv så passende erkjenner litt etterpå, dummet seg ut, eller “eg har drete meg ut” som han sier. Lønna til Adrian, Mario og Michael er nemlig ikke redusert, og det sprekker skikkelig for Otto. Litt for Mons også. Når de skjønner at Mario, som bor hos Espen, har fet TV ingen andre har råd til, fortsatt tjener en million. Da kommer det fram.

Folkesnakket. Ryktene. De kraftige ordene. For selvsagt har det gått rykter. To menn som bor under samme tak. Slikt hviskes det om i Ulsteinvik. Er det derfor Espen har gitt Mario samme lønn, mens resten knapt har til å betjene inkassovarsler og husleie?

Adrians lønn debatteres også heftig, og det insinueres at siden han antagelig er trenerens (Helenas) darling, ja nærmest som svigersønn å regne ettersom han driver og har noe gående med Helenas datter (bak Helenas rygg som vi vet, men som spillerne ikke vet at Helena ikke vet om) så er lønna hans tilsvarende høy. Har han ligget seg til høy lønn spørres det?

Espen fyrer seg en smule opp når det nevnes rykter, og vil vite hva det er snakk om. Når de voksne tier er det som kjent fra barnemunn man skal høre det. Michael (John Carew) som også er der tok med seg de to ungene sine, som allerede hjemme hos seg selv viste at rykter også når barneører, når de spurte faren om han hadde fått ny kjæreste siden moren flytta. Dattera til Michael er nemlig den som svarer når Espen krever svar om hvilke rykter. “At dere er kjærester”. Sekvensen er ubehagelig, og kuliminerer til slutt med at en illsint kaptein forlater TV-stua, og etter at en uvitende Mario som ikke forstår norsk har blitt konfrontert med homorykter. Mario mener forresten at han fortjener mye høyere lønn, siden han etter eget utsagn er mye bedre enn de andre. Sympatipila pekte nok ikke heeeelt mot topp der nei.

 

Espen får kjørt seg, og kanskje ikke helt ufortjent heller? Imaget hans som den alltid rettferdighetssøkende idealisten får seg iallefall en stygg skrape i lakken etter denne pizzakveld-suppa.

NFF-dama er forresten ikke ferdig med sine løsmunnede utbrudd og feilpasninger. Hun ser nemlig Helena på TV uten sponsorjakka på seg og ringer henne, ber henne ta den på seg, og fyrer samtidig av en liten salve mot henne for å ikke ha informert henne og NFF om at Adrian har et forhold til datteren hennes, noe som kaster et noe ullent lys over Adrians lønnssituasjon.

Det er altså ikke størrelsen på lønna det er snakk om ;P

 

Helena skjønner vel her at Adrian ikke har vært helt ærlig med henne mtp Camilla. Er han ærlig med tanke på det han sier om skaden sin? Hun prøver å drible seg forbi sikkerhetsvakta utenfor garderoben på landslagsarenaen, men den bryske muskelmannen slipper henne ikke inn, imidlertid kommer Adrian løpende bort når han ser hva som skjer, og forsikrer Helena nok en gang om at han er frisk.

Helena er dog sikker på at Adrian lyver for henne igjen, og fra ekspertkommentatorstolen sin i TV-studioet sier hun på direkten noe som avslører at Adrian kanskje ikke er så kampklar som han hevder.

Helena havner ellers i episoden i munnklammeri med en annen kvinnelig studiogjest (Ulrikke Døvigen), som hun setter på plass på direktesendt TV, noe som på bakrommet utarter til en diskusjon om feminisme, og et dagsaktuelt tema, kvinnelige fotballeksperter. Vi husker vel alle de utallige sakene om hva for eksempel NRKs Lise Klavenes har mottatt av hets for sin rolle som kommentator og studiogjest under fotballsendinger. Så fikk også kvinnelige fotballeksperter på TV et lite løft. Tonen mellom Helena og hennes kvinnelige kollega er stiv.

Men han er svensk, det kommer han jammen ikke fra! 😉

 

Stivt er desverre også låret til Adrian. Helenas ord på TV når selvsagt landslagsledelsen som i minuttene før kampstart etter en rask lege/fysiosjekk tar den for Adrian tunge avgjørelsen. Adrians drøm om landslagsdebut gruslegges.

 

Noen ord om skuespilleri og troverdighet må jeg såklart presse inn her. Skuespillerprestasjonene har stort sett vært veldig solide gjennom hele serien, så også i sesong 2, episode 2. Det vil si, han som spiller den mannlige studioverten (Sindre-Benedict Hendrichs) i TV-sendinga Helena er med i fremstår som en blankpolert parodi, og i den scenen der Helena drar ordene om Adrians helse ut av seg er det litt vel mye luftpauser mellom ordene som sies og reaksjonene fra de to andre i studio. Ikke helt på tabelltoppen av troverdighet kanskje?

…og hannes to søstre?

 

Dog skal det sies dette er å regne som småtteri og litt flisespikkeri, for episoden som helhet kaster utvilsomt intreressante lys over en del sider ved toppfotballen. Kvinnekampen ble forsåvidt vunnet i sesong 1, men fortsatt ser vi at kvinner må kjempe for sin eksistens. Nå som fotballeksperter. Vi har fått se tematikk rundt sponsorers makt, eller sponsorers press om at deres varemerker alltid skal fremstå som perfekte. Helena må smile mere, for da får folket såklart mer lyst på Isklar…. (flaskevannsprodusenten som sponser Varg). Påfallende nok er det ikke bare sponsorene selv vi ser yter press, men og via NFFs utsendte som er der for å “holde Espen i ørene”, som hun jo sa sist.

Lojalitet og samhold er alltid viktige elementer for å lykkes som fotballklubb, og også de temaene har vi fått se en god del av allerede. Og det skal komme så mye mer. For nå er “homokatta ute av sekken”.

De barna, de barna, de hører nå så mangt!

Og fulle av livsvisdom er de jammen meg også! Michaels sønn legger ut om de små gleder.

 

Hvordan vil landslagsnedturen påvirke forholdet mellom Adrian og Helena? Kan de stole på hverandre, og vil Adrians lojalitet være like sterk som før? Men det store store spørsmålet etter episode 2 er selvsagt hvordan samholdet i spillergruppa nå vil bli videre? Vi så halvveis knuffing mellom Otto og Tommy, som tøffa seg med kjeften, og forholdet mellom spillere, trener og klubbleder har fått seg en smell.

Livet i eliteserien er unektelig hardt.

Selv nå når Varg, nevnt tidlig i episoden, snuser på tabelltoppen etter en god start på sesongen (vi befinner oss i siste halvdel av april tidsmessig), selv når en spiller (trolig som den første fra Varg) kalles opp til landslaget etter innsatsen sin i Varg-drakta.

Selv da kan ting gå rimelig raka vegen rett vest. For som i forrige episode slutter også denne med en ensom bekymret Helena, nå alene i et mørkt studio.

Og ensomheten da. Nok et tema belyst.

 

Har du kommentarer? Fyr løs i kommentarfeltet!

 

LES OGSÅ:

Heimebane – Sesong 2, episode 1, en slags recap

 

 

Snakkes!

 

Alle foto: Skjermbilder fra NRK / NRK TV

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg