Jussi Adler-Olsen er kanskje Danmarks mest populære krimbokforfatter. Det har blitt solgt godt over 11 millioner av bøkene hans verden over, og også her til lands gjør han det godt. Han har til nå skrevet fem bøker om Avdeling Q, som er Danmarks mest leste krimserie. De to første bøkene, “Kvinnen i buret” og “Fasandreperne”, er allerede filmatisert og gikk på kino i 2014, og to nye kommer på film.
I Fasandreperne (Fasandræberne) er det en 20 år gammel dobbeldrapssak av to tenåringssøsken som kommer opp igjen i lyset, billedlig talt vel og merke, for stemningen i filmen er bekmørk og dyster. Det er mange voldelige scener i filmen, og et plott som nok mangler litt på troverdigheten. Selv om ikke alt trenger å være “ekte” i en krimfilm, er det likevel enkelte scener som ikke blir troverdig i det hele tatt. At en drapsmistenkt skal klare å rømme fra fengselscella en time før fengslingsmøte (eller noe slikt) når vedkommende skal hentes på cella, blir for meg ihvertfall for usannsynlig.
Om selve handlingen skrev VG i sin anmeldelse av filmen i fjor høst dette:
Denne gang pløyer Mørck/Assad ned i en gammel sak som viser seg å involvere noen av samfunnets solide støttespillere. Tre av elevene ved en kostskole, og en av de lokale gutta, møtes jevnlig for felles hygge; som altså innebærer å påføre andre ulidelige smerter. Som voksne er to av dem blitt samfunnstopper, en av dem holder hus i rusmiljøet. Problemet er at sistnevnte, godt spilt av talentfulle Danica Curcic, er den som kan avsløre fortidens farlige spor. For både politi og skurker haster det å finne henne først.
(kilde: VG.no: http://www.vg.no/rampelys/film/filmanmeldelser/filmanmeldelse-ekstremvold/a/23344188/).
Se trailer fra Fasandreperne i YouTube-videoen under. Innlegget fortsetter under videoen:
Avslutningen på filmen falt nok ikke helt i smak for min del, men i thrillere og spenningsfilmer er det ikke alltid man får det som man ønsker. Spenningen holder seg på et akseptabelt nivå, filmen er grei underholdning en kveld man vil se en actionkrim, men som sagt er dette et hakk eller to ned sammenlignet med “Kvinnen i buret”, som var en veldig god kriminalfilm. Filmen varer tett innpå 2 timer, her kunne litt strammere regi hjulpet på, den perfekte lengden på denne filmen ville ligget på max 100 minutter.
Til tross for en del rusk i maskineriet er dette en filmserie jeg har sansen for. Så du den første filmen (noe du bør gjøre om du ikke har sett den, for den var god dansk krim), da bør du også se denne. Jeg ser fortsatt frem mot de kommende filmene i denne filmserien.
Fasandreperne får likevel ikke mer enn midt-på-treet-pluss-rating hos meg. Terningkast 3.
Har du en kommentar eller synspunkter? Klikk på kommentarer-linken under dette innlegget, og skriv i vei! 
