Filmanmeldelser av “LUCKY”, “UT AV INTET” (Aus dem nichts), “PARKERT”, OG “FRA BALKONGEN”
Fredagen under årets utgave av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) ble en dag med mange glimrende filmopplevelser, både på og utenfor kinoskjermene! Undertegnede hadde fem filmer på timeplanen, og rakk også innom å få overvært besøket av Oscar-vinner Asif Kapadia, som i 2016 fikk Oscar for beste dokumentar for filmen om Amy Whitehouse.
Publisert lørdag 20. januar, 11:00, oppdatert 21. januar
VIOLETA AT LAST (Costa Rica/Mexico, drama/dramakomedie, 2017) var den første filmen ut på fredag, men jeg var alt for trøtt klokka 9 om mårran til å henge skikkelig med på filmen. Urutinert der, unge Grønli, urutinert. Filmen starter imidlertid sjarmerende nok, og lar oss stifte bekjentskap med den nyskilte Violeta, som i en alder av 72 har blitt alene etter nesten 50 års ekteskap. Barna hennes vil at hun skal selge eiendommen og huset som er i dårlig forfatning, og flytte inn hos dem, men den driftige dama har ingen planer om å stues bort.
Istedet vil hun omgjøre huset sitt til et gjestehus bare hun får ordnet med penger, putre med hagen og gå på svømmetreninger. Når en mann leier rom hos henne har både familien og vennene hennes problemer med å akseptere at Violeta vil gå sine egne veier, og problemer melder seg på andre plan.
Filmen er rolig og laidback, og gir oss ei koselig eldre dame, i en historie med både humor og livsvisdom. Violeta viser at selv om en er over 70 har livet fortsatt mye å by på. Filmen vises ikke flere ganger på TIFF, og det spørs vel om denne dukker opp i norsk distribusjon noe sted, men se den gjerne hvis du kan, den er litt småsjarmerende (av det jeg så, datt ut noen ganger…). TERNINGKAST 3.
Drama/mørk dramakomedie, USA, 2017, 1t 28m
Regi: John Carroll Lynch
Med: Harry Dean Stanton, David Lynch, Tom Skerrit, med flere
Sett på kino (Fokus 1) under TIFF18. Lucky har norsk ordinær kinopremiere i februar.
90 år gamle Lucky bor alene i utkanten av en gudsforlatt ørkenby et ikke navngitt sted i statene. Han har sine daglige rutiner som følges, og helsa hans er faktisk langt fra ille, selv om han røyker som en skorstein og er tynn som et beinrangel. Lucky er en ganske gretten gubbe sånn egentlig, men folkene han møter på den daglige ruten sin innom butikken, kroen og puben liker han, og lytter når Lucky har noe å melde, selv om det som regel mest er frekke slengbemerkninger.
Grov i kjeften er han og, og har tilsynelatende alltid en liten grovis av en kommentar på lur, noe som skaper stor stemning blant seerne. Publikum på TIFF hørtes iallefall ut til å like det vi fikk servert.
Etter at han en dag får et uventet illebefinnende hjemme begynner han imidlertid å tenke over sin egen dødelighet og legger på sett og vis ut på en siste åndelige reise.
Filmen introduserer oss for et personlighetsgalleri med flere skrudde og morsomme figurer, som blant annet en bekjent av Lucky som er sjokkert over at skilpadda hans har planlagt og gjennomført en forsvinning.
Det er en gjennomgående tilbakelent og rolig stemning over filmen, uten at den mister snerten sin av den grunn, skjønt den litt countryinspirerte, litt farseaktig-inspirerte og litt “up-beat-aktige” musikken, som passer perfekt som lydspor til filmens herlig karikerte miljø, gir en flott kontrast til den nevnte rolige tilbakelente stilen i filmen, som også på mange måter låner fra teateret når det gjelder tilnærming til scener rollekarakterer og dialog. Og det funker.
Rollen som Lucky fylles med perfeksjon av den ikoniske Harry Dean Stanton, som døde i september 2017 i en alder av 91 år. Lucky står dermed også som en hyllest til den smått kultlegendariske skuespilleren, som briljerer i det som må være karrierens beste rolle?
En solid anbefaling.
(Festivaltittel FFN: Parkert, hvor FFN betyr Film Fra Nord, som er en programkategori på TIFF
Dokumentar/biografi, Norge, 2018, 1t 5m
Regi: Fredrik Mortensen
Sett på kino (Verdensteatret) under TIFF18. Kommer også på vanlig kino i Tromsø f.o.m. 22. januar og på VT i februar.
Per “Parkèr” Andreassen hadde alle muligheter til å gjøre hva han ville ut av livet sitt. Etter å ha eksperimentert med harde narkotiske stoffer i sine yngre dager, ble han gradvis en av Tromsø bys og Nord-Norges mest beryktede og avskydde kriminelle. Ruset på amfetamin var Per “Parkèr” gjennom over 40 år en av byens løse fugler, til stor plage og frykt både for vektere, butikkansatte og andre rundt seg.
Alle som enten har vokst opp i, bodd i, eller hatt nær tilknytning til Tromsø over tid har vel en eller gang hørt om myten Per “parker”. Han var forhatt og avskydd blant mange, grunnet sine utagerende handlinger gjort i ruspåvirket tilstand.
I denne drøyt timeslange dokumentarfilmen tar regissør Fredrik Mortensen oss med på et nært møte med Per “parker” gjennom hans siste leveår, i et forsøk på å forklare mennesket bak masken. Vi er med på rusleturer med Per gjennom byen, til gamle trakter i Tromsdalen, på sørsjetèen, samt andre steder i Tromsø som har hatt betydning for han, mens han reflekterer over sin kriminelle karriere med anger og tanker om fortiden. Vi treffer på personer som har sine historier om han, og gjennom arkivmateriale tegnes det et noe nyansert bilde av han.
“Parkert” har både humor og litt alvor, og fremstår faktisk som et ganske rørende portrett om en i grunn jævlig type, som også hadde sine menneskelige sider.
Rørende, som når han åpent forteller om den gode hjelpen han gjennom mange år fikk på blant annet Åsgård sykehus, som er et psykiatrisk sykehus i Tromsø, og når han angrer på det livet han har ført og ikke legger skylda på noen andre enn seg selv. Rørende, som når han forteller inn i kamera hva byen har betydd for han, og om hvor høyt han satte moren sin. Filmen viser også noe av den sære personen han var, den aggressive, vanskelige og voldelige Per, men også den omtenksomme og gode Per. Det er komplekst.
Selv husker jeg aldri noen nærkontakt med han, annet enn at jeg allerede i tidlig alder hørte om denne Per “parker” og galskapen hans, så filmen fremstår for min del som et portrett av en kar som kom skeivt ut i ung alder, og aldri kom på den rette sti igjen. Filmen skjuler på ingen måter hans mørke og dystre fortid, selv om den også føles litt som et polert inntrykk enkelte ganger.
At Per var fra Senja var forresten noe jeg ikke visste, og jada, vi fikk selvsagt svaret på hvor han fikk kallenavnet sitt fra.
Per “Parker” Andreassen døde i februar 2015.
Orig. tittel: Aus dem nichts / internasj. tittel: In The Fade
Drama/krim/thriller, Tyskland, 2017, 1 t 36m
Regi: Fatih Akin
Med: Diane Kruger m.fl.
Sett på kino (Kulturhuset) under TIFF18. Ordinær Norgespremiere i februar.
Diane Kruger med enorm rolleprestasjon i denne tyske Golden Globe-vinneren, som både er et tradisjonelt drama om terror og død, et rettsdrama, en hevnthriller og en kjærlighetshistorie.
Tyske Katja (Diane Kruger i sin første tyskspråklige film) får livet sitt brått snudd på hodet når hennes ektemann Nuri som er kurdisk og deres 6 år gamle sønn blir drept og revet i småbiter av en bombe plantet av høyreekstreme. Nuris bakgrunn som kurdisk settes raskt i sammenheng med terrorhandlingen, og politiets arbeid resulterer med at to mistenkte bringes for rettssak.
Katja slites hardt og settes på mange prøvelser, men mest av alt har hun problemer med å forstå det meningsløse angrepet, og hun vil ha rettferdighet og hevn for enhver pris.
Det er mange kraftige scener i “Ut av intet”, selv for hardbarkede filmpublikummere, og det bygges raskt opp en avsky mot de nynazistiske kreftene og en voldsom sympati for Katja. Virkelige nynazistiske angrep og påfølgende rettssaker er brukt som inspirasjonskilde for filmen.
Diane Kruger leverer en gjennomgående strålende skildring av en mor i sorg og hennes brennende ønske om å få straffet de skyldige.
“Ut av intet” føles litt som tre ulike filmer satt sammen til en helhet som sitter som støpt. Det som begynner som en kjærlighetshistorie utvikler seg underveis i filmen til å bli et drama om terror og grufulle handlinger, et rettsdrama og en hevndrevet spenningsthriller.
Filmens regissør setter fokus på fiendebildet mange i Europa har, hvor muslimsk bakgrunn automatisk genererer et trusselbilde for ekstreme grupper.
“Ut av intet” er et intenst og etterhvert mørkt drama som opprører og engasjerer, og som med sitt klimaks lagt til bildeskjønne omgivelser i Hellas (tror jeg det er, poenget er vakre omgivelser) effektivt treffer.
En kraftpakke av en film!
Dokumentar (?), Norge, 2017, 1t 24m
Regi: Ole Giæver
Med: Ole Giæver, Marte M. Solem
Sett på kino (Hålogaland Teater) på TIFF18. Filmen har gått på kino i 2017, og finnes på nett for digital leie
“Fra balkongen” er en underfundig film om mange av livets små og store spørsmål, om trangen til å bli sett og om å kjenne følelser. Det er en film av, med og om den Oslo-bosatte regissøren og familiemannen Ole Giæver fra Tromsø.
Eller som han fortalte da han introduserte filmen for publikum på Hålogaland Teater i samtale med filmprofessor Anne Gjelsvik fra NTNU, “Fra balkongen er egentlig ikke en film om mæ, men om dæ”, sa en smilende Giæver, og pekte ut mot publikum i salen.
Det har han nok også mye rett i. Et av målene hans med filmen har vært å få publikum til å føle at de er med på en reise de er en del av selv, forklarte han (fritt etter hukommelsen min), blant annet ved hjelp av de mange små hverdagslige øyeblikkene som gir høy gjenkjennelsesfaktor.
Nettopp der scorer Ole fra balkongen sin.
Filmen er uansett selvsagt også om Ole Giæver, og hans ønske om å bli sett, og ved hjelp av filmmediet å bli synlig.
Fra balkongen sin i Oslo skuer han ellers utover verden, og reflekterer over essensielle og mer trivielle spørsmål rundt livet. Gjennom et år lar Giæver oss komme nært innpå seg og familien sin, og gjennom masse arkivmateriale fra sin egen ungdomstid og oppvekst trekker han linjer og sammenligninger.
Giæver benytter seg av en rekke ulike filmteknikker og fortellergrep, som inkluderer både personlige arkivklipp av seg selv og familie og venner, dagligdagse hendelser i hjemmet, animasjon og det jeg liker å kalle “strektegninger”, sistnevnte et filmmatisk billedspråk jeg aldri har likt, men det står for meg som den store positive overraskelsen at nettopp den biten var filmens aller morsomste lille detalj. Til publikum før filmen utdypte Ole om hvorfor filmen var satt slik sammen, et grep som ble gjort for å billedliggjøre idèer som ikke er mulig å gjennomføre i den virkelige verden.
I dokumentarisk velkjent stil bruker filmen også nyhetsmateriale og gamle videoklipp. Ikke alt av det var like lekkert midlt sagt, jeg fant for eksempel et klipp med massegraver og lik nokså malplassert. Et par av scenene med de små barna hans føltes muligens også en smule for utleverende, men der poengterte Giæver før visningen at han og samboeren Marte, som er med i filmen, hadde vært bevissste på hvor nært de ville eller ikke ville gå på barna. Så er da også det stort sett det eneste jeg har å utsette på filmen.
For Giævers stil er gjennomført både leken og reflekterende, munter og lettbeint, og ved å flette sammen de ulike billedspråkene og filmstilene såpass naturlig, samt bruke humor, fremstår “Fra balkongen” som en melankolsk og fornøyelig opplevelse.
Dette var morsomt! Fra balkongen er nemlig en veldig positiv overraskelse.
PS: Ja forresten, Ole nevnte også sitt engelske favorittlag i fotball. Digg! Og jammen fikk vi også et morsomt gjensyn med broren Morten, som en gang i tida spilte fotball hos TIL 😉
FILM TALKS OG FILMSNAKK
På fredagens tette program fant jeg likevel åpning for å stikke innom Kulturhusets foajè, der TIFF i samarbeid med nettmagasinet Montages hver dag har “Film Talks” eller filmprat på godt norsk, med Montages-redaktør Karsten Meinich som ordstyrer og intervjuer, og med en som regel aktuell regissør som gjest.
Asif Kapadia (t.v.) i samtale med Karsten Meinich (delvis skjult bak kamerastativ). Foto: Lars JG
Denne fredagen var det celebert besøk av ingen ringere enn den britiske regissøren Asif Kapadia, som i 2016 fikk Oscar for beste dokumentarfilm, for filmen “Amy”, som har vært vist på TIFF.
Regissøren som har indiske røtter, og som også har deltatt på andre filmtilstelninger under oppholdet i Tromsø, er også kjent for filmer som The Warrior (2001) og Senna (Dok., 2010), og holder for tiden på med å gjøre ferdig dokumentarfilm om fotball-legenden Diego Maradona. Han har faktisk også regissert et par episoder av Netflix-serien Mindhunter fra 2017.
Kapadia fortalte blant annet om hvordan filmen “Amy” om den avdøde artisten Amy Winehouse ble til, gjennom mange og lange samtaler med personer som stod artisten nær, og ved hjelp av eksklusivt arkivmateriale.
Kapadia sa at han før han begynte å lage filmen ikke hadde noe forhold til musikken hennes, og at han aldri hadde møtt henne mens hun levde, og han la ut om hvordan menneskene rundt Winehouse var skeptisk til alt av media sin måte å fremstille artistens ettermæle. “Amy” ble derfor et utrolig nært og personlig portrett.
Veldig interessant å se og høre en halvtimes tid på Asif Kapadia var det ihvertfall.
Fra scenen snakket Ole Giæver om Fra balkongen, her sammen med Anne Gjelsvik fra NTNU. Foto: Lars JG
Regissørbesøk var det altså også før visningen av filmen FRA BALKONGEN, der regissør Ole Giæver og innleder Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU, kort diskuterte og snakket i omlag 15 minutter om Giævers film og prosjekter. Lærerikt det også om Ole Giævers måte å bruke filmmediet på, samt at det gav morsom input om filmen vi skulle se.
Publikum likte forøvrig filmen godt virket det som.
Les også de andre bloggpostene med filmanmeldelser/omtaler fra årets TIFF:
“CALL ME BY YOUR NAME” – ESTETISK OG STORSLÅTT KJÆRLIGHETSDRAMA ! EN AV ÅRETS BESTE FILMER
“BRIGHT NIGHTS” – TYSK ROADMOVIE I TROMS! SUPER TROMS-REKLAME I MIDDELS FILM
“KILLING JESUS”, “CITY OF GHOSTS: RAQQA”, “SAVNET” (Loveless)
Terningkast-tabellen TIFF 2018:
6: CALL ME BY YOUR NAME (Italia/Fr.rike/USA)
5: LUCKY (Tyskland)
5: UT AV INTET (USA)
5: SAVNET (Russland)
5: TEAM HURRICANE (Danmark)
5: BURNOUT (Marokko)
5: FRA BALKONGEN (Norge)
5: PARKERT (Norge)
4: BRIGHT NIGHTS (Tyskland / Norge)
4: RENT-A-CAT (Japan)
4: KILLING JESUS (Colombia)
3: VIOLETA AT LAST (Costa Rica/Mexico)
3: CITY OF GHOSTS: RAQQA (USA)
2: FFN: SHORTS 1 (Nor/Sve/Fin/Rus)
Ikke satt karakter på: Reinventing Marvin, The Nile Hilton Incident
Lars Jørgen Grønli
tlf 950-23-181
filmhjerte @ 1337 . no
Har du synspunkter om filmene eller annet relevant, hyl ut i kommentarfeltet! 😉
#filmhjerte #film #filmer #filmtips #filmsnakk #tiff18 #tromsofilmfest #filmfestival #kino #Lucky #Utavintet #ausdemnichts #parkert #frabalkongen #asifkapadia #olegiæver
