Darkest Hour bæres frem av Gary Oldman, som sannsynligvis kan bære med seg hjem en Oscar-statuett snart.

Da det virket som om britenes mørkeste time stod for tur, stod èn mann opp mot Hitler og press utenfra. Under Andre Verdenskrigs tidlige år sto Winston Churchill tappert og fjellstøtt imot den tyske invasjonen, til tross for kraftig motstand fra eget parti og politiker-kollegaer og -motstandere.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

  FILMANMELDELSE/OSCAR-BETRAKTNINGER

  DARKEST HOUR

  Biografisk historisk drama, USA, 2017, 2t 5m
  Regi: Joe Wright
  Med: Gary Oldman, Kristian Scott Thomas, Ben Mendelsohn,
Lily James, med flere
 

  Aktuell: Nominert til 6 Oscars, Gary Oldman har fått både Golden Globe og BAFTA-pris for rollen,
filmen går fortsatt på norsk kino i de større byene.

I filmen der Oldman spiller rollen som den ikoniske Winston Churchill dreier det meste seg om Oldmans prestasjon. Filmen i seg selv lot jeg meg derimot ikke bli alt for fascinert av, den lukter Oscar-agn lang vei. For min del fremstår det som for lite dramatisk alt i alt, med et tidvis for grått og lite interessant bakteppe, et par scener som ser direkte kunstige ut, og med et birollegalleri som vi ikke får bli godt nok kjent med. Likevel er det en forholdsvis pent fortalt historie, med et selvsagt sterkt fokus på Churchill, gestaltet av Gary Oldman på veldig overbevisende vis – og joda, det er energi og driv nok i den til å fylle to timers spilletid, selv om jeg etterlyser mer dramatikk.

Historien som tar oss med til et Storbritannia på starten av 1940-tallet viser Churchills bestemte og ofte særegne stil, som gjorde han til det politiske ikonet han for alltid vil stå som. Den skildrer hvordan Churchill fikk folket med seg, og hans komplekse personlighet. Den engelske kanal trues av de tyske troppene, og i franske Dunkirk står over 300 000 britiske soldater fast mellom fiendenes linjer og håper på å bli hentet hjem, mens den for passive og ettergivende britiske statsministeren Chamberlain har mistet tilliten i regjeringen. Det bestemmes at kun èn mann er perfekt for oppgaven med å lede britene gjennom krisen; krigshissige og omstridte Churchill.

Winston Churchill. En gammel sigarrøykende flosshattgubbe, som mumler, skjeller ut sekretæren sin, og generelt sett ikke gikk av veien for å si hva han mente selv om det måtte være aldri så upassende for situasjonen. En mann med en klar oppfatning av hva det riktige veivalget i krigen var; Aldri gi opp. Aldri gi etter. Historiens utfall kjenner vi jo til. Churchill ble et politisk ikon.

“Darkest Hour” er en til tider dramatisk og effektiv beretning om seierherren Winston Churchill sin første tid som statsminister – men også en studie av Churchills personlighet, hvor vi som publikum både skal finne han som en usympatisk gammel grinebiter, bestemt men likevel også med tvil i seg, og som en vi etterhvert får sterkt voksende sympati for.

Oldman gjør som nevnt en overbevisende rolle. Han snakker og låter ganske likt som Churchill i tale og tonefall, han beveger seg som han, og jaggu har teamet bak sminken gjort han oppsiktsvekkende lik Churchill også av utseende. Muligens hadde den virkelige Churchill noe mere “knekk” i tonefallet sitt (?), om jeg kan forklare det slik (?), men Oldmans prestasjoner er uansett førsteklasses, og ganske sikkert den beste i karrieren hans.

Selv om jeg personlig likte hans Oscar-konkurrenter Chalamet (Call Me by Your Name) og Kaluuya (Get Out) litt bedre, så er jeg sikker på at årets Oscar for beste mannlige hovedrolle går til Gary Oldman. Det er slike prestasjoner Oscar-akademiet verdsetter, historiske personer skildret på virkelighetsnært vis. Oldmans trolig nært forestående mottak av Oscar-statuetten er fortjent, for all del, han gjør en briljant innsats, men tenk så kult det ville være om Oscar-gjengen turte å tenke bittelitt utenfor boksen, og gi årets Oscar til en forholdsvis “nykommer” som enten Timothèe Chalamet, eller Daniel Kaluuya, som begge leverte strålende rolletolkninger, som jeg også syns er et hakk mer krevende enn å etterligne en historisk person, og som fremstiller karakterer som ikke er overrepresenterte blant tidligere års nominerte og vinnere….

La det nå uansett være klart at det er en utpreget fornøyelse å se Oldman som Churchill, med alle sine særegenheter – og jeg blir ikke lei meg hvis/når Oldman vinner, for prestasjonene hans i Darkest Hour er strålende.

Filmen om Churchill har fått tildelt 6 Oscar-nominasjoner, noe som nok er et par for mye. Beste film er den definitivt ikke av de 9 nominerte, men både skuespillernominasjonen og kategoriene for beste sminke/hår, og produksjonsdesign er høyst fortjente. Kostymedesignet også forsåvidt. Men nominasjonen for beste kinematografi er vanskeligere å forsvare. Det er for ensfarget, for mørkt og lukket, og med noen scener som så veldig svakt laget ut, men på produksjonsdesignet scorer filmen stort. Det er en, etter min oppfatning, fint tidsriktig 40-tallsbilde fra England, med stor detaljrikdom. Riktignok er vel kinematografien (filmens foto) og produksjonsdesign beslektet, men ikke så mye at filmen må nomineres i den andre hvis den også er med i den ene kategorien.

At noen dramaturgiske fortellergrep er tatt, slik som å spe på med noen ikke nødvendigvis historisk riktige hendelser, kan jeg greit la passere. At scenen i filmen der Churchill “møtte folket” (jeg vil ikke avsløre hvor i tilfelle noen lesere ikke har sett filmen) aldri skjedde i virkeligheten, er ikke så farlig. Faktisk syns jeg dette var blant filmens mest underholdende sekvenser, om enn noe overtydelig regisserte.

Bortsett fra Oldman er det få av rollene som fester seg særlig. Et hederlig unntak er Ben Mendelsohn i rollen som Kong George VI, som jeg syns leverer en god rolleinnsats, hvor vi får se et par sider ved kongen, både som Churchills motstander og støttespiller. Ellers gjør Kristin Scott Thomas og Lily James greie roller som henholdsvis Churchills kone Clemmie, og sekretæren Elizabeth Layton. Sistnevntes rolle blir dog en smule for anonym, men Clemmies betydning for historien gir oss et mer nyansert bilde av mannen hennes, hvor vi får se hans private sider bedre.

I sum; selvsagt verdt å se, om ikke først og fremst for en historieoppfriskning, så ihvertfall for Oldmans glimrende Churchill-tolkning.

♥  ♥  ♥  ♥  – –

Alle foto: imdb/ Jack English/Focus Features LLC

FILMHJERTES OSCAR-O-METER

(Rangering av de jeg syns fortjener Oscar, og ikke sannsynlighetsgrad som vinner. Link til anmeldelser av filmene)

Beste film

1. CALL ME BY YOUR NAME (terningkast 6)
2. DUNKIRK (terningkast 6)
3. GET OUT (terningkast 5)
4. THREE BILLBOARDS OUTSIDE EBBING, MISSOURI (terningkast 4)
5. DARKEST HOUR (terningkast 4)
6. LADY BIRD (terningkast 4)
7. THE SHAPE OF WATER (terningkast 2)

Alle de fire øverste kan forsvare en pris for beste film (ja, også 5 og 6 er bra filmer). Jeg frykter at vannmannrøret stikker av med prisen, ettersom det tydeligvis i kritikerkretser har gått massesuggesjon i å lovprise den.

Her vil nok mange savne nominasjoner for The Florida Project (som ihvertfall er bedre enn både Lady Bird og TSoW), og kanskje også I, Tonya.

Ikke sett ennå:
The Post
Phantom Thread

Beste regi

1. Jordan Peele, Get Out
2. Christopher Nolan, Dunkirk
3. Greta Gerwig, Lady Bird
4. Guillermo del Toro, The Shape of Water

Her syns jeg det er åpent om hvem jeg syns fortjener regiprisen av topp 3, for alle tre viser kvaliteter (OK, åpent blant de to på topp iallefall). Peele kanskje den som overrasket meg mest positivt med en veldig spesiell film, men kanskje bør Nolan få prisen for sitt episke krigsmesterverk, og Gerwig viste mye godt med Lady Bird. Desverre er det derimot del Toro som av mange nevnes som forhåndsfavoritten her. Helt uforståelig forøvrig.

At ikke Martin McDonagh ble nominert for Three Billboards-filmen er en overraskelse her, og mange, meg inkludert, ville nok definitivt også sett Luca Guadagnino (Call Me By Your Name) her.

Ikke sett ennå: Phantom Thread (P.T. Anderson)

Beste mannlige hovedrolle

Her har jeg foreløpig kun sett tre av de nominerte. Alle tre er briljante. Gary Oldman vinner nesten garantert denne, men min personlige Oscar-favoritt er uansett Timothèe Chalamet, tett fulgt av Kaluuya og deretter bittelitt bak de to, en strålende Oldman.

1. Timothée Chalamet (Call Me By Your Name)
2. Daniel Kaluuya (Get Out)
3. Gary Oldman (Darkest Hour)

Ikke sett ennå: Daniel Day-Lewis (Phantom Thread) og Denzel Washington (Roman Israel, Esq.).

Så må jeg jo spørre, hadde Harry Dean Stanton blitt nominert for “Lucky” (norsk premiere idag 22.februar!) hvis han hadde levd fortsatt? Ikke vet jeg, men det ville ikke vært ufortjent. Noen ville også sett James Franco her for “The Disaster Artist”, som han mottok Golden Globe for, men desverre for Franco har han ikke helt oppført seg som folk, og dermed ble han skviset ut, uten at massene gråter over det.

Beste kvinnelige hovedrolle

1. Margot Robbie (I, Tonya)
2. Frances McDormand (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
3. Saoirse Ronan (Lady Bird)
4. Sally Hawkins (The Shape of Water)

Ikke sett ennå: Meryl Streep (The Post)

Det er for meg dødt løp mellom Robbie og McDormand. Begge fortjener virkelig Oscar, men kanskje syns jeg Robbie var ørbittelite bedre? Ronan var også veldig hyggelig å se i Lady Bird. Hawkins er derimot skandale som eventuell vinner. Her er jeg uansett nokså sikker på at det blir McDormand som vinner (om da ikke Streep storimponerer?).

Beste kvinnelige birolle

1. Allison Janney (I, Tonya)
2. Mary J. Blige (Mudbound)
3. Laurie Metcalf (Lady Bird)
4. Octavia Spencer (The Shape of Water)

Ikke sett ennå: Lesley Manville (Phantom Thread)

Jenney klart best i min bok, men Blige og Metcalf også veldig sterke, og jeg blir ikke lei meg hvis en av de vinner heller. Spencer-nominasjonen er bare vås, og burde lett vært erstattet av for eksempel Holly Hunter (The Big Sick) eller kanskje noen fra The Florida Project.

Beste mannlige birolle

1. Sam Rockwell (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
2. Willem Dafoe (The Florida Project)
3. Richard Jenkins (The Shape of Water)
4. Woody Harrelson (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)

Ikke sett ennå: Christopher Plummer (All The Money in The World)

Sam Rockwell suverent best her. I denne kategorien burde verken Dafoe, Jenkins eller Harrelson vært med. Navn som skammelig her er forbigått er f eks Armie Hammer og Michael Stuhlbarg.

Beste originalmanus

1. Jordan Peele (Get Out)
2. Greta Gerwig (Lady Bird)
3. Emily Gordon og Kumail Nanjiani (The Big Sick)
4. Martin McDonagh (Three Billboards Outside Ebbing, Missouri)
5. Guillermo del Toro og Vanessa Taylor (The Shape of Water)

Her håper jeg mest på Peele, men både Gerwig, Gordon / Nanjiani (sistnevnte spiller også hovedrollen i filmen) og McDonagh kan absolutt fortjene denne prisen.

Beste foto (kinematografi):

1. Hoyte van Hoytema (Dunkirk)
2. Rachel Morrison (Mudbound)
3. Bruno Delbonnel (Darkest Hour)
4. Dan Laustsen (The Shape of Water)

For min del er Dunkirk soleklar her av de fire jeg har sett, både scenene til havs, på land, og i lufta er spektakulære. Mudbound og Darkest Hour har en del ved seg, DH mest på detaljnivå, men begge blir for lette som vinnere her. TSoW hater jeg, så da vinner sikkert den siden filmen har blitt hyllet av kritikermassene. Eventuelt tror jeg BR2049 kan ligge godt an, men må se den først for å ha en skikkelig formening 😉 (ja, har tenkt å se den før Oscarutdelingen).

Ikke sett ennå: Roger Deakins (Blade Runner 2049)

Nye kategorier og utfylling av de nevnte kategoriene fylles på etterhvert i kommende bloggposter.

#oscar18 #90oscar #Oscars #academyawards #DarkestHour #GaryOldman