Get Out – en smart og grøssende kommentar til undetrykkelse av afroamerikanere.
FILMANMELDELSE
Get Out, Skrekk/Thriller, USA, 2017, 1 time og 43 minutter.
Jeg skrev denne anmeldelsen for en stund siden, men glemte å publisere den..jaja, bedre sent enn aldri.
Filmen går forresten fortsatt på kino denne uka i Oslo i skrivende stund (26.juni), og dukker opp også på iTunes, kjøpefilm osv iløpet av året. Du finner den kanskje på nett også allerede nå…
Grøssere og horrorfilmer er en sjangertype jeg egentlig i stor grad har gått vekk fra å se på, fordi jeg ikke tiltrekkes så veldig av den klassiske og velbrukte typen handling det legges opp til i slike filmer. Eller de forventningene man gjerne har for den type film. Man kan gjerne si at jeg på dette området har en litt forutinntatt forventning til hva jeg skal få se og oppleve i slike filmer. Derfor var det med litt bange anelser jeg stålsatte meg for Get Out – jeg liker ikke å sitte alene og se en dritskummel film 😉
Med sin smarte historiefortelling, dialog som sitter, og en uhygge som mer ligger i det usagte, miljø, ansiktsutrykk og bakomforliggende samfunnshistorie beveger Get Out seg opp på et helt annet plan enn den type sjangerfilm jeg fryktet det skulle være.
For de mest skremmende filmene er kanskje ikke de som tar i bruk blodtørste monstere og skrekkinngytende hvinenede musikk, men tvert om de filmene som lar oss reflektere over hvordan samfunnet er skrudd sammen og som effektivt tar i bruk fordommer på en besnevrende måte. Pakket inn som horror og grøss fremstår derfor slike historier som enda mer kraftfulle.
Get Out er nemlig ganske finurlig og smågenial. Den er skremmende, på en uhyggelig men smart måte, og Daniel Kaluuya i hovedrollen gjør en superb innsats som den sorte fotografen Chris, som inviteres på weekendtur til den nye kjærestens familie på et stort landlig gods.
Chris er på forhånd urolig for at Rose sin familie ikke vil like han, siden Rose ikke har fortalt familien at Chris er afroamerikansk, eller svart, som han sier, men Rose beroliger han med at foreldrene hennes overhodet ikke er rasistiske og at alt vil gå smertefritt.
Mottagelsen fra foreldrene er varm, men i løpet av oppholdet begynner Chris å ane at noe skurrer, noe som også underbygges av åpningssekvensen i filmen, som gjør at vi forstår at noe vil skje (Selvfølgelig vil noe skje, vi vet jo at det er en type grøsser).
På godset befinner seg også to fargede tjenere, som begge tilsynelatende virker såre fornøyde, men som ved nærmere øyesyn fremstår som smilende zoombier med en merkelig oppførsel når familiens overhoder ikke er tilstedeværende.
En hendelse på et selskap på gården der familiens vennekrets er invitert, gjør at Chris for alvor begynner å ane at noe er veldig galt. Nok en gang treffer han nemlig en svart mann med et (føler jeg) umiskjennelig undertrykt smil, men denne gangen syns Chris at han drar kjensel på han, selv om han ikke har truffet han før. I tillegg er det noe med måten alle disse hvite menneskene betrakter Chris på og interessen de alle viser.
Hva skjønner han ikke, men i løpet av kvelden har han også blitt hypnotisert av Rose sin mor, i en scene som får frem frysninger. Nok en gang ikke på grunn av at scenen er laget med en “klassisk” grøsservri, men på grunn av øyeblikkets nærmest “intense” ro, om noe kan beskrives slik. Når Chris morgenen etter våkner opp, vet faktisk verken vi eller han en stund om samtalen med Roses mor var ekte eller en drøm. Hele denne sekvensen er en forstyrrende tanke, som løfter filmen fremover. Det er en følelse av å være paralysert, som virkelig skremmer.
For meg er iallefall den nattlige scenen mellom Chris og Rose sin mor et av filmens store klimakser, i tillegg til Get Outs utgang naturligvis.
Plottet i seg selv er ikke direkte nytt, dog må det tillegges at det gjøres med en original twist. Løsningen er heller ikke verken spesielt uventet eller komplisert (heldigvis veldig ukomplisert), selv om den er uhyggelig, og Get Out tar noen enkle snarveier og velger noen enkle utveier, som nok må sies å gi noen trekk.
Get Out fungerer nok bedre som en psykologisk thriller, enn som grøsser/horror, men de forventningene man sitter med underveis i filmen rundt “hva skjer nå, hva kommer til å skje når det og det skjer, hvorfor skjer dette” og så videre, gjør at man får en del tankegods rundt det man bevitner. Noen filmatiske hypnosebilledliggjøringer gir en følelse av sci-fi i det hele, og mot slutten av filmen når det drar seg til beveger den seg vel også inn i et mer klassisk horror-grøsser-spor, men slik må det være.
Skuespillerprestasjonen til Daniel Kaluuya har jeg allerede nevnt, men jeg vil nok en gang rose rolleinnsatsen hans som veldig fremtredende. Særlig det hele tiden beherskede kroppsspråket hans, ansiktsuttrykk og den rolige fremtoningen. Kan han stå imot det som er i ferd med å skje han?
Chris (Daniel Kaluuya)
Det øvrige ensemblet leverer også tilfredsstillende. Allison Williams (rollen som Rose) har akkurat den balansegangen hun skal ha, der vi som publikum funderer på hvilken side hun befinner seg på, og foreldrene som spilles av Bradley Whitford og Catherine Keener spiller på de riktige strengene. Faren (Whitford) fortoner seg som den klart mest åpne av de to, mens man vel nærmest helt fra starten av kan ane at moren (Keener) brygger på noe. Virker ikke den roen hennes ovenfor Chris ganske påtatt?
På toppen av å være en velfungerende thriller fortalt med smarthet, har filmen sine humoristiske innslag, representert først og fremst ved Chris sin venn Rod som har jobb i politiet (LilRel Howery), som han snakker med noen ganger på telefonen, og som advarer Chris mot sexslaveriet han ser for seg foregår. Imidlertid er Get Out også ikke minst unektelig en film som retter et søkelys på forholdet afroamerikanere versus amerikansk overklasse – og hvordan det å bli definert ut fra din rase setter hele din identitet i fare, nærmest som en allegori for hvordan den hvite rase setter pris på de svartes, hva skal jeg si? Kultur kanskje, men ikke deres liv.
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ⋅
(Terningkast 5)
#filmhjerte #filmsnakk #film #filmtips #filmer #filmomtale #GetOut
Bra anmeldelse av en god film. Jeg syns hendelsen i starten også var ganske creepy. Og nå er det bare å vente på filmen “It Comes at Night” – ser ut til å være hauset bra opp.