NRKs nye storsatsing “Monster” er i gang. Filmhjerte vurderer de 2 første episodene, som nå er sendt på NRK1 og som ligger på NRKs nett-TV.
Mandag kveld (9. oktober) hadde NRKs nye store norske krim- og dramaserie “Monster” premiere. I løpet av 7 episoder på omlag 55 minutter pr episode skal vi på seriemorder-jakt langt mot nord. Eller “brutalt langt nord”, som NRK har promotert serien som. Og de ordene har statskanalen i behold, for det er brutale saker vi serveres. Det er blod, det er grums, og det er mørke.
Handlingen er lagt til et fiktivt sted langt mot nord, og er innspilt på den naturskjønne Varangerhalvøya i Finnmark, noe som gir en storslått og spektakulær locations for serien iallefall. Det er naturpornografisk krim. Pene foto, stilfullt, men samtidig skittent og på randen av forfall.
Det værharde og nakne nærmest til tider golde landskapet i Finnmark med sine øde veistrekninger, åpne områder, vidder og sletter, fjellformasjoner, vann, hav, samt myrskoger og slitne bebyggelser, som gir flotte oversiktsfotoer er umulig å ikke la seg begeistre og forføre av, til tross for den grumsete historien og konteksten vi settes inn i. Det er litt “styggpent”.
Resten blir foreløpig gjennomsnittlig severdig spenningskrim, som plasserer seg naturlig inn i “nordisk noir”-sjangeren, med velbrukte sekvenser som bilkjøring på øde veistrekninger, skog, dis (jøss, et uheldig skudd i tåka…sett det før?), og selvsagt når vi beveger oss til et nordnorsk samfunn; et avhøl av et sted, med guffen husmasse, søringer som ser ned på lokalbefolkningen og religiøse sekter inne i bildet.
Monster er likevel en nokså bra serie ut fra de to første episodene, for det er nok speningsmomenter foreløpig og jeg venter spent på de neste episodene. Det er en småuggen klam stemning som gjør at spenningsnivået så langt er bra.
En ung jente, Tyra, forsvinner, og blir funnet drept og dandert kort tid etter at en unggutt, Abel, faller om, drept av knivstikk. Og allerede i prologen har vi vært vitne til at tre unge jenter nesten tar livet av seg. Hvorfor? Samtidig starter noen gamle forsvinningssaker å rulles opp, blant annet forsvinningen av politikvinnen Heddas mor for mange år siden. Til samme tid ser vi også at det foregår lyssky aktiviteter med dopkoking i stor stil, og en dømt drapsmann som har sonet straffen sin er også bosatt i lokalsamfunnet.
Det lokale politiet, ved den snart pensjonsklare politisjefen Ed Arvola (Bjørn Sundquist) og den relativt unge nyansatte og nylig hjemflytta Hedda Hersoug (Ingvild Holthe Bygdnes), som har kommet hjem for å leve et roligere liv, får raskt assistanse sørfra, når to etterforskere kommer til nord. Den ene med fartsid på stedet gjennom mange år tidligere, den andre en skikkelig egenrådig drittsekk, i Jakob Oftebro sin skikkelse. Joel Dreyer, som Oftebro spiller, er en ufyselig fyr.
Hvem har drept de to ungdomene, som var kjærester, og har det noen sammenheng med forsvinninger fra 30 år tilbake i tid, og likfunn som stammer helt opp mot 100 år tilbake i tid? Hva skjuler lokalsamfunnet i den lille nabobyen, der en religiøs sekt står sterkt? Plottet er bra nok det, og bakteppet med det finnmarkske landskapet kler serien veldig godt.
Likevel ligger det også noen svakheter i sistnevnte punkt. For vel er ikke stedene serien er spilt inn verdensmetropol eller noe, men det ser vel litt for karrig og trist ut innimellom spør du meg. Det kan bli litt for mye av det “styggpene”. I tillegg har vi de andre vante klisjèene fra serier eller film fra nord, med innblanding sørfra og motstand fra lokale, og lukkede sektemiljøer, i tillegg til andre velbrukte scenevalg. Seriens univers føles kanskje litt for kaldt, men akkurat det er også en styrke til tider.
I motsetning til årets forferdelig dårlige serie “Elven” som foregikk i Troms, så er dialogen i Monster mer enn godkjent og bærer ikke preg av å være vilkårlig babbel, selv om det sniker seg inn et par idiotiske fraser a la “e du sørfra? Æ har faktisk vært sørpå”. Takk og pris er mine bønner hørt angående dialogen, for her er heller ingen som høres ut som de snakker tilgjort.
Skuespillerprestasjonene er også absolutt godkjente. Bjørn Sundquist er tryggheten selv (skjuler han noe?), og for meg fra før helt ukjente Ingvild Holthe Bygdnes gjør en fin figur som er både spennende og veldig interessant å følge. Hun er som skapt for den type rollefigur hun har fått i oppgave å gi liv til. Hun har den riktige mimikken og væremåten, den litt forsiktige stilen, som gjør henne lett å like. Jeg tror hun kommer til å vokse 😉
Jakob Oftebro leverer selvsagt, og spiller også en rollefigur med mørke sider som gjør han høyinteressant å se på. I tillegg er det gode birolleprestasjoner av skuespillere som blant andre Reidar Sørensen (Heddas far med sviktende helse og humør), Per Kjerstad (religiøs beskyttende farsfigur), Lars Arentz-Hansen, og jaggu dukker også Nils Utsi og Sverre “Ante” Porsanger opp. Og så må jeg jo nevne Gørild Mauseth. Som kanskje er blant de norske skuespillerne jeg liker minst. Men Mauseth spiller godt.
Faktisk er det bare en, kanskje to, skuespillerprestasjjoner i de to første episodene som er dårlig. Den ene er faktisk helt bånn. Maria på motellet, som spilles av den ikke særlig kjente Anja Saiva Bongo Bjørnstad. Hun spilte også en rolle i filmen “Glassdukkene”, hvor hun så ut som noen hadde tvunget henne foran kamera ved å true med juling. Nå noen år senere ser hun fortsatt like stiv ut som en tømmerstokk og med samme livløse uttrykk, til tross for utdanning på teaterhøgskolen og en rekke sikkert gode teaterprestasjoner å vise til. Skjerpings 😉
Hva “Monster” har å by på videre aner jeg egentlig ikke, men ut fra et par anmeldelser hvor hele serien vistnok er sett, har jeg lest fraser som “det bor et monster i oss alle” og så videre, og linjer er trukket til blant annet en serie som “True Detectives”, og koplinger til “Breaking Bad”, hvor helt vanlige mennesker ble trukket ned i mørket. I tillegg varsles det mye skittenrealisme samt at serien prøver mer på å være spektakulær enn troverdig.
Det blir en spennende fortsettelse. De to første episodene av “Monster” får terningkast 4.
#nrk #NRK1 #nettTV #TVserier #serier #seriesnakk #krimserier #drama #filmhjerte #Monster #serietips #anmeldelser #serieanmeldelse
Jeg gikk glipp av den, men satser på å “binge” den etter hvert – jeg stoler på anmeldelsen din. Gøril Mauseth, var det hun som lå på rygg i en båt full av torsk?😁 Øst-Finnmarkskysten minner om en miks av Island og Grønland, spesielt landskap.
En spennende krim som til tider er ufrivillig (?) komisk. Minner til tider om en miks av finsk fjernsynsteater (for oss som er gamle nok til å ha opplevd det) og en film som het Piknikk med døden. Visste forresten ikke at det var så mye skog i Finnmark!
Hei Gurill 🙂
Jeg er enig i at Monster til dels er litt komisk innimellom. Og jeg er ikke helt sikker på om det er ment å være komisk, eller ufrivillig, blant annet noen scener i episodene 3-6 har vært litt komiske, men spennende er det likevel.
Har ikke sett mye finsk fjernsynsteater akkurat, men skjønner kanskje litt hva du mener.
Ellers er det mye skog i Finnmark 🙂