På Tromsø internasjonale filmfestivals siste dag fikk jeg en fin avslutning på en lang festivaluke (som selvsagt har gått alt for fort!), med en veldig underholdende kortfilm fra Sverige.

På TIFF søndag hadde jeg planer om å se 5 filmer, men det ble 2. Jeg trengte søvn, så filmene klokka 9 og 11 droppet jeg, og jeg gadd heller ikke dra til sentrum på den som starta i ett-tida. Uansett, den ene filmen jeg droppa får jeg sett mandag kveld på ekstravisning, så aldri så galt osv 😉

FILMANMELDELSE

WESTERN

Drama, Tyskland/Bulgaria/Østerrike, 2017, 1t 59m
Regi: Valeska Grisebach

Vant Aurora Award, Auroraprisen, på årets filmfestival i Tromsø. Arthaus står for distribusjon i Norge, så filmen kommer trolig på ordinær norsk kino også senere i år.

WESTERN som lørdag vant filmfestivalens mest prestisjefulle pris, Aurora-prisen for beste film i konkurranseprogrammet som bestod av filmer med norsk premiere under TIFF, måtte jeg jo se, så jeg tok turen til Hålogaland Teater der filmen gikk søndag.

En gruppe godt voksne tyske bygnings- og anleggsarbeidere ankommer den bulgarske landsbygda. De har fått i oppdrag å sette opp et kraftverk like ved en elv som renner gjennom det øde landskapet.

Western er en tildels fin film av regissør Valeska Grisebach, som tar for seg kulturforskjellene, kommunikasjonsvanskene, motsetningene og gnisningene mellom de tyske arbeidere og den lokale bulgarske befolkningen i den lille avsidesliggende landsbyen, som ligger i nærheten av området tyskerne har basen sin.

En av de tyske arbeiderne, Meinhard (som jammen meg heter det i real life også) oppsøker lokalbefolkningen og får med sin åpenhet og interesse brutt noen barrierer og får venner til tross for de store språkbarrierene, men tilstedeværelsen hans (og de andre tyskerne hvor ikke alle er like sympatiske) fører også til at det begynner å ulme. Særlig når det blant noen av tyskerne oppstår et sterkt behov for å markere tysk overlegenhet og dominans.

Hovedrollene innehas av Meinhard Neumann, som spiller tyske Meinhard, og Syuleyman Alilov Letifov, som spiller Meinhards bulgarske venn Adrian. Begge er for meg fullstendig ukjente fra før, bortsett fra at Letifov var tilstede i Tromsø og entret scenen sammen med regissør Grisebach da filmen ble utropt som vinner på TIFFs avslutningsseremoni lørdag.

Ifølge imdb har ingen av de noen andre roller fra tidligere, men hvorvidt det stemmer vet jeg ikke. Neumann syns jeg gir et bra menneskelig portrett av en mann på søken etter noe, mens Letifov er vanskeligere å bedømme, men er på det jevne.

Som sagt en fin film på en del områder, men jeg personlig kjedet meg litt. Historien fenger meg ikke tilstrekkelig, og rollekarakterene engasjerer meg for lite. Landskapet er betagende nok, men filmen føles for lang med sine 2 timer, og uten den nødvendige fremdriften. Tempoet er rolig og filmen tar seg god tid. Litt rotete dialog etter min oppfatning og noe vansker med å komme skikkelig inn i handlingen.

Ikke kjenner jeg til heller det historiske forholdet mellom Tyskland og Bulgaria, noe som later til å være en av årsakene til de store kulturelle stridighetene. Noe varierende skuespill, men med nyanserte og antagelig realistiske skildringer, i en film som også kan sees som en kommentar til et splittet og fragmentert Europa, med den tidløse og universelle tematikken fremmedfrykt.

KORTFILM-ANBEFALINGER FRA FFN – FILM FRA NORD

Under TIFF onsdag og søndag så jeg også noen kortfilmer som jeg her ønsker å løfte fram.

I FFN-kortfilmprogrammene (Shorts) som på to visninger til sammen bestod av 10 kortfilmer på mellom 4-30 minutter hver, var det kun to av filmene jeg likte, som jeg er glad jeg har sett, og derfor skal de nevnes. De to bør du se hvis sjansen byr seg.

Fra Shorts 1:

I WILL ALWAYS LOVE YOU, KINGEN (Internasj. tittel: I Will Always Love You, Conny)
Sverige, 2017, 30min. Regi: Amanda Kernell
Terningkast 4 (opprinnelig 3, men etter å ha tenkt over den fortjener den en firer)

30 minutter langt svensk drama om 20 år gamle Conny, som har stukket fra kjæresten som nettopp har født et barn. I iskalde omgivelser i et lite bortglemt nordsvensk tettsted må han søke tilgivelse.

Veldig enkel historie, men også tilstrekkelig pent og menneskelig, og med en hovedrollekarakter som har noe over seg som både gjør han avstøtende og tiltrekkende. En fin liten halvtime.

Filmen vant TIFFs pris “Tromsøpalmen”, for beste film fra FFN-programmet (bildet, prisen mottas av representant fra produksjonsselskap).

Fra Shorts 3:

KILLING GRANDMA (Orig. tittel: Döda farmor)
Sverige, 2017, 21min. Regi: Lars Persson
Terningkast 5
Pressefoto fra tiff.no

En burlesk og mørk komedie om et i bunn alvorlig tema, liv og død, presentert med en miks av lun, ironisk, mørk og lett farselignende humor, som traff veldig godt.

Det er 90-årene og to 10 år gamle jenter trener for dataspillturneringen QuakeCon. Når de motstridende må tilbringe tid sammen med den ene jentas bestemor som bor på et grått aldershjem, oppdager de at hun er ei livlig gammel dame med krutt i kjeften og et sterkt ønske. Å dø! Veldig fornøyelig humor og “gamla” (kult spilt av Gunvor Pontèn, veteran med 89 filmroller ifølge imdb) er bare beint fram artig!

Regissør Lars Persson (fra Luleå) har tidligere laget flere kortfilmer jeg syns er bra og underholdende, som “Bröder i midnattssol”, 2016, med bl.a. Lennart Jähkel, og “Radioamatören”, 2015. Den røde tråden i flere av kortfilmene hans er temaer hvor han med ironi og snev av humor fanger små og tragiske øyeblikk i livet. Selv har han uttalt til P4 Norrbotten/SverigesRadio at “Killing Grandma” til dels handler om spørsmålet om det er rett å få aktiv dødshjelp.

Foto: Björkland Creative / svenskfilmdatabas.se

De 21 minuttene “Killing Grandma” varte veide opp for at de tre kortfilmene som ble vist først var, vel, svake, for å være snill i munnen. De øvrige: Villdyr, Norge, 10min (innspilt i Lofoten. Kabelvåg? Brukbar, helt til en tåpelig slutt som er alt for åpen for tolkning, om en guttunge som er tiltrukket av bestevennen, 1/6); River is nothing, Russland, 29min (så gørr kjedelig at jeg ikke gadd følge med og tok blikket unna skjermen, 1/6), Undersyn, Norge, 16min (Grusom film om en snekker som begynner å få synet svekket, vagger rundt i hårete baris, grynter, ser syner, og er bare ekkel, 1/6).

Dokumentar-visningen FFN: Doc 1 som jeg så lørdag bestod av tre kort-dokumentarer.

Naboer. Norge, 2018, 40min, om ei dame i en bygård i Oslo som har dødd, men som ingen egentlig kjente, var litt interessant. Hvordan huskes en person av naboene, når de har hatt lite eller ingen kontakt med hverandre? Ikke nybrottsarbeid dette, og noe flatt, men likevel godt severdig. Denne kunne gjerne vært sendt på TV (3/6).
Elektro. Norge, 2018, 16 min. Regissøren ser på sin egen utvikling fra skolealder og frem til den han har blitt. Noen OK betraktninger, men stort sett uinteressant handling egentlig og veldig grå og søvning fortellerstemme (2/6). Under two skies. Finland, 2017, 13 min. En samisk kvinne bosatt i Helsinki lengter mot nord, mens samboeren ikke vil dit. Gørrkjedelig (1/6).

Terningkast-tabellen TIFF 2018:

6: CALL ME BY YOUR NAME (Italia/Fr.rike/USA)
5: LUCKY (Tyskland)
5: BURNOUT (Marokko/Norge)
5: UT AV INTET (USA)
5: SAVNET (Russland)
5: FRA BALKONGEN (Norge)
5: TEAM HURRICANE (Danmark)
5: PARKERT (Norge)
4: THE FLORIDA PROJECT (USA)
4: BRIGHT NIGHTS (Tyskland / Norge)
4: THE DEEP (Island)
4: RENT-A-CAT (Japan)
4: KILLING JESUS (Colombia)
3: VIOLETA AT LAST (Costa Rica/Mexico)
3: WESTERN (Tyskland/Bulgaria/Østerrike)
3: CITY OF GHOSTS: RAQQA (USA)
2: FFN: SHORTS 1 (Nor/Sve/Fin/Rus)

Ikke satt karakter på: Reinventing Marvin, The Nile Hilton Incident, og ikke samlet karakter for FFN: Doc 1 og FFN: Shorts 3.

#tiff18 #filmhjerte #filmfestival #kino #filmtips #kortfilm #shorts #Western #KillingGrandma #dödafarmor #iwillalwaysloveyoyconny #iwillalwaysloveyoukingen