Michael Scofield var som en storm, sier Sara i den nye Prison Break-miniserien, som startet denne uka (Foto: Viafree/Viasat4).
Stormen er tilbake i årets nye event-serie. For gjennom 9 episoder med “Prison Break: Sequel” denne våren skal vi atter en gang få oppleve brødrene Michael og Lincoln Scofield, T-Bag, Sara, C-Note, Sucre, samt masse pangpang, eksplosjoner, konspirasjoner, og ganske sikkert en ny fengselsflukt?
I flere år gikk vi altså rundt og trodde at Michael Scofield var død og begravd i 2010. Så feil kunne vi ta.
2017 nå. Episode 1 lar oss øyeblikkelig få vite at Michael selvsagt lever, noe annet ville jo vært meningsløst, og promoteringen av “sesong 5″, eller Prison Break: Sequel” som de kaller den nye serien/sesongen, har gjort oss klare for det. Episoden starter etter et kort tilbakeblikk til det som skjedde i sesong 1-4, med at Michael sitter bak rustne gittere i ei støvete og jævlig celle, og informerer oss via voiceover om at frihet koster. Han har tydeligvis fingert sin egen død, for å sikre friheten til de han er glad i; sønnen, broren og Sara. Men de døde snakker, om man lytter, sier han. Og vi lytter gjerne. Tenk det, Michael lever! Det som i 2010 samtidig var en både trist og grei slutt på serien, var ikke slutten likevel. Hvor kan veien gå nå, i det som er promotert som den mest spektakulære sesongen?
Fortsatt 2017. I gode gamle Fox River-fengselet slippes T-Bag fri. Ja, gærningen har vært mønsterfange, yeah right! Han har i alle fall fått benådning. Der ligger vel en brist, at psykopaten Theodore Bagwell slippes løs, men pyttpytt. Ingen Prison Break uten T-Bag. På veien til fridom får han med seg en pakke tyggis, 71 dollar, og andre eiendeler han hadde med seg da han kom, og selvsagt på sedvanlig vis noen velvalgte ord fra fengselsbetjenten, i tillegg til en konvulutt. Som inneholder et bilde av selveste Michael Scofield i live, i et fengsel i midtøstenperlen (haha) Jemen.
T-Bag oppsøker Lincoln, som ikke akkurat er fra seg av begeistring over å se en gammel bekjent igjen, og som har falt tilbake til gamle synder med å ha gjeld til opp etter øra hos skumle typer med gunnere og muskelmenn. Etter at velkomstfrasene, takk for sist og alt det der er unnagjort og T-Bag har forlatt – uten å bli tilbydt kaffe (går det an da?) – overbevises ihvertfall Linc til å tro at broren lever, så han graver opp kista der Michael ligger begravd. Eller der man trodde han lå. For i likkista ligger selvsagt intet lik.
I mellomtiden har Linc besøkt Sara og Michaels sønn, og bragt nyheten om T-Bags visitt.
Noen kryptiske beskjeder og navn serveres, Linc forfølges av skurker som vil han alt vondt og mere til, Sara får inntrenger på besøk i hjemmet sitt der hun bor sammen med hennes og Michaels sønn, og den nye mannen (er det flere som aner ugler i mosen angående han?). C-Note og Sucre dukker selvsagt opp igjen for å bistå Linc, som reiser til Jemen sammen med nettopp C-Note, eller Benjamin Franklin som han heter, for å finne Michael i fengselet, som naturligvis nok en gang er et fengsel for de verste fangene.
Gjensynsgleden som utspilles når de to brødrenes blikk møtes for første gang på 7 år er neppe noe som får tårekanalene i drift, for Michael, han heter slett ikke Michael sier han. Han er vistnok en terrorist som hjelper de på feil side i landets konflikt, eller noe. Nye tatoveringer har han, og ikke kjenner han Linc heller. Noe han selvsagt gjør, når han snur seg og går ser vi på ansiktet at han ikke spilte et skuespill med glede overfor Linc og C-Note, som er med siden han kan noen noter arabisk, som vel kommer godt med i Jemen antar jeg…
Så hva skal man si etter 7 års fravær?
Joda. Prison Break synes å i likhet med Michael fortsatt være levedyktig, og når sesongen denne gang er nede i 9 episoder på rundt 40 minutter hver frykter jeg ikke at det blir for mye utskeielser og tull slik som det desverre ble utover i sesong 3 og 4. Den første sesongen var jo banebrytende, nyvinnende og noe av det beste jeg har sett innen sjangeren, den var rett og slett komplett spenningsthriller og action, sesong 2 var spennende og god den også, mens altså 3 og 4 ble preget av litt for mye intriger og konspirasjoner.
Det er dessuten artig og kult å se disse figurene igjen. Og å se skuespillerene ta opp sine signaturroller. Wentworth Miller har den samme smått mystiske mimikken som vi kjenner så godt, norskættede Dominic Purcell er tøff og hardhudet som alltid som Linc, Robert Knepper leverer som T-Bag igjen, med velkjente dirtbag-trekk og fraser, Sara Wayne Callies er sin navnesøster Sara slik vi husker henne, Rockmond Dunbar sin C-Note er med på notene, selv om han har blitt frelst og hentes ut av moskeen, og sist men ikke minst Amaury Nolasco som den oppofrende Sucre (fotballinteresserte TIL-fans, dere ser vel fortsatt likheten mellom Sucre og Douglas Sequeira? :D). Faktisk er Purcell den eneste av disse jeg i årene som har gått har sett i andre filmer som jeg kan huske i farta.
Episode 1 av Prison Break: Sequel, eller sesong 5 som både jeg og mange andre vil kalle det, leverte iallefall. Jepp, det var bra. Den første episoden i PB:Sequel får en femmer på terningen min.
Episode 1 kan sees gratis på nett-TV hos Viafree.no. Nye episoder på TV sendes hver torsdag kl 22 på Viasat 4 (og legges også ut fortløpende på Viafree etter å ha gått på TV formoder jeg). Vær obs på at episodene på Viafree kun er tilgjengelige i ca 28 dager etter at de ble sendt på TV.
#prisonbreak #TV #TVserier #prisonbreaksequel
