Fjorårets Oscar-vinner for beste film og regi, Alejandro Iñárritu, er tilbake med mye omtalte The Revenant.

FILMANMELDELSE:

THE REVENANT

Sett på kino

Den meksikanske regissøren som i fjor presenterte den smått absurde svarte dramakomedien Birdman, har denne gangen kokt sammen film etter en helt annen oppskrift, for mens Birdman var humoristisk og til dels vittig, tar vi i The Revenant turen inn i et blodig, brutalt, iskaldt, vått, rått, grått, og til tider gudsjammerlig kjedelig, hvitt vinterhelvete av en film, som også har et innslag over seg av, ja hva skal jeg kalle det? Noe sjelelig over seg?

I tillegg til at Leonardo DiCaprio kryper rundt i skauen og viser oss overlevelsens kunst.

Her er storslagne actionsekvenser som man kan gispe av luft etter, om man da ikke heller vender seg bort fra skjermen, slik mange i salen nok gjorde av de mest barbariske scenene, eller man kan riste litt på hodet med et skjevt smil. For det blir i overkant, selv om det aldri så mye baserer seg på virkelige hendelser, inspirert av livet til jegeren Hugh Glass.

Vi befinner oss en gang tidlig på 1820-tallet, dypt inne i skauen i statene, der en gruppe jegere som er på jakt etter dyreskinn angripes av villmenn fra en eller annen stamme. De fleste av jegerlaget slaktes ned for fote i åpningsminutter som nok får mange til å holde seg for øynene, men en liten gruppe kommer seg unna. Skjønt, unna og unna fru Blom! Glass havner nemlig i bjørnekamp, og etterlates av jaktlaget sitt i skauen for å dø, da de anser at han ikke kommer til å overleve. Men Glass (Leonardo DiCaprio) sine prøvelser er langt fra over. Jaktlagets egenrådige råtass, Fitzgerald (Tom Hardy), som har påtatt seg å sørge for at Glass får en verdig slutt på sine lidelser, gjør vondt verre for den hardt prøvede Glass, som nå ser en grunn til å overleve og komme gjennom sorgen sin; hevn!

Som sagt blir det tidvis langdrygt, ja direkte kjedelig, og flere av de barbariske actionscenene samt et par andre er sterk kost, i tillegg er det et savn hos Glass etter kona, som mest av alt blir passe platt fortalt. Det blir desverre også noe forutsigbart etterhvert. Dessuten, The Revenant er ikke særlig original, bortsett fra noen sjuke dyrescener, det er litt “dette har vi sett før”-følelser.

At The Revenant har fått Oscarnominasjon som beste film ser jeg på som en vits, for filmen er en blodig barbarisk smørje, men de andre av totalt smått utrolige 12 nominasjonene den har fått er det ikke så mye å si på. Kinematografisk er det veldig bra, og makeup/hår og kostyme er andre kategorier filmen fort kan sope inn velfortjente priser i. Pris kan det fort også bli til filmens to hovedroller (hovedrolle og birolle).

Tom Hardy i rollen som kald hard jævel er nemlig farlig god, men om det holder til Oscar spørs likevel ettersom han har havnet i hard konkurranse i kategorien beste mannlige birolle. En annen jeg kort vil trekke frem som positiv og god i filmen er Will Poulter (bl.a. kjent fra “The Maze Runner”). Ellers er det knapt nok verdt å nevne at Kristoffer Joner er med i The Revenant, han har vel en replikk og sees i noen få scener.

“Hele filmverden krever” vel nå at Leonardo DiCaprio kaprer en pris, og selv om dette langt fra er den beste rolleprestasjonen hans i karrieren vil jeg likevel tro han ligger lengst fremme i løypa i årets Oscar-race. For prøvelser, som tidligere nevnt, det må den godeste Glass/DiCaprio til gangs gjennomgå.
Ikke nok med at han sloss en kamp på liv og død med en fullvoksen grizzlybjørn, han begraves levende, han overnatter inni en hest (nei du leste ikke feil, inni en hest!), han dundrer nedover stryk og fossefall og gudene vet hva han ikke må gjennomgå, eller hva han putter i seg i løpet av overlevelseskampen sin denne vinteren. Og innimellom grynter, gisper og stønner han frem noen ord også i en stil kongen av grynt, Stallone, ville vært stolt av. Slikt  blir det antagelig Oscar av.

For å si det oppriktig, Leonardo gjør en god innsats, selv om flere av scenene får frem LOL-feelingen hos meg, i en film som i sum er skuffende.

Jeg vil på ingen måte ikke fraråde noen å se The Revenant (bortsett fra hvis du ikke liker voldsfilmer og mye blod, da er nok ikke dette noe å se). Tvert imot. Du bør se filmen, den har tross alt 12 Oscar-nominasjoner, flere av de er fortjent. Mange vil garantert synes at dette er strålende eventyraction, som da også gjenspeiles i mange anmeldelser. Jeg har ikke problemer med å se all denne barbariske slaktinga, blod og innvoller, men jeg syns likevel ikke det verken er spennende eller særlig givende, og som sagt, filmen blir etterhvert kjedelig. Uten å spoile noe må det da også på pluss-siden legges til at scenen med bjørnen er noe jeg lo av, men det er også filmens villeste øyeblikk, som omtrent alene forsvarer både tidsbruk og billettkjøp 😉

PS: Er du av de mange som lurer på hva tittelen “The Revenant” betyr? Ordet er jo ikke akkurat dagligdags tale. En “revenant” er vistnok en som vender tilbake, etter å ha vært ansett som død…
I denne artikelen fra avisa The Telegraph kan mer om filmens tittel leses – noe som også kaster litt lys over oppfattelsen av filmen. I så måte er virkelig Glass “The Revenant”.

For hva det er verdt, jeg tenkte terningkast 3 først, var fast bestemt på 2 da jeg rusla fra kinomørket ut i vintermørket, men føler likevel at The Revenant fortjener mer. For Hardy, for DiCaprio, for Poulter, og for det tekniske ved filmen som foto, klipp og lyd. Hva handling angår kunne man like gjerne omdøpt det til The Rævanant for min del. Syltynt. Desverre så syltynt at jeg holder på 2. 

8 filmer er nominert til Oscar for beste film. Av de jeg har sett pr idag er rangeringen min slik, med terningkast 1-6 (de fire jeg ikke har sett står på lista for filmer som skal sees iløpet av kort tid):

Både The Revenant og Mad Max er filmer jeg ikke syns burde vært nominert som beste film, fordi jeg ikke liker den type film, og vinner en av de to er det helt “lattis”. Begge filmene har imidlertid flere andre fortjente nominasjoner, og begge kommer til å bli prisvinnende  i en eller flere av de andre kategoriene.